ESA vurderer Høyesteretts dom i verftssaken

EFTAs overvåkingsorgan ESA har mottatt en klage på Høyesteretts avgjørelse i verftssaken. I slutten av oktober informerte ESA Arbeidsdepartementet om at de for tiden undersøker saken for å se om det er grunnlag for en formell sak. EFTA-domstolens president, Carl Baudenbacher, har kritisert Høyesteretts avgjørelse og mener den undergraver EØS-avtalen.

Saken gjelder allmenngjøring av tariffavtaler og en klargjøring av hvilke arbeids- og lønnsvilkår som skal gjelde for utenlandske arbeidere utstasjonert på norske verft. En gruppe verft og NHO gikk til sak mot staten i 2009. Staten og LO vant i tingretten. Borgarting lagmannsrett ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Uttalelsen fra EFTA-domstolen ble godt mottatt av arbeidsgiverne, som mente at medlemsbedriftene hadde vunnet frem på flere viktige punkter. Staten og LO vant imidlertid i lagmannsretten, og i mars i år ga Høyesterett Staten og LO medhold på alle punkter. Dommen var enstemmig.

Ifølge Eurorett 5/2013 har dommen stor betydning for det norske arbeidslivet, og den viser at Høyesterett både har vilje og evne til å foreta en grundig etterprøving av EFTA-domstolens resonnementer og rettsoppfatning.

Etter dommen sa direktør for arbeidsliv i NHO, Svein Oppegård, til Aftenposten: «Vi er overrasket over at ikke Høyesterett legger mer vekt på rådet fra EFTA-domstolen». LO-leder Roar Flåthen var på sin side svært godt fornøyd med at Høyesterett «tenker selv» og ikke bare godtar alt som kommer fra EFTA.

EFTA-domstolens president «fillerister» Høyesterett, skrev Aftenposten 21. oktober, og viste til hans artikkel i Lov og rett 8/2013. Lederartikkelen i Bergens Tidende 22. oktober omtaler artikkelen og mener Baudenbacher går langt i å antyde at ESA bør innklage Norge for traktatbrudd, noe som vil gi EFTA-domstolen mulighet til å få siste ord: «Det vil være første gang, og en dramatisk sak. [...] Når EFTA-dom­stolen er så irritert over Høyesterett som Carl Baudenbachers artikkel viser, bør saken få en ordentlig avklaring». Se også høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsens artikkel Noen refleksjoner om Norges Høyesterett og EFTA-domstolen i Lov og rett 8/2013.

av

Opprop fra bedriftsledere: Det trengs et nytt EU

Bedriftsledere i Sverige, Tyskland og Storbritannia har gått sammen om et opprop med krav om gjennomgripende EU-reformer. Oppropet er koordinert gjennom Open Europe. Lederne, som til sammen har over en million ansatte, publiserte sine artikler i Dagens Industri, Frankfurter Allgemeine Zeitung og The Sunday Times.
Initiativtakerne ønsker blant annet:

• En tydeligere maktfordeling, der beslutninger tas så nær borgerne som mulig: De nasjonale parlamentene er en av de demokratiske hjørnestenene.
• EU-landenes ulikhet skaper et verdifullt mangfold: EU skal ikke ta beslutninger som direkte skader næringslivet og skattegrunnlaget i et medlemsland.
• Flere frihandelsavtaler og fjerning av dagens hindringer for tjenestebedrifter som vil drive i hele EU.
• EU skal regulere mindre og klokere: Ddetaljstyring går hardest ut over små bedrifter.
• EUs budsjett må reformeres: Mindre til landbruk og regionale støttefond, og mere til handel, forskning og utvikling.

Oppropet avsluttes med: «Ett genomgripande arbete krävs för att förändra EU. Inför valen till Europaparlamentet nästa år vill vi uppmana entreprenörer, företagare och opinionsbildare att slå följe med oss och begära genomgripande reformer. Vi vill se ett mer demokratiskt, växande och kostnadseffektivt Europa».

Homofili kan gi grunnlag for asyl

Europadomstolen har avgjort at homofile kan få flyktningstatus, hvis det kan bevises at de risikerer fengselsstraff i hjemlandet. Det melder EUobserver. Dommen slår også fast at en asylsøker ikke skal kunne forventes å skjule sin legning for å unngå forfølgelse. Dette er en viktig klargjøring siden det tidligere har vært tilfeller hvor myndigheter har avslått asylsøknader med denne begrunnelsen, blogger EU-kommissær Cecilia Malmström.

Saken kommer fra det nederlandske rettssystemet, hvor tre homofile menn fra Sierra Leone, Uganda og Senegal begrunnet sine asylsøknader med frykt for forfølgelse på grunn av homoseksualitet. I Sierra Leone straffes homoseksuelle handlinger med fengsel fra ti år til livstid, i Uganda er straffen fengsel opp til livstid, mens Senegals strafferamme er 1,5-5 års fengsel, i tillegg til bøter.

Domstolen uttaler at homofile skal regnes som det Genève-konvensjonen betegner som en «særlig sosial gruppe», og har krav på flyktningstatus hvis det kan bevises at de blir forfulgt i hjemlandet. Uttalelsen sier videre at kriminalisering av homoseksualitet i et lands lovgivning ikke er alvorlig nok til å kalles forfølgelse, overtredelsen må straffes med fengsel.

Amnesty International uttrykker skuffelse over at kriminalisering av homoseksualitet alene ikke regnes som forfølgelse: «The Court skirted around the real issue in this case and missed a key opportunity to state clearly that to criminalize consensual same-sex conduct ultimately amounts to criminalizing people for who they are and, therefore, amounts to persecution per se, regardless of how often sentences of imprisonment are enforced.»

Det er nå opp til hvert medlemsland å vurdere hvorvidt homofile asylsøkere står i fare for forfølgelse i sine hjemland.

Trafikksikkerhet: EU vurderer intelligent fartstilpasning

Europakommisjonen vurderer for tiden bruk av intelligent fartstilpasning (ISA) som ett av flere tiltak for å redusere alvorlige trafikkulykker. ISA gjør at man får hjelp av bilen til å holde fartsgrensen. Det er tre nivåer: man varsles med lyd eller lys, man får tilbakemelding via motstand i gasspedalen eller det er en fartssperre. Arbeidet ble tatt ett steg videre da Kommisjonen forrige uke publiserte rapporten Evaluation of the application of speed limitation devices and intelligent speed adaptation systems (ISA) to commercial vehicles. Rapportens formål er å evaluere og vurdere endringer i direktiv 92/6 som handler om at lastebiler og busser skal være utstyrt med hastighetsbegrenser. Direktivet er en del av EØS-avtalen.

Rapporten konkluderer blant annet med:

• Det er ikke behov for å endre dagens hastighetsgrenser - 90 km/t for lastebiler og 100 km/t for busser.
• For å bedre trafikksikkerheten bør alle kommersielle kjøretøy ha et ISA-system som gir tilbakemelding via motstand i gasspedalen når fartsgrensen brytes.

Allerede i 2011 ble Kommisjonen oppfordret av Europaparlamentet om å utarbeide et forslag om at kjøretøy skal utstyres med intelligente hastighetsstøttesystemer: «dette forslag skal omfatte en tidsplan,
godkendelsesprocedurer og den hertil nødvendige vejinfrastruktur». Ifølge DinSide mener forsker Rune Elvik i TØI at ISA etterhvert vil bli innført, men at det vil ta tid og at det trolig må tvinges gjennom. At EU har tatt initiativ viser at de tror på teknologien, sier Elvik. En TØI-rapport fra 2012 konkluderte med at ISA er det mest effektive av førerstøttesystemene, og ville i Norge ha ført til 41 færre drepte i trafikken i året.

Britiske myndigheter er svært kritiske til ISA. Ifølge The Guardian skyldes motstanden både en uønsket utvikling med tanke på personvern og at fartssperrer vil være en fare for trafikksikkerheten: «To be forced to have automatic controls in your car amounts to Big Brother nannying by EU bureaucrats».

EU-regler og aluminiumsindustriens konkurranseevne

Europakommisjonen har fått utarbeidet en rapport om situasjonen i aluminiumsindustrien. Rapporten handler om hvilke konsekvenser EUs regelverk, for eksempel klimakvoter og fornybarsatsing, har for konkurranseevnen. Det konkluderes med at åtte prosent av de totale produksjonskostnadene i perioden 2002-2012 er knyttet til EU-reguleringer. «Kommisjonen er forpliktet til å vurdere hvordan disse kostnadene best kan reduseres», står det i pressemeldingen.

Høye energipriser er den viktigste kostnadsdriveren. De utgjør en tredjedel av de totale produksjonskostnadene. Kommisjonen mener følgende konklusjoner kan avledes fra rapporten:

• Det er mulig å produsere aluminium i Europa som er konkurransedyktig, men
• Aluminiumsprodusenter som kjøper kraft i markedet risikerer å tape i konkurransen. Enkelte bedrifter har langtidskontrakter som vil opphøre i de nærmeste årene.
• Derfor kan det være en fare for at flere produsenter må legge ned dersom ikke vilkårene i kraftmarkedet blir bedret, eller at man nasjonalt eller i EU tar tak i saken.

Tall for aluminiumsindustrien i Norge, Island og andre ikke-EU-land er tatt med for sammenligning. Det gjelder blant annet kostnader per produsert tonn aluminium og industriens elektrisitetspriser i 2012. Norge har i tiårsperioden vært det landet EU har importert mest aluminium fra. Importen fra Russland har blitt mindre, og landet ble i 2012 forbigått av Island.

 

Rapporten er utarbeidet av Centre for European Policy Studies (CEPS) og er en del av EUs nye REFIT-program. Programmet ble lansert i desember 2012 og skal se på regelforenkling og reduksjon av administrative byrder. På møtet i Det europeiske råd i oktober ble Kommisjonen bedt om å foreslå «ambitiøse videre skridt for at gøre EU's reguleringsrammer lettere». Fagbevegelsen har kritisert REFIT-programmet fordi det foreslås å frita små- og mellomstore bedrifter fra en del arbeidsmiljøregler.

Gjennomføring av DLD - hva skjer?

Rapporten Data Retention Directive in Europe – A Case Study ble lagt fram 6. november. Den er publisert av SECILE (Securing Europe Through Counter-Terrorism: Impact, Legitimacy and Effectiveness), og er en del av et EU-finansiert prosjekt. Rapporten tar for seg implementeringen av datalagringsdirektivet i EU-land, rettslige utfordringer, traktatbruddsaker og arbeidet i EU med å revidere direktivet. Til slutt er det en tabell som oppsummerer lovgivning, lagringstid, mengden av data som lagres m.m. i de enkelte EU-landene.

Den belgiske regjeringen publiserte 8. oktober forskriften som betyr en endelig gjennomføring av datalagringsdirektivet. Direktivet har vært delvis gjennomført ved en lovendring i juli. Ifølge Europaportalen.se skal trafikkdata lagres i ett år. Foruten politiet, har også sikkerhetstjenesten og den militære etterretningstjenesten tilgang til dataene.

Politiken.dk skrev 10. november at «Pilen peker mot mindre overvåking når Folketinget skal revidere logningsbekentgørelsen». Danmark gjennomførte datalagringsdirektivet i 2007. Den danske regjeringen har fire ganger tidligere fått flertall i Folketinget for å utsette en revisjon av regelverket, i påvente av EUs egen revisjon. Venstre, Liberal Alliance, De radikale og Enhedslisten ønsker at regelverket skal endres. Danmark «overoppfyller» kravene i datalagringsdirektivet. I tillegg til trafikkdata, lagres også til en viss grad informasjon om hvilke nettsider som blir besøkt. Socialistisk Folkeparti er, ifølge Politiken, «tungen på vektskålen». Folketingsmedlem Karina Lorentzen Dehnhardt er åpen for å gjøre endringer, men vil avvente EUs nye direktiv.

ESA til sak mot Norge om luftkvalitet

Norge har ikke innfridd sine forpliktelser knyttet til EØS-avtalens regelverk om luftkvalitet, skriver EFTAs overvåkingsorgan ESA i et åpningsbrev sendt Miljøverndepartementet 6. november. ESA peker på at Norge:

• Har overskredet grenseverdiene for PM16, NO2 and SO2 i perioden 2008-2012.
• Ikke har oppfylt krav knyttet til handlingsplaner for å forbedre luftkvaliteten.
• Ikke har oppfylt plikten til å gjennomføre nøyaktige målinger i områder hvor dette er påkrevd.

Saken har utgangspunkt i en klage fra Norges Astma- og Allergiforbund i 2011. Klageren mente at brudd på reglene i Norge førte til ulovlige nivåer av luftforurensning i flere norske byer. Brevet betyr at ESA har startet en traktatbruddsak mot Norge, og ber om svar fra norske myndigheter innen to måneder.

ESA anerkjenner at Norge, sammen med kommunene, i de siste årene har tatt viktige steg for å ta tak i problemene, men har likevel konkludert med at Norge har brutt forpliktelsene i luftkvalitetsdirektivet (2008/50), som trådte i kraft i 2012, samt i det tidligere rammedirektivet for luftkvalitet (96/62) og tilhørende datterdirektiver.

Tiltak for å komme under grenseverdiene skulle vært gjennomført innen 2013, men kan utsettes til 2015 etter søknad fra kommunene. I juli sendte Miljøverndepartementet notifikasjon til ESA for å få godkjent en utsettelse for Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Drammen. ESA tar ikke stilling til denne søknaden i åpningsbrevet.

Denne uken lanserte Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet nye luftkvalitetskriterier. «Forurensninger i uteluft kan ha større betydning for helsa enn det vi tidligere har antatt», skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding. Spesielt er kriteriet til svevestøvnivået innskjerpet. Det innebærer at flere norske byer har forurensning som kan være skadelig for folks helse.

GMO igjen på dagsorden i EU

Godkjenning av dyrking av genetisk modifiserte organismer (GMO) er igjen på dagsorden i EU.  Europakommisjonen vedtok 6. november å godkjenne dyrking av den genmodifiserte maisen  Pioneer 1507. Samtidig oppfordrer Kommisjonen til nye forhandlinger i Rådet om å endre utsettingsdirektivet. Forslaget fra 2010, som er EØS-relevant, åpner for at medlemslandene skal ha mulighet til å begrense eller forby dyrking av godkjente GMO på eget territorium.

Det er et vedtak i EU-domstolen i september som presser Kommisjonen til å legge fram godkjenningen av GMO-maisen til en formell behandling. EU-landene har nå tre måneder på å finne et kvalifisert flertall, for eller mot. Dersom det ikke lykkes, vil maisen automatisk bli godkjent av Kommisjonen. Dersom det skjer er det første gang på over ti år at EU godkjenner dyrking av GMO. Ifølge Altinget.dk er det forventet at saken behandles på rådsmøtet 13. desember.

Muligheten land har til å si nei til godkjente GMO var sist på dagsorden under det danske formannskapet. Den gangen utgjorde noen store land, blant andre Tyskland og Frankrike, et blokkerende mindretall. De var redde for at forslaget ville bety en fragmentering av det indre marked og at man ville få problemer med WTO. Det danske kompromissforslaget inneholdt to opsjoner for medlemsland som ønsker å begrense eller forby dyrkning:

• I søknadsprosessen, før godkjenning på EU-nivå, kan et land orientere om at de ikke ønsker dyrking på eget territorium. Dersom dette godtas av søkeren, vil dette området ikke være en del av godkjenningen.
• Dersom landet og søkeren ikke blir enige i søknadsprosessen kan landet, etter vedtak på EU-nivå, begrense eller forby dyrking utfra for eksempel miljøhensyn, by- og landplanlegging og sosioøkonomiske grunner.

Der har vært diskusjon om hvilke kriterier som skal godtas for at land skal kunne begrense eller forby dyrking. Kommisjonen foreslo at det skulle være begrenset til  «public moral», «public order» og «cultural policy», mens Europaparlamentet ønsker at sosioøkonomiske forhold, som miljø og helse også bør eller kan rettferdiggjøre restriksjoner. Førstebehandlingen av forslaget i Parlamentet fant sted i juli 2011. Rådet greide ikke å komme fram til et kompromiss den gangen, - men med Kommisjonens oppfordring 6. november er saken igjen på dagsorden.

Traktatbruddsak mot Norge om studiestøtte og botid

Dersom man søker om studiestøtte til utdanning i utlandet, er det krav om botid i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de siste fem årene. Det mener EFTAs overvåkingsorgan ESA er i strid med EØS-avtalen, og har nylig sendt et formelt åpningsbrev til Norge. Saken vil bli diskutert i «pakkemøtet» i Oslo mellom Norge og ESA 21.-22. november.

ESA vurderte regelverket allerede i 2004-2007, men saken ble lagt bort fordi rettstilstanden var uavklart. I juni 2012 tapte Nederland en sak i EU-domstolen om krav til botid for å ta med seg studiestøtte til utlandet. Det førte til at ESA like etter dommen åpnet en sak mot Norge. Før sommeren svarte Kunnskapsdepartementet at de norske reglene vil bli endret: «The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016». På tross av lovnaden om endring har ESA likevel valgt å åpne en traktatbruddsak mot Norge.

I saken mot Nederland i EU-domstolen, ble Norge nektet å komme med innspill. EU begrunnet avslaget med en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter.

EU-veileder om fornybar-støtte og kapasitetsmarked

EU-landene bør fase ut offentlig støtte til fornybar energi, samtidig bør de se utover egne grenser når de utformer kapasitetsmarkeder som skal være reserve for væravhengig fornybar energi. Det kommer fram i en meddelelse som Europakommisjonen la fram 5. november, og som rettleder medlemslandene om hvordan de skal gripe inn i kraftmarkedet. Forslaget er ikke rettslig bindende, men vil ha betydning for Kommisjonens framtidige håndheving av statsstøtte-regelverket og for framtidig EU-lovgivning. Neste uke vil et forslag til nye retningslinjer for statsstøtte til energi og miljø legges fram for høring.

Hensikten med meddelelsen er å:

• Vise hvordan man kan reformere dagens nasjonale støtteordninger
  Støtten skal begrenses til det som er nødvendig. Teknologien er moden og støtte bør fases ut over tid. Endringer i støtteordninger som er uanmeldte og tilbakevirkende bør unngås. «Feed-in tariffs», som er fast-pris-insentiver, bør erstattes av andre mekanismer, som «feed-in premiums» hvor produsentene vil bli betalt markedspris pluss et tillegg.
• Vise hvordan «back-up»-kapasitet best kan utformes
  Kommisjonen åpner for statlig støtte for å sikre tilstrekkelig produksjon av regulerbar kraft, som reserve når det er mangel på sol- og vindkraft. Det kan gi mulighet for subsidier til ulønnsomme gass- og kullkraftverk. Samtidig legges det vekt på at «back-up»-kapasitet skal utformes i et europeisk perspektiv: «It shold not exclude existing capacity only because it lies across a national boarder».

I tillegg til meddelelsen la Kommisjonen også fram fire arbeidsdokumenter, blant annet Guidance on the use of renewable energy cooperation mechanisms, hvor det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet får bred omtale.

Se også omtale av EU-delegasjonen.

Ønskjer meir EU-innverknad for nasjonale parlament

Det nederlandske parlamentet ønskjer at dei nasjonale parlamenta får meir innverknad i EU-lovgivinga. I eit nytt posisjonsnotat frå andrekammeret blir det mellom anna føreslått å snu den politiske prosessen: fleire forslag må koma nedanfrå, frå medlemslanda, og færre frå Europakommisjonen.

Parlamentet viser til manglande støtte til EU-lovgivinga blant EU-borgarane, og listar opp fleire konkrete forslag som kan betra situasjonen:
- «Grønt kort»-prosedyre der nasjonale parlament kan ta initiativ til ny EU-lovgiving, og koma med endringsforslag eller forslag om å trekkja tilbake EU-lover.
- «Seint kort»-prosedyre («Late card») som gir nasjonale parlament ein kontrollfunksjon også ved slutten av lovgivingsprosessen, ikkje berre ved byrjinga av lovbehandlinga.
- Utvida subsidaritetsprøving, ikkje berre på lovforslaga, men også på grøn- og kvitbøker.

Det blir også føreslått å utvida «gult kort»-prosedyren, at færre innvendingar frå nasjonale parlament bør vera nok til å krevja omkamp om eit EU-forslag. I dag må minst ein tredjedel av dei nasjonale parlamenta koma med grunngitte fråsegner for å sikra at Kommisjonen revurderer eit forslag. Sist veke blei det klart at forslaget om ei EU-påtalemakt får «gult kort», og det er andre gong i historia dette skjer. Det nederlandske parlamentet ønskjer at samarbeidet mellom nasjonale parlament skal brukast meir til å sikra koalisjonar i «gult kort»-prosedyren. Her blir bruk av nettverket med utsendingar frå nasjonale parlament til EU trekt fram. Stortinget er representert med eigen utsending i Europaparlamentet.

Leiaren for EU-nämnden i Sveriges Riksdag, Allan Widman (FP), er positiv til nye forslag i nærleikskontrollen: «Subsidaritetsprøvinga er jo reaktiv, det går berre an å reagera på initiativ som er tatt. På sikt ser eg ein plass for nasjonale parlament, gjennom samordning med andre for å bli proaktive». Ein gjennomgang viste nyleg at 43 prosent av proposisjonane til Riksdagen i 2012 var eit direkte resultat av EU-avgjerder.

I rapporten blir det også peika på at EU-lovgiving oftare blir vedtatt i første forhandlingsrunde, og at dette reduserer moglegheitene for dei nasjonale parlamenta til å påverka prosessen. Å utnemna nasjonale saksordførarar på bestemte tema kan her auka den nasjonale involveringa, og dermed styrkja den demokratiske legitimiteten.

I Europautvalet 4. november føreslo Bård Vegar Solhjell (SV) at regjeringa kunne presentera forslag til norske posisjonar i enkelte EU-saker i Stortinget før ein tar det til EU, og bad om at det også kunne presenterast skriftleg. Det kunne gjera debatten betre ved at ein fekk fram ulike syn, samtidig som det sikra breiare og tyngre forankring. Statsråd Vidar Helgesen meinte dette var eit interessant forslag, og la til at EU-kommissærar på besøk i Noreg også burde besøka aktuelle stortingskomitear.

Ombudsmannen etterlyser åpenhet i traktatbruddsaker

Den europeiske ombudsmannen oppfordrer Europakommisjonen om å vise mer åpenhet i traktatbruddsaker, skriver Altinget.dk. Bakgrunnen er en klage fra en dansk borger, som ønsket dokumentinnsyn i en sak om hvorvidt den danske regjeringen overholdt fugledirektivet og habitatdirektivet. Klageren hevdet også at Kommisjonen har endret praksis på dette området.

Ombudsmannen konkluderte med en anbefaling til Kommisjonen om å vise mer åpenhet, og hevdet at i mange tilfeller, særlig på miljøfeltet, kunne større grad av offentlighet bidra til løsninger. Korrespondanse mellom Kommisjonen og medlemslandene om traktatbruddsaker er i utgangspunktet fortrolige. Ombudsmannen foreslo at Kommisjonen i hver enkelt sak spør medlemslandene om fortroligheten kan oppheves, og ba også om eksempler på at åpenhet i slike saker har skadet prosessen.

I sitt svar til Ombudsmannen, argumenterer Kommisjonen med at større åpenhet vil kunne føre til at saksgangen blir mindre effektiv, og at flere traktatbruddsaker havner for EU-domstolen: «Hvis dokumenter, der udveksles i igangværende overtrædelsesprocedurer, offentliggøres, vil det uden tvivl mindske chancerne for at nå frem til en gensidigt acceptabel løsning».

Kommisjonen innrømmer at de ikke har konkrete eksempler på at dokumentinnsyn i traktatbruddsaker har ført til slik skade, siden saksdokumentene stort sett aldri blir offentliggjort.

Til tross for sine anbefalinger, mener Ombudsmannen det er mulig å tolke at Kommisjonens nåværende praksis er i samsvar med rettspraksis på området, og saken er nå lukket.

I Perspektiv 05/13 Dokumentinnsyn hos EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan fra Stortingets utredningsseksjon, er et eget kapittel viet innsyn i traktatbruddsaker.

Drøftingar om utanriks- og forsvarspolitikk i Europaparlamentet

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

I eit fellesmøte mellom Europaparlamentet (Parlamentet) og nasjonale parlament denne veka, sto framtida til europeisk forsvar på dagordenen. I oktober sto den felles utanrikspolitikken på dagsorden i plenum.

• Fleire dokument frå EUs institusjonar dannar bakgrunn for den komande debatten om forsvar på Det europesike rådet i desember.
• Europaparlamentet ynskjer eit sterkare europeisk forsvarssamarbeid og fekk støtte for synet av dei (få) nasjonale parlamenta som deltok i fellesmøtet om forsvar. 
• Mange understreka behovet for konkret samarbeid for å fremje europeisk forsvarsindustri og samarbeid knytt til t.d. satelittar, kampfly, dronar og cybersikkerheit.
• Mange var opptatt av å kommunisere behovet for europeisk sikkerheits- og forsvarssamarbeid betre.
• Fleire snakka om forsterka samarbeid mellom dei EU-landa som ynskjer dette, men det var også semje om tett samarbeid med NATO.
• Parlamentet ynskjer ein proaktiv utanrikspolitikk med klare priroiteringar.

Les meir.

Datalagring - ekspertgruppe uten norsk deltakelse

EU arbeider med å revidere datalagringsdirektivet. En ny ekspertgruppe for datalagring hadde sitt første møte 10. oktober, hvor det ble vedtatt arbeidsprogram for 2013-15 og retningslinjer for gruppens arbeid. I Europakommisjonens beslutning om opprettelse av ekspertgruppen står det at det kan gis observatørstatus til enkeltpersoner, organisasjoner og kandidatland.

Norge deltok som observatør i den forrige arbeidsgruppen. Den ordningen kom på plass etter det norske vedtaket om å innlemme datalagringsdirektivet i EØS-avtalen. «Videre deltakelse i ekspertgruppe blir vurdert av departementene når Kommisjonens eventuelle utkast til nytt mandat foreligger», skriver Samferdselsdepartementet.

Ekspertgruppen er opprettet som en permanent gruppe, hvor formålet i første omgang er å gi råd om «beste praksis» i implementeringen av datalagringsdirektivet. Det viktigste målet i det toårige arbeidsprogrammet er å utgi en oppdatert håndbok. Den skal inneholde praktiske, ikke-bindende retningslinjer og informasjon rettet mot aktører som er involvert i lagring, tilgang og bruk av data. Det vil bli opprettet undergrupper for å utarbeide enkeltkapitler. Håndboken skal etter planen godkjennes av ekspertgruppen i slutten av 2014.

Stortinget vedtok datalagringsdirektivet i april 2011. Samferdselsdepartementet tar sikte på at lovendringene som gjennomfører direktivet vil tre i kraft 1. januar 2014. Direktivet har ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen, fordi Island ønsker å utsette behandlingen av direktivet.

EU-landet Danmark tar sak mot EU til WTO

EU har vedtatt sanksjoner mot Færøyene som betyr at de ikke kan ilandføre eller selge sild og makrell til EU. Nå har Færøyene tatt saken til WTO for å få vurdert om sanksjonen er lovlig. Siden Færøyene ikke er en del av WTO, har den danske regjeringen gitt fullmakt til dette. Det er teknisk sett Danmark, som EU-medlem, som tar en sak mot EU til WTO. Det er en naturlig avgjørelse for Danmark, siden landet ellers ikke ville ha respektert at «noen av landene i riksfellesskapet, nemlig Færøyene og Grønland, står utenfor EU», sier Lars Bracht Andersen ved Aarhus universitet til Politiken.

Danmark stemte mot forslaget om sanksjoner da det ble vedtatt i EU, og har hele tiden arbeidet for en forhandlingsløsning, men er likevel forpliktet til å implementere sanksjonene overfor Færøyene. EU-kommisjonens talsmann gjør det klart at: «EUs beslutning har vært en siste utvei, etter at Færøyene trakk seg fra den eksisterende avtalen for regionen og på egen hånd tredoblet egen sildekvote. Dette medfører ikke-bærekraftig fiskeri».

Skal EU sette bindende mål for antall ladestasjoner?

Både den svenske og danske regjeringen stiller spørsmål ved Europakommisjonens forslag til landespesifikke, bindende mål for antall ladepunkter for el-bil. Det vil bety at det innen 2020 skal være 145 000 ladestasjoner i Sverige og 54 000 i Danmark, hvorav 10 prosent skal være offentlig tilgjengelig.
Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff (elektrisitet, hydrogen og naturgass (LNG)). Formålet med forslaget er å fjerne barrierer for kjøretøy og skip som bruker andre drivstoff enn bensin og diesel. I tillegg til krav om antall ladestasjoner og fyllestasjoner for LNG stilles det også krav om nasjonale handlingsplaner, og at det etableres en felles standard for infrastrukturen i alle EU-landene.

Regjeringene er begge positive til at det blir tatt et initiativ på EU-nivå som gjør at bileiere kan bruke el-bilen i hele EU og at transportsektoren blir mer miljøvennlig. Den svenske regjeringen mener imidlertid at det må tas hensyn til spesifikke forhold i de enkelte landene. For Sverige handler det blant annet om at store deler av landet er tynt befolket. Den danske regjeringen fikk 4. oktober støtte i Europaudvalget til at det bare skal være krav om minimumsinfrastruktur finansiert av staten, og at det ikke skal stilles krav til innholdet i de nasjonale handlingsplanene, som øremerking og landenes skatte- og avgiftspolitikk. Dansk Folkeparti og Liberal Alliance hadde innvendinger mot regjeringens forhandlingsopplegg.

Bransjeorganisasjonen Svensk Energi mener forslaget hører hjemme i «papirkurven», og det vil bety unødvendige og kostbare inngrep i markedsutviklingen. «Det bør i stedet være polikernes oppgave å bestemme de langsiktige forutsetningene og ikke regulere teknikken og forretningsmodellene», skriver representanter for organisasjonen i NyTeknik 4. november. De er kritiske til krav om smarte el-målere og at kunder selv kan velge hvilken el-forhandler i EU de vil benytte.

Direktivforslaget ble lagt fram i januar, og sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet. Samferdselsdepartementet ba i februar om innspill. Det foreligger ikke et EØS-notat fra regjeringen om forslaget.

Forslaget behandles for tiden i EU-institusjonene. Transportkomiteen i Europaparlamentet diskuterte 4. november utkastet til rapport. Ifølge Samferdselsnytt 6/2013 var det bred støtte til at medlemslandene må få lengre overgangstid og at forbrukerne må være i sentrum. En del representanter mente at landene selv må få bestemme omfang og tempo. De Grønne reiste tvil om miljøeffekten, og mente det ville være mer effektivt med en større satsing på kollektivtransport, sykling og gåing. Rådet skal behandle saken i desember.

De tre første EU-borgerinitiativene til vurdering

Fristen for å samle inn nok stemmer til de første EU-borgerinitiativene gikk ut 1. november og det er tre grupper som kan ha nådd målet om en million underskrifter fra minst syv medlemsland:

• Right2Water - ønsker lovgivning som stopper mulighetene for å privatisere vannforsyningen. Vann er et offentlig gode og ikke en råvare.
• One of Us - ønsker å stoppe EU-finansiering av aktiviteter som medfører ødleggelse av menneskefostre (embryo).
• Stop Vivisecion - ønsker å sette en stopper for forsøk med levende dyr.

 Underskriftene skal først godkjennes i medlemslandene. Deretter har Europakommisjonen tre måneder på å vurdere initiativene. Gruppene får både presentere saken for Kommisjonen og holde en offentlig høring i Europaparlamentet. Kommisjonen skal deretter legge fram en meddelelse om eventuelle tiltak og begrunnelsen for dette. 

 

Det er for tiden ni åpne initiativer, hvor fristen ikke har gått ut. Let me vote - ønsker at EU-borgere bosatt i et annet medlemsland skal ha stemmerett i politiske valg på samme måte som landets egne borgere. Et annet initiativ er Unconditional Basic Income (UBI), som vil at EU utreder borgerlønn som et redskap til å bedre landenes sosiale sikringsordninger.

«Fjellmerking» av mat? Nye EU-retningslinjer på gang

Europakommisjonen arbeider for tiden med retningslinjer for merking av mat fra fjellområder. Ifølge Europolitics mener Euromontana at de nye kriteriene kan gjøre mer skade enn nytte. Euromontana er en europeisk organisasjon for samarbeid og utvikling av fjellområder, hvor de fem norske fylkeskommunene som er en del av Fjellregionsamarbeidet er medlemmer.

Ifølge en undersøkelse fra i år har 65 prosent av EU-forbrukere en positiv holdning til fjellprodukter, og knytter dem til tradisjon, ekthet og småskalaproduksjon. Bakgrunnen for forslaget er blant annet å hindre at denne populariteten skal bli misbrukt i handel med landbruksprodukter.

Kommisjonen planlegger, ifølge Europolitics, å tillate at produkter kan merkes med «fjell» dersom det er produsert innenfor en omkrets på 30 km fra fjellsider, for også å få med fjelldalene. Euromontana mener dette vil svekke genuine fjellprodukter og at det for eksempel vil gjøre byer som Torino og Milano og nesten hele Slovenia kvalifisert til «fjellmerking». Imidlertid krever organisasjonen mer fleksible regler når det gjelder hvor stor del av dyrefôret som skal komme fra fjellområdet. Dette gjelder spesielt for svineprodusenter hvor Kommisjonen foreslår at maksimum halvparten av fôret kan innføres.

De kommende retningslinjene utarbeides med hjemmel i EU-forordningen om kvalitetsordninger for landbruksprodukter og matvarer. Forordningen er ikke en del av EØS-avtalen, men blir endret gjennom den nye kontrollforordningen som ble foreslått før sommeren, og som er merket EØS-relevant.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 4. november 2013

Referat
Informasjonspakke

Klima- og energiministeren og olje- og energiministeren vil redegjøre for:

• Energi- og klimaspørsmål

Statsråden ved Statsministerens kontor vil redegjøre for:

• Regjeringens europapolitikk
• Programmene
• Status i forhandlingene om utvidelse av EØS-avtalen med Kroatia
• Forhandlingene om nye EØS-midler og handel med fisk etter 2014
• Sild og makrell/Færøyene og Island
• Det Europeiske råd 24.-25. oktober
• EU-USA frihandelsavtaleforhandlinger

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning om forebygging, kontroll og bekjempelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Andre aktuelle saker:

• Den økonomiske situasjonen i Europa
• Innskuddsgarantiordningen
• Norsk deltakelse i europeiske tilsyn og byråer
• Differensiert arbeidsgiveravgift
• Revisjon av europeiske personvernregler
• EUs sjuende miljøhandlingsprogram

«Gult kort» frå europeiske parlament til EU-påtalemakt

Parlamenta i 11 EU-land har kome med innvendingar mot forslaget frå Europakommisjonen om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt. Det blei resultatet etter at nærleikskontrollen blei avslutta denne veka. Sveriges riksdag er blant parlamenta som meiner forslaget er i strid med nærleiksprinsippet, også parlamenta i Storbritannia og Frankrike har kome med innvendingar.

Kommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera påtalar i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. I si fråsegn viser Riksdagen til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.

Trass i «gult kort» frå parlamenta, meiner Kommisjonen likevel at ein kan få på plass ei EU-påtalemakt. Då må minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid. Dette er noko EU-formannskapslanda til neste år, Italia og Hellas, truleg vil få på dagsordenen.