Den danske pressestøtten inkluderer både trykte og internettbaserte medier, etter at det i januar ble politisk enighet om å gå bort fra den tradisjonelle distribusjonsbaserte modellen for mediestøtte, og over til en modell basert på redaksjonell produksjon.
Europakommisjonen har nå fastslått at den danske pressestøtten ikke bryter med EUs statsstøtteregler, og konkluderer med at ordningen vil støtte mediepluralisme i tråd med EUs målsetninger, uten at det medfører urimelige konkurransedreininger på det indre marked.
«Jeg er glad for, at Kommissionen har godkendt vores mediestøtteordning, og for de rosende ord fra EU-kommissær Joaquin Almunia, der har kaldt ordningen et perfekt eksempel på, hvordan man kan sikre både mediepluralisme og nyhedsindhold af høj kvalitet», sier den danske kulturminsisteren Marianne Jelved i en pressemelding.
Støtteordningen til dansk presse har et årlig budsjett på 363,6 millioner kroner. Støtten må ikke overskride 35 prosent av et medies redaksjonelle kostnader, og det enkelte medie kan maksimalt få tildelt 17, 5 millioner kroner. Kommisjonen konstaterer at støtten er begrenset til det minimum som er nødvendig for å støtte målsetningene om mediepluralisme og mediefrihet. Lovforslaget behandles nå i Folketinget, og forventes vedtatt i desember 2013.
Kulturdepartementet
sendte 20. juni et forslag til en mer plattformnøytral pressestøtte til
EFTAs overvåkingsorgan ESA for godkjenning. Kulturminister Thorhild Widvey (H)
har varslet at regjeringen i tillegg vil innføre lav moms for elektroniske
medier. På Norsk
Redaktørforenings møte 5. november sa ministeren at dette også må avklares
med ESA: «Men der Stoltenberg-regjeringen viste til EØS-avtalen og
momsdirektivet som begrunnelse for å ikke gjøre noe, vil jeg i samarbeid med
Europaministeren gå i dialog med ESA om dette».
fredag 29. november 2013
EU-høring om marin bioteknologi
Europakommisjonen ønsker innspill om marin bioteknologi, for bedre å kunne vurdere om det er behov for tiltak på EU-nivå. Høringen går fram til 10. februar, og er en del av EUs strategi for «blå vekst». I denne strategien, som er merket som EØS-relevant, er marin bioteknologi et av fem satsningsområder.
Kommisjonen ønsker spesielt innspill om innovative anvendelser som ligger i forkant (spydspiss), for eksempel innenfor medisin, drivstoff eller miljøovervåking. Disse kan ha stort vekstpotensiale, og utvikle seg til å bli et viktig bidrag til smart og bærekraftig vekst i Europa. Høringen kan føre til at Kommisjonen deretter gjennomfører en konsekvensanalyse for å
Kommisjonen ønsker spesielt innspill om innovative anvendelser som ligger i forkant (spydspiss), for eksempel innenfor medisin, drivstoff eller miljøovervåking. Disse kan ha stort vekstpotensiale, og utvikle seg til å bli et viktig bidrag til smart og bærekraftig vekst i Europa. Høringen kan føre til at Kommisjonen deretter gjennomfører en konsekvensanalyse for å
- Vurdere potensialet til marin bioteknologi
- Foreslå mulige alternativer for å fremme utviklingen av sektoren
- Analysere sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser.
tirsdag 26. november 2013
Skatteunndragelse: Kommisjonen foreslår å tette hull
Det skal bli slutt på at store virksomheter kan flytte penger mellom EU-landene for å unngå å betale skatt. «Når EU-regler er utnyttet for å unngå å betale skatt, da trenger vi å justere dem», sa EU-kommissær Algirdas Šemeta da han la fram forslag til endring av mor-datter-selskapsdirektivet. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant. Forslaget må vedtas enstemmig i Rådet, og Kommisjonen håper at direktivet skal være gjennomført i EU-landene i løpet av 2014.
Bekjempelse av skatteunndragelser har vært et sentralt tema både i EU og internasjonalt (OECD, G20 og G8). Store virksomheter som Apple, Amazon, Google og Starbucks er blant selskapene som har vært i søkelyset for aggresiv skatteplanlegging. EUs mor-datter-selskapsdirektiv ble opprinnelig vedtatt for å hindre dobbeltbeskatning av selskaper med datterselskaper i ulike EU-land. Problemet er at selskaper har utnyttet forskjellene i medlemslandenes skattesystemer. Kommisjonen ønsker med det nye forslaget å hindre disse mulighetene. Forslaget går blant annet ut på å at alle land skal innføre antimisbruksregler, samt regler for å bekjempe såkalte «hybride lånearrangementer».
Et annet EU-tiltak for å bekjempe skatteunndragelser ble lagt fram i juni. Det gjelder et forslag om å utvide den automatiske informasjonsutvekslingen i EU til også å omfatte utbytte, kapitalgevinster, alle andre former for finansielle inntekter og kontosaldoer. Forslaget endrer blant annet EUs sparedirektiv (2003/48). Hverken forslaget eller sparedirektivet er EØS-relevante. Norge har lenge ønsket å forhandle med EU om en norsk tilknytning til sparedirektivet.
Bekjempelse av skatteunndragelser har vært et sentralt tema både i EU og internasjonalt (OECD, G20 og G8). Store virksomheter som Apple, Amazon, Google og Starbucks er blant selskapene som har vært i søkelyset for aggresiv skatteplanlegging. EUs mor-datter-selskapsdirektiv ble opprinnelig vedtatt for å hindre dobbeltbeskatning av selskaper med datterselskaper i ulike EU-land. Problemet er at selskaper har utnyttet forskjellene i medlemslandenes skattesystemer. Kommisjonen ønsker med det nye forslaget å hindre disse mulighetene. Forslaget går blant annet ut på å at alle land skal innføre antimisbruksregler, samt regler for å bekjempe såkalte «hybride lånearrangementer».
Et annet EU-tiltak for å bekjempe skatteunndragelser ble lagt fram i juni. Det gjelder et forslag om å utvide den automatiske informasjonsutvekslingen i EU til også å omfatte utbytte, kapitalgevinster, alle andre former for finansielle inntekter og kontosaldoer. Forslaget endrer blant annet EUs sparedirektiv (2003/48). Hverken forslaget eller sparedirektivet er EØS-relevante. Norge har lenge ønsket å forhandle med EU om en norsk tilknytning til sparedirektivet.
WTO-avgjørelse i selsaken - vil Norge anke?
WTO-panelet la mandag fram sin avgjørelse i selsaken. Norge og Canada tok saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De la vekt på at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte og at forbudet er mer handelsrestriktivt enn nødvendig. Norge og Canada får støtte på det første punktet, noe som omtales som en «delseier»:
- EUs selforordning er i strid med WTO- regelverket om ikke-diskriminering. EU kan ikke forby import av selprodukter samtidig som produkter fra sel fanget av inuitter på Grønland er unntatt fra forbudet. Det samme gjelder unntaket for småskalafangst som har til hensikt å regulere bestanden. Dette unntaket må også gjelde utenfor EU.
- EUs selforordning er ikke mer handelsrestriktiv enn nødvendig. WTO er enige med EU i at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.
Avgjørelsen kan tolkes som at EU kan fortsette sitt forbud så lenge de unngår diskriminering. Partene kan anke avgjørelsen innen 60 dager. Utenriksdepartementet sier i en pressemelding at det «gjennomføres en grundig vurdering av om det fra norsk side kan være ønskelig å anke deler av rapporten». Den canadiske regjeringens uttalelser er klarere: «Canada will appeal to the WTO Appellate Body any findings that would allow this unfair ban to continue». Europakommisjonen varsler, som Norge, at de vil undersøke rapporten før de tar en beslutning.
Tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen sa i Europautvalget 5. juni at saken først og fremst handler om viktige prinsipper knyttet til retten til å drive bærekraftig forvaltning og til å kunne omsette produkter fra fangst og fiske.
Selsaken har også en tilknytning til Arktisk Råd. På møtet i mai ble det tatt en prinsippbeslutning om at EU skal bli observatør, men dette vil først skje når «visse utestående spørsmål» mellom EU og Canada er avklart. Norge har ikke vært enig med Canada om dette kravet.
Hemmeleg strategi for mediedekning av EU/USA-forhandlingar
I eit
hemmeleg dokument frå Europakommisjonen, som danske
NOTAT har fått tilgang til, blir EU-landa oppmoda om å samarbeida om ein
kommunikasjonsstrategi på tvers av EU for å sikra positiv mediedekning av
frihandelsforhandlingane med USA (TTIP).
Dokumentet blei fremja i samband med eit møte om PR-strategi sist fredag, og målet er mellom anna å kommunisera det positive TTIP inneber for EU (til dømes gevinstar og globalt leiarskap på handelsområdet). Dette skal sikrast gjennom å definera vilkåra for debatten tidleg, og hindra at ein heile tida skal måtta forsvara kva TTIP ikkje handlar om (ikkje personvernforhandlingar og ikkje om mindre EU-regulering av standarder).
I dokumentet forklarer Kommisjonen mellom anna korleis medlemslanda kan bruka førehandsprodusert informasjonsmateriell i kommunikasjonsarbeidet, til dømes om kvifor TTIP ikkje er likt den omstridde ACTA-handelsavtala som blei avvist av Europaparlamentet ifjor. EurActiv skriv at Kommisjonen ikkje ønskjer å kommentera det lekka dokumentet.
Den europeiske forbrukarorganisasjonen BEUC har tidlegare denne månaden etterspurd å bli meir inkludert i frihandelsforhandlingane: «Only transparent negotiations will appease civil society’s conclusion that hard-fought rights are at risk».
I førre veke vedtok Sveriges riksdag å endra offentlegheitsreglane slik at mellom anna EU-dokument kan hemmelegstemplast av svenske styresmakter. Dette skal sikra at Sverige oppfyller forpliktingar for å kunna delta i internasjonalt samarbeid. Peter Eriksson frå Miljöpartiet, som stemte imot den nye paragrafen, seier til Svenska Dagbladet at det er «den største innskrenkinga i moderne tid av den openheitskultur som Sverige har stått på for».
Dokumentet blei fremja i samband med eit møte om PR-strategi sist fredag, og målet er mellom anna å kommunisera det positive TTIP inneber for EU (til dømes gevinstar og globalt leiarskap på handelsområdet). Dette skal sikrast gjennom å definera vilkåra for debatten tidleg, og hindra at ein heile tida skal måtta forsvara kva TTIP ikkje handlar om (ikkje personvernforhandlingar og ikkje om mindre EU-regulering av standarder).
I dokumentet forklarer Kommisjonen mellom anna korleis medlemslanda kan bruka førehandsprodusert informasjonsmateriell i kommunikasjonsarbeidet, til dømes om kvifor TTIP ikkje er likt den omstridde ACTA-handelsavtala som blei avvist av Europaparlamentet ifjor. EurActiv skriv at Kommisjonen ikkje ønskjer å kommentera det lekka dokumentet.
Den europeiske forbrukarorganisasjonen BEUC har tidlegare denne månaden etterspurd å bli meir inkludert i frihandelsforhandlingane: «Only transparent negotiations will appease civil society’s conclusion that hard-fought rights are at risk».
I førre veke vedtok Sveriges riksdag å endra offentlegheitsreglane slik at mellom anna EU-dokument kan hemmelegstemplast av svenske styresmakter. Dette skal sikra at Sverige oppfyller forpliktingar for å kunna delta i internasjonalt samarbeid. Peter Eriksson frå Miljöpartiet, som stemte imot den nye paragrafen, seier til Svenska Dagbladet at det er «den største innskrenkinga i moderne tid av den openheitskultur som Sverige har stått på for».
EU-land dannar «drone-klubb»
Forsvarsministrar frå sju EU-land har signert ein intensjonsavtale om å delta i eit samarbeid for utvikling av dronar. Det var på eit møte i Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) i førre veke at Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Polen og Spania blei einige om å danna ein slik «klubb».
Målet skal vera felles produksjon av dronar frå og med 2020, og EDA viser til at tiltaket handlar om samarbeid på eit område fleire medlemsland allereie arbeider med.
Intensjonsavtalen kjem i forkant av EU-toppmøtet om forsvars- og sikkerheitspolitikk i desember, kor det er venta at dronar blir eit tema. På EDA-møtet sist veke blei fleire land også einige om eit felles investeringsprogram for bruk av dronar i sivilt luftrom.
Det finst allereie fleire samarbeid om utvikling av dronar i Europa i dag, mellom anna er Sverige med i eit prosjekt kalla «euro-Ucav», som handlar om utvikling av ubemanna luftfartøy. På NTNU driv ein også med droneforsking.
I ein rapport frå FNs spesialrapportør tidlegare i haust blei det åtvara mot utbreiinga av dronar. FN-sambandet i Noreg arrangerte nyleg ein debatt om dronar i krig og brot på folkeretten.
Målet skal vera felles produksjon av dronar frå og med 2020, og EDA viser til at tiltaket handlar om samarbeid på eit område fleire medlemsland allereie arbeider med.
Intensjonsavtalen kjem i forkant av EU-toppmøtet om forsvars- og sikkerheitspolitikk i desember, kor det er venta at dronar blir eit tema. På EDA-møtet sist veke blei fleire land også einige om eit felles investeringsprogram for bruk av dronar i sivilt luftrom.
Det finst allereie fleire samarbeid om utvikling av dronar i Europa i dag, mellom anna er Sverige med i eit prosjekt kalla «euro-Ucav», som handlar om utvikling av ubemanna luftfartøy. På NTNU driv ein også med droneforsking.
I ein rapport frå FNs spesialrapportør tidlegare i haust blei det åtvara mot utbreiinga av dronar. FN-sambandet i Noreg arrangerte nyleg ein debatt om dronar i krig og brot på folkeretten.
Må norsk moms på posttjenester endres?
Europakommisjonen tar Sverige til EU-domstolen på grunn av merverdiavgift på posttjenester. Både Norge og Sverige har merverdiavgift på alle posttjenester. Ifølge EU-regelverket kan man ikke ha mva på leveringspliktige posttjenester. Kommisjonen viser til en EU-dom fra 2009 om at fritak fra merverdiavgift gjelder alle som leverer universelle tjenester («universal service provider»), uansett om det er offentlige eller private bedrifter.
Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge kan likevel ende opp med å gjøre endringer. I Meld St. 18 (2011-2012) Virksomheten til Posten Norge AS står det: «Norge vil isolert sett kunne fortsette gjeldende konkurransenøytrale praksis med mva. på alle posttjenester. I og med at de ulike postselskapene med leveringsplikter i økende grad konkurrerer i hverandres nasjonale hjemmemarkeder, bør likevel Norge følge utviklingen nøye, og vurdere å endre de norske mva-reglene dersom de øvrige nordiske landene innfører (fortsetter med i Danmarks tilfelle) unntak for pålagte leveringspliktige posttjenester».
Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge kan likevel ende opp med å gjøre endringer. I Meld St. 18 (2011-2012) Virksomheten til Posten Norge AS står det: «Norge vil isolert sett kunne fortsette gjeldende konkurransenøytrale praksis med mva. på alle posttjenester. I og med at de ulike postselskapene med leveringsplikter i økende grad konkurrerer i hverandres nasjonale hjemmemarkeder, bør likevel Norge følge utviklingen nøye, og vurdere å endre de norske mva-reglene dersom de øvrige nordiske landene innfører (fortsetter med i Danmarks tilfelle) unntak for pålagte leveringspliktige posttjenester».
EU-innvandring til Sverige: «velferdsturistene» uteble
Hvilken virkning har arbeidsinnvandring fra Øst- og Sentral-Europa hatt på Sverige? Det er temaet i en ny rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), skrevet av Christer Gerdes og Eskil Wadensjø ved Stockholms universitet.
I en sammenligning av EU-innvandrere i yrkesaktiv alder med personer født i Sverige kommer det fram at innvandrerne:
Rapporten omfatter innvandrere fra EU-utvidelsen i 2004 og 2007. Sverige var et av de få landene som ikke benyttet overgangsreglene for å begrense innvandringen. De fleste har kommet fra Polen og Romania, samt de baltiske landene. Forfatterne peker på at antallet som har kommet fra de nye EU-landene er lite sammenlignet både med det samlede svenske arbeidsmarkedet og den totale innvandringen til Sverige. Det var derfor ikke ventet noen store effekter på sysselsetting og lønn.
Forfatterne bekrefter bildet som kommer fram i meddelelsen som Europakommisjonen la fram denne uken: «de sosiale turistene uteble». Meddelelsen er en del av rapporteringen som Rådet påla Kommisjonen tidligere i år om å vurdere hvilke konsekvenser fri bevegelse av personer har på de nasjonale velferdssystemene, og å foreslå tiltak mot misbruk. Denne ukens meddelelse inneholder lite nytt i forhold til Kommisjonens uttalelser i midten av oktober i forbindelse med at en av delrapportene ble offentliggjort: EU-borgere som slår seg ned i et annet EU-land belaster ikke velferdsordningene mer enn nasjonale borgere.
I en sammenligning av EU-innvandrere i yrkesaktiv alder med personer født i Sverige kommer det fram at innvandrerne:
- er relativt velutdannede
- ikke er konsentrert i visse sektorer
- har litt lavere arbeidsinntekt (6 prosent)
- ikke mottar mer i støtte
Rapporten omfatter innvandrere fra EU-utvidelsen i 2004 og 2007. Sverige var et av de få landene som ikke benyttet overgangsreglene for å begrense innvandringen. De fleste har kommet fra Polen og Romania, samt de baltiske landene. Forfatterne peker på at antallet som har kommet fra de nye EU-landene er lite sammenlignet både med det samlede svenske arbeidsmarkedet og den totale innvandringen til Sverige. Det var derfor ikke ventet noen store effekter på sysselsetting og lønn.
Forfatterne bekrefter bildet som kommer fram i meddelelsen som Europakommisjonen la fram denne uken: «de sosiale turistene uteble». Meddelelsen er en del av rapporteringen som Rådet påla Kommisjonen tidligere i år om å vurdere hvilke konsekvenser fri bevegelse av personer har på de nasjonale velferdssystemene, og å foreslå tiltak mot misbruk. Denne ukens meddelelse inneholder lite nytt i forhold til Kommisjonens uttalelser i midten av oktober i forbindelse med at en av delrapportene ble offentliggjort: EU-borgere som slår seg ned i et annet EU-land belaster ikke velferdsordningene mer enn nasjonale borgere.
mandag 25. november 2013
Spillmonopol: Sverige må endre regler, Finland får godkjent
Europakommisjonen pålegger Sverige å endre deler av spillmarkedet, mens de finske reglene godkjennes. Sakene mot Sverige og Finland går tilbake til henholdsvis 2007 og 2006, og gjelder spillmonopolene i de to landene og nasjonale regler for regulering og tilsyn. I handlingsplanen, som ble lagt fram for ett år siden, varslet Kommisjonen at de på nytt ville se på traktatbruddsakene mot en del medlemsland, blant andre Sverige og Finland. Det har de nå gjort, og 20. november resulterte dette i:
- To grunngitte uttalelser til Sverige, hvor de får to måneder på å gjøre tiltak. Kommisjonen peker på at den restriktive spillpolitikken ikke er konsekvent, og at selskapene som har monopol ikke er utsatt for tilstrekkelig statlig kontroll. Uttalelsene gjelder veddemål i idretten og nettpoker.
- Saken mot Finland avsluttes. Kommisjonen mener tippeselskapet Veikkaus og spillautomatforeningen RAYs monopol er innenfor rammene til EU-regelverket. De finske lovene ble endret i 2012.
- Seks land har mottatt åpningsbrev hvor de blir bedt om å gi mer informasjon om nasjonale ordninger. Det er Polen, Litauen, Tsjekkia, Belgia, Kypros og Romania.
I fjorårets handlingsplan ble det ikke foreslått felles EU-regler på området. Landene kan selv bestemme målene for politikken. Restriksjoner godtas for å beskytte forbrukere og hindre kriminalitet, dersom det er i tråd med EU-retten. I en EU-dom i februar ble det slått fast at monopol på pengespill bare er forenelig med EU-retten dersom monopolisten er underlagt en effektiv og streng kontroll fra myndighetenes side. Ifølge Europaportalen.se kan det ventes flere tiltak mot medlemslandene. Tilsammen har Kommisjonen mottatt 75 klager mot 20 EU-land.
onsdag 20. november 2013
Norge må endre støtten til offentlige sykehusapotek
Finansieringen av offentlig eide sykehusapotek er ikke i tråd med statsstøttereglene mener EFTAs overvåkingsorgan ESA, og foreslår flere tiltak. Norsk myndigheter må innen 20. desember svare på om de aksepterer tiltakene.
Sykehusapotekene selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere, i konkurranse med private apotek. ESA peker på at dagens finansieringssystem ikke hindrer at offentlige midler overføres til den konkurranseutsatte virksomheten.
Stortinget endret apotekloven i 2009 slik at det ble like vilkår for etablering av sykehusapotek for private og offentlige aktører. I forbindelse med høringen uttalte Apotek 1 at likebehandling av offentlige og private aktører ikke kun må være tema i forbindelse med konsesjonstildeling, men også gjøres gjeldende for alle deler av sykehusapotekenes virksomhet hvor disse opptrer i konkurranse med primærapotek. Apotek 1 etterlyste en prinsipiell debatt om hvordan sykehusapotek er drevet og organisert.
Sykehusapotekene selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere, i konkurranse med private apotek. ESA peker på at dagens finansieringssystem ikke hindrer at offentlige midler overføres til den konkurranseutsatte virksomheten.
Stortinget endret apotekloven i 2009 slik at det ble like vilkår for etablering av sykehusapotek for private og offentlige aktører. I forbindelse med høringen uttalte Apotek 1 at likebehandling av offentlige og private aktører ikke kun må være tema i forbindelse med konsesjonstildeling, men også gjøres gjeldende for alle deler av sykehusapotekenes virksomhet hvor disse opptrer i konkurranse med primærapotek. Apotek 1 etterlyste en prinsipiell debatt om hvordan sykehusapotek er drevet og organisert.
Kommisjonen anbefaler ikke mikrostatene i EØS
Mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino bør ikke bli en del av EØS-avtalen, mener Europakommisjonen, og anbefaler i stedet at det inngås en eller flere rammeavtaler med landene. Det kommer fram i Kommisjonens rapport til Rådet og Europaparlamentet, som ble lagt fram 18. november. Rapporten er et svar på at Rådet i desember i fjor ba Kommisjonen om å vurdere disse to mulighetene for tilknytning.
Kommisjonen skriver at deltakelse for mikrostatene i EØS-avtalen på det nåværende tidspunktet ikke blir sett på som en mulighet på grunn av politiske og institusjonelle grunner:
Rapporten omtaler EFTA-sekretariatets viktige rolle knyttet til å utarbeide lister over rettsakter som skal tas inn i EØS-avtalen. Kommisjonen mener det er verd å se på en informasjonsdeling mellom EFTA-sekretariatet og mikrostatene, i stedet for å opprette en ny institusjon. Når det gjelder en overvåkings- og domstolsløsning så anbefales det å se på om dette kan legges til henholdsvis Kommisjonen og EU-domstolen. Avtalen må definere omfanget av og i hvilken grad beslutninger i EU-byråer skal ha direkte virkning i mikrostatene.
EU og Sveits ser for tiden på mulige institusjonelle tilpasninger. Sveits har avvist en EØS-lignende løsning. Ifølge Europolitics har Rådets EFTA-gruppe (ekspertgruppe) i dag den første debatten om de framtidige forhandlingene mellom EU og Sveits om de institusjonelle spørsmålene. Utgangspunktet for diskusjonen er en skriftlig «anbefaling» (ikke tilgjengelig) fra EUs utenrikstjeneste (EEAS).
Kommisjonen skriver at deltakelse for mikrostatene i EØS-avtalen på det nåværende tidspunktet ikke blir sett på som en mulighet på grunn av politiske og institusjonelle grunner:
- Landene må være medlem av EFTA. Dette krever enstemmighet blant de fire EFTA-landene.
- EØS-posisjonene ovenfor EU er enstemmige. Deltakelse av ytterligere tre land vil gjøre dette mer komplisert og tidkrevende.
- Mikrostatene må bli en del av EFTAs frihandelsavtaler med tredjeland.
Rapporten omtaler EFTA-sekretariatets viktige rolle knyttet til å utarbeide lister over rettsakter som skal tas inn i EØS-avtalen. Kommisjonen mener det er verd å se på en informasjonsdeling mellom EFTA-sekretariatet og mikrostatene, i stedet for å opprette en ny institusjon. Når det gjelder en overvåkings- og domstolsløsning så anbefales det å se på om dette kan legges til henholdsvis Kommisjonen og EU-domstolen. Avtalen må definere omfanget av og i hvilken grad beslutninger i EU-byråer skal ha direkte virkning i mikrostatene.
EU og Sveits ser for tiden på mulige institusjonelle tilpasninger. Sveits har avvist en EØS-lignende løsning. Ifølge Europolitics har Rådets EFTA-gruppe (ekspertgruppe) i dag den første debatten om de framtidige forhandlingene mellom EU og Sveits om de institusjonelle spørsmålene. Utgangspunktet for diskusjonen er en skriftlig «anbefaling» (ikke tilgjengelig) fra EUs utenrikstjeneste (EEAS).
EDPS: Telekompakken innbyr til nettovervåking
Europakommisjonens forslag til forordning om et indre marked for telekommunikasjon vil legge urimelige begrensninger på et fritt Internett, skriver EUs tilsyn for datasikkerhet (EDPS) i en pressemelding. De ønsker prinsippet om nettnøytralitet velkommen, men sier det vil ha liten betydning så lenge tilbydere gis nærmest ubegrenset rett til å administrere trafikken. EDPS hevder forslaget fremmer regler som vil gjøre det mulig å overvåke internettbruk, som sendte og mottatte eposter, besøkte nettsteder og nedlastede filer, med formål å filtrere, forsinke og begrense tilgang til ulovlige tjenester og innhold.
«Any monitoring and restriction of the internet activity of users should be done solely to achieve a targeted, specific and legitimate aim. The large-scale monitoring and restriction of users’ internet communications in this proposal is contrary to EU data protection legislation as well as the EU Charter of Fundamental Rights. Such interference with the rights to personal data protection, confidentiality of communications and privacy will do little to restore consumer confidence in the electronic communications market in Europe», sier Peter Hustinx, leder av EDPS.
I en kommentar fra EØS/EFTA-landene støtter de målene som er uttrykt i forslaget, men legger til at mange av problemstillingene som reises er komplekse og utfordrende, både for markedsaktører og nasjonale myndigheter.
Forbrukerombudet sier forslaget har mange positive sider som vil komme både europeiske forbrukere og tjenesteytere til gode, men frykter at de nye reglene vil føre til lengre bindings- og oppsigelsestider i mobil-, tv- og bredbåndmarkedet.
«De foreslåtte endringene vil begrense forbrukernes mulighet til å velge fritt mellom ulike tjenester og abonnementsformer. Dersom det vedtas, vil det være et tilbakesteg for forbrukere i Norge og enkelte andre EU-land», sier forbrukerombud Gry Nergård.
I følge regjeringens EØS-notat, ønsker Kommisjonen at utkastet til forordning skal vedtas av Rådet og Europaparlamentet våren 2014, før valget på nytt Parlament i mai 2014.
«Any monitoring and restriction of the internet activity of users should be done solely to achieve a targeted, specific and legitimate aim. The large-scale monitoring and restriction of users’ internet communications in this proposal is contrary to EU data protection legislation as well as the EU Charter of Fundamental Rights. Such interference with the rights to personal data protection, confidentiality of communications and privacy will do little to restore consumer confidence in the electronic communications market in Europe», sier Peter Hustinx, leder av EDPS.
I en kommentar fra EØS/EFTA-landene støtter de målene som er uttrykt i forslaget, men legger til at mange av problemstillingene som reises er komplekse og utfordrende, både for markedsaktører og nasjonale myndigheter.
Forbrukerombudet sier forslaget har mange positive sider som vil komme både europeiske forbrukere og tjenesteytere til gode, men frykter at de nye reglene vil føre til lengre bindings- og oppsigelsestider i mobil-, tv- og bredbåndmarkedet.
«De foreslåtte endringene vil begrense forbrukernes mulighet til å velge fritt mellom ulike tjenester og abonnementsformer. Dersom det vedtas, vil det være et tilbakesteg for forbrukere i Norge og enkelte andre EU-land», sier forbrukerombud Gry Nergård.
I følge regjeringens EØS-notat, ønsker Kommisjonen at utkastet til forordning skal vedtas av Rådet og Europaparlamentet våren 2014, før valget på nytt Parlament i mai 2014.
Sjøfolks arbeidsrettigheter bedres - hva med norske unntak?
Europakommisjonen foreslår å styrke sjøfolks arbeidsrettigheter. Fem EU-direktiv, som gjelder arbeidstakeres rett til informasjon og til å bli hørt, åpner for unntak for arbeidstakere på skip og fiskefartøyer. Kommisjonen foreslår å fjerne muligheten for unntak.
Norge har benyttet seg av unntak både når det gjelder direktiv om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere ( 2002/14/EF) og direktivet om virksomhetsoverdragelse (2001/23/EF). Disse to unntakene ble sist vurdert da Stortinget før sommeren vedtok den nye skipsarbeidsloven. Unntakene har sammenheng med flaggstatsprinsippet.
I forslaget vises det til at åtte land ikke har benyttet seg av unntaket, blant dem Sverige, og åtte land har benyttet seg av unntaket i ett av direktivene. Kommisjonen ønsker like konkurransevilkår i EUs maritime sektor, og foreslår derfor endringer som vil bety at samme kategori arbeidstakere behandles likt i alle EU-land. I tillegg til de to direktivene som er nevnt ovenfor foreslås det endringer i insolvensdirektivet (2008/94/EF), direktiv om informasjon til og konsultasjon med ansatte i multinasjonale foretak (2009/38/EF) og direktivet om masseoppsigelser (98/59/EF). Det foreslås en overgangsperiode på 5 år.
I forslaget fra Kommisjonen åpnes det for at nasjonale myndigheter kan gjøre unntak fra direktivet om virksomhetsoverdragelser på grunn av de spesielle forholdene i sjøfartssektoren. Dette er knyttet til bruk av «avkjølingsperioder», som i et sterkt konkurransepreget marked for kjøp og salg av skip kan gå ut over konkurranseevnen til selgere fra EU-land.
Utstasjoneringsdirektivet gjelder ikke for arbeidstakere i handelsflåten. Direktivet ble vurdert, men Kommisjonen har ikke foreslått endringer.
Norge har benyttet seg av unntak både når det gjelder direktiv om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere ( 2002/14/EF) og direktivet om virksomhetsoverdragelse (2001/23/EF). Disse to unntakene ble sist vurdert da Stortinget før sommeren vedtok den nye skipsarbeidsloven. Unntakene har sammenheng med flaggstatsprinsippet.
I forslaget vises det til at åtte land ikke har benyttet seg av unntaket, blant dem Sverige, og åtte land har benyttet seg av unntaket i ett av direktivene. Kommisjonen ønsker like konkurransevilkår i EUs maritime sektor, og foreslår derfor endringer som vil bety at samme kategori arbeidstakere behandles likt i alle EU-land. I tillegg til de to direktivene som er nevnt ovenfor foreslås det endringer i insolvensdirektivet (2008/94/EF), direktiv om informasjon til og konsultasjon med ansatte i multinasjonale foretak (2009/38/EF) og direktivet om masseoppsigelser (98/59/EF). Det foreslås en overgangsperiode på 5 år.
I forslaget fra Kommisjonen åpnes det for at nasjonale myndigheter kan gjøre unntak fra direktivet om virksomhetsoverdragelser på grunn av de spesielle forholdene i sjøfartssektoren. Dette er knyttet til bruk av «avkjølingsperioder», som i et sterkt konkurransepreget marked for kjøp og salg av skip kan gå ut over konkurranseevnen til selgere fra EU-land.
Utstasjoneringsdirektivet gjelder ikke for arbeidstakere i handelsflåten. Direktivet ble vurdert, men Kommisjonen har ikke foreslått endringer.
tirsdag 19. november 2013
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 15. november 2013
Referat
Statsråd
ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet
til EU orienterte om:
- EUs tredje postdirektiv
- Legemidler og pediatri
- Tollregimet for ost og kjøtt
Ingen Hellas-retur - hvem skal behandle asylsøknaden?
Det greske asylsystemet har brutt sammen. Hvilken plikt har land til å vurdere søknader fra asylsøkere som ifølge Dublin-regelverket skulle ha vært behandlet i Hellas? I en uttalelse til den høyere administrative domstolen i den tyske delstaten Hessen, konkluderte EU-domstolen med at asylsøkeren ikke kunne returneres til Hellas fordi det er en reell risiko for at han vil bli behandlet «inhumant eller nedverdigende». Tyskland kan i prinsippet henvise asylsøknaden til et annet medlemsland. Dersom denne prosessen tar urimelig lang tid, har Tyskland plikt til å behandle søknaden selv. Flere av EU-landenes regjeringer hadde innlegg i EU-domstolen.
Dublin II-forordningen skal motvirke at asylsøkere blir henvist frem og tilbake mellom land uten å få søknaden behandlet. EU-kommissær Cecilia Malmströms talsmann, Michele Cercone, sier til Euractiv at dette ikke er den første uttalelsen fra EU-domstolen som går mot hovedprinsippet om at det er det landet hvor søknaden først blir levert inn som er ansvarlig for saken.
Kommisjonen startet i 2010 en traktatbruddprosedyre mot Hellas. Euractiv viser til at mange asylsøkere sitter i lukkede mottak. Dette er ikke akseptabelt sier Cercone, med mindre det er fare for asylsøkerens egen sikkerhet.
Dublin II-forordningen skal motvirke at asylsøkere blir henvist frem og tilbake mellom land uten å få søknaden behandlet. EU-kommissær Cecilia Malmströms talsmann, Michele Cercone, sier til Euractiv at dette ikke er den første uttalelsen fra EU-domstolen som går mot hovedprinsippet om at det er det landet hvor søknaden først blir levert inn som er ansvarlig for saken.
Kommisjonen startet i 2010 en traktatbruddprosedyre mot Hellas. Euractiv viser til at mange asylsøkere sitter i lukkede mottak. Dette er ikke akseptabelt sier Cercone, med mindre det er fare for asylsøkerens egen sikkerhet.
Nye regler for statsstøtte til film
Europakommisjonen har vedtatt nye retningslinjer for statsstøtte til film og andre audiovisuelle verk. De nye reglene gjør det lettere for medlemsland å subsidiere filmproduksjon, skriver EUobserver. Myndigheter kan nå støtte opptil 50 prosent av en films samlede kostnader, fra manus og produksjon, og frem til distribusjon og markedsføring. Manuskriptskriving, prosjektutvikling og produksjon av «vanskelige» filmer er unntatt fra denne grensen. For samproduksjoner over landegrenser kan støtten økes til 60 prosent. Myndigheter kan også kreve at mellom 50-80 prosent av budsjettet til statsstøttede filmer brukes innenlands.
«Målet med disse nye regler er at opmuntre til en dynamisk audiovisuel aktivitet i Europa samtidig med bevare EU's kulturelle mangfoldighed. De udgør en fælles EU-ramme for statsstøtte finansieret af medlemsstaterne, som tager højde for den audiovisuelle sektors europæiske dimension og sikrer dens levedygtighed og konkurrenceevne », sier Joaquín Almunia, visepresident i Kommisjonen og kommissær for konkurransepolitikk.
Medlemslandene må innen to år bringe sine støtteordninger i overenstemmelse med de nye retningslinjene. For Norges del er det EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal godkjenne støtteordningene. ESA vil normalt vedta retningslinjer om statsstøtte noen måneder i etterkant av Kommisjonens regelverk og tilsvare disse, men være tilpasset EØS-avtalen.
I en veileder fra FAD (2011) om EØS-avtalens regler om offentlig støtte står det (s. 129) : «I retningslinjene for audiovisuell produksjon tillates det normalt en støtteintensitet på 50 %, men for «vanskelige» filmer og lavbudsjettfilmer kan støtten være høyere. ESA har lagt til grunn at norske filmer er «vanskelige» å produsere pga. liten språkutbredelse, og dagens støtteordning strekker seg helt opp til 100 % støtte i enkelte tilfeller.»
I regjeringens forslag til statsbudsjett reduseres støtten til Filmfondet. I et intervju med Aftenposten, sier kulturminister Thorhild Widvey at dette må ses i lys av den nye regjeringens kommende gjennomgang av norsk filmpolitikk.
«Målet med disse nye regler er at opmuntre til en dynamisk audiovisuel aktivitet i Europa samtidig med bevare EU's kulturelle mangfoldighed. De udgør en fælles EU-ramme for statsstøtte finansieret af medlemsstaterne, som tager højde for den audiovisuelle sektors europæiske dimension og sikrer dens levedygtighed og konkurrenceevne », sier Joaquín Almunia, visepresident i Kommisjonen og kommissær for konkurransepolitikk.
Medlemslandene må innen to år bringe sine støtteordninger i overenstemmelse med de nye retningslinjene. For Norges del er det EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal godkjenne støtteordningene. ESA vil normalt vedta retningslinjer om statsstøtte noen måneder i etterkant av Kommisjonens regelverk og tilsvare disse, men være tilpasset EØS-avtalen.
I en veileder fra FAD (2011) om EØS-avtalens regler om offentlig støtte står det (s. 129) : «I retningslinjene for audiovisuell produksjon tillates det normalt en støtteintensitet på 50 %, men for «vanskelige» filmer og lavbudsjettfilmer kan støtten være høyere. ESA har lagt til grunn at norske filmer er «vanskelige» å produsere pga. liten språkutbredelse, og dagens støtteordning strekker seg helt opp til 100 % støtte i enkelte tilfeller.»
I regjeringens forslag til statsbudsjett reduseres støtten til Filmfondet. I et intervju med Aftenposten, sier kulturminister Thorhild Widvey at dette må ses i lys av den nye regjeringens kommende gjennomgang av norsk filmpolitikk.
mandag 18. november 2013
Europakommisjonen vurderer nasjonale budsjettforslag
Europakommisjonen har for første gang lagt fram en vurdering av eurolandenes budsjettforslag. Vurderingen skal nå presenteres for de nasjonale parlamentene og diskuteres av eurolandenes finansministre 22. november. Den nye prosedyren har utgangspunkt i den nylig vedtatte «two-pack» om styrking av den økonomiske styringen, og er innarbeidet i EUs finanspolitiske kalender, det europeiske semester.
Ingen av landene havner i kategorien «betydelige overtredelser», men fem land står i fare for ikke å oppfylle reglene knyttet til offentlig bruttogjeld og underskudd: Finland, Italia, Spania, Malta og Luxembourg. Finlands gjeld vil trolig overstige 60 prosent av BNP neste år, og er forventet å stige ytterligere. Hellas, Kypros, Irland og Portugal, som er under et spesielt låneprogram, er ikke omfattet av analysen.
Faren for at Kommisjonens vurderinger skal oppfattes som pålegg til landene om å endre nasjonale budsjett, gjør saken sensitiv. EU-kommissær Olli Rehn understreket at: «This exercise is much more about partnership than punishment».
Noen dager før budsjettvurderingen ble lagt fram presenterte Europakommisjonen den såkalte varslingsrapporten. Den er starten på det europeiske semester 2014. Det er 16 land som skal undersøkes nærmere, og i juli vil Kommisjonen legge fram landspesifikke anbefalinger om budsjett og økonomi. At Tyskland for første gang er på listen over land med «potensielle makroøkonomiske ubalanser» har fått en del oppmerksomhet.
Kommisjonen skal blant annet se på det tyske overskuddet i handelsbalansen, som er på 6,5 prosent av BNP over de tre siste årene, og vurdere om det har betydning for den europeiske økonomien. Beslutningen kan sees som en fortsettelse av en kritikkfra USA og IMF av Tysklands økonomiske politikk. Kommisjonens formann José Manuel Barroso presiserte da han la fram rapporten at «Det handler ikke om å stille spørsmål ved Tysklands konkurransekraft. Vi ønsker flere Tyskland i Europa».
Sverige og Danmark er også blant landene som skal undersøkes nærmere. For Danmark er det tap av eksportmarkedsandeler og høy privat gjeld som slår ut. Kommisjonen viser imidlertid til at gjelden i hovedsak er konsentrert i husholdninger med høy inntekt. Høy privat gjeld er også et stort problem i Sverige, mener Kommisjonen.
Ingen av landene havner i kategorien «betydelige overtredelser», men fem land står i fare for ikke å oppfylle reglene knyttet til offentlig bruttogjeld og underskudd: Finland, Italia, Spania, Malta og Luxembourg. Finlands gjeld vil trolig overstige 60 prosent av BNP neste år, og er forventet å stige ytterligere. Hellas, Kypros, Irland og Portugal, som er under et spesielt låneprogram, er ikke omfattet av analysen.
Faren for at Kommisjonens vurderinger skal oppfattes som pålegg til landene om å endre nasjonale budsjett, gjør saken sensitiv. EU-kommissær Olli Rehn understreket at: «This exercise is much more about partnership than punishment».
Noen dager før budsjettvurderingen ble lagt fram presenterte Europakommisjonen den såkalte varslingsrapporten. Den er starten på det europeiske semester 2014. Det er 16 land som skal undersøkes nærmere, og i juli vil Kommisjonen legge fram landspesifikke anbefalinger om budsjett og økonomi. At Tyskland for første gang er på listen over land med «potensielle makroøkonomiske ubalanser» har fått en del oppmerksomhet.
Kommisjonen skal blant annet se på det tyske overskuddet i handelsbalansen, som er på 6,5 prosent av BNP over de tre siste årene, og vurdere om det har betydning for den europeiske økonomien. Beslutningen kan sees som en fortsettelse av en kritikkfra USA og IMF av Tysklands økonomiske politikk. Kommisjonens formann José Manuel Barroso presiserte da han la fram rapporten at «Det handler ikke om å stille spørsmål ved Tysklands konkurransekraft. Vi ønsker flere Tyskland i Europa».
Sverige og Danmark er også blant landene som skal undersøkes nærmere. For Danmark er det tap av eksportmarkedsandeler og høy privat gjeld som slår ut. Kommisjonen viser imidlertid til at gjelden i hovedsak er konsentrert i husholdninger med høy inntekt. Høy privat gjeld er også et stort problem i Sverige, mener Kommisjonen.
fredag 15. november 2013
Europaparlamentet og nasjonale parlament drøfta Europol
Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.
7 nasjonale parlament var representert da borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i Europaparlamentet (EP) i dag hadde invitert til dialog om framlegget til forordning om Europol. Grunnlaget for diskusjonen i dag var dei endringsframlegga som er lagt fram i komiteen, jf. Europaparlamentets oversikt over dokumenta i saken og saksansvarlege.
Saksordføraren, Agustín DÍAZ DE MERA GARCÍA CONSUEGRA (EPP, Spania) presenterte sitt utkast til innstilling og sa han i tillegg til visse overordna spørsmål og definisjonar, er opptatt av framlegget til å slå saman Europol og det europeiske politiakademiet Cepol (som han er imot), korleis Euopol skal styrast, personvern og spørsmålet om parlamentarisk gransking. Denne granskinga skal i samsvar med Lisboa-traktaten skje i regi av EP og nasjonale parlament. Han går inn for at det skal opprettast ei ny eining ("Parliamentary Scrutiny Unit") med ansvar for den praktiske gjennomføringa og at det er leiaren i LIBE som kan ta initiativ til møte. Det er komiteleiar i LIBE og leiaren i justiskomiteen i formannskapslandet som skal leie granskingsmøta. Han sa det alt er forhandla fram 22 kompromiss mellom han og skuggesaksordførarane og at dei vil ha neste drøftingsmøte 4. desember. Her vil parlamentarisk gransking med Europol vere eit sentralt tema.
- LIBE-komiteen i EP hadde i dag invitert nasjonale parlament til å drøfte endringsframlegga til forordninga om Europol - 7 nasjonale parlament deltok
- Semje om styrka reglar for personvern og motstand mot å slå saman Europol og Cepol
- EP og nasjonale parlament er opptatt av ei god organisering av den parlamentariske granskinga av Europol, men usemje om kor sterk rolle EP skal ha
- Eit framlegg som tek til orde for å vurdere å invitere EFTA-landa med som observatørar i granskinga, vart ikkje kommentert
7 nasjonale parlament var representert da borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i Europaparlamentet (EP) i dag hadde invitert til dialog om framlegget til forordning om Europol. Grunnlaget for diskusjonen i dag var dei endringsframlegga som er lagt fram i komiteen, jf. Europaparlamentets oversikt over dokumenta i saken og saksansvarlege.
Saksordføraren, Agustín DÍAZ DE MERA GARCÍA CONSUEGRA (EPP, Spania) presenterte sitt utkast til innstilling og sa han i tillegg til visse overordna spørsmål og definisjonar, er opptatt av framlegget til å slå saman Europol og det europeiske politiakademiet Cepol (som han er imot), korleis Euopol skal styrast, personvern og spørsmålet om parlamentarisk gransking. Denne granskinga skal i samsvar med Lisboa-traktaten skje i regi av EP og nasjonale parlament. Han går inn for at det skal opprettast ei ny eining ("Parliamentary Scrutiny Unit") med ansvar for den praktiske gjennomføringa og at det er leiaren i LIBE som kan ta initiativ til møte. Det er komiteleiar i LIBE og leiaren i justiskomiteen i formannskapslandet som skal leie granskingsmøta. Han sa det alt er forhandla fram 22 kompromiss mellom han og skuggesaksordførarane og at dei vil ha neste drøftingsmøte 4. desember. Her vil parlamentarisk gransking med Europol vere eit sentralt tema.
Ombodsmannen ber Frontex behandla klager
Den europeiske ombodsmannen ber yttergrensekontrollbyrået Frontex etablera ein instans for klager på brot mot EUs grunnleggande rettar.
Ombodsmannen meiner det er viktig at Frontex tar tak i slike klager direkte frå dei partane det gjeld, og aksepterer ikkje byrået sitt syn på at dette berre er ansvaret til medlemslanda.
Frontex har allereie gjennomført fleire endringar i arbeidsmåten for å etterleva dei grunnleggande rettane, men har samtidig avvist behovet for ein klageinstans med at slike enkeltsaker er ansvaret til dei respektive medlemslanda. Ombodsmannen er ueinig i dette og har no sendt ein spesialrapport til Europaparlamentet for å få støtte i arbeidet med å få Frontex til å endra si tilnærming.
Parlamentarikarforsamlinga i Europarådet vedtok i april ein resolusjon som også etterlyser ein slik klageinstans i EU-regi: «for individuals who consider that their rights have been violated by Frontex».
Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.
Ombodsmannen meiner det er viktig at Frontex tar tak i slike klager direkte frå dei partane det gjeld, og aksepterer ikkje byrået sitt syn på at dette berre er ansvaret til medlemslanda.
Frontex har allereie gjennomført fleire endringar i arbeidsmåten for å etterleva dei grunnleggande rettane, men har samtidig avvist behovet for ein klageinstans med at slike enkeltsaker er ansvaret til dei respektive medlemslanda. Ombodsmannen er ueinig i dette og har no sendt ein spesialrapport til Europaparlamentet for å få støtte i arbeidet med å få Frontex til å endra si tilnærming.
Parlamentarikarforsamlinga i Europarådet vedtok i april ein resolusjon som også etterlyser ein slik klageinstans i EU-regi: «for individuals who consider that their rights have been violated by Frontex».
Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.
torsdag 14. november 2013
Statsborgerskap til salgs i EU-land
Maltas parlament vedtok denne uken et program for salg av statsborgerskap. Prisen er 650 000 euro for hver søker som ikke er EU-borger, skriver Euractiv. Vedtaket trenger kun presidentens signatur før det er en del av landets lovgivning, og personer med kjøpte statsborgerskap vil med det få bo- og arbeidstillatelse i hele Schengen-området.
Formålet med programmet er å øke inntektene til staten og lokke til seg potensielle investorer, sier statsminister Joseph Muscat, som ser for seg inntekter på 30 millioner euro i løpet av det første året, noe som tilsvarer rundt 45 solgte statsborgerskap. Regjeringen sier søkere vil bli kritisk gjennomgått, og at personer med tilknytning til kriminalitet ikke vil bli godtatt. De hevder også at lignende program planlegges i andre EU-land.
Opposisjonen i landet føler seg overkjørt, og utelukker ikke en folkeavstemning for å få opphevet programmet.
Flere europeiske land selger allerede visum til utenlandske investorer, meldte The Economist i september. Dette er programmer som gir bo- og reisetillatelse innen EU, og etterfølges gjerne av et pass noen år senere. Spania og Irland er land som tilbyr slike programmer. To EU-land, Østerrike og Kypros, tilbyr den riktige typen investorer pass etter kort tid, for en kostnad på mellom 2,5 og 10 millioner euro.
Europakommisjonen sier de ikke har myndighet til å stoppe Malta, eller andre medlemsland, fra å selge EU-statsborgerskap, melder EUobserver. «Member states have full sovereignty to decide to whom and how they grant their nationality,» sier talsman for innenrikspolitikk Michele Cercone.
Formålet med programmet er å øke inntektene til staten og lokke til seg potensielle investorer, sier statsminister Joseph Muscat, som ser for seg inntekter på 30 millioner euro i løpet av det første året, noe som tilsvarer rundt 45 solgte statsborgerskap. Regjeringen sier søkere vil bli kritisk gjennomgått, og at personer med tilknytning til kriminalitet ikke vil bli godtatt. De hevder også at lignende program planlegges i andre EU-land.
Opposisjonen i landet føler seg overkjørt, og utelukker ikke en folkeavstemning for å få opphevet programmet.
Flere europeiske land selger allerede visum til utenlandske investorer, meldte The Economist i september. Dette er programmer som gir bo- og reisetillatelse innen EU, og etterfølges gjerne av et pass noen år senere. Spania og Irland er land som tilbyr slike programmer. To EU-land, Østerrike og Kypros, tilbyr den riktige typen investorer pass etter kort tid, for en kostnad på mellom 2,5 og 10 millioner euro.
Europakommisjonen sier de ikke har myndighet til å stoppe Malta, eller andre medlemsland, fra å selge EU-statsborgerskap, melder EUobserver. «Member states have full sovereignty to decide to whom and how they grant their nationality,» sier talsman for innenrikspolitikk Michele Cercone.
Abonner på:
Innlegg (Atom)