Europakommisjonen sine siste rapportar viser at korrupsjonen framleis er eit problem i Bulgaria og Romania. Rapportane vil venteleg gi ammunisjon til skeptiske land, særleg Frankrike og Nederland, som har sagt at dei vil sjå resultat i kampen mot korrupsjon før dei ønskjer innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen-området.
Ein talsmann for nederlandske styresmakter kommenterte rapportane slik: «The rule of law has not yet reached the desired level in either Bulgaria or Romania».
Innanrikskommissær Cecilia Malmström åtvara mot å blanda saman ulike saker og poengterte at korrupsjonsovervaking og utviding av Schengen «is not at all linked».
fredag 19. august 2011
Hellas mottar igjen EØS-midler
5. august ble betalig av EØS-midler til Hellas gjenopptatt, etter at de ble midlertidig stanset 19. mai. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier i en pressemelding at han: "anerkjenner den greske statens tiltak og opprydding som gjør det mulig å gjenoppta utbetalingene". En avtale for neste periode (2009-2014) er klar til å undertegnes.
Frykter ulik konkurranse for forsvarsindustrien
Forsvarsdepartementet var i Brussel 6. og 7. juli for å ha samtaler om implementering av direktivet om anskaffelse av forsvars- og sikkerhetsmateriell. Direktivet, som ble vedtatt i EU i 2009, fører til at forsvarsmarkedet blir en del av det indre marked. Statssekretær Roger Ingebrigtsen er bekymret for at de store EU-landene fortsetter med dagens praksis og lukker markedet sitt. Ingebrigtsen sier til NTB at: "Worst case-scenariet for Norge er at vi mister gjenkjøp, som har vært bra for oss. Og at vi får mer konkurranse hjemme, men ikke kommer oss inn i de store europeiske landene. Da har vi mye å tape".
ESA: andre vedtak
Energifondsordningen: ESA har godkjente Energifondsordningen som administreres av Enova. Samme dag ble også Energifondets støtte til et vindkraftprosjekt utført av Sway Turbine AS godkjent.
Eiendomssalg i Asker kommune: salg av eiendom under markedsverdi anses som statsstøtte. Vedtak innebærer at Asker Brygge AS må tilbakebetale den mottatte statsstøtten.
Fibernett i Tromsø: ESA har godkjent statstøtte til et prosjekt for å bygge fiberbredbåndsnett i deler av Tromsø kommune.
Kontrakt for buss- og sjøtransport tildelt av Finnmarks fylkeskommune: norske myndigheter har erkjent at de nevnte kontraktene var blitt tildelt i strid med EØS-reglene for offentlige anbud. Saken er lukket.
Ny avtale mellom staten og Hurtigruten ASA: ESA har lukket en klagesak på anbudsprosessen som førte til at en ny avtale ble inngått våren 2011.
ESA: direktiv om veisikkerhet må gjennomføres
Fristen for å implementere direktiv 2008/96/EF om trafikksikkerhetskrav til veiinfrastrukturen gikk ut i oktober 2010. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, sendte 13. juli en grunngitt uttalelse til både Norge og Island med pålegg om å gjennomføre direktivet i løpet av to måneder. Direktivet stiller krav til hvordan de største og viktigste veiene i skal planlegges og utformes med tanke på best mulig sikkerhet.
ESA: krever at begrensninger på barnetrygd fjernes
EFTAs overvåkningsorgan, ESA, krever at Norge fjerner begrensninger på barnetrygd til barn av foreldre der den ene jobber i Norge mens barnet bor i en annen EØS-stat. I den grunngitte uttalelsen fra 6. juli vises til at EØS-reglene tilsier at staten er forpliktet til å utbetale barnetrygd hvis barnet faktisk er (økonomisk) avhengig av denne forelderen.
ESA: Hurtigruten fikk ulovlig statsstøtte i 2008
Ekstrabetalingen Norge ga Hurtigruten i 2008 for kjøp av transporttjenester mellom Bergen og Kirkenes ble ikke innvilget i samsvar med EØS-reglene for statsstøtte. Hurtigruten må betale tilbake enhver overkompensasjon til norske myndigheter, vedtok EFTAs overvåkingsorgan ESA 29. juni. Statens avtale gjelder godsfrakt og distansepassasjerer, men ESA mener deler av beløpet har gått til å subsidiere turisttransport.
Regjeringen vedtok 30. august å ta saken til EFTA-domstolen. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier i en pressemelding at: "tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen". I tillegg mener staten at det hefter prosessuelle feil ved ESAs vedtak.
ESA har godkjente den nye avtalen mellom staten og Hurtigruten som gjelder fra 2012-2019.
Regjeringen vedtok 30. august å ta saken til EFTA-domstolen. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier i en pressemelding at: "tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen". I tillegg mener staten at det hefter prosessuelle feil ved ESAs vedtak.
ESA har godkjente den nye avtalen mellom staten og Hurtigruten som gjelder fra 2012-2019.
ESA: norske regler bryter med bygningsenergidirektivet
De reglene som er vedtatt i Norge for å gjennomføre direktivet, tilfredsstiller ikke alle kravene i direktivet. Dette sier EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i en grunngitt uttalelse. Det vises blant annet til at sertifiseringen av bygninger skal utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte personer. De norske reglene tillater at eieren av bygningen utfører sertifiseringen selv. I pressemeldingen fra ESA 18. juli står det at ”regjeringen har tilkjennegitt at den vil utbedre noen av manglene”.
Parlamentet ønsker større EU-engasjement i energiprosjekt
Europaparlamentet vedtok med stort flertall en resolusjon som oppfordrer til økt finansiell og administrativ støtte til store infrastrukturprosjekt på energiområdet. Parlamentarikerne erkjenner at slike prosjekter i hovedsak er en oppgave for markedet, men understreker at EU også må spille en rolle. Resolusjonen lister opp kriterier for å velge prosjekt, og foreslår finansiering gjennom blant annet "EU project bonds".
Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å presentere konkrete initiativ for å fremme utvikling av blant annet "hydropower pumping storage stations", for lagring av energi.
Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å presentere konkrete initiativ for å fremme utvikling av blant annet "hydropower pumping storage stations", for lagring av energi.
ESA: regler om arbeidsledighetstrygd må endres
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, pålegger Norge å endre lover om vilkår for arbeidsledighetstrygd til utenlandske arbeidere som kun har arbeidet kort tid i landet. Dagens regelverk krever at en utenlandsk arbeider må ha jobbet fulltid i åtte av de siste tolv ukene før han eller hun blir arbeidsledig, for at EØS-rettighetene skal regnes med. Reglene er ment å hindre trygdesvindel, men ESA mener at dette må håndteres på en sak-til-sak-basis. Norge har to måneder på å gjøre nødvendige endringer. Island har også mottatt en lignende grunngitt uttalelse.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier i en pressemelding at arbeidskravet er viktig for Norge. Hun sier videre at hun "ønsker å bringe denne saken i overensstemmelse med EØS-retten, men det er samtidig nødvendig å vurdere eventuelle endringer grundig".
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier i en pressemelding at arbeidskravet er viktig for Norge. Hun sier videre at hun "ønsker å bringe denne saken i overensstemmelse med EØS-retten, men det er samtidig nødvendig å vurdere eventuelle endringer grundig".
ESA: forsinket godkjenning av medisiner
Godkjenning av medisiner i Norge må skje raskere sier EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i en grunngitt uttalelse 6. juli. Forsinkelsen er på to måneder og får økonomiske konsekvenser for produsentene som skal planlegge lansering av medisinen i det norske markedet.
Statens legemiddelverk sier til NTB at det har kommet bevilgninger til å gjøre noe med forsinkelsene, og at det kontinuerlig arbeides med problemstillingen.
Statens legemiddelverk sier til NTB at det har kommet bevilgninger til å gjøre noe med forsinkelsene, og at det kontinuerlig arbeides med problemstillingen.
ESA: norsk forskrift i strid med utstasjoneringsdirektivet
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener at den norske forskriften om iverksetting av ILO konvensjon 94 om krav til lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp strider mot EUs utstasjoneringsdirektiv. ESA viser til EU-domstolens tolkning av direktivet i Rüffert-saken.
ESA skriver i pressemeldingen fra 30. juni at: "Ifølge EØS-reglene må krav til lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere utstasjonert i Norge av selskaper fra andre EØS-land vise til bestemmelser i enten allmenngjorte tariffavtaler og/eller lovgivning. Det er ikke mulig med regler som bare omhandler offentlige anskaffelser".
Norge har to måneder på å rette seg etter den grunngitte uttalelsen fra ESA. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier til NTB at "Vi ønsker ikke anbud som vi så i Adecco-saken", og viser til at flere EU-land sliter med samme problemstilling. Europakommisjonen har varslet at utstasjoneringsdirektivet vil bli "clarfied" i løpet av høsten 2011.
ESA skriver i pressemeldingen fra 30. juni at: "Ifølge EØS-reglene må krav til lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere utstasjonert i Norge av selskaper fra andre EØS-land vise til bestemmelser i enten allmenngjorte tariffavtaler og/eller lovgivning. Det er ikke mulig med regler som bare omhandler offentlige anskaffelser".
Norge har to måneder på å rette seg etter den grunngitte uttalelsen fra ESA. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier til NTB at "Vi ønsker ikke anbud som vi så i Adecco-saken", og viser til at flere EU-land sliter med samme problemstilling. Europakommisjonen har varslet at utstasjoneringsdirektivet vil bli "clarfied" i løpet av høsten 2011.
Postdirektivet : første uformelle samtaler
Norge og EU hadde 29. juni de første uformelle samtalene om postdirektivet. EU tok initiativ til møtet, etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre i mai orienterte om at regjeringen ikke ville innføre direktivet. Møtet ble holdt på embetsmannsnivå, mellom EU-ambassadør Oda Sletnes og Gianluca Grippa, ansvarlig for Norge i EUs utenrikstjeneste (EEAS). Partene ble enige om å fortsette diskusjonen i et nytt møte. Dato er ikke bestemt.
Forslag til nytt direktiv om energieffektivisering
22. juni la EU-kommisjonen fram et forslag til direktiv for energieffektivisering. Det er behov for et nytt sett med tiltak for å kunne oppnå målet om å redusere energibruken med 20 prosent innen 2020.
Alle medlemsland er forpliktet til å utarbeide nasjonale energieffektiviseringsmål og energispareplaner. Spørsmålet om bindende mål er utsatt til 2014. Offentlig sektor skal gå foran blant annet med renovering av bygningsmassen. Såkalte ”smart meters”, dvs. mer avanserte og rimelige målesystemer for bruk av energi, skal gjøre forbrukerne mer klar over sitt energiforbruk og dermed gjøre det lettere å redusere det. Det foreslås obligatorisk energirevisjon for store selskaper. Forslaget er sendt på høring i Norge, med frist 30. september. Se også rapport fra EU-delegasjonen.
Alle medlemsland er forpliktet til å utarbeide nasjonale energieffektiviseringsmål og energispareplaner. Spørsmålet om bindende mål er utsatt til 2014. Offentlig sektor skal gå foran blant annet med renovering av bygningsmassen. Såkalte ”smart meters”, dvs. mer avanserte og rimelige målesystemer for bruk av energi, skal gjøre forbrukerne mer klar over sitt energiforbruk og dermed gjøre det lettere å redusere det. Det foreslås obligatorisk energirevisjon for store selskaper. Forslaget er sendt på høring i Norge, med frist 30. september. Se også rapport fra EU-delegasjonen.
Nytt arbeidsprogram for EU/EØS-saker
Regjeringens arbeidsprogram for 2011/2012 ble lagt fram 23. juni. Utenriksdepartementet omtaler det som et sentralt referansedokument for Stortinget. Arbeidsprogrammet omtaler saker regjeringen prioriterer. For hver sak er det en kort tekst om betydningen for Norge og den norske holdningen. I tillegg til saker innenfor EØS-samarbeidet, omfatter programmet også justissamarbeidet og samarbeidet på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området.
Uenighet om felles regler for svangerskapspermisjon
Arbeids- og sosialministrene ble ikke enige om felles regler for svangerskapspermisjon på rådsmøtet 17. juni. Flere ministre uttrykte bekymring over Kommisjonens forslag og Parlamentets vedtak, og noen ønsket også at Rådet skulle vurdere å stoppe arbeidet med felles regler.
Europaparlamentets saksordfører kritiserer i en pressemelding medlemsstatene: "I regret that some Member States expressed once again a disrespectful position towards the European Parliament". Parlamentet vedtok høsten 2010 at minimum fødselspermisjon i EU bør utvides til 20 uker med full lønn. I tillegg ble rett til betalt pappapermisjon på minst to uker introdusert.
Europaparlamentets saksordfører kritiserer i en pressemelding medlemsstatene: "I regret that some Member States expressed once again a disrespectful position towards the European Parliament". Parlamentet vedtok høsten 2010 at minimum fødselspermisjon i EU bør utvides til 20 uker med full lønn. I tillegg ble rett til betalt pappapermisjon på minst to uker introdusert.
fredag 15. juli 2011
EUs fiskeripolitikk: forslag om reform
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
Kommisjonens forslag til reform av fiskeripolitikken
• Kommisjonen ynskjer reform av politikken for å bevare fiskeribestandane i Europa
• Kommisjonen foreslår m.a. overførbare kvoter, forbod mot utkast og regionalisering
• Forslaget vil nå bli behandla av Europaparlamentet og Rådet
Kommissær Damanaki la 13. juli fram Europakommisjonens ein pakke med framlegg til reform av den felles fiskeripolitikk i EU.
Kommisjonen viser til at dagens politikk ikkje fungerar og at om ingenting blir gjort vil berre 8 av 136 fiskeribestandar vere berekraftige i 2022. Kommisjonen foreslår derfor tiltak som skal bidra til auka berekraft og effektivitet. Tiltaka omfattar forbod mot utkast av viktige arter, regionalisering der detaljforvaltninga skal overlatast til medlemslanda og næringa og overførbare fiskekvoter på nasjonalt nivå. Kommisjonen foreslår også å betre forbrukarmerking, styrking av oppdrettsnæringa og å bidra til berekraftige internasjonale fiskeriavtaler.
Kommissæren presenterte framlegg i fiskerikomiteen i Europaparlamentet same dag. Ho sa dette var eit historisk framlegg. Framlegget fekk blanda mottaking blant dei mange medlemmane som kommenterte det. Det synes vere delte oppfatningar om dei flest av dei sentrale delane av framlegget. Spesielt var det mange som kommenterte overførbare kvoter og forbodet mot utkast. Mellom anna er det uro for at overførbare kvoter skal føre til konsentrasjon og dermed svekke næringsgrunnlaget i regionane. Nokon meinte forbodet mot utkast er urealistisk og ikkje vil kunne bli handheva, medan andre meinte det ikkje gjekk langt nok. Det synes vere ei meir positiv haldning til regionalisering av politikken.
Europaparlamentet og Rådet har felles lovgivingsansvar for fiskeripolitikken etter Lisboa-traktaten. Samarbeidsklimaet har i utgangspunktet vore dårleg og prega av usemje om kor lang EPs rett til medbestemming går. Det er derfor spenning knytt til korleis samarbeidet om reformpakken vil bli.
Reformpakken omfattar i alt fram 5 dokument:
• Melding om reform av fiskeripolitikken
• Forordning om den felles fiskeripolitikken
• Forordning om felles organisering av marknadene for fiskeri og fiskeoppdrettsprodukt
• Melding om den eksterne dimensjonen i EUs fiskeripolitikk
• Rapport om å bevaring av og berekraftig utnytting av fiskeriressursane.
Kommisjonens forslag til reform av fiskeripolitikken
• Kommisjonen ynskjer reform av politikken for å bevare fiskeribestandane i Europa
• Kommisjonen foreslår m.a. overførbare kvoter, forbod mot utkast og regionalisering
• Forslaget vil nå bli behandla av Europaparlamentet og Rådet
Kommissær Damanaki la 13. juli fram Europakommisjonens ein pakke med framlegg til reform av den felles fiskeripolitikk i EU.
Kommisjonen viser til at dagens politikk ikkje fungerar og at om ingenting blir gjort vil berre 8 av 136 fiskeribestandar vere berekraftige i 2022. Kommisjonen foreslår derfor tiltak som skal bidra til auka berekraft og effektivitet. Tiltaka omfattar forbod mot utkast av viktige arter, regionalisering der detaljforvaltninga skal overlatast til medlemslanda og næringa og overførbare fiskekvoter på nasjonalt nivå. Kommisjonen foreslår også å betre forbrukarmerking, styrking av oppdrettsnæringa og å bidra til berekraftige internasjonale fiskeriavtaler.
Kommissæren presenterte framlegg i fiskerikomiteen i Europaparlamentet same dag. Ho sa dette var eit historisk framlegg. Framlegget fekk blanda mottaking blant dei mange medlemmane som kommenterte det. Det synes vere delte oppfatningar om dei flest av dei sentrale delane av framlegget. Spesielt var det mange som kommenterte overførbare kvoter og forbodet mot utkast. Mellom anna er det uro for at overførbare kvoter skal føre til konsentrasjon og dermed svekke næringsgrunnlaget i regionane. Nokon meinte forbodet mot utkast er urealistisk og ikkje vil kunne bli handheva, medan andre meinte det ikkje gjekk langt nok. Det synes vere ei meir positiv haldning til regionalisering av politikken.
Europaparlamentet og Rådet har felles lovgivingsansvar for fiskeripolitikken etter Lisboa-traktaten. Samarbeidsklimaet har i utgangspunktet vore dårleg og prega av usemje om kor lang EPs rett til medbestemming går. Det er derfor spenning knytt til korleis samarbeidet om reformpakken vil bli.
Reformpakken omfattar i alt fram 5 dokument:
• Melding om reform av fiskeripolitikken
• Forordning om den felles fiskeripolitikken
• Forordning om felles organisering av marknadene for fiskeri og fiskeoppdrettsprodukt
• Melding om den eksterne dimensjonen i EUs fiskeripolitikk
• Rapport om å bevaring av og berekraftig utnytting av fiskeriressursane.
EUs landbrukspolitikk på agendaen
Brusselbrev fra Per S. Nestande
Framtida til den felles landbrukspolitikken i EU - Fellesmøte mellom landbrukskomiteen i Europaparlamentet og nasjonale parlament 12. juli 2011
• Bred enighet blant de som deltok om å videreføre en sterk felles landbrukspolitikk i EU med vekt på matvaresikkerhet, miljø og bygdeutvikling
• Ulike oppfatninger om hva det betyr i praksis og om tiltak som øvre grenser for støtte per bruk og fordelingen mellom direktestøtte, miljøtiltak og bygdeutvikling
• Det ligger an til en hard dragkamp både om størrelsen på budsjettet og om fordelingen mellom ulike områder.
Landbrukskomiteen (AGRI) i Europaparlamentet (EP) og om lag 50 medlemmer av nasjonale EU-parlament hadde et fellesmøte om framtida til den felles landbrukspolitikken (CAP) 12. juli 2011. EP vedtok i juni en rapport om dette der EP understreket betydningen av en god finansiering av CAP også framover. Det vil i praksis si at EP ønsker CAP på reelt samme nivå som i dag. Formannen i AGRI sa EP derfor er skuffet over at Europakommisjonen har foreslått en reell nedgang i sitt forslag til langtidsbudsjett . Rapportøren, Albert Dess (tysk, kristendemokrat), viste til at rapporten ble vedtatt med et stort flertall i EP og dermed ga et sterkt signal til Kommisjonen om EPs holdninger. EP vektlegger matvaresikkerhet, økt produksjon, trygg mat, bevaring av kulturlandskap, bygdeutvikling, mindre byråkrati og å sikre rettferdig fordeling mellom ulike land og regioner.
Det polske formannskapet understreket betydningen av en sterk CAP, men at det er behov for reform. Dette gjelder ikke minst for å sikre like vilkår for alle bønder i Europa der det i dag er store forskjeller i støttenivåene mellom de sentral- og østeuropeiske landene og de vestlige landene. Det er viktig å sikre at støtten er basert på objektive kriteria og at CAP bidrar til et grønnere Europa uten at det fører til økte administrative byrder for bøndene. Det polske formannskapet ser fram til et godt samarbeid med EP i forhandlingene framover og inviterte til et fellesmøte for videre drøfting i Warszawa 25. og 25. september i år.
Kommissær for landbruk, Dacian Ciolos, sa han støttet hovedlinjene i EPs rapport og sa seg også enig i betydningen av tilstrekkelig finansiering. Han understreket at direktestøtte bør videreføres, men i basert på objektive framfor historiske kriteria. Kriteriene bør fremme økonomisk og økologisk landbruk. Det er også viktig å sikre gode vilkår for mindre bruk og unge bønder. Det er også viktig å bidra til strukturendringer, bygdeutvikling og å stimulere til forskning og innovasjon.
En lang rekke medlemmer av AGRI og nasjonale parlamenter tok ordet i den etterfølgende debatten. De fleste var enige i behovet for reform av CAP, mer vekt på miljø og å sikre nyskaping og unngå byråkratisering. Mange tok til orde for å jevne ut dagens forskjeller mellom nye og gamle medlemsland. Det var ulike oppfatninger om Kommisjonens forslag om en øvre grense for støtte per bruk. Noen mente dette er helt nødvendig for å sikre legitimitet og også for å skape rom i budsjettet for andre prioriterte områder, mens andre mente det ville gi uheldige innslag. Bl.a. viste en parlamentariker fra Tsjekkia til at pga. store gjennomsnittsbruk der, ville tsjekkisk landbruk komme dårlig ut av en slik grense.
Det var også en del innlegg som avslørte uenighet når det blir snakk om politikk på detaljnivå. Dette gjaldt alt fra melk (behovet for kvoter og dagens straffegebyr for land som produserer utover den nasjonale kvoten), vin (sikre støtte til kvalitetsproduksjon), tobakk (videreføre støtte til produsenter i Hellas og Bulgaria som har få alternative produkter) til miljø (en polsk representant sa de ikke var villige til å lide pga. miljøkrav som slår hardt ut i et land med mye energi basert på kull).
Samlet sett ligger det altså an til en hardt dragkamp både om størrelsen på CAP i forhold til resten av budsjettet, og deretter på innretningen av CAP på detaljnivå.
En lang rekke parlament og parlamentarikere utarbeidet skriftlige bidrag i forkant av møtet. Disse er lagt ut på Europaparlamentets hjemmesider der også en offisiell oppsummering av møtet vil bli publisert.
Framtida til den felles landbrukspolitikken i EU - Fellesmøte mellom landbrukskomiteen i Europaparlamentet og nasjonale parlament 12. juli 2011
• Bred enighet blant de som deltok om å videreføre en sterk felles landbrukspolitikk i EU med vekt på matvaresikkerhet, miljø og bygdeutvikling
• Ulike oppfatninger om hva det betyr i praksis og om tiltak som øvre grenser for støtte per bruk og fordelingen mellom direktestøtte, miljøtiltak og bygdeutvikling
• Det ligger an til en hard dragkamp både om størrelsen på budsjettet og om fordelingen mellom ulike områder.
Landbrukskomiteen (AGRI) i Europaparlamentet (EP) og om lag 50 medlemmer av nasjonale EU-parlament hadde et fellesmøte om framtida til den felles landbrukspolitikken (CAP) 12. juli 2011. EP vedtok i juni en rapport om dette der EP understreket betydningen av en god finansiering av CAP også framover. Det vil i praksis si at EP ønsker CAP på reelt samme nivå som i dag. Formannen i AGRI sa EP derfor er skuffet over at Europakommisjonen har foreslått en reell nedgang i sitt forslag til langtidsbudsjett . Rapportøren, Albert Dess (tysk, kristendemokrat), viste til at rapporten ble vedtatt med et stort flertall i EP og dermed ga et sterkt signal til Kommisjonen om EPs holdninger. EP vektlegger matvaresikkerhet, økt produksjon, trygg mat, bevaring av kulturlandskap, bygdeutvikling, mindre byråkrati og å sikre rettferdig fordeling mellom ulike land og regioner.
Det polske formannskapet understreket betydningen av en sterk CAP, men at det er behov for reform. Dette gjelder ikke minst for å sikre like vilkår for alle bønder i Europa der det i dag er store forskjeller i støttenivåene mellom de sentral- og østeuropeiske landene og de vestlige landene. Det er viktig å sikre at støtten er basert på objektive kriteria og at CAP bidrar til et grønnere Europa uten at det fører til økte administrative byrder for bøndene. Det polske formannskapet ser fram til et godt samarbeid med EP i forhandlingene framover og inviterte til et fellesmøte for videre drøfting i Warszawa 25. og 25. september i år.
Kommissær for landbruk, Dacian Ciolos, sa han støttet hovedlinjene i EPs rapport og sa seg også enig i betydningen av tilstrekkelig finansiering. Han understreket at direktestøtte bør videreføres, men i basert på objektive framfor historiske kriteria. Kriteriene bør fremme økonomisk og økologisk landbruk. Det er også viktig å sikre gode vilkår for mindre bruk og unge bønder. Det er også viktig å bidra til strukturendringer, bygdeutvikling og å stimulere til forskning og innovasjon.
En lang rekke medlemmer av AGRI og nasjonale parlamenter tok ordet i den etterfølgende debatten. De fleste var enige i behovet for reform av CAP, mer vekt på miljø og å sikre nyskaping og unngå byråkratisering. Mange tok til orde for å jevne ut dagens forskjeller mellom nye og gamle medlemsland. Det var ulike oppfatninger om Kommisjonens forslag om en øvre grense for støtte per bruk. Noen mente dette er helt nødvendig for å sikre legitimitet og også for å skape rom i budsjettet for andre prioriterte områder, mens andre mente det ville gi uheldige innslag. Bl.a. viste en parlamentariker fra Tsjekkia til at pga. store gjennomsnittsbruk der, ville tsjekkisk landbruk komme dårlig ut av en slik grense.
Det var også en del innlegg som avslørte uenighet når det blir snakk om politikk på detaljnivå. Dette gjaldt alt fra melk (behovet for kvoter og dagens straffegebyr for land som produserer utover den nasjonale kvoten), vin (sikre støtte til kvalitetsproduksjon), tobakk (videreføre støtte til produsenter i Hellas og Bulgaria som har få alternative produkter) til miljø (en polsk representant sa de ikke var villige til å lide pga. miljøkrav som slår hardt ut i et land med mye energi basert på kull).
Samlet sett ligger det altså an til en hardt dragkamp både om størrelsen på CAP i forhold til resten av budsjettet, og deretter på innretningen av CAP på detaljnivå.
En lang rekke parlament og parlamentarikere utarbeidet skriftlige bidrag i forkant av møtet. Disse er lagt ut på Europaparlamentets hjemmesider der også en offisiell oppsummering av møtet vil bli publisert.
fredag 8. juli 2011
VEUs etterfølgingorgan - Europaparlamentets tilnærming
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Under sesjonen i Strasbourg denne veka, vedtok i går Europaparlamentet ein resolusjon om EPs tilnærming i samband med etablering av ein nytt organ som skal sikre parlamentarisk kontroll og innsyn i utanriks- og forsvarspolitikken.
EP har som kjend kravd å bli representert med fleire medlemmar enn dei nasjonale parlamenta i det nye organet som skal erstatte VEU. Dette førte til at ein ikkje vart samd om eit nytt organ på møtet til parlamentspresidentane i Brussel i april. Det er nå opp til det polske EU-formannskapet å prøve å finne eit kompromiss mellom dei nasjonale parlamenta og EP. Presidenten i EP, Jerzy Buzek er som kjent polakk og vil ha uformell kontakt med formannskapet framover. Sentrale medlemmar i EP skal være uroa for at han vil vere for ettergjevande i desse kontaktane, og fekk dermed vedteke resolusjonen i hastefart denne veka. Resolusjonen seier ikkje noko om det konkrete talet på delegatar frå EP, men seier likevel at EPs “own representation in any new form of interparliamentary cooperation should be of a scale which reflects the range and importance of its role in scrutinising CFSP/CSDP, recognises the common European nature of such policies and satisfies the need to reflect the political and geographic pluralism of the House”. Dette synes vere eit klart signal til Buzek om ikkje å vere ettergjevande overfor nasjonale parlament i spørsmålet om talet på delegatar.
I den korte debatten i EP om denne saken understreka talspersonane frå dei ulike partigruppene behovet for parlamentarisk innsyn og kontroll på dette området og uttrykte håp om ei snarleg semje med nasjonale parlament. Samstundes understreka dei behovet for ein passende representasjon for EP. Kommisjonen ved visepresident Maroš Šefčovič (kommissær for interinstitusjonelt samarbeid) understreka også at det er viktig å involvere EP og nasjonale parlament og uttykte også håp om ei snarleg løysing på spørsmålet. Det polske formannskapet var ikkje tilstades under debatten.
Under sesjonen i Strasbourg denne veka, vedtok i går Europaparlamentet ein resolusjon om EPs tilnærming i samband med etablering av ein nytt organ som skal sikre parlamentarisk kontroll og innsyn i utanriks- og forsvarspolitikken.
EP har som kjend kravd å bli representert med fleire medlemmar enn dei nasjonale parlamenta i det nye organet som skal erstatte VEU. Dette førte til at ein ikkje vart samd om eit nytt organ på møtet til parlamentspresidentane i Brussel i april. Det er nå opp til det polske EU-formannskapet å prøve å finne eit kompromiss mellom dei nasjonale parlamenta og EP. Presidenten i EP, Jerzy Buzek er som kjent polakk og vil ha uformell kontakt med formannskapet framover. Sentrale medlemmar i EP skal være uroa for at han vil vere for ettergjevande i desse kontaktane, og fekk dermed vedteke resolusjonen i hastefart denne veka. Resolusjonen seier ikkje noko om det konkrete talet på delegatar frå EP, men seier likevel at EPs “own representation in any new form of interparliamentary cooperation should be of a scale which reflects the range and importance of its role in scrutinising CFSP/CSDP, recognises the common European nature of such policies and satisfies the need to reflect the political and geographic pluralism of the House”. Dette synes vere eit klart signal til Buzek om ikkje å vere ettergjevande overfor nasjonale parlament i spørsmålet om talet på delegatar.
I den korte debatten i EP om denne saken understreka talspersonane frå dei ulike partigruppene behovet for parlamentarisk innsyn og kontroll på dette området og uttrykte håp om ei snarleg semje med nasjonale parlament. Samstundes understreka dei behovet for ein passende representasjon for EP. Kommisjonen ved visepresident Maroš Šefčovič (kommissær for interinstitusjonelt samarbeid) understreka også at det er viktig å involvere EP og nasjonale parlament og uttykte også håp om ei snarleg løysing på spørsmålet. Det polske formannskapet var ikkje tilstades under debatten.
mandag 4. juli 2011
Framlegg til langtidsbudsjett for EU 2014-2020
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
Europakommisjonens framlegg til langtidsbudsjett for EU 2014-2020 - “Reforming the budget – changing Europe”
• Kommisjonen presenterte 29. juni sitt framlegg til langstidsbusjett for EU for perioden 2014-2020 etter å ha brukt heile dagen til å drøfte dei siste detaljane.
• Kommisjonen foreslår ein liten auke i budsjettet. Dersom det blir vedteke vil det medføre at den felles landbrukspolitikken relativt sett får ein noko mindre del av det samla budsjettet enn i dag, og at det blir ein auke i løyvingane til forsking, innovasjon og infrastruktur.
• Framlegget medfører ei omlegging og styrking av fleire av dei programma Noreg deltek i, inkludert rammeprogrammet for forsking.
• Kommisjonen foreslår å styrke EU-finansieringa av budsjettet og varslar mellom anna at den vil kome med eit framlegg til ein europeisk skatt på finanstransaksjonar i haust.
Vedtaksprosedyre og timeplan
Budsjettet må vedtas av Rådet og i Parlamentet i form av ei budsjettforordning. Etter Lisboa-traktaten skal Parlamentet vedta budsjettforordninga med simpelt fleirtall, og Rådet må deretter komme fram til eit samrøystes vedtak.
Kommisjonen ynskjer at budsjettet skal vedtas i løpet av 2012, men det blir ikkje utelukka at det fyrst vil komme eit vedtak (seint) i 2013. Euobserver melder at det polske formannskapet vil ha ein konferanse mellom alle involverte aktørar i haust.
Sentrale element i framlegget
• Etablering av Horizon 2020 som eit felles strategisk rammeverk for forsking og utvikling. Dette skal omfatte dagens 7. rammeprogram for forsking, innovasjonelementa i rammeprogrammet for konkurranseevene og innovasjon (CIP) samt det europeiske instittuttet for innovasjon og teknologi. Horizon 2020 får ei samla ramme på 80 mrd euro.
• Satsing på infrastruktur med ei ramme på 40 mrd euro i tillegg til pengar frå utjamningsprogrammet og bidrag frå medlemsland og privat kapital. Satsinga skal omfatte investeringar i både transport-, energi- og ikt-nettverk.
• Den felles landbrukspolitikken får ein noko mindre del av totalbudsjettet (ein reduksjon frå 39,4% til 36,2%) og det blir lagt opp til ei styrking av miljøprofilen, mindre varisjon i støttesastsar mellom EU-landa, klararer kriterie for tildeling av bygdeutviklingsstøtte samt ei øvre grense i støtte per bruk.
• Betre integrering av miljøpolitikken i andre politikkområde og ein auke i løyvingane til miljøtiltak på 20%
• Etablering av eit nytt utdanningsprogram som skal bidra til mobilitet, samarbeid mellom utdanningsinstusjonar og betre måling av effektiviteten i utdanninga.
• Etablering av eit nytt program for konkurranseevene og små og mellomstore verksemder med vekt på tilgang på risikokapital, tiltak for auke konkurranssevne, sikre marknadstilgang og fremje entreprenørskap
• Ei viss styrking av utjamningspolitikken (ein auke frå 35% til 36,7% av budsjettet) med vekt på etablering av ein kategori for overgangsregionar (som har BNP på mellom 75% og 90% av EU-snittet), strengare vilkår for å få støtte og eit felles strategisk rammeverk for politikken. Det europeiske sosialfondet er foreslått vidareført som eit viktig instrument i kampen mot arbeidsløyse og fattigdom.
• Styrking av fellesskapsfinansieringa av budsjettet med innføring av ein europeisk skatt på finanstranasksjonar (det konkrete framlegget til ein slik skatt kjem til hausten), omlegging av EU-inntektene frå merverdiavgifta samt å fjerne eksisterande rabattordningar som fleire land har i sine budsjettbidrag til EU.
• 5% reduksjon i talet på tilsette i EU-institusjonane (Kommisjonen, Parlamentet, Rådet og andre) som eit symbol på at også EU tek ansvar i ein situasjon der mange medlemsland gjennomfører store kutt. For å sikre same adminstrative kapasitet som i dag foreslås arbeidsveka utvida frå 37,5 til 40 timer. Samtidig blir pensjonalderen heva frå 63 til 65 år.
Les Kommisjonens spørsmål og svar om budsjettet her og ei omtale av framlegget på ulike område her.
Europakommisjonens framlegg til langtidsbudsjett for EU 2014-2020 - “Reforming the budget – changing Europe”
• Kommisjonen presenterte 29. juni sitt framlegg til langstidsbusjett for EU for perioden 2014-2020 etter å ha brukt heile dagen til å drøfte dei siste detaljane.
• Kommisjonen foreslår ein liten auke i budsjettet. Dersom det blir vedteke vil det medføre at den felles landbrukspolitikken relativt sett får ein noko mindre del av det samla budsjettet enn i dag, og at det blir ein auke i løyvingane til forsking, innovasjon og infrastruktur.
• Framlegget medfører ei omlegging og styrking av fleire av dei programma Noreg deltek i, inkludert rammeprogrammet for forsking.
• Kommisjonen foreslår å styrke EU-finansieringa av budsjettet og varslar mellom anna at den vil kome med eit framlegg til ein europeisk skatt på finanstransaksjonar i haust.
Vedtaksprosedyre og timeplan
Budsjettet må vedtas av Rådet og i Parlamentet i form av ei budsjettforordning. Etter Lisboa-traktaten skal Parlamentet vedta budsjettforordninga med simpelt fleirtall, og Rådet må deretter komme fram til eit samrøystes vedtak.
Kommisjonen ynskjer at budsjettet skal vedtas i løpet av 2012, men det blir ikkje utelukka at det fyrst vil komme eit vedtak (seint) i 2013. Euobserver melder at det polske formannskapet vil ha ein konferanse mellom alle involverte aktørar i haust.
Sentrale element i framlegget
• Etablering av Horizon 2020 som eit felles strategisk rammeverk for forsking og utvikling. Dette skal omfatte dagens 7. rammeprogram for forsking, innovasjonelementa i rammeprogrammet for konkurranseevene og innovasjon (CIP) samt det europeiske instittuttet for innovasjon og teknologi. Horizon 2020 får ei samla ramme på 80 mrd euro.
• Satsing på infrastruktur med ei ramme på 40 mrd euro i tillegg til pengar frå utjamningsprogrammet og bidrag frå medlemsland og privat kapital. Satsinga skal omfatte investeringar i både transport-, energi- og ikt-nettverk.
• Den felles landbrukspolitikken får ein noko mindre del av totalbudsjettet (ein reduksjon frå 39,4% til 36,2%) og det blir lagt opp til ei styrking av miljøprofilen, mindre varisjon i støttesastsar mellom EU-landa, klararer kriterie for tildeling av bygdeutviklingsstøtte samt ei øvre grense i støtte per bruk.
• Betre integrering av miljøpolitikken i andre politikkområde og ein auke i løyvingane til miljøtiltak på 20%
• Etablering av eit nytt utdanningsprogram som skal bidra til mobilitet, samarbeid mellom utdanningsinstusjonar og betre måling av effektiviteten i utdanninga.
• Etablering av eit nytt program for konkurranseevene og små og mellomstore verksemder med vekt på tilgang på risikokapital, tiltak for auke konkurranssevne, sikre marknadstilgang og fremje entreprenørskap
• Ei viss styrking av utjamningspolitikken (ein auke frå 35% til 36,7% av budsjettet) med vekt på etablering av ein kategori for overgangsregionar (som har BNP på mellom 75% og 90% av EU-snittet), strengare vilkår for å få støtte og eit felles strategisk rammeverk for politikken. Det europeiske sosialfondet er foreslått vidareført som eit viktig instrument i kampen mot arbeidsløyse og fattigdom.
• Styrking av fellesskapsfinansieringa av budsjettet med innføring av ein europeisk skatt på finanstranasksjonar (det konkrete framlegget til ein slik skatt kjem til hausten), omlegging av EU-inntektene frå merverdiavgifta samt å fjerne eksisterande rabattordningar som fleire land har i sine budsjettbidrag til EU.
• 5% reduksjon i talet på tilsette i EU-institusjonane (Kommisjonen, Parlamentet, Rådet og andre) som eit symbol på at også EU tek ansvar i ein situasjon der mange medlemsland gjennomfører store kutt. For å sikre same adminstrative kapasitet som i dag foreslås arbeidsveka utvida frå 37,5 til 40 timer. Samtidig blir pensjonalderen heva frå 63 til 65 år.
Les Kommisjonens spørsmål og svar om budsjettet her og ei omtale av framlegget på ulike område her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)