Rett før jul presenterte Kommisjonen si arbeidsgruppe, som arbeider med situasjonen for romfolket, sine første funn etter undersøkingar rundt bruken av EU-midlar i integrering av romfolket. Gruppa har sett på korleis forholda kan betrast når det gjeld ikkje-diskriminering og likestilling, utdanning, helsetenester, bustader, sysselsetjing og opplæring.
Resultata viser at medlemslanda manglar ein del når det gjeld strategiar og tiltak for å løysa problema for romfolket, det manglar mellom anna administrativ kapasitet i fordelinga av EU-midlane. I tillegg er det manglande involvering frå det sivile samfunn og romfolket sjølve.
Arbeidsgruppa skal no leita etter konkrete måtar å effektivisera bruken av EU-midlar i medlemsstatane. I tillegg skal ein få på plass eit rammeverk for nasjonale strategiar knytt til romfolk-spørsmål, som Kommisjonen er venta å vedta i løpet av våren.
Følgjande suksessfaktorar er identifiserte:
- Effektiv samordning av politikken
- Pålitelege prosjekt, med fleirårige budsjett som sikrar kontinuitet
- Deltaking frå representantar for romfolket
- Pålitelege data og evaluering av resultat
Denne våren prioriterer det ungarske formannskapet arbeidet med å betra integreringa av 10-12 millionar romfolk som bur innanfor EU-området. Statsminister i Ungarn, Viktor Orban, skriv mellom anna følgjande i Financial Times 6. januar:« There should be no more delays allowed for tangible progress made to improve Roma employment, children’s education and living conditions.»
mandag 10. januar 2011
torsdag 6. januar 2011
Enklare godkjenning av yrkeskvalifikasjonar?
EU-kommisjonen lanserer ei høyring om forenkling av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i morgon. Her vil representantar frå ulike profesjonar bli bedne om å kommentera korleis ein kan forenkla reglane for godkjenning av yrkeskvalifikasjonar på tvers av landegrensene.
EU har mellom anna planar om å introdusera eit ”professional card”, for å letta prosessen for personar som søkjer arbeid i utlandet.
Ei grønbok er venta til hausten, på bakgrunn av høyringa, medan eit lovframlegg er venta i 2012.
EU har mellom anna planar om å introdusera eit ”professional card”, for å letta prosessen for personar som søkjer arbeid i utlandet.
Ei grønbok er venta til hausten, på bakgrunn av høyringa, medan eit lovframlegg er venta i 2012.
Ekstraordinært møte i EØS-komiteen
EU, som har formannskapet i EØS våren 2011, har kalla inn til ekstraordinært møte i EØS-komiteen 14. januar.
Tema er usemja kring forvaltinga av fiskebestandar (makrellsaka).
Europolitics har skrive om saka 7. januar, under tittelen «Mackerel war continues». Der kjem det fram at møtet vil handla om å innføra landingsforbud i EU for islandske fartøy (Noreg innførte forbod i juli i fjor). Eit slikt forbod vil vera direkte gjeldande i EØS-området.
Tidlegare saker:
- Norge og EU enige om fiskeriavtale
- Island ute av makrellforhandlingene
- Om makrellforhandlingane på møtet i Europautvalet 30.11.2010.
Tema er usemja kring forvaltinga av fiskebestandar (makrellsaka).
Europolitics har skrive om saka 7. januar, under tittelen «Mackerel war continues». Der kjem det fram at møtet vil handla om å innføra landingsforbud i EU for islandske fartøy (Noreg innførte forbod i juli i fjor). Eit slikt forbod vil vera direkte gjeldande i EØS-området.
Tidlegare saker:
- Norge og EU enige om fiskeriavtale
- Island ute av makrellforhandlingene
- Om makrellforhandlingane på møtet i Europautvalet 30.11.2010.
Høring om energi-veikart for 2050
Kommisjonen har lansert en høring, med frist 7. mars, om et såkalt "Energy road map 2050". Bakgrunnen for høringen er at mange investeringer er langsiktige, for eksempel i kraftverk, nett og teknologi, og det er behov for mest mulig klarhet om politikken etter 2020.
Høringen vil danne grunnlaget for veikartet, som i følge Europolitics skal legges fram høsten 2011.
Høringen vil danne grunnlaget for veikartet, som i følge Europolitics skal legges fram høsten 2011.
Fokus på tidleg fråfall i skulen
Innanfor utdanningsfeltet vil formannskapslandet Ungarn prioritera arbeidet med å hindra fråfall frå skulen i ung alder, og kjem til å leia Rådet sine diskusjonar rundt ei komande EU-anbefaling om førebuande tiltak.
Andre prioriteringar denne våren:
- Skuletilbod i ung alder (Kommisjonen er venta å koma med ei melding)
- Elev- og studentmobilitet
- European Higher Education Area (Bologna-prosessen)
Ungararane startar samtidig arbeidet med å nå utdanningsmåla i Europa 2020-strategien, mellom anna målet om å auka talet på yngre menneske med høgare utdanning til 40% innan 2020.
Andre prioriteringar denne våren:
- Skuletilbod i ung alder (Kommisjonen er venta å koma med ei melding)
- Elev- og studentmobilitet
- European Higher Education Area (Bologna-prosessen)
Ungararane startar samtidig arbeidet med å nå utdanningsmåla i Europa 2020-strategien, mellom anna målet om å auka talet på yngre menneske med høgare utdanning til 40% innan 2020.
onsdag 5. januar 2011
Revolusjon i organiseringen av Europas jernbaner?
Europaparlamentet behandler forslaget til et direktiv om et felles europeisk jernbaneområde. Europolitics omtaler transportkomiteen behandling som "Heated debates and possibly even something of a revolution in the organisation of Europe’s railways may be on the horizon". Det skyldes at komiteen i rapporten vurderer å kreve full separasjon mellom selskaper som har ansvar for jernbanenettet og selskap som har ansvar for togdrift. Saken skal behandles i komiteen 25. januar.
Europolitics skriver videre at utkastet til hvitboken om framtidens transportpolitikk, som skal legges fram i 2011, også foreslår nye regler for intern organisering av jernbanen, med "full separasjon".
Forslaget til direktiv er på høring i Samferdselsdepartementet, med frist 7. januar. Ifølge Fri Fagbevegelse er LO i sitt høringssvar opptatt av å få avklart om forslaget betyr et inngrep i streikeretten.
Europolitics skriver videre at utkastet til hvitboken om framtidens transportpolitikk, som skal legges fram i 2011, også foreslår nye regler for intern organisering av jernbanen, med "full separasjon".
Forslaget til direktiv er på høring i Samferdselsdepartementet, med frist 7. januar. Ifølge Fri Fagbevegelse er LO i sitt høringssvar opptatt av å få avklart om forslaget betyr et inngrep i streikeretten.
Problemer rundt skatt over landegrensene
Kommisjonen la i desember i 2010 fram en meddelelse om problemer rundt skatt over landegrensene. Det dreier seg om dobbelbeskatning av eksempelvis inntekter, arv, utbytte, bilregistrering og netthandel.
En rekke initiativ er under planlegging:
- En vurdering av dobbelbeskatning i 2011 med forslag til lovgivning i 2012
- Forslag i 2011 når det gjelder arveavgift som dobbelbeskattes
- Tiltak for å hindre dobbelbeskatning av registrering av kjøretøy
- Forenkling av netthandel
- Forslag i 2012 når det gjelder dobbelbeskatning av utbytte
- Standardisering av flere typer skjema
- Enklere tilgang til informasjon om skatt
En rekke initiativ er under planlegging:
- En vurdering av dobbelbeskatning i 2011 med forslag til lovgivning i 2012
- Forslag i 2011 når det gjelder arveavgift som dobbelbeskattes
- Tiltak for å hindre dobbelbeskatning av registrering av kjøretøy
- Forenkling av netthandel
- Forslag i 2012 når det gjelder dobbelbeskatning av utbytte
- Standardisering av flere typer skjema
- Enklere tilgang til informasjon om skatt
Estland har innført euroen
Den 1. januar tok Estland i bruk euroen både som elektronisk betalingsmiddel og som sedler og mynt. Kroon vil være gyldig betalingsmiddel til 14. januar, og priser skal oppgis i både euro og kroon fram til 30. juni i år.
Landet har vært knyttet til euroen siden 28. juni 2004 gjennom fastkurssamarbeidet ERM II.
Overgangen ser ut til å gå greit. Rundt 25 prosent av forbrukerne betaler nå varer med euro, og 90 prosent får vekslepenger i euro. Det at mange fortsatt bruker kroon som betalingsmiddel, kan bety at de handler med sine siste kroon heller enn å gå i banken for å veksle.
Landet har vært knyttet til euroen siden 28. juni 2004 gjennom fastkurssamarbeidet ERM II.
Overgangen ser ut til å gå greit. Rundt 25 prosent av forbrukerne betaler nå varer med euro, og 90 prosent får vekslepenger i euro. Det at mange fortsatt bruker kroon som betalingsmiddel, kan bety at de handler med sine siste kroon heller enn å gå i banken for å veksle.
Finanstilsynene i drift
De nye finanstilsynene i EU er i drift fra 1. januar i år.
Dette omfatter et overordnet makrotilsyn (ESRB) og tre mikrotilsyn for henholdsvis banker (ESA/London), forsikring og pensjoner (EIOPA/Frankfurt) og verdipapirer (ESMA/Paris).
Oppgavefordelingen mellom tilsynene er slik:
ESRB skal overvåke de lange linjene i økonomien og avdekke eventuelt økende risiko i EU-økonomien på et tidlig tidspunkt. Tilsynet er nært knyttet til Den europeiske sentralbanken, og vil ha sitt første møte 20. januar, ledet av tidligere sentralbanksjef i Storbritannia, Mervyn King.
De tre mikrotilsynene skal følge hver sin sektor, og ha muligheten til å:
- Utarbeide regelverk for nasjonale myndigheter og finansinstitusjoner
- Utvikle standarder og retningslinjer
- Overvåke hvordan retningslinjene følges av nasjonale tilsyn
- Kunne forby midlertidig visse typer finansprodukter og aktiviteter som anses risikofylte i spesielle tilfeller
- Mekle og ta avgjørelser ved uenighet mellom nasjonale tilsyn
- Sørge for enhetlig praksis i EU-området
De nye tilsynene vil ha rundt 150 ansatte ved oppstart, men det antas at tallet stiger til rundt 400 i løpet av en fireårsperiode. De ansatte vil være representanter for samtlige 27 medlemsland.
Det daglige tilsynet med finansinstitusjoner skal fremdeles ligge hos nasjonale tilsynsmyndigheter, men de nye tilsynene kan overstyre nasjonale tilsyn i en meglingssituasjon hvor nasjonale tilsyn ikke blir enige, når nasjonale tilsyn ikke følger EU-retten og i visse tilfeller hvor Rådet anser at det foreligger en helt spesiell situasjon.
Foreløpig ser man for seg at Kommisjonen hvert tredje år vurderer hvorvidt tre separate mikrotilsyn opprettholdes, eller om det bør være ett tilsyn plassert ett sted. Det er også mulig at tilsynene for utvidede fullmakter, for eksempel på paneuropeisk nivå.
Dette omfatter et overordnet makrotilsyn (ESRB) og tre mikrotilsyn for henholdsvis banker (ESA/London), forsikring og pensjoner (EIOPA/Frankfurt) og verdipapirer (ESMA/Paris).
Oppgavefordelingen mellom tilsynene er slik:
ESRB skal overvåke de lange linjene i økonomien og avdekke eventuelt økende risiko i EU-økonomien på et tidlig tidspunkt. Tilsynet er nært knyttet til Den europeiske sentralbanken, og vil ha sitt første møte 20. januar, ledet av tidligere sentralbanksjef i Storbritannia, Mervyn King.
De tre mikrotilsynene skal følge hver sin sektor, og ha muligheten til å:
- Utarbeide regelverk for nasjonale myndigheter og finansinstitusjoner
- Utvikle standarder og retningslinjer
- Overvåke hvordan retningslinjene følges av nasjonale tilsyn
- Kunne forby midlertidig visse typer finansprodukter og aktiviteter som anses risikofylte i spesielle tilfeller
- Mekle og ta avgjørelser ved uenighet mellom nasjonale tilsyn
- Sørge for enhetlig praksis i EU-området
De nye tilsynene vil ha rundt 150 ansatte ved oppstart, men det antas at tallet stiger til rundt 400 i løpet av en fireårsperiode. De ansatte vil være representanter for samtlige 27 medlemsland.
Det daglige tilsynet med finansinstitusjoner skal fremdeles ligge hos nasjonale tilsynsmyndigheter, men de nye tilsynene kan overstyre nasjonale tilsyn i en meglingssituasjon hvor nasjonale tilsyn ikke blir enige, når nasjonale tilsyn ikke følger EU-retten og i visse tilfeller hvor Rådet anser at det foreligger en helt spesiell situasjon.
Foreløpig ser man for seg at Kommisjonen hvert tredje år vurderer hvorvidt tre separate mikrotilsyn opprettholdes, eller om det bør være ett tilsyn plassert ett sted. Det er også mulig at tilsynene for utvidede fullmakter, for eksempel på paneuropeisk nivå.
Enighet om krisefond i EU
På toppmøtet 16.-17. desember i fjor ble det enighet om å opprette en permanent finansieringsmekanisme for euroland med betalingsproblemer. Målet er å sikre den økonomiske stabiliteten i euroområdet.
Det krever en mindre endring i Lisboatraktatens artikkel 136. Den beskriver samarbeidet mellom land som har innført euroen, og formuleringene rundt en krisemekanisme vil bli beskrevet i større detalj enn tidligere.
Det europeiske råd vil konsultere EU-parlamentet, Kommisjonen og Den europeiske sentralbanken før en formell beslutning tas i mars i år. Deretter skal traktatendringen ratifiseres av medlemslandene. Endringen anses ikke å innebære maktoverføring til EU, og den kan gjennomføres som forenklet prosedyre. Det betyr at ratifiseringen i medlemslandene neppe vil kreve folkeavstemning i noe medlemsland. Ordningen ventes å tre i kraft i 2013.
Det knyttes strenge betingelser til å benytte fondet, som er tenkt som siste utvei for land med økonomiske problemer. IMF skal også involveres.
Det krever en mindre endring i Lisboatraktatens artikkel 136. Den beskriver samarbeidet mellom land som har innført euroen, og formuleringene rundt en krisemekanisme vil bli beskrevet i større detalj enn tidligere.
Det europeiske råd vil konsultere EU-parlamentet, Kommisjonen og Den europeiske sentralbanken før en formell beslutning tas i mars i år. Deretter skal traktatendringen ratifiseres av medlemslandene. Endringen anses ikke å innebære maktoverføring til EU, og den kan gjennomføres som forenklet prosedyre. Det betyr at ratifiseringen i medlemslandene neppe vil kreve folkeavstemning i noe medlemsland. Ordningen ventes å tre i kraft i 2013.
Det knyttes strenge betingelser til å benytte fondet, som er tenkt som siste utvei for land med økonomiske problemer. IMF skal også involveres.
Evaluering av tiltak mot sosial dumping
Fafo har publisert en underveisrapport om hvordan regjeringens tiltak og Arbeidstilsynets innsats mot sosial dumping har virket. Selv om tilsynsaktiviteten har vært stor, etterlyser bedriftene enda flere tilsyn, og det gis bred støtte til ulike reguleringer. Id-kortene i bygg og anlegg har stor utbredelse og får «stå-karakter» av de som er berørt.
EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) behandler for tiden en anonym klage på ordningen med ID-kort i byggenæringen, og vurderer om kravet om ID-kort for alle som har arbeid på byggeplasser er i strid med reglene om fri flyt av tjenester i EØS-avtalen. NHO sendte 14. desember 2010 et brev til ESA hvor de støtter regjeringen og gir en grundig beskrivelse av hvordan ordningen med ID-kort bidrar til å forenkle hverdagen på en byggeplass.
EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) behandler for tiden en anonym klage på ordningen med ID-kort i byggenæringen, og vurderer om kravet om ID-kort for alle som har arbeid på byggeplasser er i strid med reglene om fri flyt av tjenester i EØS-avtalen. NHO sendte 14. desember 2010 et brev til ESA hvor de støtter regjeringen og gir en grundig beskrivelse av hvordan ordningen med ID-kort bidrar til å forenkle hverdagen på en byggeplass.
Høring om den eksterne dimensjonen av EUs energipolitikk
Europakommisjonen startet 21. desember 2010 en åpen høring hvor de ønsker innspill om prioriteringer og nye initiativ innenfor den eksterne dimensjonen av EUs energipolitikk. Fristen er 21. februar.
Høringsdokumentet omfatter ti spørsmål blant annet om følgende tema:
Høringsdokumentet omfatter ti spørsmål blant annet om følgende tema:
- Integrating energy markets and regulatory networks with our neighbours
- Strengthening partnerships with energy suppliers and transit countries
tirsdag 4. januar 2011
Ungarn tek over EU-formannskapet
I år er det Ungarn (frå nyttår) og Polen (frå 1.juli) som skal ha ansvar for EU-formannskapet. Landa har annonsert at dei samarbeider tett for å koordinera politikken i det som den ungarske utanriksministeren har kalla «a Central Europe Presidency year».
I formannskapsperioden ønskjer Ungarn mellom anna å prioritera tema som energi, austleg partnarskap, kroatiske EU-forhandlingar og situasjonen for romfolket.
Nokre nyleg vedtekne lover i Ungarn har derimot gjort forholdet til EU-kommisjonen dårlegare. Ei omstridd lov knytt til media, og "spesielle skattar" for utanlandske verksemder, har overskygga den ungarske overtakinga av formannskapet etter Belgia.
I formannskapsperioden ønskjer Ungarn mellom anna å prioritera tema som energi, austleg partnarskap, kroatiske EU-forhandlingar og situasjonen for romfolket.
Nokre nyleg vedtekne lover i Ungarn har derimot gjort forholdet til EU-kommisjonen dårlegare. Ei omstridd lov knytt til media, og "spesielle skattar" for utanlandske verksemder, har overskygga den ungarske overtakinga av formannskapet etter Belgia.
Svensk ulvejakt på tross av EU-kritikk
EU-kommisjonen har ved flere anledninger henvendt seg til den svenske regjeringen for å få svar på hva som blir gjort for å beskytte den svenske ulvestammen. I desember sendte EU-kommisær Janes Potocnik et brev til regjeringen. Ifølge Svenska dagbladet 23. desember 2010 legger han vekt på at regulering av ulvestammen gjennom lisensjakt og en innføring av et øvre nivå på 210 dyr sannsynligvis er i strid med direktivet om forvaltning av det biologiske mangfoldet (Habitatdirektivet).
Miljøvernminister Andreas Carlgren sier til avisen at den svenske regjeringen ikke vil stoppe lisensjakten. Arbeidet med å sette ut genetisk friske ulver vil også fortsette. Miljøvernminister sier at han ikke tror saken vil ende i EU-domstolen.
Habitatdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge ikke er bundet av dette regelverket.
Miljøvernminister Andreas Carlgren sier til avisen at den svenske regjeringen ikke vil stoppe lisensjakten. Arbeidet med å sette ut genetisk friske ulver vil også fortsette. Miljøvernminister sier at han ikke tror saken vil ende i EU-domstolen.
Habitatdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge ikke er bundet av dette regelverket.
Direktiv om menneskehandel vedtatt
Europaparlamentet vedtok 14. desember 2010 et nytt direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel. Vedtaket er en kompromisstekst inngått mellom Parlamentet og Rådet. Direktivet skal implementeres i medlemslandene innen våren 2013.
Politiadvokat Rudolf Christoffersen ved Hordaland politidistrikt sier til Stavanger Aftenblad at direktivet må få konsekvenser for norsk rettspleie på området. Han sier videre: «Slik jeg ser det kan ikke den norske menneskehandelparagrafen ha en snevrere definisjon av menneskehandel enn det de andre europeiske
landene har».
Direktivet gjelder ikke for Danmark og Storbritannia. I en artikkel i Politiken, sier Britta Thomsen i den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet at det vil få konsekvenser for Danmark: «Det vil helt konkret betyde, at vi vil miste en masse informationer, som vi kunne få fra vores kollegaer i eksempelvis Bulgarien, hvor de har meget erfaring med menneskehandel. Danmark vil blive ekskluderet fra politisamarbejdet på området – samtidig får vi også en EU-koordinator, som Danmark ikke vil få gavn af».
Politiadvokat Rudolf Christoffersen ved Hordaland politidistrikt sier til Stavanger Aftenblad at direktivet må få konsekvenser for norsk rettspleie på området. Han sier videre: «Slik jeg ser det kan ikke den norske menneskehandelparagrafen ha en snevrere definisjon av menneskehandel enn det de andre europeiske
landene har».
Direktivet gjelder ikke for Danmark og Storbritannia. I en artikkel i Politiken, sier Britta Thomsen i den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet at det vil få konsekvenser for Danmark: «Det vil helt konkret betyde, at vi vil miste en masse informationer, som vi kunne få fra vores kollegaer i eksempelvis Bulgarien, hvor de har meget erfaring med menneskehandel. Danmark vil blive ekskluderet fra politisamarbejdet på området – samtidig får vi også en EU-koordinator, som Danmark ikke vil få gavn af».
Restriksjoner for børseierskap i strid med EØS-avtalen
Norge bryter med EØS-reglene når det gjelder eierskapsrestriksjoner og stemmerettigheter knyttet til Oslo Børs. Det skriver EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i en grunngitt uttalelse sendt norske myndigheter 15. desember 2010. ESA er enig i at restriksjoner for å sikre et velfungerende finanssystem kan rettferdiggjøres, men at begrensningene er unødvendig restriktive og uproporsjonale. Norske myndigheter har to måneder på å gjøre endringer.
Norge har ikke fulgt opp EFTA-dom
For første gang har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) stevnet et EØS-land for EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en tidligere dom. Saken gjelder en EFTA-dom fra 2007 om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens pensjonskasse som kombineres med inntekt. Ifølge ESA har under halvparten av de 4000 enkemennene mottatt de utbetalingene de er berettiget til.
Parlamentarisk kontroll med Europol
Europakommisjonen presenterte 17. desember 2010 en meddelelse om "de nærmere bestemmelser for Europa-Parlamentets kontrol af Europols aktiviteter sammen med de nationale parlamenter".
Kommisjonen ønsker et mer robust system for parlamentarisk kontroll med Europol, og åpner for å opprette et felles forum hvor nasjonale parlamenter og Europaparlamentet i fellesskap kan motta informasjon og utøve kontroll. Det foreslås også tiltak for økt åpenhet om Europols arbeid.
Kommisjonen ønsker et mer robust system for parlamentarisk kontroll med Europol, og åpner for å opprette et felles forum hvor nasjonale parlamenter og Europaparlamentet i fellesskap kan motta informasjon og utøve kontroll. Det foreslås også tiltak for økt åpenhet om Europols arbeid.
Interparlamentariske møter våren 2011
Det arrangeres flere møter mellom komiteer i Europaparlamentet og tilsvarende komiteer i nasjonale parlamenter denne våren. Komiteer fra Stortinget har tidligere deltatt på slike interparlamentariske møter.
Nedenfor er en oversikt over noen av møtene, hentet fra Ipex-kalenderen over interparlamentariske aktiviteter.
- 10.-11. februar - Meeting of Chairpersons of European Affairs Committees
- 24.-25. februar - Meeting Chairpersons of Finance Committees
- 3.-4. mars - Joint Meeting of Chairpersons of Regional Development and Sustainable Development Committees
- 31. mars -1. april - Meeting of Chairpersons of Agriculture Committees
- 14.-15. april - Meeting of Chairpersons of Health Committees
- 5.-6. mai - Conference of Foreign Affairs Committee Chairs (COFACC)
- 19.-20- mai - Joint Meeting of Chairpersons of Education, Science and Research, and Employment Committees
Grønnbok om administrative henvendelser for borgerne
Europakommisjonen har startet en offentlig høring om å redusere byråkratiet i de administrative prosedyrene i forbindelse med dokumenter for innbyggere som bor, arbeider og reiser i andre EU-land. Grønnboken er første fase i en prosess som skal sikre gjensidig anerkjennelse og rettsvirkning av foreksempel fødselsattester eller skjøter på eiendommer.
Høringsfristen er 30. april 2011.
Høringsfristen er 30. april 2011.
Abonner på:
Innlegg (Atom)