Sveriges Riksdag meiner direktivforslaget om eit rammeverk for maritim fysisk planlegging og integrert kystsoneforvalting er i strid med nærleiksprinsippet.
Riksdagen har vedtatt å senda grunngitt fråsegn til EU fordi dei meiner forslaget legg opp til overstyring av den kommunale planlegginga på ein måte som ikkje treng regulerast på EU-nivå. Også tyske Bundesrat og det polske senatet har kome med innvendingar mot direktivet.
Direktivforslaget er ikkje merka som EØS-relevant, til forskjell frå EUs havstrategidirektiv, som frå EUs side var merka som EØS-relevant, men som den norske regjeringa konkluderte med at ikkje skulle innlemmast i EØS-avtalen.
tirsdag 7. mai 2013
Danmark «overoppfyller» EU-direktiver
Den danske regjeringen ønsker å styrke danske virksomheters konkurranseevne gjennom å sikre at kravene i EU-direktiver ikke «overoppfylles» ved implementering i nasjonal lov, melder Mandag Morgen. Danske næringslivsorganisasjoner hevder landets bedrifter lider milliardtap fordi Danmark i en rekke tilfeller overdriver innføring av EU-lover, og dette synet får nå gehør hos regjeringen. Et nyopprettet kontor i Finansministeriet skal sammen med Erhversministeriet, Miljøministeriet og Fødevareministeriet overvåke at danske virksomheter ikke møter unødvendige reguleringer.
Landbruksorganisasjonen Landbruk & Fødevarer hevder i et notat at Danmark har over-implementert åtte EU-direktiver, noe som har medført store omkostninger for danske virksomheter. Danmarks strenge tolkning av EU’s nitratdirektiv alene skal angivelig ha kostet landets bønder 3,3 milliarder kroner i tapte avlinger, fordi man ikke kan gjødsle jorden i samme omfang som f.eks. sine tyske kolleger.
«Der er utallige eksempler på EU-regler, som skader erhvervslivet, fordi de er blevet strammet for meget. Vi har gennem længere tid peget på direktiver, som vi mener ministerierne har overimplementeret», sier Jens Alsbirk, chef for EU og internationale forhold i Dansk Erhverv.
Danmark ligger også høyt på målinger over hvor hurtig direktiver gjennomføres. EFTAs overvåkningsorgan ESA publiserte i februar sin halvårige resultattavle, som gir en oversikt over hvor raskt EU-landene og EØS/EFTA-landene gjennomfører direktiver som gjelder det indre marked. Danmark ligger her med et gjennomføringsunderskudd på 0,4 prosent, og har fem EU-land, blant dem Sverige (0,1 prosent), foran seg på listen. Norges gjennomføringsunderskudd ligger på 0,7 prosent, som er godt innenfor EUs mål om maksimalt 1 prosent etterslep.
Skrevet av Erik Eriksen, stortingsbiblioteket
Landbruksorganisasjonen Landbruk & Fødevarer hevder i et notat at Danmark har over-implementert åtte EU-direktiver, noe som har medført store omkostninger for danske virksomheter. Danmarks strenge tolkning av EU’s nitratdirektiv alene skal angivelig ha kostet landets bønder 3,3 milliarder kroner i tapte avlinger, fordi man ikke kan gjødsle jorden i samme omfang som f.eks. sine tyske kolleger.
«Der er utallige eksempler på EU-regler, som skader erhvervslivet, fordi de er blevet strammet for meget. Vi har gennem længere tid peget på direktiver, som vi mener ministerierne har overimplementeret», sier Jens Alsbirk, chef for EU og internationale forhold i Dansk Erhverv.
Danmark ligger også høyt på målinger over hvor hurtig direktiver gjennomføres. EFTAs overvåkningsorgan ESA publiserte i februar sin halvårige resultattavle, som gir en oversikt over hvor raskt EU-landene og EØS/EFTA-landene gjennomfører direktiver som gjelder det indre marked. Danmark ligger her med et gjennomføringsunderskudd på 0,4 prosent, og har fem EU-land, blant dem Sverige (0,1 prosent), foran seg på listen. Norges gjennomføringsunderskudd ligger på 0,7 prosent, som er godt innenfor EUs mål om maksimalt 1 prosent etterslep.
Skrevet av Erik Eriksen, stortingsbiblioteket
fredag 3. mai 2013
Skatt i Europa – dansker og svensker skatter mest
Taxation
trends in the European Union 2013 ble lagt fram denne uken, og viser at det
er store forskjeller mellom landene når det gjelder forskjellige typer
beskatning.
Danmark har det høyeste gjennomsnittlige skattetrykket med
47,7 prosent (2011-tall), tett fulgt av Sverige (44,3 prosent) og Belgia (44,1
prosent). Norge (42,5 prosent) og Finland (43,4 prosent) hører også med til
landene som har stort skattetrykk, mens Litauen (26 prosent), Bulgaria (27,2
prosent) og Latvia (27,6 prosent) ligger lavest.
Ser vi på inntektsskatt alene for 2013, finner vi Sverige på
topp (56,5 prosent), fulgt av Danmark (55,6 prosent) og Belgia (53,7
prosent). Finland har 51,1 prosent, mens Norge og Island har henholdsvis 40 prosent
og 31,8 prosent. Landene med lavest inntektsskatt er Bulgaria (10 prosent),
Litauen (15 prosent), Ungarn og Romania (begge 16 prosent).
Kontantstøtten som en lovpålagt plikt for kommunene – i strid med EØS-avtalen?
I nyeste utgave av Perspektiv (01/13) behandles betydningen EØS-avtalens regler om de fire friheter har for nasjonale myndigheter til å anvende lokale tilknytningskrav. Et typisk eksempel på et slikt krav, er krav om bosetting i en kommune for å ha rett til ytelser.
Flere politiske partier har foreslått at man bør knytte et slikt krav til retten for å motta kontantstøtte for barnefamilier – et krav om at det aktuelle barnet må bo i kommunen for at familien skal ha rett på ytelsen. Selv om notatet behandler lokale tilknytningskrav generelt, knyttes flere betraktninger og konklusjoner direkte opp mot den skisserte ordningen med pliktig kommunal kontantstøtte.
I notatet blir det konkludert med at en slik ordning vil utgjøre en restriksjon på den frie bevegelighet av arbeidskraft. Konsekvensen er at en slik ordning dermed må rettferdiggjøres i et tvingende allment hensyn, og overholde kravene som følger av det EU-rettslige proporsjonalitetsprinsippet.
Notatet tar direkte for seg fire utvalgte hensyn som kan være relevante for å rettferdiggjøre en slik ordning; hensynet til å sikre lokal bosetting og lokal økonomisk virksomhet, hensynet til sammenhengen i en lokal beskatningsordning, og hensynet til lokal solidaritet.
Notatets konklusjon er at ingen av disse hensynene vil kunne begrunne en ordning hvor kontantstøtten gjøres til en lovpålagt kommunal ytelse, hvor retten til ytelsen gjøres avhengig av at barnet er bosatt i kommunen. Det blir imidlertid påpekt at et alternativ – for å minske eksport av ytelsen – kan være å justere utbetalingen av kontantstøtten etter leveomkostningene i det landet hvor mottaker-barnet bor.
skrevet av Ailu Gaup Stadigs, Stortingets utredningsseksjon
Flere politiske partier har foreslått at man bør knytte et slikt krav til retten for å motta kontantstøtte for barnefamilier – et krav om at det aktuelle barnet må bo i kommunen for at familien skal ha rett på ytelsen. Selv om notatet behandler lokale tilknytningskrav generelt, knyttes flere betraktninger og konklusjoner direkte opp mot den skisserte ordningen med pliktig kommunal kontantstøtte.
I notatet blir det konkludert med at en slik ordning vil utgjøre en restriksjon på den frie bevegelighet av arbeidskraft. Konsekvensen er at en slik ordning dermed må rettferdiggjøres i et tvingende allment hensyn, og overholde kravene som følger av det EU-rettslige proporsjonalitetsprinsippet.
Notatet tar direkte for seg fire utvalgte hensyn som kan være relevante for å rettferdiggjøre en slik ordning; hensynet til å sikre lokal bosetting og lokal økonomisk virksomhet, hensynet til sammenhengen i en lokal beskatningsordning, og hensynet til lokal solidaritet.
Notatets konklusjon er at ingen av disse hensynene vil kunne begrunne en ordning hvor kontantstøtten gjøres til en lovpålagt kommunal ytelse, hvor retten til ytelsen gjøres avhengig av at barnet er bosatt i kommunen. Det blir imidlertid påpekt at et alternativ – for å minske eksport av ytelsen – kan være å justere utbetalingen av kontantstøtten etter leveomkostningene i det landet hvor mottaker-barnet bor.
skrevet av Ailu Gaup Stadigs, Stortingets utredningsseksjon
mandag 29. april 2013
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. mai 2013
Referat
Informasjonspakke
Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakke
Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:
- Høyesteretts dom i «verftssaken»
- Håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet
- Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser
- Endring i ferieloven
- Uttalelse fra EFTA-domstolen om vilkår for dagpenger for uekte grensearbeidere
- Lønsgarantiordningen
- EØS-rådet 21. mai og pågående prosesser med EU
- Det Europeiske rå 22. mai
- Den økonomiske situasjonen i Europa
- EU-USA frihandelsavtaleforhandlinger
- Kommisjonsforslag om Europol
- Arbeidsprogrammet om EU/EØS-saker
- Opphavsrett til musikk
- Tømerforordningen
- Styrking av innvandrerarbeideres rettigheter
- Liberalisering av kabotasjereglene
- Høring i Europaparlamentet om forholdet mellom kull og gass
Internett på TV, TV på Internett – grønbok om samkjøring
Europakommisjonen presenterte i førre veke ei grønbok om integreringa av audiovisuelle media.
I dag blir TV og internett integrert i raskt tempo. Grønboka dannar utgangspunkt for ei høyring der Kommisjonen ønskjer å finna ut kva denne utviklinga har å seia for økonomisk vekst, innovasjon, mediamangfald og forbrukarbeskyttelse i Europa.
Kommisjonen etterspør innspel på tema som internasjonal konkurranse, mediefridom, standarder, reklame, finansiering og openheit. Høyringa har frist ved utgangen av august.
I dag blir TV og internett integrert i raskt tempo. Grønboka dannar utgangspunkt for ei høyring der Kommisjonen ønskjer å finna ut kva denne utviklinga har å seia for økonomisk vekst, innovasjon, mediamangfald og forbrukarbeskyttelse i Europa.
Kommisjonen etterspør innspel på tema som internasjonal konkurranse, mediefridom, standarder, reklame, finansiering og openheit. Høyringa har frist ved utgangen av august.
Styrking av innvandrerarbeideres rettigheter
Europakommisjonen la 26. april fram et forslag til direktiv som skal gjøre det enklere for EU-borgere å arbeide i andre medlemsland. Forslaget inneholder ingen nye rettigheter, men har som mål at dagens regler anvendes bedre, slik at både arbeidere og deres familier får en rettferdig og lik behandling.
Europakommisjonen foreslår blant annet at:
Kommissæren tilbakeviste at forslaget var en reaksjon på at Sveits nylig besluttet å begrense arbeidsinnvandringen, eller som en respons på et brev fra fire EU-land som etterlyser nye regler for å hindre «sosial turisme». Andor understreker at forslaget følger opp sysselsettingspakken som ble lagt fram for et år siden, med det formål å utvikle et ekte europeisk arbeidsmarked.
I pressemeldingen er det en grundig omtale av dagens regelverk, forordning 492/2011 og artikkel 45 i traktaten, og Kommisjonen understreker at den fortsatt vil innlede traktatbruddsprosedyrer mot land som har nasjonal lovgivning som ikke er i overensstemmelse med disse.
Europakommisjonen foreslår blant annet at:
- Det skal opprettes nasjonale kontaktpunkt for å informere, gi råd og bistå arbeidstakere og arbeidsgivere.
- Det skal gis adgang til klagemuligheter på nasjonalt plan.
- Fagforeninger, NGOer og andre organisasjoner skal få mulighet til å iverksette administrative eller rettslige prosedyrer på vegne av den enkelte arbeidstaker i saker om forskjellsbehandling.
Kommissæren tilbakeviste at forslaget var en reaksjon på at Sveits nylig besluttet å begrense arbeidsinnvandringen, eller som en respons på et brev fra fire EU-land som etterlyser nye regler for å hindre «sosial turisme». Andor understreker at forslaget følger opp sysselsettingspakken som ble lagt fram for et år siden, med det formål å utvikle et ekte europeisk arbeidsmarked.
I pressemeldingen er det en grundig omtale av dagens regelverk, forordning 492/2011 og artikkel 45 i traktaten, og Kommisjonen understreker at den fortsatt vil innlede traktatbruddsprosedyrer mot land som har nasjonal lovgivning som ikke er i overensstemmelse med disse.
Høring i Parlamentet om kabotasje
Europakommisjonen ønsker en ytterligere liberalisering av kabotasjereglene i veitransportmarkedet, og skal etter planen legge fram et forslag i løpet av 2013. Under en høring i Europaparlamentets transportkomite (TRAN) 23. april signalisert mange av partiene at de ønsker at Kommisjonen i første omgang bare legger fram en rapport. Dette er i tråd med hovedinntrykket fra diskusjonen i Rådet 11. mars: man bør se på dagens regler og sikre seg at disse følges, før det fremmes et forslag om ytterligere markedsåpning.
Høringen ble arrangert i forbindelse med at det ble lagt fram to rapporter om utviklingen av kabotasje i EU og om sjåførenes arbeidsforhold. «The picture they painted was not a pretty one», skriver Europolitics. Kabotasje utført av sjåfører fra sentral- og østeuropeiske land (EU12) har økt fra 12 prosent i 2007 til 40 prosent i 2011. Det har ført til at sjåfører i EU15 har funnet «løsninger» for fortsatt å være konkurransedyktige, blant annet postboksselskaper som viser falsk tilknytning til et EU12-land.
Dominique Riquet (EPP, Frankrike) uttalte: «It is unbelievable that this type of measure has been taken without properly weighing what is going to happen on a social level», og tilføyde «if the Commission proposed a revision of the legislation on cabotage, I hope that Parliament seize the opportunity to reject it». Selv om De liberale (ALDE) og De europeiske konservative og reformister (ECR) var mer nyanserte, er den overordnede beskjeden et ønske om mer forsiktighet, ifølge Europolitics.
Se også de to rapportene skrevet på oppdrag av Europaparlamentet (foreløpige utgaver):
Høringen ble arrangert i forbindelse med at det ble lagt fram to rapporter om utviklingen av kabotasje i EU og om sjåførenes arbeidsforhold. «The picture they painted was not a pretty one», skriver Europolitics. Kabotasje utført av sjåfører fra sentral- og østeuropeiske land (EU12) har økt fra 12 prosent i 2007 til 40 prosent i 2011. Det har ført til at sjåfører i EU15 har funnet «løsninger» for fortsatt å være konkurransedyktige, blant annet postboksselskaper som viser falsk tilknytning til et EU12-land.
Dominique Riquet (EPP, Frankrike) uttalte: «It is unbelievable that this type of measure has been taken without properly weighing what is going to happen on a social level», og tilføyde «if the Commission proposed a revision of the legislation on cabotage, I hope that Parliament seize the opportunity to reject it». Selv om De liberale (ALDE) og De europeiske konservative og reformister (ECR) var mer nyanserte, er den overordnede beskjeden et ønske om mer forsiktighet, ifølge Europolitics.
Se også de to rapportene skrevet på oppdrag av Europaparlamentet (foreløpige utgaver):
torsdag 25. april 2013
Utanrikshandelskomiteen i EP : vedtak om norsk tollvern
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
Utanrikshandelskomiteen i Europaparlamentet vedtok i dag ein resolusjon som kritiserer endringane i det norske tollvernet for visse landbruksprodukt . Saken skal drøftast i plenum i mai eller juni i år.
Utkast til spørsmål og resolusjon som vart lagt fram i mars (sjå nedenfor) kritiserer tollendringane, ber Noreg reversere desse og tek samtidig til orde for forhandlingar med Noreg om ei løysing. Det var fremja 18 endringsforslag til utkastet til resolusjon og det var desse komiteen i dag stemte over. Fleire av endringane kom frå Yannick JADOT (Dei grøne, Frankrike) og Helmut Scholz (GUE, Tyskland). Desse gjekk i retning av å dempe kritikken av Noreg. Ingen av desse endringsframlegga vart vedtekne. I alt 8 EPP-representantar frå Frankrike, Irland, Italia, Lativa, Sverige og Tyskland hadde lagt fram endringsframlegg som gjekk i retning av å skjerpe teksten på enkelte punkt. Desse fremlegga vart alle saman vedtekne.
Landbrukskomiteen hadde i tillegg bedt om to nye punkt i resolusjonen. Det eine ber Kommisjonen om å presisere kva tiltak den ser for seg dersom Noreg ikkje reverserer endringane, spesielt for å beskytte arbeidsplassar og produksjon i landbruket i EU. Den andre ber Kommisjonen kome med ei vurdering av kva negative effektar tollendringane har for landbruket i EU. Substansen i desse to endringsframlegga fekk også tilslutning i dag.
Den endelege versjonen av teksten inkludert endringane, vart vedteke med 25 mot 5 stemmer og ingen blanke. Det var medlemmane frå GUE og Dei grøne som stemte mot. Ein konsolidert versjon av teksten vil fyrst vere klar om nokre dagar.
Resolusjonen går nå vidare til Europaparlamentet i plenum i Strasbourg. Sekretariatet til komiteen opplyser at dei vonar saken kjem opp i mai (20. -23. mai), men den kan også kome opp i juni (10. -13. juni).
Utanrikshandelskomiteen i Europaparlamentet vedtok i dag ein resolusjon som kritiserer endringane i det norske tollvernet for visse landbruksprodukt . Saken skal drøftast i plenum i mai eller juni i år.
Utkast til spørsmål og resolusjon som vart lagt fram i mars (sjå nedenfor) kritiserer tollendringane, ber Noreg reversere desse og tek samtidig til orde for forhandlingar med Noreg om ei løysing. Det var fremja 18 endringsforslag til utkastet til resolusjon og det var desse komiteen i dag stemte over. Fleire av endringane kom frå Yannick JADOT (Dei grøne, Frankrike) og Helmut Scholz (GUE, Tyskland). Desse gjekk i retning av å dempe kritikken av Noreg. Ingen av desse endringsframlegga vart vedtekne. I alt 8 EPP-representantar frå Frankrike, Irland, Italia, Lativa, Sverige og Tyskland hadde lagt fram endringsframlegg som gjekk i retning av å skjerpe teksten på enkelte punkt. Desse fremlegga vart alle saman vedtekne.
Landbrukskomiteen hadde i tillegg bedt om to nye punkt i resolusjonen. Det eine ber Kommisjonen om å presisere kva tiltak den ser for seg dersom Noreg ikkje reverserer endringane, spesielt for å beskytte arbeidsplassar og produksjon i landbruket i EU. Den andre ber Kommisjonen kome med ei vurdering av kva negative effektar tollendringane har for landbruket i EU. Substansen i desse to endringsframlegga fekk også tilslutning i dag.
Den endelege versjonen av teksten inkludert endringane, vart vedteke med 25 mot 5 stemmer og ingen blanke. Det var medlemmane frå GUE og Dei grøne som stemte mot. Ein konsolidert versjon av teksten vil fyrst vere klar om nokre dagar.
Resolusjonen går nå vidare til Europaparlamentet i plenum i Strasbourg. Sekretariatet til komiteen opplyser at dei vonar saken kjem opp i mai (20. -23. mai), men den kan også kome opp i juni (10. -13. juni).
Bilateralt møte EU-Sveits
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
EU og Sveits hadde 23. april interparlamentarisk møte i Europaparlamentet i Brussel. På dagsorden sto bl.a. institusjonelle forhold og fri bevegelse av personer mellom Sveits og EU.
EU og Sveits hadde 23. april interparlamentarisk møte i Europaparlamentet i Brussel. På dagsorden sto bl.a. institusjonelle forhold og fri bevegelse av personer mellom Sveits og EU.
- Det pågår samtaler på embetsnivå mellom EU og Sveits med sikte på å legge fram omforente alternativer for det institusjonelle forholdet mellom partene. Alternativene skal så vurderes politisk.
- EU ønsker en løsning som ligner på EØS og som sikrer automatisk innarbeiding av nye rettsakter, uavhengig kontroll med gjennomføringen og at EUs rettspraksis tas hensyn til i Sveits
- Det var uenighet mellom parlamentarikerne i EU og Sveits om hvorvidt Sveits bare høster fordelene eller også bidrar i samarbeidet. Mange EU-parlamentarikere er skeptiske til begrensninger i personbevegelse, mens det fra sveitisk side ble påpekt at Sveits tilbyr transportinfrastruktur og mange arbeidsplasser for EU-borgere.
onsdag 24. april 2013
Støtte til sosiale krav i offentlige kontrakter?
Ifølge Europolitics er det forventet at Europaparlamentet og Rådet blir enige om visse obligatoriske krav for å ivareta sosiale hensyn i forbindelse med offentlige anskaffelser. Etter tre runder med forhandlinger virker det som Parlamentet kan bli hørt: «the Council is showing more flexibility, pushed by several states, such as Austria, France, Italy, and Sweden - and the Commission», skriver Europolitics. Det vil i tilfelle bety et vedtak som går i retning av de norske innspillene. EØS/EFTA-landene har blant annet foreslått at direktivet ikke skal være til hinder for at et medlemsland skal kunne oppfylle forpliktelsene som følger av ILO-konvensjon nr. 94.
Saken gjelder forslaget til revisjon av anskaffelsesdirektivet, hvor formålet er å forenkle og fornye direktivet. Direktivforslaget har også vært aktuelt i forbindelse med den avsluttede ESA-saken mot Norge med påstand om at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-reglene.
Målet er at direktivet skal vedtas høsten 2013. Ifølge Europolitics er det fortsatt stor avstand mellom EU-institusjonene på andre sentrale punkter, blant annet om man skal kreve at kontrakter over 500 000 euro skal deles opp. Det er også uenighet om hvilke maksimumskrav oppdragsgiver kan stille til leverandørenes omsetning og kapital, og om man skal kunne avvise uvanlig lave tilbud.
Se også en ny Sieps-rapport: Strategic Use of Public Procurement : Limits and Opportunities.
Saken gjelder forslaget til revisjon av anskaffelsesdirektivet, hvor formålet er å forenkle og fornye direktivet. Direktivforslaget har også vært aktuelt i forbindelse med den avsluttede ESA-saken mot Norge med påstand om at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-reglene.
Målet er at direktivet skal vedtas høsten 2013. Ifølge Europolitics er det fortsatt stor avstand mellom EU-institusjonene på andre sentrale punkter, blant annet om man skal kreve at kontrakter over 500 000 euro skal deles opp. Det er også uenighet om hvilke maksimumskrav oppdragsgiver kan stille til leverandørenes omsetning og kapital, og om man skal kunne avvise uvanlig lave tilbud.
Se også en ny Sieps-rapport: Strategic Use of Public Procurement : Limits and Opportunities.
Danmark: første skritt mot en ny europapolitisk avtale
Den danske regjeringen inviterte tirsdag alle partiene i Folketinget for å diskutere en ny europapolitisk avtale. Regjeringens utgangspunkt er at «Danmark skal være så tett på kjernen i EU som mulig», og gi en klar kurs for Danmarks forhold til EU de kommende årene. Målet er å få avtalen på plass før sommeren. Den forrige europapolitiske avtalen er fra 2008.
Venstre støtter regjeringen og ønsker at avtalen skal gi klare signaler til de andre EU-landene blant annet om danske holdninger til bankunionen. Liberal Alliance har imidlertid gitt beskjed om at de bare vil være en del av avtalen dersom det blir en folkeavstemning om bankunionen. Statsminister Helle Thorning-Schmidt mener det er for tidlig å vurdere om Danmark eventuelt skal delta. Først må en bankunion være på plass, uttaler Thorning-Smidt til Berlingske.dk.
Partiene i Folketinget bør gjenta ambisjonen om å avholde folkeavstemning om de tre forbeholdene, mener Venstre, og trekker spesielt fram det justispolitiske forbeholdet. På samme måte som Norge risikerer Danmark å bli stående på sidelinjen i EUs politisamarbeid, Europol.
Professor Marlene Wind uttalte for en stund tilbake at hun regnet med at avtalen ble overfladisk og lite konkret, og at den ikke ville inneholde datoer for når man skal avholde folkeavstemninger.
Venstre støtter regjeringen og ønsker at avtalen skal gi klare signaler til de andre EU-landene blant annet om danske holdninger til bankunionen. Liberal Alliance har imidlertid gitt beskjed om at de bare vil være en del av avtalen dersom det blir en folkeavstemning om bankunionen. Statsminister Helle Thorning-Schmidt mener det er for tidlig å vurdere om Danmark eventuelt skal delta. Først må en bankunion være på plass, uttaler Thorning-Smidt til Berlingske.dk.
Partiene i Folketinget bør gjenta ambisjonen om å avholde folkeavstemning om de tre forbeholdene, mener Venstre, og trekker spesielt fram det justispolitiske forbeholdet. På samme måte som Norge risikerer Danmark å bli stående på sidelinjen i EUs politisamarbeid, Europol.
Professor Marlene Wind uttalte for en stund tilbake at hun regnet med at avtalen ble overfladisk og lite konkret, og at den ikke ville inneholde datoer for når man skal avholde folkeavstemninger.
tirsdag 23. april 2013
Flere jobber ufrivillig deltid
9,2 millioner deltidsarbeidende EU-borgere ønsker å jobbe mer. Det viser en undersøkelse fra Eurostat som ser på manglende sysselsetting i Europa. Andelen som jobber ufrivillig deltid har steget jevnt siden finanskrisen, fra 18,5 % i 2008 til 21,4 % i 2012.
Antallet er høyest i land som i utgangspunktet har en lav andel deltidsansatte, som Hellas (66 % ) og Spania (55 %), mens det er lavest i land hvor deltidsarbeid er vanlig, som Nederland (3 %), Estland (8 %) og Tsjekkia (10 %).
Statistikken tar utgangspunkt i deltidsarbeidende personer mellom 15 og 74 år, som både kan og vil jobbe mer. For Norge viser tallene at 11,1 % av de deltidsansatte ønsker mer arbeid, noe som utgjør 81 000 personer. Dette er lavere enn de andre nordiske landene: Finland (20,1 %), Sverige (19,3 %) og Danmark (12,7 %).
Eurostat presenterer ytterligere to indikatorer for den delen av befolkningen som verken er arbeidsledige eller i arbeid. Tallene viser at 8,8 millioner personer i EU er i stand til å arbeide, men søker ikke jobb, mens 2,3 millioner søker jobb, men er ikke i stand til å arbeide. Til sammen utgjør de to gruppene en potensiell arbeidsstyrke på 11 millioner, som er 4,6 % av den gjeldende arbeidsstyrken.
Skrevet av Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.
Antallet er høyest i land som i utgangspunktet har en lav andel deltidsansatte, som Hellas (66 % ) og Spania (55 %), mens det er lavest i land hvor deltidsarbeid er vanlig, som Nederland (3 %), Estland (8 %) og Tsjekkia (10 %).
Statistikken tar utgangspunkt i deltidsarbeidende personer mellom 15 og 74 år, som både kan og vil jobbe mer. For Norge viser tallene at 11,1 % av de deltidsansatte ønsker mer arbeid, noe som utgjør 81 000 personer. Dette er lavere enn de andre nordiske landene: Finland (20,1 %), Sverige (19,3 %) og Danmark (12,7 %).
Eurostat presenterer ytterligere to indikatorer for den delen av befolkningen som verken er arbeidsledige eller i arbeid. Tallene viser at 8,8 millioner personer i EU er i stand til å arbeide, men søker ikke jobb, mens 2,3 millioner søker jobb, men er ikke i stand til å arbeide. Til sammen utgjør de to gruppene en potensiell arbeidsstyrke på 11 millioner, som er 4,6 % av den gjeldende arbeidsstyrken.
Skrevet av Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.
Finland, EU og FNs Sikkerhetsråd
Finland tapte i oktober 2012 avstemningen i Hovedforsamlingen i FN om å bli medlem av Sikkerhetsrådet 2013-2014. Det finske utenriksdepartementet har bedt International Peace Institute (IPI) og Terje Rød-Larsen om å analysere hvorfor valgkampanjen ikke førte fram. I rapporten Taking stock, moving forward peker IPI på en rekke faktorer, bl.a. hvordan kampanjen ble ført.
Australia og Luxembourg fikk de to vestlige plassene og IPI mener at ikke alle EUs medlemsland støttet Finlands kandidatur. Videre er det i FN-sammenheng en «følsomhet» i spørsmålet om antall EU-land rundt bordet i Sikkerhetsrådet – siden to av de faste medlemmene, Storbritannia og Frankrike, også er EU-medlemmer. «In this context, competition between EU members for elections at the Security Council - or other major UN elections – plays against the interest of EU members themselves. It gives a competitive edge to the non-EU candidates who enter the race and who can count on voters, including EU members, to split their support between EU and non-EU”, heter det i rapporten.
Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen.
Australia og Luxembourg fikk de to vestlige plassene og IPI mener at ikke alle EUs medlemsland støttet Finlands kandidatur. Videre er det i FN-sammenheng en «følsomhet» i spørsmålet om antall EU-land rundt bordet i Sikkerhetsrådet – siden to av de faste medlemmene, Storbritannia og Frankrike, også er EU-medlemmer. «In this context, competition between EU members for elections at the Security Council - or other major UN elections – plays against the interest of EU members themselves. It gives a competitive edge to the non-EU candidates who enter the race and who can count on voters, including EU members, to split their support between EU and non-EU”, heter det i rapporten.
Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen.
mandag 22. april 2013
Folketinget etterspør EU-orientering – svenske politikarar har oversikt?
I Folketinget er ein bekymra for å hamna på sidelinja i eit stadig tettare EU-samarbeid. I eit utkast til rapport frå Europaudvalget står det at regjeringa skal orientera Folketinget om nøkkeltal og reformplanar før det blir sendt til Brussel.
«For at få hånd i hanke med det, er det vigtigt at få lavet en aftale, så vi kan se regeringen over skulderen» seier leiaren i Europaudvalget, Eva Kjer Hansen (V), til Jyllands-Posten. Men, professor ved Center for Europæiske Studier i København, Peter Nedergaard, trur ikkje dette vil løysa noko: «Det ser godt ud på papiret, men politikere har det med at koncentrere deres energi der, hvor der tages beslutninger, og eftersom der her kun er tale om orienteringer, tror jeg, at der reelt kan blive tale om endnu et lag i bureaukratiet».
I mars blei leiarane av europautvala i EU-medlemslanda einige om å krevja meir involvering i EU-politikk.
I Sverige stoler 39 prosent på at politikarane har god kjennskap til EU-saker. Det viser ei ny opinionsundersøking frå tenketanken Forum för EU-debatt. Sjølv meiner berre 12 prosent av dei spurde at dei kjenner seg godt informerte om EU-beslutningar. Om lag halvparten svarer også at Sverige burde ha fleire folkeavstemmingar i store EU-saker, og 78 prosent meiner breiare debatt om EU-spørsmål er viktig for demokratiet.
«For at få hånd i hanke med det, er det vigtigt at få lavet en aftale, så vi kan se regeringen over skulderen» seier leiaren i Europaudvalget, Eva Kjer Hansen (V), til Jyllands-Posten. Men, professor ved Center for Europæiske Studier i København, Peter Nedergaard, trur ikkje dette vil løysa noko: «Det ser godt ud på papiret, men politikere har det med at koncentrere deres energi der, hvor der tages beslutninger, og eftersom der her kun er tale om orienteringer, tror jeg, at der reelt kan blive tale om endnu et lag i bureaukratiet».
I mars blei leiarane av europautvala i EU-medlemslanda einige om å krevja meir involvering i EU-politikk.
I Sverige stoler 39 prosent på at politikarane har god kjennskap til EU-saker. Det viser ei ny opinionsundersøking frå tenketanken Forum för EU-debatt. Sjølv meiner berre 12 prosent av dei spurde at dei kjenner seg godt informerte om EU-beslutningar. Om lag halvparten svarer også at Sverige burde ha fleire folkeavstemmingar i store EU-saker, og 78 prosent meiner breiare debatt om EU-spørsmål er viktig for demokratiet.
fredag 19. april 2013
Nedgang i ulovlege grensepasseringar i EU
72 437 menneske blei oppdaga i ulovlege grensepasseringar til EU i 2012. Det er ein nedgang på rundt 50 prosent frå året før (141 051), viser Frontex sin årlege risikoanalyse.
Dei viktigaste årsakene til nedgangen er todelt: mindre innvandring frå land i Nord-Afrika etter den arabiske våren og forsterka grensevakthald mellom Hellas og Tyrkia. Størst nedgang blei registrert langs den gresk-tyrkiske grensa, kor det mellom anna er oppført eit 10,5 kilometer langt piggtrådgjerde ved grenseelva Evros.
Det var flest afghanarar, syrarar og marokkanarar som blei stoppa i forsøk på ulovlege grensepasseringar eller for ulovleg opphald i EU i 2012.
På side 45 i rapporten er mellom anna den norske returpolitikken skildra, og det står også at Noreg opplevde ein plutseleg auke i asylsøkjarar frå Kviterussland.
I førre veke presenterte den svenske riksdagsrepresentanten Mikael Cederbratt (M) sin rapport bestilt av Europarådet: Frontex: human rights responsibilities. Med rapporten som bakgrunn skal Frontex sitt arbeid debatterast i Europarådet 25. april.
Dei viktigaste årsakene til nedgangen er todelt: mindre innvandring frå land i Nord-Afrika etter den arabiske våren og forsterka grensevakthald mellom Hellas og Tyrkia. Størst nedgang blei registrert langs den gresk-tyrkiske grensa, kor det mellom anna er oppført eit 10,5 kilometer langt piggtrådgjerde ved grenseelva Evros.
Det var flest afghanarar, syrarar og marokkanarar som blei stoppa i forsøk på ulovlege grensepasseringar eller for ulovleg opphald i EU i 2012.
På side 45 i rapporten er mellom anna den norske returpolitikken skildra, og det står også at Noreg opplevde ein plutseleg auke i asylsøkjarar frå Kviterussland.
I førre veke presenterte den svenske riksdagsrepresentanten Mikael Cederbratt (M) sin rapport bestilt av Europarådet: Frontex: human rights responsibilities. Med rapporten som bakgrunn skal Frontex sitt arbeid debatterast i Europarådet 25. april.
EUs indre sikkerheit: evaluering og nye tiltak
Eit direktiv om straffeansvar for kvitvasking av pengar, sikring av drifta av informasjonssystemet SIS II og oppdatering av EU-verktøy for å motverka valdeleg ekstremisme. Det er blant dei konkrete tiltaka som Europakommisjonen vil prioritera i 2013, og som kom fram då den årlege rapporten om gjennomføringa av EUs interne sikkerheitsstrategi blei presentert nyleg.
Rapporten viser at organisert kriminalitet framleis er ei stor utfordring for den interne sikkerheita i EU. Datakriminalitet, menneskehandel, kvitvasking, korrupsjon og auka valdeleg ekstremisme utgjer store sikkerheitstruslar innanfor EU-grensene.
Nokre lyspunkt fanst også i rapporten, som EUs nye senter for it-kriminalitet og forslaget frå Kommisjonen om meir «smarte grenser».
Rapporten viser at organisert kriminalitet framleis er ei stor utfordring for den interne sikkerheita i EU. Datakriminalitet, menneskehandel, kvitvasking, korrupsjon og auka valdeleg ekstremisme utgjer store sikkerheitstruslar innanfor EU-grensene.
Nokre lyspunkt fanst også i rapporten, som EUs nye senter for it-kriminalitet og forslaget frå Kommisjonen om meir «smarte grenser».
Krever en bankunion traktatendring?
Representanter for Europaparlamentet, det
irske formannskapet og Rådet ble 19. mars enige om grunnlaget for en europeisk
bankunion der Den europeiske sentralbanken (ECB) har en sentral rolle i
overvåkingen av europeiske banker. Pakken
inneholder både et utkast til forordning om sentralbankens myndighetsområder og
et utkast til endring av forordningen om Det europeiske banktilsynet (EBA).
Men vil dette kreve
traktatendring?
Tysklands finansminister Wolfgang
Schäuble har flagget: «A banking union only makes sense if we have
mechanisms for the restructuring and resolution of banks. But if we want these
European institutions, we need treaty changes». Det skrev Financial Times 14.
april.
En traktatendring kan bety en krevende
og langvarig prosess, og mange land, som Danmark, Frankrike og Luxembourg,
mener at det er viktig å få bankunionen på plass raskest mulig. Financial Times skrev også at kommissær
for det indre marked, Michel Barnier, mener at bankunionen kan etableres
innenfor eksisterende traktater.
Tyskland har imidlertid fått
forsikringer om at medlemslandene på
sikt vil se på en traktatendring.
Et mer klimarobust EU - grønnbok og strategi
En grønnbok om forsikring mot naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer ble lagt fram 16. april. Samtidig la også Europakommisjonen fram en strategi for klimatilpasninger. Ingen av dokumentene er merket som EØS-relevante.
Grønnboken starter debatten om det er behov for tiltak på EU-nivå for å øke forsikringsdekningen og bedre markedet for katastrofeforsikring i EU. Kommissær for det indre marked, Michel Barnier, sa i pressemeldingen at forsikringssektorens kapasitet ikke utnyttes fullt ut, og at det er nødvendig å finne muligheter for å både bruke felles midler til å forebygge og skape økt oppmerksomhet blant bedrifter og borgere. Det pekes på at katastrofer kan ha grenseoverskridende konsekvenser og potensielt true hele områder i tilstøtende land.
EU-strategien skal bidra til et mer klimarobust EU. Alle EU-landene skal vedta strategier for hvordan man skal tilpasse seg klimaendringene. I tillegg vil Kommisjonen foreslå egne EU-tiltak innenfor de mest sårbare områdene som landbruk og fiskeri, samt infrastruktur. Det tredje hovedområdet for strategien er en felles informasjonsplattform for å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger. Arktis, fjellområder og kystområder trekkes fram som spesielt utsatte, i tillegg til Middelhavet og tett befolkede elvesletter.
«Tannløs EU-strategi for klimatilpasning», skriver CICERO, og mener at mye tyder da på at tilpasning til klimaendringer vil fortsette å være et tema der beslutningstakere på høyt nivå forteller beslutningstakere på lavere nivå hvor viktig det er at de gjør noe, uten noen diskusjon om hva de selv bør gjøre.
Grønnboken starter debatten om det er behov for tiltak på EU-nivå for å øke forsikringsdekningen og bedre markedet for katastrofeforsikring i EU. Kommissær for det indre marked, Michel Barnier, sa i pressemeldingen at forsikringssektorens kapasitet ikke utnyttes fullt ut, og at det er nødvendig å finne muligheter for å både bruke felles midler til å forebygge og skape økt oppmerksomhet blant bedrifter og borgere. Det pekes på at katastrofer kan ha grenseoverskridende konsekvenser og potensielt true hele områder i tilstøtende land.
EU-strategien skal bidra til et mer klimarobust EU. Alle EU-landene skal vedta strategier for hvordan man skal tilpasse seg klimaendringene. I tillegg vil Kommisjonen foreslå egne EU-tiltak innenfor de mest sårbare områdene som landbruk og fiskeri, samt infrastruktur. Det tredje hovedområdet for strategien er en felles informasjonsplattform for å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger. Arktis, fjellområder og kystområder trekkes fram som spesielt utsatte, i tillegg til Middelhavet og tett befolkede elvesletter.
«Tannløs EU-strategi for klimatilpasning», skriver CICERO, og mener at mye tyder da på at tilpasning til klimaendringer vil fortsette å være et tema der beslutningstakere på høyt nivå forteller beslutningstakere på lavere nivå hvor viktig det er at de gjør noe, uten noen diskusjon om hva de selv bør gjøre.
torsdag 18. april 2013
Siste advarsel i tre ESA-saker om utenlandsregistrerte biler
EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt tre grunngitte uttalelser til Norge som gjelder utenlandsregistrerte biler:
- Avgift for omklassifisering av biler med grønne skilter (17. april 2013)
Norske regler sier at en tilleggsavgift må betales dersom man omregistrer bilen innen ti år etter at kjøretøyet først ble registrert i Norge. Bruk av bilen i andre EØS-land før den registreres i Norge blir ikke regnet med i de ti årene. Forskjellsbehandlingen er i strid med EØS-avtalen mener ESA.
Ifølge ESAs åpningsbrev har norske myndigheter til hensikt å endre reglene. - Registreringsavgift for biler som lånes (11. april 2013)
ESA viser i den grunngitte uttalelsen til at EU‑domstolen nylig har fastslått at krav om
full registreringsavgift for lånte biler utgjør en begrensning av den frie bevegeligheten for kapital. Norske regler krever avgift for lån over landegrenser, men ikke for lån der bilen er registrert i Norge.
Finansdepartementet trenger lengere tid på å vurdere dommen og se på mulige konsekvenser. Departementet ber om en dialog med ESA og vil komme tilbake med et svar i løpet av april. Dette kommer fram i svaret på ESAs åpningsbrev. - Registreringsavgift for leasede biler (21. november 2012)
Norge kan ikke kreve full registreringsavgift for leasede biler som er registrert i utlandet og
brukes i Norge av personer som er bosatt i Norge. Regelverket hindrer i praksis disse personene i å bruke leasingtjenester som tilbys av selskaper etablert i andre EØS‑land, mener ESA. Et krav om å betale full registreringsavgift uten at det tas hensyn til hvor lenge bilen brukes, anses som uforholdsmessig strengt.
Finansdepartementet vil ifølge svarbrevet innføre et system for å refundere registreringsavgiften i de tilfeller hvor leasede biler eksporters, og viser til finsk regelverk. Forlaget vil bli sendt på høring i mai. Planen er at det skal bli en del av høstens budsjettforslag og tre i kraft 1. januar 2014.
Abonner på:
Innlegg (Atom)