Status for den britiske EU-utredningen

Den omfattende britiske undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia er kommet godt i gang. I en EU-note til Folketingets Europaudvalg omtales arbeidet, tidsplan og de politiske partienes holdninger. De første resultatene er ventet i sommer, og omfatter politikkområder som helse, dyrevelferd, matsikkerhet, utenrikspolitikk, skatt og det indre marked generelt.

Undersøkelsen ble lansert i juli 2012 og skal vare fram til sommeren 2014. Det skal være en faktabasert gjennomgang av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia. Kompetanse defineres bredere enn den EU-rettslige betydningen og omfatter også de områdene hvor traktatene får direkte anvendelse i medlemslandene, som for eksempel bestemmelser om statsstøtte og fri bevegelse. Undersøkelsen skal innhente informasjon fra ulike aktører: næringsliv, organisasjoner, borgere med ekspertise eller erfaring, regionale aktører, parlamentskomiteer, EU-institusjoner og andre EU-land.

EU-noten omtaler de politiske partienes holdninger til undersøkelsen, og også kritikken som har kommet: «Cameron er blevet beskyldt for, at kompetenceundersøgelsen blot skal tjene som en «shoppinglist» forud for forhandlinger med de øvrige EU-lande om nye vilkår for britisk medlemskab efter en «á la carte»-model. Og undersøgelsens resultater vil utvivlsomt spille ind i en evt. kommende konservativ regeringsovervejelser omkring en ny model for britisk medlemskab».

Sverige: Skeptisk til skatt på finanstransaksjoner

Sveriges riksdag besluttet 11. mars å sende EU en grunngitt uttalelse om at deler av forslaget til skatt på finanstransaksjoner er i strid med nærhetsprinsippet (subsidiaritetsprinsippet), på oppfordring fra Riksdagens skattekomite.

Selv om Sverige ikke deltar, kan svenske finansinstitusjoner likevel beskattes dersom de handler med en partner fra landene som vil delta. Dessuten skal visse finansinstrumenter beskattes uavhengig av hvor handelen skjer. Grunnen er at det ikke skal være hensiktsmessig å flytte handel til land som ikke deltar i samarbeidet.

Skattekomiteen peker på at det er uklart hvordan skatten vil virke, praktisk og juridisk, for land som ikke deltar. Komiteen mener derfor at forslaget går lengre enn det som er formålstjenlig.

Et mindretall (Miljöpartiet og Vänstern) reserverte seg mot forslaget om å sende grunngitt uttalelse fordi de mener at mer samarbeid på skatteområdet i regi av EU er en fordel.

Utdanningsstøtte-dommen kan koste Danmark 200 millioner årlig

En EU-dom i mars kan gjøre det lettere for utenlandske studenter å få utdanningsstøtte i Danmark. Den danske regjeringen har utarbeidet en konsekvensanalyse og vurderer at dommen vil føre til økte årlige utgifter på ca. 200 millioner danske kroner. Dommen kan også få konsekvenser for Norge.

EØS-borgere som i dag kommer til Danmark med hensikt å studere har ikke krav på utdanningsstøtte. Det samme gjelder for Norge. EU-domstolen slår fast at oppholdets formål ikke er av betydning, og at et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, noe som dermed kan gi rett til studiestøtte. I et svar til Folketingets Europaudvalg skriver regjeringen: «Det må vurderes, at EU- og EØS-borgere, der studerer i Danmark, vil have et incitament til at finde beskæftigelse, der berettiger dem til at modtage SU, og udgifterne til SU til EU- og EØS-borgerne må derfor alt andet lige forventes at stige i de kommende år som følge af den ændrede praksis for tildeling af SU».

Ifølge Information frykter flere danske politikere konsekvensene av EU-dommen. Venstres Mads Rørvig mener at man bør «dykke ned i juraen og se, hvordan kan man sikre, at SU, det er for danskere». Økonom Bo Sandemann Rasmussen ved Aarhus Universitet mener imidlertid at de utenlandske studentene kan gi en økonomisk gevinst dersom man er i stand til å holde på dem etter endt utdannelse. Han viser til en ny undersøkelse fra Uddanningsministeriet.

Preben Sørensen ved Aalborg Universitet mener dommen vil få konsekvenser, og peker på at rekrutteringen ofte foregår gjennom agenter. Dersom agentene begynner å profilere Danmark på studiestøtte kan det ha stor tiltrekningskraft på studenter, spesielt fra de østeuropeiske landene. Han mener økt tilstrømning ikke vil være entydig negativt, men det vil kreve store praktiske vurderinger og endringer.

Hva skjedde i EU i 2012?

Den svenske regjeringen har lagt fram Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2012. Årsrapporten er svært omfattende og kan brukes som et oppslagsverk over saker som har vært til behandling i 2012. Den er inndelt på fagområder og har et godt stikkordregister.

Når det gjelder Sveriges og EU kan følgende være av interesse:

• Det har vært 59 møter/drøftinger mellom regjeringen og fagkomiteene i Riksdagen om EU-saker. Tallet for 2011 var 78.
• Bilag 1 gir en oversikt over saker i EU-domstolen hvor Sverige er part eller har interesser. Oversiktene har et emneregister.
• Bilag 2 gir oversikt over Europakommisjonens overtredelsessaker mot Sverige. Oversikten er inndelt på departement.
• Bilag 3 viser at Sverige har stemt nei tolv ganger i EUs ministerråd. Det er det høyeste tallet siden 1995.

Kan ikke kreve bankgaranti fra utenlandske selskaper

Utenlandske selskaper som importerer varer til Norge kan søke om tollkreditt - en rentefri kreditt på innbetaling av merverdiavgiften. Til forskjell fra norske bedrifter blir det krevd en bankgaranti. Denne forskjellsbehandlingen mener EFTAs overvåkingsorgan ESA er i strid med EØS-avtalen. ESA sendte 20. mars et åpningsbrev til Finansdepartementet og ber om en norsk uttalelse innen to måneder.

I brevet vises det til at saken ble diskutert på "pakkemøtet" i Oslo i oktober 2012, og at norske myndigheter hevdet at det ikke var mulig for utenlanske selskaper å påvise kredittverdighet på annen måte enn gjennom  krav om bankgaranti, men at man ser på saken og vurderer å endre praksis.

Langsiktig finansiering viktig

Europakommisjonen har sendt en grønnbok om langsiktig finansiering på høring, med frist 25. juni.

Rundt 75 prosent av europeisk økonomis langsiktige finansiering går via banker. I USA finansieres økonomien i hovedsak via kapitalmarkedene. Høringen tar utgangspunkt i at den sistnevnte typen finansiering bør økes i Europa. Det kan for eksempel være snakk om finansiering gjennom obligasjoner og institusjonelle investorer som pensjonsfond.

Spesielt små og mellomstore bedrifters behov er viktige fordi de er vesentlige for langsiktig vekst, men også næringslivet ellers, det offentlige og husholdningene trenger forutsigbar langsiktig finansiering.

Michel Barnier, kommissær for det indre marked og tjenester, uttalte: «Europas økonomi står over for store udfordringer, herunder omfattende og langsigtede investeringsbehov. Disse behov må dækkes, hvis der skal skabes grundlag for innovation og konkurrenceevne, og hvis der skal skabes bæredygtig vækst og job i Europa. Samtidig kræves der til opfyldelse af behovene langsigtet finansiering. At sikre, at vores økonomi og finanssektor – herunder banker og institutionelle investorer som f.eks. forsikringsselskaber og pensionsfonde – kan finansiere langsigtede investeringer er en vigtig, men kompleks opgave. Vi må finde ud af, hvilke hindringer der er for langsigtet finansiering, og hvad der mere kan gøres for at fjerne dem.»

Saken ble omtalt i Europolitics 25. mars 2013.

Regjeringa klar med norske EU/EØS-prioriteringar for 2013

Regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2013 er no lagt fram. Programmet skal bidra til systematisk innsats overfor EU i tidleg fase, og gir korte orienteringar om viktige EU/EØS-saker og norsk haldning til desse.

Regjeringa vil særskilt prioritera følgjande åtte EU/EØS-saker i 2013 (side 5):
- Handhevingsdirektivet (arbeidsliv)
- Den tredje energimarknadspakken og deltaking i byrået for samarbeid mellom energiregulatorar (ACER)
- Ny klimaavtale under FNs klimakonvensjon – samarbeid med EU
- EUs nye tilsynssystem for finansielle tenester
- Bankinnskott – garantiordninga
- Norsk deltaking i EUs nye programsamarbeid, særleg på forskings- og innovasjonsområdet (Horisont 2020)
- EUs jernbanepakke
- Nye reglar for regionalstøtte
Programmet er delt opp i tre delar: ein EØS-del, ein del om justis- og innanrikssaker og ein del om utanriks- og sikkerheitspolitikk.

Med lansering av programmet følgjer regjeringa opp målsetjinga om å bruka programmet som eit strategisk verktøy i norsk europapolitikk, og det er meininga at programmet også skal vera eit viktig referansedokument for Stortinget.

Bundestag ønsker en større rolle i EU-saker

Partigruppene i tyske Bundestag ønsker å reformere parlamentets rolle i EU-saker. I en felles erklæring gjør de det klart at de ønsker å endre Act on Cooperation between the Federal Government and the German Bundestag in Matters concerning the European Union (EUZBBG). Partigruppene viser til vedtak i den tyske forfatningsdomstolen, og framhever blant annet at regjeringens informasjonsplikt «also apply to international treaties and intergovernmental agreements if they supplement, or are otherwise closely related to EU-law».

Svensk ROT- og RUT-fradrag må også gjelde utenlands

Den svenske regjeringen kan ikke følge Riksdagens oppfordring om at ROT- og RUT-fradrag ikke skal gjelde for svensker bosatt i andre EØS-land. Dette vil stride mot EU-retten, sa finansminister Anders Borg (M) i en interpellasjonsdebatt 22. mars.

Saken gjelder skattefradrag for kjøp av enkle håndtverks- og husarbeidstjenester i hjemmet: ROT (reparasjon, ombygging og tilbygging) og RUT (rengjøring, underhåll og tvätt), som ble innført for å stimulere byggebransjen, og for å få svarte hjemmetjenester inn i ordnede former. Skattereduksjonen gis for halvparten av beløpet, med en maksgrense på 50.000 kroner. For ett år siden ba et flertall i Sveriges riksdag (Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna) regjeringen om å avskaffe fradraget for svensker bosatt utenfor Sverige.

Ifølge Riksdag & Departement har Finland hatt en ordning hvor fradrag bare omfattet tjenester som ble utført i Finland. Europakommisjonen mente den finske ordningen var i strid med prinsippet om fri bevegelse, og reglene ble endret med virkning fra 1. januar i år. Den svenske regjeringen vil sende et brev til Kommisjonen, men forventer at negativt svar på de endringene som Riksdagen ber om. Bo Bernhardsson (S) som er pådriver i Riksdagen for saken, pekte i interpellasjonsdebatten på at skatte- og avgiftspolitikken er et nasjonalt anliggende, og han mener Kommisjonens standpunkt er urimelig.

ROT- og RUT-ordninger har også vært foreslått i Norge, blant annet Dokument 8:140 S (2010-2011) og Dokument 8:95 S (2011-2012) fra Fremskrittspartiet. Et flertall i Senterpartiets programkomite foreslår innføring av ROT-fradrag.

Jernbanepakke 4 og nærhetsprinsippet

Et flertall i Sveriges riksdag mener at flere av forslagene i EUs nye jernbanepakke strider mot nærhetsprinsippet og at tiltak nasjonalt vil gi bedre løsninger. Det gjelder:

• Forslaget om å overfør beslutningsmyndighet til Det europeiske jernbanebyrået ERA. Komiteen stiller spørsmål ved om en slik myndighetsoverføring er nødvendig for å nå målet (proporsjonalitet).
• Forslaget om at jernbaneselskap skal ha tilgang til infrastrukturen i alle EU-landene for å drive persontrafikk. Selv om jernbanemarkedet i Sverige åpent, mener flertallet i komiteen at dette kan være et alt for vidtgående tiltak, som innskrenker mulighetene for egne velfungerende nasjonale løsninger.
• Forslaget om at det skal være obligatorisk å bruke anbud ved tildeling av kontrakter. Komiteen mener at forslaget går ut over det nødvendige nivået som kreves for å nå målet om konkurranse. «Det måste vara det enskilda EU-landet som bäst kan avgöra hur myndigheterna ska tilldela avtal om allmännyttig järnvägstrafik», skriver komiteen.

Regjeringspartiene, Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokraterna reserverer seg, og er enige med regjeringen i at forslaget er forenelig med nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet. De tviler imidlertid på om forslaget om å flytte beslutningsmyndighet til ERA vil være effektivt, og støtter regjeringen i arbeidet med å finne alternative tiltak på overstatlig nivå som er mindre inngripende. Se den svenske regjeringens Faktapromemoria 2012/13:FPM66 og 2012/13:FPM67.

Fristen for nærhetssjekk går ut 3. april. Foreløpig ser det ut som flere land kommer til å sende grunngitte uttalelser om deler av jernbanepakken, spesielt forslaget om konkurranseutsetting av innenlands persontrafikk og forslaget om liberalisering av innenlands persontrafikk og styring av infrastruktur.

Se også Samferdseslnytt 2/2013: status for arbeidet i Rådet og Europaparlamentet, med tidsplan og navn på saksordførere.

Forslag om it-sikkerhet får motbør i Sverige

Forslaget til direktiv om nett- og informasjonssikkerhet er i strid med nærhetsprinsippet mener en enstemmig forsvarskomite i Sveriges riksdag, som viser til at direktivforslaget er alt for omfattende og at denne typen tiltak bør være det enkelte EU-lands eget ansvar. Komiteen mener at samarbeid mellom landene og et aktivt nasjonalt arbeid er viktigere enn felles lovgivning.

Den svenske regjeringen mener at flere av Kommisjonens forslag kan bidra til økt nett- og informasjonssikkerhet i EU, men at det ikke er noen begrunnelse for hvorfor dette må reguleres på EU-nivå.

Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.

De nasjonale parlamentenes samarbeid med Kommisjonen

Sveriges riksdag behandlet 20. mars Konstitutionsutskottets uttalelse om Kommisjonens årsrapport om samarbeidet med de nasjonale parlamentene. Riksdagen mener:

• Det er viktig at hvert EU-lands budsjettprosess respekteres så lenge den er i overensstemmelse med traktaten og de behov EU-samarbeidet krever.
• Det må være en parlamentarisk kontroll av Europol og Eurojust.

Seks andre parlament har også uttalt seg om Kommisjonens rapport. De tre som er oversatt til engelsk (Tsjekkia, Storbritannia og Italia) omtales i Konstitutionsutskottets uttalelse. House of Lords mener Kommisjonen bruker uakseptabel lang tid på å svare på de begrunnede uttalelsene. Det italienske underhuset (Deputertkammeret) var blant annet opptatt av at Kommisjonen må vise til om og hvordan det er tatt hensyn til uttalelsene fra de nasjonale parlamentene. Samarbeidet mellom de nasjonale parlamentene fungerer ikke tilfredsstillende, uttaler det tsjekkiske senatet, men mener at nettverket til parlamentenes representanter (hvor Norge også er med) har utviklet seg til et godt verktøy for utveksling av informasjon.

Et dypere økonomisk samarbeid - et steg videre?

Økonomisk og monetær union 2.0 er ennå ikke moden, skriver Europolitics, og viser til at Europakommisjonen i stedet for å legge fram forslag til lovgivning har presentert to meldinger om vegen videre for en dypere økonomisk integrasjon. Kommisjonen ønsker respons fra medlemslandene og EU-institusjonene før lovgivning legges fram, mest sannsynlig i høst.

Forslagene kombinerer behovet for mer disiplin på nasjonalt nivå, med mer solidaritet på EU- nivå, skriver Kommisjonen i pressemeldingen, og la fram:

• Forutgående koordinering av planer om større reformer i medlemslandeneMeldingen inneholder forslag til organiseringen av diskusjoner på EU-nivå om større reformer av den økonomiske politikken i medlemslandene, før endelig vedtak blir gjort på nasjonalt nivå. Idéen er at man på forhånd tar høyde for eventuelle positive eller negative effekter reformene har på de øvrige medlemslandene. Reform av skattesystemer er et av områdene Kommisjonen omtaler som aktuelle, i tillegg til blant annet konkurranseevne, sysselsetting, produkt- og servicemarkedet, finansiell stabilitet og finanspolitisk bærekraft. Diskusjonene om reformene vil foregå i forbindelse med Det europeiske semesteret.
• Konvergens- og konkurranseevneinstrument:Meldingen inneholder forslag til to nye instrumenter: kontraktforpliktelser for medlemslandene til at gjennomføre spesifikke reformer,  samt finansiell støtte til å gjennomføre disse reformene. Forslaget gjelde euro-landene, men Kommisjonen vil også se på muligheten for de andre landene, spesielt de som planlegger å slutte seg til euro-samarbeidet, til å inngå slike avtaler.

Meldingene er den første oppfølgingen av Kommisjonens rapport En plan for en udbygget og egentlig ØMU som ble diskutert på EU-toppmøtet i desember, sammen med rådspresident Herman Van Rompuys rapport Towards a Genuine Economic and Monetary Union. Fordyping av eurosamarbeidet er også tema på toppmøtet i juni. Et notat til Folketingets europaudvalg om rapportene tar opp spørsmålet om hvordan EU kan styrke sin demokratiske legitimitet i forbindelse med det tettere økonomiske og finanspolitiske samarbeidet.

EPs utanrikshandelskomite drøfta endringane i det norske tollvernet

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• INTA vil vedta ein resolusjon om endringane i det norske tollvernet i april og saken kan bli drøfta av EP i plenum 20. -23. mai.
• INTA meiner endringane er i strid med intensjonen og ordlyden i EØS-avtalen og ber Noreg reversere endringane.
• Kommisjonen sa endringane var proteksjonistiske og håpar på ei løysing knytt til ein ny protokoll 3-avtale

Utanrikshandelskomiteen (INTA) i Europaparlamentet, drøfta i dag dei norske endringane i tollsatsane for visse landbruksprodukt.

Leiaren i komiteen, Vital Moreira (S&D, Portugal), viste innleiingsvis til bakgrunnen for diskusjonen, nemleg ein auke i tollsatsane for visse typar kjøtt og ost og for hortensia. Han sa saken hadde vore drøfta i INTA tidlegare, m.a. med den norske ambassadøren. Han sa EU ikkje kan akseptere at ein nabo og venn gjennomfører slike endringar og at EU derfor må vere veldig tøff mot Noreg i denne saken. Med bakgrunn i at den norske regjeringa ikkje har reversert endringane, har INTA bestemt å reise eit munnleg spørsmål til Kommisjonen og vedta ein resolusjon. Utkast til spørsmål og resolusjon var lagt fram til møtet i dag.

Les meir.

EFTA-domstolen: må ikke bo i Norge for å få dagpenger

Trygdelovens §4-2 "For å ha rett til dagpenger må medlemmet oppholde seg i Norge" er ikke forenelig med EØS-retten, slår EFTA-domstolen fast i en rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett.

Saken gjelder retten til dagpenger fra Norge for en svensk statsborger (omtalt som vandrearbeider) som hadde arbeidet i Norge men som oppholdt seg i Sverige som arbeidsledig. Den svenske borgeren fikk avslag fra NAV på kravet om dagpenger, men Trygderetten opphevet avslaget i en kjennelse fra 2009. Arbeidsdepartementet har anket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett.
EFTA-domstolen viser til EUs trygdeforordning (1408/71) og uttaler blant annet at:

• Selv om EØS-statene beholder myndigheten til å fastsette vilkårene for medlemskap i trygdeordninger, må de likevel overholde EØS-retten når de utøver denne myndigheten.
• Forordningen skal sikre ytelser ved arbeidsledighet på de vilkår som er mest gunstig for å søke nytt arbeid. Et krav om faktisk tilstedeværelse gjør at valget blir alvorlig svekket
• Det norske regelverket gjør at forordningens overordnede mål om størst mulig bevegelsesfrihet for vandrearbeidere ikke kan nås.
• Det har ikke betydning for saken at den arbeidsledige bor i Sverige, og at det dermed er praktisk mulig å møte ved arbeidsformidlingen i Norge.

Dersom EFTA-domstolens syn vinner gjennom, vil det ifølge ABC-nyheter bety at vandrearbeidere kan få norske dagpenger i utlandet etter å ha jobbet 16 uker i siste kalenderår eller 32 uker i løpet av de tre siste årene.

Utfordringer i de nordlige og tynt befolkede områdene

Northern Sparsley Populated Areas (NSPA) har uttalt seg om Europakommisjonens høringsutkast til nye regler for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. Aktørene i dette nettverket kommer fra Nord-Norge, Nord- og Øst-Finland samt Nord- og Midt-Sverige. Uttalelsen beskriver hvordan de nye retningslinjene, dersom de gjennomføres, kommer til å påvirke de nordlige tynt befolkede områdene, og peker blant annet på:

• de høyeste tillatte nivåene på investeringsstøtte i områder som trues med utflytting må være høyere enn det Kommisjonen foreslår
• investeringsstøtte til store bedrifter må fortsatt være tillatt i områder med lav befolkningstetthet, siden disse er en motor for næringslivet i området
• driftsstøtte er viktig for at disse områdene skal ha mulighet til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i Europautvalget 7. mars at Kommisjonens utkast imøtekommer de viktigste norske interessene, og at regjeringen er fornøyd med at Kommisjonen viderefører mulighetene for Norge til å bruke differensiert arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte i områder med lav befolkningstetthet.

Det er forventet at Kommisjonen vedtar retningslinjene i mai. Det er EFTAs overvåkingsorgan som vedtar tilsvarende retningslinjer for EØS EFTA-landene. Regjeringen tar sikte på at nye norske regler skal gjelde fra 1. januar 2014.

Kommisjonen ønsker valgendringer

I forbindelse med valget til nytt Europaparlament i mai 2014, har Europakommisjonen lagt frem en henstilling om at nasjonale politiske partier bør støtte en kandidat til posten som formann av Kommisjonen og tilkjennegi hvilket europeisk politisk parti de er tilknyttet. Formålet er å gi velgerne bedre informasjon om de sentrale spørsmål i forbindelse med valget, forbedre valgdeltakelsen, og å fremme en europeisk debatt. Kommisjonen oppfordrer også medlemsstatene til å bli enige om en felles dato for valget.

Henstillingen støttes av en Eurobarometer-undersøkelse, som blant annet viser at 62 % mener det vil fremme valgdeltakelsen, hvis de politiske partiene støtter en formannskandidat, og hvis valget holdes samme dag i hele EU.

I følge EUobserver ønskes Kommisjonens forslag velkommen av Parlamentet og europeiske politiske partier: "The arrival of party political champions on the scene will dramatise the European Parliamentary election campaign across Europe", sier Andrew Duff, UK Liberal.

I Danmark er det delte meninger blant de nasjonale partiene. Venstre er positive, mens Socialdemokratene og Konservative tviler på effekten.

Skrevet av Erik Eriksen, Stortingsbiblioteket.

EU endrer ikke reglene om urimelig handelspraksis

Regjeringen foreslo 15. mars å oppheve forbudet mot kjøpsbetingete konkurranser og utlodninger, siden det er i strid med direktivet 2005/29 om urimelig handelspraksis. EFTAs overvåkingsorgan ESA har krevd at Norge endrer loven, og henviser til EU-domstolens avgjørelser. Regjeringen har overfor ESA blant annet vist til at Europakommisjonen forbereder en rapport om gjennomføringen av direktivet, noe som kan føre til en revisjon av reglene om utlodning. Kommisjonen la 14. mars fram Meddelelse om anvendelsen af direktivet om urimelig handelspraksis, men konkluderte med at man ikke ønsker å endre direktivet.

I stedet for å endre direktivet ønsker Kommisjonen å rette oppmerksomheten mot gjennomføringen og foreslår konkrete tiltak for å bedre håndhevingen av direktivet. Kommisjonen skisserer blant annet tiltak som slår ned på falske «gratis» tilbud, lokketilbud på produkter som ikke blir levert («bait and switch») og reklame rettet mot barn.

Samtidig med meddelelsen la Kommisjonen også fram en rapport om gjennomføringen. Kapittel 3.2.2. omtaler salgsfremmende tiltak. Det kommer fram at noen land har vist til at oppheving av visse nasjonale bestemmelser om salgsfremmende tiltak kan skade forbrukerbeskyttelsen, og at de nasjonale reglene ville ha vært av stor verdi for både forbrukere og tilsynsmyndigheten. Seks land (Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland og Latvia) har allerede (delvis) endret lovgivningen for å overholde EU-domstolens rettspraksis. Videre står det: «For øjeblikket opretholder 13 medlemsstater fortsat strengere bestemmelser end i direktivet om urimelig handelspraksis, enten i forbindelse med prisnedsættelser (Belgien, Bulgarien, Estland, Finland, Frankrig, Letland, Polen, Portugal og Spanien) eller med hensyn til kommercielle lotterier (Østrig, Danmark, Finland, Frankrig, Tyskland, og Luxembourg). Der findes tilsvarende bestemmelser i Island og Norge».

En ny evaluering av EØS-avtalen er publisert

Centre for European Policy Studies (CEPS) har evaluert EØS-avtalen på oppdrag fra regjeringen i Liechtenstein, som ønsker den som et grunnlag for diskusjonene i EØS-rådet i mai. Rapporten The EEA Review and Liechtenstein’s Integration Strategy omhandler Liechtensteins muligheter på kort og mellomlang sikt. Forfatterne presiserer at det bare er kapittel to og tre som er spesielt relatert til Liechtenstein og at rapporten kan leses som en generell utredning om hvordan EØS-avtalen fungerer i dag, muligheter i framtiden, samt eksempler på alternativer for europeisk integrasjon.

Kapittel fire omhandler endringer som kan påvirke EØS-avtalen, mens kapittel fem analyserer ni muligheter/scenarier for alternative løsninger for Liechtenstein. Status quo for EØS-avtalen omtales som usannsynlig:

Option/scenario	Required actions	Comments
1. Status quo EEA	Status quo, no change necessary	Implausible
1a Status-quo-plus EEA	No change Agreement, better managing the EEA (reduce ‘backlog’), address specific items (e.g. EEA relevance)	Feasible, attractive for substantive and political reasons
2. ‘More EEA’ (change agreement)	Extension of scope/ substance, tighter procedures	Judicial cooperation seems feasible, EEA-3 desire access to EP and Council
3. (non-EU) EEA enlargement	Switzerland, other new members via amending EEA Agreement	Commission breaks taboo, EEA-3 politically reticent
4. EEA-bis, or, parallel EEA look-alikes	For Switzerland, AMS countries, Turkey, advanced neighbourhood, UK minus Scotland	Not very different from EEA, 4 conditions for Switzerland to be applied to any EEA-bis + far-reaching I.M. acquis
5. Less EEA	Scope of EEA reduced (via Art. 102 or amending Agreement)	Constrained option, EU insists on homogeneity
5a	EEA-2 (after Iceland’s EU accession)	‘Rebuilding’ EEA EFTA pillar do-able; Unnatural alliance in EEA-2? Less single-voice?
6. Bilaterals on single market-minus	For the UK, minus Scotland, perhaps EEA-3 countries, Switzerland, Turkey, AMS and neighbourhood; the key question is: What differences with 4?	If different from option 4, not attractive due to lack of legal (EEA-type) order; flexibility limited; a-la-carte for UK-minus means less access to single market
7. More EU deepening	Single market and its governance, including the banking union; Can the EEA-3 absorb this change?	Critical to participate in ECB and some EU agencies, with vote when affecting EEA banks/enterprises directly
8. Less, or differentiated, EU	Reducing scope of substance (opposite of ‘widening’) or ‘variable geometry (e.g. euro ‘ins’ vs ‘outs’)	A divided EU (or, different speeds) problem for EEA if single market is affected (e.g. EU patent or banks)
8a	EU countries exiting (opposite of ‘enlargement’); corollary >> options 3 /4 /6 for ex- EU country?	Unlikely, but if yes, access to single market will remain desirable; three options
9. Liechtenstein joining EU	Although not current policy, adverse scenarios might prompt a U-turn; can the EU accommodate a small-sized country? And can Liechtenstein handle it?	Might be feasible for the Commission in longer run; requires novel institutional approach; Liechtenstein could make pro-active proposals on basis of cost-benefit studies

De nasjonale parlamentene må involvere seg i EUs politikk

Hvordan kan man sikre demokratisk legitimitet og folkelig oppbakking om EUs politikk? Svaret er å få med de nasjonale parlamentene, sier Eva Kjer Hansen, leder av Folketingets Europaudvalg, til Altinget.dk. Forrige uke møttes lederne av europautvalgene til et uformelt møte om EUs demokratiske legitimitet og om hvordan man skal styrke samarbeidet mellom de nasjonale parlamentene.

Ifølge Altinget.dk ble utvalgslederne enige om å møtes oftere, koordinere politikken og skape en felleseuropeisk plattform for parlamentene. I tillegg ønsker de å legge fram en rekke konkrete initiativ for Kommisjonen, blant annet:

• De nasjonale parlamentene bør få initiativrett til direktivforslag.
• Politiske uttalelser fra de nasjonale parlamentene skal vektes tyngre.
• Det skal være flere drøftelser mellom de nasjonale parlamentene og Kommisjonen.
• Brussel må komme oftere til medlemslandene, samtidig som parlamentene skal mer til Brussel, for eksempel skal det være enklere å få kommissærer til å delta i høringer i parlamentene.

Det er de nasjonale parlamentenes egen skyld at de ikke har mer innflytelse, sider Marlene Wind, leder for Center for Europæisk Politikk ved Københavns Universitet: «Forskning viser, at de nationale parlamenter er meget tunge at danse med og ikke er vanvittigt interesserede i EU-politikken». Hun peker på manglende interesse hos fagkomiteene, noe som skyldes at det er et enorm komplisert stoff og at beslutningsprosessen er kompleks og lang. Samtidig mener Wind at Europaudvalget ikke greier oppgaven alene.

Eva Kjer Hansen er langt på vei enig, og sier til Altinget.dk at «Jeg skal medgive, at det er kompliceret, men til gengæld fylder EU så meget i national lovgivning, at det er vanvittigt ikke at udvise større interesse». Kjer hansen mener at initiativene som europautvalgslederne diskuterte forrige uke vil bety mye mer arbeid for komiteene, men det må til dersom man skal kunne kontrollere regjeringen, være med å styrke demokratiet og sikre legitimiteten.

Til møtet var det utarbeidet et notat: On the Effectiveness and Legitimacy of EU Economic Policies.