Grunnloven og norsk deltakelse i EUs energibyrå

I mars åpnet ACER, EUs byrå for samarbeid mellom energiregulatorer. Forordningen for etableringen av byrået, er merket som EØS-relevant og tar høyde for EFTA-deltakelse. Byrået kan ta bindende beslutninger, og justisdepartementets lovavdeling har foretatt en vurderinger i forhold til grunnloven. Vurderingen er unntatt offentlighet av OED, og vi har fått avslag på spørsmålet om innsyn.

Tilsvarende vurderinger fra Justisdepartementets lovavdeling om norsk deltakelse i flysikkerhetsbyrået (EASA) og i EUs tilsynsbyråer på finansområdet er tilgjengelige (se omtale i informasjonspakken til Europautvalget 7. februar i år).

ACER er et uavhengig organ. Ifølge regjeringens EØS-notat gjelder beslutningsmyndigheten tekniske spørsmål knyttet til bestemmelser om adgang til nettverk og forsyningssikkerhet i saker som involverer mer enn ett land, For eksempel gjelder det tildeling av kapasitet og flaskehalshåndtering  for grensekryssende handel.

I EFTA-kommentaren fra april 2008 blir det understreket at man ønsker et så tett samarbeid som mulig. I EØS-notatet vises det til kontakt med Kommisjonen og at "formatet på vår deltakelse i ACER er under vurdering".

Det er eventuelt NVE som vil være norsk deltaker i ACER. Avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal sier til Teknisk ukeblad nr 10 i år (side 20 og 21) at det er viktig å være med, og at det ikke har vært et stort problem at Norge har vært observatør uten stemmerett i forløperen til ACER, Ergeg.

Saken har vært på høring. Energibedriftenes landsforening går inn for at "Norge gjennom NVE får lik status mht medlemskap og innflytelse som sine europeiske kollegaer. Vi ser at dette i noen tilfeller kan by på utfordringer ettersom ACER får en viss overnasjonal myndighet (på den annen side er dette nødvendig for å få "fart på" enkelte regulatorer), selv om den er liten og meget begrenset".

Enighet om økonomisk strategi framover

Toppmøtet i EU kom til enighet om hvordan European Stability Mechanism (EMS) skal økes, med fem årlige innskudd. Lederne i euro-landene hadde blitt enige om en noe annerledes strategi på et møte i Brussel 21. mars, men Tysklands finansminister skjønte allerede dagen etter at det ville bli vanskelig å få politisk støtte for vedtaket på hjemmebane.

Euro-pluss-pakten ble også diskutert, og flere land la fram skisser til hvordan de kan oppfylle kravene i pakten. «Europluss» indikerer at ikke-euroland skal ha mulighet til å slutte seg til på frivillig basis.

På toppmøtet i juni vil økning i European Financial Stability Facility (EFSF) være tema. EFSF vil fungere til 2013, da EMS vil være i drift.

Herman van Rompuy oppsummerte møtet med å slå fast at «We decided a comprehensive package of economic measures. Under the impulse of our earlier meetings, in particular the informal Eurozone summit on 11 March, a lot of work has been done already. Today almost all the strands of this enterprise have come together.»

Toppmøtet var ellers preget av store demonstrasjoner i Brussel sentrum og Portugals regjeringskrise som følge av gjeldskrisen.

Frontex kan få ansvar for eiga utrusting

Frontex bør få ansvar for eiga utstyr, samtidig som det skal leggjast meir vekt på menneskerettane i yttergrenseoperasjonane. Det vedtok komiteen for borgarrettar i Europaparlamentet i førre veke.

Ei uavhengig rådgjevingsgruppe skal også opprettast, med kontrolloppgåver knytt til Frontex-aktivitetar. «Det handlar om att vi faktiskt blir delaktiga i parlamentet och får insyn i vad Frontex gör och hur de arbetar», kommenterte Cecilia Wikström (FP) til europaportalen.se.

Komiteen vedtok at Frontex sjølve kan kjøpa inn det som trengst av utstyr, alt frå klede til båtar og helikopter. I dag er dette medlemslanda (deriblant Noreg) sitt ansvar i samband med Frontex-operasjonar. Komiteen la også vekt på å styrkja prinsippet om ikkje-retur av menneske til land der livet eller fridomen deira vil vera truga.

Komiteen skal no forhandla med Rådet i desse spørsmåla.

Diskusjoner i Europaparlamentet om energiinfrastuktur

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Hovedpunkter i rapporten er:

• Det pågår en debatt i EU om styrking av infrastrukturen for overføring av elektrisitet, gass og olje gjennom transnasjonale korridorer.
• Europaparlamentet legger vekt på klarerer prioriteringer av de viktigste prosjektene, tiltak for å sikre raskere utbygging og utvikling av finansieringsinstrumenter.
• Det legges stor vekt på utbygging av smarte nettverk og at bedre infrastruktur er nødvendig også for å nå EUs klimamål.

Norsk gjennomføring av rettsakter er "applaudable"

Internal Market Scoreboard ser på graden av gjennomføring av direktiver og forordninger i EØS-landene. Oversikten fra mars 2011 viser beste resultat noensinne. Norge har redusert manglende gjennomføring fra 0,4 prosent til "an applaudable" 0,2 prosent, ifølge pressemeldingen fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Norge har 13 forordninger som har overskredet "nulltoleranse-grensen" på to år, en nedgang på én fra siste måling. For direktiver er tallet null.
ESA publiserte nylig State aid scoreboard for 2009. Det viser en vesentlig øking i statsstøtten. Ser man bort fra statstøtte i forbindelse med finanskrisen, innvilget Norge mer støtte i forhold til gjennomsnittet i EU-27. Inkluderer man derimot støtten knyttet til finanskrisen, er nivået i Norge en tredjedel av EU-gjennomsnittet.

Sverige og EU - stemte nei i to saker i Rådet

Den svenske regjeringen har lagt fram ”Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2010” 

Oversikten viser at den svenske regjeringen stemte nei i 2 saker i Minsterrådet i løpet av 2010. Den ene saken gjaldt tømmerforordningen (der næringskomiteen i Stortinget avga en egen innstilling) og den andre saken statlig støtte til italienske bønder til kjøp av jord. Dette siste forslaget ble avvist.

Beretningen er nyttig som oppslagsverk – et omfattende stikkordregister er inngang til enkeltsaker og behandling av bestemte direktiver i året som er gått.

Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen

Kommisjonen varsler høring om cloud computing

Cloud computing, lagring i "nettskyer", har vært tema i debatten om datalagringsdirektivet. EU-kommissær Neelie Kroes sa i en tale 22. mars at Kommisjonen vil arrangere en høring i Brussel 23. mai, samtidig som man starter en høringsprosess. Målet er å lansere en EU-strategi for cloud computing i 2012.

Cloud computing er en betegnelse for tjenester og programvare som kjøres over nettet og ikke er lokalt lagret. Lagring foregår ofte i store serverparker, og man kjøper eller leier lagringsplass og tjenester. Det stilles spørsmål ved sikkerhet og personvern i forbindelse med denne type lagring. Kommisjonen anser Personverndirektivet som utdatert, og arbeider for tiden med en revisjon av direktivet.

"We stand at the edge of a computing era of unprecedented flexibility and economies of scale", sa kommissær Kroess, og oppsummerte med å vis til tre områder for EU-politikk:

• lovgivning: brukernes rettigheter, data- og personvern, inkludert et internasjonalt perspektiv
• tekniske og kommersielle prinsipper: økt forskning, med vekt på kritiske spørsmål som sikkerhet og pålitelighet
• markedet: støtte til pilotprosjekter

I artikkelen "Cloud computing: a legal maze for Europe" gir Euractiv en oversikt over status i arbeidet, rapporter om tema og aktøres ulike posisjoner.

Høring om dyphavsboring

Etter ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogolfen har EU-kommisjonen satt fokus på sikkerheten ved olje- og gassvirksomheten til havs i Europa. For å få innspill til arbeidet med utformingen av konkrete tiltak, lansert Kommisjonen 16. mars en åpen høring. Det ønskes innspill om dagens regelverk og praksis er dekkende når det gjelder å hindre ulykker, beredskap og selskapers ansvar. Frist for høringssvar er 15. mai 2011.

I oktober 2010 la Kommisjonen fram en meddelelse om samme tema. Det var på forhånd ventet at kommissær Oettinger ville foreslå et moratorium, men isteden ble det skissert initiativer som vil komme i tiden framover. Meddelelsen ble behandlet i Rådet 3. desember 2010, hvor de støttet "en kurs for mulige yderligere tiltag".

Europaparlamentets saksordfører, Vicky Ford (britisk, konservativ), har nylig lagt fram et utkast til rapport fra energikomitee (ITRE). Saksordføreren legger vekt på å unngå at industrien påføres for store administrative belastninger. Med følgende overskrift "Should the UK be like Norway?", skriver hun 6. februar om et møte med Statoil om saken. Hun viser til en høring i Europaparlamentet, og skriver: "I hope to hear more from the Norwegian authorities in the weeks ahead. I have also invited Statoil to a public hearing I will organise in the European Parliament next month".

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 23. mars 2011

Referat
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Pasientrettighetsdirektivet er vedtatt i EU
• Organdirektivet
• Merking av næringsmidler – utkast til ny forordning om matinformasjon
• Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
• Revisjon av direktivet om tobakksprodukter
• EUs forslag til nytt legemiddelregelverk
• Tobakksprodusenten Phillip Morris’ sak mot Norge
• Arbeidet for et fortsatt unntak fra AMT-direktivet for alkoholreklame

 Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Kort om den økonomiske situasjonen i EU
• Situasjonen på Island
• Selsaken – Panelsak i WTO
• Kommisjonens meddelelse om ”Single Market Act” – Norsk innspill
• Innskuddsgarantidirektivet
• ASEM – norsk deltakelse 

Andre aktuelle saker

• EU vurderer EØS-avtalen
• Uenighet rundt gårdsutsalg av sprit
• Arcus klager svensk alkoholpolitikk inn for EU
• Forbud mot transfett 
• Finansiering av nye investeringer i kraftnettet
• Lavkarbonøkonomi

Innskuddsgarantidirektivet. Rapport fra drøfting i Europaparlamentet

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Rapporten inneholder følgende hovedpunkter:

• Saksordførar Simon presenterte sitt utkast til innstilling. Han støttar Kommisjonens ynskje om å styrke garantiordningar, men vil ha meir fleksibilitet for nasjonale tilpassingar enn det Kommisjonen legg opp til.
• Han foreslår at EØS-land med høgare garantinivå enn 100.000 euro kan vidareføre dette.
   
• Medlemmane i komiteen uttrykte generell støtte til Simon sitt utkast, og også spesifikk sympati med det norske behovet for unnatak.
   
• Det er lite tilgjengeleg informasjon om haldningane i Rådet, men kjelder i EP meiner medlemslanda i utgangspunktet er mindre innstilt på nasjonale unnatak. I tillegg blir det i EP internt gjort ei vurdering av om unnataket formelt sett må utformast på ein annan måte.

Splid i Riksdagen: Datalagringsdirektivet utsett

I ettermiddag har ein splitta riksdag votert over å ta Datalagringsdirektivet inn i det svenske lovverket frå 1. juli i år. Regjeringspartia fekk støtte frå Socialdemokraterna, men eit mindretal beståande av Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna klarte likevel å utsetja spørsmålet i minst eitt år.

Justiskomiteen i Riksdagen må no venta til mars neste år før saka kan behandlast på nytt.

På førehand hadde justisministeren åtvara mot at Sverige må betala 150 millionar svenske kroner i bøter om Riksdagen ikkje implementerte direktivet. «Pengarna är inte det viktigaste. Det är viktigare att stå upp för skyddet för integritet och mänskliga rättigheter» sa mellom anna Jens Holm (V) i debatten.

Sverigedemokraterna er i utgangspunktet for lova, men ønskjer lengre lagringstid enn regjeringsframlegget (tolv månader i staden for seks) og at data av sikkerheitsgrunnar skal lagrast i Sverige.

I Noreg har mellom anna sikkerheitsekspertar ved NTNU teke til ordet for utsetjing av direktivet i påvente av teknologiutviklinga. Samtidig har digi.no skrive om datalagringserfaringar i Danmark, etter at det blei innført i lovverket i 2007: Kraftig vekst i dansk DLD-registrering.

Medier i Norden, nyheitsbrev frå Nordisk ministerråd, har ein gjennomgang av Datalgringsdirektivet i dei nordiske landa i sitt marsnummer.

Which economic governance for the European Union

Which economic governance for the European Union : facing up to the problem of divided sovereignty av Nicolas Jabko, Sieps-rapport 2011:2

Frankrike og Tyskland tar til orde for sterkere felles styring av den økonomiske politikken i EU, men veien dit er komplisert.

EU har hatt en felles pengepolitikk gjennom euroen, mens finanspolitikken (enkelt forklart: offentlige inntekter og utgifter) har ligget på nasjonalt nivå. Finanskrisen har ført til store indre spenninger mellom eurolandene, som har felles valuta, men som har ført til dels svært forskjellig finanspolitikk. Hvordan er det mulig å få til en mer helhetlig finanspolitikk uten at medlemslandenes suverenitet innskrenkes?

Rapporten forutsetter at euroen beholdes og kommer med anbefalinger om opprettelse av en forebyggende kriseforvaltning på EU-nivå. Hvordan kan EU bevege seg mot en økonomisk styringsmodell som det går an å realisere og som finansmarkedene oppfatter som troverdig?

Følgende legges til grunn:

• Den nåværende situasjonen med delt beslutningsmyndighet mellom EU og medlemsland er uholdbar
• Medlemslandene er ikke klare for en felles fordeling av skatteinntekter
• Medlemslandene er lite villige til å delegere mer makt til Brussel

I rapporten foreslås tre mulige tiltak som kan begrense en sterkere felles styring på kort sikt:

• Bruke finansmarkedene til gjeldskonsolidering og budsjettdisiplin
• Et uavhengig europeisk organ eller et organ som ikke er en EU-institusjon kan stå for rammeverket for gjeldskonsolidering
• Så mye innflytelse i beslutningsprosessene som mulig til medlemslandene

«In the longer run, however, it is difficult to see how governments can both keep their autonomy and coordinate effectively. This is the EU equivalent of having your cake and eating it – and it takes us directly back to the paradox of divided sovereignty. Coordination, if effective, will by
definition be sometimes very intrusive.»

Klarsignal for felles EU-patent

Rådet godkjente i førre veke planen om ein felles EU-patent. Vedtaket inneber eit såkalla forsterka samarbeid, og betyr at 25 medlemsland ønskjer å innføra ei felles patentordning i EU. Italia og Spania vel å stå utanfor på grunn av usemje rundt språk (berre engelsk, fransk og tysk er blant patentspråka).

Føremålet med eigen EU-patent er at det vil bli billegare og enklare for bedrifter som ønskjer å søkja om patent i fleire europeiske land.

Europaparlamentet gav grønt lys 28. januar, og EU-kommisjonen skal no arbeida med å fremja detaljane i den nye ordninga.

Næringskomiteen i Sveriges riksdag vurderte eiga patentordning som viktig for konkurranseevna til bedrifter innanfor EU, ikkje minst i forhold til andre store økonomiar, og som viktig for å fremja innovasjon i indre marknad. Dette kom fram i ei innstilling i februar.

Det skal vera første gongen forsterka samarbeid blir brukt i ei sak som gjeld den indre marknaden.

Det vil truleg ta 2-3 år før felles patent er på plass.

Enklare grensekryssing i Schengen

Kommisjonen ønskjer å gjera det lettare for personar å passera indre og ytre grenser i Schengen-området.

Blant endringsframlegga som blei lagt fram 10. mars var:
- betra samarbeidet med tredjeland når det gjeld felles grensekontroll av trafikk
- betra utdanninga av grensevakter, for å lettare oppdaga tilfelle av einslege mindreårige og menneskehandel

Framlegget er sendt til Rådet og Europaparlamentet for vidare behandling.

Det nasjonale og det internasjonale rettsapparatet

I denne artikkelen tar Ulfstein for seg rollefordelingen mellom nasjonale domstoler og internasjonale domstoler, blant annet EU- og EFTA-domstolene, på et overordnet plan, og skriver blant annet:

«Det internasjonale domstolsapparatet stiller nye krav både til forståelsen av demokrati, av folkeretten og av konstitusjonell rett. De internasjonale domstolene har et demokratisk mandat til å løse internasjonale tvister og sikre gjennomføringen av internasjonale forpliktelser. De skal i likhet med andre domstoler opptre uavhengig i den enkelte sak. Men samtidig bør deres virksomhet være underlagt demokratisk kontroll. De bør videre tilfredsstille krav til rettssikkerhet og beskyttelse av menneskerettigheter. Og de bør fungere som et helhetlig system, både i sitt innbyrdes forhold og i forhold til nasjonale domstoler.»

og

«… statene må ta innover seg at deres beslutninger, inkludert nasjonale dommer, kan bli overprøvd av internasjonale organer. Utfordringen vil være å utvikle ordninger hvor folkeretten og den nasjonale konstitusjonelle retten møtes.»

Internasjonale domstoler i konstitusjonelt perspektiv av G. Ulfstein i Nytt norsk tidsskrift 1(2011)

Se også EU/EØS-rett i norske domstoler av Halvard Haukeland Fredriksen. Rapporten er skrevet på oppdrag for Europautredningen.

Norge tar selsaken til WTO

Norge ba 14. mars om at WTO oppretter et tvisteløsningspanel om EUs omsetningsforbud mot selprodukter, ifølge en pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sier i pressemeldingen at «For norske myndigheter handler denne saken om viktige prinsipper, som vår rett til å drive bærekraftig høsting av våre levende marine ressurser, og til å kunne omsette produktene fra fangst og fiske». Hun kommenterte også saken i Europautvalgsmøtet 30. november i 2010.

Canada ba om en tilsvarende vurdering i februar i år.

Norge og Canada har siden 2009 argumentert mot EUs forslag til, og etter hvert forordning om, forbud mot omsetning av selprodukter. Landene har hatt konsultasjoner med EU om saken i flere omganger, senest i desember 2010.

Hva tenker EU-borgere om fremtiden?

Avisen The Guardian har gitt ICM i oppdrag å lodde stemningen i fem EU-land. Utvalgte borgere i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania og Polen fikk de samme spørsmålene i samme periode, og svarene ble behandlet på samme måte. Dermed er resultatene direkte sammenlignbare.

Noen trender:

• På tvers av landene – liten tro på landenes regjeringer og på politikeres ærlighet
• 69 prosent bekymrer seg for størrelsen på offentlig gjeld
• 1/3 anser nivået på offentlig gjeld som en risiko
• 1/3 anser terror med opphav i islam som et mulig problem
• 1/4 frykter politisk uro
• 1/4 bekymrer seg for innvandring fra land utenfor EU
• Klimaendringer bekymrer i liten grad

Svarene viser at mye er likt, men i Storbritannia topper innvandring «bekymringslisten». I Tyskland er det gjeld og i Frankrike terror.

Enighet i eurosoneland

Statslederne i eurosonelandene ble 11. mars enige om en «europakt» som inneholder en sterkere koordinering av den økonomiske politikken med tanke på konkurranseevne og konvergens. Det skal oppnås gjennom å fremme konkurranseevnen, øke sysselsettingen, bidra til bærekraftige offentlige finanser og styrke den finansielle stabiliteten.

Blant faktoren som skal bidra, finner vi:

• Kommisjonens «sixpack» for økonomisk oversikt og kontroll
• Styrking av European Stability Mechanism (ESM)
• Stresstesting av banker og nasjonal lovgivning for bankavvikling
• Koordinering av skattepolitikken på flere områder
• Levealdersjustering av pensjonsalderen
• Overvåking av lønnsfastsettelse og – utviking
• Skatt på finanstransaksjoner bør undersøkes og videreutvikles innenfor euro-området, på EU-plan og internasjonalt

«Europakten» er en noe utvannet utgave av «Pact of competitiveness», lansert av Tyskland og Frankrike. Likevel er noen land skeptiske til innholdet. Irland har avvist felles skattegrunnlag for bedriftsbeskatning. Stora utskott i Finlands riksdag ga ikke statsrådet fullmakt til å gi nye lånegarantier i forbindelse med ESM. Ifølge Neue Zürcher Zeitung kalles Tyskland, Finland og Nederland «Koalition der Neinsager».

Situasjonen for enkeltland:
Hellas får lengre nedbetalingstid og lavere renter på sine lån. Portugal strammer «det økonomiske magebeltet» ytterligere. Polen, Tsjekkia og Ungarn utsetter innføring av euro på grunn av gjeldskrisen og påfølgende innstramninger i de offentlige utgiftene i EU-landene.

Finansministrene i eurosonelandene og Olli Rehn møttes uformelt i Brussel 14. mars. De ble ikke enige om detaljene rundt utviklingen av ESM, og møtes igjen 21. mars.

ECOFIN møttes i Brussel 15. mars og ga sin støtte til de foreslåtte tiltakene for å styrke den økonomiske utviklingen i EU.

«Europakten» vedtas formelt på toppmøtet 24.-25. mars av eurosonelandene og eventuelt de av medlemslandene utenfor eurosonen som ønsker det.

Makrellforhandlinger uten resultat

Den syvende runden med forhandlinger om makrellkvoter mellom EU, Island, Færøyene og Norge med Russland som observatør ble avsluttet 11. mars, uten enighet.

Av en totalkvote på 642 000 tonn får Norge i underkant av 30 prosent eller 183 000 tonn. Island og Færøyene fastsetter sine egne kvoter, for Island 155 000 tonn mens Færøyene har signalisert at de vil fiske 150 000 tonn.

Island får ros av den norske forhandlingsdelegasjonen for å ha redusert sine krav og kommet de andre i møte, men dessverre kom man ikke helt i mål.

Leif Nøttestad hos Havforskningsinstituttet sier at det er makrellen som taper, i om med at det kan se ut til at overfisket nærmer seg 350 000 tonn.

Se for øvrig pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet og en felles uttalelse fra Norsk Sjømannsforbund, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Det europeiske forbundet av fiskeprodusentorganisasjoner (EAPO).

Riksdagen i Finland godkjenner postdirektivet

Etter en omfattende behandling har den finske riksdagen vedtatt implementeringen av EUs tredje postdirektiv. Opposisjonens forslag om at loven skulle forkastes falt med 108 mot 72 stemmer.

Lovendringen forutsetter blant annet at posten skal deles ut fem dager i uken i hele landet. Komiteen strammet inn regjeringens forslag slik at det i hver kommune fortsatt skal finnes minst ett sted som har ansvar for samfunnsomfattende tjenester.

I komiteinnstillingen pekes det på at man har brukt det nasjonale spillerommet som direktivet tillater, og at det er meget viktig at i "tilllämpningen och tolkningen av den lag som nu stiftas väga in våra särskilda omständigheter så att högkvalitativa posttjänster kan garanteras i hela landet, också i glesbygden och skärgården. Det betyder att de myndigheter som tillämpar och tolkar lagen måste ha en rationell tolkning som fullföljer syftet med lagen". Kommunikasjonskomiteen ber om å få to ulike utredninger om virkningen av lovendringen i løpet av de 2012 og 2013.

Opposisjonen sier i sin reservasjon at regjeringen tolker direktivet for snevert, og burde utnyttet det nasjonale spillerommet mer. De frykter at loven vil ramme Itellas virksomhet og føre til en dårligere posttjenest i distriktene.