Svensk momsfritak for frivillige organisasjoner får ikke støtte

Sverige får ikke medhold i saken om momsfritak for små frivillige organisasjoner. Europakommisjonen har tidligere konkludert med at de svenske reglene er i strid med EU-retten. For å unngå at Kommisjonen tar saken til domstolen, ba Sverige i januar i år om å få innføre en ordning for de minste organisasjonene (momsavregningsgrense på 1 million svenske kroner).

Kommisjonen avviser det svenske innspillet og viser til at dersom man skal ha en grense så må det gjelde alle foretak, ikke bare de ideelle organisasjonene.

"Beslutet från Kommissionen att avslå regeringens ansökan är förvånande och jag är besviken", sier finansminister Anders Borg. Han viser til at også Danmark, Finland, Nederland og Østerrike har fått krav fra Kommisjonen, og at Sverige ønsker å samarbeide med landene for å få endret Kommisjonens vedtak.

"Cash-for amendments - anklager om korrupsjon

I løpet av de siste to ukene har tre EU-parlamentarikere blitt anklaget for korrupsjon. Det er britiske journalister som har utgit seg for lobbyister og tilbudt penger mot at det ble gjort konktrete endringer i saker parlamentet har til behandling.

To av parlamentarikerne har gått av (Ernst Strasser, Østerike, EPP og Zoran Thaler, Slovenia, Sosialdemokrat). Adrian Severin (Romania, Sosialdemokrat) har trukket seg fra partigruppen, men oppfordres av parlamentets president, Jerzy Buzek, til å gå av. Alle tre har avvist anklagene. Det har vært kritisert at personen som erstatter Ernst Strasser har jobbet som lobbyist siden 2009.

Europaparlamentet drøfter revisjon av personverndirektivet

Brusselbrev fra Per S. Nestande

• Det er nå ein diskusjon i EU om revisjon av regelverket for vern av persondata der per-sonverndirektivet frå 1995 i dag er den sentrale lovramma.
• Europaparlamentet (Parlamentet) tek til orde for eit teknologinøytralt regelverk på tvers av alle sektorar i form av ei forordning.
• Sentrale spørsmål i drøftinga er samtykke, innsyn, retten til sletting, proporsjonalitet i kor lengje data blir lagra og styrking av nasjonale datatilsyn.
• Basert på innspel frå Rådet og Parlamentet vil Kommisjonen kome med eit framlegg til revidert regelverk seinare i 2011. Dette vil bli handsama av Rådet og Parlamentet og tid-legast vedteke i 2012 eller 2013.

Ingen avtale om mat fra klonede dyr

Forordningen om "ny mat" ble ikke vedtatt i forliksutvalget. Dette var siste mulighet for å få på plass et kompromiss mellom Rådet og Europaparlamentet, og forordningen er dermed avvist. Siste gang en rettsakt ble avvist var i 2009 (arbeidstidsdirektivet).

Uenigheten gjelder mat fra klonede dyr. Europaparlamentet ønsker et forbud mot mat fra klonede dyr og deres avkom. Kommisjonen mener på sin side at forbudet ikke kan gjelde avkommet, siden det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere.

Dette betyr at det er regelverket fra 1997 som fortsatt gjelder. Dermed finnes det ikke EU-regler for mat fra klonede dyr, og det mangler også et særskilt regelverk knyttet til merking av mat som er produsert med bruk av nanoteknologi.

Selprodukter - panelsaken i WTO er utsatt

WTOs tvisteløsningsorgan behandlet 25. mars Norges henvendelse om å opprette et tvisteløsningspanel.  I møtet protesterte EU og oppnådde dermed å utsette saken til neste møte, som er 21. april. Det vil deretter ta ett års tid før det blir tatt en avgjørelse i saken.

I referatet fra møtet står det at "The EU regretted that Norway requested the establishment of a panel and was strongly convinced of the strength of its case. The EU stood ready to defend its measures".

Veikart for transport fram mot 2050

Europakommisjonen har lagt fram en hvitbok hvor det legges vekt på et felles europeisk transportområde med økt konkurranse og økt mobilitet. Samtidig ønsker man å redusere EUs avhengighet av oljeimport og å kutte CO2-utslipp med 60 prosent innen 2050.

Hvitboken gjelder både passasjer- og godstransport, og setter ulike mål for transport mellom byer, i byer og over store avstander:

• 50 prosent av passasjer- og godstransport på mellomlange avstander (under 300 km) bør flyttes fra vei til jernbane og sjøtransport.
  Det pekes på prinsippene om at "brukeren betaler" og "forurenseren betaler", og at privat sektor må dras inn for å skape inntekter og sikre finansiering
• I 2030 skal det være 50 prosent færre bensin- og dieselbiler i byene. Målet er at det skal være ingen innen 2050.
• Luft- og skipsfart vil fortsatt dominere transport over store avstander. CO2-utslipp fra skipsfart skal reduseres med 40 prosent innen 2050. Et felles europeiske luftrom skal ferdigstilles, og det skal satses på flybrennstoff med lave CO2-utslipp.

Kommisjonen omtaler 40 ulike tiltak som vil bli lagt fram de nærmeste årene. Blant disse er:

• Jernbane: en "ambisiøs pakke" av lovforslag vil bli lagt fram i 2012/2013 (jernbanepakken). Det vil bli foreslått endringer av reguleringsrammene. Konkret nevnes blant annet en åpning av markedet for innenlandsk persontransport, og endringer som gjør det mer attraktivt for private å investere i jernbane.
• Veitransport: restriksjoner på kabotasje fjernes (2012/2013)
• Transportavgifter: forslag til rammer for hvordan man skal få dekket utgifter til infrastruktur og samfunnsmessige kostnader knyttet til forurensing, støy, CO2, ulykker og trafikkoverbelastning. Dette vil også omfatte prinsipper for øremerking av inntekter.

Omtale av hvitboken:
- Liberalisation and carbon reduction at heart of new strategy, Europolitics, 28.3.11 
- EU-delegasjonens omtale 4.4.11
- Hvitbokens betydning for maritim sektor EU-delegasjonen, 11.4.11

Danmark slutter seg til konkurranseevne- og konvergenspakt

Et bredt flertall i Folketinget ønsker dansk tilslutning til EUs nye konkurranseevne- og konvergenspakt. I en innstilling fra Europaudvalget går partiene Venstre, Sosialdemokratene, Socialistisk Folkeparti, Konservative Folkeparti og Radikale Venstre inn for en slik tilslutning.

I innstillingen vises det til at den nye konkurranseevne- og konvergenspakten inneholder fire overordnede mål; styrket konkurranseevne, økt sysselsetting, bedre offentlige finanser og finansiell stabilitet. Valget av konkrete tiltak vil imidlertid være opp til det enkelte land.

Som premisser for dansk deltakelse pekes det på at det danske euro-forbeholdet respekteres og at dette kun kan avskaffes ved en folkeavstemning. Videre på den nye pakten respekterer nasjonale arbeidsmarkedsmodeller og at lønns- og arbeidsmarkedsforhold fortsatt vil være nasjonal dansk kompetanse.

En dansk EU-ekspert, Marlene Wind, sier til avisa Politiken at det vil fremme danske interesser å delta i pakten, bl.a. fordi det sikrer Danmark deltakelse på de årlige møter som kun er for euro-landene.

I tillegg til de 17 euro-landene og Danmark, har Polen, Bulgaria, Romania, Latvia og Litauen sagt ja til å delta i konkurranseevne- og konvergenspakten, mens Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn har sagt nei.

Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen

Grønnbok om internettspill

Regulering av spill over landegrensene har vært unntatt fra flere indre marked direktiver, blant annet tjenestedirektivet. Grønnboken som Europakommisjonen la fram 24. mars starter prosessen for å vurdere behovet for felles lovgivning eller tiltak av andre slag. Høringsfristen er 31. juli 2011.

Internettspill reguleres på ulike måter i medlemslandene, og flere av landene har eller holder på å gjennomgå lovgivningen. Den nye danske spilloven, som delvis liberaliserer det danske spillmarkedet, har blitt stoppet av EU-kommisjonen i påvente av arbeidet i EU. Det belgiske formannskapet greid i desember 2010 å oppnå et enstemmig vedtak i Rådet, som setter rammene for det videre arbeidet med et felles regelverk om gambling i EU. I konklusjonene vises det til dommer i EU-domstolen og at "Member States are confronted with different cross-border issues, and agrees that progress can be achieved in order to tackle them".

I grønnboken ber Kommisjonen om innspill om organiseringen av internettspill og håndhevelsen av gjeldende lover, beskyttelse av brukerne, markedsføring av spill, betalingstjenester og forebygging av korrupsjon og hvitvasking.

Komiteleder i Europaparlamentets komité for det indre marked (IMCO), Malcom Harbour, sier til The Parliament at ” Online gambling is a cross-border issue and it needs a clear EU framework in order to fulfil its potential [...] Online gambling is one area where some EU legislation can be justified. If we do not set out a clear framework at EU level for legitimate and regulated online gaming we are only going to see further growth of unlicensed or black-market operators”.

Representanter fra industrien er kritiske. De ønsker en ”factual discussion” velkommen, men sier at ” We are deeply concerned though that the focus of the paper seems to be on a national rather than an EU approach”.

Grunnloven og norsk deltakelse i EUs energibyrå

I mars åpnet ACER, EUs byrå for samarbeid mellom energiregulatorer. Forordningen for etableringen av byrået, er merket som EØS-relevant og tar høyde for EFTA-deltakelse. Byrået kan ta bindende beslutninger, og justisdepartementets lovavdeling har foretatt en vurderinger i forhold til grunnloven. Vurderingen er unntatt offentlighet av OED, og vi har fått avslag på spørsmålet om innsyn.

Tilsvarende vurderinger fra Justisdepartementets lovavdeling om norsk deltakelse i flysikkerhetsbyrået (EASA) og i EUs tilsynsbyråer på finansområdet er tilgjengelige (se omtale i informasjonspakken til Europautvalget 7. februar i år).

ACER er et uavhengig organ. Ifølge regjeringens EØS-notat gjelder beslutningsmyndigheten tekniske spørsmål knyttet til bestemmelser om adgang til nettverk og forsyningssikkerhet i saker som involverer mer enn ett land, For eksempel gjelder det tildeling av kapasitet og flaskehalshåndtering  for grensekryssende handel.

I EFTA-kommentaren fra april 2008 blir det understreket at man ønsker et så tett samarbeid som mulig. I EØS-notatet vises det til kontakt med Kommisjonen og at "formatet på vår deltakelse i ACER er under vurdering".

Det er eventuelt NVE som vil være norsk deltaker i ACER. Avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal sier til Teknisk ukeblad nr 10 i år (side 20 og 21) at det er viktig å være med, og at det ikke har vært et stort problem at Norge har vært observatør uten stemmerett i forløperen til ACER, Ergeg.

Saken har vært på høring. Energibedriftenes landsforening går inn for at "Norge gjennom NVE får lik status mht medlemskap og innflytelse som sine europeiske kollegaer. Vi ser at dette i noen tilfeller kan by på utfordringer ettersom ACER får en viss overnasjonal myndighet (på den annen side er dette nødvendig for å få "fart på" enkelte regulatorer), selv om den er liten og meget begrenset".

Enighet om økonomisk strategi framover

Toppmøtet i EU kom til enighet om hvordan European Stability Mechanism (EMS) skal økes, med fem årlige innskudd. Lederne i euro-landene hadde blitt enige om en noe annerledes strategi på et møte i Brussel 21. mars, men Tysklands finansminister skjønte allerede dagen etter at det ville bli vanskelig å få politisk støtte for vedtaket på hjemmebane.

Euro-pluss-pakten ble også diskutert, og flere land la fram skisser til hvordan de kan oppfylle kravene i pakten. «Europluss» indikerer at ikke-euroland skal ha mulighet til å slutte seg til på frivillig basis.

På toppmøtet i juni vil økning i European Financial Stability Facility (EFSF) være tema. EFSF vil fungere til 2013, da EMS vil være i drift.

Herman van Rompuy oppsummerte møtet med å slå fast at «We decided a comprehensive package of economic measures. Under the impulse of our earlier meetings, in particular the informal Eurozone summit on 11 March, a lot of work has been done already. Today almost all the strands of this enterprise have come together.»

Toppmøtet var ellers preget av store demonstrasjoner i Brussel sentrum og Portugals regjeringskrise som følge av gjeldskrisen.

Frontex kan få ansvar for eiga utrusting

Frontex bør få ansvar for eiga utstyr, samtidig som det skal leggjast meir vekt på menneskerettane i yttergrenseoperasjonane. Det vedtok komiteen for borgarrettar i Europaparlamentet i førre veke.

Ei uavhengig rådgjevingsgruppe skal også opprettast, med kontrolloppgåver knytt til Frontex-aktivitetar. «Det handlar om att vi faktiskt blir delaktiga i parlamentet och får insyn i vad Frontex gör och hur de arbetar», kommenterte Cecilia Wikström (FP) til europaportalen.se.

Komiteen vedtok at Frontex sjølve kan kjøpa inn det som trengst av utstyr, alt frå klede til båtar og helikopter. I dag er dette medlemslanda (deriblant Noreg) sitt ansvar i samband med Frontex-operasjonar. Komiteen la også vekt på å styrkja prinsippet om ikkje-retur av menneske til land der livet eller fridomen deira vil vera truga.

Komiteen skal no forhandla med Rådet i desse spørsmåla.

Diskusjoner i Europaparlamentet om energiinfrastuktur

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Hovedpunkter i rapporten er:

• Det pågår en debatt i EU om styrking av infrastrukturen for overføring av elektrisitet, gass og olje gjennom transnasjonale korridorer.
• Europaparlamentet legger vekt på klarerer prioriteringer av de viktigste prosjektene, tiltak for å sikre raskere utbygging og utvikling av finansieringsinstrumenter.
• Det legges stor vekt på utbygging av smarte nettverk og at bedre infrastruktur er nødvendig også for å nå EUs klimamål.

Norsk gjennomføring av rettsakter er "applaudable"

Internal Market Scoreboard ser på graden av gjennomføring av direktiver og forordninger i EØS-landene. Oversikten fra mars 2011 viser beste resultat noensinne. Norge har redusert manglende gjennomføring fra 0,4 prosent til "an applaudable" 0,2 prosent, ifølge pressemeldingen fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Norge har 13 forordninger som har overskredet "nulltoleranse-grensen" på to år, en nedgang på én fra siste måling. For direktiver er tallet null.
ESA publiserte nylig State aid scoreboard for 2009. Det viser en vesentlig øking i statsstøtten. Ser man bort fra statstøtte i forbindelse med finanskrisen, innvilget Norge mer støtte i forhold til gjennomsnittet i EU-27. Inkluderer man derimot støtten knyttet til finanskrisen, er nivået i Norge en tredjedel av EU-gjennomsnittet.

Sverige og EU - stemte nei i to saker i Rådet

Den svenske regjeringen har lagt fram ”Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2010” 

Oversikten viser at den svenske regjeringen stemte nei i 2 saker i Minsterrådet i løpet av 2010. Den ene saken gjaldt tømmerforordningen (der næringskomiteen i Stortinget avga en egen innstilling) og den andre saken statlig støtte til italienske bønder til kjøp av jord. Dette siste forslaget ble avvist.

Beretningen er nyttig som oppslagsverk – et omfattende stikkordregister er inngang til enkeltsaker og behandling av bestemte direktiver i året som er gått.

Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen

Kommisjonen varsler høring om cloud computing

Cloud computing, lagring i "nettskyer", har vært tema i debatten om datalagringsdirektivet. EU-kommissær Neelie Kroes sa i en tale 22. mars at Kommisjonen vil arrangere en høring i Brussel 23. mai, samtidig som man starter en høringsprosess. Målet er å lansere en EU-strategi for cloud computing i 2012.

Cloud computing er en betegnelse for tjenester og programvare som kjøres over nettet og ikke er lokalt lagret. Lagring foregår ofte i store serverparker, og man kjøper eller leier lagringsplass og tjenester. Det stilles spørsmål ved sikkerhet og personvern i forbindelse med denne type lagring. Kommisjonen anser Personverndirektivet som utdatert, og arbeider for tiden med en revisjon av direktivet.

"We stand at the edge of a computing era of unprecedented flexibility and economies of scale", sa kommissær Kroess, og oppsummerte med å vis til tre områder for EU-politikk:

• lovgivning: brukernes rettigheter, data- og personvern, inkludert et internasjonalt perspektiv
• tekniske og kommersielle prinsipper: økt forskning, med vekt på kritiske spørsmål som sikkerhet og pålitelighet
• markedet: støtte til pilotprosjekter

I artikkelen "Cloud computing: a legal maze for Europe" gir Euractiv en oversikt over status i arbeidet, rapporter om tema og aktøres ulike posisjoner.

Høring om dyphavsboring

Etter ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogolfen har EU-kommisjonen satt fokus på sikkerheten ved olje- og gassvirksomheten til havs i Europa. For å få innspill til arbeidet med utformingen av konkrete tiltak, lansert Kommisjonen 16. mars en åpen høring. Det ønskes innspill om dagens regelverk og praksis er dekkende når det gjelder å hindre ulykker, beredskap og selskapers ansvar. Frist for høringssvar er 15. mai 2011.

I oktober 2010 la Kommisjonen fram en meddelelse om samme tema. Det var på forhånd ventet at kommissær Oettinger ville foreslå et moratorium, men isteden ble det skissert initiativer som vil komme i tiden framover. Meddelelsen ble behandlet i Rådet 3. desember 2010, hvor de støttet "en kurs for mulige yderligere tiltag".

Europaparlamentets saksordfører, Vicky Ford (britisk, konservativ), har nylig lagt fram et utkast til rapport fra energikomitee (ITRE). Saksordføreren legger vekt på å unngå at industrien påføres for store administrative belastninger. Med følgende overskrift "Should the UK be like Norway?", skriver hun 6. februar om et møte med Statoil om saken. Hun viser til en høring i Europaparlamentet, og skriver: "I hope to hear more from the Norwegian authorities in the weeks ahead. I have also invited Statoil to a public hearing I will organise in the European Parliament next month".

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 23. mars 2011

Referat
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Pasientrettighetsdirektivet er vedtatt i EU
• Organdirektivet
• Merking av næringsmidler – utkast til ny forordning om matinformasjon
• Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
• Revisjon av direktivet om tobakksprodukter
• EUs forslag til nytt legemiddelregelverk
• Tobakksprodusenten Phillip Morris’ sak mot Norge
• Arbeidet for et fortsatt unntak fra AMT-direktivet for alkoholreklame

 Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Kort om den økonomiske situasjonen i EU
• Situasjonen på Island
• Selsaken – Panelsak i WTO
• Kommisjonens meddelelse om ”Single Market Act” – Norsk innspill
• Innskuddsgarantidirektivet
• ASEM – norsk deltakelse 

Andre aktuelle saker

• EU vurderer EØS-avtalen
• Uenighet rundt gårdsutsalg av sprit
• Arcus klager svensk alkoholpolitikk inn for EU
• Forbud mot transfett 
• Finansiering av nye investeringer i kraftnettet
• Lavkarbonøkonomi

Innskuddsgarantidirektivet. Rapport fra drøfting i Europaparlamentet

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Rapporten inneholder følgende hovedpunkter:

• Saksordførar Simon presenterte sitt utkast til innstilling. Han støttar Kommisjonens ynskje om å styrke garantiordningar, men vil ha meir fleksibilitet for nasjonale tilpassingar enn det Kommisjonen legg opp til.
• Han foreslår at EØS-land med høgare garantinivå enn 100.000 euro kan vidareføre dette.
   
• Medlemmane i komiteen uttrykte generell støtte til Simon sitt utkast, og også spesifikk sympati med det norske behovet for unnatak.
   
• Det er lite tilgjengeleg informasjon om haldningane i Rådet, men kjelder i EP meiner medlemslanda i utgangspunktet er mindre innstilt på nasjonale unnatak. I tillegg blir det i EP internt gjort ei vurdering av om unnataket formelt sett må utformast på ein annan måte.

Splid i Riksdagen: Datalagringsdirektivet utsett

I ettermiddag har ein splitta riksdag votert over å ta Datalagringsdirektivet inn i det svenske lovverket frå 1. juli i år. Regjeringspartia fekk støtte frå Socialdemokraterna, men eit mindretal beståande av Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna klarte likevel å utsetja spørsmålet i minst eitt år.

Justiskomiteen i Riksdagen må no venta til mars neste år før saka kan behandlast på nytt.

På førehand hadde justisministeren åtvara mot at Sverige må betala 150 millionar svenske kroner i bøter om Riksdagen ikkje implementerte direktivet. «Pengarna är inte det viktigaste. Det är viktigare att stå upp för skyddet för integritet och mänskliga rättigheter» sa mellom anna Jens Holm (V) i debatten.

Sverigedemokraterna er i utgangspunktet for lova, men ønskjer lengre lagringstid enn regjeringsframlegget (tolv månader i staden for seks) og at data av sikkerheitsgrunnar skal lagrast i Sverige.

I Noreg har mellom anna sikkerheitsekspertar ved NTNU teke til ordet for utsetjing av direktivet i påvente av teknologiutviklinga. Samtidig har digi.no skrive om datalagringserfaringar i Danmark, etter at det blei innført i lovverket i 2007: Kraftig vekst i dansk DLD-registrering.

Medier i Norden, nyheitsbrev frå Nordisk ministerråd, har ein gjennomgang av Datalgringsdirektivet i dei nordiske landa i sitt marsnummer.

Which economic governance for the European Union

Which economic governance for the European Union : facing up to the problem of divided sovereignty av Nicolas Jabko, Sieps-rapport 2011:2

Frankrike og Tyskland tar til orde for sterkere felles styring av den økonomiske politikken i EU, men veien dit er komplisert.

EU har hatt en felles pengepolitikk gjennom euroen, mens finanspolitikken (enkelt forklart: offentlige inntekter og utgifter) har ligget på nasjonalt nivå. Finanskrisen har ført til store indre spenninger mellom eurolandene, som har felles valuta, men som har ført til dels svært forskjellig finanspolitikk. Hvordan er det mulig å få til en mer helhetlig finanspolitikk uten at medlemslandenes suverenitet innskrenkes?

Rapporten forutsetter at euroen beholdes og kommer med anbefalinger om opprettelse av en forebyggende kriseforvaltning på EU-nivå. Hvordan kan EU bevege seg mot en økonomisk styringsmodell som det går an å realisere og som finansmarkedene oppfatter som troverdig?

Følgende legges til grunn:

• Den nåværende situasjonen med delt beslutningsmyndighet mellom EU og medlemsland er uholdbar
• Medlemslandene er ikke klare for en felles fordeling av skatteinntekter
• Medlemslandene er lite villige til å delegere mer makt til Brussel

I rapporten foreslås tre mulige tiltak som kan begrense en sterkere felles styring på kort sikt:

• Bruke finansmarkedene til gjeldskonsolidering og budsjettdisiplin
• Et uavhengig europeisk organ eller et organ som ikke er en EU-institusjon kan stå for rammeverket for gjeldskonsolidering
• Så mye innflytelse i beslutningsprosessene som mulig til medlemslandene

«In the longer run, however, it is difficult to see how governments can both keep their autonomy and coordinate effectively. This is the EU equivalent of having your cake and eating it – and it takes us directly back to the paradox of divided sovereignty. Coordination, if effective, will by
definition be sometimes very intrusive.»