En studie utført ved Universitetet i Bern viser at 50 prosent av de sveitiske lovene er påvirket av EU. Av disse er ca 30 prosent helt eller delvis iverksettelse av EU-rettsakter. Det skriver Nationen 28. september, og refererer til uttalelser fra professor Thomas Cottier og parlamentsmedlem Luzi Stamm.
I artikkelen "Zweierlei Alleingang" i Die Zeit er det en bred omtale av EØS-avtalen og Norges samarbeid med EU. Det stilles spørsmål om hva Sveits kan lære av Norge.
onsdag 29. september 2010
Flertall for å fortsette medlemskapsforhandlingene
En ny meningsmåling viser at 64,2 prosent av islendingene ønsker å fortsette medlemskapsforhandlingene med EU. 35,8 prosent ønsker å trekke søknaden.
Meningene har snudd siden tilsvarende meningsmåling i juni i år. Da svarte 57,6 prosent at de ønsket å trekke medlemskapssøknaden. Professor Grétar Thór Eythórsson ved Universitetet i Akureyri sier til Iceland review at det ikke er noen enkelthendelse som forklarer denne svingning.
Meningene har snudd siden tilsvarende meningsmåling i juni i år. Da svarte 57,6 prosent at de ønsket å trekke medlemskapssøknaden. Professor Grétar Thór Eythórsson ved Universitetet i Akureyri sier til Iceland review at det ikke er noen enkelthendelse som forklarer denne svingning.
Straff for trafikkforseelser i andre land
EU bør ha et regelverk som gjør at sjåfører kan ilegges bøter for lovovertredelser de begår utenlands. Denne oppfordringen kommer fra Tispol, nettverket for europeisk trafikkpoliti. De mener det mest sannsynlig er myndigheten i sjåførens hjemland som må følge opp saken.
Ifølge BBC sier det belgiske formannskapet at en avtale på dette området er blant sakene som har topp prioritet.
I en artikkel på TV2.no i juli 2009 vises det til at en av fire utlendinger som får trafikkbøter i Norge lar være å betale boten. Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral sier at de avhengig av en avtale for å få innkrevd bøter fra statsborgere i andre land.
Ifølge BBC sier det belgiske formannskapet at en avtale på dette området er blant sakene som har topp prioritet.
I en artikkel på TV2.no i juli 2009 vises det til at en av fire utlendinger som får trafikkbøter i Norge lar være å betale boten. Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral sier at de avhengig av en avtale for å få innkrevd bøter fra statsborgere i andre land.
Europaparlamentet ønsker stans i dypvannsboring
Europaparlamentets miljøkomite vedtok 27. september en resolusjon om midlertidig stans i dypvannsboring i EU-farvann. De fem største partiene i parlamentet står bak den ikke-bindende resolusjonen, som er et innspill til Europakommisjonens gjennomgang av dagens regelverk på området.
I resolusjonen oppfordres Kommisjonen til, så snart de er ferdig med gjennomgangen, å legge fram forslag til lovgivning som fjerner eventuelle hull i dagens sikkerhets- og ansvarsregler.
Resolusjonen skal behandles i plenum i neste uke. Dypvannsboring står på dagsorden når energiministrene møtes i midten av oktober.
7.10.2010: Forslaget om midlertidig stans fikk ikke støtte i plenumsbehandlingen. Skjerpede sikkerhetsregler og regler for erstatning ved en eventuelle oljekatastrofe fikk flertall. Se også artikkel i Nordlys 9.10.10.
I resolusjonen oppfordres Kommisjonen til, så snart de er ferdig med gjennomgangen, å legge fram forslag til lovgivning som fjerner eventuelle hull i dagens sikkerhets- og ansvarsregler.
Resolusjonen skal behandles i plenum i neste uke. Dypvannsboring står på dagsorden når energiministrene møtes i midten av oktober.
7.10.2010: Forslaget om midlertidig stans fikk ikke støtte i plenumsbehandlingen. Skjerpede sikkerhetsregler og regler for erstatning ved en eventuelle oljekatastrofe fikk flertall. Se også artikkel i Nordlys 9.10.10.
tirsdag 28. september 2010
Regionalpolitikk - tiltak for tynt befolkede områder
Det er fortsatt behov for spesielle tiltak for fjellområder, øyer og områder med lav befolkningstetthet. Det vedtok Europaparlamentet 22. september 2010. I den ikke-bindende resolusjonen peker de på den nye artikkel 174 i Lisboa-traktaten som sier at disse områdene trenger spesiell oppmerksomhet. Europaparlamentet mener dette må omsettes til utviklingsstrategier og spesielle tiltak. De oppfordrer Kommisjonen og Rådet til å sikre at disse områdene fortsatt skal nyte godt av særegne bestemmelser, også under de nye flerårige finansielle rammene og i neste programperiode.
mandag 27. september 2010
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 30. september 2010
Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Sveits’ forhold til EU
- Utviklingen på Island
- Makrellsaken. Island – EU/Norge
- Fornybardirektivet
- Vikarbyrådirektivet
- Datalagringsdirektivet
- EØS-finansieringsordningen 2009-2014
- ESA-saken om gaver til frivillige organisasjoner
- Nylansering av det indre marked
- Direktivet om innskytergarantier
- Ny jernbanereform lansert
fredag 24. september 2010
Noreg betaler mest til yttergrensekontroll
Noreg betaler 329 millionar kroner til yttergrensefondet i EU (External Borders Fund), noko som utgjer 80 kroner per innbyggjar. Det er dobbelt så mykje som gjennomsnittet for EU-landa, viser ei utrekning Ny Tid har gjort.
EU-fond knytt til betre behandling og integrering av asylsøkjarar får ikkje norsk støtte, noko som stridar mot ambisjonane om å vera ei humanitær stormakt, uttaler generalsekretær Sylo Taraku i NOAS. Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet kommenterer at ein ikkje gir til dei andre fonda, sidan det gjeld samarbeid som Noreg ikkje deltek i.
EU-fond knytt til betre behandling og integrering av asylsøkjarar får ikkje norsk støtte, noko som stridar mot ambisjonane om å vera ei humanitær stormakt, uttaler generalsekretær Sylo Taraku i NOAS. Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet kommenterer at ein ikkje gir til dei andre fonda, sidan det gjeld samarbeid som Noreg ikkje deltek i.
Ønske om eiga påtalemakt i EU
Det belgiske formannskapet tek til orde for å etablera eit påklagarkontor innanfor EU, som skal verna om økonomiske interesser og sameina prosedyrane for innhenting av bevis i kriminalsaker.
Planane møter motvilje, spesielt i Storbritannia, og ei innvending er at EU-påtalemakta ikkje skal kunne overstyra nasjonale etterforskarar.
Enkelte peikar på at utviklinga likevel går mot eit felles europeisk justisområde: ein arrestordre er allereie på plass og ni EU-statar har også kome med eit lovframlegg om eit felles etterforskingssystem. Dette siste initiativet er støtta av den britiske regjeringa, men ikkje av Irland og Danmark.
Kommisjonen, på si side, ønskjer først og fremst å sjå etter måtar å styrkja det eksisterande antisvindelkontoret (OLAF) på. Å oppretta ei påtalemakt i EU vil eventuelt koma seinare.
Planane møter motvilje, spesielt i Storbritannia, og ei innvending er at EU-påtalemakta ikkje skal kunne overstyra nasjonale etterforskarar.
Enkelte peikar på at utviklinga likevel går mot eit felles europeisk justisområde: ein arrestordre er allereie på plass og ni EU-statar har også kome med eit lovframlegg om eit felles etterforskingssystem. Dette siste initiativet er støtta av den britiske regjeringa, men ikkje av Irland og Danmark.
Kommisjonen, på si side, ønskjer først og fremst å sjå etter måtar å styrkja det eksisterande antisvindelkontoret (OLAF) på. Å oppretta ei påtalemakt i EU vil eventuelt koma seinare.
Framtidige folkeavstemninger i Storbritannia
Det åpnes for framtidige folkeavstemninger i Storbritannia dersom det overføres makt eller kompetanse til EU. Europaminister David Lidington presenterte 13. september 2010 et "Written Ministerial Statement" hvor han orienterer parlamentet om utviklingen i arbeidet med å endre "1972 European Community Act". Det legges opp til at før en folkeavstemning kan holdes skal juridiske rådgivere i Brussel avgjøre om overføring av makt har funnet sted. Deretter er det opp til parlamentet å bestemme om det skal holdes folkeavstemning. Lovendringen antas å tre i kraft neste år. I Telegraph.co.uk vises det til at en folkeavstemning kan bli utløst dersom Storbritannia må gi opp muligheten for veto på områder som utenriks- og sikkerhetspolitikk.
torsdag 23. september 2010
Små land i EU med innflytelse
Mindre EU-land vil, med sin relativt sett mindre forhandlingsmakt og færre økonomiske ressurser, ha mindre innflytelse i EU-systemet enn de store landene. Ikke desto mindre viser det seg at noen land, som Sverige, Danmark, Finland, Belgia og Irland, har stor innflytelse sett i forhold til sin formelle makt.
Suksessfaktorer er
- kunnskap om EU-systemet (gjerne på grunn av lang medlemskapsperiode)
- å ha hatt formannskapet (bratt læringskurve og mange kontakter)
- evne og mulighet til å påvirke tidlig/til rett tid i prosesser (krever planlegging og personer)
- et stabilt, nasjonalt byråkrati (beholder erfaringer og nettverk)
Les mer i artikkelen Small states in the European Union : structural disadvantages in EU policy-making and counter-strategies av Diana Panke i Journal of European public policy 6(2010).
Suksessfaktorer er
- kunnskap om EU-systemet (gjerne på grunn av lang medlemskapsperiode)
- å ha hatt formannskapet (bratt læringskurve og mange kontakter)
- evne og mulighet til å påvirke tidlig/til rett tid i prosesser (krever planlegging og personer)
- et stabilt, nasjonalt byråkrati (beholder erfaringer og nettverk)
Les mer i artikkelen Small states in the European Union : structural disadvantages in EU policy-making and counter-strategies av Diana Panke i Journal of European public policy 6(2010).
Kontroversiell fildelingsrapport vedteken
Europaparlamentet vedtok 21. september eit framlegg som tek til orde for å slå hardare ned på fildeling og piratkopiering. Parlamentet ber Kommisjonen styrkja mulegheitene for å straffa folk som bryt opphavsretten, og å ta opp att forhandlingar rundt IPRED-lovgjevinga frå 2004 for å sikra like straffereglar for fildelarar.
Framlegget frå sentrum/høgre-grupperinga viser til at arbeidsplassar og vekst i såkalla kreative industriar er trua, og blei vedteke med 328 mot 245 stemmer. Christian Engström (Piratpartiet) var mellom kritikarane og omtala rapporten som dårleg, og at framlegget verka tilpassa ønska til store film- og plateselskap.
Det vedtekne framlegget oppmodar også kommisjonen om å trappa opp tempoet i ACTA-forhandlingane, for å sikra at resultatet vil vera i samsvar med gjeldande EU-reglar om immaterielle rettar.
Sjå også: Svensk sak om ulovleg fildeling til EU.
Framlegget frå sentrum/høgre-grupperinga viser til at arbeidsplassar og vekst i såkalla kreative industriar er trua, og blei vedteke med 328 mot 245 stemmer. Christian Engström (Piratpartiet) var mellom kritikarane og omtala rapporten som dårleg, og at framlegget verka tilpassa ønska til store film- og plateselskap.
Det vedtekne framlegget oppmodar også kommisjonen om å trappa opp tempoet i ACTA-forhandlingane, for å sikra at resultatet vil vera i samsvar med gjeldande EU-reglar om immaterielle rettar.
Sjå også: Svensk sak om ulovleg fildeling til EU.
Norge undertegnet avtale om Galileo
Europakommisjonen og Norge undertegnet 22. september 2010 en avtale om Galileo, det felleseuropeiske satellittnavigasjonsprogrammet. Ifølge avtalen skal Norge ha to bakkestasjoner for Galileo. Avtalen innebærer at norsk industri kan få levere nisjeteknologi til Galileo. I pressemeldingen fra EU-Kommisjonen står det at Norge vil spille en aktiv rolle.
onsdag 22. september 2010
Ny strategi for likestilling i EU
Viviane Reding la 21. september fram en ny strategi for likestilling i EU. Fem satsningsområder peker seg ut:
- økonomisk uavhengighet
- lik lønn for likt arbeid
- muligheter til å ta/påvirke beslutninger
- stoppe kjønnsrelatert vold
- fremme likestilling utenfor EU
Reding kan være villig til å vurdere kvotering av kvinner til styrer fordi dette går svært sakte i dag. Dette blir tema når Reding møter store europeiskeselskaper våren 2011. Det vil også bli en informasjonskampanje om bekjempelse av vold med start i mars 2011, og her vil vold mot kvinner utgjøre en bit.
European Women's Lobby hilser strategien velkommen, og mener den gir muligheter for endringer på området.
- økonomisk uavhengighet
- lik lønn for likt arbeid
- muligheter til å ta/påvirke beslutninger
- stoppe kjønnsrelatert vold
- fremme likestilling utenfor EU
Reding kan være villig til å vurdere kvotering av kvinner til styrer fordi dette går svært sakte i dag. Dette blir tema når Reding møter store europeiskeselskaper våren 2011. Det vil også bli en informasjonskampanje om bekjempelse av vold med start i mars 2011, og her vil vold mot kvinner utgjøre en bit.
European Women's Lobby hilser strategien velkommen, og mener den gir muligheter for endringer på området.
tirsdag 21. september 2010
Svensk sak om ulovleg fildeling til EU-domstolen
Ei svensk sak, som rettar seg mot ulovleg fildeling på Internett, skal prøvast i EU-domstolen i Luxembourg.
16. september blei det bestemt at ein skal undersøka om det er rettsleg grunnlag for den svenske tolkinga av Ipreddirektivet, Ipredlagen, som gir mulegheiter til å få ut informasjon om ip-adresser om ein hevdar brot på opphavsretten. Det er venta at avgjerda frå domstolen først kan koma om to år.
I juni konstaterte svensk høgsterett at rettstryggleiken i Sverige er uklar når det gjeld Ipred, og at lova kan vera i strid med datalagringsdirektivet.
Den omstridde lova blei innført i Sverige 1. april i fjor, og det er den første saka som no er sendt vidare til Luxembourg: fem lydbokforlag kravde å få opplysningar frå Internettoperatøren Ephone om ein kunde som var mistenkt for å spreia ulovleg nedlasta lydbokfiler på nettet.
Ipreddirektivet er ikkje innlemma i EØS-avtala, men eit supplerande direktiv frå 2005 er derimot merka EØS-relevant.
I Sveits har den føderale domstolen nyleg avgjort at programvare, som samla inn IP-adresser i samband med ulovleg nedlasting, braut personvernslovverket.
16. september blei det bestemt at ein skal undersøka om det er rettsleg grunnlag for den svenske tolkinga av Ipreddirektivet, Ipredlagen, som gir mulegheiter til å få ut informasjon om ip-adresser om ein hevdar brot på opphavsretten. Det er venta at avgjerda frå domstolen først kan koma om to år.
I juni konstaterte svensk høgsterett at rettstryggleiken i Sverige er uklar når det gjeld Ipred, og at lova kan vera i strid med datalagringsdirektivet.
Den omstridde lova blei innført i Sverige 1. april i fjor, og det er den første saka som no er sendt vidare til Luxembourg: fem lydbokforlag kravde å få opplysningar frå Internettoperatøren Ephone om ein kunde som var mistenkt for å spreia ulovleg nedlasta lydbokfiler på nettet.
Ipreddirektivet er ikkje innlemma i EØS-avtala, men eit supplerande direktiv frå 2005 er derimot merka EØS-relevant.
I Sveits har den føderale domstolen nyleg avgjort at programvare, som samla inn IP-adresser i samband med ulovleg nedlasting, braut personvernslovverket.
mandag 20. september 2010
Informasjonspakke til justiskomiteens reise til Polen og Romania
I samband med justiskomiteens reise til Polen og Romania september 2010, er det utarbeida ein informasjonspakke om:
- EØS-midlane 2009-2014
- Grenseoverskridande kriminalitet
- Samarbeid innanfor politi og kriminalomsorg
- Menneskehandel
- Situasjonen for romfolket
- Andre aktuelle saker knytte til Polen og Romania.
- EØS-midlane 2009-2014
- Grenseoverskridande kriminalitet
- Samarbeid innanfor politi og kriminalomsorg
- Menneskehandel
- Situasjonen for romfolket
- Andre aktuelle saker knytte til Polen og Romania.
Rapport om Sveits og framtidig EU-tilknytning
Den sveitsiske regjeringen konkluderte 18. august med at EU-medlemskap ikke var aktuelt, og at de ønsket en videreføring av dagens bilaterale avtaler. Nå foreligger rapporten som var utgangspunkt for konklusjonen. Rapporten evaluerer dagens ordning og ser på fordeler og ulemper ved ulike tilknytningsformer, også en tilknytning til EØS-avtalen. EØS-avtalen omtales som en forsøk på å forene to selvmotsigende mål: ønsket om å nasjonal selvstendighet i lovgivningen og et homogent regelverk innenfor EØS-området.
Paal Frisvold i Europabevegelsen sier til ABC-nyheter (19.9.10) at signalene fra EU, om at en videreføring av den bilaterale linjen ikke er mulig, ikke blir tatt på alvor. Han tror EU vil tvinge Sveits inn i EU eller EØS. Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, mener derimot Sveits vil slåss for sin nasjonale selvråderett, og peker på at rapporten mener EØS-avtalen vil svekke denne.
Paal Frisvold i Europabevegelsen sier til ABC-nyheter (19.9.10) at signalene fra EU, om at en videreføring av den bilaterale linjen ikke er mulig, ikke blir tatt på alvor. Han tror EU vil tvinge Sveits inn i EU eller EØS. Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, mener derimot Sveits vil slåss for sin nasjonale selvråderett, og peker på at rapporten mener EØS-avtalen vil svekke denne.
torsdag 16. september 2010
Energieffektiviteten må tredoblast i EU
Ein ny rapport viser at EU må tredobla verknaden av sin politikk for energieffektivitet, for å nå målet om 20 prosents nedgang i energiforbruket innan 2020.
Rapporten viser at EU kan nå sitt mål om energisparing på 20 prosent innan 2020 ved å realisera alle kostnadseffektive ENØK-tiltak, men at dagens EU-politikk berre oppnår ein tredjedel av dei potensielle kostnadseffektive sparetiltaka.
Det blir også åtvara mot at EU vil få problem med å oppnå andre 2020-mål, som reduksjon av klimagassutslipp og auke i bruken av fornybar energi, om ein ikkje klarer å oppnå ENØK-målet.
Rapporten viser at EU kan nå sitt mål om energisparing på 20 prosent innan 2020 ved å realisera alle kostnadseffektive ENØK-tiltak, men at dagens EU-politikk berre oppnår ein tredjedel av dei potensielle kostnadseffektive sparetiltaka.
Det blir også åtvara mot at EU vil få problem med å oppnå andre 2020-mål, som reduksjon av klimagassutslipp og auke i bruken av fornybar energi, om ein ikkje klarer å oppnå ENØK-målet.
Høyring om nytt kulturprogram
Kommisjonen lanserte i går ei offentleg høyring om EU-programmet for kultur, som vil erstatta det noverande programmet frå 2014.
Høyringa kjem som eit ledd i 2020-strategien, og har høyringsfrist 15. september.
Kommisjonen opnar også opp for innspel frå utanforland: «The consultation is open to individual citizens, public and private bodies, local/regional authorities, ministries and relevant stakeholders in the field of culture both inside and outside the EU and in the European institutions and associations».
Høyringa kjem som eit ledd i 2020-strategien, og har høyringsfrist 15. september.
Kommisjonen opnar også opp for innspel frå utanforland: «The consultation is open to individual citizens, public and private bodies, local/regional authorities, ministries and relevant stakeholders in the field of culture both inside and outside the EU and in the European institutions and associations».
Mot felles lobby-register?
Kommisjonen og Parlamentet vurderer å opprette et felles register for interessegrupper. Kommisjonen har hatt et register siden 2008, på frivillig basis, mens Parlamentet har hatt, i praksis, obligatorisk registrering for å få adgang til institusjonen. Nå har Rådet også meldt sin interesse, og ønsket er et felles register for de tre institusjonene. Den 6. oktober arrangeres et seminar om saken, og muligens vil registeret være i drift fra juni 2011.
Det vil fortsatt være frivillig å registrere seg, men Storbritannias Diana Wallis mener at dersom Rådet blir med, vil muligheten for at det blir obligatorisk være større på sikt. Noen organisasjoner, som tenketanker og kirkesamfunn, har hittil ikke villet registrere seg fordi de ikke anser seg som lobbyister. Det ligger an til et navneskifte - til "transparency register".
Rekrutteringsfirmaet Ellwood & Atfield har sett på lønnsutviklingen blant lobbyister i Brussel, og mener at det stadig høyere lønnsnivået betyr at denne gruppen blir stadig viktigere og får mer innflytelse - og at det igjen betyr at EU som politisk maktfaktor blir viktigere. Ifølge The Sunday Times er interessegrupper et aktuelt arbeidsmarked også for kommisærer - seks av tretten tidligere kommisærer fra den forrige kommisjonen er ansatt i sektorer de tidligere overvåket.
Det vil fortsatt være frivillig å registrere seg, men Storbritannias Diana Wallis mener at dersom Rådet blir med, vil muligheten for at det blir obligatorisk være større på sikt. Noen organisasjoner, som tenketanker og kirkesamfunn, har hittil ikke villet registrere seg fordi de ikke anser seg som lobbyister. Det ligger an til et navneskifte - til "transparency register".
Rekrutteringsfirmaet Ellwood & Atfield har sett på lønnsutviklingen blant lobbyister i Brussel, og mener at det stadig høyere lønnsnivået betyr at denne gruppen blir stadig viktigere og får mer innflytelse - og at det igjen betyr at EU som politisk maktfaktor blir viktigere. Ifølge The Sunday Times er interessegrupper et aktuelt arbeidsmarked også for kommisærer - seks av tretten tidligere kommisærer fra den forrige kommisjonen er ansatt i sektorer de tidligere overvåket.
Ungdomsmobilitet og høyring om nye program
Ungdom i bevegelse er eit av sju ”flaggskip” i EUs 2020-strategi, og blei lansert av Kommisjonen 15. september. Det er varsla 28 tiltak som skal gjera utdanning og opplæring meir relevant for dei unge, og også stimulera til at fleire nyttar seg av mulegheitene for studiar og yrkesopplæring i eit anna land.
Samtidig startar Kommisjonen opne høyringar om innhaldet i neste generasjons EU-program for utdanning og ungdom, som skal starta i 2014. Innspel til høyringane har frist 30. november.
Samtidig startar Kommisjonen opne høyringar om innhaldet i neste generasjons EU-program for utdanning og ungdom, som skal starta i 2014. Innspel til høyringane har frist 30. november.
Abonner på:
Innlegg (Atom)