Andelen finner som er positive til EU-medlemskap har økt fra 37 prosent til 57 prosent på ett år. Det viser en undersøkelse fra næringslivets tankesmie EVA ifølge Mandag Morgen. Dette er den høyeste prosentandelen positive siden målingene startet i 1996.
På spørsmålet om hvor positiv en er til EU, svarer 18 prosent «mer positive», 44 prosent «mer negative», mens 37 prosent ikke har endret holdning.
Årsaken til at flere er positive antas å komme av Sannfinnenes inntog i Riksdagen. Med en forsterket polarisering i finsk politikk har man fått en tydeligere EU-debatt.
mandag 30. april 2012
Siste nytt om ACTA
Europaparlamentet har utsett voteringa av ACTA-avtala ein månad, og det er no venta plenumsvotering i juli. Saksordførar David Martin (S&D) gav 25. april si tilråding til Komiteen for internasjonal handel (INTA), der han tok til ordet for å avvisa avtala på grunn av manglar når det gjeld vern av borgarrettar. Samtidig anerkjente Martin behovet for å beskytta immaterielle rettar i Europa, noko som kan muleggjerast gjennom ei omforhandling av avtala.
Dei liberale i Europaparlamentet tok også til orde for avvising av avtala i førre veke, og saman med Dei grønne og S&D har no tre av dei fire største partigruppene i parlamentet denne haldninga. I komiteen for rettslege spørsmål (JURI) har ein utsett å røysta over avtala til slutten av mai.
Dei liberale i Europaparlamentet tok også til orde for avvising av avtala i førre veke, og saman med Dei grønne og S&D har no tre av dei fire største partigruppene i parlamentet denne haldninga. I komiteen for rettslege spørsmål (JURI) har ein utsett å røysta over avtala til slutten av mai.
EUs tilsyn for datasikkerheit (EDPS) kom i førre veke med ei 16-siders evaluering av ACTA-avtala. EDPS konkluderer mellom anna med at planlagde ACTA-tiltak for å ivareta immaterielle rettar i den digitale kvardagen kan trua personvernet og beskyttelse av data viss det ikkje blir gjennomført på ein god nok måte, og ein må finna den rette balansen mellom behovet for vern av immaterielle rettar og retten til personvern og databeskyttelse.
Mens Europakommisjonen ventar på at EU-domstolen skal koma med si vurdering av ACTA (som kan ta opp imot eitt år), kan ein følgja utviklinga i behandlinga i Europaparlamentet her.
Debatt om Schengen-grenser held fram
Tyskland og Frankrike har tatt til orde for å kunna gjeninnføra grensekontroll i opptil 30 dagar i samband med ukontrollerte migrasjonsstraumar, men møter motbør frå andre EU-land som meiner det vil undergrava heile Schengen-avtala.
På rådsmøtet i førre veke var det splid blant ministrane. Sveriges justisminister Beatrice Ask meiner det fransk-tyske utspelet «baner vei for populistiske krefter som kan utnytte at vi begynner å stenge grensene for hverandre». Hennar franske kollega, Claude Guéant, hadde følgjande svar: «Ingen setter spørsmålstegn ved prinsippet om fri bevegelse. Men vi må innse at Schengen ikke fungerer så godt som vi ønsker».
På rådsmøtet i førre veke var det splid blant ministrane. Sveriges justisminister Beatrice Ask meiner det fransk-tyske utspelet «baner vei for populistiske krefter som kan utnytte at vi begynner å stenge grensene for hverandre». Hennar franske kollega, Claude Guéant, hadde følgjande svar: «Ingen setter spørsmålstegn ved prinsippet om fri bevegelse. Men vi må innse at Schengen ikke fungerer så godt som vi ønsker».
Europaparlamentet ønskjer ikkje at EU-landa skal kunna innføra slike grensekontrollar utan å måtta rådføra seg med øvrige EU-land først. I tillegg er ikkje migrasjonsstraumar gode nok grunnar til å stenga grensene, var meldinga frå Komiteen for borgarrettar, innanriksspørsmål og rettslege spørsmål (LIBE) i førre veke.
Europakommisjonen har føreslått betre mulegheiter til å gjeninnføra grensekontroll, men i forslaget blir det lagt opp til sentral styring der det er Kommisjonen som kan ta slike avgjerder.
torsdag 26. april 2012
Kommisjonen får ja til å intervenere - Norge får nei
For første gang vil Europakommisjonen delta aktivt i en sak for EFTA-domstolen, kalt å intervenere. Det skjer når Icesave-saken kommer til behandling på slutten av året. Tidligere har Kommisjonen bare sendt skriftlige uttalelser til EFTA-domstolen, men skriver i søknaden at de ønsker å intervenere på grunn av sakens viktighet. De ønsker å støtte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og bidra med ekspertise om innskuddsgarantidirektivet.
I uttalelsen fra EFTA-domstolen, som godkjenner Kommisjonens søknad om å intervenere, diskuteres søknaden opp mot avslag som både Norge og ESA har fått om å intervenere i saker for EU-domstolen. Det pekes imidlertid på at reglene for EU-domstolen og EFTA-domstolen ikke er like: «the principle of procedural homogeneity does not apply in the instant case».
Kommisjonens ønske om å intervenere i Icesave-saken har fått blandet mottakelse på Island. Den islandske regjeringen går ikke mot Kommisjonens søknad. Utenriksminister Össur Skarphéðinsson har fått skarp kritikk fra opposisjonen for håndteringen av saken. I tillegg er EU-motstandere kritiske til at Kommisjonen behandler et søkerland på denne måten, og trekker også fram forslaget om sanksjoner i makrell-saken, som nå er til behandling i EU.
I uttalelsen fra EFTA-domstolen, som godkjenner Kommisjonens søknad om å intervenere, diskuteres søknaden opp mot avslag som både Norge og ESA har fått om å intervenere i saker for EU-domstolen. Det pekes imidlertid på at reglene for EU-domstolen og EFTA-domstolen ikke er like: «the principle of procedural homogeneity does not apply in the instant case».
Kommisjonens ønske om å intervenere i Icesave-saken har fått blandet mottakelse på Island. Den islandske regjeringen går ikke mot Kommisjonens søknad. Utenriksminister Össur Skarphéðinsson har fått skarp kritikk fra opposisjonen for håndteringen av saken. I tillegg er EU-motstandere kritiske til at Kommisjonen behandler et søkerland på denne måten, og trekker også fram forslaget om sanksjoner i makrell-saken, som nå er til behandling i EU.
ESA åpner to saker på finansområdet
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sendte 28. mars to formelle åpningsbrev til Norge:
Mangler i implementeringen av hvitvaskingsdirektivet
Det tredje direktivet om tiltak mot hvitvasking av penger (2005/60/EF) stiller krav om at det føres tilsyn med alle institusjoner og personer som er omfattet av direktivet. ESA peker i brevet på at tilbydere av virksomhetstjenester og forhandlere av gjenstander (auksjonsforretninger, kommisjonærer og lignende) ikke er underlagt tilsyn. Norske myndigheter har besvart tre brev fra ESA, det siste 2. mars 2012. Her kom det fram at man fortsatt ser på mulige løsninger for tilsyn med denne typen aktører og ville gi tilbakemelding om status i løpet av slutten av andre kvartal. Med det utgangspunktet har ESA åpnet en sak og bedt Norge svare iløpet av to måneder. Ut fra svaret vil det bli vurdert om det sendes en grunngitt uttalelse.
Krav i mva-representantordningen er i strid med EØS-avtalen
EUs regelverk om merverdiavgift (mva) er ikke en del av EØS-avtalen. ESA viser imidlertid til at deler av de norske reglene i lov om mva er i strid med EØS-avtalen. Det gjelder kravet om at bedrifter som ikke er etablert i Norge skal registreres med en representant som har hjemsted eller forretningssted i Norge, og som er ansvarlig for å betale mva. Norske myndigheter har besvart flere spørsmål fra ESA og viser blant annet til at det er behov for kontroll for å unngå unndragelse av mva. ESA mener norske regler går ut over det som er nødvendig for å nå målene, og har åpnet en sak og bedt Norge svare i løpet av to måneder. Ut fra svaret vil det bli vurdert om det sendes en grunngitt uttalelse.
Mangler i implementeringen av hvitvaskingsdirektivet
Det tredje direktivet om tiltak mot hvitvasking av penger (2005/60/EF) stiller krav om at det føres tilsyn med alle institusjoner og personer som er omfattet av direktivet. ESA peker i brevet på at tilbydere av virksomhetstjenester og forhandlere av gjenstander (auksjonsforretninger, kommisjonærer og lignende) ikke er underlagt tilsyn. Norske myndigheter har besvart tre brev fra ESA, det siste 2. mars 2012. Her kom det fram at man fortsatt ser på mulige løsninger for tilsyn med denne typen aktører og ville gi tilbakemelding om status i løpet av slutten av andre kvartal. Med det utgangspunktet har ESA åpnet en sak og bedt Norge svare iløpet av to måneder. Ut fra svaret vil det bli vurdert om det sendes en grunngitt uttalelse.
Krav i mva-representantordningen er i strid med EØS-avtalen
EUs regelverk om merverdiavgift (mva) er ikke en del av EØS-avtalen. ESA viser imidlertid til at deler av de norske reglene i lov om mva er i strid med EØS-avtalen. Det gjelder kravet om at bedrifter som ikke er etablert i Norge skal registreres med en representant som har hjemsted eller forretningssted i Norge, og som er ansvarlig for å betale mva. Norske myndigheter har besvart flere spørsmål fra ESA og viser blant annet til at det er behov for kontroll for å unngå unndragelse av mva. ESA mener norske regler går ut over det som er nødvendig for å nå målene, og har åpnet en sak og bedt Norge svare i løpet av to måneder. Ut fra svaret vil det bli vurdert om det sendes en grunngitt uttalelse.
tirsdag 24. april 2012
Nasjonale parlament får mer kontroll med EU
«Nu får vi i Folketinget - og i alle andre EU-landes parlamenter – en direkte dialog med Kommissionen og ikke kun en dialog via vores regeringer», sa leder av Folketingets Europautvalg, Eva Kjer Hansen. Hun viser til vedtak gjort på møtet i COSAC 22.-24. april. Bakgrunnen for parlamentenes økte kontroll er den økonomiske krisen og Europakommisjonens innflytelse på medlemslandenes finanspolitikk.
I pressemeldingen fra Folketinget står det at parlamentene har fått Kommisjonens ord for at «den vil besvare skriftlige henvendelser fra de nationale parlamenter på alle områder og stille sig til rådighed for debatter i de nationale parlamenter om de finanspolitiske henstillinger, som Kommissionen vedtager. Desuden vil Kommissionen i højere grad synliggøre de nationale parlamenters indflydelse på ny EU-lovgivning».
EU-parlamentariker Morten Messerschmidt sier til Berlingske.dk at vedtaket er et viktig symbolsk skritt i retning av mer demokrati. Forsker Dorte Sindbjerg Martinsen mener dette vil styrke «parlamentariseringen af Kommissionen», men at parlamentene sannsynligvis ikke vil kunne påvirke Kommisjonens beslutninger.
I pressemeldingen fra Folketinget står det at parlamentene har fått Kommisjonens ord for at «den vil besvare skriftlige henvendelser fra de nationale parlamenter på alle områder og stille sig til rådighed for debatter i de nationale parlamenter om de finanspolitiske henstillinger, som Kommissionen vedtager. Desuden vil Kommissionen i højere grad synliggøre de nationale parlamenters indflydelse på ny EU-lovgivning».
EU-parlamentariker Morten Messerschmidt sier til Berlingske.dk at vedtaket er et viktig symbolsk skritt i retning av mer demokrati. Forsker Dorte Sindbjerg Martinsen mener dette vil styrke «parlamentariseringen af Kommissionen», men at parlamentene sannsynligvis ikke vil kunne påvirke Kommisjonens beslutninger.
EU-arbeidsgruppe mot «giftige bryster»
EU ønskjer tiltak mot bruk av brystimplantat og metallhofter med giftige stoff som bryt ned organa i kroppen. Det blei helseministrane i EU-landa einige om 23. april.
Eit særskilt helsesikkerheitsutval skal no overvaka problema med bruk av farleg medisinsk utstyr. Danmarks helseminister Astrid Krag (SF) etterlyser også strengare reglar for produsentane av slikt utstyr, slik reglane allereie er for legemiddelprodusentane.
Eit særskilt helsesikkerheitsutval skal no overvaka problema med bruk av farleg medisinsk utstyr. Danmarks helseminister Astrid Krag (SF) etterlyser også strengare reglar for produsentane av slikt utstyr, slik reglane allereie er for legemiddelprodusentane.
Norge på topp: forventet leveår i god helse
Eurostat publiserte 19. april tall for antall forventede leveår i god helse ved fylte 65 år. Norge kommer best ut med 15,7 år for kvinner og 14,5 år for menn, tett fulgt av Sverige. Gjennomsnittet i EU er henholdsvis 8,8 og 8,7 år.
Eurostat skriver at det er interessant å merke seg at landene hvor befolkningen har den høyeste forventede levealderen ved fylte 65 år, ikke nødvendigvis er de samme som de med høyeste forventede leveår i god helse. Norge ligger omtrent på EU-gjennomsnittet når det gjelder forventet levealder.
Eurostat skriver at det er interessant å merke seg at landene hvor befolkningen har den høyeste forventede levealderen ved fylte 65 år, ikke nødvendigvis er de samme som de med høyeste forventede leveår i god helse. Norge ligger omtrent på EU-gjennomsnittet når det gjelder forventet levealder.
God og sammenlignbar statistikk i EU
Europakommisjonen har lagt fram et forslag til forordning om statistikkproduksjon i EU. Forslaget regnes som EØS-relevant.
Målet er å sikre
- At de nasjonale statistikkbyråene (National statistical institutes – NSIs) skal være uavhengige med en ledelse oppnevnt på profesjonelt grunnlag. Dette gjelder også Eurostat.
- At statistikken som produseres er troverdig og korrekt, med et felles, faglig grunnlag som gjør den kvalitativt god og sammenlignbar på tvers av landene.
Det er ønskelig at medlemsstatene signerer en «commitment of confidence» som også skal signeres av Kommisjonen. Eurostat vil ha ansvaret for å overvåke at medlemsstatene følger opp sine forpliktelser.
Målet er å sikre
- At de nasjonale statistikkbyråene (National statistical institutes – NSIs) skal være uavhengige med en ledelse oppnevnt på profesjonelt grunnlag. Dette gjelder også Eurostat.
- At statistikken som produseres er troverdig og korrekt, med et felles, faglig grunnlag som gjør den kvalitativt god og sammenlignbar på tvers av landene.
Det er ønskelig at medlemsstatene signerer en «commitment of confidence» som også skal signeres av Kommisjonen. Eurostat vil ha ansvaret for å overvåke at medlemsstatene følger opp sine forpliktelser.
Plantevernmidler inn i EØS-avtalen?
Norge fikk i 1994 beholde et eget og mer restriktivt regelverk for plantevernmidler. Dette skjedde gjennom en tilpasningstekst i EUs direktiv om markedsføring av plantevernmidler (Dir 91/414). Mattilsynet sendte 19. april utkast til en ny forskrift på høring, hvor man foreslår norsk gjennomføring av EUs nye regelverk på området. Forskriften gjennomfører en ny EU-forordning (For 1107/2009) og endringen av det tidligere direktivet (Dir 2009/128), og omfatter blant annet markedsføring, salg, bruk og behandling av rester av plantevernmidler.
«EUs nye regelverk har tatt inn de fleste av områdene som det norske regelverket dekket bedre da man forhandlet fram unntaket i 1994. Begrunnelsen for å ha unntak fra fellesskapsregelverket om plantevernmidler faller nå i stor grad bort», skriver Mattilsynet i høringsnotatet. Høringsfristen er 1. august 2012.
«EUs nye regelverk har tatt inn de fleste av områdene som det norske regelverket dekket bedre da man forhandlet fram unntaket i 1994. Begrunnelsen for å ha unntak fra fellesskapsregelverket om plantevernmidler faller nå i stor grad bort», skriver Mattilsynet i høringsnotatet. Høringsfristen er 1. august 2012.
Unge arbeidsledige i EU
Arbejderbevægelsens erhvervsråd i Danmark har sett nærmere på arbeidsledigheten blant unge opp til 29 år i EU. Blant dem er arbeidsledigheten på 16,5 prosent. Hellas og Spania har den høyeste arbeidsledigheten i denne gruppen, rundt 35 prosent.
Arbeidsledigheten blant unge har vært på mange lands dagsorden, og på 90-tallet og fra 2005-2007 lykkes det å redusere ledigheten noe. Med den økonomiske krisen i Europa er imidlertid antallet unge arbeidsledige økende. Utsiktene til å få flere unge i arbeid, særlig i landene som er hardest rammet, er ikke lyse. Ledigheten er spesielt høy i land som har stor gjeld og følgelig planer om økonomiske nedskjæringer for å takle problemene.
I Danmark ligger ledigheten på 12,7 prosent, hvilket plasserer landet under gjennomsnittet i EU. Tallet er imidlertid høyere enn i land Danmark gjerne sammenligner seg med, som Sverige, Norge og Finland.
Eurostats tall fra februar viste at for unge under 25 år er ledighetsprosenten 22,4 prosent. Dersom vi hever grensen for aldersgrupper som tas med i statistikken, blir tallet altså lavere.
En annen gruppe som vokser i EU er de undersysselsatte, personer som har arbeid, men som gjerne vil arbeide mer. I underkant av 9 millioner av EUs deltidsansatte, eller mer enn 20 prosent, ville arbeidet mer dersom det hadde vært mulig.
Arbeidsledigheten blant unge har vært på mange lands dagsorden, og på 90-tallet og fra 2005-2007 lykkes det å redusere ledigheten noe. Med den økonomiske krisen i Europa er imidlertid antallet unge arbeidsledige økende. Utsiktene til å få flere unge i arbeid, særlig i landene som er hardest rammet, er ikke lyse. Ledigheten er spesielt høy i land som har stor gjeld og følgelig planer om økonomiske nedskjæringer for å takle problemene.
I Danmark ligger ledigheten på 12,7 prosent, hvilket plasserer landet under gjennomsnittet i EU. Tallet er imidlertid høyere enn i land Danmark gjerne sammenligner seg med, som Sverige, Norge og Finland.
Eurostats tall fra februar viste at for unge under 25 år er ledighetsprosenten 22,4 prosent. Dersom vi hever grensen for aldersgrupper som tas med i statistikken, blir tallet altså lavere.
En annen gruppe som vokser i EU er de undersysselsatte, personer som har arbeid, men som gjerne vil arbeide mer. I underkant av 9 millioner av EUs deltidsansatte, eller mer enn 20 prosent, ville arbeidet mer dersom det hadde vært mulig.
mandag 23. april 2012
Uttalelser om revisjon av tobakksdirektivet
Et forslag til revisjon av tobakksdirektivet vil bli lagt fram i løpet av 2012. Europakommisjonen har hatt saken på høring og arbeider for tiden med en konsekvensanalyse.
«The key issue is indeed to reduce attractiveness of cigarettes», sa EU-kommisær John Dalli i en tale 29. februar i år, og trakk spesielt fram utseende til tobakkspakninger og smakstilsetninger som for eksempel vanilje og jordbær. I tillegg la han vekt på å vurdere ulike måter for å regulere tilgangen til tobakksprodukter og hvordan man skal forholde seg til nye produkter som elektroniske sigaretter.
Aftonbladet skrev 19. april at Kommisjonen vil forby smakstilsetninger i tobakk. «Det skulle innebära slutet för svensk snus», sier EU-parlamentariker Christofer Fjellner til avisen, men sier samtidlig at han har vanskelig for å tro at forslaget skulle gå gjennom: «Man kan inte båda förbjuda snuset och bestämma vad det ska innehålla». Pierre Schellekens, leder av Kommisjonens kontor i Sverige, sier til Europaportalen.se at forbud mot smakstilsetninger gjelder «framförallt cigaretter, men ingen beslut är fattat än [...] det svenska undantaget för snus tas med i bedömningen».
Sverige har i dag unntak fra tobakksdirektivets forbud mot omsetning av snus i EU. Et tilsvarende forbud ble framforhandlet for Norge ved inngåelsen av EØS-avtalen. I det norske høringssvaret om revisjon av tobakksdirektivet går Norge inn for et fortsatt forbud mot snus i EU, og at snus ikke skal sees på som en fornuftig erstatning for sigaretter eller som hjelp til røykeslutt.
I Europautvalget 19. mai 2011 svarte utenriksminister Jonas Gahr Støre følgende på et spørsmål om den faglige og politiske forankringen for standpunktet i høringssvaret: «Regjeringens holdning har vært at vi er meget urolige for framveksten av snus og de folkehelselige konsekvensene, men vi innser at et totalforbud i Norge i dagens situasjon, med så mange som bruker snus og er avhengig, ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel, i lys av det vi ville kunne få av smugling, kriminalitet osv. på det nåværende tidspunkt. Men når EU, som ikke har dette problemet, bortsett fra Sverige – og Norge, i og for seg – stiller oss spørsmål, har vårt råd vært at når muligheten er der, bør man arbeide for et forbud».
Makrellstriden - Danmark stemmer blankt
Det forventes at Rådet, på møtet 26. og 27. april, vil vedta forslaget til forordning som gir Kommisjonen myndighet til å iverksette en rekke tiltak mot tredjeland som tillater et ikke-bærekraftig fiske. Forslaget kom som en følge av makrellstriden med Island og Færøyene. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg forventes det også enighet om forsalget i 1. behandlingen med Europaparlamentet.
Den danske regjeringen vil stemme blankt i Rådsmøtet, og fikk støtte fra Enhedslisten og Venstre for dette i møte i Europaudvalget 20. april. I notatet til Europaudvalget står det at saken stiller Danmark i en vanskelig situation «i lyset af Rigsfællesskabet med Færøerne», og at man ikke kan utelukke at Danmark må føre en rettssak på vegne av Færøyene i WTO-regi.
Lene Espersen, Det Konservative Folkeparti, anbefalte at Danmark stemte ja til forslaget. Ifølge Berlingske tidende er hun bekymret for at manglende sanksjonsmuligheter på sikt vil skade danske bedrifter og Danmarks omdømme i EU. Danmarks Pelagiske Producentorganisasjon og Sæby Fiske-industri kritiserer den danske regjeringens standpunkt i et notat til Europaudvalget.
Råderts juridiske tjeneste har vurdert forslaget til forordning. Ifølge notatet fra den danske regjeringen konkludere den med at sanksjonsinstrumentet i seg selv ikke er i strid med WTO-reglene eller havretten. Foreneligheten med WTO-reglene vil imidlertid avhenge av hvilke sanksjoner som vedtas og hvordan de rettferdiggjøres i den konkrete sammenhengen.
Den danske regjeringen vil stemme blankt i Rådsmøtet, og fikk støtte fra Enhedslisten og Venstre for dette i møte i Europaudvalget 20. april. I notatet til Europaudvalget står det at saken stiller Danmark i en vanskelig situation «i lyset af Rigsfællesskabet med Færøerne», og at man ikke kan utelukke at Danmark må føre en rettssak på vegne av Færøyene i WTO-regi.
Lene Espersen, Det Konservative Folkeparti, anbefalte at Danmark stemte ja til forslaget. Ifølge Berlingske tidende er hun bekymret for at manglende sanksjonsmuligheter på sikt vil skade danske bedrifter og Danmarks omdømme i EU. Danmarks Pelagiske Producentorganisasjon og Sæby Fiske-industri kritiserer den danske regjeringens standpunkt i et notat til Europaudvalget.
Råderts juridiske tjeneste har vurdert forslaget til forordning. Ifølge notatet fra den danske regjeringen konkludere den med at sanksjonsinstrumentet i seg selv ikke er i strid med WTO-reglene eller havretten. Foreneligheten med WTO-reglene vil imidlertid avhenge av hvilke sanksjoner som vedtas og hvordan de rettferdiggjøres i den konkrete sammenhengen.
fredag 20. april 2012
Ipred-loven ikke i strid med DLD
EU-domstolen har i en uttalelse til svensk høyesterett slått fast at den svenske ipred-loven ikke er i strid med datalagringsdirektivets krav om integritet og databeskyttelse.
Spørsmålet er om svenske domstoler kan kreve at internettleverandører gir ut ip-adressene til de som driver med ulovlig fildeling. I dette tilfelle gjelder det om leverandøren Ephone må gi opplysninger om personer som har gjort det mulig å laste ned lydbøker ulovlig. EU-domstolen mener at svensk rett har en god balanse mellom opphavstretten og den personlige integriteten til innehavere av ip-adressene.
Konklusjonen er klarere enn uttalelsen fra EUs generaladvokater i november i fjor, hvor det ble stilt krav om at dataene var samlet inn med den hensikt å beskytte opphavsretten. Saken skal avgjøres i Högsta domstolen.
Spørsmålet er om svenske domstoler kan kreve at internettleverandører gir ut ip-adressene til de som driver med ulovlig fildeling. I dette tilfelle gjelder det om leverandøren Ephone må gi opplysninger om personer som har gjort det mulig å laste ned lydbøker ulovlig. EU-domstolen mener at svensk rett har en god balanse mellom opphavstretten og den personlige integriteten til innehavere av ip-adressene.
Konklusjonen er klarere enn uttalelsen fra EUs generaladvokater i november i fjor, hvor det ble stilt krav om at dataene var samlet inn med den hensikt å beskytte opphavsretten. Saken skal avgjøres i Högsta domstolen.
Sveits begrenser innvandring fra åtte EU-land
Den sveitsiske regjeringen ønsker å begrense innvandringen fra åtte EU-land. Gjennom en såkalt «ventilklausul» vil de gå tilbake til ordningen fra før mai 2011, hvor det var en øvre grense på 2000 oppholdstillatelser til borgere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.
EUs utenriksminister Cathrine Ashton kritiserer beslutningen og sier at avtalen mellom EU og Sveits gir mulighet for å begrense innvandringen fra hele EU, men ikke fra utvalgte land.
Europaparlamentets president Martin Schulz fordømmer tiltaket, og viser til betydningen av å stå sammen: «In good economic times or difficult ones, legal obligations, be it for EU member states or third countries must be respected. We need to work more closely with our closest neighbours, now is not the time to weaken free movement, but rather strengthen it».
Les mer: artikkel i Europolitics.
EUs utenriksminister Cathrine Ashton kritiserer beslutningen og sier at avtalen mellom EU og Sveits gir mulighet for å begrense innvandringen fra hele EU, men ikke fra utvalgte land.
Europaparlamentets president Martin Schulz fordømmer tiltaket, og viser til betydningen av å stå sammen: «In good economic times or difficult ones, legal obligations, be it for EU member states or third countries must be respected. We need to work more closely with our closest neighbours, now is not the time to weaken free movement, but rather strengthen it».
Les mer: artikkel i Europolitics.
torsdag 19. april 2012
Europeisk sysselsettingspakke og strategi for Hellas
Brusselbrev fra Per Nestande.
Kommisjonen la i dag fram en europeisk sysselsettingspakke og en strategi for vekst i Hellas.
Barroso understreket at finansiell stabilitet og konsolidering må gå hånd i hånd med vekst og jobbskaping i Europa. Dagens melding understreker behovet for å kombinere umiddelbare tiltak bl.a. for å håndtere ungdomsledigheten, med mer langsiktige tiltak. På mange av områdene er det medlemslandene som har hovedansvaret og som sitter med verktøyene, men Kommisjonen ønsker å bidra bl.a. med å stimulere til europeisk fond til jobbskaping.
Les mer
Kommisjonen la i dag fram en europeisk sysselsettingspakke og en strategi for vekst i Hellas.
- Kommisjonen tar til orde for tiltak for jobbskaping kombinert med tiltak for å skape mer dynamiske arbeidsmarkeder i Europa
- Kommisjonen mener krisen i Hellas kan løses, men at det er behov for omfattende reformer og tiltak for å møte den sosiale krisen
- Partiene i Europaparlamentet ga dagens meldinger en blandet mottakelse
Barroso understreket at finansiell stabilitet og konsolidering må gå hånd i hånd med vekst og jobbskaping i Europa. Dagens melding understreker behovet for å kombinere umiddelbare tiltak bl.a. for å håndtere ungdomsledigheten, med mer langsiktige tiltak. På mange av områdene er det medlemslandene som har hovedansvaret og som sitter med verktøyene, men Kommisjonen ønsker å bidra bl.a. med å stimulere til europeisk fond til jobbskaping.
Les mer
onsdag 18. april 2012
Posten tapte i EFTA-domstolen
Posten tapte i EFTA-domstolen i dag og er ilagt å betale en bot på 83 millioner kroner. Domstolen mener Posten har misbrukt sin dominerende posisjon ved etableringen av sin Post-i-butikk-tjeneste i Norge i perioden 2000 til 2006. Boten er redusert i forhold til EFTAs overvåkingsorgans krav om 102 millioner kroner.
Parallelt med saken i EFTA-domstolen har tyske Schenker Privpak krevd ca en halv milliard kroner i erstatning, fordi de mener Posten har hindret Schenker i å bygge opp et landsdekkende nettverk for pakkepost. Schenke vurderer også et såkalt pasivitetssøksmål i EFTA-domstolen. De mener ESA bruker svært lang tid på å avgjøre om etterforskningsdokumenter skal frigis. Det vil i tilfelle være første gang ESA
blir saksøkt for ulovlig passivitet.
Boten skal betales til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), men siden boten gjelder et statlig selskap, er det interessant å merke seg at pengene blir tilbakeført til EFTA/EØS-statene. Den fordeles etter den nøkkelen som gjelder for de tre EØS-landenes bidrag til ESAs budsjett. Det betyr at 89% overføres til Norge.
Parallelt med saken i EFTA-domstolen har tyske Schenker Privpak krevd ca en halv milliard kroner i erstatning, fordi de mener Posten har hindret Schenker i å bygge opp et landsdekkende nettverk for pakkepost. Schenke vurderer også et såkalt pasivitetssøksmål i EFTA-domstolen. De mener ESA bruker svært lang tid på å avgjøre om etterforskningsdokumenter skal frigis. Det vil i tilfelle være første gang ESA
blir saksøkt for ulovlig passivitet.
Boten skal betales til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), men siden boten gjelder et statlig selskap, er det interessant å merke seg at pengene blir tilbakeført til EFTA/EØS-statene. Den fordeles etter den nøkkelen som gjelder for de tre EØS-landenes bidrag til ESAs budsjett. Det betyr at 89% overføres til Norge.
Futurologi i Europaparlamentet
Tilsette ved Europaparlamentet arbeider for tida med ein futurologi (framtidsundersøking), om korleis verdas største transnasjonale parlament blir endra av internett, nye styringsformer og utviklinga av informasjonsteknologi.
Undersøkinga ser på korleis parlamentet kan ha forandra seg i 2025, mellom anna gjennom 200 spørsmål om praktiske og politiske effektar av raskt skiftande teknologi.
Undersøkinga ser på korleis parlamentet kan ha forandra seg i 2025, mellom anna gjennom 200 spørsmål om praktiske og politiske effektar av raskt skiftande teknologi.
Bisfanol A - Sverige trosser EU-vedtak
Den svenske regjeringen vedtok 12. april å forby det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A i emballasje/middagsglass beregnet på barn under tre år. I tillegg skal Kemikalieinspektionen innen tre måneder vurdere et forbud mot bisfenol A i blant annet billetter/kvitteringer og vannrør.
Bakgrunnen for vedtaket er en svensk utredning fra 2011 som viser at det er stor usikkerhet om hva som er sikkert nivå for eksponering i små doser. Utredningen anbefalte økt kunnskap og tiltak for å beskytte små barn. Danmark har allerede innført et generelt forbud mot å bruke stoffet i emballasjen til mat som er beregnet på barn under fire år. Vedtaket er i strid med EUs regler som kun har et forbud mot bruk av bisfernol A i tåteflasker til spedbarn. Norge har gjennomført EUs regelverk gjennom to forskrifter, den siste publisert 13. april i år.
Bakgrunnen for vedtaket er en svensk utredning fra 2011 som viser at det er stor usikkerhet om hva som er sikkert nivå for eksponering i små doser. Utredningen anbefalte økt kunnskap og tiltak for å beskytte små barn. Danmark har allerede innført et generelt forbud mot å bruke stoffet i emballasjen til mat som er beregnet på barn under fire år. Vedtaket er i strid med EUs regler som kun har et forbud mot bruk av bisfernol A i tåteflasker til spedbarn. Norge har gjennomført EUs regelverk gjennom to forskrifter, den siste publisert 13. april i år.
tirsdag 17. april 2012
Statsstøtte til regionale flyplasser
Europakommisjonen vil i år legge fram forslag til revisjon av retningslinjene om finansiering av flyplasser og støtte til flyruter på regionale flyplasser. Euractiv omtaler en høring om saken hvor det kommer fram at 77 prosent av EUs 460 flyplasser er offentlig eid og at mer enn halvparten taper penger. Spesielt utsatt er de små flyplassene. I Norge åpner dagens retningslinjer (2005) for kryssubsidiering, ved at de trafikksvake flyplassene blir finansiert via overskudd fra de største flyplassene.
Christoph Köppchen, Airports Council International, sa på høringen at retningslinjene fra 2005 er «tyngende» for regionale flyplasser, mens noen representanter fra flyindustrien stilte spørsmål ved om dagens retningslinjer ble håndhevet strengt nok og om statsstøtte var nødvendig: «We find it very difficult to swallow that some airports are granted aid for indefinite periods of time».
Tidligere i år åpnet Kommisjonen en granskning av statsstøtte til flyplasser i flere land, blant annet Västerås flyplass 10 mil utenfor Stockholm. Kommisjonen mener flyplassen har fått driftsstøtte og kapitaltilskudd for å dekke utgiftene. I tillegg stilles det spørsmål ved flyplassens avtale med Ryanair.
Christoph Köppchen, Airports Council International, sa på høringen at retningslinjene fra 2005 er «tyngende» for regionale flyplasser, mens noen representanter fra flyindustrien stilte spørsmål ved om dagens retningslinjer ble håndhevet strengt nok og om statsstøtte var nødvendig: «We find it very difficult to swallow that some airports are granted aid for indefinite periods of time».
Tidligere i år åpnet Kommisjonen en granskning av statsstøtte til flyplasser i flere land, blant annet Västerås flyplass 10 mil utenfor Stockholm. Kommisjonen mener flyplassen har fått driftsstøtte og kapitaltilskudd for å dekke utgiftene. I tillegg stilles det spørsmål ved flyplassens avtale med Ryanair.
Abonner på:
Innlegg (Atom)