I årsrapporten for 2009 peker Europakommisjonen på at de ønsker å utvide og styrke den politisk dialogen med de nasjonale parlamentene. De ser kontroll av nærhetsprinsippet og den politiske dialogen som to sider av samme sak. Parlamentene oppfordres til å komme med innspill tidlig i prosessen. Et område som trekkes fram er Europa 2020, og det er også et ønske om å informere parlamentene om strategier og arbeidsprogram.
Årsrapporten inneholder statistikk:
- de nasjonale parlamentene sendte 250 uttalelser til Kommisjonen i 2009, mot 200 i 2008
- Portugal og Tsjekkia sendte flest uttalelser, men også Sverige er høyt oppe
- sakene med flest uttalelser var : Stockholms-programmet, helsedirektivet og forbrukerrettighetsdirektivet (årsrapporten oppsummerer parlamentenes uttalelser om disse og noen andre saker).
EØS-landne er ikke nevnt i rapporten.
torsdag 10. juni 2010
Helsedirektivet er aktuelt igjen
EUs helseministre kom tirsdag 8. juni til politisk enighet om direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester (helsedirektivet). At den spanske kompromissteksten vant støtte var overraskende, og betyr at EU nå kan gå videre med direktivforslaget. Rådet vil forhandle med Parlamentet om en endelig tekst. Det er forventet at Parlamentet behandler saken i høst.
Et problemområde har vært om det skal kreves forhåndsgodkjenning fra hjemlandet for å ha rett til refusjon. Helseministrene ble enige om at det skal være opp til det enkelte land å velge om det skal kreves forhåndsgodkjenning. Slik godkjenning kan bare kreves for sykehusbehandling og behandling som krever spesielt utstyr.
Ifølge europaportalen.se vil dette fortsatt være et omstridt punkt når saken skal behandles i parlamentet. Christofer Fjellner (M) sier at de ikke støtter forhåndsgodkjenning. Marita Ulvskog, gruppeleder for de svenske sosialdemokratene, støtter forslaget og peker på at landene kan sette egne godkjenningskriterier. For flere kommentarer se artikkel i Euractiv.com.
Helseministrene ble også enige om at direktivet skal bygge på både prinsippet om fri bevegelse og på hensynet til folkehelsen. Dette har vært viktig for sosialdemokratene i Europaparlamentet, og vil ha betydning for framtidig tolkning av direktivet.
Et problemområde har vært om det skal kreves forhåndsgodkjenning fra hjemlandet for å ha rett til refusjon. Helseministrene ble enige om at det skal være opp til det enkelte land å velge om det skal kreves forhåndsgodkjenning. Slik godkjenning kan bare kreves for sykehusbehandling og behandling som krever spesielt utstyr.
Ifølge europaportalen.se vil dette fortsatt være et omstridt punkt når saken skal behandles i parlamentet. Christofer Fjellner (M) sier at de ikke støtter forhåndsgodkjenning. Marita Ulvskog, gruppeleder for de svenske sosialdemokratene, støtter forslaget og peker på at landene kan sette egne godkjenningskriterier. For flere kommentarer se artikkel i Euractiv.com.
Helseministrene ble også enige om at direktivet skal bygge på både prinsippet om fri bevegelse og på hensynet til folkehelsen. Dette har vært viktig for sosialdemokratene i Europaparlamentet, og vil ha betydning for framtidig tolkning av direktivet.
tirsdag 8. juni 2010
Økt dansk deltakelse i rettssakene ved EU-domstolen
Den danske regjeringen publiserer en årlig oversikt om Danmark og EU-domstolen. Det gis en oversikt over rettssaker ved EU-domstolen som Danmark deltok i, og traktatbruddssaker mot Danmark.
Oversikten viser en økt dansk deltakelse i rettssakene ved EU-domstolen ved skriftlige skriftlige innlegg i saker om forhåndsuttalelser (saker der nasjonal domstol ber om uttalelse fra EU-domstolen om tolking av EU-retten). Før en avgjørelse om Danmark skal delta i en rettssak ved EU-domstolen foretas det en vurdering om danske interesser skal forsvares eller om saken reiser generelle, prinsipielle spørsmål av interesse for Danmark.
Folketingets Europautvalg orienteres løpende om regjeringens deltakelse i rettssaker, bl.a. ved oversendelse av notater om de konkrete saker, særlig i traktatbruddssaker.
Oversikten viser også at den gjennomsnittlige saksbehandlingstid for saker om forhåndsuttalelser ved EU-domstolen i 2009 var på 17,1 måneder. For direkte saker var den gjennomsnittlige saksbehandling i 2009 på 16,9 måneder.
Oversikten viser en økt dansk deltakelse i rettssakene ved EU-domstolen ved skriftlige skriftlige innlegg i saker om forhåndsuttalelser (saker der nasjonal domstol ber om uttalelse fra EU-domstolen om tolking av EU-retten). Før en avgjørelse om Danmark skal delta i en rettssak ved EU-domstolen foretas det en vurdering om danske interesser skal forsvares eller om saken reiser generelle, prinsipielle spørsmål av interesse for Danmark.
Folketingets Europautvalg orienteres løpende om regjeringens deltakelse i rettssaker, bl.a. ved oversendelse av notater om de konkrete saker, særlig i traktatbruddssaker.
Oversikten viser også at den gjennomsnittlige saksbehandlingstid for saker om forhåndsuttalelser ved EU-domstolen i 2009 var på 17,1 måneder. For direkte saker var den gjennomsnittlige saksbehandling i 2009 på 16,9 måneder.
Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner – notat fra utredningsseksjonen
Persche-dommen fra EU-domstolen i januar 2009 setter forbud mot nasjonal lovgivning som gir skattefradrag for gaver til veldedige formål bare i en medlemsstat. Danmark endret sin lovgiving i 2008 som en tilpasning til EUs regelverk og det britiske Underhuset vedtok slike endringer i april 2010, bl.a. med en henvisning til Persche-dommen. Norges (og Liechtensteins) regelverk på området ble tatt opp av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, høsten 2003. En grunngitt uttalelse, der det bl.a. ble vist til Persche-dommen, ble avgitt 16. desember 2009. Se EU-notat nr 01/10 fra utredningsseksjonen.
Task Force on Economic Governnance - andre møte 7. juni
Gruppen hadde sitt andre møte og så spesielt på følgende
- Viktig å få oversikt over den økonomiske situasjonen i medlemsland tidlige ved at nasjonale budsjetter legges fram for Kommisjonen og de andre medlemslandene i vårhalvåret
- Nødvendigheten av å sette i verk sanksjoner tidligere, muligens også før et land nærmer seg et offentlig underskudd som overstiger referanseverdien på 3 prosent av BNP eller hvis et lands gjeld vokser for raskt
- Gruppen har bedt Kommisjonen om å komme med spesifikke forslag til hva som utgjør en fare og hvordan den i så fall skal møtes
- Større oppmerksomhet rundt kravene til at gjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP
- En uavhengig, nasjonal statistikk uten politiske føringer, se også artikkel i Euractiv.com
Van Rompuy legger fram gruppens "Progress report" på toppmøtet 17.-18. juni og neste møte i gruppen er 12. juli.
Grønnbok om finansinstitusjoner
Kommisjonen la 2. juni fram en grønnbok om finansinstitusjoner. Hovedpunktene i grønnboken er
- styrets funksjon og sammensetning
- langsiktig risikostyring
- større medvirkning fra aksjonærer, tilsynsmyndigheter og revisorer
Fristen for innspill er 1. september i år, og tiltakene planlegges satt i verk i løpet av 2011. For mer informasjon, se Kommisjonens nettsted.
Kommisjonen snart med grønnbok om pensjon
Den 23. juni vil Kommisjonen legge fram en grønnbok om pensjon. Viktige momenter er
- bedre utdanning
- mer fleksibelt arbeidsmarked
- øke antall år som er pensjonsgivende
- høyere pensjonsalder
- gradvis overgang til pensjon via deltidsarbeid
Barroso understreker behovet for å samordne pensjon i EU-landene om en viktig del av den økonomiske politikken. Kritiske røster peker på at kvinner og funksjonshemmede generelt kan komme dårligere ut, med mulighet for økende fattigdom i disse gruppene og at arbeidsledigheten og midlertidige arbeidskontrakter blant unge kan gjøre at yngre generasjoner kommer dårlig ut i forhold til de planlagte endringene.
mandag 7. juni 2010
Forbrukerdirektivet - Europaparlamentets første rapportutkast
Saksordfører for forbrukerdirektivet i Europaparlamentet, Andreas Schwab (EPP), presenterte 3. juni 2010 det første utkastet til rapport. Han går inn for et generelt prinsipp om "målrettet totalharmonisering". Det betyr at medlemsland ikke kan ha eller introdusere nasjonal lovgivning som er i strid med direktivet med mindre direktivet åpner for dette. I en pressemelding sier Andreas Schwab at han har "completely changed the Commission proposal".
Det var de tre første kapitlene som ble presentert for komiteen for det indre marked (IMCO) - de tre siste vil bli presentert 23. juni 2010. Ifølge Europolitics uttaler den europeiske forbrukerorganisajonen (BEUC) at de ikke fullt ut støtter prinsippet om målrettet totalharmonisering, og at det er vanskelig å ta et standpunkt fordi de vanskeligste kapitlene gjenstår.
Det var de tre første kapitlene som ble presentert for komiteen for det indre marked (IMCO) - de tre siste vil bli presentert 23. juni 2010. Ifølge Europolitics uttaler den europeiske forbrukerorganisajonen (BEUC) at de ikke fullt ut støtter prinsippet om målrettet totalharmonisering, og at det er vanskelig å ta et standpunkt fordi de vanskeligste kapitlene gjenstår.
Datalagringsdirektivet - skriftlig spørsmål til Kommisjonen
De svenske medlemmene av Europaparlamentet, Lena Ek (C) og Christian Engström (PP), sendte 3. juni 2010 et skriftlig spørsmål om datalagringsdirektivet til Kommisjonen. De spør bl.a. om Kommisjonen anser at et land må implementere direktivet selv om man mener det strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Med utgangspunkt i en henvendelse fra høyesterett i Irland til EU-domstolen om en uttalelse om datalagringsdirektivet, spør de om et land må implementere direktivet så lenge EU-domstolen ikke av avgitt en uttalelse.
EU tilbyr seg å bidra i Midt-Østen
Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner og Storbritannias utenriksminister William Hague sa på en pressekonferanse i helgen at EU er villig til å bidra for å minske nivået i konflikten.
Bidrag kan være å sikkerhetssjekke skip med nødhjelp til Gazastripen, men også å kontrollere grensen mellom Egypt og Gazastripen. Det siste har observatører fra EU gjort tidligere, men oppdraget ble avsluttet i 2006 på grunn av sikkerhetsrisikoen.
Bidrag kan være å sikkerhetssjekke skip med nødhjelp til Gazastripen, men også å kontrollere grensen mellom Egypt og Gazastripen. Det siste har observatører fra EU gjort tidligere, men oppdraget ble avsluttet i 2006 på grunn av sikkerhetsrisikoen.
Utenlandske spillselskap kan stoppes
Et land kan ha rett til å stoppe utenlandske spillselskap som tilbyr sine tjenester via internett. Det slår EU-domstolen fast i en dom den 3. juni 2010.
EU-domstolen mener at den begrensningen av etableringsfriheten som dette innebærer kan tillates dersom det skjer for å hindre spillavhengighet og bedrageri. EU-domstolen har i en tidligere dom, i september 2009, kommet til en lignende beslutning.
Mer om dommen i pressemeldingen fra EU-domstolen.
EU-domstolen mener at den begrensningen av etableringsfriheten som dette innebærer kan tillates dersom det skjer for å hindre spillavhengighet og bedrageri. EU-domstolen har i en tidligere dom, i september 2009, kommet til en lignende beslutning.
Mer om dommen i pressemeldingen fra EU-domstolen.
Styrka samarbeid for første gong i EU-historia
«- This is the first time in history that the EU makes use of enhanced cooperation» uttala justiskommisær Viviane Reding fredag, etter at Rådet hadde teke avgjerda om å gå vidare i arbeidet med felles skilsmissereglar utan at alle medlemslanda er med.
Avgjerda i ministerrådet inneber at 14 medlemsland søkjer felles lovgjeving for par av ulike nasjonalitetar, eller par som bur saman i eit anna land enn heimlandet. Målet er at dei fritt skal få velja det juridiske systemet der dei ønskjer å fullføra eventuell separasjon eller skilsmisse.
EU-reglar tillet at nærmare samarbeid kan brukast av minst ni medlemsland for å gå vidare med nye regler på viktige område, når samrøystes vedtak er blokkert av eit mindretal av medlemsstatane. Andre EU-land kan koma til seinare.
Kritikarar har tidlegare åtvara om at utviklinga vil skapa eit «two-speed Europe».
Avgjerda i ministerrådet inneber at 14 medlemsland søkjer felles lovgjeving for par av ulike nasjonalitetar, eller par som bur saman i eit anna land enn heimlandet. Målet er at dei fritt skal få velja det juridiske systemet der dei ønskjer å fullføra eventuell separasjon eller skilsmisse.
EU-reglar tillet at nærmare samarbeid kan brukast av minst ni medlemsland for å gå vidare med nye regler på viktige område, når samrøystes vedtak er blokkert av eit mindretal av medlemsstatane. Andre EU-land kan koma til seinare.
Kritikarar har tidlegare åtvara om at utviklinga vil skapa eit «two-speed Europe».
Lagring av nettsøk
Aftenposten skriver 7. juni om et privat forslag i Europaparlamentet som inneholder et punkt om at datalagringsdirektivet også skal omfatte søkemotorer som Google og Yahoo. Forslaget - en såkalt "skriftlig erklæring" er satt fram av Tiziano Motti og Anna Záborská, og har tittelen:
om oprettelse af en hurtig varslingsordning mod pædofili og personer, der begår seksuelle overgreb. Punkt 2 i forslaget gjelder datalagringsdirektivet : "anmoder Rådet og Kommissionen om at gennemføre direktiv 2006/24/EF og udvide det til at omfatte søgemaskiner for hurtigt og effektivt at kunne sætte ind over for børnepornografi og seksuelle overgreb på internettet"
Etter at den svenske europapartalen.se skrev om saken forrige uke, har flere av de svenske medlemmene i Europaparlamentet trukket underskriften. I følge artikkelen 4. jun er den bare Alf Svensson (KD) og Anna Maria Corazza Bildt (M) som fortsatt støtter forslaget. Fristen for å underskrive den skriftlige er klæringen er 9. september 2010.
Oppdatering: Forslaget har fått 371 stemmer - dette er nok til at det er oversendt EU-Kommisjonen.
om oprettelse af en hurtig varslingsordning mod pædofili og personer, der begår seksuelle overgreb. Punkt 2 i forslaget gjelder datalagringsdirektivet : "anmoder Rådet og Kommissionen om at gennemføre direktiv 2006/24/EF og udvide det til at omfatte søgemaskiner for hurtigt og effektivt at kunne sætte ind over for børnepornografi og seksuelle overgreb på internettet"
Etter at den svenske europapartalen.se skrev om saken forrige uke, har flere av de svenske medlemmene i Europaparlamentet trukket underskriften. I følge artikkelen 4. jun er den bare Alf Svensson (KD) og Anna Maria Corazza Bildt (M) som fortsatt støtter forslaget. Fristen for å underskrive den skriftlige er klæringen er 9. september 2010.
Oppdatering: Forslaget har fått 371 stemmer - dette er nok til at det er oversendt EU-Kommisjonen.
Omsyn til personvern ved grensekontroll
Etter påtrykk frå EUs datatilsyn (European Data Protection Supervisor – EDPS) konkluderte Rådet 3.juni med at dei ønskjer klarare reglar rundt personvern i samarbeidet om yttergrensekontroll i Frontex.
Den norske regjeringa varsla i mars at ein ønskjer å delta i yttergrensesamarbeidet under Frontex sin regi.
Framlegget frå Kommisjonen blei kritisert fordi det ikkje nemnte under kva forhold, vilkår og avgrensingar Frontex kan behandla personopplysingar. EDPS sakna eit rettsleg grunnlag, og meinte framlegget kunne føra til juridisk uvisse og risiko for brot på personvernsreglar.
Peter Hustinx, frå EDPS, uttala følgjande: «I am surprised to see that the proposal is silent about the processing of personal data by FRONTEX, all the more so as the new legal framework in which FRONTEX is to operate in the near future is changing so fundamentally.»
Utdrag frå konklusjonen frå Rådet: «The subtle balance between the right to free movement across borders and guaranteeing the highest level of security for European Union citizens is a complex issue that must be founded on adequate data protection safeguards.»
Den norske regjeringa varsla i mars at ein ønskjer å delta i yttergrensesamarbeidet under Frontex sin regi.
Framlegget frå Kommisjonen blei kritisert fordi det ikkje nemnte under kva forhold, vilkår og avgrensingar Frontex kan behandla personopplysingar. EDPS sakna eit rettsleg grunnlag, og meinte framlegget kunne føra til juridisk uvisse og risiko for brot på personvernsreglar.
Peter Hustinx, frå EDPS, uttala følgjande: «I am surprised to see that the proposal is silent about the processing of personal data by FRONTEX, all the more so as the new legal framework in which FRONTEX is to operate in the near future is changing so fundamentally.»
Utdrag frå konklusjonen frå Rådet: «The subtle balance between the right to free movement across borders and guaranteeing the highest level of security for European Union citizens is a complex issue that must be founded on adequate data protection safeguards.»
Over halvparten av regelverket i Sverige bunner i EU-regelverk
Den svenske regjeringen la i slutten av mai fram for Riksdagen en melding (skrivelse) om arbeidet med regelforenkling i perioden 2006-2010.
I meldingen vises det til at regelforenkling har vært en viktig del av Lisboa-strategien helt siden denne ble vedtatt i 2000. På toppmøtet i EU i mars 2007 ble man enige om et mål om at bedriftenes administrative kostnader på grunn av EUs regelverk skal reduseres med 25 prosent til 2012. EUs medlemsstater ble også oppfordret til å vedta lignende ambisiøse mål, noe alle 27 medlemsland nå har gjort.
Meldingen viser også at litt over halvparten av regelverket i Sverige bunner i EUs felles regelverk. I 2009 har den delen av de administrative kostnadene for svenske bedrifter som bunner i/eller motsvarer EU-rettslige krav økt med en prosentenhet til 53 prosent. På matvare- (livsmedels) og kommunikasjonsområdet refererer i utgangspunktet samtlige kostnader seg til EU-rettslige krav, heter det i meldingen.
I meldingen vises det til at regelforenkling har vært en viktig del av Lisboa-strategien helt siden denne ble vedtatt i 2000. På toppmøtet i EU i mars 2007 ble man enige om et mål om at bedriftenes administrative kostnader på grunn av EUs regelverk skal reduseres med 25 prosent til 2012. EUs medlemsstater ble også oppfordret til å vedta lignende ambisiøse mål, noe alle 27 medlemsland nå har gjort.
Meldingen viser også at litt over halvparten av regelverket i Sverige bunner i EUs felles regelverk. I 2009 har den delen av de administrative kostnadene for svenske bedrifter som bunner i/eller motsvarer EU-rettslige krav økt med en prosentenhet til 53 prosent. På matvare- (livsmedels) og kommunikasjonsområdet refererer i utgangspunktet samtlige kostnader seg til EU-rettslige krav, heter det i meldingen.
fredag 4. juni 2010
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 8.6.2010
Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Justisministeren vil etter planen redegjøre for:
Andre aktuelle saker:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Justisministeren vil etter planen redegjøre for:
- Nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet i EU (Stockholm-programmet) og Lisboa-traktatens betydning for justis- og innenriksfeltet
- Kommisjonens forslag til et forbrukerrettighetsdirektiv
- Avtaler om soningsoverføring
- Norsk ratifikasjon og implementering av avtaler med EU om gjensidig hjelp i straffesaker og om forenklet prosedyre for overlevering
- Krisen i eurosonen
- EØS-finansieringsordningene – Status og videre oppfølging
Andre aktuelle saker:
- Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
- Nasjonale parlamenter og implementering av Lisboa-traktatens bestemmelser
- Datalagringsdirektivet
- Island
- EU-støttekontor for asylsaker og norsk tilknyting
- Forsterka samarbeid om skilsmissereglar for 12 medlemsland
- NATO-sjef ber EU inngå en sikkerhetspakt med Tyrkia
torsdag 3. juni 2010
Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
Utenriksdepartementet og Finansdepartementet behandler for tiden en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om at Norge må endre regelverket for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Opposisjonspartiene la torsdag denne uken fram et representantforslag hvor de ber regjeringen utrede en videreføring av ordningen tilpasset EUs politikk på området. Torgeir Micaelsen sendte 1. juni et spørsmål hvor han spør om hvordan finansministeren vurderer saken.
ESA sendte sin første henvendelse om saken i 2003. En grunngitt uttalelse ble sendt Norge 16. desember 2009. Norge har to måneder på å oppfylle kravene. Dersom det ikke skjer kan saken havne i EFTA-domstolen. I uttalelsen begrunner ESA kravet med at den norske fradragsordningen strider mot reglene om fri flyt av kapital, siden fradrag for gaver bare gis til frivillige organisasjoner med sete i Norge. Det vises til en EU-dom – C-318/07/Persche.
Birgitte Brekke i Frivillighet Norge sier til Vårt Land 4. juni at en endring kan «føre til at det blir mindre til norske formål, og en kan risikere at norske givere kan få skattefradrag for organisasjoner vi helst ikke ønsker så støtte».
I Sverige ble det i juni 2009 lagt fram en utredning , der utrederen konkluderer med at det nå ikke bør innføres en slik ordning i Sverige, men at man bl.a. avventer hva andre EU/EØS-land gjør på bakgrunn av EU-domstolens kjennelse i Persche-dommen.
Den svenske utredningen viser til at de fleste EU-land har regler om at bare gaver til egne lands organisasjoner gir skattelette, men at flere land, deriblant Finland og Danmark, nylig har endret reglene og tillatt skattelette til gaver over grensene (se kapittel 4 for mer informasjon). Utreder Hases Per Sjöblom mener at dersom Sveriges regelverk skal være i tråd med EU-retten, må det ikke bare dekke EØS-landene, men også land som Sveige har inngått skatteavtaler med og som har en artikkel om utveksling av informasjon. Han konkluderer med at selv om det finnes betydelige fordeler med skattefradrag, så er ulempene større ut fra et skatteperspektiv. Muligheter for skatteunndragelse trekkes fram, spesielt blir kontrollen vanskelig dersom reglene ikke kan begrenses til svenske mottakere.
Den svenske utredningen inneholder også et forslag til lovgivning om skattefradrag dersom man likevel ville gå inn for dette. Utredningen var til høring til oktober 2009. Foreløpig er det ikke lagt fram noe forslag fra den svenske regjeringen.
ESA sendte sin første henvendelse om saken i 2003. En grunngitt uttalelse ble sendt Norge 16. desember 2009. Norge har to måneder på å oppfylle kravene. Dersom det ikke skjer kan saken havne i EFTA-domstolen. I uttalelsen begrunner ESA kravet med at den norske fradragsordningen strider mot reglene om fri flyt av kapital, siden fradrag for gaver bare gis til frivillige organisasjoner med sete i Norge. Det vises til en EU-dom – C-318/07/Persche.
Birgitte Brekke i Frivillighet Norge sier til Vårt Land 4. juni at en endring kan «føre til at det blir mindre til norske formål, og en kan risikere at norske givere kan få skattefradrag for organisasjoner vi helst ikke ønsker så støtte».
I Sverige ble det i juni 2009 lagt fram en utredning , der utrederen konkluderer med at det nå ikke bør innføres en slik ordning i Sverige, men at man bl.a. avventer hva andre EU/EØS-land gjør på bakgrunn av EU-domstolens kjennelse i Persche-dommen.
Den svenske utredningen viser til at de fleste EU-land har regler om at bare gaver til egne lands organisasjoner gir skattelette, men at flere land, deriblant Finland og Danmark, nylig har endret reglene og tillatt skattelette til gaver over grensene (se kapittel 4 for mer informasjon). Utreder Hases Per Sjöblom mener at dersom Sveriges regelverk skal være i tråd med EU-retten, må det ikke bare dekke EØS-landene, men også land som Sveige har inngått skatteavtaler med og som har en artikkel om utveksling av informasjon. Han konkluderer med at selv om det finnes betydelige fordeler med skattefradrag, så er ulempene større ut fra et skatteperspektiv. Muligheter for skatteunndragelse trekkes fram, spesielt blir kontrollen vanskelig dersom reglene ikke kan begrenses til svenske mottakere.
Den svenske utredningen inneholder også et forslag til lovgivning om skattefradrag dersom man likevel ville gå inn for dette. Utredningen var til høring til oktober 2009. Foreløpig er det ikke lagt fram noe forslag fra den svenske regjeringen.
NATO-sjef ber EU inngå en sikkerhetspakt med Tyrkia
Det er behov for politisk handling fra EU og NATO for å løse problemer knyttet til konflikten mellom Tyrkia og Hellas. Dette uttalte NATOs sjef Anders Fogh Rasmussen etter det første møte med EUs utenrikssjef Catherine Ashton. Tema for møtet var bl.a. endringer etter Lisboatraktaten og hvordan informasjon om forsvars- og sikkerhetssaker skulle behandles innenfor EUs nye diplomattjeneste.
Kypros-konflikten lammer samarbeidet og skaper problemer bl.a. for utveksling av informasjon og deltakelse i militære operasjoner. Fogh Rasmussen uttalte seg om problemene for ikke-EU-land, og sa: " Well, speaking frankly, maybe a bit bluntly, I see the following way. The European Union must move to accommodate some concerns raised by NATO allies that are not at the same time members of the European Union. Firstly, the European Union should include non-EU contributors to their military operations. They should include them in decision-making processes, like NATO does in ISAF format. Secondly, the European Union should conclude a security agreement with Turkey. Thirdly, they should conclude an arrangement between Turkey and the European Defence Agency". Han var også opptatt av at NATO måtte gjøre endringer: "On our side, it should be accepted that Cyprus is a country that deserves a seat at the table when we are having a dialogue between the EU and NATO".
Ifølge EUobserver ser flere europeiske land på konflikten med økt misnøye, spesielt fordi parallelle EU- og NATO-programmer fører til unødvendige utgifter. Hellas er det EU-landet som bruker mest på militæret - 5.6 prosent av BNP.
Kypros-konflikten lammer samarbeidet og skaper problemer bl.a. for utveksling av informasjon og deltakelse i militære operasjoner. Fogh Rasmussen uttalte seg om problemene for ikke-EU-land, og sa: " Well, speaking frankly, maybe a bit bluntly, I see the following way. The European Union must move to accommodate some concerns raised by NATO allies that are not at the same time members of the European Union. Firstly, the European Union should include non-EU contributors to their military operations. They should include them in decision-making processes, like NATO does in ISAF format. Secondly, the European Union should conclude a security agreement with Turkey. Thirdly, they should conclude an arrangement between Turkey and the European Defence Agency". Han var også opptatt av at NATO måtte gjøre endringer: "On our side, it should be accepted that Cyprus is a country that deserves a seat at the table when we are having a dialogue between the EU and NATO".
Ifølge EUobserver ser flere europeiske land på konflikten med økt misnøye, spesielt fordi parallelle EU- og NATO-programmer fører til unødvendige utgifter. Hellas er det EU-landet som bruker mest på militæret - 5.6 prosent av BNP.
tirsdag 1. juni 2010
Nasjonale parlament diskuterer fiskeripolitikk
EUs framtidige fiskeripolitikk diskuteres i dag av representanter fra EU-landenes parlamenter. Det er Europaparlamentet som arrangerer dette interparlamentariske møtet. Man kan følge debatten direkte vi nett-tv mellom kl 15 og 18.30.
Mer om EUs framtidige fiskeripolitikk.
Mer om EUs framtidige fiskeripolitikk.
Komitébehandling av EU-saker i Danmark
Frå hausten av kan Europautvalet i Folketinget be relevante komitear om å behandla vesentlege EU-saker.
Når ein komité blir bede om å forholda seg til ei EU-sak, er dei forplikta til å behandla saka politisk, mellom anna ved å kalla inn ansvarleg minister eller ekspertar innanfor fagområdet.
Ein liknande modell har fungert godt i det finske parlamentet sidan 1995.
Den nye ordninga fører til endring i forretningsordenen og vil tre i kraft når ein samlast til nytt folketing i oktober.
Sjå også: Styrking av nærleikskontroll i Danmark.
Når ein komité blir bede om å forholda seg til ei EU-sak, er dei forplikta til å behandla saka politisk, mellom anna ved å kalla inn ansvarleg minister eller ekspertar innanfor fagområdet.
Ein liknande modell har fungert godt i det finske parlamentet sidan 1995.
Den nye ordninga fører til endring i forretningsordenen og vil tre i kraft når ein samlast til nytt folketing i oktober.
Sjå også: Styrking av nærleikskontroll i Danmark.
Abonner på:
Innlegg (Atom)