Torsdag 20. januar var det møte mellom nordeuropeiske statsleiarar i London. Tema var handel, innovasjon, likestilling og grøn teknologi, skriv EUobserver.
Energispørsmål stod høgt oppe på møteplanen, ifølgje NTB. Statsminister Jens Stoltenberg ser føre seg eit system der vasskraft blir lagra i magasin i periodar med energioverskot i Europa og at Noreg då baserer sitt strømforbruk på import. Når strømbehovet aukar på kontinentet skal norsk vasskraft bidra til energiforsyning.
Ein talsmann for den britiske statsministeren David Cameron, som arrangerte møtet, uttala at møtet verken var anti-europeisk eller eit forsøk på å skapa ein nordleg allianse.
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt kommenterte at debatten mellom dei nordeuropeiske landa «differs a little sometimes from discussions in central and southern Europe». Det er planlagd oppfølgingsmøte i Sverige i 2012.
EUobserver skriv også at det blei underteikna ei bilateral avtale mellom Storbritannia og Noreg om ein forsvarsklausul.
mandag 24. januar 2011
fredag 21. januar 2011
Ingen tysk enighet om datalagring
Sentrale tyske aviser har den siste uka hatt en rekke oppslag om forbundsregjeringens forsøk på å komme fram til et kompromiss om datalagring. Etter at landets forfatningsdomstol i mars 2010 satte til side den tyske iverksettingsloven, har det hersket uenighet mellom de to regjeringspartiene om veien videre. Etter at begge partier nå har lagt fram sine forslag, skriver Süddeutsche Zeitung at et ”kompromiss er uønsket”.
Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølginga, er personlig imot datalagring. Hun var endog blant saksøkerne da saken i sin tid ble klaget inn for forfatningsdomstolen. Innenriksminister de Maizière fra Merkels konservative CDU vil ifølge pressen ha en ”raskest og mest mulig vidtgående” iverksetting av EUs datalagringsdirektiv.
De to partiene står så langt fra hverandre at en løsning neppe er mulig på kort sikt, ifølge blant annet Süddeutsche Zeitung. Avisa peker på at de forestående valgene i sju tyske delstater, der særlig FDP risikerer å gjøre det svakt, svekker muligheten for kompromiss ytterligere.
Justisministeren presenterte denne uka sin tilnærming til ny iverksettingslov, en tilnærming som ifølge tysk presse innebærer at datalagring som hovedregel ikke skal være tillatt. Ifølge Der Spiegel skal etterforskere kun unntaksvis ha adgang til å ”stanse” den rutinemessige slettinga av data (”Quick Freeze”). På denne måten kan politi eller påtalemyndighet anmode om at dataene til bestemte personer ”fryses”, slik at en dommer senere kan ta stilling til hvorvidt denne informasjonen kan benyttes, eller ”tines opp”. En slik metode skal gjøre det mulig å identifisere en mistenkt persons oppholdssted.
”At det også på EU-nivå kan komme til en anbefaling om ”Quick Freeze”, gjelder ikke som usannsynlig”, ifølge Der Spiegel.
Innen regjeringskoalisjonen er Leutheusser-Schnarrenbergers forslag svært omstridt, men ifølge Die Welt høster justisministeren støtte for sin alternative tilnærming fra Brussel. Kommissær Viviane Reding kaller dette ”et første skritt i riktig retning” og ”en lovende tilnærming når det gjelder å finne riktig balanse mellom borgernes sikkerhet og respekt for det private rom”. Der Spiegel skriver følgende om EU-kommissærens kommentar: ”Og det er ikke overraskende: Også i Brussel står direktivet på vippepunktet”.
EUs innenrikskommisær, Malmström, har en noe annen førstereaksjon på den tyske justisministerens tilnærming enn hva justiskommisær Reding har gitt uttrykk for. Agence Europe skriver 18. januar:: "The Commission expressed reservations on Tuesday 18 January over the German Bill transposing the 2005 European directive on data retention (which is currently being re-assessed by the European Commission). Since the Karlsruhe Constitutional Court ruled in March 2010 that data retention was illegal, Germany has had no law in this area. The German Bill makes provision for a limited system of data retention - a “fast freeze” of data approach (case-by-case decisions on data retention), which brought less than fulsome commendation from the spokesman of Home Affairs Commissioner Cecilia Malmström. Michele Cercone said that the directive provided for an automatic date retention system and for minimum retention “of at least six months”. This does not appear to be reflected in the German Bill which “might, therefore, not fulfil the objectives of the directive” and “not be fully consistent with it”. Cercone said that members of Malmström's staff would shortly travel to Germany for discussions on the Bill".
Justisministeren får også tilslutning fra tyske borgerrettighetsorganisasjoner. Regjeringspartnerne CDU og FDP har i lengre tid utkjempet det tysk presse kaller en ”heftig strid” om datalagring og andre spørsmål knyttet til justis- og innenriksfeltet, som for eksempel etableringen av et visumregister for å hindre visse personer i å gjennomføre reiser.
CDU vil ifølge pressen ”ha en mest mulig vidtgående lagring av data fra samtlige borgere, uten at dette må begrunnes”. Leutheusser-Schnarrenberger vil altså erstatte datalagringa med noe hun kaller ”målretta lagring”; at sletting av data skal kunne stanses hvis det ved alvorlige tilfeller er ”tilstrekkelig grunn” til det. Data skal altså som hovedregel slettes. Unntak gjøres for IP-adresser: Her skal informasjonen kunne lagres i sju dager. Dette gjøres særlig med tanke på etterforskning av barnepornografi.
En talsmann for innenriksminister de Maizière har allerede avvist justisministerens forslag, og viser til at det verken er gjennomførbart eller forenlig med EUs direktiv. Innenriksministeren har på sin side åpnet for en kompromissløsning som innebærer en kortere lagringstid enn seks måneder.
I tillegg til CDU har også politiet og dommerforeninga kritisert justisministerens forslag som utilstrekkelig. Lederen i politiets fagforening, Rainer Wendt, mener kriminalitetsbekjempelsen i Tyskland har vært sterkt svekket siden mars. ”Justisministerens forslag om ”Quick Freeze” er ikke til videre hjelp i kampen mot barnepornografi og organisert kriminalitet”, sier Boris Rhein (CDU), som er innenriksminister i delstaten Hessen.
Siden forfatningsdomstolens vedtak av 2. mars 2010 hører Tyskland med i en gruppe av flere EU-land som ikke har iverksatt datalagringsdirektivet. Forfatningsdomstolen har ikke kjent direktivet som sådan som grunnlovsstridig, men slått fast at den tyske loven, som blant annet tillot lagring i seks måneder, åpnet for en altfor omfattende lagring. Ifølge Karlsruhe kan lagring kun tillates i ”unntakstilfeller”, og det må stilles ”svært strenge betingelser”.
Skrevet av Øyvind Rekstad, internasjonalt sekretariat.
Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølginga, er personlig imot datalagring. Hun var endog blant saksøkerne da saken i sin tid ble klaget inn for forfatningsdomstolen. Innenriksminister de Maizière fra Merkels konservative CDU vil ifølge pressen ha en ”raskest og mest mulig vidtgående” iverksetting av EUs datalagringsdirektiv.
De to partiene står så langt fra hverandre at en løsning neppe er mulig på kort sikt, ifølge blant annet Süddeutsche Zeitung. Avisa peker på at de forestående valgene i sju tyske delstater, der særlig FDP risikerer å gjøre det svakt, svekker muligheten for kompromiss ytterligere.
Justisministeren presenterte denne uka sin tilnærming til ny iverksettingslov, en tilnærming som ifølge tysk presse innebærer at datalagring som hovedregel ikke skal være tillatt. Ifølge Der Spiegel skal etterforskere kun unntaksvis ha adgang til å ”stanse” den rutinemessige slettinga av data (”Quick Freeze”). På denne måten kan politi eller påtalemyndighet anmode om at dataene til bestemte personer ”fryses”, slik at en dommer senere kan ta stilling til hvorvidt denne informasjonen kan benyttes, eller ”tines opp”. En slik metode skal gjøre det mulig å identifisere en mistenkt persons oppholdssted.
”At det også på EU-nivå kan komme til en anbefaling om ”Quick Freeze”, gjelder ikke som usannsynlig”, ifølge Der Spiegel.
Innen regjeringskoalisjonen er Leutheusser-Schnarrenbergers forslag svært omstridt, men ifølge Die Welt høster justisministeren støtte for sin alternative tilnærming fra Brussel. Kommissær Viviane Reding kaller dette ”et første skritt i riktig retning” og ”en lovende tilnærming når det gjelder å finne riktig balanse mellom borgernes sikkerhet og respekt for det private rom”. Der Spiegel skriver følgende om EU-kommissærens kommentar: ”Og det er ikke overraskende: Også i Brussel står direktivet på vippepunktet”.
EUs innenrikskommisær, Malmström, har en noe annen førstereaksjon på den tyske justisministerens tilnærming enn hva justiskommisær Reding har gitt uttrykk for. Agence Europe skriver 18. januar:: "The Commission expressed reservations on Tuesday 18 January over the German Bill transposing the 2005 European directive on data retention (which is currently being re-assessed by the European Commission). Since the Karlsruhe Constitutional Court ruled in March 2010 that data retention was illegal, Germany has had no law in this area. The German Bill makes provision for a limited system of data retention - a “fast freeze” of data approach (case-by-case decisions on data retention), which brought less than fulsome commendation from the spokesman of Home Affairs Commissioner Cecilia Malmström. Michele Cercone said that the directive provided for an automatic date retention system and for minimum retention “of at least six months”. This does not appear to be reflected in the German Bill which “might, therefore, not fulfil the objectives of the directive” and “not be fully consistent with it”. Cercone said that members of Malmström's staff would shortly travel to Germany for discussions on the Bill".
Justisministeren får også tilslutning fra tyske borgerrettighetsorganisasjoner. Regjeringspartnerne CDU og FDP har i lengre tid utkjempet det tysk presse kaller en ”heftig strid” om datalagring og andre spørsmål knyttet til justis- og innenriksfeltet, som for eksempel etableringen av et visumregister for å hindre visse personer i å gjennomføre reiser.
CDU vil ifølge pressen ”ha en mest mulig vidtgående lagring av data fra samtlige borgere, uten at dette må begrunnes”. Leutheusser-Schnarrenberger vil altså erstatte datalagringa med noe hun kaller ”målretta lagring”; at sletting av data skal kunne stanses hvis det ved alvorlige tilfeller er ”tilstrekkelig grunn” til det. Data skal altså som hovedregel slettes. Unntak gjøres for IP-adresser: Her skal informasjonen kunne lagres i sju dager. Dette gjøres særlig med tanke på etterforskning av barnepornografi.
En talsmann for innenriksminister de Maizière har allerede avvist justisministerens forslag, og viser til at det verken er gjennomførbart eller forenlig med EUs direktiv. Innenriksministeren har på sin side åpnet for en kompromissløsning som innebærer en kortere lagringstid enn seks måneder.
I tillegg til CDU har også politiet og dommerforeninga kritisert justisministerens forslag som utilstrekkelig. Lederen i politiets fagforening, Rainer Wendt, mener kriminalitetsbekjempelsen i Tyskland har vært sterkt svekket siden mars. ”Justisministerens forslag om ”Quick Freeze” er ikke til videre hjelp i kampen mot barnepornografi og organisert kriminalitet”, sier Boris Rhein (CDU), som er innenriksminister i delstaten Hessen.
Siden forfatningsdomstolens vedtak av 2. mars 2010 hører Tyskland med i en gruppe av flere EU-land som ikke har iverksatt datalagringsdirektivet. Forfatningsdomstolen har ikke kjent direktivet som sådan som grunnlovsstridig, men slått fast at den tyske loven, som blant annet tillot lagring i seks måneder, åpnet for en altfor omfattende lagring. Ifølge Karlsruhe kan lagring kun tillates i ”unntakstilfeller”, og det må stilles ”svært strenge betingelser”.
Skrevet av Øyvind Rekstad, internasjonalt sekretariat.
Europaparlamentets debatt om nordområdene
Europaparlamentet vedtok i går rapporten om en bærekraftig arktisk politikk med stort flertall. Rapporten blir et av tre hovedelementer i utformingen av den arktiske politikken i EU. I løpet av 2011 skal Kommisjonen komme med en revidert utgave av sin meddelelse fra 2008. Sentrale spørsmål i debatten var den menneskelige dimensjonen og hensynet til en bærekraftig utnyttelse av naturressursene i Arktis. Mulighetene og de miljømessige utfordringene ved økt skipsfart nord, særlig gjennom den nordlige sjørute ble også tatt opp av flere. Hensynet til miljøet, beredskap ved eventuelle ulykker og ikke-diskriminerende regler for skipsfarten ble tatt opp i denne sammenhengen.
Flere av de finske medlemmene var aktivt med i debatten og de er særlig opptatt av å få lagt det foreslåtte EUs informasjonskontor om Arktis til Rovaniemi. Det var også bred støtte til kommisjonens søknad om å bli permanent observatør i Arktisk råd.
Skrevet av Bjørn Willy Robstad, Nordisk Råd, som var til stede under debatten.
Flere av de finske medlemmene var aktivt med i debatten og de er særlig opptatt av å få lagt det foreslåtte EUs informasjonskontor om Arktis til Rovaniemi. Det var også bred støtte til kommisjonens søknad om å bli permanent observatør i Arktisk råd.
Skrevet av Bjørn Willy Robstad, Nordisk Råd, som var til stede under debatten.
Utkast til grønnbok om online gambling
EU-kommisjonen vil i mars legge fram en grønnbok om pengespilltjenester på nett. Det foreligger et utkast til grønnbok. Formålet er en åpen høring som skal gi innspill om utfordringer for offentlig myndigheter, "best practice" og mulige indre marked-spørsmål knyttet til den raske utviklingen av både lovlige og ulovlige tjenester som tilbys innbyggerne i EU.
Ut fra innspill vil Kommisjonen vurdere om de ulike nasjonale reguleringsmodellene kan fortsette, eller om det er behov for spesielle tiltak på EU-nivå.
Grønnboken omfatter tema som spillavhenglighet, hvordan hindre bedrageri, blokkering av ulovlige nettsteder, finansiering av "gode formål" eller sportsklubber og hesteveddeløp. Den er en oppfølging av utspill fra både Rådet og Parlamentet. Det siste innspillet fra Rådet ble vedtatt i desember 2010. Europolitics skriver at utkastet til grønnbok forventes å bli endre før det legges fram.
Ut fra innspill vil Kommisjonen vurdere om de ulike nasjonale reguleringsmodellene kan fortsette, eller om det er behov for spesielle tiltak på EU-nivå.
Grønnboken omfatter tema som spillavhenglighet, hvordan hindre bedrageri, blokkering av ulovlige nettsteder, finansiering av "gode formål" eller sportsklubber og hesteveddeløp. Den er en oppfølging av utspill fra både Rådet og Parlamentet. Det siste innspillet fra Rådet ble vedtatt i desember 2010. Europolitics skriver at utkastet til grønnbok forventes å bli endre før det legges fram.
onsdag 19. januar 2011
Den europeiske sentralbanken etter Lisboatraktaten
I artikkelen «The ECB under the Lisbon Treaty - the impact on the ECB's constitutional status and external relations» ser professor i statsvitenskap, Der-Chen Horng, på hva Lisboa-traktaten betyr for Den europeiske sentralbanken.
Han trekker spesielt fram at banken har status som en formell EU-institusjon og som juridisk person i folkeretten, at den beholder sin uavhengighet selv om det ikke står i traktaten, at hovedmålet er prisstabilitet, det vil si en tallfestet, begrenset inflasjon og at banken blir stadig mer sentral i arbeidet med større finanspolitisk konsolidering.
Han trekker spesielt fram at banken har status som en formell EU-institusjon og som juridisk person i folkeretten, at den beholder sin uavhengighet selv om det ikke står i traktaten, at hovedmålet er prisstabilitet, det vil si en tallfestet, begrenset inflasjon og at banken blir stadig mer sentral i arbeidet med større finanspolitisk konsolidering.
Behov for å endre EFSF?
Både EU-kommisjonens president José Manuel Barroso, kommisær med ansvar for økonomi og finanspolitikk, Olli Rehn, Jean-Claude Trichet fra Den europeiske sentralbanken og Jean-Claude Juncker, Eurogruppens leder, tar til orde for å endre European Financial Stability Facility, EFSF.
Fondet har i dag 440 milliarder euro til rådighet, men flere mener at det bør være større og mer fleksibelt. Trichet sier at «We are asking governments to improve the EFSF in quantity and quality – in flexibility in the intervention of the EFSF.»
Det har vært liten vilje til å definere nærmere hva dette kan bety i praksis. Barroso har gitt uttrykk for at det bør defineres snarlig, gjerne tidlig i februar.
Fondet har i dag 440 milliarder euro til rådighet, men flere mener at det bør være større og mer fleksibelt. Trichet sier at «We are asking governments to improve the EFSF in quantity and quality – in flexibility in the intervention of the EFSF.»
Det har vært liten vilje til å definere nærmere hva dette kan bety i praksis. Barroso har gitt uttrykk for at det bør defineres snarlig, gjerne tidlig i februar.
Helsedirektivet vedtatt av Europaparlamentet
Etter trepartsforhandlinger ble det inngått et kompromiss om mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen 15. desember 2010. Europaparlamentet vedtok kompromissteksten ved andre behandling 18. januar 2011. Det er forventet at Rådet skal behandle saken i februar 2011. Medlemslandene vil ha tre år på å implementere direktivet.
Vi viser til tidligere informasjon om kompromisset mellom Rådet og Parlamentet, og til omtaler av gårsdagens vedtak i Parlamentets i Euractiv og Europolitics.
For mer informasjon se Stortingsbibliotekets statusblad.
Vi viser til tidligere informasjon om kompromisset mellom Rådet og Parlamentet, og til omtaler av gårsdagens vedtak i Parlamentets i Euractiv og Europolitics.
For mer informasjon se Stortingsbibliotekets statusblad.
Ledere av finanstilsyn utnevnt
Medlemmer av Europaparlamentets ECON-komite har tidligere i år etterlyst utnevnelse av toppledere til de tre nye finanstilsynene.
De tre er nå utnevnt. Det blir Steven Maijoor, tidligere Nederlands finansmarkedstilsyn, som vil lede European Securities and Markets Authority i Paris. I London vil Andrea Enria fra Bank of Italy lede European Banking Authority. European Insurance and Occupasional Pensions Authority i Frankfurt vil bli ledet av Gabriel Barnadino, tidligere Instituto de Seguros de Portugal.
De tre er nå utnevnt. Det blir Steven Maijoor, tidligere Nederlands finansmarkedstilsyn, som vil lede European Securities and Markets Authority i Paris. I London vil Andrea Enria fra Bank of Italy lede European Banking Authority. European Insurance and Occupasional Pensions Authority i Frankfurt vil bli ledet av Gabriel Barnadino, tidligere Instituto de Seguros de Portugal.
Kommisjonen om krisen i EU
På ministermøtet i Brussel denne uken var den økonomiske krisen tema. En EU-note fra Folketinget oppsummerer de viktigste punktene for Kommisjonens opplegg til krisehåndtering i EU:
- strengere finanspolitisk konsolidering og styrking av konkurranse
- styrking av arbeidsmarkedet, evaluering av pensjonsordninger og arbeidsløshetstrygd
- satsing på forskning og innovasjon, harmonisering av skatteregler, energieffektivitet
Møtet oppsummeres i en pressemelding av 18. januar.
Kommisjonen har kommet med en vekstoversikt eller Annual Growth Survey: advancing the EU's comprehensive response to the crisis. Det står i innledningen at rapporten skal gi en oversikt over hva som trengs for å bidra til raskere vekst, gjøre EU konkurransedyktig og forberede og bidra til målene i Europa 2020. Den regnes som startskuddet for Det europeiske semesteret, som skal bidra til større og bedre oversikt over medlemslands økonomi og gi mulighet for tidlig inngripen og mer styring i forhold til mulige økonomiske problemer.
tirsdag 18. januar 2011
Digitalt innhold en del av forbrukerdirektivet?
Forbrukerdirektivet er til behandling i Rådet og Parlamentet, med mulige vedtak allerede i løpet av januar. I sluttfasen har spørsmålet om direktivet også skal omfatte rettigheter ved kjøp av digitalt innhold, som for eksempel musikk, film og bøker, kommet på dagsorden.
Forbrukerorganisasjonen ivrer for at direktivet skal omtfatte digitalt innhold og viser til økt nedlasting av dyre produkter fra internett. Bedriftene derimot frykter at forbrukere som trekker tilbake et kjøp, fortsatt vil beholde en kopi av produktet.
Parlamentets komite for det indre marked (IMCO) har bedt professor Martin Schmidt-Kessel besvare spørsmål knyttet til digitalt innhold i forbrukerdirektivet, og viser til at saken er "highly controversial among stakeholders". I rapporten anbefaler Schmidt-Kessel at det blir omfattet av direktivet. Han beskriver fordeler og ulemper og foreslår en mulig definisjon av digitalt innhold.
Forbrukerorganisasjonen ivrer for at direktivet skal omtfatte digitalt innhold og viser til økt nedlasting av dyre produkter fra internett. Bedriftene derimot frykter at forbrukere som trekker tilbake et kjøp, fortsatt vil beholde en kopi av produktet.
Parlamentets komite for det indre marked (IMCO) har bedt professor Martin Schmidt-Kessel besvare spørsmål knyttet til digitalt innhold i forbrukerdirektivet, og viser til at saken er "highly controversial among stakeholders". I rapporten anbefaler Schmidt-Kessel at det blir omfattet av direktivet. Han beskriver fordeler og ulemper og foreslår en mulig definisjon av digitalt innhold.
ESA forlenger godkjenningen av Energifondet
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har forlenget godkjenningen av Energifondet til 31. desember 2011. Enovas virksomhet finansieres hovedsakelig gjennom Energifondet. Ifølge Europower legger legger Olje- og energidepartementet opp til å inngå en ny fireårig avtale med Enova i løpet av 2011. Den må sees i sammenheng med etablering av et el-sertifikatmarked og føringer gjennom fornybardirektivet.
Kommisjonens tanker om framtidens transportpolitikk
CO2-utslipp i transportsektoren skal reduseres med 50-70 prosent innen 2050. Det kan bli ett av målene i EUs kommende hvitbok om transportpolitikken. Det er Europolitics som omtaler dette og viser til et brev fra transportkommisær Kallas til lederen av transportkomiteen i Europaparlamentet. For å redusere transportsektorens avhengighet av olje, foreslås det blant annet at bytrafikken være karbonfri innen 2050.
Hvitboken skal legges fram i løpet av de nærmeste månedene. Kallas ønsker at den skal "gi myndigheter, produsenter og næringen klarhet for å kunne planlegge investeringer og politikk for de neste 10-årene".
I brevet kommer det fram at Kommisjonen ønsker å legge til rette for mer Offentlig Privat Samarbeid og garantiordninger for å finansiere infrastrukturprosjekter. I tillegg vil man gjennomgå veiavgiftspolitikken i EU, og vurdere om avgifter også skal gjelde for privatbiler.
Hvitboken skal legges fram i løpet av de nærmeste månedene. Kallas ønsker at den skal "gi myndigheter, produsenter og næringen klarhet for å kunne planlegge investeringer og politikk for de neste 10-årene".
I brevet kommer det fram at Kommisjonen ønsker å legge til rette for mer Offentlig Privat Samarbeid og garantiordninger for å finansiere infrastrukturprosjekter. I tillegg vil man gjennomgå veiavgiftspolitikken i EU, og vurdere om avgifter også skal gjelde for privatbiler.
Arktisk debatt i Europaparlamentet
Denne veka samlar Europaparlamentet seg til første plenumssesjon i 2011. På dagsordenen torsdag 20. januar står mellom anna nordområda/Arktis.
Nokre årsaker for at det blir lagt vekt på arktiske spørsmål i EU:
- Ev. islandsk EU-medlemskap
- Petroleumsverksemd
- Havnivå
- EU-engasjement i Arktisk Råd
I resolusjonsframlegget frå parlamentet blir det føreslege retningslinjer for ei berekraftig utvikling av nordområda, i tillegg blir bevaring av samisk kultur og deira rett til involvering i politikken løfta fram.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre sa mellom anna følgjande i stortingsdebatten etter europapolitisk utgreiing 18.11.2010: «Jeg vil få bruke anledningen til å nevne én sak hvor jeg tror det er viktig at man setter de kontaktene i engasjement. Det gjelder partigrupperingene i parlamentets arbeid med arktiske spørsmål, for der har jeg merket meg at rapportene som er utarbeidet, strategiforslagene, langt på vei har ivaretatt hovedsynspunkter som Norge har hatt, og som vi har brukt tid på å spille inn. Men når partigruppene kommer med sine kommentarer, er det likt og ulikt – om jeg kan si det slik – med forslag som vi mener ikke nødvendigvis tjener norske interesser. Dette tror jeg er et område hvor de ulike partigruppene kan gjøre seg gjeldende, for her opplever jeg at vi har sammenfallende syn på Stortinget og i norske partier.»
Les også:
EUs interesser i Arktis.
Nokre årsaker for at det blir lagt vekt på arktiske spørsmål i EU:
- Ev. islandsk EU-medlemskap
- Petroleumsverksemd
- Havnivå
- EU-engasjement i Arktisk Råd
I resolusjonsframlegget frå parlamentet blir det føreslege retningslinjer for ei berekraftig utvikling av nordområda, i tillegg blir bevaring av samisk kultur og deira rett til involvering i politikken løfta fram.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre sa mellom anna følgjande i stortingsdebatten etter europapolitisk utgreiing 18.11.2010: «Jeg vil få bruke anledningen til å nevne én sak hvor jeg tror det er viktig at man setter de kontaktene i engasjement. Det gjelder partigrupperingene i parlamentets arbeid med arktiske spørsmål, for der har jeg merket meg at rapportene som er utarbeidet, strategiforslagene, langt på vei har ivaretatt hovedsynspunkter som Norge har hatt, og som vi har brukt tid på å spille inn. Men når partigruppene kommer med sine kommentarer, er det likt og ulikt – om jeg kan si det slik – med forslag som vi mener ikke nødvendigvis tjener norske interesser. Dette tror jeg er et område hvor de ulike partigruppene kan gjøre seg gjeldende, for her opplever jeg at vi har sammenfallende syn på Stortinget og i norske partier.»
Les også:
EUs interesser i Arktis.
mandag 17. januar 2011
Oppsummering av økonomien i EU
EU-delegasjonen i Brussel har laget en månedsrapport om økonomiske og finansielle saker i EU.
Hovedsakene er
- Lånepakke til Irland i november
- Estland innførte euroen fra 1. januar
- Nye finanstilsyn i virksomhet fra 1. januar
- Ungarsk formannskap våren 2011
- Større økonomisk styring fra 2011
- Tall for arbeidsledighet, BNP-vekst og budsjettunderskudd
- Den permanente krisefinansieringsmekanismen
- Utviklingen i Hellas
fredag 14. januar 2011
Dansk grunnlovsbrudd ved ratifisering av Lisboa-traktaten?
Dansk høyesterett har gitt saksøkere rett til å ta den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, for retten for at Folketinget godkjente Lisboa-traktaten uten forkeavstemning. Gruppen av saksøkere fikk ikke medhold i Østre Landsret, men dette ble tirsdag overprøvd av høyesterett, som mener at spørsmålet om et eventuelt grunnlovsbrudd er av "generel och indgribende betydning".
Politiken skriver på lederplass at det sentrale spørsmålet i saken er om Danmark har overført ny suverenitet. De er positiv til at saken kommer for retten, og håper den kan sette i gang en ny debatt om manglene i den danske grunnloven.
Berlingske tidende er svært kritisk på lederplass. De mener avgjørelsen er uforståelig og kan ikke se at Lisboa-traktaten gir rom for suverenitetsavgivelse etter grunnlovens paragraf 20.
Politiken skriver på lederplass at det sentrale spørsmålet i saken er om Danmark har overført ny suverenitet. De er positiv til at saken kommer for retten, og håper den kan sette i gang en ny debatt om manglene i den danske grunnloven.
Berlingske tidende er svært kritisk på lederplass. De mener avgjørelsen er uforståelig og kan ikke se at Lisboa-traktaten gir rom for suverenitetsavgivelse etter grunnlovens paragraf 20.
Aserbajdsjan lover EU gass
Aserbajdsjans president Ilham Aliyev og EU-kommisjonens president José Manuel Barroso undertegnet 13. januar en erklæring som forplikter Aserbajdsjan til å levere store mengder gass til EU gjennom de planlagte sørlige rørledningene. Dette omfatter også Nabucco-prosjektet. Målet er å forsyne EU med gass fra områdene rundt Det kaspiske hav, og bidra til mindre avhengighet av russisk gasseksport gjennom Ukraina.
Barrosso omtaler erklæringen som "a major breakthrough". I artikkelen "Barroso claims progress but gets no volumes" skriver Europolitics at EU ikke fikk løfter om størrelsen på gassleveransen.
Barrosso omtaler erklæringen som "a major breakthrough". I artikkelen "Barroso claims progress but gets no volumes" skriver Europolitics at EU ikke fikk løfter om størrelsen på gassleveransen.
torsdag 13. januar 2011
ESMA i virksomhet
I en pressemelding sier ESMA, European Securities and Markets Authority, som holder til i Paris, at det nå er i virksomhet. Tilsynets viktigste oppgaver vil være å bidra til stabilitet i finansmarkedene gjennom å utvikle et felles regelverk. Det innbefatter å sørge for like vilkår og muligheter for investorer og å overvåke sektoren.
ESMA har egen hjemmeside med informasjon om tilsynet, arbeidsprogram for 2011 og FAQ.
Medlemmer av Europaparlamentets ECON-komite har etterlyst utnevnelse av toppledere til de tre tilsynene. ESMA har utnevnt Carlos Tavares som nestleder, men mangler fortsatt leder. For EIOPA er Victor Rod midlertidig utnevnt. Belgias finansminister Didier Reynders sier at det er overraskende at så få søkere har meldt sin interesse så langt.
ESMA har egen hjemmeside med informasjon om tilsynet, arbeidsprogram for 2011 og FAQ.
Medlemmer av Europaparlamentets ECON-komite har etterlyst utnevnelse av toppledere til de tre tilsynene. ESMA har utnevnt Carlos Tavares som nestleder, men mangler fortsatt leder. For EIOPA er Victor Rod midlertidig utnevnt. Belgias finansminister Didier Reynders sier at det er overraskende at så få søkere har meldt sin interesse så langt.
tirsdag 11. januar 2011
Forbrukerdirektivet i sluttfasen?
Europolitics skriver i en artikkel 7. januar at forbrukerdirektivet får en "fresh start" i 2011 og ser på mulighetene for enighet mellom Rådet og Parlamentet allerede under første behandling.
Rådet forventes å vedta et kompromissforslag utarbeidet av Kommisjonen og det belgiske formannskapet på møtet 24. januar. Dette vil være en såkalt "general approach", et uformelt vedtak som ofte gjøres før Parlamentet har behandlet saken. Indre markedskomiteen (IMCO) i Parlamentet skal behandle saken på sitt møte 26. januar. Saksordfører Andreas Schwab sier til Europolitic at det er usikkert om Rådet og Parlamentet kan komme fram til enighet, men at det har vært konstruktiv kontakt og at det belgiske formannskapet har tatt inn store deler av parlamentets rapport i forslaget som nå skal vedtas av Rådet.
Dansk UD skriver i et redegjørelse til Folketingets europaudvalg at det på Rådsmøtet 10. desember var enkelte land som satte sin lit til at Europaparlamentets behandling ville forbede nivået for forbrukerbeskyttelse, mens andre av land ønsket at flere områder var dekket av totalharmonisering. Østerrike, Malta, Portugal og Spania har kommet med egne uttalelser.
Kompromissforslaget legger opp til store endringer i forhold til det opprinnelig forslaget. Europaparlamentet går inn for målrettet totalharmonisering. På noen områder vil det være krav til totalharmonisering, som for eksempel netthandel, mens det på andre områder åpnes det for at det gis nasjonale regler, som at enkelte land kan regulere klagefrister på flere områder. EØS/EFTA-landene leverte 1. oktober en uttalelse til endringsforslaget.
Rådet forventes å vedta et kompromissforslag utarbeidet av Kommisjonen og det belgiske formannskapet på møtet 24. januar. Dette vil være en såkalt "general approach", et uformelt vedtak som ofte gjøres før Parlamentet har behandlet saken. Indre markedskomiteen (IMCO) i Parlamentet skal behandle saken på sitt møte 26. januar. Saksordfører Andreas Schwab sier til Europolitic at det er usikkert om Rådet og Parlamentet kan komme fram til enighet, men at det har vært konstruktiv kontakt og at det belgiske formannskapet har tatt inn store deler av parlamentets rapport i forslaget som nå skal vedtas av Rådet.
Dansk UD skriver i et redegjørelse til Folketingets europaudvalg at det på Rådsmøtet 10. desember var enkelte land som satte sin lit til at Europaparlamentets behandling ville forbede nivået for forbrukerbeskyttelse, mens andre av land ønsket at flere områder var dekket av totalharmonisering. Østerrike, Malta, Portugal og Spania har kommet med egne uttalelser.
Kompromissforslaget legger opp til store endringer i forhold til det opprinnelig forslaget. Europaparlamentet går inn for målrettet totalharmonisering. På noen områder vil det være krav til totalharmonisering, som for eksempel netthandel, mens det på andre områder åpnes det for at det gis nasjonale regler, som at enkelte land kan regulere klagefrister på flere områder. EØS/EFTA-landene leverte 1. oktober en uttalelse til endringsforslaget.
Tilsyn som kan vurdere utenlandske oppkjøp
Vi viser til nrk.no om oppkjøp av Elkem og stortingsrepresentant Terje Aaslands henvisning til et forslag i EU om å opprette et organ som kan stoppe utenlandske oppkjøp.
Det er EU-kommisæren for industri Antonio Tajani som i et intervju med Handelsblatt i romjulen sier at EU har behov for et tilsyn som kan vurdere utenlandske oppkjøp. Han viser til at kinesiske selskaper i økende grad kjøper opp europeiske bedrifter med nøkkelteknologi innenfor viktige områder. Dette er en politisk strategi som Europa må reagere på politisk, sier Tajani. Han foreslår at EU skal undersøke hvordan Committee of foreign investments i USA arbeider.
Den tyske næringsministeren Rainer Brüderle sier til Handelsblatt at Europa tjener på sitt åpne marked og på å kunne tilby attraktive betingelser.
Se også omtale av saken i Aftenposten 30. desember 2010.
Det er EU-kommisæren for industri Antonio Tajani som i et intervju med Handelsblatt i romjulen sier at EU har behov for et tilsyn som kan vurdere utenlandske oppkjøp. Han viser til at kinesiske selskaper i økende grad kjøper opp europeiske bedrifter med nøkkelteknologi innenfor viktige områder. Dette er en politisk strategi som Europa må reagere på politisk, sier Tajani. Han foreslår at EU skal undersøke hvordan Committee of foreign investments i USA arbeider.
Den tyske næringsministeren Rainer Brüderle sier til Handelsblatt at Europa tjener på sitt åpne marked og på å kunne tilby attraktive betingelser.
Se også omtale av saken i Aftenposten 30. desember 2010.
mandag 10. januar 2011
Norsk innspill til EUs 8. rammeprogram
Kunnskapsdepartementet har sendt et foreløpig innspill til EUs 8. rammeprogram. Synspunkter og prioriteringer er basert på bidrag fra norske forskningsinstitutter og universiteter.
I innledningen trekker departementet fram at rammeprogrammet bør få en styrket rolle som pådriver i utviklingen av det europeiske forskningsområdet (ERA). Videre pekes det på behovet for forenkling av den administrative saksgangen og økt involvering av kvinner.
Departementet ønsker mer vekt på den åpne og forskerinitierte forskningen, og at eksellens skal være
det avgjørende kriterium for forskningsfinansiering. To fagområder trekkes fram som spesielt viktige: forskning innenfor marine og maritime områder og arktisk forskning.
Til slutt uttrykkes det bekymring for en mulig øking i budsjettet, og at det er behov for en klarere arbeidsfordeling mellom europeisk og nasjonalt nivå.
I innledningen trekker departementet fram at rammeprogrammet bør få en styrket rolle som pådriver i utviklingen av det europeiske forskningsområdet (ERA). Videre pekes det på behovet for forenkling av den administrative saksgangen og økt involvering av kvinner.
Departementet ønsker mer vekt på den åpne og forskerinitierte forskningen, og at eksellens skal være
det avgjørende kriterium for forskningsfinansiering. To fagområder trekkes fram som spesielt viktige: forskning innenfor marine og maritime områder og arktisk forskning.
Til slutt uttrykkes det bekymring for en mulig øking i budsjettet, og at det er behov for en klarere arbeidsfordeling mellom europeisk og nasjonalt nivå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)