Sanksjoner mot Iran

EUs utenriksministre vedtok utvidede sanksjoner mot Iran. Norge slutter seg til sanksjonene.

Island overtar formannskapet i EFTA/EØS

Island overtok formannskapet 1. juli, og la fram arbeidsprogrammet for andre halvår 2010.

EU påvirker svenske kommuner og fylker

En ny rapport viser at svenske kommuner og fylker i stor grad blir berørt av EUs regelverk og politikk. EUs innflytelse viser seg blant annet innenfor innkjøpsregler i helsetjenesten, i tillegg er EUs ulike støtteprogram viktige for kommunene.

Nasjonale parlamenter og EU

Det irske parlamentet la 14. juli fram en rapport hvor det foreslås at regjeringen må innhente parlamentets synspunkt før forslag til EU-lovgivning vedtas i Rådet. I rapporten foreslås det også at man hvert år setter av en uke til EU-relaterte saker, og at parlamentet skal motta en oversikt hvor EU-saker er prioritert i forhold til hva som er av nasjonal interesse.

Syv banker strøk i stresstest

Stresstesten undersøker hvor godt de største bankene i EU står rustet mot potensielle økonomiske kriser. Syv av 91 undersøkte europeiske banker strøk i testen: fem spanske, en gresk og en tysk bank. De undersøkte bankene utgjør 65 prosent av EUs banksektor. Testen ble gjennomført av EUs banktilsynskomité, Committee of European Banking Supervisors (CEBS).

Postdirektivet - Regjeringen ønsker konsekvensutredning

Samferdselsdepartementet ønsker å utrede hvilke konsekvenser liberaliseringen av postvesenet har hatt for ansatte. Departementet ønsker å se på utviklingen i fem land - Nederland, New Zealand, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Man ønsker å sammenligne utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår før og etter liberaliseringen.
Magnhild Meltveit Kleppa sier i pressemeldingen at en slik dokumentasjon vil gi et bedre beslutningsgrunnlag. Utredningen skal være ferdig senest 1. september 2010.

Toppmøtet 17. juni - noen konklusjoner

På toppmøtet 17. juni var finanskrisen nok en gang tema. EU ser på medlemslands budsjettarbeid og vurderer å følge de nasjonale budsjettene nøyere og å ta i bruk sanksjoner overfor land som ikke følger opp. Det er også tale om at dette skal gjelde for land som ikke deltar i ØMU.

EU vil også fronte skatt på globale transaksjoner på G20-møtet i Toronto, men USA har allerede avvist det.

EU-lederne er enige om tettere samarbeid om den økonomiske politikken og om at strengere reguleringer og oppfølging kreves, men hvordan det helt konkret skal gjøres, er fortsatt uklart.
Toppmøtet ber i sine konklusjoner om at

• Rådet og Parlamentet vedtar lovutkastene om finanstilsyn slik at tilsynene kan fungere fra begynnelsen av 2011
• det oppnås enighet om lovgivning rundt fondsforvaltning og derivatmarkeder/verdipapirhandel

Grønnbok om besyttelse av Europas skoger

EU-Kommisjonen har lagt fram en grønnbok som drøfter utfordringer for Europas skoger i en tid med klimaendringer og endringer i etterspørselen etter råstoff fra skogen, blant annet økt bruk av biomasse til energiformål. Grønnboken beskriver utfordringer og gir oversikt over "redskaper". Kommisjonen understreker behovet for pålitelige og mer omfattende data om skogressursene. Frist for innspill er 31. juli 2010. Innspillene vil bl.a. benyttes i utarbeidelsen av en ny EU-strategi på området. Som utgangspunkt anerkjenner Kommisjonen at skogpolitikk hovedsaklig er de enkelte lands kompetanse. Det er i dag ingen bindende EU-rettsakter på området. Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.

Klarsignal for medlemskapsforhandlinger med Island

På møtet i Det Europeiske Råd 17. juni 2010 var det enighet om å starte medlemskapsforhandlinger med Island. I konklusjonene fra toppmøtet (punkt 25) står det:
"Det Europæiske Råd opfordrer Rådet til at vedtage en generel forhandlingsramme. Det erindrer om, at forhandlingerne vil tage sigte på, at Island helt og fuldt overtager gældende EU-ret og sikrer dens fulde gennemførelse og håndhævelse, idet eksisterende forpligtelser som dem, der er påpeget af EFTA-Tilsynsmyndigheden i henhold til EØS-aftalen, tages op tillige med andre svagheder, der er nævnt i Kommissionens udtalelse, herunder på området finansielle tjenesteydelser. Det Europæiske Råd hilser Islands tilsagn om at behandle disse spørgsmål velkommen og har tillid til, at Island aktivt vil fortsætte sit arbejde med at løse alle udestående spørgsmål. Det Europæiske Råd bekræfter, at forhandlingerne vil blive baseret på Islands egne resultater, og at Islands fremskridt med opfyldelsen af kravene i forhandlingsrammen, hvori bl.a. ovennævnte krav vil indgå, vil være bestemmende for, hvor hurtigt det vil gå".

Forslag i Alltinget om å trekke EU-søknad

Mandag 14. juni ble det lagt fram et forslag i Alltinget om at Island skal trekke tilbake søknaden om EU-medlemskap. Bak forslaget står representanter fra alle partiene, untatt Selvstendighetspartiet. Ifølge Iceland review er det usannsynlig at forslaget blir behandlet før Alltinget tar sommerferie.

Hvalfangst tema på rådsmøte

På EUs miljøministermøte i Brussel 11. juni la Tyskland og Frankrike fram en uttalelse om at EU skal ha en felles holdning foran møtet i hvalfangstkommisjonen (IWC) senere i måneden. I uttalelsen står det at de er ekstremt bekymret for forslaget som skal behandles. De ønsker at EU skal gå inn for å beskytte hvalen, forby all handel med hvalprodukter, tillate begrenset fangst for urbefolkning og stanse all kommersiell hvalfangst.

Ifølge europaportalen.se støtter ikke Sverige uttalelsen fra Tyskland og Frankrike. Karsten Klepsvik i UD sier til Dagbladet at det foregår intens lobbyvirksomhet på begge sider foran møtet i IWC.

Iceland Review skriver at det tyske parlamentet stiller krav til Island når det gjelder hvalfangst, og setter det i sammenheng med EU-medlemskap.

Ulykken i Mexicogulfen og EU-regelverk

Det foregår en diskusjon om hvilke konsekvenser ulykken i Mexico-gulfen bør få for EUs regelverk. EU-kommisjonen skal i høst legge fram en evalueringsrapport om miljøansvarsdirektivet. Organisasjonen Food and Water Watch etterlyser strengere regelverk i EU for sikkerhet ved dypvannsboring og for inspeksjon av oljeplattformer.

Europaparlamentet diskutert 18. mai sikkerheten på oljeplattformer i EU-farvann. Resolusjonen som var utarbeidet av nestleder i miljøkomiteen, Boguslaw Sonik (EPP), ble ikke vedtatt. Ifølge Euractiv kritiserte Sonik Kommisjonen for å ha hemmelige møter med oljeselskapene, og for ikke å reagere raskt nok. Kommisjonens talsmann tilbakeviser kritikken, og viser til at møtet 11. mai med oljeselskapene var et oppstartsmøte for å diskutere om det er hull i EU-lovgivningen. Det vil bli fulgt opp med et møte i juli med nasjonale myndigheter.

Utvidingsplanar for Schengen-samarbeidet

Dei nyaste EU-landa, Bulgaria og Romania, nærmar seg Schengen-samarbeidet.

Førre veke godkjente Komiteen for borgarrettar i Europaparlamentet rådsavgjerda om at desse to landa skulle få ta del i SIS, Schengens informasjonssystem.

Bulgaria og Romania håpar å bli medlemsland i Schengen-sona i løpet av 2011. Då vil eventuelt Irland, Kypros og Storbritannia vera dei einaste EU-landa som ikkje er med i den grensefrie sona.

Klart for belgisk EU-formannskap

Den belgiske EU-ambassadøren, Jean de Ruyt, presenterte nyleg prioriteringane til det komande halvåret med belgisk EU-formannskap:
- Vidare implementering av Lisboa-traktaten. Målet er å stabilisera nye institusjonar innan utgangen av året (t.d. utanrikstenesta).
- Handtering av økonomisk og finansiell krise. Her spelar leiinga av rådsmøta knytte til økonomi- og finanssaker ei sentrale rolle for formannskapslandet.
- Arbeidet med EU-patent er viktig for fullføringa av indre marknad.
- Førebuingar til klimakonferansen i Cancun skal sikra ambisiøse EU-mål.

Innanfor justis- og innanriksområdet trakk ambassadøren fram asyl og immigrasjon som eit satsingsområde, samt arbeidet med felles skilsmissereglar for enkelte medlemsland.

I spørsmål knytt til utviding ville det vera viktig for stabiliteten på Balkan at søkjarlanda opplevde framgang i prosessen, og Kroatia blei her nemnt som det sentrale landet.

Belgia tek over leiarrolla frå Spania 1. juli.

Skarp kritikk mot noen medlemslands fiske i Middelhavet

Fiskerikommisær Maria Damanaki kritiserte medlemsland sterkt for ikke å følge regler for fiske i Middelhavet. Reglene lå på bordet allerede i 2006, og landene har hatt noen år på å forberede seg før reglene trådte i kraft 1. juni.
Reglene omhandler ikke kvoter (med unntak av makrellstørje), men dreier seg blant annet om maskevidde og tidsperioder for fiske. Hvor store kvoter som tas er uvisst, men ifølge vitenskaplige rapporter er 54 prosent av bestandene i Middelhavet overfisket.

Ny kontrollordning for fiske ble vedtatt høsten 2009, men overgangsordningene diskuteres fortsatt. Hvilke sanksjonsmuligheter har EU?
Rettssaker har vist seg å være både dyre og tidkrevende. I de nye reglene åpnes det for at EU kan redusere den økonomiske støtten til land som ikke holder seg til avtaler om fiske.

Flertall for å trekke Islands EU-søknad

I en meningsmåling svarer 57,6 prosent at de er for å trekke tilbake Islands EU-søknad. 24,3 prosent er mot, mens 18,1 prosent er nøytrale til spørsmålet. Meningsmålingen er foretatt av MMR (Market and media research) på oppdrag av nettstedet andriki.is. Meningsmålingen er foretatt i perioden 8.- 10. juni 2010. Ifølge Iceland review mener to av tre at det er dårlig bruk av penger å benytte 990 millioner ISK på søknadsprosessen.
EUs utenriksministre ble 14. juni enige om å starte medlemskapsforhandlinger med Island. Det formelle vedtaket skjer på EU-toppmøtet 17. juni.

Norsk fangstdagbok til EU

I forbindelse med at EU innfører nye rapporteringsrutiner for fiskefangst i løpet av 2010 kreves også rapporteringsverktøy som tilfredsstiller visse krav. eCatch har vært i bruk på norske båter siden 2007, det ble godkjent av Fiskeridepartementet til elektronisk rapportering i 2008, og nå er systemet bestilt av fiskefartøyi Storbritannia. Systemet er det første som godkjennes av britiske myndigheter i henhold til de nye rapporteringsrutinene.

Bankdata-avtale mellom EU og USA

10. juni diskuterte EU-parlamentet avtalen om overføring av bankdata fra EU til USA, den såkalte SWIFT-avtalen, til bruk i bekjempelse av terrorisme.

Parlamentet stoppet en midlertidig avtale i februar fordi det mente at større mengder data ble utlevert uten at det forelå konkrete mistanker mot bestemte personer. Det synes å være problemer knyttet til avtalen, som at det er vanskelig å begrense datamengdene, som dreier seg om informasjon om transaksjoner mellom banker. Utvalget kan til en viss grad begrenses, til type transaksjon og enkeltland. Opplysningene er ikke fullstendig anonymisert, og det er ønskelig at en EU-instans, for eksempel Europol, skal godkjenne dataoverføringer.

Folketingets EU-konsulenttjeneste har utarbeidet en EU-note om saken. For Danmark bemerkes det at SWIFT-avtalen er omfattet av Danmarks forbehold om rettslige og indre anliggender. Spørsmålet er om informasjon om danske kunder likevel er utlevert til USA. Det viser seg at det ikke er enkelt å svare på det. Danmark må ta stilling til om det ønsker å være helt unntatt fra avtalen eller ikke, og hvordan personvernet kan sikres for danske borgeres rettigheter hvis landet velger å inkluderes.
SWIFT-avtalen mellom Kommisjonen og USA blev inngått 4. juni. Den skal godkjennes av Rådet og Parlamentet, antydningsvis i løpet av juni.

Garanti for bankinnskudd standardiseres

EU beveger seg mot en maksimumsgrense for innskuddsgaranti på 100 000 euro - eller knappe 800 000 kroner. Hva som dekkes av slike garantier varierer fra land til land i dag.
EU går inn for felles regler for dekning for å sikre likebehandling av bankkunder og banker i hele EU-systemet. Kommisjonen ventes å legge fram forslag til revisjon av direktivet i juli.

Norge har arbeidet for å beholde dagens ordning ved en tilpasningstekst, uten å få støtte for dette synet, heller ikke fra Danmark og Sverige.

Gaver til frivillige organisasjoner - Liechtensteins svar

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) avga 16. desember 2009 en grunngitte uttalelse til Norge og Liechtenstein. Liechtenstein svarer i et brev fra 23. februar 2010. I brevet vises det til at de vil endre regelverket i forbindelse med en revisjon av landets skattelov. Lovforslaget var forventet å bli lagt fram i mars, med endelig behandling i parlamentet i september.