Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. februar 2014

Referat
Informasjonspakke

 

 Næringsministeren vil redegjøre for:

• Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
• Forvaltningen av det indre marked
• Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
• De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene(nye retningslinjer for regionalstøtte)
• Nye direktiver om offentlige anskaffelser
• Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
• Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
• Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
• Deltakelse i EUs finanstilsyn
• Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014
• Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
• Håndhevingsdirektivet
• Betalingstjenestedirektivet
• Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
• Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 1068/2013 om bruk av fosfater i saltfisk
• Svoveldirektivet (2012/33)
• Forordning 1025/2012 om europeisk standardisering

Andre aktuelle saker:

• Folkeavstemning i Sveits om migrasjon – en utfordring for EU-samarbeidet?

EU-forslag om statsstøtte til flyplasser er moderert

Europakommisjonen har tatt hensyn til protestene fra små regionale flyplasser skriver Europolitics, som har sett et utkast til nye retningslinjer for drift og investering i flyplasser. Utkastet skal diskuteres 13. februar og de nye retningslinjene vil bli publisert 19. februar.

I forbindelse med høringen i sommer var det flere land som kritiserte forslaget om at offentlig driftsstøtte til regionale flyplasser skulle fases ut og opphører fra 2023. I det nye utkastet til retningslinjer vil flyplasser med mindre enn 200 000 passasjerer i året og som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) kunne beholde den samme støtten de neste 10 årene. Flyplasser med mer enn 500 000 passasjerer kan motta 80 prosent av den støtten de har i dag, men dette vil bli vurdert på nytt om fem år.

I Europaparlamentet er det dannet en gruppe på 53 representanter, blant annet fra Sverige og Finland, som presser på Kommisjonen for å tillate statsstøtte til alle flyplasser med mindre enn 700 000 passasjerer i året. NGO-nettverket Transport and Environment (T&E) støtter Kommisjonens initiativ utfra et miljøperspektiv, men mener det fortsatt må gis støtte til flyplasser i isolerte områder.

Når det gjelder investeringsstøtte så opprettholdes det et system hvor taket for støtte en høyere for flyplasser med få passasjerer, og man vil ikke kreve at støtten skal tilbakebetales for flyplasser som har mellom tre og fem millioner passasjerer. Det stilles strengere krav for investeringsstøtte til flyplasser med mer enn fem millioner passasjerer.

Målet med retningslinjene er å unngå konkurransevridning mellom flyselskap og å hindre overkapasitet  i visse deler av EU. Kommisjonen har vist til  at mange flyplasser blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper.

Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen.

EU anker også WTOs avgjørelse i selsaken

EU har anket deler av beslutningen i selsaken til WTOs ankeorgan. Det betyr at alle partene, Norge, Canada og EU, har anket avgjørelsen. Ankeorganet skal nå behandle de tre ankene og komme med en avgjørelse i løpet av tre måneder.

Det er Norge og Canada som har tatt saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De fikk i november støtte for at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte. EU på sin side fikk støtte for at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig, og at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.

Utenriksdepartementet skriver i sin pressemelding at: «Norge mener striden kan løses ved å innføre en merkeordning for selprodukter slik at forbrukerne selv kan avgjøre om de vil kjøpe selprodukter eller ikke. Videre mener Norge at WTO ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at norsk selfangst er forsvarlig forvaltet, basert på biologiske anbefalinger om bærekraftige fangstkvoter og at fangsten er strengt regulert når det gjelder dyrevelferd».

Romorganisasjonen ESA kan få en «EU-søyle»

Vil Den europeiske romorganisasjonen ESA få en «EU-søyle» i framtiden? Det ser for tiden ut til å være det mest sannsynlige resultatet av EUs ønske om å knytte ESA nærmere EU. I november 2012 la Europakommisjonen fram en skisse til ulike løsninger, blant annet at ESA skulle bli et EU-byrå. I statusrapporten som ble presentert 6. februar presenteres også en løsning hvor man har en egen «EU-søyle»: Dette vil bevare ESA som en mellomstatlig organisasjon, samtidig med at den skaper en ramme for forvaltningen av EUs finansielle bidrag til programmene. Ifølge Europolitics ser også ESA på dette som en mulig løsning.

ESA er et mellomstatlig samarbeid mellom 17 EU-medlemsland, Norge og Sveits. I tillegg har Canada en bilateral samarbeidsavtale. Formålet er å fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble romvirksomhet et EU-ansvarsområde.

Statusrapporten er et svar på Rådets oppfordring fra februar i fjor om å utarbeide forslag til videreutvikling av forbindelsene mellom EU og ESA. Kommisjonen mener man bør gå for en pragmatisk løsning, og i rapporten skisseres fire mulige løsninger, hvor 2 og 3 fremheves spesielt:

1. Ingen endringer
2. En forbedring av dagens samarbeid
3. Etablering av en «EU-søyle»
4. ESA blir et EU-byrå

Saken vil, ifølge Europolitics, bli diskutert av EU-landene på rådsmøtet 21. februar med tanke på å få en konklusjon på møtet i mai. ESAs ministermøte planlegger å vedta sine posisjoner i desember. Med utgangspunkt i diskusjonen kan Kommisjonens endelige forslag bli lagt fram årsskiftet 2014/15.

I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon står det at: «For Norge medfører EUs styrkede rolle både muligheter og utfordringer. EU har politisk tyngde og administrativ evne til å gjennomføre store infrastrukturprosjekter og til å integrere romvirksomhet i andre politikkområder, slik som miljøpolitikk, økonomisk politikk og sikkerhetspolitikk. Samtidig flyttes viktige avgjørelser innen europeisk romvirksomhet til en organisasjon Norge ikke har fullt medlemskap i. Aktivt oppfølgingsarbeid mot EU-systemet blir en forutsetning for å ivareta Norges interesser innen romvirksomhet».

Europaparlamentet vil oppheve kjøttmerking-vedtak

Europakommisjonen blir bedt om å trekke tilbake de nye reglene om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, og heller legge fram et nytt forslag. Det vedtok Europaparlamentet 6. februar med 368 stemmer for og 207 mot. Parlamentet mener kjøttet også må merkes med hvor dyret er født: «Forbrukerne vil se hele bildet av kjøttets leveransekjede», sier saksordfører Glenis Willmot (S&D, Storbritannia).

Kommisjonen har fått myndighet til å detaljere regelverket om opprinnelsesmerking, og rett før nyttår ble en gjennomføringsforordning om merking av ferskt og fryst kjøtt fra svin, geit, sau og fjørfe vedtatt. Vedtaket betyr at det blir obligatorisk å oppgi hvor dyret har levd og blitt slaktet. For griser holder det at dyret har levd i landet de siste fire månedene, og for fjørfe den siste måneden.

Parlamentet mener at det, på samme måte som for oksekjøtt, skal være obligatorisk å oppgi hvor dyret er født. I pressemeldingen vises det til at forbrukere vil vite om dyret kommer fra et land med høye standarder for dyrevelferd, og hvor langt dyret har blitt transportert. Parlamentet oppfordrer også Kommisjonen om å legge bort forslag om å ha unntak for kjøttdeig og strimlet kjøtt.

Danmark bedt om å endre stemmerettspraksis

Europakommisjonen har sendt nye retningslinjer til EU-land som har regler som hindrer borgere i å stemme ved nasjonale eller regionale valg, fordi de bor i et annet EU-land. Fem medlemsland har slike ordninger for øyeblikket (Danmark, Irland, Kypros, Malta og Storbritannia).               

EU-traktatene gir medlemslandene rett til selv å bestemme hvem som får stemmerett ved nasjonale valg, men ifølge Kommisjonen kan et slikt tap av stemmerett ha en negativ innvirkning på retten til fri bevegelse i EU. Det er også i strid med den grunnleggende forutsetningen for unionsborgerskapet, som er å gi borgerne ytterligere rettigheter og ikke å frata dem rettigheter.

«Stemmerett er en av borgernes grunnleggende politiske rettigheter. Den er en del av demokratiets vesen. Å frata borgerne deres stemmerett, når de flytter til et annet EU-land, er faktisk ensbetydende med å straffe dem for å ha brukt retten til fri bevegelighet. En slik praksis risikerer å gjøre dem til annenrangs borgere», sier EU-kommissær Viviane Reding.

De fem landene har ulik praksis. Danske borgere må registrere en intensjon om å returnere til landet innen to år for å kunne stemme, reglene er nedfelt i grunnloven og kan bli vanskelige å endre. Viviane Reding sier hun har mottatt et «konstruktivt svar» fra danske myndigheter. Malta er det eneste landet som ikke har svart Kommisjonen, ifølge Europolitics.

Et nytt direktiv skal også gjøre det lettere for EU-borgere som bor i et annet EU-land å stille som kandidater til europaparlamentsvalget i 2014, og er et av flere tiltak fra Kommisjonen for å øke valgdeltakelsen. Medlemslandene har hatt frist til 28. januar med å implementere de nye bestemmelsene.

Nytt forslag om bankregulering møter motstand

Europakommisjonens forslag om en ny forordning som skal styrke de største bankenes motstandsevne har fått kritikk fra flere hold. Svenska Bankföreningen krever at regjeringen stanser Kommisjonens forslag eller forhandler fram et unntak for svenske storbanker. Tyskland og Frankrike er også skeptiske siden begge landene allerede har innført egen lovgivning, og som av flere blir sett på som mindre ambisiøs. Storbritannia er imidlertid fornøyd med forslaget, som ifølge regjeringens talsmann har mye til felles med egen bankreform.

EU-kommissær Michel Barnier omtaler forslaget som den siste brikken for å kunne fullføre reformen av det europeiske banksystemet. Den gjelder banker som er «for store til å feile, for dyre å redde og for vanskelige å avvikle». Forslaget, som er merket som EØS-relevant, omfatter blant annet:

• et forbud mot verdipapirhandel for egen regning. Målet er å stanse spekulativ handel med finansielle instrumenter og råvarer som bare er til nytte for bankene, men ikke for kundene og den virkelige økonomien.
• en mulighet for nasjonale tilsyn til å kreve at visse handelsaktiviteter (på aksje- og eiendomsmarkedet) som er forbundet med høy risiko skal skilles ut i egne datterselskap. Kommisjonen presiserer at bankene kan unngå dette, hvis de overfor tilsynsmyndighetene kan vise til at risikoen begrenses med andre midler.

Forslaget bygger på Liikanen-rapporten fra 2012, men legger opp til at de nasjonale tilsynene har et visst handlingsrom. Imidlertid vil det være Den europeiske sentralbanken (ECB) som har myndighet overfor bankene i de landene som vil delta i Single Supervisory Mechanism (SSM). Også EU-land utenfor euro-området kan velge å knytte seg til SSM.

Samme dag la Kommisjonen også fram et forslag som gjør virksomheten til skyggebanker mer gjennomsiktig. Skyggebanker er den uregulerte delen av finanssektoren, også omtalt som parallell bankvirksomhet. Hensikten med forslaget er å hindre at banker forsøker å omgå bestemmelsene ved å flytte deler av aktivitetene til skyggebanksektoren.

Partifinansiering trekkes fram i korrupsjonsrapport

Europakommisjonens første rapport om korrupsjon i EU-landene viser at integritet i politikken fortsatt er et problem i mange EU-land. For eksempel er det mange politiske partier og folkevalgte forsamlinger som ikke har etiske retningslinjer. Manglende åpenhet om finansiering av politiske partier er stadig et problem, og det er få land som har innført effektive sanksjoner mot ulovlig partifinansiering.

De fleste av de «gamle» EU-landene (EU-15) får kritikk fra Kommisjonen når det gjelder partifinansiering. Sverige blir anbefalt å vurdere et forbud mot anonyme bidrag til politiske partier, mens Danmark blir bedt om å forbedre åpenheten og kontrollen med den økonomiske støtten til politiske partier og de enkelte partikandidatene. Tyskland blir anbefalt å gjøre tiltak mot «svingdør»-fenomenet hvor offentlige ansatte går over i jobber hos bedrifter som de nylig har hjulpet. Den finske loven om politiske partier fra 2010 blir imidlertid trukket fram som en inspirasjon for andre land.

Sammen med korrupsjonsrapporten ble også to omfattende opinionsundersøkelser presentert. Når det gjelder partifinansiering svarer to av tre at det ikke er tilstrekkelig åpenhet og kontroll. De nordiske landene og Storbritannia kommer best ut. Her er det omtrent halvparten som er kritiske til reglene rundt partifinansiering. «Korrupsjon tærer på tilliten til demokratiske institusjoner», skriver EU-kommissær Cecilia Malmström i en kronikk i Göteborgs-Posten.

Rapporten slår fast at korrupsjon er et stort problem som koster landene 1000 milliarder kroner i året.  Kommisjonen mener landene ikke gjør nok for å forbedre seg, blant annet gjelder det offentlige innkjøp. Hvert år brukes det et beløp som tilsvarer en femtedel av EUs BNP på offentlige innkjøp (varer, tjenester, bygg- og anleggsarbeid). 32 prosent av bedriftene svarer at korrupsjon har hindret dem i å få tilgang på markeder. Kommisjonen foreslår blant annet økte krav om innsyn når det gjelder kommunenes avtaler med private entreprenører.

Korrupsjonsrapporten er den første i sitt slag, og vil bli fulgt opp med nye rapporter annethvert år.
Se også EU-delegasjonens omtale av rapporten.

Foreslår årlig samling med EP og nasjonale parlament

Representanter fra de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet bør årlig komme sammen en uke i begynnelsen av januar. Det foreslår nestleder i den sosialdemokratiske gruppen i tyske Bundestag, Axel Schäfer, i et intervju med EurActiv. Han foreslår en løsning som er pragmatisk og som ikke vil kreve traktatsendringer:

• Representantene kommer sammen og danner parti-fraksjoner på tvers av de nasjonale grensene
• Det skal foregå en strukturert meningsutveksling om saker som er til behandling nasjonalt og i EU
• Samlingen skal resultere i ulike initiativ knyttet til EU-relaterte saker. Resolusjonene rettes til Europaparlamentet som tar det videre mot Europakommisjonen.

Schäfer viser til at man på EU-nivå har nådd en grad av regulering som ikke hadde vært tenkelig for noen få år siden, og at det er et behov for et sterkere og mer effektivt samarbeid mellom parlamentene.

Tyskland finansminister Wolfgang Schäuble (CDU) foreslo forrige uke et eget eurosone-parlament. Schäuble mener det kan gjøres før en eventuell traktatendring, ved at man lar eurosone-parlamentet bestå av medlemmer fra parlamentene i eurosone-landene. Ifølge EUobserver var Sveriges finansminister Anders Borg skeptisk til ideen, og stilte spørsmål ved om en ny institusjon vil kunne styrke borgernes tillit til EU.

I et utkast til CDUs manifest for valget til Europaparlamentet, skal det være foreslått en mulighet til å forkaste forslag fra Kommisjonen dersom det er flertall for dette blant de nasjonale parlamentene. Det største tyske partiet ønsker også å trekke mer av lovgivningen tilbake til de enkelte landene.

Sverige bør ta flere saker til EU-domstolen

Den svenske regjeringen er for passive med å ta rettslige skritt mot EUs regler. Det mener professor i EU-rett ved Uppsala universitet, Carl Fredrik Bergström.

Hvis et medlemsland, Rådet, Kommisjonen eller Parlamentet mener at en rettsakt er i strid med traktatene, kan det reises ugyldighetssøksmål for EU-domstolen. Ugyldighetssøksmål kan på visse vilkår også reises av personer og foretak som har blitt berørt direkte av en rettsakt vedtatt av EUs institusjoner. (Mer om ugyldighetsspørsmål i EU/EØS håndboken s. 140 og 42.)

Dagens svenske regjering har etter å ha styrt i syv år ennå ikke brukt denne muligheten. Sist gang Sverige gikk til et ugyldighetssøksmål var i 2004, hvor de ønsket et totalforbud mot ugressmiddelet Parakvat og fikk medhold i retten. Fire tidligere forsøk på ugyldighetssøksmål fikk ikke medhold av EU-domstolen, tre av dem var forsøk på å påvirke EUs fiskekvoter.

«Det er jo ti år hvor dette instrumentet ikke har vært brukt. Det finnes EU-lover hvor den svenske regjeringen har signalisert at den ikke er med på notene, men hvor man likevel ikke har forsøkt å bekjempe beslutningene med rettslige midler», kommenterer Bergström.

Han får støtte fra svenske EU-parlamentarikere fra Sosialdemokratene og Miljøpartiet, som nevner fagforeningsrettigheter, den svenske pressestøtten, og fiskeriavtalen mellom EU og Marokko som berører det okkuperte Vest-Sahara, som eksempler på saker som kunne vært prøvd for EU-domstolen.

«Strategien handler å forsøke å påvirke EU med juridiske midler og ikke bare politiske […] En slik rettsprosess er ett viktig verktøy blant flere i en maktkamp. Det er helt åpenbart at det er en av de sakene som Sverige må bli bedre på», sier Bergström.

Departementsråd ved det svenske utenriksdepartementet, Anna Falk, sier til Svenska Dagbladet at manglende ugyldighetssøksmål ikke er et tegn på passivitet. Hun mener det finnes andre former for rettslig handling, for eksempel gjennom uttalelser i saker hvor nasjonale domstoler har bedt om en tolkningsavgjørelse fra EU-domstolen, eller gjennom å intervenere til støtte for en part i en sak, som i saken for økt innsyn i EU, hvor Sverige aktivt har støttet enkeltpersoner som har bedt om innsyn i dokumenter.

Et EØS/EFTA-land kan reise ugyldighetssøksmål mot avgjørelser som er tatt av EFTAs overvåkingorgan ESA. Ifølge Europautredningen har Norge tatt 15 saker til EFTA-domstolen i perioden 1994-2011. De fleste er statsstøttesaker, blant annet fritak for el-avgift og saken om den differensierte arbeidsgiveravgiften. «Norge tapte begge sakene, men på en slik måte at de aktuelle støtteordningene likevel i det alt vesentlige kunne videreføres», står det i utredningen.

«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?

Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.

Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.

Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:

• Bankunion
• Forordning om fremmede skadelige arter
• Forordning om medisinsk utstyr
• Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
• Produktsikkerhetsforordningen

Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:

• Telekom-pakken
• Forordning om rettigheter for flypassasjerer
• Skatt på finanstransaksjoner
• EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
• Omregistrering av biler i det indre marked

Fullstendig håpløst å få enighet i vår:

• EUs fjerde jernbanepakke
• Personvernforordningen
• Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
• Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper

Arktis: S&D ønsker mer oppmerksomhet fra EU

EU bør vie mer oppmerksomhet til Arktis mener den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet (S&D). Det var overskriften i pressemeldingen fra partigruppens første internasjonale konferanse om Arktis, holdt i Helsinki 26. januar. Videre står det at partigruppen nå inntar førersetet i å adressere utfordringene i Arktis. På konferansen deltok også søsterpartier i EU-land, Island og Canada.

I pressemeldingen vises til at Den nordlige dimensjon (samarbeidet mellom EU, Island, Norge og Russland ), er veldig relevant, og at EUs arktiske politikk bør bli bedre koordinert med andre politikkområder. Det gjelder for eksempel transportområdet, hvor TEN-T og andre infrastrukturprosjekter ikke tar nok hensyn til at Arktis stadig blir viktigere.

«Heldigvis har bruk av naturressursene i Arktis vist seg å være mer komplisert enn først antatt, noe som gir oss mer tid til å forene kommersielle interesser med en bærekraftig utvikling», sier det finske parlamentsmedlemmet Liisa Jaakonsaari. Det har blitt spekulert i om Parlamentet vil legge fram en ny resolusjon om Arktis. Sannsynligheten for dette avtar etter hvert som det nærmer seg valget. Siste plenumssamling er 14.-17. april.

Er nasjonal støtte til fornybar energi ulovlig?

Må det norske elsertifikatmarkedet også åpnes opp for utenlandske selskap? EU-domstolens generaladvokat ga 28. januar støtte til at Åland vindkraft har krav på å bli en del av det svenske elsertifikatmarkedet. Generaladvokat Yves Bot konkluderer med at fornybardirektivets artikkel 3 tredje ledd er ugyldig «idet den tillægger medlemsstaterne beføjelse til at forbyde eller begrænse adgangen til deres støtteordninger for producenter, hvis anlæg til produktion af elektricitet fra vedvarende energikilder er beliggende i en anden medlemsstat». Bot viser til at regelen er i strid med fri bevegelse av varer.

Den norske regjeringen sendte i april 2013 et skriftlig innlegg i saken, hvor de støtter den svenske Energimyndigheten. Regjeringen mener at domstolen bør tolke fornybardirektivets artikkel slik at nasjonale støtteordninger, som den i Sverige, er tillatt og legitime i henhold til reglene om fri flyt. Denne konklusjonen endres ikke av at støtteordningens restriksjon om å kun inkludere nasjonale produsenter ikke eksplisitt fremgår av nasjonal rett, fordi lovtolkningstradisjonen i de skandinaviske landene ikke nødvendiggjør slik eksplisitt regulering.

Dersom generaladvokatens uttalelse blir stående vil det ifølge svt.se bety at alle nasjonale støttesystemer til grønn energi er ulovlige, og at andre lands elprodusenter må få tilgang til de nasjonale støttesystemene. «Det kan minske interessen for å investere i fornybar energi, og det kan bli vanskelig å nå målet i EU om 20 prosent fornybar innen 2020», sier Camilla Rosenberg, jurist i svenske Energimyndigheten. Europolitics viser til at det har vært flere uttalelse den siste tiden som trykker på for å få slutt på nasjonal støtte til fornybar energi.

Generaladvokat Bot mener at ugyldigheten skal få virkning to år etter at dommen er avsagt. Uttalelsen fra generaladvokaten er rådgivende. En endelig uttalelse i EU-domstolen ventes om 3 til 6 måneder. Det er en svensk domstol som har bedt EU-domstolen om en uttalelse, og som i siste instans vil avsi en dom.

Folketinget foreslår «grønt kort»

Folketingets Europaudvalg har lagt fram 23 forslag til hvordan de nasjonale parlamentene kan styrke EU-arbeidet. Blant annet blir det foreslått at Europakommisjonen skal garantere at de vil respektere et «gult kort» og svare på spørsmål innen tre uker. Nasjonale parlament skal kunne foreslå ny EU-lovgivning, samt kunne kreve at en delegert rettsakt blir trukket tilbake.

I tillegg foreslå Europaudvalget at det innføres en prosedyre for et «grønt kort». Innenfor en periode på 10 uker kan parlamentene revidere og kommentere Kommisjonens forslag til lovgivning. Hvis 1/3 av parlamentene blir enige om å endre forslaget skal Kommisjonen ta hensyn til det, og gi en begrunnelse dersom de ikke følger uttalelsen. Hvis parlamentene ikke blir enige om en felles holdning innen fristen, betyr det et automatisk grønt lys for å fortsette behandlingen av forslaget.

I begrunnelsen for de 23 endringsforslagene viser Europaudvalget til den gradvise utviklingen mot et integrert økonomisk og budsjettmessig samarbeid som berører selve kjernen i «det nasjonale parlamentariske demokrati». Parlamentene bør komme med klare og ansvarlige løsninger på denne utfordringen. Det interparlamentariske samarbeidet er avgjørende i denne sammenhengen, mener Europaudvalget, og viser også til at EU og demokratisk legitimitet vil bli satt på dagsorden i forbindelse med valget til nytt Europaparlament.

ESA starter sak etter klage fra Postkodelaotteriet

Etter en klage fra Postkodelotteriet har EFTAs overvåkingsorgan ESA vurdert den norske godkjenningsordningen for å arrangere lotteri. ESA konkluderer med at ordningen ikke er i tråd med EØS-avtalens regler om friheten til å yte tjenester og den frie etableringsretten.

Det var i februar 2013 at Postkodelotteriet sendte en klage til ESA. Lotteriet er privat og drives av nederlandske Novamedia. Etter å ha vurdert saken og bedt om informasjon fra norske myndigheter, sendte ESA 22. januar et formelt åpningsbrev til Norge. Kulturdepartementet har to måneder på å svare på brevet. Departementet arbeider for tiden med endringer i lotteriforskriften, og et høringsbrev er ventet om kort tid.

ESA presiserer at de ikke har innvendinger mot at Norge krever forhåndsgodkjenning av lotterier, men peker på fire konkrete hindringer:

• Det er store begrensninger på hvilke typer lotteri som kan arrangeres, noe som skaper unødvendige hindringer for utvikling av spillmarkedet i Norge.
• Listen over betingelsene som søkeren må oppfylle er åpen, og nye betingelser kan legges til under prosessen. Dette strider mot rettsikkerheten.
• Den norske ordningen innebærer en interessekonflikt, siden det er Lotteritilsynet og Kulturdepartementet som vurderer søknadene. Begge er direkte involvert i styringen av Norsk Tipping, som er en konkurrent til lotterier utviklet av private aktører.
• Dersom Norsk Tipping ønsker å starte et nytt lotteri, forholder de seg til andre regler enn private aktører.

Svenska Postkodlotteriet ble etablert i 2005. Nylig har lotteriet blitt kritisert for høye kostnader og for at bare 33 prosent av omsetningen i Sverige går til veldedige formål. For kort tid siden måtte lotteriet trekke tilbake sin «ferie-jackpot», hvor de automatisk skulle trekke 160 svenske kroner fra sine kunder uten et eget samtykke. Postkodlotteriet har omtrent 1 million kunder i Sverige.

Ny tjenest for å finne EØS-status

EEA-Lex er en ny tjeneste som gjør det mulig å enkelt finne EØS-statusen for EU-lovgivning. 9500 EU-rettsakter (direktiver, forordninger og beslutninger) har blitt en del av EØS-avtalen. Omtrent 5000 av disse gjelder i dag. Gjennom oppslag på EU-rettsaktens nummer finner man opplysninger om både rettsaktene som er tatt inn i EØS-avtalen og de som er til vurdering.

Det er EFTA-sekretariatet som har utviklet EEA-Lex. Tjenesten gir blant annet opplysninger om en rettsakt er til vurdering i EØS/EFTA-landene eller om man har startet diskusjoner med EU basert på et utkast til beslutning. For rettsakter som er vedtatt i EØS-komiteen finner man informasjon om fristen for når den skal tre i kraft, lenker til relevante dokumenter og om den fortsatt gjelder.

EEA-Lex vil på et senere tidspunkt tilby flere søkeinnganger, samt lenker til norsk oversettelse av rettsaktene og vedtakene i EØS-komiteen.

Frykter betalingstjenestedirektivet vil gi svakere forbrukerrettigheter

Forslaget til nytt betalingstjenestedirektiv har den siste tiden vært på dagsorden på grunn av at det kan fjerne det norske taket på egenandel for misbruk av kredittkort. I tillegg er Forbrukerombudet også sterkt kritisk til at forbrukere får svakere rettigheter dersom de betaler for varer og tjenester via telefonregningen.

«Forbrukerne har rett på samme beskyttelse uansett hvordan de velger å betale. Tryggheten for forbrukerne gir tillit til systemene, noe som er en forutsetning for god konkurranse og utvikling i markedet», sier forbrukerombud Gry Nergård.

I sin høringsuttalelse nevner Forbrukerombudet som eksempel Android-brukere som kjøper app’er til mobiltelefon og nettbrett via Google Play. Forbrukerrettighetene i det reviderte direktivet dekker kjøp betalt med kredittkort, men de dekker ikke kjøp av det samme produktet betalt over telefonregningen: «Det foreslåtte unntaket i nytt betalingstjenestedirektiv vil skape et uheldig og unaturlig skille mellom betalingstjenester som fremstår som like for forbrukerne».

Forbrukerombudet er også kritisk til direktivets artikkel 66, hvor Europakommisjonen foreslår å fjerne nasjonale tak på egenandel for misbruk av kort ved grov uaktsomhet, og mener dette innebærer en markant svekkelse av norske forbrukerrettigheter. Egenandelen er i dag på maks 12000.

«Vi har gode rettigheter i Norge i dag. Dersom EU får gjennomslag, vil forbrukerne som får frastjålet kort eller opplever misbruk av kort på annen måte bli stilt dårligere», sa fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet til Dagens Næringsliv tidligere denne måneden.

Regjeringen arbeider for å kunne videreføre dagens beskyttelse, og finansminister Siv Jensen tok opp denne saken med europeiske kolleger i Davos i forrige uke.

Riksdagen kritiserte 16 prosent av EU-forslagene

I 2012 sendte Sveriges Riksdag dobbelt så mange grunngitte uttalelser til Europakommisjonen som året før. Av 125 forslag fra Kommisjonen var Riksdagen kritiske til 16 prosent. Flest grunngitte uttalelser var innenfor finanskomiteens område. Dette kommer fram i Konstitutionsutskottets årlige gjennomgang av hvordan Riksdagen har behandlet EUs såkalte nærhetsprinsipp. Sveriges riksdagen er det parlamentet i EU som sender flest grunngitte uttalelser, fulgt av Senatet i Frankrike og tyske Bundesrat. De tre parlamentene står for nesten halvparten av de grunngitte uttalelsene som ble sendt Kommisjonen.

Konstitutionsutskottet peker på to områder hvor lovgivningen på EU-nivå styrkes eller kommer til å styrkes: finans (indre marked og etableringsrett) og justis (strafferettslig samarbeid). Justiskomiteen mener dette i mange tilfeller er nødvendig for å få til et mer effektivt samarbeid.

Det nederlandske parlamentet (Tweede Kamer) behandlet forrige uke et borgerinitiativ med krav om folkeavstemning dersom mer makt blir overført til EU. Borgerforum-EU, som hadde samlet inn 63 000 underskrifter, viste til at EU har fått økt beslutningsmyndighet på områder som bank, budsjett, asyl og immigrasjon, utenrikstjenesten og forsvar. Forslaget fikk ikke støtte fra flertallet i parlamentet. I fjor vedtok førstekammeret at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger dersom det samles inn 300 000 underskrifter. Forslaget er til behandling i Tweede Kamer. Ifølge Open Europe viser en ny meningsmåling at to tredjedeler ønsker folkeavstemning ved en eventuell ytterligere suverenitetsoverføring til Brussel.

Folketinget prioriterer syv EU-saker i år

Folketingets Europaudvalg har valgt å prioritere syv saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet. Det er Europaudvalgets sekretariat som utarbeider et forslag på inntil 10 saker, ut fra forventet politisk betydning og hvor viktige de er for Danmark.

Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):

• Revisjon av EUs politikk om økologisk produksjon (1)
• Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
• Arbeidskraftens mobilitet (9)
• Ressurseffektivitet og avfall (14)
• En europeisk tilgjengelighetslov (21)
• Oppfølging av grønnboken om langsiktig finansiering av EUs økonomi (23)
• Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25)

Fire av de syv sakene finner man også på det nederlandske parlamentets liste over prioriterte saker. Utenrikskomiteen i Sveriges Riksdag behandler for tiden Kommisjonens arbeidsprogram.

EP: parlamentarikere anbefaler forbud mot sexkjøp

Forbud mot kjøp av sex er den beste måten å bekjempe handel med kvinner og jenter på, mener
Europaparlamentets komite for kvinners rettigheter og likestilling (FEMM). Komiteen ber medlemslandene om å se til de nordiske landene. Rapporten, som det ble stemt over 23. januar, har en bred omtale av det som omtales som «Den nordiske modellen». Ialt 14 parlamentsmedlemmer støttet rapporten, to stemte mot og seks lot være å stemme. Den skal til behandling i plenum i februar.

Det er ikke lovgivning på EU-nivå om prostitusjon. Rapporten fra FEMM er ikke bindende, men gir anbefalinger til medlemslandene. Saksordfører Mary Honeyball (S&D, Storbritannia) viser til at i nesten alle EU-land er flertallet av de prostituerte ofre for menneskehandel. Dette mener hun er grunnen til at man fikk flertall for rapporten denne gangen. En lignende tekst ble stemt ned for ti år siden: «Det er en økt bekymring for trafficking i Europa, og den nordiske modellen er den eneste som ser ut til å være effektiv», sier Honeyball.

Styrking av politiet, etablering av exit-program og hjelp til å finne alternative inntektskilder er andre anbefalinger, og komiteen ber også EU-landene om å få på plass et samarbeid mellom ulike sektorer, NGOer, politi og helse- og sosialtjenester.