Stortingsrepresentanter i Brussel for diskusjoner om fisk og EØS

Parlamentarikere fra EFTA-landene Sveits, Island, Liechtenstein og Norge møttes i Brussel 22.–23. februar for samtaler i sammenheng med faste delegasjonsmøter.
Færøyene deltok som observatør. Fra Norge deltok medlemmer av Stortingets EFTA/EØS-delegasjon samt representanter fra næringskomiteen.

På dagsordenen stod fiskeripolitikk, frihandel og EØS-avtalens utvikling, hvorav diskusjoner angående EUs grønnbok om reform av fiskeripolitikken, nå til behandling i Europaparlamentet, fikk høy prioritet, siden dette er en felt av stor betydning også for Norge.

Til stede på møtet var også representanter fra Europaparlamentets næringskomité (IMCO) for å diskutere funksjonen av EØS-samarbeidet. EPs næringskomité har selv tatt initiativ til å vurdere EØS-avtalen i forbindelse med EPs styrkede rolle og økende betydning som resultat av Lisboa-traktaten. Europaparlamentet har vist stor interesse og engasjement for EØS’ fremtid. Den regelmessige kontakten mellom EP og EØS/EFTA landenes parlamentarikere er dermed meget viktig, og vil kunne ha stor betydning.

Den norske delegasjonen, sammen med representanter fra Island og Færøyene, besøkte også Europaparlamentets fiskerikomité (PECH) for inngående diskusjoner om europeisk fiskeripolitikk. Samtalene ga mersmak, og det ble fra blant annet norsk side ytret ønske om oppfølging.

Mangler i norsk implementering av forordninger om maritim sikkerhet

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anklager Norge for ikke å ha implementert to forordninger i lovverk. Det gjelder forordning 1406/2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) og forordning 93/2007 om komiteen for sjøsikkerhet og forurensning fra skip (COSS). Forordningene er vedtatt i EØS-komiteen, og forordning 1406/2002 er behandlet Stortinget. I begge tilfellene konkluderte Norge med at det ikke var nødvendig med lov- eller forskriftsendring. ESA er uenig i dette og skriver i pressemeldingen: "Norway has amongst others argued that it would be inappropriate to incorporate legislative measures that do not have any legal substance relevant to private individuals or undertakings in Norway into Norway's internal statutes or regulations. The Authority is of the view that according to Article 7 of the EEA Agreement, EFTA States are obliged to make regulations part of their internal legal order as such, irrespective of the content of the regulation".

EU bør prioritere karbonfangst

Det er behov for økt offentlig finansiering og regulering. Det er konklusjonen i en rapport fra Centre for European Reform (CER) som ser på hva EU bør gjøre på området karbonfangst og lagring (CCS). I pressemeldingen trekker forfatterne bl.a. fram at medlemslandene bør skattlegge strømleverandører og bruke inntektene til å finansiere investeringer i CCS. EU-kommisjonen bør gripe inn i EUs klimakvotesystem for å øke CO2-prisene, og når CCS er utprøvd i fullskala bør EU sette en dato for når det skal være obligatorisk. Rapporten konkluderer med at dersom ikke EU prioriterer CCS, vil andre land, som USA, Kina, Canada og Australia, ta over.

Europeana, EUs digitale bibliotek, med slagside

Europeana, EUs digitale bibliotek, bør ha mer og bedre innhold for å fungere som planlagt - en mulighet til å stille Europas kulturelle og vitenskapelige kunnskap gratis til disposisjon for alle. Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Nederland står for drøye 70 % av innholdet i dag.
Helga Trümel i Kultur- og utdanningskomiteen i EU-parlamentet ber i en rapport medlemslandene om å bidra med innhold, innenfor opphavsrettslige rammer.

EUs byråer evalueres

En ny rapport ser på EUs byråer og deres funksjon og fremtid. Det var også tema på et møte mellom Barroso, lederne for de 28 byråene og det spanske formannskapet. Blant forslagene til endringer er tettere kontakt mellom byråene og parlamentet og at EUs institusjoner i større grad enn i dag bør inkludere byråene i både prosjekter og utarbeidelse av lovgivning.
Enda en rapport fra danske Ramboll og franske Euroval Consultants om samme tema ventes i løpet av neste måned.

Mulige veier ut av finanskrisen

Finanskrisen har ført til at EU vurderer å endre eksisterende økonomiske ordninger og å lage nye for å hjelpe land som har problemer.
Det spanske formannskapet har blant annet foreslått at administrasjon av og kontroll med regionale fond skal forenkles slik at regionene kan tilføres midler raskere.
Et annet forslag er at fondene ikke skal dekke bare de fattigeste områdene, men større deler av EU, og at byer i større grad enn tidligere skal inkluderes. En reform av fondene har vært diskutert tidligere, blant annet i den såkalte Barca-rapporten bestilt av Kommisjonen i 2009.

Et annet forslag for å lette den økonomiske krisen er å opprette et European Monetary Fund etter mønster av International Monetary Fund (IMF). Hensikten er å få en bred, økonomisk oversikt over medlemslandene, og planlegge, overvåke og gi økonomisk støtte til land som trenger det i EU, slik IMF gjør globalt.

Foreslår avfallstilsyn i EU

I en rapport utarbeidet for EU-kommisjonen foreslås det et eget EU-tilsyn som skal få i oppgave å kontrollere EU-landenes håndtering av avfall. Målet er å hindre dumping og ulovlig eksport av avfall. Rapporten inngår i Kommisjonens arbeid for å finne løsninger på manglende gjennomføring av det omfattende regelverket i EU. Kommisjonen vil legge fram en konsekvensvurdering i løpet av 2010, med et mulig formelt forslag på området i 2011.
Miljøråd Knut F. Kroepelien ved den norske EU-delegasjonen skriver: "Det er viktig at Norge fortsetter å følge avfallsområdet tett i etablerte komiteer. Hvis det på sikt etableres et nytt organ, vil spørsmål om norsk deltakelse komme opp på samme måte som for andre byråer og institutter. Kompetanse for et nytt tilsyn vil da selvsagt stå helt sentralt".

Det spanske formannskapet ønsker Atlanterhavsstrategi

Det spanske formannskapet ønsker en ”Atlantic Arc”-strategi for samarbeid mellom Vest-Europas maritime nasjoner. En slik strategi vil føye seg inn i rekken av flere strategier for regional utvikling i Europa, bl.a. Østersjøstrategien. Dersom strategien får støtte fra Europakommisjonen, skal den legge vekt på beskyttelse av miljøet og biomangfoldet langs Atlanterhavskysten. Den skal også bl.a. styrke maritime sektorer som turisme, offshore energi, maritim transport, fiske, verftsindustri og havneutvikling. Sørlandets Europakontor skriver at Agder arbeider sammen med regionene rundt Nordsjøen med en egen maritim strategi for Nordsjøbassenget, som også omfatter Skagerrak. EU arbeider med en strategi for Donau. Dersom det i tillegg skal utarbeides en strategi for Atlanterhavet, vil dette redusere mulighetene for det utvikles en strategi for Nordsjøområdet i nærmeste framtid. Samtidig kan det være synergier mellom en strategi for Atlanterhavet og arbeidet med en maritim strategi.

Informasjonspakke til energi- og miljøkomiteens reise til Brussel og London

I forbindelse med energi- og mmiljøkomiteens reise til Brussel og London i februar 2010, er det satt sammen en informasjonspakke om:
- Høringen av EU-kommissærer
- Europaparlamentets vurdering av viktige saker første halvår
- Saker i Europaparlamentets komiter for miljø og energi
- Miljøvernministermøte 15.-17. januar 2010 (oppfølging av København-konferansen)
- Saker fra regjeringens arbeidsprogram for EØS-saker
- artikler om CCS, GMO og forsyningssikkerhet
- Lisboatraktaten - 10 things about the Lisbon treaty you should know¨
- Lisboatraktaten og konsekvenser for energi- og miljøpolitikken

eCall - automatisk varsel ved trafikkulykker

eCall er en del av EUs eSafety-initiativ. Målet med eCall er en felles europeisk alarmtjeneste med blant annet satelittposisjonering via mobiltelenettet. Alle biler skal ha en alarm som skal varsle ambulanse ved trafikkulykker slik at hjelp kommer raskere til ulykkesstedet. Målet er å redde flere liv gjennom raskere utrykning, se Nasjonal transportplan 2010-2019, St.meld.nr. 16 (2008-2009)
Norge har underskrevet et ikke-bindende Memorandum of Understanding (MoU) og ønsker å legge til rette for eCall i Norge (St.prp.nr. 1 (2006-2007)). Samferdselsdepartementet leder en styringsgruppe for prosjektet der Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Datatilsynet deltar. Et problem knyttet til eCall er sikkerhet rundt personvernet.
Arne Sortevik tok opp eCall i spørretimen 21. november 2007, og fikk forsikringer fra samferdselsminister Navarsete om at Stortinget ville bli konsultert i saken.
Saken har, så vidt vites, ikke vært behandlet i Europautvalget, og er ikke å finne i EØS-notatbasen.
Kommisær Viviane Reding oppfordret i september 2009 EU-land som ikke har undertegnet ennå, om å gjøre det snarest. Hvis oppfordringen ikke tas til følge, vil Kommisjonen legge fram et direktiv om eCall.

Høyring om forbrukardirektivet i Brussel

Komande tysdag arrangerer Europaparlamentet høyring om forbrukardirektivet (program). Komiteen for indre marknad har invitert representantar frå nasjonalforsamlingane i EU-landa til å presentera sine innspel.

Meir informasjon: Forbrukerdirektivet - nytt underlagsmateriale fra Kommisjonen (20.10.2009)

Skriftlig spørsmål i Riksdagen om datalagringsdirektivet

Ulf Holm, Miljøpartiet, har stilt et spørsmål til justisminister Beatrice Ask om datalagringsdirektivet. Han ønsker at det skal tas initiativ i Rådet for en kraftig omarbeiding av direktivet slik at det ikke krenker den personlige integriteten og skaper et overvåkingssamfunn. Beatrice Ask svarer: "Eftersom det är fråga om ett inre marknadsdirektiv ligger behörigheten att föra fram ändringsförslag helt hos kommissionen. En självklarhet är dock att vi följer den debatt kring och de prövningar av direktivet som pågår även i andra medlemsstater".

Schengen-regelverket inn i UDs traktatregister

Schengen-rettsakter som Norge har vedtatt har til nå ikke blitt publisert. Utenriksdepartementet har hatt planer om å lage et nettsted tilsvardende EØS-notatbasen. Dette har ikke blitt gjennomført, og man har bestemt at Schengen-rettsaktene i stedet skal registreres i UDs traktatregister. Det jobbes med å legge inn rettsakter tilbake til 1999. Rettsakter som er registrert finner man ved å søke på Schengen-rettsakt i "Alle felt".
Stortinget skal informeres om alle overenskomster med fremmede stater (Grunnlovens § 75 g). Schengen-vedtak har ikke vært med i de årlige oversiktene fra UD. Dette vil bli mulig i forbindelse med den registreringen som nå er påbegynt.

Kjemikaliecocktail: EU-rapport anbefaler handling

I en rapport utarbeidet på oppdrag av EU-kommisjonen slås det fast at det finnes tilstrekkelig kunnskap til å vurdere risikoene for den menneskelige helse og miljøet når de blir utsatt for kombinasjoner av kjemikalier. Forfatterne anbefaler at EU utarbeider retningslinjer på området, samtidlig som de peker på at dette ikke er trivielt. Rådet vedtok i desember 2009 conclusions on the combination effects of chemicals, hvor de bl.a. ber Kommisjonen komme tilbake innen starten av 2012 med vurdering av dagens regelverk og behov for endringer og retningslinjer. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet sier til Aftenposten at "Det store problemet er at vi utsettes for mange ulike kjemikalier hver dag, fra forbrukerprodukter, fra lufta vi puster og fra maten vi spiser. Vi samler opp disse stoffene i kroppen fra vi er barn. Denne kjemikaliecocktailen er vi og forskerne alvorlig bekymret for".

EU-dom om aldersdiskriminering

EU-domstolen har behandlet tre spørsmål om aldersdiskriminering forelagt av tyske domstoler. Sakene gjelder aldersgrense for å ansette brannmenn, vilkår for opptjening av ansiennitet under 25 år og aldersgrense for å være offentlig tilknyttet tannlege. Det er direktiv 2000/78/EF som er utgangspunkt for domstolens vurdering. Artikkel 2 nr. 2 sier at ingen må utsettes for direkte eller indirekte forskjellsbehandling basert på alder. Domstolen konkluderer med at de tyske reglene kan være i strid med direktivet i to av de tre sakene.
Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men i forarbeidene til arbeidsmiljøloven er direktivet nevnt. Det legges til grunn at Norge bør ha et diskrimineringsvern som minst tilfredsstiller vernet i EU. Eurorett nr 3 2010 omtaler dommen og skriver at den vil "være av atskillig interesse når det skal tas stilling til rekkevidden av diskrimineringsvernet i arbeidsmiljølovens § 13-1".

Europaparlamentet vurderer EØS-avtalen

Europaparlamentets komite for det indre market behandler nå saken "EEA-Switzerland: obstacles with regard to the full implementation of the internal market ". Den tar utgangspunkt i en initiativrapport fra Rafal Trzaskowski (EPP, Polen). Han er positiv til hvordan EØS-avtalen fungerer, mens relasjonene mellom Sveits og EU er mer problematisk. Rapporten ser spesielt på problemene Sveits har knyttet til fri bevegelse av personer og tjenester. Saken ble behandlet på komiteens møte 27. januar 2010 (start kl 17.22). I debatten bruker Trzaskowski følgende ord om EØS-avtalen: institusjonalisert, dynamisk, uproblematisk og ingen problemer med implementering av regelverk. Det ble vedtatt å utvide saken til å se på flere områder, bl.a. offentlige anskaffelser og forbrukerbeskyttelse. Komiteen ønsker å diskutere mulige forbedringer og framtidige løsninger. Det skal arrangeres en mini-høring hvor representanter fra Sveits og EØS-landene blir invitert. Et utkast til komiterapport skal foreligge i månedsskiftet februar/mars. Foreløpig dato for behandling i plenum er 19. april 2010. i debatten henvises det til rapporten Internal market beyond the EU : EEA and Switzerland.

Europaparlamentet stemte nei til foreløpig avtale om bankdatautveksling

Europaparlamentet stemte i går nei til den midlertidige avtalen med USA om utvekling av bankdata. Det var på forhånd stor uenighet om saken, både av prisippielle grunner, som at graden av personvern ikke var klar nok, og formelt, ved at det svenske formannskapet inngikk avtalen med Rådets støtte bare dager før Lisboatraktaten trådte i kraft, og dermed fratok Parlamentet innflytelse i saken.
Forsvarerne av avtalen mener at utfallet av avstemningen er et slag mot Europas sikkerhet, mens motstanderne mener at det blir en avtale, men at det er en sider ved datautveklingen som bør avklares nærmere.
Se også pressemeldingen fra Europaparlamentet.

Hellas og veien ut av den økonomiske krisen

Chatham House har kommet med et kort notat om den økonomiske situasjonen i EU, og Hellas spesielt: No Painless Solution to Greece’s Debt Crisis Programme Paper av Vanessa Rossi and Rodrigo Delgado Aguilera. Vanessa Rossi har også en ekspertkommentar til notatet.

Høring om implementering av returdirektivet

Direktiv 2008/115 om felles standarder og prosedyrer for retur av tredjelandsborgere med ulovig opphold (returdirektivet) ble vedtatt i EU i desember 2008. Direktivet skal innarbeides i norsk rett, og justisdepartementet har sendt saken på høring. Departementet mener at norsk rett i store trekk er i tråd med direktivet, men at det er behov for enkelte endringer i utlendingsloven. Endringene gjelder utvisning, iverksetting av vedtak, fengsling, retur av enslige mindreårige og definisjon av unndragelsesfare. Høringsinstansene blir også bedt om å synliggjøre eventuelle behov for en fengslingsbestemmelse som åpner for fengsling av utlendinger utover 18 måneder.

Bruk av kjøttklister blir tillatt

EUs faste komite for matkjeden og dyrehelse (SCFCAH) vedtok 8. februar 2010 at det skal være tillatt å bruke enzymet trombin, populært kalt kjøttklister. Enzymet gjør at man kan lime små kjøttbiter sammen så det framstår som en større biff eller stek. Vedtaket er gjort med utgangspunkt i et av matsminkedirektivene (Dir 95/2/EF), og vil gjelde for Norge. Folketingets Europautvalg er kritisk til forslaget, og Danmark stemte imot på møtet i SCFCAH. Ifølge NRK er Mattilsynet negativ til bruk av kjøttklister, bl.a. ut fra et hygieneaspektet, men mener at det vil komme et obligatorisk merkekrav, hvor det skal stå at det er kombinerte kjøttprodukter. Europaparlamentet har tre måneder på seg for å komme med synspunkter, før det vedtas av EU-kommisjonen.