Grønnbok om EUs revisjonspolitikk

EU-kommisjonen mener at finanskrisen har tydeliggjort svakheter i revisjonsbransjen, og vil se på hva som kan gjøres for å få til forbedringer. Dette uttaler kommisær Michel Barnier i forbindelse med at EU-kommisjonen i dag fremmet en grønnbok om revisors rolle og rammene for revisjon. I dokumentet ber Kommisjonen om innspill om:

• Revisors kommunikasjon.
• Revisors uavhengighet.
• Tilliten til reviderte regnskaper - mulig forventningsgap.
• Systemrisiko på grunn av konsentrasjon i revisjonsbransjen.
• Rollen til tilsynsmyndighetene - er nasjonalt tilsyn tilstrekkelig?
• Et fungerende indre marked for revisjonstjenester.
• Særskilte behov for små foretak.
• Viktigheten av samordnet innsats internasjonalt.

Fristen for høringssvar er 8. desember 2010.

Noreg og Sveits – dei europeiske outsiderane

Swissinfo.ch har sett på likskapar og ulikskapar mellom Sveits og Norge, i samband med at den sveitsiske presidenten kjem på offisielt besøk til Noreg denne veka. Artikkelen har fått tittelen: Switzerland and Norway – the European outsiders.

Arena-forskar Ulf Sverdrup er blant dei som er intervjua, og han ser mellom anna desse likskapane mellom landa: «Very high gross domestic product (GDP), an odd resemblance in their ‘offshore’ (oil and banking) activities, and much lower unemployment than elsewhere, are obvious reasons for not joining the EU.»

Rodolfo Laub, frå State Secretariat for Economic Affairs i Sveits, peikar likevel på at dei økonomiske strukturane er ulike: «Norway is much more industrial (44%) than Switzerland (27%) … One quarter of this is oil and gas production. This explains why Swiss trade is twice as significant with the other Nordic countries, whose industry is more diversified.»

Debatt rundt førebels ACTA-avtale

I dei omstridde ACTA-forhandlingane, som siktar mot å utarbeida ei ny internasjonal handelsavtale med felles tiltak mot vareforfalsking og piratkopiering, blei det lagt fram eit førebels avtaleutkast i førre veke.

Fleire medlemmer av Europarlamentet etterlyser likevel at EU-kommisjonen kjem med oppklaringar rundt avtaleteksten, særleg i dei delane som tek føre seg korleis ein skal motarbeida forfalsking på Internett (online counterfeiting). Europaparlamentet har vetomakt når det gjeld internasjonale avtalar EU eventuelt skal inngå.

Dagens nyheter omtala forhandlingsresultatet slik denne veka: «En seger för EU:s krav på yttrandefrihet och integritet. Eller en fullständig katastrof för friheten på internet?»

Følgjande partar tek del i forhandlingane: EU, USA, Australia, Canada, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør-Korea, Singapore og Sveits.

Noreg må avgjera om ein ønskjer å slutta seg til ei endeleg ACTA-avtale eller ikkje.

EU-lovgjevinga skal bli ”smartare”

EU-kommisjonen presenterte nyleg planar om forbetring av både kvalitet og relevans når det gjeld EU-lovgjevinga.

Kommisjonen ønskjer å vurdera konsekvensane av lovgjevinga gjennom heile den politiske utforminga: når initiativet blir utarbeida, når det blir gjennomført og når det blir revidert. I tillegg vil Kommisjonen forsikra seg om at subsidaritetsprinsippet blir respektert.

Det skal oppmodast om ”smart regulering” i arbeidet i heile EU-systemet, gjennom samarbeid med Europaparlamentet, Rådet og medlemslanda.

Samtidig har Kommisjonen bestemt seg for å utvida offentlege høyringsperiodar frå åtte til tolv veker frå og med 2012.

Danskane streika mest i Europa

EU-organet European Industrial Relations Observatory har laga ein oversikt over arbeidskonfliktar i EU-landa pluss Noreg i perioden 2005-2009.

Danskane streika mest i femårsperioden, etterfølgd av franskmenn og belgiarar. Det blei streika minst i Austerrike, Estland og Latvia, og det blei generelt streika mindre i nye EU-land enn i dei gamle. Lønnsspørsmål var den vanlegaste årsaka til konfliktane.

«Det er en myte, at vi har et fredsommeligt arbejdsmarked i forhold til andre lande» skriv danske Ugebrevet A4 i ein kommentar til EU-oversikten. Medan den danske fagrørsla heller fokuserer på at færre streika i Europa i 2009 etter kriseåret i 2008.

EUs regionkomite ønsker Nordsjøstrategi

Regionkomiteen vedtok 5. oktober en uttalelse hvor de ønsker at medlemslandene skal presse på Kommisjonen for å utarbeide en strategi for Nordsjøen og den engelske kanal. "Makro-regioner" er et begrep i EU og det er allerede opprettet strategier for Østersjøen og Donau-regionen. Regionkomiteen har vært en drivkraft bak begge strategiene.

I uttalelsen nevnes både Norge og Island som deltakere, og at de bør trekkes med i den offentlige høringen i forkant av utarbeidelsen av strategien.

Saksordfører, Hermann Kuhn, mener Nordsjøstrategien kan gi resultater i kampen mot overfiske, forurensing og i overgangen fra oljeproduksjon til vindkraft.

Lik rett til trygdeytelser

Europaparlamentet vedtok 7. oktober at tredjelands borgere og deres familier som har lovlig opphold i et EU-medlemsland, men som bor eller arbeider i et annet EU-land, vil ha lik rett på trygdeytelser som EU-borgere.

Danmark og Storbritannia har valgt å stå utenfor avtalen.

Innovation i EU - ny melding fra Kommisjonen

Kommisjonen har lagt fram en melding om EUs innovasjonsstrategi. Gjennom strategien skal EU nå målet i "Europa 2020" om at landene innen 2020 skal bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling.

Eva Camerer, nasjonal ekspert i Kommisjonen, trekker fram at innovasjon nå skal knyttes direkte opp mot de store samfunnsoppgavene, som klima, energitilgang og demografiske endringer. Hun peker på at det er viktig for Norge å følge med på tiltakene som foreslås, siden vi deltar i rammeprogrammet for forskning og for konkurranseevne og innovasjon. For norske aktører er det også viktig å merke seg forslaget om en forenklet prosess for deltakelse i EUs forskningsprogrammer.

Finansministerens brev til Kommisjonen om innskuddsgaranti

Finansminister Sigbjørn Johnsen sendte 6. oktober et brev til kommisær Michel Barnier. Brevet er et svar på Barniers brev av 2. august. Sigbjørn Johnsen skriver at det ser ut som Barnier vier begrenset oppmerksomhet til de norske argumentene, og at Kommisjonens rapport fra juli i år ikke gir en løsning på de norske problemene.

Han presiserer at det er viktig at Kommisjonen aksepterer en tilleggstekst ved implementering av direktivet i EØS-avtalen, slik at Norge fortsatt kan garanterer alle bankinnskudd opp til 250 000 euro.

Finansministerens viktigste argument for å beholde ordningen er at dersom Norge må innføre en maksimumsgrensen på 100 000 euro , så vil kun 47 prosent av de berettigede innskuddene være dekket av garantien. For EU vil tilsvarende tall være 72 prosent: "The situation is therefore – as we see – completely different in Norway".

Riksdagen i plenum vedtok 6. oktober å sende en uttalelse til EU om at direktivet er i strid med nærhetsprinsippet. Bakgrunnen er direktivets forslag om at EU-land stiller opp for hverandre dersom et land ikke kan oppfylle garantiene.

EFTA-uttalelse om forbrukerdirektivet

Europaparlamentets komite for indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) behandler for tiden forbrukerdirektivet. Saksordføreren presenterte i juni et endret forslag til direktivtekst. EØS/EFTA-landene leverte 1. oktober en uttalelse til endringsforslaget.

I uttalelsen pekes det på den positive utviklingen i arbeidet med direktivet, men landene trekker blant annet fram følgende forbedringer:

• adgang til å ha avvikende regler basert på minimumsharmonisering bør være enda større, særlig når det gjelder forbrukernes rettigheter ved kjøp av varer og ved vurdering av urimelige avtalevilkår.
• flere forbrukerrettigheter bør inn i direktivet. Dette gjelder blant annet det norske kravet om skriftlig bekreftelse for at avtaler inngått ved telefonsalg skal anses gyldige. Det samme gjelder rett til erstatningsgjenstand mens en mangelfull vare blir reparert.

Samtidlig gjentas tidligere problemstillinger som fem års reklamasjonsfrist og stryket angrerett.

EUs interesser i Arktis

Deutsches Institut für Internationale Politik und Sicherheit har utgitt et kort notat - The Arctic Region - Perspectives from Member States and Institutions of the EU - som tar for seg EUs mulige rolle i Arktis.

I konklusjonen trekkes det fram at:

• EU ønsker sterkere nærvær i området, blant annet på grunn av naturressurser og mulige nye handelsruter
• dette kan være i konflikt med andre lands interesser, eksempelvis Canada, USA, Norge og Russland
• Norge kan være den nærmeste og mest opplagte samarbeidspartneren
• EU ønsker observatørstatus i Arktisk Råd

Sverige: proposisjon om datalagring i desember

Den svenske regjeringen vil legge fram proposisjonen om implementering av datalagringsdirektivet i desember. Dette kommer fram i regjeringens oversikt over proposisjoner som skal legges fram i høst. I tillegg vil det også legges fram en proposisjon om hvilke typer trafikkdata politiet skal få tilgang til.

Riksdag & departement skriver at det bør være flertall i Riksdagen for direktivet.

Framtidsscenarier for EU

Tidsskriftet Futures 8(2010) handler om "Europe 2030 : territorial scenarios". Blant temaene er en aldrende befolkning, mulige energikilder og priser "etter oljen" og klimaendringer - hvilke veier kan EU velge? Tidsskriftet kan lånes i biblioteket.

EU-dom med relevans for helsedirektivet

EU-domstolen avsa 5. oktober en dom om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Frankrike fikk støtte for sitt krav om forhåndsgodkjenning for å få refundert utgifter i forbindelse med behandling i et annet EU-land. Saken gjaldt behandling som krever spesielt og dyrt utstyr. Det var Europakommisjonen som var motpart.

Dommen peker på at store kostnader knyttet til utstyret rettferdiggjør forhåndsgodkjenning, og at det er lagt vekt på behovet for organisering av en offentlig helsepolitikk og et sosialt trygdesystem.

Plan for rask utbygging av energi-infrastruktur

EU-kommisjonen ønsker å innføre en rask og forenklet prosedyre for å få bygd infrastruktur for strøm i EU. Ifølge Euractiv vil forslaget, som skal legges fram i november 2010, inneholde ni prioriterte prosjekter som er nødvendig for å nå EUs klima- og energimål. Kommisjonen anslår videre at 50 000 km kraftlinjer må bygges eller oppgraderes fram til 2020, og et europeisk "super grid" omtales. Foreløpige tall viser at det er behov for opp til 15 milliarder euro i offentlig støtt til ulike prosjekter.

For å unngå forsinkelser ønsker Kommisjonen en harmonisert prosedyre, og vurderer en "declaration og European interest" som utløser en forenklet lisenseringsprosedyre og en maksimum tidsramme for hvert steg i prosessen. I grenseoverskridende prosjekter kan Kommisjonen få myndighet til å gjøre vedtak, dersom det er vedvarende konflikter eller forsinkelser.

I utkastet omtales også planer for utbygging av rørledninger for CO2 for å legge til rette for prosjekter innen karbonfangst og lagring.

Ikke grunnlag for lavere grenseverdier for bisfenol A

European Food Safety Authority (EFSA) har vurdert bisfenol A, og konkluderer med at det ikke finnes nye bevis som gir grunnlag for å endre eksisterende grenseverdier. EU-kommisjonen gjennomgår nå EFSAs konklusjoner, og har innkalt EU-medlemslandene til møte 8. oktober for å diskutere konsekvensene for reguleringen av bisfenol A i Europa. Mattilsynet vil delta.

Bisfenol A brukes blant annet i smokker, tåteflasker, lokk og oppbevaringsbokser. Danmark har allerede innført forbud, og den svenske regjeringen signaliserte i sommer at de vil innføre forbud. Mattilsynet utalte til Nrk i august at de ønsker å vente på konklusjonen fra EFSA før de tar stilling til et eventuelt norsk forbud.

Ifølge Folketingets EU-oplysning vil EFSAs avgjørelse bety at de danske reglene blir underkjent.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, kritiserer avgjørelsen og ber Kommisjonen benytte føre var-prinsippet for å forby Bisfenol A i forbrukerprodukter.

Plastic Europe ønsker vedtaket velkommen, og skriver i pressemeldingen: "Consumers and business alike should therefore continue to use these products with the utmost confidence".

Høring om statsstøtte til skipsbygging

EU-kommisjonen har lanser en høring om revisjon av rammebestemmelsene for statsstøtte til skipsbygging. Dagens rammebestemmelser utløper i 2011, og Kommisjonen må beslutte om de skal forlenges, endres eller oppheves. Høringsfristen er 6. desember 2010.

Skipsbygging er en av få sektorer som fortsatt har en egen statsstøtteordning. Kommisjonen ønsker tilbakemeldinger på om det fortsatt er behov for egne bestemmelser, siden skipsbygging også er berettiget til støtte under det felles statstøtteregelverket.

Finansielle utviklingstrekk 2010 - EU/EØS og Norge

I Finansielle utviklingstrekk 2010 ser Finanstilsynet i tillegg til norske forhold på hvordan nye internasjonale regler for kapital og likviditet vil påvirke norske banker og hvordan tilsynet med finansinstitusjoner i Europa vil bli og hva det kan bety for Norge.

Finanstilsynet antar at kravene i Basel III ikke vil by på så store utfordringer for norske banker som for banker i andre land, blant annet fordi de fleste norske banker allerede vil klare de nye kravene til kjernekapital. Tilleggskravet om kapitalbevaringsbuffer vil kunne føre til at banker må styrke sin egenkapital i større grad.

Når det gjelder de nye finanstilsynene, tar s. 38-41 spesielt for seg dem. Her står det om norsk deltagelse i European Systemic Risk Board eller makrotilsynet at "En representant fra sentralbanken og fra tilsynet fra EØS/EFTA-landene skal kunne delta som observatører på ad hoc-basis i styremøter i ESRB når saker av særskilt relevans behandles. Det vil bli utarbeidet et opplegg for deres deltakelse, som spesifiserer omfanget og prosedyrene for deltakelse. De vil ikke kunne delta i diskusjoner der situasjonen i enkeltinstitusjoner eller enkeltland drøftes."

For mikrotilsynene (bank, forsikring/pensjon og verdipapirer) står det at "Finanstilsynet vil fortsatt delta som observatør i de nye Europeiske tilsynsorganene. EØS EFTA landene skal i prinsippet ikke kunne delta i diskusjoner omkring enkeltinstitusjoner, med mindre det er direkte relevant for dem. I praksis vil dette innebære at Finanstilsynet fortsatt kan delta i alle møter og relevante tilsynskollegier.Detaljene omkring Finanstilsynets deltakelse skal avtales nærmere, inkludert årlig medlemskontingent (finansielt bidrag) og mulighet for ansettelse i tilsynsorganene."

ESA brakt inn for EFTA-domstolen

Konkurrenten.no brakte den 2. september 2010 EFTAs overvåkningsorgan (ESA) inn for EFTA-domstolen. De hevder at ESAs avgjørelse av. 21. juni 2010 må annulleres. Konkurrenten.no er en privateid ekspressbussoperatør.

Konkurrenten.no i sendte i 2006 en klage til ESA med påstand om at Oslo kommune hadde gitt støtte til Oslo Sporveier og datterselskapet Sporveisbussene i strid med EØS-avtalen. ESA konkluderte med at støtten var i overensstemmelse med statsstøtteregelverket.

Saksøkers begrunnelsen for å sende saken til EFTA-domstolen er at ESA har brutt plikten til å åpne en formell undersøkelse av støtten, og at ikke er gitt tilstrekkelig begrunnelse for avgjørelsen.

Helsedirektivet - EP ønsker ikke forhåndsgodkjenning

Europaparlamentets saksordfører for helsedirektivet, Françoise Grossetête (EPP), presentert 28. september sine anbefalinger for miljø- og helsekomiteen (ENVI). Hun går mot Rådets vedtak som introduserte kvalitet og sikkerhet som kriterier for å nekte forhåndsgodkjenning.

Hun ønsker at forhåndsgodkjenning skal være tillat dersom det er snakk om sykehusbehandling, spesialisert behandling eller behandling som er kjent å utgjøre høy risiko for pasienten eller samfunnet, men tilbakeviser kriterier som kvalitet og sikkerhet. Ifølge Europolitics sa Grossetête følgende om bruk av kvalitetskriteriet: “I believe that this criterion is unacceptable because it would make it possible for prior authorisation to be refused at any time without explanation. It is inconceivable and would, in the end, lead to new appeals before the European Court of Justice”.

Françoise Grossetête er positiv til Rådets vedtak om at direktivet skal ha hjemmel i både prinsippet om fri bevegelse og hensynet til folkehelsen. Det samme gjelder den spesielle bestemmelsen for "syden-pensjonister".

Derimot ønsker hun Rådets støtte på to områder som er viktig for parlamentet. Pasienter med sjeldne sykdommer bør få behandling i andre land og utgifter refundert, uten forhåndsgodkjenning. Og pasienter som har fått forhåndsgodkjenning, skal betale selv bare dersom slik forhåndsbetaling også gjelder i hjemlandet.

Grossetête oppfordrer komiteen til å være kompromissløs når det gjelder forhåndsgodkjenning , og peker på at det er viktig med en rask avklaring. Behandlinging i komitee forventes 27. og 28. oktober. Det vil foregå trepartsforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, med mulig plenumsbehandling i parlamentet i jaunar 2011.

Europolitics refererer 5. oktober til et fransk posisjonsnotat som sier at ingen medlemsstater støtter forslaget om å unntak for sjeldne sykdommer.

Mer informasjon: se bibliotekets statusblad om direktivet