Europeisk sysselsettingspakke og strategi for Hellas

Brusselbrev fra Per Nestande.

Kommisjonen la i dag fram en europeisk sysselsettingspakke og en strategi for vekst i Hellas.

• Kommisjonen tar til orde for tiltak for jobbskaping kombinert med tiltak for å skape mer dynamiske arbeidsmarkeder i Europa
• Kommisjonen mener krisen i Hellas kan løses, men at det er behov for omfattende reformer og tiltak for å møte den sosiale krisen
• Partiene i Europaparlamentet ga dagens meldinger en blandet mottakelse

Kommisjonen vedtok i dag en europeisk sysselsettingspakke og la samtidig fram en særskilt vekststrategi for Hellas. Kommisjonspresident Barroso de to forslagene i Europaparlamentet i ettermiddag. Kommissær Andor kommenterte også sysselsettingspakken i en pressemelding i dag.

Barroso understreket at finansiell stabilitet og konsolidering må gå hånd i hånd med vekst og jobbskaping i Europa. Dagens melding understreker behovet for å kombinere umiddelbare tiltak bl.a. for å håndtere ungdomsledigheten, med mer langsiktige tiltak. På mange av områdene er det medlemslandene som har hovedansvaret og som sitter med verktøyene, men Kommisjonen ønsker å bidra bl.a. med å stimulere til europeisk fond til jobbskaping.
Les mer

Posten tapte i EFTA-domstolen

Posten tapte i EFTA-domstolen i dag og er ilagt å betale en bot på 83 millioner kroner. Domstolen mener Posten har misbrukt sin dominerende posisjon ved etableringen av sin Post-i-butikk-tjeneste i Norge i perioden 2000 til 2006. Boten er redusert i forhold til EFTAs overvåkingsorgans krav om 102 millioner kroner.

Parallelt med saken i EFTA-domstolen har tyske Schenker Privpak krevd ca en halv milliard kroner i erstatning, fordi de mener Posten har hindret Schenker i å bygge opp et landsdekkende nettverk for pakkepost. Schenke vurderer også et såkalt pasivitetssøksmål i EFTA-domstolen. De mener ESA bruker svært lang tid på å avgjøre om etterforskningsdokumenter skal frigis. Det vil i tilfelle være første gang ESA
blir saksøkt for ulovlig passivitet.

Boten skal betales til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), men siden boten gjelder et statlig selskap, er det interessant å merke seg at pengene blir tilbakeført til EFTA/EØS-statene. Den fordeles etter den nøkkelen som gjelder for de tre EØS-landenes bidrag til ESAs budsjett. Det betyr at 89% overføres til Norge.

Futurologi i Europaparlamentet

Tilsette ved Europaparlamentet arbeider for tida med ein futurologi (framtidsundersøking), om korleis verdas største transnasjonale parlament blir endra av internett, nye styringsformer og utviklinga av informasjonsteknologi.

Undersøkinga ser på korleis parlamentet kan ha forandra seg i 2025, mellom anna gjennom 200 spørsmål om praktiske og politiske effektar av raskt skiftande teknologi.

Bisfanol A - Sverige trosser EU-vedtak

Den svenske regjeringen vedtok 12. april å forby det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A i emballasje/middagsglass beregnet på barn under tre år. I tillegg skal Kemikalieinspektionen innen tre måneder vurdere et forbud mot bisfenol A i blant annet billetter/kvitteringer og vannrør.

Bakgrunnen for vedtaket er en svensk utredning fra 2011 som viser at det er stor usikkerhet om hva som er sikkert nivå for eksponering i små doser. Utredningen anbefalte økt kunnskap og tiltak for å beskytte små barn. Danmark har allerede innført et generelt forbud mot å bruke stoffet i emballasjen til mat som er beregnet på barn under fire år. Vedtaket er i strid med EUs regler som kun har et forbud mot bruk av bisfernol A i tåteflasker til spedbarn. Norge har gjennomført EUs regelverk gjennom to forskrifter, den siste publisert 13. april i år.

Statsstøtte til regionale flyplasser

Europakommisjonen vil i år legge fram forslag til revisjon av retningslinjene om finansiering av flyplasser og støtte til flyruter på regionale flyplasser. Euractiv omtaler en høring om saken hvor det kommer fram at 77 prosent av EUs 460 flyplasser er offentlig eid og at mer enn halvparten taper penger. Spesielt utsatt er de små flyplassene. I Norge åpner dagens retningslinjer (2005) for kryssubsidiering, ved at de trafikksvake flyplassene blir finansiert via overskudd fra de største flyplassene.

Christoph Köppchen, Airports Council International, sa på høringen at retningslinjene fra 2005 er «tyngende» for regionale flyplasser, mens noen representanter fra flyindustrien stilte spørsmål ved om dagens retningslinjer ble håndhevet strengt nok og om statsstøtte var nødvendig: «We find it very difficult to swallow that some airports are granted aid for indefinite periods of time».

Tidligere i år åpnet Kommisjonen en granskning av statsstøtte til flyplasser i flere land, blant annet Västerås flyplass 10 mil utenfor Stockholm. Kommisjonen mener flyplassen har fått driftsstøtte og kapitaltilskudd for å dekke utgiftene. I tillegg stilles det spørsmål ved flyplassens avtale med Ryanair.

Hvitvasking av penger – tre rapporter

Europakommisjonen ønsker å evaluere det tredje direktivet om tiltak mot hvitvasking av penger, og har lagt fram Rapport fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet om anvendelse af direktiv 2005/60/EF om forebyggende foranstaltninger mod
anvendelse af det finansielle system til hvidvaskning af penge og finansiering af terrorisme (EØS-relevant tekst).

Rapporten konkluderer med at rammeverket i det store og hele fungerer som forutsatt, men at utviklingen går fort og at det er viktig å «tette huller» som oppstår. Det ventes en høringsrunde, og Kommisjonen antas å legge fram et forslag til et fjerde tilsvarende direktiv i løpet av høsten.

Felleskomiteen for finanstilsynene ESA (European Banking Authority), ESMA (European Securities and Markets Authority) og EIOPA (European Insurance and Occupational Penions Authority) har også gitt ut to rapporter:

• Report on the legal, regulatory and supervisory implementation across EU Member States in relation to the Beneficial Owners Customer Due Diligence requirements. Rapporten ser blant annet på hvordan direktivet er implementert i de forskjellige medlemslandene, og om eventuelle forskjeller gjør det enklere å utføre økonomisk kriminalitet.
• Report on the legal and regulatory provisions and supervisory expectations across EU Member States of Simplified Due Diligence requirements where the customers are credit and financial institutions. Også denne rapporten ser på nasjonal implementering og hvordan uvanlige og mistenkelige aktiviteter begått av kreditt- og finansinstitusjoner behandles.

EU-undersøking om «tingenes internett»

Korleis kan ein regulera trådlaust tilkopla einingar best muleg? Det er blant spørsmåla Europakomisjonen ønskjer svar på i ei høyring om «tingenes internett» (IoT – «Internet of Things»).

«Tingenes internett» handlar om bruk av trådlause einingar i kvardagsting som telefonar, bilar, hushaldningsapparat, klede og mat, som gjennom radiobrikker kan samla inn og senda vidare opplysningar om åtferdsmønster, geografisk plassering og preferansar hos brukarane.

Kommisjonen ønskjer no å finna ut korleis ein skal sikra tilstrekkeleg kontroll over dei einingane som behandlar slike opplysningar. Kommissær for digital agenda, Neelie Kroes, seier mellom anna at dagens personverndirektiv ikkje er godt nok til å handtera desse utfordringane.

Kommisjonen si høyring har frist 12.juli. Resultata frå høyringa skal brukast i ein rekommandasjon neste sommar, og styrking av «tingenes internett» er blant satsingane i handlingsplanen for digital agenda i Europa.

Forordningen om offshoresikkerhet - siste nytt

Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen inngikk 12. april et kompromiss om myndigheten til Det Europeiske sjøsikkerhetsbyrået (EMSA). Kompromisset innebærer blant annet at diskusjonen om å utvide EMSAs mandat til offshoresektoren blir behandlet i forbindelse med den nye forordningen om offshoresikkerhet (HMS på sokkelen). Dette er i tråd med den norske posisjonen.

Parlamentet og Kommisjonen går inn for at EMSA skal få ekspertise og myndighet til å foreta analyser av offshoresikkerheten (act upstream). I det norske posisjonsnotatet tar man sterkt avstand fra dette: «Norway suggests that any reference to safety analysis related to the offshore sector be deleted from the proposal». Kompromisset støtter ikke den norske holdningen på dette området, men innebærer bare at spørsmålet vil komme opp når behandlingen av forordningen om offshoresikkerhet starter.

Kompromisset ble vedtatt i Coreper (Rådets underutvalg) 17. april. Storbritannia gikk mot med henvisning til at kompromisset henviste til den rollen EMSAs kune spille for å hindre forurensing fra oljeplatformer.

Europaparlamentet har ennå ikke startet realitetsbehandlingen av forordningen. I forbindelse med behandlingen av saken i arbeidsgruppen under Rådet ble det 16. april lagt fram en ny versjon av forslaget, basert på diskusjoner i arbeidsgruppen og skriftlige innspill. Det pekes på at de foreslåtte endringene ikke har betydning for den pågående diskusjonen om det skal være en forordning eller et direktiv.

Storbritannia er Norges nærmeste støttespiller i den kommende EU-behandlingen av offshoreforordningen. I slutten av februar ble saken behandlet i European Committee A i House of Commons. Det ble flere ganger under debatten henvist til Storbritannias felles interesser med Norge. Minister of State, Charles Hendry, oppsummerte på denne måten: «I hope the Committee will be reassured of the Government’s determination to address these issues as comprehensively as possible and to build alliances with as many other member states as necessary to persuade the Commission to go back to the drawing board and withdraw the regulation».

OECD-rapport om EU

OECD skriver i sin rapport om eurosonen blant annet:
- Den økonomiske situasjonen i de fleste landene vil være utfordrende framover. Den offentlige gjelden er urovekkende høy i forhold til BNP.
- Det vil ta mange år å oppnå balanserte budsjetter, og forutsetningen for det er økonomisk vekst.
- Det indre marked bør styrkes. Mulighetene til å investere og fleksibilitet i arbeidsmarkedet vil være sentrale suksessfaktorer.
- Spesielt servicesektoren i enkelte land bør reformeres.
- Krisefondene bør styrkes ytterligere.
- Land som mottar støtte bør holde seg til betingelsene som er avtalt.
- Det økonomiske samarbeidet er styrket, og det er oppnådd enighet om viktige tiltak. En effektiv gjennomføring og oppfølging er avgjørende for om EU vil lykkes med å takle krisen.

Finansskatt - igjen

Finansskatt er stadig et omstridt tema i EU, der land som Tyskland og Frankrike er de fremste pådriverne, mens Storbritannia og Sverige er blant de fremste skeptikerne.

Kommisjonens forslag om skatt på aksjer og obligasjoner møter motstand blant et flertall av medlemslandene. Tysklands finansminister, Wolgang Schäuble, har luftet en «lettversjon» som ligner den britiske dokumentavgiften (stamp duty).

Europakommisjonen mener at medlemslands økonomiske bidrag vil bli mindre dersom skatten innføres, og at skatteinntektene skal fordeles med 2/3 til EU og 1/3 til medlemslandene. Flere spør imidlertid: Vil beregningene vil vise seg å stemme?

Robust brannmur rundt eurokrisen?

Finansministrene i eurosonelandene ble 30. mars enige om å øke det permanente krisefondet ESM (European Stability Mechanism) til 700 milliarder euro, og betegner det som en robust brannmur.

ESM kan gi støtte til eurosoneland i likviditetskrise under forutsetning av at mottakeren godtar visse betingelser, og vil være hovedkilden til kriselån fra juli i år.

OECD har imidlertid påpekt at fondet med fordel kan utvides til 1000 milliarder euro med tanke på situasjonen i Spania, Portugal og Italia.

Ny dansk budsjettlov - løsrevet fra EU?

Danmark har balansert på kanten av en resesjon i andre halvdel av 2011. Utsiktene framover er usikre og bundet til både utviklingen i Europa og utviklingen innenlands. Manglende vekst i Europa vil holde dansk vekst nede. Utviklingen i arbeids- og boligmarkedet er fortsatt usikker. Steen Bocian, sjefsøkonom i Danske Bank, sier at Danmark fortsatt kjemper for å komme ut av krisen, men at den økonomiske usikkerheten er mindre nå enn i fjor høst.

Folketingets partier ble 27. mars enige om å vedta en budsjettlov som skal legge lokk på offentlige utgifter, med mekanismer som trer i kraft dersom budsjettene ikke holdes. Det er snakk om fire lover: En for staten, en for regionene, en for kommunene og endelig en for Det økonomiske råds sanksjonsmuligheter dersom budsjettet fravikes.

Lovene skal gjelde fra 2014, og har den svenske budsjettloven (Lag 2011:1501 om ändring i budgetlagen 2011:203) som forbilde. Saksordfører Merete Risager (Liberal Alliance) har uttalt: «Vi mener, at vi i Danmark skal have en budgetlov efter svensk forbillede. Det vil betyde, at vi får en budgetlov, som er løsrevet fra EU.»

Alkoholreklame: muleg å utvida svensk forbod?

Den svenske Granskningsnämnden (granskar svenske TV- og radioprogram) har bede sin britiske motpart, Ofcom, greia ut om kva lover som gjelder for svensk alkoholreklame sendt frå Storbritannia. Fem svenske kanalar sender frå Storbritannia.

Det nye direktivet om audiovisuelle medietenester (AMT-direktivet), som også regjeringa har varsla å ta inn i norsk rett, opnar for at nasjonale myndigheiter kan kontakta andre lands myndigheiter for å be om forbod mot reklamekampanjar som er i strid med eigen lovgiving.

«För vår del hoppas och tror vi att det kan ge någonting. Vi är de första som prövar lagen och därför följer EU-kommissionen frågan noggrant», kommenterer Sara Heine i den svenske fråhaldsorganisasjonen IOGT-NTO.

Ny særskilt komité i Europaparlamentet

Europaparlamentet vedtok nyleg å oppretta ein særskilt komité, som skal undersøkja organisert kriminalitet, korrupsjon og kvitvasking av pengar.

Komiteen har fått eit mandat på eitt år, og skal begynna arbeidet i slutten av april. Av komiteens 45 medlemmer finn ein mellom anna danske Søren Bo Søndergaard (GUE/NGL) og svenske Olle Schmidt (ALDE).

Parlamentet kan stoppa ACTA før sommaren

Europaparlamentets handelskomité avviste før påske eit forslag om å senda ACTA-avtala til EU-domstolen, og avstemming i parlamentet kan difor ventast før sommaren. Dersom ACTA blir nedstemt i Europaparlamentet vil domstolen si meining om avtala vera unødvendig ettersom Europakommisjonen må ha støtte i parlamentet til avtaleforslaget.

Handelskommissær Karel De Gucht meiner parlamentet burde ha avventa EU-domstolen si undersøking av ACTA-avtala før vedtak av eigen posisjon, men europaparlamentarikarane ønskjer ikkje å vera bundne i si behandling av avtala, slik mellom anna Daniel Caspary (EPP, Tyskland) forklarer: «We also want to keep the Parliament more flexible in the coming months when it will hold its political discussion and assess whether ACTA is the right tool to solve the problems it was created to solve, without creating new ones. If Parliament refers ACTA to the court, then it can no longer vote on it».

Visepresident i Europakommisjonen, Maros Sefcovic, innrømte nyleg at den massive ACTA-motstanden har vore overraskande for Kommisjonen: «this is a lesson for all of us that we have to be much more active and in a much more communicative mood when it comes to such sensitive topics in the future».

EU-forhandlinger ikke ferdig til valget i 2013

Island vil mest sannsynlig ikke bli ferdig med medlemskapsforhandlingene til parlamentsvalget i april 2013, sa utenriksminister Ossur Skarphedinsson i forbindelse med traktatkonferansen i slutten av mars.

På traktatkonferansen mellom EU og Island ble to kapitler åpnet og lukket midlertidig: Forbrukervern og helse og utenriks- og sikkerhetspolitikk. På disse områdene oppfyller Island allerede forpliktelsene. I tillegg ble to kapitler åpnet, konkurransepolitikk og energi, hvor det gjenstår tilpasninger.

Den neste traktatkonferansen er planlagt i juni i år, på ministernivå.

Samarbeidet mellom EP og de nasjonale parlamentene

Europaparlamentets styringsgruppe for samarbeidet med de nasjonale parlamentene har avgitt sin første rapport hvor de omtaler og vurderer samarbeidet etter at Lisboa-traktaten trådte i kraft. Rapporten omtaler COSAC, EU Speakers' conference og ulike fellesmøter og interparlamentariske komitemøter. I tillegg ser rapporten på mekanismen for å vurdere nærhetsprinsippet, på et samarbeid om overvåking av utenriks- og sikkerhetspolitikken og implementeringen av det «europeiske semester». Deltakelse fra nasjonale parlament utenfor EU omtales ikke.

Rapporten konkluderer med at det er gjort viktige framskritt i de siste årene, men det er rom for forbedringer. Det etterlyses bedre kanaler for kommunikasjon og utveksling av informasjon, og for at nye former for samarbeid skal bli best mulig må de være fleksible og ikke-byråkratiske. Målet er «to bring together the right people, on the right topic, at the right time».

Misbrukte Post Danmark sin dominerende stilling?

EU-domstolen har i en uttalelse til dansk høyesterett, om Post Danmark, konkludert med at lav pris i seg selv ikke er nok til å si at en dominerende virksomhet misbruker sin posisjon overfor konkurrenter. Dommen (C-209/10) blir sett på som prinsipiell, og gjelder at Post Danmark for ni år siden skulle ha misbrukt sin dominerende stilling på markedet til forsendelse av uadressert post.

EU-domstolen ber dansk høyesterett undersøke nærmere om Post Danmarks prispolitikk har betydd at konkurrentene «faktisk eller sandsynligvis elimineres til skade for konkurrencen og følgelig for forbrugernes interesser».

Tre ESA-saker

Norge må fjerne restriksjonene på utbetaling av barnetrygd i saker hvor en forelder arbeider i Norge, mens barnet bor med den andre forelderen i et annet EØS-land. Det slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast, og vedtok 28. mars å ta saken til EFTA-domstolen. I Europautvalgsmøtet 18. oktober 2011 sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at «Etter vårt syn er norsk lov og praksis i overensstemmelse med trygdeforordningens krav».

Miljøverndepartementet (MD) har besvart en rekke spørsmål fra ESA om at norske kommuner gir sine egne avfallselskaper monopol uten å sette kontrakter ut på anbud. ESA ønsker å se på beskyldninger om kryssubsidiering og om tildeling av avfallskontrakter er i strid med EUs statsstøtte- og konkurranseregelverk. Ifølge Teknisk Ukeblad skriver MD i sitt svar til ESA at «Tildeling av eksklusive rettigheter er nødvendig for å sikre nasjonal kapasitet for avfallshåndtering».

Tildeling av flyrutene til og fra Florø er klaget inn for ESA av lokalpolitiker Frank Willy Djuvik (FrP). Han mener Widerøe vant konsesjonen på feil grunnlag. Samferdselsdepartementet tildelte i januar i år kontrakter på 18 regionale flyruter. I den forbindelse overtok Widerøe driften av rutene Florø-Oslo og Florø-Bergen, som Danish Air Transport AS (DAT) driver i dag.

Elektrisitetsdirektivet og NVEs rolle

I forbindelse med tredje elektrisitetsdirektiv må deler av NVEs oppgaver skilles ut til et eget organ uten politisk instruksjon fra Olje- og energidepartementet. Det har vært usikkerhet rundt hvilke oppgaver som blir berørt. Ifølge nyhetsbrevet Montel vil departementet beholde kontrollen med konsesjonsbehandlingene.

«Det er særlig de delene som omhandler inntektsrammereguleringen som vil bli skilt ut. Det er kjernen i dette. Konsesjonsbehandling vil ikke bli skilt ut», sa NVE-sjef Per Sanderud på Energi Norges vinterkonferanse i Warszawa.

Det tredje elektrisitetsdirektivet ble vedtatt i EU i 2009, som en del av energimarkedspakken. Departementet varsler at saken vil bli sendt på høring i løpet av våren. Fristen for implementering i EU var 3. mars 2011. I Norge har det vært mest diskusjon knyttet til norsk deltakelse i energibyrået ACER. Sanderud trakk fram Europakommisjonens og ACERs arbeid med såkalte «network codes» som spesielt viktig siden dette vil «bli norsk lov [...] vi må prøve å påvirke dette så godt vi kan».