Akvakulturindustrien i EU har stagnert, mens det er stor vekst i andre deler av verden. Europakommisjonen ønsker å fremme utviklingen av EUs akvakultur, i samarbeid med medlemslandene og aktuelle aktører. De strategiske retningslinjene, som ble lagt fram i slutten av april, innebærer ingen nye rettslige forpliktelser, men baserer seg på "open method of coordination" -frivillige tiltak som oppfordrer til samarbeid.
Kommisjonen er spesielt opptatt av å redusere behandlingstiden for nye konsesjoner. Norges reduksjon av gjennomsnittlig behandlingstid fra 12 til 6 måneder trekkes fram som et eksempel. I tillegg blir medlemslandene oppfordret til å bedre areal- og kystsoneforvaltningen, noe som er i tråd med forslaget til direktiv om hav- og kystforvaltning som ble lagt fram i mars. Verken de strategiske retningslinjene eller direktivet er merket som EØS-relevante.
Kommisjonen viser til at europeisk oppdrettsfisk har god kvalitet og oppfyller strenge krav til forbrukerhelse, miljø og dyrevelferd. Dette gir høyere omkostninger for produsentene. Bedre informasjon til forbrukerne om kvaliteten, for eksempel gjennom merking, er ett av tiltakene som foreslås. Kvalitet kan bli et konkurransefortrinn og gi produktene et positivt image.
Norges fiskeriråd, Rune Dragset, mener de mest åpenbare tiltakene er at det skal etableres et rådgivende organ (Aquaculture Advisory Council) og at medlemslandene pålegges å utarbeide flerårige nasjonale strategiske planer. Strategien får ingen direkte betydning for norsk havbrukspolitikk.
Nestleder i Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomiteen i Europaparlamentet, Dan Jørgensen (DK, S&D), har nylig skrevet et brev til Norges EU-ambassade i Brussel. Han er bekymret for miljøskadene knyttet til norske oppdrettsanlegg, og kommer med en sterk henstilling om at det blir gjort tiltak for å bedre forholdene.
