Aftenposten skriver 7. juni om et privat forslag i Europaparlamentet som inneholder et punkt om at datalagringsdirektivet også skal omfatte søkemotorer som Google og Yahoo. Forslaget - en såkalt "skriftlig erklæring" er satt fram av Tiziano Motti og Anna Záborská, og har tittelen:
om oprettelse af en hurtig varslingsordning mod pædofili og personer, der begår seksuelle overgreb. Punkt 2 i forslaget gjelder datalagringsdirektivet : "anmoder Rådet og Kommissionen om at gennemføre direktiv 2006/24/EF og udvide det til at omfatte søgemaskiner for hurtigt og effektivt at kunne sætte ind over for børnepornografi og seksuelle overgreb på internettet"
Etter at den svenske europapartalen.se skrev om saken forrige uke, har flere av de svenske medlemmene i Europaparlamentet trukket underskriften. I følge artikkelen 4. jun er den bare Alf Svensson (KD) og Anna Maria Corazza Bildt (M) som fortsatt støtter forslaget. Fristen for å underskrive den skriftlige er klæringen er 9. september 2010.
Oppdatering: Forslaget har fått 371 stemmer - dette er nok til at det er oversendt EU-Kommisjonen.
mandag 7. juni 2010
Omsyn til personvern ved grensekontroll
Etter påtrykk frå EUs datatilsyn (European Data Protection Supervisor – EDPS) konkluderte Rådet 3.juni med at dei ønskjer klarare reglar rundt personvern i samarbeidet om yttergrensekontroll i Frontex.
Den norske regjeringa varsla i mars at ein ønskjer å delta i yttergrensesamarbeidet under Frontex sin regi.
Framlegget frå Kommisjonen blei kritisert fordi det ikkje nemnte under kva forhold, vilkår og avgrensingar Frontex kan behandla personopplysingar. EDPS sakna eit rettsleg grunnlag, og meinte framlegget kunne føra til juridisk uvisse og risiko for brot på personvernsreglar.
Peter Hustinx, frå EDPS, uttala følgjande: «I am surprised to see that the proposal is silent about the processing of personal data by FRONTEX, all the more so as the new legal framework in which FRONTEX is to operate in the near future is changing so fundamentally.»
Utdrag frå konklusjonen frå Rådet: «The subtle balance between the right to free movement across borders and guaranteeing the highest level of security for European Union citizens is a complex issue that must be founded on adequate data protection safeguards.»
Den norske regjeringa varsla i mars at ein ønskjer å delta i yttergrensesamarbeidet under Frontex sin regi.
Framlegget frå Kommisjonen blei kritisert fordi det ikkje nemnte under kva forhold, vilkår og avgrensingar Frontex kan behandla personopplysingar. EDPS sakna eit rettsleg grunnlag, og meinte framlegget kunne føra til juridisk uvisse og risiko for brot på personvernsreglar.
Peter Hustinx, frå EDPS, uttala følgjande: «I am surprised to see that the proposal is silent about the processing of personal data by FRONTEX, all the more so as the new legal framework in which FRONTEX is to operate in the near future is changing so fundamentally.»
Utdrag frå konklusjonen frå Rådet: «The subtle balance between the right to free movement across borders and guaranteeing the highest level of security for European Union citizens is a complex issue that must be founded on adequate data protection safeguards.»
Over halvparten av regelverket i Sverige bunner i EU-regelverk
Den svenske regjeringen la i slutten av mai fram for Riksdagen en melding (skrivelse) om arbeidet med regelforenkling i perioden 2006-2010.
I meldingen vises det til at regelforenkling har vært en viktig del av Lisboa-strategien helt siden denne ble vedtatt i 2000. På toppmøtet i EU i mars 2007 ble man enige om et mål om at bedriftenes administrative kostnader på grunn av EUs regelverk skal reduseres med 25 prosent til 2012. EUs medlemsstater ble også oppfordret til å vedta lignende ambisiøse mål, noe alle 27 medlemsland nå har gjort.
Meldingen viser også at litt over halvparten av regelverket i Sverige bunner i EUs felles regelverk. I 2009 har den delen av de administrative kostnadene for svenske bedrifter som bunner i/eller motsvarer EU-rettslige krav økt med en prosentenhet til 53 prosent. På matvare- (livsmedels) og kommunikasjonsområdet refererer i utgangspunktet samtlige kostnader seg til EU-rettslige krav, heter det i meldingen.
I meldingen vises det til at regelforenkling har vært en viktig del av Lisboa-strategien helt siden denne ble vedtatt i 2000. På toppmøtet i EU i mars 2007 ble man enige om et mål om at bedriftenes administrative kostnader på grunn av EUs regelverk skal reduseres med 25 prosent til 2012. EUs medlemsstater ble også oppfordret til å vedta lignende ambisiøse mål, noe alle 27 medlemsland nå har gjort.
Meldingen viser også at litt over halvparten av regelverket i Sverige bunner i EUs felles regelverk. I 2009 har den delen av de administrative kostnadene for svenske bedrifter som bunner i/eller motsvarer EU-rettslige krav økt med en prosentenhet til 53 prosent. På matvare- (livsmedels) og kommunikasjonsområdet refererer i utgangspunktet samtlige kostnader seg til EU-rettslige krav, heter det i meldingen.
fredag 4. juni 2010
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 8.6.2010
Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Justisministeren vil etter planen redegjøre for:
Andre aktuelle saker:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Justisministeren vil etter planen redegjøre for:
- Nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet i EU (Stockholm-programmet) og Lisboa-traktatens betydning for justis- og innenriksfeltet
- Kommisjonens forslag til et forbrukerrettighetsdirektiv
- Avtaler om soningsoverføring
- Norsk ratifikasjon og implementering av avtaler med EU om gjensidig hjelp i straffesaker og om forenklet prosedyre for overlevering
- Krisen i eurosonen
- EØS-finansieringsordningene – Status og videre oppfølging
Andre aktuelle saker:
- Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
- Nasjonale parlamenter og implementering av Lisboa-traktatens bestemmelser
- Datalagringsdirektivet
- Island
- EU-støttekontor for asylsaker og norsk tilknyting
- Forsterka samarbeid om skilsmissereglar for 12 medlemsland
- NATO-sjef ber EU inngå en sikkerhetspakt med Tyrkia
torsdag 3. juni 2010
Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
Utenriksdepartementet og Finansdepartementet behandler for tiden en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om at Norge må endre regelverket for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Opposisjonspartiene la torsdag denne uken fram et representantforslag hvor de ber regjeringen utrede en videreføring av ordningen tilpasset EUs politikk på området. Torgeir Micaelsen sendte 1. juni et spørsmål hvor han spør om hvordan finansministeren vurderer saken.
ESA sendte sin første henvendelse om saken i 2003. En grunngitt uttalelse ble sendt Norge 16. desember 2009. Norge har to måneder på å oppfylle kravene. Dersom det ikke skjer kan saken havne i EFTA-domstolen. I uttalelsen begrunner ESA kravet med at den norske fradragsordningen strider mot reglene om fri flyt av kapital, siden fradrag for gaver bare gis til frivillige organisasjoner med sete i Norge. Det vises til en EU-dom – C-318/07/Persche.
Birgitte Brekke i Frivillighet Norge sier til Vårt Land 4. juni at en endring kan «føre til at det blir mindre til norske formål, og en kan risikere at norske givere kan få skattefradrag for organisasjoner vi helst ikke ønsker så støtte».
I Sverige ble det i juni 2009 lagt fram en utredning , der utrederen konkluderer med at det nå ikke bør innføres en slik ordning i Sverige, men at man bl.a. avventer hva andre EU/EØS-land gjør på bakgrunn av EU-domstolens kjennelse i Persche-dommen.
Den svenske utredningen viser til at de fleste EU-land har regler om at bare gaver til egne lands organisasjoner gir skattelette, men at flere land, deriblant Finland og Danmark, nylig har endret reglene og tillatt skattelette til gaver over grensene (se kapittel 4 for mer informasjon). Utreder Hases Per Sjöblom mener at dersom Sveriges regelverk skal være i tråd med EU-retten, må det ikke bare dekke EØS-landene, men også land som Sveige har inngått skatteavtaler med og som har en artikkel om utveksling av informasjon. Han konkluderer med at selv om det finnes betydelige fordeler med skattefradrag, så er ulempene større ut fra et skatteperspektiv. Muligheter for skatteunndragelse trekkes fram, spesielt blir kontrollen vanskelig dersom reglene ikke kan begrenses til svenske mottakere.
Den svenske utredningen inneholder også et forslag til lovgivning om skattefradrag dersom man likevel ville gå inn for dette. Utredningen var til høring til oktober 2009. Foreløpig er det ikke lagt fram noe forslag fra den svenske regjeringen.
ESA sendte sin første henvendelse om saken i 2003. En grunngitt uttalelse ble sendt Norge 16. desember 2009. Norge har to måneder på å oppfylle kravene. Dersom det ikke skjer kan saken havne i EFTA-domstolen. I uttalelsen begrunner ESA kravet med at den norske fradragsordningen strider mot reglene om fri flyt av kapital, siden fradrag for gaver bare gis til frivillige organisasjoner med sete i Norge. Det vises til en EU-dom – C-318/07/Persche.
Birgitte Brekke i Frivillighet Norge sier til Vårt Land 4. juni at en endring kan «føre til at det blir mindre til norske formål, og en kan risikere at norske givere kan få skattefradrag for organisasjoner vi helst ikke ønsker så støtte».
I Sverige ble det i juni 2009 lagt fram en utredning , der utrederen konkluderer med at det nå ikke bør innføres en slik ordning i Sverige, men at man bl.a. avventer hva andre EU/EØS-land gjør på bakgrunn av EU-domstolens kjennelse i Persche-dommen.
Den svenske utredningen viser til at de fleste EU-land har regler om at bare gaver til egne lands organisasjoner gir skattelette, men at flere land, deriblant Finland og Danmark, nylig har endret reglene og tillatt skattelette til gaver over grensene (se kapittel 4 for mer informasjon). Utreder Hases Per Sjöblom mener at dersom Sveriges regelverk skal være i tråd med EU-retten, må det ikke bare dekke EØS-landene, men også land som Sveige har inngått skatteavtaler med og som har en artikkel om utveksling av informasjon. Han konkluderer med at selv om det finnes betydelige fordeler med skattefradrag, så er ulempene større ut fra et skatteperspektiv. Muligheter for skatteunndragelse trekkes fram, spesielt blir kontrollen vanskelig dersom reglene ikke kan begrenses til svenske mottakere.
Den svenske utredningen inneholder også et forslag til lovgivning om skattefradrag dersom man likevel ville gå inn for dette. Utredningen var til høring til oktober 2009. Foreløpig er det ikke lagt fram noe forslag fra den svenske regjeringen.
NATO-sjef ber EU inngå en sikkerhetspakt med Tyrkia
Det er behov for politisk handling fra EU og NATO for å løse problemer knyttet til konflikten mellom Tyrkia og Hellas. Dette uttalte NATOs sjef Anders Fogh Rasmussen etter det første møte med EUs utenrikssjef Catherine Ashton. Tema for møtet var bl.a. endringer etter Lisboatraktaten og hvordan informasjon om forsvars- og sikkerhetssaker skulle behandles innenfor EUs nye diplomattjeneste.
Kypros-konflikten lammer samarbeidet og skaper problemer bl.a. for utveksling av informasjon og deltakelse i militære operasjoner. Fogh Rasmussen uttalte seg om problemene for ikke-EU-land, og sa: " Well, speaking frankly, maybe a bit bluntly, I see the following way. The European Union must move to accommodate some concerns raised by NATO allies that are not at the same time members of the European Union. Firstly, the European Union should include non-EU contributors to their military operations. They should include them in decision-making processes, like NATO does in ISAF format. Secondly, the European Union should conclude a security agreement with Turkey. Thirdly, they should conclude an arrangement between Turkey and the European Defence Agency". Han var også opptatt av at NATO måtte gjøre endringer: "On our side, it should be accepted that Cyprus is a country that deserves a seat at the table when we are having a dialogue between the EU and NATO".
Ifølge EUobserver ser flere europeiske land på konflikten med økt misnøye, spesielt fordi parallelle EU- og NATO-programmer fører til unødvendige utgifter. Hellas er det EU-landet som bruker mest på militæret - 5.6 prosent av BNP.
Kypros-konflikten lammer samarbeidet og skaper problemer bl.a. for utveksling av informasjon og deltakelse i militære operasjoner. Fogh Rasmussen uttalte seg om problemene for ikke-EU-land, og sa: " Well, speaking frankly, maybe a bit bluntly, I see the following way. The European Union must move to accommodate some concerns raised by NATO allies that are not at the same time members of the European Union. Firstly, the European Union should include non-EU contributors to their military operations. They should include them in decision-making processes, like NATO does in ISAF format. Secondly, the European Union should conclude a security agreement with Turkey. Thirdly, they should conclude an arrangement between Turkey and the European Defence Agency". Han var også opptatt av at NATO måtte gjøre endringer: "On our side, it should be accepted that Cyprus is a country that deserves a seat at the table when we are having a dialogue between the EU and NATO".
Ifølge EUobserver ser flere europeiske land på konflikten med økt misnøye, spesielt fordi parallelle EU- og NATO-programmer fører til unødvendige utgifter. Hellas er det EU-landet som bruker mest på militæret - 5.6 prosent av BNP.
tirsdag 1. juni 2010
Nasjonale parlament diskuterer fiskeripolitikk
EUs framtidige fiskeripolitikk diskuteres i dag av representanter fra EU-landenes parlamenter. Det er Europaparlamentet som arrangerer dette interparlamentariske møtet. Man kan følge debatten direkte vi nett-tv mellom kl 15 og 18.30.
Mer om EUs framtidige fiskeripolitikk.
Mer om EUs framtidige fiskeripolitikk.
Komitébehandling av EU-saker i Danmark
Frå hausten av kan Europautvalet i Folketinget be relevante komitear om å behandla vesentlege EU-saker.
Når ein komité blir bede om å forholda seg til ei EU-sak, er dei forplikta til å behandla saka politisk, mellom anna ved å kalla inn ansvarleg minister eller ekspertar innanfor fagområdet.
Ein liknande modell har fungert godt i det finske parlamentet sidan 1995.
Den nye ordninga fører til endring i forretningsordenen og vil tre i kraft når ein samlast til nytt folketing i oktober.
Sjå også: Styrking av nærleikskontroll i Danmark.
Når ein komité blir bede om å forholda seg til ei EU-sak, er dei forplikta til å behandla saka politisk, mellom anna ved å kalla inn ansvarleg minister eller ekspertar innanfor fagområdet.
Ein liknande modell har fungert godt i det finske parlamentet sidan 1995.
Den nye ordninga fører til endring i forretningsordenen og vil tre i kraft når ein samlast til nytt folketing i oktober.
Sjå også: Styrking av nærleikskontroll i Danmark.
mandag 31. mai 2010
Parlamentspresidentenes møte i Stockholm
Sveriges riksdag arrangerte "EU Speakers' Conference" 14.-15. mai. Tema var parlamentenes implementering av Lisboatraktatens bestemmelser og samarbeidet mellom de nasjonale parlamenter. Konklusjonen fra møtet omtalte blant annet:
- at det er viktig med økt kontakt mellom Kommisjonen og de nasjonale parlamentene, og peker på at Kommisjonen er villig til å presentere det årlige arbeidsprogrammet i de nasjonale parlamentene.
- at EU-institusjonene bør ha en dialog med parlamentene i arbeidet med å lage et forslag om kontroll med Europol og Eurojust
- at politiske debatter om spesifikke tema helst bør skje i møter mellom parlamentenes fagkomiteer. Dette samarbeidet bør utvikles og styrkes.
Folketinget la fram et forslag til møtet hvor de ønsker å endre de interparlamentariske møtene arrangert av Europaparlamentet. Muligheten for påvirkning bør stå sentralt, og møtene bør dreie seg om viktige lovgivningsforslag heller enn generelle politiske tema.
- at det er viktig med økt kontakt mellom Kommisjonen og de nasjonale parlamentene, og peker på at Kommisjonen er villig til å presentere det årlige arbeidsprogrammet i de nasjonale parlamentene.
- at EU-institusjonene bør ha en dialog med parlamentene i arbeidet med å lage et forslag om kontroll med Europol og Eurojust
- at politiske debatter om spesifikke tema helst bør skje i møter mellom parlamentenes fagkomiteer. Dette samarbeidet bør utvikles og styrkes.
Folketinget la fram et forslag til møtet hvor de ønsker å endre de interparlamentariske møtene arrangert av Europaparlamentet. Muligheten for påvirkning bør stå sentralt, og møtene bør dreie seg om viktige lovgivningsforslag heller enn generelle politiske tema.
ESA: Island må betale for Icesave
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har sendt en formell henvendelse til Island hvor det står at de er forpliktet til å betale garantibeløpet på EUR 20.000 til alle bankkunder i nettbanken Icesave. ESA viser til direktivet om innskytergarantier, og fastslår at det er nasjonalstatens ansvar å opprette garantifond og dekke utbetalingene, også dersom landenes sikringsfond blir for små til å dekke tapene.
En formell henvendelse fra ESA er første steg i en prosess. Island må svare i løpet av to måneder. I siste instans kan saken ende i EFTA-domstolen.
IceNews skriver 29. mai om en rettssak i Reykjavik District Court hvor en gruppe internasjonale banker har reist sak mot Landsbanki. Icesave er en del av konkursboet etter Landsbanki og ifølge islandsk lov har de tyske og nederlandske bankkundene førsteprioritet. En gruppe større internasjonale banker er uenig i dette, og ønsker å prøve dette for domstolen. Utfallet vil ha betydning for hvor stort beløp den islandske staten må betale til Icesave-kundene.
En formell henvendelse fra ESA er første steg i en prosess. Island må svare i løpet av to måneder. I siste instans kan saken ende i EFTA-domstolen.
IceNews skriver 29. mai om en rettssak i Reykjavik District Court hvor en gruppe internasjonale banker har reist sak mot Landsbanki. Icesave er en del av konkursboet etter Landsbanki og ifølge islandsk lov har de tyske og nederlandske bankkundene førsteprioritet. En gruppe større internasjonale banker er uenig i dette, og ønsker å prøve dette for domstolen. Utfallet vil ha betydning for hvor stort beløp den islandske staten må betale til Icesave-kundene.
fredag 28. mai 2010
EU og globalisering - mange fasetter
Journal of European public policy tar for seg EU og globaliseringens mange fasetter i 3 (2010). Heftet ser på fordeler og ulemper ved felles valuta i EU, miljøvern på tvers av landegrensene, synet på globalisering, handelspolitikk og konkurranseforhold, regulering av finansmarkeder og EUs "bakhage" - Øst- og Sentral-Europa.
tirsdag 25. mai 2010
EU og økonomiske tiltak framover
Rådet har oppnevnt en Task force on economic governance, som skal bestå av representanter fra samtlige EU-land, økonomikommissær Rehn, ECBs Trichet, Eurogroups Juncker og ha Rådets president, van Rompuy, som formann.
Foreløpig har gruppen blitt enig om følgende mål:
- større budsjettdisiplin
- bedre konkurranseforhold mellom landene
- effektiv kriseberedskap
- bedre overvåking og styring av økonomien
Flere EU-land har satt i gang eller vurderer tiltak i forbindelse med finanskrisen. Tyskland har lovfestet et maksimum underskudd av BNP. Frankrike og Østerrike vurderer det samme. Tyskland har innført forbud mot noen typer verdipapirer. Stortinget har for tiden et helt generelt forbud mot udekket shortsalg til behandling. EU som hele ser på lovgivning rundt hedge funds og private investeringsfond.
Mye vil skje på dette området framover: I begynnelsen av juni møtes Eurogroup etterfulgt av et finansministermøte, EU-ledere vil diskutere videre tiltak på toppmøtet 17.-18. juni og det første møtet for Task Force er berammet til 21. juni.
Foreløpig har gruppen blitt enig om følgende mål:
- større budsjettdisiplin
- bedre konkurranseforhold mellom landene
- effektiv kriseberedskap
- bedre overvåking og styring av økonomien
Flere EU-land har satt i gang eller vurderer tiltak i forbindelse med finanskrisen. Tyskland har lovfestet et maksimum underskudd av BNP. Frankrike og Østerrike vurderer det samme. Tyskland har innført forbud mot noen typer verdipapirer. Stortinget har for tiden et helt generelt forbud mot udekket shortsalg til behandling. EU som hele ser på lovgivning rundt hedge funds og private investeringsfond.
Mye vil skje på dette området framover: I begynnelsen av juni møtes Eurogroup etterfulgt av et finansministermøte, EU-ledere vil diskutere videre tiltak på toppmøtet 17.-18. juni og det første møtet for Task Force er berammet til 21. juni.
ESA ber Norge endret bestemmelser om lagring av elektronisk regnskapsmateriale
I 2009 tok ESA opp at Norge har restriksjoner på hvor regnskapsinformasjon kan lagres geografisk. I en grunngitt uttalelse i 2010 har ESA påpekt at de norske bestemmelsene i bokføringsforskriften diskriminerer aktører i andre EØS-land, og dermed er i strid med EØS-avtalens § 36.
Finansdepartementet har 21. mai fastsatt endringer i forskriften slik at bestemmelsene om lagring av regnskapsinformasjon er i tråd med EØS-avtalen.
Skattedirektoratet vil fastsette hvilke land som til enhver tid oppfyller visse forplikter, og kan gripe inn dersom det avdekkes brudd på bestemmelsene.
Finansdepartementet har 21. mai fastsatt endringer i forskriften slik at bestemmelsene om lagring av regnskapsinformasjon er i tråd med EØS-avtalen.
Skattedirektoratet vil fastsette hvilke land som til enhver tid oppfyller visse forplikter, og kan gripe inn dersom det avdekkes brudd på bestemmelsene.
EU-pris til Universitetet i Stavanger
Som et av seks prosjekter er "The Learning Migration Network" tildelt en EU-pris.
Prosjektene dreier seg i hovedsak om hvordan man best fremmer sosial inkludering. Universitetet i Stavangers bidrag inkluderer 170 skoler o.l. fra 19 land og fokuserer på bedre undervisning og læring i flerkulturelle klasser.
Prosjektene dreier seg i hovedsak om hvordan man best fremmer sosial inkludering. Universitetet i Stavangers bidrag inkluderer 170 skoler o.l. fra 19 land og fokuserer på bedre undervisning og læring i flerkulturelle klasser.
fredag 21. mai 2010
Digital utvikling avgjørende for økonomisk vekst
Europakommisjonens nestleder Neelie Kroes har lagt fram en plan for digital utvikling i EU. Den er en viktig del av EU2020.
Målet er et indre marked på tvers av landegrensene. Det krever åpne og integrerte internett-tjenester med større sikkerhet, større hastighet, større ferdigheter og økt bruk hos EU-borgerne og bedre tilgang til handel, offentlige og sosiale tjenester, helsetjenester og utdanning på nett.
På sikt vil det gi flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og også sosial integrasjon.
Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud understreker i en kronikk 11. juni at dette også er viktig for Norge.
Målet er et indre marked på tvers av landegrensene. Det krever åpne og integrerte internett-tjenester med større sikkerhet, større hastighet, større ferdigheter og økt bruk hos EU-borgerne og bedre tilgang til handel, offentlige og sosiale tjenester, helsetjenester og utdanning på nett.
På sikt vil det gi flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og også sosial integrasjon.
Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud understreker i en kronikk 11. juni at dette også er viktig for Norge.
torsdag 20. mai 2010
Ny regjering i UK negativ til datalagring
Liberaldemokratene og De konservative har utarbeidet en avtale som danner grunnlag for et regjeringssamarbeid i Storbritannia. I kapittelet om borgerrettigheter omtales datalagring:
"We will end the storage of internet and email records without good reason".
Nick Clegg sier i en tale 19. mai at liberaldemokratene vil gjøre borgerrettigheter og personvern til en grunnpilar i regjeringsarbeidet. I tillegg til lagring av data ønsker de også å endre regelverk på områder som nasjonalt identitetsregister, DNA-database og biometriske pass.
Se også avtaleteksten som angår EU : "Relations with the EU".
"We will end the storage of internet and email records without good reason".
Nick Clegg sier i en tale 19. mai at liberaldemokratene vil gjøre borgerrettigheter og personvern til en grunnpilar i regjeringsarbeidet. I tillegg til lagring av data ønsker de også å endre regelverk på områder som nasjonalt identitetsregister, DNA-database og biometriske pass.
Se også avtaleteksten som angår EU : "Relations with the EU".
Bygningsenergidirektivet vedtatt
Europaparlamentet vedtok denne uken bygningsenergidirektivet. Vedtaket er i tråd med kompromisset som ble inngått med Rådet i desember 2009. Det betyr at medlemslandene må endre byggevedtektene slik at alle nye bygninger etter 2020 må overholde den nye energisparende standarden, som vil tilsvare tilnærmet nullutslippsbygg. Eksisterende bygninger skal så vidt mulig renoveres. For offentlige bygninger vil fristen være 2018. Silvia-Adrian Ticau, ansvarlig fra Parlamentet, sa til European Voice 19.1.09 at direktivet vil ha "dramatic impact on citizens' lives". Direktivet er en av tre direktiver knyttet til energieffektivitet.
Mandag Morgen skriver i siste nummer (16.5.10) at EU-landene har parkert Norge når det gjelder å spare energi.
Mandag Morgen skriver i siste nummer (16.5.10) at EU-landene har parkert Norge når det gjelder å spare energi.
Kommisjonen ønsker ikke bioavfallsdirektiv
I desember 2008 la Kommisjonen fram en grønnbok om bioavfall for å vurdere behovet for et eget bioavfallsdirektiv. I strategien for bioavfall som ble presentert 18. mai blir det ikke forelått et nytt direktiv. Kommisjonen mener at miljømålene kan nås ved at dagens regelverk implementeres og håndheves bedre. Ifølge Euractiv.com har mange EU-land ivret for et eget direktiv, og det er en prioritert oppgave for det spanske formannskapet.
onsdag 19. mai 2010
Et europeisk marked for betalingstjenester
Gunnvald Grønvik i Norges Bank har sett på virkningene av betalingsdirektivet, som ble vedtatt i 2007.
Målet er at pengeoppgjør skal bli mer effektive og sikrere gjennom samordning av rettigheter og plikter. Gjennomføringen, som ventes å gi full effekt fra 2012, er en av forutsetningene for Single Euro Payments Area - SEPA.
Norge var involvert under utformingen av utkast til direktiv, og selv om det er endret gjennom vedtaksprosessen, vil gjennomføringen ikke ha store konsekvenser for oss.
Målet er at pengeoppgjør skal bli mer effektive og sikrere gjennom samordning av rettigheter og plikter. Gjennomføringen, som ventes å gi full effekt fra 2012, er en av forutsetningene for Single Euro Payments Area - SEPA.
Norge var involvert under utformingen av utkast til direktiv, og selv om det er endret gjennom vedtaksprosessen, vil gjennomføringen ikke ha store konsekvenser for oss.
Arbeidsrettsdommer strider mot ILO-konvensjon
I desember 2007 kom det to dommer fra EU-domstolen som dreier seg om forholdet mellom EUs indre marked og nasjonale arbeidslivsreguleringer (Laval og Viking). Dommene har vakt oppmerksomhet i arbeidslivskretser, særlig i de nordiske landene, og flere har hevdet at dommene strider mot ILO-konvensjon 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten. Dette får nå støtte av en ekspertkomite i ILO. Det slås fast at prinsippene som uttrykkes i Laval-dommen og- og Viking-dommen er egnet til å begrense bruk av streikeretten. Det er den britiske fagforeningen Balpas som tatt saken til ILO.
Abonner på:
Innlegg (Atom)