Stresstesting av banker

Resultatet av en stresstest som omfattet 91 banker, tilsvarende 65 prosent av det europeiske bankmarkedet, ble offentliggjort 15. juli.

Som eneste norske bank kom DnB NOR godt fra det.

Åtte banker oppfylte ikke kapitalkravet. Det vil være første gang The European Banking Authority (EBA) kommer med formelle anbefalinger overfor medlemsland når det gjelder oppfølging av stresstestene, som er noe strengere enn fjorårets.

Gjennomføring av Solvency II

Direktivet trekker opp hovedlinjene for nye solvenskrav for forsikringsselskap samtidig som det slår sammen bestemmelsene i tidligere vedtatte forsikringsdirektiver. Det vedtatte rammedirektivet er akseptabelt for Norge. Frist for nasjonal implementering er 31. oktober 2012.

Finanstilsynet har utarbeidet et forslag til høringsnotat om Solvens II datert 12.8.2011. Finansdepartmentet vil sende saken på høring i løpet av høsten.

Finanskrisen i EU - oppsummering

Eurosonelederne ble 21. juli enige om en ny redningspakke for Hellas og utvidelsen av det europeiske finansielle stabilitetsfondet (EFSF). Finland ønsket en særskilt sikkerhet fra Hellas som betingelse for å innvilge lån. Det førte til at Østerrike og Nederland ønsket noe tilsvarende. Angela Merkel er tydelig på at løsningen på problemet i eurosonen bør være felles, og ikke bestå av avtaler mellom enkeltland.

Lederen for Den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet, sa i EU-parlamentet 29. august at «En fullstendig og rettidig gjennomføring av 21. juli-avtalen mellom regjeringssjefer og myndigheter er helt essensielt.»

Merkel møter motstand på hjemmebane når det gjelder EFSF. Forslag om endringer når det gjelder fondets mandat og størrelse skal etter planen behandles i det tyske parlamentet 23. september, men mange, også blant Merkels støttespillere, har flagget skepsis.

Tross mange spådommer om sammenbrudd i eurosonen har flere ledende økonomer uttalt at euroen nok vil overleve, men spørsmålet er om det blir landene med de største problemene, for eksempel Hellas, eller den økonomiske tungvekteren Tyskland som velger å gå ut av samarbeidet.

Rapport om framtidige tiltak for skipsfartsnæringen

En arbeidsgruppe nedsatt av EU-kommissær Kallas leverte 20. juli sin rapport om framtidige tiltak for skipsfartsnæringen. Arbeidsgruppen kommer med anbefalinger på områder som rekruttering, opplæring, sysselsetting og statsstøtte.

Rapporten er et innspill i Europakommisjonens arbeid med en sosial agenda for den maritime sektoren.

Europaparlamentets rapport om dypvannsboring

Europaparlamentets industrikomiteen (ITRE) vedtok 12. juli den egeninitierte rapporten om dypvannsboring. Komiteen gikk inn for at all boring skal underlegges uavhengig kontroll og inspeksjon av “independent and trained experts acquainted with local conditions”. Industrien skal ha hovedansvaret ved ulykker basert på "forurenser-betaler-prinsippet". Komiteen uttaler at de er i tvil om et europeisk tilsyn for alle offshoreoperasjoner vil gi en merverdi som rettferdiggjør "draining scarce regulatory resources” fra nasjonale myndigheter.

Rapporten skal behandles i plenum 12. september. Europakommisjonens forventes å legge fram sin pakke med ulike forslag i september/oktober. Rettsakter på miljøområdet kan bli revidert, blant annet miljøansvarsdirektivet.

Nye rapporter fra Europautredningen

EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet Hans Chr. Bugge
Utredningen gjennomgår utviklingen i EUs miljøpolitikk. Den belyser også miljøsamarbeidets utvikling i Norge og EU fra tiden før EØS-avtalen, og redegjør for hvilken påvirkning EØS-avtalen har hatt på norsk miljøpolitikk.

Konkurransepolitiske virkninger av EØS-avtalen Erling Hjelmeng og Lars Sørgard
Utredningen tar for seg utviklingen av rettsregler innenfor konkurransepolitikken i Norge og EU siden EØS-avtalens inngåelse. Utredningen belyser håndhevelsen av reglene i Norge og i EU, og utviklingen i denne over tid. I tillegg behandles også statstøtteregelverket og sektorliberaliseringen.


Integrating an outsider – An EU perspective on relations with Norway Christophe Hillion
Utredningen ser spesielt på de viktigste drivkreftene i EUs politikk overfor naboland, og hvordan forholdet mellom EU og Norge passer inn i den europeiske integrasjonsprosessen. Den analyserer også hovedutfordringene under dagens tilknytingsform og drøfter hvordan EU kan møte disse utfordringene.


EØS-avtalens betydning for det norske finansmarkedet 1994-2011 Tore Mydske
Utredningen gir en oversikt over EUs finansmarkedsregulering siden 1994, og ser på de regulatoriske, institusjonelle og økonomiske konsekvensene av EØS-avtalen.

Bankinnskuddsdirektivet - status i EU

NTB skrev 22. juli at Europakommisjonen og Rådet foreløpig ikke vil støtte Norges ønsker om å beholde en garanti på to millioner kroner for bankinnskudd. Det bekreftes av Stein Sjølie i Finansnæringens fellesorganisasjon, men han peker på at det fortsatt er usikkert hvordan saken ender.

14. september holdes det første trepartsmøtet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Ett møte til er fastlagt, og behovet for flere møter vil bli vurdert i lys av antall uavklarte punkter. Se mer om trepartsforhandlingene i Brusselbrevet fra Per Nestande 23. juni.

Storbritannia, Frankrike og delvis Tyskland har så langt vi vet tatt til orde for å se direktivet i sammenheng med et ventet forslag til bankavviklingsfond, for å unngå at den samlede belastningen på bankene blir urimelig. Europaparlamentet er ikke enig i at det er nødvendig å se disse to sakene i sammenheng, men dette vil i tilfelle forsinke prosessen.

Sverige tilpasser seg EU-krav om ulvejakt

Den svenske regjeringen innfører et midlertidig forbud mot ulvejakt vinteren 2012. Taket på 210 ulver oppheves også midlertidig. Det skal i tillegg nedsettes en nasjonal komite for bærekraftig rovdyrpolitikk. Tiltakene er et svar på Europakommisjonens kritikk av den svenske lisensjakten på ulv.

I et brev 17. august oppfordrer den svenske miljøvernministeren EU til å endre direktivet om biologisk mangfold (habitatdirektivet) slik at det "finnas utrymme för att på nationell nivå -regionalt och lokalt -välja de åtgärder som är mest ändamålsenliga".

For mer informasjon se: Den svenska vargen i Bryssel.

Sverige og høringen om snusforbud

Den svenske regjeringen sendte 14. juli et brev til Europakommisjonen hvor de argumenterer for at EU bør få slutt på forbudet mot snus. Da Kommisjonen i slutten av juli presenterte resultatet av en høring om revisjon av tobakksdirektivet, kom det derimot fram at de fleste EU-landene fortsatt ønsker et forbud mot omsetning av snus i EU.

Sverige og Norge har unntak fra direktivet. Ifølge Riksdagens EU-upplysning er Sveriges permanente unntak ikke truet. Norges unntak ble framforhandlet ved inngåelsen av EØS-avtalen. Kommisjonen skal legge fram et forslag til revisjon av tobakksdirektivet i 2012.

Felles uttalelse om makrell

Norge og EU kom 27. juli med en felles uttalelse om makrellforvaltningen i Nordatlanteren. I uttalelsen står det at: "Vi er dypt bekymret over den uansvarlige fremgangsmåten som Færøyene og Island viser ved å sette urimelig høye unilaterale kvoter for sitt makrellfiske i 2011". Det pekes spesielt på at Færøyene henter inn utenlandske fartøy for å få fisket opp kvoten. Norge og EU vil koordinere reaksjonen. De ber Island og Færøyene om å komme tilbake til forhandlingsbordet "med en mer konstruktiv tilnærming".

Guardian skreiv 8. august om hvordan EU/Norge prøver å få Island/Færøyene «to stop their fishing frenzy of mackerel, but only because it wants to plunder the stock itself».

Grønbok om bruk av forvaring

Europakommisjonen presenterte i midten av juni ei grønbok om styrking av gjensidig tillit i det europeiske rettsområdet. Grønboka tek føre seg EU-lovgjevinga om forvaring/fridomsrøving på det strafferettslege området.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 30. november 2011.

Menneskerettskommissær i Europarådet, Thomas Hammarberg, skreiv nyleg følgjande innlegg på bloggen sin: Excessive use of pre-trial detention runs against human rights.

Grønbok om eksport av produkt med fleire bruksområde

Europakommisjonen presenterte i slutten av juni ei grønbok om The dual-use export control system of the European Union. Grønboka handlar om kontrollen med eksport av produkt med fleire bruksområde (som kan brukast til både sivile og militære føremål), for å garantera sikkerheit og konkurranseevne i verd i endring.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 31. oktober 2011.

Grønbok om online-sal av audiovisuelle verk

Europakommisjonen presenterte i juli ei grønbok om online-distribusjon av audiovisuelle verker i EU (til dømes film, dokumentarfilm, tv-film, teiknefilm osb.). Grønboka skisserer mulegheiter og utfordringar på vegen mot ein digital indre marknad.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 18. november 2011.

Grønbok om landbruksprodukt

Europakommisjonen presenterte i juli ei grønbok om sals- og opplysingskampanjar for landbruksprodukt. Grønboka skisserer ein strategi for å fremja smakfulle produkt frå Europa.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 30. september 2011.

Europautvalet i Folketinget har mellom anna fått førelagt eit grunnotat til behandlinga av grønboka.

EFTA-domstolen: Utstasjoneringsdirektivet feil gjennomført på Island

Island har iverksatt EUs utstasjoneringsdirektiv på en feilaktig måte fastslår EFTA-domstolen. Dommen fra 28. juni gjelder kravene om at utenlandske bedrifter må betale islandsk sykelønn og tegne arbeidsskadeforsikring dersom arbeidere skal oppholde seg på Island mer enn to uker. Finland og Norge har støtte Island i denne saken.

EUs svar på terrorangrepa i Noreg

Terrorangrepa mot Oslo og Utøya denne sommaren utløyste eit ekstraordinært møte i EUs arbeidsgruppe for terrorisme i Brussel 28. juli, kor Noreg deltok. EU ønskjer å undersøkja såkalla «einsam ulv-terrorisme» og nettbasert radikalisering, og fryktar at nokon kan kopiera angrepsmetodane brukt i Noreg.

Sikkerheitsekspertar skal sjå nærmare på om restriksjonar rundt sal av våpen og eksplosivforløparar bør innførast. Samtidig ønskjer ein å betra samarbeidet og informasjonsutvekslinga i antiterrortiltak.

EUs krisenettverk, First Response Network, blei tatt i bruk for første gong etter terrorangrepa i Noreg. Gjennom nettverket har norsk politi fått tilgang til spesialistar i ei rekkje europeiske land. I tillegg til å aktivera nettverket sette Europol si eiga antiterroravdeling på saka.

Europakommisjonen har også åtvara mot framandfrykt etter angrepa i Noreg. Angrepa kom dagen etter at innanrikskommissær Cecilia Malmström innrømte at slik frykt var i vekst også i det tradisjonelt migrasjonsvenlege Skandinavia, og viste til integreringsutfordringar i heimlandet Sverige: «They live parallel lives, they have no Swedish friends, their kids have no Swedish classmates».

I 2010 registrerte Europol 249 terroraksjonar i EUs medlemsland, dei fleste var knytt til ulike separatistgrupper.

12. juli vedtok Komiteen for borgarrettar (LIBE) i Europaparlamentet ein resolusjon om at arbeid mot terrorisme må samsvara med terrortrussel og vera basert på bevis. I tillegg ønskte komitémedlemmene ei evaluering av antiterrortiltak i Europa etter 11. september 2001, og oppmoda Europakommisjonen om å presentera ei studie rundt kostnadane i antiterrorismepolitikken.

Dagens Medisin skreiv nyleg om eit Sintef-leia EU-prosjekt på tvers av landegrensene, som skal bidra til å auka beredskapen ved mellom anna terrorangrep. Målet er å utvikla teknologi for å betra samhandlinga slik at innsatsleiarar og nødetatar får betre mulegheit til å redda liv og avgrensa skadeomfang.

EU nærmar seg menneskerettsdomstolen

Etter eitt år med forhandlingar, har det blitt utarbeida eit avtaleutkast som skal definera EUs relasjonar til Europarådet nærmare. Utkastet legg til rette for at EU må underleggja seg avgjerder i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Nokre av dei institusjonelle utfordringane gjeld å få etablert eit hierarki mellom dei ulike domstolane.

Utkastet treng no støtte både i EU-domstolen, Rådet og Europaparlamentet, før det kan ratifiserast av Europarådets 47 medlemsland og EUs 27 medlemsland.

Arbeidsprogram for nytt EU-byrå for asylsaker

EUs nye støttekontor for asylsaker (EASO) har presentert arbeidsprogrammet for 2011. Førsteprioritet vil vera å arbeida med den greske handlingsplanen for asylreformer og migrasjonsbehandling.

I tillegg vil kontoret mellom anna arbeida med å utvikla ein opplæringsstrategi i samarbeid med asylstyresmakter i medlemslanda, Europakommisjonen og FNs høgkommissær for flyktningar.

Nytt om Frontex: både støtte og kritikk

Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) støtta i juli ei rekke endringar i Frontex-regelverket. Endringane inneber mellom anna innføring av ei eigen grensevaktstyrke, som skal erstatta dei tidlegare Joint Support Teams og Rapid Border Intervention Teams (RABITS).

Endringane vil også gjera Frontex i stand til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.

Ein rapport frå innanrikskomiteen i det britiske parlamentet slo nyleg fast at RABIT-operasjonen i Hellas i fjor, som Noreg deltok i, ikkje hadde makt til å stoppa migrantar frå å senda dei tilbake til heimlandet: «The Frontex operation is not performing a significantly different role from that played by the Greek authorities, other than providing increased personnel and provision of technical assistance in the form of cameras, helicopters and so forth».

Kampen om forbod mot alkoholreklame

EU har slått fast at Noreg ikkje får unntak frå det nye direktivet for audiovisuelle medietenester. Det inneber at det blir vanskeleg å halda på forbodet mot alkoholreklame på norske TV-skjermar.

I eit brev frå kommisjonen til Utanriksdepartementet heiter det at Noreg kan oppretthalda nasjonalt forbod, men ikkje blokkera alkoholreklame sendt frå eit anna land. Det vil vera i strid mot fri flyt av tenester. Kristeleg folkeparti ønskjer å stoppa direktivet med reservasjon.

Tidlegare i sommar lovde EUs ambassadør til Noreg, Janos Herman, at dersom Noreg implementerte direktivet ville det ikkje skapa problem for den noverande ordninga med reklameforbod.

Visepresident i Europakommisjonen, Neelie Kroes, viser til at Sverige har ein streng alkoholreklamepolitikk og bilaterale ordningar med Storbritannia, noko statssekretær Erik Lahnstein i UD vil sjå nærmare på. «Men det er veldig stor forskjell på å ha et 100 prosent vern og å måtte gå inn i forhandlinger med andre land», seier Lahnstein til NTB.

I det nye arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker står det følgjande om direktivet si betyding for Noreg: «Nåværende unntak er viktig for sammenhengen i norsk alkoholpolitikk. Saken må avgjøres før direktivet om audiovisuelle medietjenester kan innlemmes i EØS-avtalen».