Europakommisjonen har lagt fram eit forordningsforslag som gjeld overvaking av yttergrenser til sjøs. Forslaget vil etablera reglar for overvaking av sjøgrensene i regi av yttergrensekontrollbyrået Frontex.
EUs byrå for grunnleggjande rettar presenterte for nokre veker sidan ein rapport om situasjonen ved EU-sjøgrensene i fire land ved Middelhavet. Både god praksis og manglar blir identifisert, og det blir lista opp 50 forslag for EU og nasjonale avgjerdstakarar. Fleire av desse gjaldt Frontex sitt arbeid, mellom anna:
- EU bør utvikla tydelege retningslinjer for Frontex-koordinerte operasjoner, særleg for korleis ein skal landsetja migrantar som blir tatt opp via kontrolloperasjonar på sjøen. Denne rettleiinga må innehalda forbod mot retur til tredjeland dersom dette kan setja dei i fare for umenneskeleg eller nedverdigande behandling.
- Frontex må ha grunnleggjande rettar i fokus i sine orienteringar for offiserar før iverksetjing av operasjonar.
I fjor haust presenterte tenketanken Statewatch eit notat som tok føre seg kritikken av sjøoperasjonar i regi av Frontex.
Europarådets parlamentarikarforsamling etterlyste i førre veke betre handtering av menneskerettane i Frontex-operasjonar: «steps are necessary to enhance democratic scrutiny by the European Parliament, human rights training activities for those involved in Frontex operations should be a priority, and it is necessary to ensure public accountability by putting in place an independent monitoring system and an effective complaints mechanism».
Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.
onsdag 17. april 2013
Parlamenta i EU og Middelhavsregionen samla
Representantar frå parlamenta i landa rundt Middelhavet var samla til felles møte i Brussel i førre veke. Meldinga derifrå var: Dei demokratiske reformene som er på gang i regionen må ha støtte frå sterke parlament, som har tilstrekkeleg med ressursar og god infrastruktur. I tillegg må ein sikra meir kvinnerepresentasjon i folkevalte institusjonar.
Presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, anklaga styresmaktene i EU-land for manglande interesse for utviklinga i regionen: «The economic crisis, and the debate as to how best overcome it, within the EU bears a "striking parallel" to the future of the Mediterranean region». Schulz la vekt på at parlamentarisk dialog var blant dei beste verkøtya for å byggja tillit, og for å gi legitimitet til konkrete prosjekt som til dømes kvinner i leiarposisjonar, betre vannforvalting, energisamarbeid og institusjonsbygging.
Parlamentarikarmøtet samla deltakarar frå fleire land knytt til regionen, og blei arrangert for niande gong.
Presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, anklaga styresmaktene i EU-land for manglande interesse for utviklinga i regionen: «The economic crisis, and the debate as to how best overcome it, within the EU bears a "striking parallel" to the future of the Mediterranean region». Schulz la vekt på at parlamentarisk dialog var blant dei beste verkøtya for å byggja tillit, og for å gi legitimitet til konkrete prosjekt som til dømes kvinner i leiarposisjonar, betre vannforvalting, energisamarbeid og institusjonsbygging.
Parlamentarikarmøtet samla deltakarar frå fleire land knytt til regionen, og blei arrangert for niande gong.
Kroatia: lav valgdeltakelse i EU-valg
Kroatias første valg til Europaparlamentet fant sted 14. april. Valget var preget av liten interesse og en valgdeltakelse på 20,84 %. Kun to ganger tidligere har valgdeltagelsen vært lavere ved et Europaparlamentsvalg. I følge EurActiv kan den svake oppslutningen forklares med ukjente kandidater og manglende valgkamp, samt dårlige økonomiske tider i Kroatia og EU.
Kroatia får 12 representanter i Europaparlamentet. Den konservative koalisjonen vant valget med 32,86 % av stemmene og 6 representanter. Den sosialdemokratiske regjeringskoalisjonen fikk 32, 07 % oppslutning og 5 representanter. Den siste representanten gikk til det sosialistiske kroatiske arbeiderpartiet.
De nye representantene vil sitte i Europaparlamentet frem til mai neste år, da det er parlamentsvalg for samtlige EU-land. I første omgang vil kroatene være observatører, inntil landet går inn som fullverdig EU-medlem 1. juli i år.
Skrevet av Erik Eriksen, Stortingsbiblioteket
Kroatia får 12 representanter i Europaparlamentet. Den konservative koalisjonen vant valget med 32,86 % av stemmene og 6 representanter. Den sosialdemokratiske regjeringskoalisjonen fikk 32, 07 % oppslutning og 5 representanter. Den siste representanten gikk til det sosialistiske kroatiske arbeiderpartiet.
De nye representantene vil sitte i Europaparlamentet frem til mai neste år, da det er parlamentsvalg for samtlige EU-land. I første omgang vil kroatene være observatører, inntil landet går inn som fullverdig EU-medlem 1. juli i år.
Skrevet av Erik Eriksen, Stortingsbiblioteket
tirsdag 16. april 2013
Europaparlamentet gjekk imot å halde tilbake utsleppskvoter
Brusselbrev frå Per S. Nestande
Europaparlamentet gjekk i dag med knapt fleirtal i mot Europakommisjonens framlegg om å halde tilbake ein del av utsleppskvotene frå auksjon. Framlegget blir nå sendt tilbake til Miljøkomiteen i Europaparlamentet for vidare drøfting. Parlamentet viser i ei pressemelding til at det i avstemminga var det 334 medlemmer som gjekk imot Kommisjonens framlegg, 315 som støtta Kommisjonen og 63 som ikkje stemte. Kommisjonen kom med framlegget om å halde tilbake kvoter etter at kvoteprisane nå er mykje lågare enn det som tidlegare var lagt til grunn. Dette skuldast ikkje minst lågare industriproduksjon pga. den økonomiske krisa og dermed lågare etterspurnad etter kvoter.
Framlegget vart drøfta i plenum i går etter at Miljøkomiteen tidlegare har støtta framlegget, medan Industri-, energi- og forskingskomiteen har gått i mot det. I debatten i går sa motstandarane at det er uheldig å gripe inn i marknaden, at auka kvoteprisar vil øydeleggje tilliten til kvotehandelssystemet, det vil svekkje konkurranseevna, føre til utflytting av industri frå Europa og gje auka elektrisitetsprisar til forbrukarane. Dei som støtte Kommisjonen viste til at sjølv med dette tiltaket vil prisen uansett vere mykje lågare enn det som var lagt til grunn da kvotesystemet var innført. Dei låge prisane vil forseinke omlegginga til reinare energi og innføringa av nye teknologi og dermed gjere det vanskelegare å nå dei langsiktige klimamåla. I debatten var det spesielt konservative medlemmer som gjekk i mot framlegget, medan sosialistgruppa og dei grøne støtta det. I tillegg var det mange medlemmer frå sørlege land og sentraleuropeiske land som gjekk i mot Kommisjonen. EPP-gruppa har i dag kome med ei pressemelding der dei seier seg glade for resultatet, medan S&D-gruppa seier seg lei for utfallet av avstemminga.
Klimakommissær Connie Hedegaard oppmoda i går parlamentarikarane om å støtte framlegget og lova denne typen tiltak skal vere eit eingongstilfelle. Ho sa også denne marknaden er politisk skapt og den krev politisk styring. Samstundes er det viktig å avklare rammevilkåra nå slik at næringslivet veit kva dei har slags rammevilkår fram til 2020. Ho sa at alternativet til Kommisjonens framlegg ikkje er status quo, men derimot eit lappeteppe av nasjonale system. I ei pressemelding i dag seier Hedegaard seg lei for resultatet av avstemminga i Europaparlamentet, men er likevel glad for at saken vil bli drøfta på nytt i Miljøkomiteen.
Europaparlamentet gjekk i dag med knapt fleirtal i mot Europakommisjonens framlegg om å halde tilbake ein del av utsleppskvotene frå auksjon. Framlegget blir nå sendt tilbake til Miljøkomiteen i Europaparlamentet for vidare drøfting. Parlamentet viser i ei pressemelding til at det i avstemminga var det 334 medlemmer som gjekk imot Kommisjonens framlegg, 315 som støtta Kommisjonen og 63 som ikkje stemte. Kommisjonen kom med framlegget om å halde tilbake kvoter etter at kvoteprisane nå er mykje lågare enn det som tidlegare var lagt til grunn. Dette skuldast ikkje minst lågare industriproduksjon pga. den økonomiske krisa og dermed lågare etterspurnad etter kvoter.
Framlegget vart drøfta i plenum i går etter at Miljøkomiteen tidlegare har støtta framlegget, medan Industri-, energi- og forskingskomiteen har gått i mot det. I debatten i går sa motstandarane at det er uheldig å gripe inn i marknaden, at auka kvoteprisar vil øydeleggje tilliten til kvotehandelssystemet, det vil svekkje konkurranseevna, føre til utflytting av industri frå Europa og gje auka elektrisitetsprisar til forbrukarane. Dei som støtte Kommisjonen viste til at sjølv med dette tiltaket vil prisen uansett vere mykje lågare enn det som var lagt til grunn da kvotesystemet var innført. Dei låge prisane vil forseinke omlegginga til reinare energi og innføringa av nye teknologi og dermed gjere det vanskelegare å nå dei langsiktige klimamåla. I debatten var det spesielt konservative medlemmer som gjekk i mot framlegget, medan sosialistgruppa og dei grøne støtta det. I tillegg var det mange medlemmer frå sørlege land og sentraleuropeiske land som gjekk i mot Kommisjonen. EPP-gruppa har i dag kome med ei pressemelding der dei seier seg glade for resultatet, medan S&D-gruppa seier seg lei for utfallet av avstemminga.
Klimakommissær Connie Hedegaard oppmoda i går parlamentarikarane om å støtte framlegget og lova denne typen tiltak skal vere eit eingongstilfelle. Ho sa også denne marknaden er politisk skapt og den krev politisk styring. Samstundes er det viktig å avklare rammevilkåra nå slik at næringslivet veit kva dei har slags rammevilkår fram til 2020. Ho sa at alternativet til Kommisjonens framlegg ikkje er status quo, men derimot eit lappeteppe av nasjonale system. I ei pressemelding i dag seier Hedegaard seg lei for resultatet av avstemminga i Europaparlamentet, men er likevel glad for at saken vil bli drøfta på nytt i Miljøkomiteen.
Forslag om modulvogntog kan skape debatt
Europakommisjonen foreslår å endre direktiv 96/53 om vekt og dimensjon for motorvogner. Endringsforslaget gjelder i hovedsak nye regler for design. Imidlertid vil det, ifølge Europolitics, være forslaget til regler som åpner for bruk av modulvogntog (gigaliners) mellom naboland som vil skape debatt.
Europaparlamentet har på forhånd presset på for at Kommisjonen skulle ta inn regler om bruk av modulvogntog i det nye direktivforslaget. Utgangspunktet er at Kommisjonen i juni 2012 tolket direktiv 96/53 til at det var lovlig for modulvogntog opp til 25,25 meter og 60 tonn totalvekt å krysse landegrenser dersom de berørte landene ønsker det. Parlamentet ønsker å behandle dette gjennom en vanlig lovgivningsprosedyre. Motstandere av forslaget viser til negative konsekvenser for jernbanen, samt bekymring for veistandard, miljø og trafikksikkerhet. Statens vegvesen har nylig gjennomført en høring om nye regler for modulvogntog.
Forslaget om nye regler for design åpner for at lastebilprodusenter kan utvikle mer aerodynamiske lastebiler, med avrundet førerhus og finner bak. I tillegg tillates det høyere vekt på selve kjøretøyene for å gi plass til batterier. For å hindre overvekt foreslås det at vektsystemet i bilene skal knyttes mot den digitale fartsskriveren og veistasjoner. Kommisjonen ønsker med forslaget å redusere bruk av brennstoff, øke trafikksikkerheten og bedre kontrollen. Ifølge European Voice blir forslaget tatt godt imot av både miljø- og trafikksikkerhetsorganisasjoner.
Europaparlamentet har på forhånd presset på for at Kommisjonen skulle ta inn regler om bruk av modulvogntog i det nye direktivforslaget. Utgangspunktet er at Kommisjonen i juni 2012 tolket direktiv 96/53 til at det var lovlig for modulvogntog opp til 25,25 meter og 60 tonn totalvekt å krysse landegrenser dersom de berørte landene ønsker det. Parlamentet ønsker å behandle dette gjennom en vanlig lovgivningsprosedyre. Motstandere av forslaget viser til negative konsekvenser for jernbanen, samt bekymring for veistandard, miljø og trafikksikkerhet. Statens vegvesen har nylig gjennomført en høring om nye regler for modulvogntog.
Forslaget om nye regler for design åpner for at lastebilprodusenter kan utvikle mer aerodynamiske lastebiler, med avrundet førerhus og finner bak. I tillegg tillates det høyere vekt på selve kjøretøyene for å gi plass til batterier. For å hindre overvekt foreslås det at vektsystemet i bilene skal knyttes mot den digitale fartsskriveren og veistasjoner. Kommisjonen ønsker med forslaget å redusere bruk av brennstoff, øke trafikksikkerheten og bedre kontrollen. Ifølge European Voice blir forslaget tatt godt imot av både miljø- og trafikksikkerhetsorganisasjoner.
mandag 15. april 2013
EU nærmer seg 2020-utdanningsmålene
Tidlig frafall i skolen går ned og andelen av befolkningen som tar høyere utdanning går opp, viser nye tall for EU-landene.
EUs mål i Europa 2020-strategien er at tidlig frafall skal være under 10 prosent i 2020. Tallene fra Eurostat viser at 12 medlemsland allerede har nådd målet og at andre nærmer seg det. Gjennomsnittlig frafall i EU var i 2012 12, 8 prosent, mot 14,0 prosent i 2010. Tall for Norge var henholdsvis 14,8 prosent og 17,4 prosent. Spania, Portugal og Malta kommer dårligst ut, alle med over 20 prosent frafall. Sverige med et frafall på 7,5 prosent, ligger godt under 2020-målet, men den positive trenden er brutt skriver Europaportale.se, som viser til en økning på 15,4 prosent siden 2010, den største økning av alle EU-landene.
EUs 2020-mål for andelen av befolkningen i alderen 30 til 34 år som har høyere utdanning er 40 prosent. I 2012 ble dette målet nådd for kvinner. Imidlertid er det bare 31,6 prosent av menn i denne aldersgruppen som har høyere utdanning. Tall for Norge er 55,9 prosent for kvinner og 41,5 prosent for menn. Når det gjelder andelen kvinner med høyere utdanning, blir Norge bare slått av Litauen og Irland.
Samme dag la også Kommisjonen fram rapporten Study on educational support for newly arrived migrant children. Rapporten omhandler politikken i 15 land, inkludert Norge, og konkluderer blant annet med at innvandrerbarn ofte ender på skoler med få ressurser, noe som fører til dårlige prestasjoner og fare for tidlig frafall.
EUs mål i Europa 2020-strategien er at tidlig frafall skal være under 10 prosent i 2020. Tallene fra Eurostat viser at 12 medlemsland allerede har nådd målet og at andre nærmer seg det. Gjennomsnittlig frafall i EU var i 2012 12, 8 prosent, mot 14,0 prosent i 2010. Tall for Norge var henholdsvis 14,8 prosent og 17,4 prosent. Spania, Portugal og Malta kommer dårligst ut, alle med over 20 prosent frafall. Sverige med et frafall på 7,5 prosent, ligger godt under 2020-målet, men den positive trenden er brutt skriver Europaportale.se, som viser til en økning på 15,4 prosent siden 2010, den største økning av alle EU-landene.
EUs 2020-mål for andelen av befolkningen i alderen 30 til 34 år som har høyere utdanning er 40 prosent. I 2012 ble dette målet nådd for kvinner. Imidlertid er det bare 31,6 prosent av menn i denne aldersgruppen som har høyere utdanning. Tall for Norge er 55,9 prosent for kvinner og 41,5 prosent for menn. Når det gjelder andelen kvinner med høyere utdanning, blir Norge bare slått av Litauen og Irland.
 |
 |
Samme dag la også Kommisjonen fram rapporten Study on educational support for newly arrived migrant children. Rapporten omhandler politikken i 15 land, inkludert Norge, og konkluderer blant annet med at innvandrerbarn ofte ender på skoler med få ressurser, noe som fører til dårlige prestasjoner og fare for tidlig frafall.
EU-dom om dagpenger til grensearbeidere
Nederland har fått støtte av EU-domstolen i at helt ledige grensearbeidere skal motta dagpenger fra det landet personen bor i. Dette skal også gjelde selv om personen har opprettholdt en sterk personlig og faglig tilknytning til det landet hvor han sist var ansatt. Dette går mot en tidligere dom (Miethe-dommen C-1/85) som var basert på trygdeforordningen fra 1971. Den nye trygdeforordningen (883/2004) mener imidlertid EU-domstolen skal tolkes anderledes.
Saken gjelder tre gjestearbeidere som har vært ansatt i Nederland men bostatt utenfor landet. Danmark har hatt interesse i saken og støttet den nederlandske regjeringen. Danmark har siden siden den nye trygdeordningen trådte i kraft ikke gitt "Meithe-status" til grensearbeidere.
Miethe-dommen omtales også i EFTA-domstolens uttalelse til Borgarting langmannsrett i mars om at arbeidsledige EØS-borgere ikke må bo i Norge for å få dagpenger. I denne saken var det trygdeforordningen fra 1971 som kom til anvendelse. Se også siste nummer av Eurorett, som vurderer at EFTA-dommen vil ha atskillige utfordringer for Norge.
Saken gjelder tre gjestearbeidere som har vært ansatt i Nederland men bostatt utenfor landet. Danmark har hatt interesse i saken og støttet den nederlandske regjeringen. Danmark har siden siden den nye trygdeordningen trådte i kraft ikke gitt "Meithe-status" til grensearbeidere.
Miethe-dommen omtales også i EFTA-domstolens uttalelse til Borgarting langmannsrett i mars om at arbeidsledige EØS-borgere ikke må bo i Norge for å få dagpenger. I denne saken var det trygdeforordningen fra 1971 som kom til anvendelse. Se også siste nummer av Eurorett, som vurderer at EFTA-dommen vil ha atskillige utfordringer for Norge.
fredag 12. april 2013
Dansk snus-salg kan havne i EU-domstolen
Den danske regjeringen foreslår å forby salg av snus, etter at EU-kommisjonen har slått fast at dansk lov er i strid med tobakksdirektivet. Førstebehandlingen av lovforslaget i Folketinget 4. april viser at det kan være vanskelig å få flertall. Dersom Danmark ikke endrer dagens praksis kan saken havne i EU-domstolen.
Danmark har hittil ment at tobakksdirektivet åpner for salg av løs snus. Salg av porsjonssnus er forbudt. Kommisjonen mener denne tolkningen er feil, og i en grunngitt uttalelse fra oktober i fjor ber de Danmark forby løssalg av snus. Regjeringen mener de vil tape en eventuell sak for EU-domstolen og har valg å legge fram en lovendring.
Et flertall utenfor regjeringen, som består av Venstre, De Konservative, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance og Enhedslisten, ønsker ikke et forbud mot salg av snus. I en uttalelse til EU i forbindelse med revisjonen av tobakksdirektivet presiserte de samme partiene at «det gjeldende tobakksedirektivet fra 2001 ikke inneholder et forbud mot salg av all løs snus i Danmark».
Professor Peter Nedergaard ved Københavns Universitet, Center for Europæiske Studier, mener saken kan få prinsipiell betydning dersom den havner i EU-domstolen: «Det kan blive interessant at se, hvad det vil betyde for svenskerne. Små sager er ofte blevet principielle», sier Nedergaard til Jyllandsposten 7. april.
Danmark har hittil ment at tobakksdirektivet åpner for salg av løs snus. Salg av porsjonssnus er forbudt. Kommisjonen mener denne tolkningen er feil, og i en grunngitt uttalelse fra oktober i fjor ber de Danmark forby løssalg av snus. Regjeringen mener de vil tape en eventuell sak for EU-domstolen og har valg å legge fram en lovendring.
Et flertall utenfor regjeringen, som består av Venstre, De Konservative, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance og Enhedslisten, ønsker ikke et forbud mot salg av snus. I en uttalelse til EU i forbindelse med revisjonen av tobakksdirektivet presiserte de samme partiene at «det gjeldende tobakksedirektivet fra 2001 ikke inneholder et forbud mot salg av all løs snus i Danmark».
Professor Peter Nedergaard ved Københavns Universitet, Center for Europæiske Studier, mener saken kan få prinsipiell betydning dersom den havner i EU-domstolen: «Det kan blive interessant at se, hvad det vil betyde for svenskerne. Små sager er ofte blevet principielle», sier Nedergaard til Jyllandsposten 7. april.
torsdag 11. april 2013
For dårlig kontroll med dyretransport
Norsk kontroll med dyretransport er ikke i tråd med EØS-avtalen mener EFTAs overvåkingsorgan ESA. Inspeksjonen i Norge i oktober i fjor viser at det stort sett bare blir gjennomført kontroll ved ankomst til slakteri, og ikke ved avreise eller under selve transporten. Det ble også avdekket brudd på EØS-reglene om at man skal ha egne godkjente biler for transport over åtte timer, og viser til at transport av dyr til oppdrett eller gårdsdrift ofte varer mye mer enn åtte timer.
Sverige har blitt kritisert av Europakommisjonen for brudd på dyretransportreglen, spesielt for at de har for få uanmeldte kontroller. Ifølge Sveriges radio er det mange kyllinger som dør under innlastingen i kjøretøyene, ved at kyllinger blir sugd inn i en maskin og ut på et transportbånd.
Europaparlamentet vedtok en egeninitiert resolusjon i desember i fjor hvor det etterlyses strengere kontroll, hyppigere og flere inspeksjoner og strenge straffetiltak. Det foreslås også at transporttiden for dyr til slakteri skal være på maks åtte timer. Norge har allerede en slik åttetimersregel, med unntak for de nordligste fylkene og også for fjærfe.
ESA har også vært involvert i en annen sak som gjelder transport av dyr. I september avslo ESA en søknad fra regjeringen om unntak fra kjøre- og hviltidsreglene som gjelder transport av levende dyr fra gård til slakteri. Regjeringen viser til negative konsekvenser for dyrevelferd knyttet til at det er stor avstand mellom norske slakterier og at små gårder fører til mange korte stopp når man henter dyr til slakting.
Sverige har blitt kritisert av Europakommisjonen for brudd på dyretransportreglen, spesielt for at de har for få uanmeldte kontroller. Ifølge Sveriges radio er det mange kyllinger som dør under innlastingen i kjøretøyene, ved at kyllinger blir sugd inn i en maskin og ut på et transportbånd.
Europaparlamentet vedtok en egeninitiert resolusjon i desember i fjor hvor det etterlyses strengere kontroll, hyppigere og flere inspeksjoner og strenge straffetiltak. Det foreslås også at transporttiden for dyr til slakteri skal være på maks åtte timer. Norge har allerede en slik åttetimersregel, med unntak for de nordligste fylkene og også for fjærfe.
ESA har også vært involvert i en annen sak som gjelder transport av dyr. I september avslo ESA en søknad fra regjeringen om unntak fra kjøre- og hviltidsreglene som gjelder transport av levende dyr fra gård til slakteri. Regjeringen viser til negative konsekvenser for dyrevelferd knyttet til at det er stor avstand mellom norske slakterier og at små gårder fører til mange korte stopp når man henter dyr til slakting.
Nordisk frykt for dårlegare personvernreglar
Datatilsynet i Danmark åtvarar mot at nye personvernreglar kan gjera at danskane vil stå igjen med dårlegare reglar på området, skriv Politiken. Overordna er tilsynet positivt til forslaga frå Europakommisjonen, men skeptisk til at ein kanskje må vedta svakare reglar gjennom ei forordning. Det danske datatilsynet er særleg uroa over eventuelle regelendringar for handteringa av persondata innanfor forskings- og helseområdet.
Justiskommissær Viviane Reding held fast på at ho ønskjer ei forordning: «Eit kontinent. Ei lov. Det er kva eg kallar enkelt. Det er kva eg kallar å opna ein marknad. Det er kva det europeiske næringslivet vil ha».
I Sverige har Justisdepartementet uttrykt bekymring over at personvernforslaga frå Kommisjonen kan gå utover reglar om innsyn og tilgang til dokument, som har vist seg «essensielle for å sikra offentleg kontroll av offentlege saker».
I Noreg er det er oppretta ei referansegruppe beståande av fleire departement og Datatilsynet, som skal bidra i utviklinga av norske posisjonar i oppfølginga av personvernforslaga. Personvernforordninga er EØS-relevant, mens direktivforslaget om personvern i justissektoren er Schengen-relevant. Meir om dette i regjeringas nye arbeidsprogram for EU/EØS-saker (48-50).
Justiskommissær Viviane Reding held fast på at ho ønskjer ei forordning: «Eit kontinent. Ei lov. Det er kva eg kallar enkelt. Det er kva eg kallar å opna ein marknad. Det er kva det europeiske næringslivet vil ha».
I Sverige har Justisdepartementet uttrykt bekymring over at personvernforslaga frå Kommisjonen kan gå utover reglar om innsyn og tilgang til dokument, som har vist seg «essensielle for å sikra offentleg kontroll av offentlege saker».
I Noreg er det er oppretta ei referansegruppe beståande av fleire departement og Datatilsynet, som skal bidra i utviklinga av norske posisjonar i oppfølginga av personvernforslaga. Personvernforordninga er EØS-relevant, mens direktivforslaget om personvern i justissektoren er Schengen-relevant. Meir om dette i regjeringas nye arbeidsprogram for EU/EØS-saker (48-50).
Enklere regler for internasjonale forskere og studenter
EU ønsker å bli et mer attraktivt sted for forskere og studenter fra tredjeland, og mener det vil gi økt økonomisk vekst, fremme innovasjon og skape flere jobber på lang sikt. Europakommisjonen har nylig lagt fram et forslag til direktiv som skal fjerne en del av dagens hindringer. Direktivforslaget er ikke merket som EØS-relevant.
Kommisjonen ønsker at direktivet skal gjelde fra 2016, og foreslår blant annet:
Rapporten Immigration of International Students to the EU ble lagt fram samme dag som direktivforslaget, og gir en analyse og statistikk over EU-landenes politikk på området.
Kommisjonen ønsker at direktivet skal gjelde fra 2016, og foreslår blant annet:
- Medlemslandene skal behandle søknader om visum eller oppholdstillatelse innen 60 dager.
- Studenter skal ha rett til å arbeide minst 20 timer i uken. Under visse betingelser skal forskere og studenter kunne bli i EU i ett år etter at studier/forskningsopphold er avsluttet.
- Enklere og mer fleksible regler for å kunne bevege seg innenfor EU, noe som er spesielt viktig for deltakere i fellesprogram. Forskernes familiemedlemmer skal også få visse rettigheter.
- Regler for beskyttelse av au pairer, skoleelever og lønnede praktikanter som ikke er omfattet av eksisterende EU-lovgivning.
Rapporten Immigration of International Students to the EU ble lagt fram samme dag som direktivforslaget, og gir en analyse og statistikk over EU-landenes politikk på området.
onsdag 10. april 2013
Første skritt mot klima- og energimål for 2030
I løpet av 2013 skal Europakommisjonen legge fram et forslag til en ramme for EUs klima- og energipolitikk fram til 2030. Første skritt ble tatt rett før påske da Kommisjonen lanserte en høring i form av en grønnbok. Fristen for høringen er 2. juli.
Bakgrunnen for å sette mål for 2030 er at aktører som skal investere i energi og infrastruktur allerede nå har behov for å vite hvilken retning EU går i. Jørgen Henningsen mener imidlertid at Kommisjonen er sent ute, og at man i stedet for en høring burde lagt fram et forslag. Kommisjonen vet hva de ulike partene mener og en høring tyder på at man ikke greier å enes om en ambisiøs klimapolitikk, skriver Henningsen i EUobserver.
Samtidig med grønnboken om energi- og klimamål la Kommisjonen fram følgende tre dokumenter:
Les mer i rapporten fra miljøråd Knut Kroepelien i EU-delegasjonen og Folketingets EU-note.
Bakgrunnen for å sette mål for 2030 er at aktører som skal investere i energi og infrastruktur allerede nå har behov for å vite hvilken retning EU går i. Jørgen Henningsen mener imidlertid at Kommisjonen er sent ute, og at man i stedet for en høring burde lagt fram et forslag. Kommisjonen vet hva de ulike partene mener og en høring tyder på at man ikke greier å enes om en ambisiøs klimapolitikk, skriver Henningsen i EUobserver.
Samtidig med grønnboken om energi- og klimamål la Kommisjonen fram følgende tre dokumenter:
- en statusrapport om fornybar energi
- et høringsdokument om framtidens karbonfangst og lagring (CCS)
- et høringsdokument om internasjonal klimapolitikk
Les mer i rapporten fra miljøråd Knut Kroepelien i EU-delegasjonen og Folketingets EU-note.
Forslag om å styrka Europol – og parlamentarisk kontroll
Rett før påske la Europakommisjonen fram forslag til ny forordning for å gjera Europol meir effektivt, både i informasjonshandteringa og i informasjonsdelinga mellom medlemslanda.
Det blir lagt opp til å styrka den parlamentariske kontrollen med Europol. Både Europaparlamentet og dei nasjonale parlamenta skal informerast om arbeidsprogram, årsrapportar, trusselvurderingar, strategiske analysar og meir generelle situasjonsrapportar frå Europol.
Det blir også føreslått at det europeiske politiakademiet Cepol skal leggjast inn under Europol. Forslaget skal no til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og Europolitics spår at forhandlingane kan bli utfordrande fordi det blir lagt opp til å fjerna eit byrå frå eit medlemsland (Cepol ligg i Storbritannia i dag), i tillegg til at Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i parlamentet har uttrykt seg skeptisk til at Europol vil kunna dekka Cepol sine oppgåver på ein god nok måte.
Det nye forslaget kan medføra at Danmark må ut av Europol-samarbeidet, fordi det vil gi samarbeidet ein overstatleg karakter (punkt 61, side 19 i forslaget), noko som aktiverer danske unntak på justisområdet. EU-oplysningen ved Folketinget har skrive om mulege løysingar for Danmark. Justisminister Morten Bødskov kommenterer til politiken.dk at han vanskeleg kan sjå at Danmark ikkje skal vera del av Europol-samarbeidet i framtida.
Det blir lagt opp til å styrka den parlamentariske kontrollen med Europol. Både Europaparlamentet og dei nasjonale parlamenta skal informerast om arbeidsprogram, årsrapportar, trusselvurderingar, strategiske analysar og meir generelle situasjonsrapportar frå Europol.
Det blir også føreslått at det europeiske politiakademiet Cepol skal leggjast inn under Europol. Forslaget skal no til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og Europolitics spår at forhandlingane kan bli utfordrande fordi det blir lagt opp til å fjerna eit byrå frå eit medlemsland (Cepol ligg i Storbritannia i dag), i tillegg til at Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i parlamentet har uttrykt seg skeptisk til at Europol vil kunna dekka Cepol sine oppgåver på ein god nok måte.
Det nye forslaget kan medføra at Danmark må ut av Europol-samarbeidet, fordi det vil gi samarbeidet ein overstatleg karakter (punkt 61, side 19 i forslaget), noko som aktiverer danske unntak på justisområdet. EU-oplysningen ved Folketinget har skrive om mulege løysingar for Danmark. Justisminister Morten Bødskov kommenterer til politiken.dk at han vanskeleg kan sjå at Danmark ikkje skal vera del av Europol-samarbeidet i framtida.
Status for den britiske EU-utredningen
Den omfattende britiske undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia er kommet godt i gang. I en EU-note til Folketingets Europaudvalg omtales arbeidet, tidsplan og de politiske partienes holdninger. De første resultatene er ventet i sommer, og omfatter politikkområder som helse, dyrevelferd, matsikkerhet, utenrikspolitikk, skatt og det indre marked generelt.
Undersøkelsen ble lansert i juli 2012 og skal vare fram til sommeren 2014. Det skal være en faktabasert gjennomgang av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia. Kompetanse defineres bredere enn den EU-rettslige betydningen og omfatter også de områdene hvor traktatene får direkte anvendelse i medlemslandene, som for eksempel bestemmelser om statsstøtte og fri bevegelse. Undersøkelsen skal innhente informasjon fra ulike aktører: næringsliv, organisasjoner, borgere med ekspertise eller erfaring, regionale aktører, parlamentskomiteer, EU-institusjoner og andre EU-land.
EU-noten omtaler de politiske partienes holdninger til undersøkelsen, og også kritikken som har kommet: «Cameron er blevet beskyldt for, at kompetenceundersøgelsen blot skal tjene som en «shoppinglist» forud for forhandlinger med de øvrige EU-lande om nye vilkår for britisk medlemskab efter en «á la carte»-model. Og undersøgelsens resultater vil utvivlsomt spille ind i en evt. kommende konservativ regeringsovervejelser omkring en ny model for britisk medlemskab».
Undersøkelsen ble lansert i juli 2012 og skal vare fram til sommeren 2014. Det skal være en faktabasert gjennomgang av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia. Kompetanse defineres bredere enn den EU-rettslige betydningen og omfatter også de områdene hvor traktatene får direkte anvendelse i medlemslandene, som for eksempel bestemmelser om statsstøtte og fri bevegelse. Undersøkelsen skal innhente informasjon fra ulike aktører: næringsliv, organisasjoner, borgere med ekspertise eller erfaring, regionale aktører, parlamentskomiteer, EU-institusjoner og andre EU-land.
EU-noten omtaler de politiske partienes holdninger til undersøkelsen, og også kritikken som har kommet: «Cameron er blevet beskyldt for, at kompetenceundersøgelsen blot skal tjene som en «shoppinglist» forud for forhandlinger med de øvrige EU-lande om nye vilkår for britisk medlemskab efter en «á la carte»-model. Og undersøgelsens resultater vil utvivlsomt spille ind i en evt. kommende konservativ regeringsovervejelser omkring en ny model for britisk medlemskab».
Sverige: Skeptisk til skatt på finanstransaksjoner
Sveriges riksdag besluttet 11. mars å sende EU en grunngitt uttalelse om at deler av forslaget
til skatt på finanstransaksjoner er i strid med nærhetsprinsippet (subsidiaritetsprinsippet), på oppfordring fra Riksdagens skattekomite.
Selv om Sverige ikke deltar, kan svenske finansinstitusjoner
likevel beskattes dersom de handler med en partner fra landene som vil delta. Dessuten
skal visse finansinstrumenter beskattes uavhengig av hvor handelen skjer. Grunnen
er at det ikke skal være hensiktsmessig å flytte handel til land som ikke
deltar i samarbeidet.
Skattekomiteen peker på at det er uklart hvordan skatten
vil virke, praktisk og juridisk, for land som ikke deltar. Komiteen
mener derfor at forslaget går lengre enn det som er formålstjenlig.
Et mindretall (Miljöpartiet og Vänstern) reserverte seg mot
forslaget om å sende grunngitt uttalelse fordi de mener at mer samarbeid på
skatteområdet i regi av EU er en fordel.
Utdanningsstøtte-dommen kan koste Danmark 200 millioner årlig
En EU-dom i mars kan gjøre det lettere for utenlandske studenter å få utdanningsstøtte i Danmark. Den danske regjeringen har utarbeidet en konsekvensanalyse og vurderer at dommen vil føre til økte årlige utgifter på ca. 200 millioner danske kroner. Dommen kan også få konsekvenser for Norge.
EØS-borgere som i dag kommer til Danmark med hensikt å studere har ikke krav på utdanningsstøtte. Det samme gjelder for Norge. EU-domstolen slår fast at oppholdets formål ikke er av betydning, og at et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, noe som dermed kan gi rett til studiestøtte. I et svar til Folketingets Europaudvalg skriver regjeringen: «Det må vurderes, at EU- og EØS-borgere, der studerer i Danmark, vil have et incitament til at finde beskæftigelse, der berettiger dem til at modtage SU, og udgifterne til SU til EU- og EØS-borgerne må derfor alt andet lige forventes at stige i de kommende år som følge af den ændrede praksis for tildeling af SU».
Ifølge Information frykter flere danske politikere konsekvensene av EU-dommen. Venstres Mads Rørvig mener at man bør «dykke ned i juraen og se, hvordan kan man sikre, at SU, det er for danskere». Økonom Bo Sandemann Rasmussen ved Aarhus Universitet mener imidlertid at de utenlandske studentene kan gi en økonomisk gevinst dersom man er i stand til å holde på dem etter endt utdannelse. Han viser til en ny undersøkelse fra Uddanningsministeriet.
Preben Sørensen ved Aalborg Universitet mener dommen vil få konsekvenser, og peker på at rekrutteringen ofte foregår gjennom agenter. Dersom agentene begynner å profilere Danmark på studiestøtte kan det ha stor tiltrekningskraft på studenter, spesielt fra de østeuropeiske landene. Han mener økt tilstrømning ikke vil være entydig negativt, men det vil kreve store praktiske vurderinger og endringer.
EØS-borgere som i dag kommer til Danmark med hensikt å studere har ikke krav på utdanningsstøtte. Det samme gjelder for Norge. EU-domstolen slår fast at oppholdets formål ikke er av betydning, og at et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, noe som dermed kan gi rett til studiestøtte. I et svar til Folketingets Europaudvalg skriver regjeringen: «Det må vurderes, at EU- og EØS-borgere, der studerer i Danmark, vil have et incitament til at finde beskæftigelse, der berettiger dem til at modtage SU, og udgifterne til SU til EU- og EØS-borgerne må derfor alt andet lige forventes at stige i de kommende år som følge af den ændrede praksis for tildeling af SU».
Ifølge Information frykter flere danske politikere konsekvensene av EU-dommen. Venstres Mads Rørvig mener at man bør «dykke ned i juraen og se, hvordan kan man sikre, at SU, det er for danskere». Økonom Bo Sandemann Rasmussen ved Aarhus Universitet mener imidlertid at de utenlandske studentene kan gi en økonomisk gevinst dersom man er i stand til å holde på dem etter endt utdannelse. Han viser til en ny undersøkelse fra Uddanningsministeriet.
Preben Sørensen ved Aalborg Universitet mener dommen vil få konsekvenser, og peker på at rekrutteringen ofte foregår gjennom agenter. Dersom agentene begynner å profilere Danmark på studiestøtte kan det ha stor tiltrekningskraft på studenter, spesielt fra de østeuropeiske landene. Han mener økt tilstrømning ikke vil være entydig negativt, men det vil kreve store praktiske vurderinger og endringer.
tirsdag 9. april 2013
Hva skjedde i EU i 2012?
Den svenske regjeringen har lagt fram Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2012. Årsrapporten er svært omfattende og kan brukes som et oppslagsverk over saker som har vært til behandling i 2012. Den er inndelt på fagområder og har et godt stikkordregister.
Når det gjelder Sveriges og EU kan følgende være av interesse:
Når det gjelder Sveriges og EU kan følgende være av interesse:
- Det har vært 59 møter/drøftinger mellom regjeringen og fagkomiteene i Riksdagen om EU-saker. Tallet for 2011 var 78.
- Bilag 1 gir en oversikt over saker i EU-domstolen hvor Sverige er part eller har interesser. Oversiktene har et emneregister.
- Bilag 2 gir oversikt over Europakommisjonens overtredelsessaker mot Sverige. Oversikten er inndelt på departement.
- Bilag 3 viser at Sverige har stemt nei tolv ganger i EUs ministerråd. Det er det høyeste tallet siden 1995.
Kan ikke kreve bankgaranti fra utenlandske selskaper
Utenlandske selskaper som importerer varer til Norge kan søke om tollkreditt - en rentefri kreditt på innbetaling av merverdiavgiften. Til forskjell fra norske bedrifter blir det krevd en bankgaranti. Denne forskjellsbehandlingen mener EFTAs overvåkingsorgan ESA er i strid med EØS-avtalen. ESA sendte 20. mars et åpningsbrev til Finansdepartementet og ber om en norsk uttalelse innen to måneder.
I brevet vises det til at saken ble diskutert på "pakkemøtet" i Oslo i oktober 2012, og at norske myndigheter hevdet at det ikke var mulig for utenlanske selskaper å påvise kredittverdighet på annen måte enn gjennom krav om bankgaranti, men at man ser på saken og vurderer å endre praksis.
I brevet vises det til at saken ble diskutert på "pakkemøtet" i Oslo i oktober 2012, og at norske myndigheter hevdet at det ikke var mulig for utenlanske selskaper å påvise kredittverdighet på annen måte enn gjennom krav om bankgaranti, men at man ser på saken og vurderer å endre praksis.
onsdag 3. april 2013
Langsiktig finansiering viktig
Europakommisjonen har sendt en
grønnbok om langsiktig finansiering på høring, med frist 25. juni.
Michel Barnier, kommissær for det indre marked og tjenester, uttalte: «Europas økonomi står over for store udfordringer, herunder omfattende og langsigtede investeringsbehov. Disse behov må dækkes, hvis der skal skabes grundlag for innovation og konkurrenceevne, og hvis der skal skabes bæredygtig vækst og job i Europa. Samtidig kræves der til opfyldelse af behovene langsigtet finansiering. At sikre, at vores økonomi og finanssektor – herunder banker og institutionelle investorer som f.eks. forsikringsselskaber og pensionsfonde – kan finansiere langsigtede investeringer er en vigtig, men kompleks opgave. Vi må finde ud af, hvilke hindringer der er for langsigtet finansiering, og hvad der mere kan gøres for at fjerne dem.»
Rundt 75 prosent av europeisk økonomis langsiktige
finansiering går via banker. I USA finansieres økonomien i hovedsak via kapitalmarkedene.
Høringen tar utgangspunkt i at den sistnevnte typen finansiering bør økes i Europa. Det kan for eksempel være snakk om finansiering gjennom obligasjoner
og institusjonelle investorer som pensjonsfond.
Spesielt små og mellomstore bedrifters behov er viktige
fordi de er vesentlige for langsiktig vekst, men også næringslivet ellers, det
offentlige og husholdningene trenger forutsigbar langsiktig finansiering.
Michel Barnier, kommissær for det indre marked og tjenester, uttalte: «Europas økonomi står over for store udfordringer, herunder omfattende og langsigtede investeringsbehov. Disse behov må dækkes, hvis der skal skabes grundlag for innovation og konkurrenceevne, og hvis der skal skabes bæredygtig vækst og job i Europa. Samtidig kræves der til opfyldelse af behovene langsigtet finansiering. At sikre, at vores økonomi og finanssektor – herunder banker og institutionelle investorer som f.eks. forsikringsselskaber og pensionsfonde – kan finansiere langsigtede investeringer er en vigtig, men kompleks opgave. Vi må finde ud af, hvilke hindringer der er for langsigtet finansiering, og hvad der mere kan gøres for at fjerne dem.»
Saken ble omtalt i Europolitics
25. mars 2013.
Regjeringa klar med norske EU/EØS-prioriteringar for 2013
Regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2013 er no lagt fram. Programmet skal bidra til systematisk innsats overfor EU i tidleg fase, og gir korte orienteringar om viktige EU/EØS-saker og norsk haldning til desse.
Regjeringa vil særskilt prioritera følgjande åtte EU/EØS-saker i 2013 (side 5):
- Handhevingsdirektivet (arbeidsliv)
- Den tredje energimarknadspakken og deltaking i byrået for samarbeid mellom energiregulatorar (ACER)
- Ny klimaavtale under FNs klimakonvensjon – samarbeid med EU
- EUs nye tilsynssystem for finansielle tenester
- Bankinnskott – garantiordninga
- Norsk deltaking i EUs nye programsamarbeid, særleg på forskings- og innovasjonsområdet (Horisont 2020)
- EUs jernbanepakke
- Nye reglar for regionalstøtte
Programmet er delt opp i tre delar: ein EØS-del, ein del om justis- og innanrikssaker og ein del om utanriks- og sikkerheitspolitikk.
Med lansering av programmet følgjer regjeringa opp målsetjinga om å bruka programmet som eit strategisk verktøy i norsk europapolitikk, og det er meininga at programmet også skal vera eit viktig referansedokument for Stortinget.
Regjeringa vil særskilt prioritera følgjande åtte EU/EØS-saker i 2013 (side 5):
- Handhevingsdirektivet (arbeidsliv)
- Den tredje energimarknadspakken og deltaking i byrået for samarbeid mellom energiregulatorar (ACER)
- Ny klimaavtale under FNs klimakonvensjon – samarbeid med EU
- EUs nye tilsynssystem for finansielle tenester
- Bankinnskott – garantiordninga
- Norsk deltaking i EUs nye programsamarbeid, særleg på forskings- og innovasjonsområdet (Horisont 2020)
- EUs jernbanepakke
- Nye reglar for regionalstøtte
Programmet er delt opp i tre delar: ein EØS-del, ein del om justis- og innanrikssaker og ein del om utanriks- og sikkerheitspolitikk.
Med lansering av programmet følgjer regjeringa opp målsetjinga om å bruka programmet som eit strategisk verktøy i norsk europapolitikk, og det er meininga at programmet også skal vera eit viktig referansedokument for Stortinget.
Abonner på:
Innlegg (Atom)