EU-dom om familiegjenforening kan igjen rokke ved dansk praksis

Ifølge Europakommisjonen i Danmark uttalte EF-domstolen generaladvokat seg 21. oktober i en sak som kan få betydning for tolkingen av EU-regler om familiegjenforening og fri bevegelse av personer. Saken gjelder en kvinne fra Somalia som i 2003 ble gjenforent med sin danske mannen i Storbritannia. Året etter ble de separert, og i dag har ingen av de arbeid. Spørsmålet er om EU-reglene gir henne fortsatt rett til å oppholde seg i Storbritannia.
Generaladvokaten mener at det har hun, og støtter seg til en dom fra 1999 som tok utgangspunkt i EF-regler fra 1968. En rekke land, deriblant Danmark, mener at saken skal avgjøres etter et nytt direktiv fra 2004, og at det uansett bør være et krav om at kvinnen skal kunne forsørge seg selv.
Det har ikke falt dom i saken, men Generaladvokatens uttalelser har normalt stor betydning for det endelige utfallet.

Hva er viktig dersom EØS-avtalen evalueres?

Halvard Haukeland Fredriksen, stipendiat ved Universitetet i Bergen, med EU/EØS-rett som forskningsfelt, stiller i Lov og rett 8(2009) spørmål om evaluering av EØS-avtalens virkemåte vil finne sted og hva som i så fall vil være de viktigste temaene.
Han nevner selv:

• Hva skal EØS-avtalen "måles" mot?
• Eventuelle alternativer til EØS-avtalen
• Norske domstolers forhold til EØS-retten
• en fortsatt EØS-avtales framtidsutsikter

Island har overlevert svar til Kommisjonen

I går overleverte Island 8600 sider dokumentasjon til Europakommisjonen. Det er svar på de 2500 spørsmålene som Kommisjonen har stilt i forbindelse med Islands søknad om medlemskap. Svarene er et av grunnlagene for Kommisjonens anbefalinger som skal leveres før EUs toppmøte i desember, og mest sannsynlig behandles der. Oppstart av medlemskapsforhandlinger vil kreve enstemmighet. Forhandlingene skjer formelt mellom medlemslandene på den ene siden og søkerlandet på den andre siden.

Utrikesutskottet i Riksdagen - om EU og Arktis

Utenriksutskottet har uttalt seg om Europakommisjonens meddelese om EU og Arktis, KOM (2008) 763. De ønsker velkommen Kommisjonens initiativ til å utforme en arktispolitikk for EU. Videre mener de at de strategiske målene er gode og bør kunne få bred støtte i samtlige EU-land. Det er en felles reservasjon fra representanter fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet. De tar avstand fra Europakommisjonens positive holdning til leting og utvinning av olje, kull og gass, og mener Sverige må benytte formannskapet til å utvikle og vedta en konvensjon som gir Arktis beskyttelse mot utvinning og militarisering i minst 100 år.

EU nærmere finanstilsyn, men dissens fra Storbritannia

Det svenske formannskapet ved finansminister Anders Borg sa på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag at man hadde oppnådd bred politisk enighet når det gjelder hva slags struktur og myndighet ESRB eller Risikorådet skal ha, og at formannskapet hadde fått mandat til å begynne forhandlinger med Europa-parlamentet. Kommisær for økonomiske og monetære anliggender, Joaquin Almunia, understreket viktigheten av etableringen av felles tilsyn.
Storbritannia har imidlertid fått med en endring i teksten som viser at det fortsatt er uenighet når det gjelder Risikorådet. Det antydes at Storbritannia på denne måten forsøker å få større innflytelse og muligheter for endringer når sektortilsynene for bank, forsikring og verdipapirer skal diskuteres.

EUs fiskeriministre enig om streng fiskerikontroll

Strengere kontroll og håndheving vil trå i kraft 1. januar 2010 etter at EUs fiskeriministre på tirsdag ble enige om nye fiskeribestemmelser. Bestemmelsen beveger seg mot en harmonisering av sanksjoner. Det skal innføres prikk-belastning, som kan resultere i midlertidig eller permanent utestenging fra EU-farvann. Medlemsland som ikke innfører effektiv kontroll kan bli straffet med reduserte kvoter og subsidier. Andelen av overfiske som skal tolereres er redusert fra 20 % til 10 %. Det vil bli innført systematisk kryss-sjekking av data som hentes inn fra fangst, mottak og salg. Disse tiltakene vil bli støttet av et omfattende sporingssystem for å følge fisken gjennom markedet. Forslag om også å regulere fritidsfisket har vært kontroversielt, og man har endt opp med at de enkelte land skal overvåke fisket og vurdere konsekvensene dette har på bestanden. Se også EU-delegasjonens omtale av ministerrådsmøte og en oversikt over de viktigste endringene .

Journal of Common Market Studies med finanskrisen som tema

Journal of Common Market Studies 5(2009) har den globale finanskrisen som tema. Her omtales de nordiske landene, endringer i tysk og fransk bankvesen, britisk økonomisk politikk og årsaker og mulige løsninger. Artiklene er skrevet av økonomer og samfunnsvitere, og har som mål å sette den europeiske biten av finanskrisen inn i en historisk sammenheng. Innledningen gir en god oversikt over utviklingen av krisen i Europa.

Problemer rundt samarbeid mot skatteunndragelser

EU har gjennom flere år arbeidet for samarbeid mot skatteunndragelser over landegrensene i Europa. Et av eksemplene er forslaget til rentebeskatningsdirektiv, som skal sikre beskatning av renter fra sparing og visse innovative finansprodukter når en person sparer i et annet land enn der vedkommende bor. Liechtenstein og Sveits er under press for å slutte seg til samarbeidet, men Østerrike og Luxembourg blokkerer en avtale med Liechtenstein. De hevder at rammeverket er for snevert og vil gjøre deres banker mindre attraktive for utenlandske investorer enn banker i Liechtenstein, Sveits og Norge. Østerrike og Luxembourg har, sammen med Belgia, et delvis og foreløpig unntak fra samarbeidet om deling av skatteinformasjon, og det har vært hevdet at de forsøker å forlenge denne perioden ytterligere. Landene får kritikk fra Kommisjonen.

IceSave-avtalen er undertegnet

Mandag 19. oktober ble IceSave-avtalen underskrevet av Island, Nederland og Storbritannia. I juni fastsatte Alltinget en del vilkår for å godkjenne statsgarantiene for Icesave-avtalen. Man har nå kommet fram til kompromisser med Nederland og Storbritannia om disse vilkårene. I den nye avtalen er det åpnet for at Island kan ta saken til domstolene for å få den avklart mens motparten vil fortsatt at Island gjør opp hele beløpet, også det som gjenstår etter at avtaletiden er ute i 2024. Et viktig krav fra Alltinget, som har blitt vedtatt, er et årlig tak på tilbakebetalingen målt ut fra den samlede økonomiske veksten.
Avtalen skal nå sendes Alltinget til ratifisering. Ifølge IcelandReview har både Sosialdemokratene og Venstrepartiet sagt de vil stemme for avtalen.

Forbrukerdirektivet - nytt underlagsmateriale fra Kommisjonen

Kommisjonen la i oktober 2008 fram et forslag til forbrukerdirektiv hvor målet er full harmonisering av forbrukerrettighetene. Forslaget har møtt sterk kritikk fra flere land, bl.a. Norge. Behandlingen av saken er utsatt og Kommisjonen er bedt om å komme tilbake med nytt underlagsmateriale. 9. oktober la Kommisjeon fram to dokumenter:

• en oversikt over virkningen forslagene vil ha på forbrukerlovgivningen i de enkelte medlemslandene.
• en rapport som omtaler rekkevidden av forslaget, forholdet til nasjonal kontraktsrett og forholdet til annen EU-lovgivning

House of Lords skal den 23. oktober diskutere forbrukerdirektivet, på bakgrunn av en kritisk rapport fra sosial- og forbrukerkomiteen. Storbritannia har vært et av de landene som har støttet den norske bekymringen for kun to års reklamasjonsrett.

Norges innspill til Stockholms-programmet

Regjeringen er generelt positiv til innholdet i Kommisjonens forslag til Stockholms-program. Områder som styrking av de grunnlegende rettighetene, beskyttelse av persondata, fokuset på kvinner og barn, og videreutvikling av asylpolitikken blir framhevet som positive. Regjeringen ønsker mer vekt på samarbeidet med tredjeland, og mener at EØS- og Schengen-landenes spesielle posisjon bør reflekteres i programmet. Følgende tekst foreslås tatt inn: "The European Council notes that some states have a special extensive relationship with the EU, notably the EEA/Schengen Associated States. The EEA agreement links these states to the internal market, including the right of free movement of persons. Through the Schengen Association Agreement border controls are abolished. This could necessitate a closer cooperation with these states, in all fields of the area of Justice, Freedom and Security, both to enhance the effects of the internal market and to secure the EUs own internal security." Dette ble tatt med i et utkast av 6. oktober, men ble fjernet i det endelige forslaget fra det svenske formannskapet som ble lagt fra 16. oktober.
Regjeringen gir klar støtte til videreutvikling av det europeiske asylsystemet, og ønsker en nær tilknytning og å bidra til aktivitetene i European Asylum Support Office.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 21. oktober 2009

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Under Eventuelt er det informasjon om aktuelle saker.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Regjeringsplattformen: Europapolitikken
• Utviklingen på Island og EU-spørsmålet
• Lisboa-traktaten – Status og virkninger for Norge
• Finansielle tjenester – Deltakelse i EUs tilsynsorganer
• EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009

Eventuelt:

• Makrell-striden mellom EU og Norge
• Stockholmsprogrammet
• Debatt i Nordisk Råd om Nordens rolle i EU-samarbeidet
• Datalagringsdirektivet

Det svenske formannskapets utkast til Stockholmsprogram

Det svenske formannskapet la fredag fram sitt utkast til Stockholms-program. Utkastet vil være grunnlag for diskusjon fram til vedtaket på EU-toppmøtet i desember. I utkastet er det tatt inn et nytt kapittel 6 som omhandler samarbeidet med tredjeland. EØS- og Schengenlandene omtales som ”key partners” sammen med bl.a. Russland og USA. I et utkast som lekket ut 6. oktober var EØS- og Schengenlandene nevnt spesielt. Det står at det omfattende samarbeidet med disse landene ”might necessitate a closer cooperation with these states, in all fields of the area of Justice, Freedom and Security. …At the same time, this closer cooperation would also require greater solidarity from those states towards the Union”. Dette er fjernet fra det endelige utkastet som ble lagt fram fredag.

Det svenske formannskapets utkast legger vekt på balansen mellom økt sikkerhet og enkeltpersoners rettsikkerhet og integritet. Ifølge Svenska Dagbladet har svenskene lagt vekt på strengere grensekontroll, økt politisamarbeid og nært samarbeid med tredjeland. Thomas Bodström, sosialdemokrat og leder av justiskomiteen i Riksdagen, er kritisk og mener regjeringen har vært for defensiv. Han mener programmet mangler tilstrekkelige garantier for rettsikkerheten. Tidligere har han kritisert de omfattende personregistrene, men er nå mildere i kritikken og viser til at regelverket foreløpig er for vagt og trenger presiseringer.

Makrell-striden mellom EU og Norge

EU stengte torsdag 1. oktober 2009 makrellfisket i EU-farvann for norske fartøyer. Bakgrunnen var at EU hevdet at den norske kvoten var oppfisket. Over 30 fartøyer måtte derfor på meget kort varsel avbryte fisket. For første gang på mange tiår har norske fiskere hatt behov for å gå inn i EU-sonen for å fiske. Tidligere år har norske fiskere hovedsakelig fisket makrellkvoten i norsk sone. Årsaken er at makrellen har startet å vandre dels nordover og dels vestover på en tid av året da den har høyest kvalitet, og dermed gir best økonomisk avkastning for fiskerne. Det er derfor først i år at det har vært aktuelt for norske fiskere å benytte seg av den såkalte fleksibiliteten i kvoteavtalen, dvs. den avtalefestede adgangen til å fiske makrell i EU-sonen. Fiskebåtredernes Forbund hevder at norske fiskere kan tape opp mot 1 mrd kroner på at EU har stoppet fisket. Det er oppsiktsvekkende at EU velger å bryte den årlige kvoteavtalen på denne måten, like i forkant av forhandlingene om neste års avtale. Det sies å være første gang at EU har opptrådt på denne måten i det langvarige fiskerisamarbeidet med Norge. I vedlagte notat utarbeidet av Utredningsseksjonen gis et bilde av hva makrellstriden går ut på, de ulike syn på den bilaterale avtalens innhold, hva norske myndigheter har gjort i saken, hvilke konsekvenser striden kan få og mulighetene for å få til en løsning på konflikten. Se notat fra Utredningsseksjonen.

Lisboa-traktaten: styrket rolle for Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter

Med Lisboa-traktaten styrkes Europaparlamentets rolle betraktelig ved at den såkalte medbestemmelsesprosedyren (dvs. at lover må godkjennes både av Rådet og Europaparlamentet) utvides til å omfatte nærmest all lovgivning. Europaparlamentet sidestilles med Rådet i beslutningen om EUs årlige budsjett. Europaparlamentet vil også kunne ta initiativ til fremtidige traktatendringer.

De nasjonale parlamenter gis en ny formell rolle i EUs beslutningsprosess, som voktere av de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Nærhetsprinsippet innebærer at EU ikke skal gjennomføre tiltak eller vedta nye lover, om den politiske målsettingen kan oppnås gjennom tiltak og lovgivning på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Proporsjonalitetsprinsippet innebærer at tiltak og lovgivning på EU-nivå ikke skal gå lenger enn det som er nødvendig for å nå traktatens mål. I praksis vil de nasjonale parlamenter kunne utsette, bidra til endring i, eller stoppe et lovforslag fra Kommisjonen (sistnevnte sammen med Rådet eller Europaparlamentet) gjennom et såkalt ”gult kort” eller ”oransje kort”. Enkelte nasjonale parlamenter, som den tyske Forbundsdagen, styrker også sine fullmakter og rettigheter vis-à-vis regjeringssiden i forbindelse den nasjonale gjennomføringen av Lisboa-traktaten.

I sum innebærer Lisboa-traktaten en styrking av den parlamentariske innflytelse på EUs beslutningsprosess. Europaparlamentet har allerede over tid styrket sin rolle, mens enkelte observatører er usikre på i hvilken grad de nasjonale parlamenter vil makte å utnytte sin rolle som vokter av nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Tidsvinduet for de nasjonale parlamenters påvirkning vil være knapt, senest 8 uker etter at Kommisjonen har fremsatt et nytt lovforslag. Dette stiller store krav til blandt annet bred og løpende informasjonsutveksling mellom de respektive parlamenter og deres regjeringer, egne utsendinger fra de nasjonale parlamenter i Europaparlamentet samt rutiner for behandling av særlig Kommisjonens grønn- og hvitbøker i de respektive parlamenter.

Det er verdt å merke seg at de nasjonale parlamenter allerede siden 2006 har mottatt nye lovforslag direkte fra Kommisjonen, og at det er innsendt 525 såkalte nasjonale vurderinger fra parlamentene til Kommisjonen om ulike viktige lovforslag. Stortingets EFTA/EØS-delegasjon og delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet (i praksis utenriks- og forsvarskomiteen) har tatt til orde for at også Stortinget settes på Kommisjonens offisielle adresseliste for lovforslag med relevans for EØS og Schengen-samarbeidet.

Lisboa-traktaten åpner klart for langt større påvirking fra de nasjonale parlamenter på EUs lovgivning, både i kraft av sin formaliserte vokterrolle og gjennom sine nettverk i Europaparlamentet. Lisboa-traktaten synes også å gjøre Stortingets kontakt med de ulike nasjonale parlamenter og Europaparlamentet ytterligere viktig.

Beskyttelse av personopplysninger og betydningen av Lisboatraktaten

En artikkel i siste nummer av Common Market Law Review ser på manglene i EUs beskyttelse av personopplysninger i andre (utenriks- og sikkerhetspolitikk) og tredje (politi- og rettslig samarbeid) søyle. Dette er områder hvor lagring og utveksling av data har blitt stadig viktigere som et verktøy for økt sikkerhet, kamp mot terror og organisert kriminalitet. Forfatterne, jurister ved European Data Protection Supervisor (EDPS), mener at dagens regelverk innenfor tredje søyle er et lappeteppe, mens andre søyle mangler regelverk. De diskuterer dommer på området, bla. dommen om datalagringsdirektivet, og mener at søylestrukturen ikke reflekterer problemet med at personopplysninger som er samlet av kommersielle hensyn brukes av politimyndighetene. Lisboatraktaten vil føre til at søylestrukturen forsvinner. I traktatens artikkel 16 står det at man skal ha et stabilt og entydig regelverk for beskyttelse av personopplysninger i EU. Forfatterne mener denne artikkelen er svekket av mange unntak, ofte knyttet til en overgangsperiode på 5 år.

En bærekraftig økonomisk politikk

EU-kommisjonen har utgitt en rapport om bærekraftig økonomisk politikk. Rapporten advarer om at mange EU-land vil få lavere statlige inntekter, samtidig som utgiftene antas å øke, blant annet på grunn av større offentlig gjeld, økende arbeidsledighet og flere eldre enn tidligere. Kommisjonen anbefaler landene å planlegge langsiktig for å ha det den kaller en "exit strategy" for å komme seg ut av finanskrisen og utvikle en økonomisk politikk som tar høyde for kommende offentlige utgifter.

EUs digitale bibliotek på nett

Samtlige publikasjoner som EUs publikasjonskontor har gitt ut fra EU-institusjonene og EU-byråene siden 1952 er nå tilgjengelig i EU Bookshops digitale bibliotek. Dette utgjør ialt 110.000 publikasjoner. Man finner f.eks. talen som Jean Monnet holdt på det første møtet i september 1952. Et annet eksempel er Kommissionens udtalelse om Norges ansøgning om medlemskab fra 1993.

ESA anklager Norge for ikke å implementere direktiv om aerosolbeholdere

EFTAS overvåkingsorgan ESA, vedtok i går å sende en grunngitt uttalelse til Norge for ikke å ha implementert en bestemmelse om aerosolbeholdere (spraybokser) slik direktivet krever. Ifølge direktivet skal produsenter av slike beholdere angi den totale kapasiteten i tillegg til det faktiske innholdet i beholderen målt etter volum. Norge skulle ha implementert bestemmelsen innen 10. oktober 2008. I UDs EØS-notat om direktivet står det at artikkel 4 som omhandler aerosoler, og er foreslått innarbeidet i forskrift 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere.

Kommisjonens rapport om søkerlandene

Kommisjonen presenterte 14. oktober den årlige rapporten om landene som ønsker å bli EU-medlemmer. I følge rapporten kan Kroatia bli medlem allerede neste år, men det gjenstår en del når det gjelder organisert kriminalitet og rettigheter til minoriteter. I tillegg er det behov for reformer i den offentlige forvaltningen og domstolene. Makedonia oppfyller nå Københavnkriteriene, og er klare til å begynne forhandlinger om medlemskap. For Tyrkias del presser Kommisjonene på for å få fortgang i reformene. Dette gjelder blant annet ytringsfrihet, pressefrihet, religionsfrihet, likestilling og forholdene for fagforeninger. I følge Financial Time spekuleres det i Brussel på om Frankrike neste år vil gå sammen med Tyskland om et forslag som skal gi Tyrkia "a privileged partnership” istedet for en langvarig prosess mot modlemskap.
Rapporten sier lite om utsiktene for Islands søknad. I følge Reuters uttaler EU-kommisjonær Olli Rehn at Island og Kroatia kan bli medlemmer samtidlig, dersom Island er raske i det forberedende arbeidet.