Komitebehandlingen i Europaparlamentet av forslaget til revisjon av pakkereisedirektivet har ført til flere endringer. Det ser ut som at Indre markeds- og forbrukerbeskyttelseskomiteen (IMCO) åpner for at arrangører og formidlere (selgere) får likt ansvar overfor kunden. Dette er i tråd med dagens norske regelverk.
Europakommisjonen la i fjor sommer frem forslaget til et nytt direktiv om pakkereiser som skal tilpasse regelverket til utviklingen i reisemarkedet. Formålet er å bidra til et velfungerende indre marked, og økt forbrukerbeskyttelse ved kjøp av pakkereiser. Kommisjonen har foreslått at regelverket skal være likt i alle landene (fullharmonisering). Dagens pakkereisedirektiv fra 1990 bygger på minimumsharmonisering, og Norge har på flere punkter benyttet seg av mulighetene til å gi regler med sterkere forbrukerbeskyttelse, blant annet når det gjelder formidlere sitt ansvar.
IMCO stemte 11. februar over forslaget til nytt direktiv om pakkereiser, og rapporten ble vedtatt med 35 mot 2 stemmer. Komiteen ønsker blant annet bedre beskyttelse mot endring av flytider og økte priser etter bestilling. Hvis prisene øker med mer enn 8 prosent (Kommisjonens forslag var på 10 prosent) kan kunden avvise tilbudet, og reisearrangøren må enten gi kunden pengene tilbake eller tilby en tilsvarende, alternativ reise. I Norge er «seat only» (kun fly på charterreiser) omfattet av reisegarantiordningen. Dette er ikke en del av Kommisjonens forslag, og det er heller ikke nevnt i IMCOs rapport.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener komiteens vedtak er ett skritt fram og to tilbake. Det vanner ut de viktigste tiltakene fra Kommisjonen og vil bety økt rettslig forvirring: «MEPs have missed the perfect chance to ensure consumers benefit from clear, lasting rights».
Det forventes at forslaget kommer opp til plenumsbehandling i Parlamentet i mars.
onsdag 19. februar 2014
Statsstøtte til energi - hva med Nord-Norge?
Kan energibedrifter i de tre nordligste fylkene beholde lav eller ingen arbeidsgiveravgift? Kan Nord-Troms og Finnmark fortsatt ha fritak for el-avgift på forbruk? Og kan det gis støtte til infrastrukturutbygging knyttet til petroleumsutvikling på land? Nord-Norges Europakontor frykter konsekvensene av Europakommisjonens nye retningslinjer for statsstøtte til energisektoren, som etter planen skal legges fram 9. april. På vegne av de tre nordligste fylkene har kontoret sendt et høringsinnspill til Kommisjonen for å sikre at det nye regelverket ikke vil hindre støtteordninger i nord.
Det pågår for tiden et intenst maktspill i EU om energistøtte. Kommisjonen ønsker å begrense statsstøtten innenfor energisektoren, og spesielt nasjonale støtteordninger for fornybar energi er under press. Tyskland, Storbritannia har sendt et notat til Kommisjonen om at nye strengere retningslinjer vil kunne stoppe omleggingen av energisektoren mot henholdsvis fornybar- og atomkraftbaserte systemer. At det svenske el-sertifikatmarkedet også må åpnes opp for utenlandske selskap, slik EU-domstolens generaladvokat konkluderte i forrige måned, går også inn i denne debatten.
Den tyske regjeringen arbeider for tiden med å revidere regelverket for støtte til fornybar energi og også hvilke deler av industrien som skal få unntak fra å bidra til denne støtten. EUs energikommissær Jaquin Almunia sa i Berlin 17. februar at stål-, aluminium- og sinkindustrien er eksempler på industrier som kan få særrettigheter under statsstøttereglene, men tilføyde: «If member states ask us for a very long list of industry sectors to be exempt, the intensity of benefits will decrease. If the list is shorter, the intensity will increase». I høringsinnspillet fra Nordland, Troms og Finnmark omtales også energiintensive industrier.
Retningslinjer for statsstøtte til energi, flyplasser og transport er ikke en del av de generelle retningslinjene for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. De regionale støtteordningene er allerede vedtatt, og EFTAs overvåkingsorgan ESA la 23. oktober fram retningslinjene som danner grunnlaget for godkjenning av de norske ordningene, blant annet differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte. Retningslinjene, både de regionale støtteordningene og de spesielle ordningene for energi, flyplasser og transport, skal gjelde fra 1. juli.
Det pågår for tiden et intenst maktspill i EU om energistøtte. Kommisjonen ønsker å begrense statsstøtten innenfor energisektoren, og spesielt nasjonale støtteordninger for fornybar energi er under press. Tyskland, Storbritannia har sendt et notat til Kommisjonen om at nye strengere retningslinjer vil kunne stoppe omleggingen av energisektoren mot henholdsvis fornybar- og atomkraftbaserte systemer. At det svenske el-sertifikatmarkedet også må åpnes opp for utenlandske selskap, slik EU-domstolens generaladvokat konkluderte i forrige måned, går også inn i denne debatten.
Den tyske regjeringen arbeider for tiden med å revidere regelverket for støtte til fornybar energi og også hvilke deler av industrien som skal få unntak fra å bidra til denne støtten. EUs energikommissær Jaquin Almunia sa i Berlin 17. februar at stål-, aluminium- og sinkindustrien er eksempler på industrier som kan få særrettigheter under statsstøttereglene, men tilføyde: «If member states ask us for a very long list of industry sectors to be exempt, the intensity of benefits will decrease. If the list is shorter, the intensity will increase». I høringsinnspillet fra Nordland, Troms og Finnmark omtales også energiintensive industrier.
Retningslinjer for statsstøtte til energi, flyplasser og transport er ikke en del av de generelle retningslinjene for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. De regionale støtteordningene er allerede vedtatt, og EFTAs overvåkingsorgan ESA la 23. oktober fram retningslinjene som danner grunnlaget for godkjenning av de norske ordningene, blant annet differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte. Retningslinjene, både de regionale støtteordningene og de spesielle ordningene for energi, flyplasser og transport, skal gjelde fra 1. juli.
tirsdag 18. februar 2014
ESA gir Norge en siste advarsel i to saker
EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt to grunngitte uttalelser til Norge med krav om at henholdsvis ferieloven og forskriften om lønnsgaranti må endres. I begge tilfellene har norske myndigheter erkjent at regelverket er i strid med EØS-forpliktelsene, men det ser ut som det er ulike føringer for hvordan endringene bør gjennomføres.
EUs arbeidstidsdirektiv sier at en arbeidstaker har rett til ny ferie dersom han blir syk i løpet av den fastsatte ferien. Den norske ferieloven stiller blant annet krav om at man må ha vært syk i minst seks dager i ferien for at man kan kreve å få ferien utsatt til senere samme år. Norske myndigheter har ved flere anledninger svart ESA at ferieloven skal endres, siste gang under «pakkemøtet» i november. Ifølge den grunngitte uttalelsen håper regjeringen at endringene skal tre i kraft i juli.
Arbeidstidsdirektivet har et minimumskrav om årlig betalt ferie på minst fire uker. Ferieloven gir norske arbeidstakere rett på 25 virkedager ferie hvert år, med 6 dager ekstra for de over 60 år. Arbeidsdepartementets høringsnotat fra 2012 konkluderte med at man skal ha like regler for all lovbestemt ferie. Dette ble støttet av blant andre LO, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet.
NHO og Spekter advarte imidlertid mot å gjøre endringer i loven ut over det som er strengt nødvendig for å tilfredsstille kravene i direktivet. De foreslår at retten til å få overført ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom begrenses til fire ukers ferie, som er direktivets minimum.
Den andre grunngitte ESA-uttalelsen gjelder den norske lønnsgarantiordningens krav om at arbeidstakere må melde seg som arbeidssøkende hos Nav. Insolvensdirektivet åpner ikke for et slikt vilkår. I Europautvalget 2. mai 2013 viste arbeidsminister Anniken Huitfeldt til en EU-dom i 2011 (C-435/10), og at Norge vanskelig kunne argumentere rettslig for å beholde vilkåret «som vi mener er rimelig og nyttig». Huitfeldt sa at regelverket ville bli endret i overensstemmelse med insolvensdirektivet på en slik måte at det ivaretar myndighetenes synspunkt «på en annen måte». Ifølge den grunngitte uttalelsen sa regjeringen på høstens «pakkemøtet» at forskriften vil bli endret, og forventes å tre i kraft i april eller mai.
EUs arbeidstidsdirektiv sier at en arbeidstaker har rett til ny ferie dersom han blir syk i løpet av den fastsatte ferien. Den norske ferieloven stiller blant annet krav om at man må ha vært syk i minst seks dager i ferien for at man kan kreve å få ferien utsatt til senere samme år. Norske myndigheter har ved flere anledninger svart ESA at ferieloven skal endres, siste gang under «pakkemøtet» i november. Ifølge den grunngitte uttalelsen håper regjeringen at endringene skal tre i kraft i juli.
Arbeidstidsdirektivet har et minimumskrav om årlig betalt ferie på minst fire uker. Ferieloven gir norske arbeidstakere rett på 25 virkedager ferie hvert år, med 6 dager ekstra for de over 60 år. Arbeidsdepartementets høringsnotat fra 2012 konkluderte med at man skal ha like regler for all lovbestemt ferie. Dette ble støttet av blant andre LO, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet.
NHO og Spekter advarte imidlertid mot å gjøre endringer i loven ut over det som er strengt nødvendig for å tilfredsstille kravene i direktivet. De foreslår at retten til å få overført ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom begrenses til fire ukers ferie, som er direktivets minimum.
Den andre grunngitte ESA-uttalelsen gjelder den norske lønnsgarantiordningens krav om at arbeidstakere må melde seg som arbeidssøkende hos Nav. Insolvensdirektivet åpner ikke for et slikt vilkår. I Europautvalget 2. mai 2013 viste arbeidsminister Anniken Huitfeldt til en EU-dom i 2011 (C-435/10), og at Norge vanskelig kunne argumentere rettslig for å beholde vilkåret «som vi mener er rimelig og nyttig». Huitfeldt sa at regelverket ville bli endret i overensstemmelse med insolvensdirektivet på en slik måte at det ivaretar myndighetenes synspunkt «på en annen måte». Ifølge den grunngitte uttalelsen sa regjeringen på høstens «pakkemøtet» at forskriften vil bli endret, og forventes å tre i kraft i april eller mai.
fredag 14. februar 2014
Påtalemakt med «gult kort» får støtte i Europaparlamentet
Rettskomiteen (JURI) i Europaparlamentet støttar forslaget om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt.
Europakommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å granska og ta ut påtale i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. Forslaget møtte motstand i nærleikskontrollen, der 14 kammer i dei nasjonale parlamenta meldte sine innvendingar. Sveriges riksdag viste mellom anna til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga ville ramma alle medlemslanda på ein altfor inngripande måte.
Trass i det «gule kortet» frå parlamenta, held Kommisjonen fast på at ein likevel kan få på plass ei påtalemakt. Dersom det ikkje skulle bli einstemmig vedtatt av Rådet kan minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid.
11. mars skal Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE), som er ansvarleg komite i Europaparlamentet, votera over saka.
Europakommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å granska og ta ut påtale i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. Forslaget møtte motstand i nærleikskontrollen, der 14 kammer i dei nasjonale parlamenta meldte sine innvendingar. Sveriges riksdag viste mellom anna til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga ville ramma alle medlemslanda på ein altfor inngripande måte.
Trass i det «gule kortet» frå parlamenta, held Kommisjonen fast på at ein likevel kan få på plass ei påtalemakt. Dersom det ikkje skulle bli einstemmig vedtatt av Rådet kan minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid.
11. mars skal Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE), som er ansvarleg komite i Europaparlamentet, votera over saka.
Europakommisjonen vil reformera internett-styringa
Overvakingssaker og svekka tillit til internett er bakteppet for Europakommisjonen sitt nye forslag om å reformera korleis internett blir styrt og administrert. Kommisjonen ønskjer ei meir open, ansvarleg og inkluderande styring av nettet.
«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving
Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.
Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.
«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving
Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.
Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.
torsdag 13. februar 2014
EFTA sine frihandelsprioriteringar for våren 2014
Framdrift i forhandlingane med tollunionen RuBeKa (Russland, Kviterussland og Kasakhstan) er ei av hovudprioriteringane til det islandske formannskapet i EFTA-rådet denne våren.
EFTA avslutta nyleg ellevte runde i forhandlingane med RuBeKa. Diskusjonane dreidde seg særleg om handel med varer, toll, offentlege innkjøp, immaterielle rettar, offentlege innkjøp, konkurranse og bærekraftig utvikling. I Europautvalet 12. februar spurde Ola Elvestuen korleis forhandlingane blei påverka av «forholdene mellom EU og Russland og selvfølgelig også Russlands forhold til bl.a. Ukraina». EU- og EØS-minister Vidar Helgesen svara kjapt før møtet blei avslutta: «vi er ikke upåvirket av situasjonen, for å si det på den måten».
I haust var meldinga frå Næringsdepartementet at målet var forhandlingsslutt i løpet av våren, men næringsminister Monica Mæland varsla i interpellasjonsdebatten om frihandelsavtalar 14. januar at målet no er å sluttføra forhandlingane med RuBeKa i løpet av året. Stortinget diskuterte også frihandelsforhandlingar opp mot menneskerettssituasjonen i Kviterussland, der Mæland presiserte at regjeringa er innstilt på ein eigen debatt knytt til dei dilemmaa dette medfører: «EFTA har vært tydelig på å holde avstand til Hviterussland i forhandlingene, noe som bl.a. innebærer at forhandlingsrunder ikke legges til Hviterussland».
Ferdigstilling av frihandelsforhandlingane med India og Guatemala, samt framdrift i forhandlingane med Indonesia og Vietnam er også blant prioriteringane til EFTA-rådet i vår. Bistandsaktuelt skreiv nyleg om konfliktar mellom frihandel og helse: «Leger Uten Grenser har kritisert USA for å forsøke å presse fram regler som vil gi dyrere medisiner i forhandlinger om utvidelse av frihandelsområdet. Blant annet forhandles det med Vietnam, Peru, Mexico og Malaysia. Norge forhandler gjennom EFTA om frihandelsavtaler med flere av de samme landene».
Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje godkjent i Stortinget, men utanriksminister Børge Brende varsla i Dagsnytt 18. februar at avtala no skal føreleggjast Stortinget. EFTA har i dag 25 frihandelsavtalar med 36 land.
EFTA avslutta nyleg ellevte runde i forhandlingane med RuBeKa. Diskusjonane dreidde seg særleg om handel med varer, toll, offentlege innkjøp, immaterielle rettar, offentlege innkjøp, konkurranse og bærekraftig utvikling. I Europautvalet 12. februar spurde Ola Elvestuen korleis forhandlingane blei påverka av «forholdene mellom EU og Russland og selvfølgelig også Russlands forhold til bl.a. Ukraina». EU- og EØS-minister Vidar Helgesen svara kjapt før møtet blei avslutta: «vi er ikke upåvirket av situasjonen, for å si det på den måten».
I haust var meldinga frå Næringsdepartementet at målet var forhandlingsslutt i løpet av våren, men næringsminister Monica Mæland varsla i interpellasjonsdebatten om frihandelsavtalar 14. januar at målet no er å sluttføra forhandlingane med RuBeKa i løpet av året. Stortinget diskuterte også frihandelsforhandlingar opp mot menneskerettssituasjonen i Kviterussland, der Mæland presiserte at regjeringa er innstilt på ein eigen debatt knytt til dei dilemmaa dette medfører: «EFTA har vært tydelig på å holde avstand til Hviterussland i forhandlingene, noe som bl.a. innebærer at forhandlingsrunder ikke legges til Hviterussland».
Ferdigstilling av frihandelsforhandlingane med India og Guatemala, samt framdrift i forhandlingane med Indonesia og Vietnam er også blant prioriteringane til EFTA-rådet i vår. Bistandsaktuelt skreiv nyleg om konfliktar mellom frihandel og helse: «Leger Uten Grenser har kritisert USA for å forsøke å presse fram regler som vil gi dyrere medisiner i forhandlinger om utvidelse av frihandelsområdet. Blant annet forhandles det med Vietnam, Peru, Mexico og Malaysia. Norge forhandler gjennom EFTA om frihandelsavtaler med flere av de samme landene».
Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje godkjent i Stortinget, men utanriksminister Børge Brende varsla i Dagsnytt 18. februar at avtala no skal føreleggjast Stortinget. EFTA har i dag 25 frihandelsavtalar med 36 land.
tirsdag 11. februar 2014
Nettkriminalitet - behov for økt innsats
Økt samarbeid for å bekjempe nettkriminalitet, og opprettelsen av en permanent europeisk innsatsstyrke for å holde tritt med kriminelle, er blant forslagene fra EUs senter for nettkriminalitet (EC3) ett år etter at de startet sin virksomhet. Ifølge ComputerSweden foreslår senteret også å etablere en standard for hvordan nettkriminalitet skal etterforskes. «Tanken er at en fransk politimann skal kunne vitne i en svensk domstol», sier leder av EC3, Troels Ørting.
EC3 er en enhet innenfor Europol og ble opprettet for å støtte EU-landene i etterforskningen av gressekryssende nettkriminalitet. I ettårs-rapporten vises det til flere eksempler på vellykkede operasjoner mot blant annet hacking, svindel med elektronisk betaling og seksuell utnyttelse av barn. Imidlertid mener Ørting at vi bare har sett toppen av isfjellet. Nettkriminalitet har blitt en viktig del av den organiserte kriminaliteten og har blitt mer aggressiv og internasjonal. Utvikling av virus rettet mot mobile enheter øker, og man vil oppleve økt interesse for å hacke tjenester i nettskyen.
Ifølge Eurobarometer har 12 prosent av nettbrukerne opplevd at epost eller kontoer på sosiale medier har blitt hacket. Syv prosent har blitt utsatt for online-svindel knyttet til bankkonto/kredittkort. I dag har 2,5 milliarder tilgang til internett. Dette vil øke med ytterligere 1,5 milliarder de neste fire årene.
Europol startet som et mellomstatlig organ mellom EU-landene i 1999. I 2009 ble det omgjort til et EU-byrå, samtidig som Lisboatraktaten opphøyde EUs politisamarbeid til et overstatlig samarbeidsområde. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Siden 2002 har Norge hatt en politisambandsmann utstasjonert ved kontoret i Haag. Kommunikasjon til og fra Europol foregår via Kripos.
EC3 er en enhet innenfor Europol og ble opprettet for å støtte EU-landene i etterforskningen av gressekryssende nettkriminalitet. I ettårs-rapporten vises det til flere eksempler på vellykkede operasjoner mot blant annet hacking, svindel med elektronisk betaling og seksuell utnyttelse av barn. Imidlertid mener Ørting at vi bare har sett toppen av isfjellet. Nettkriminalitet har blitt en viktig del av den organiserte kriminaliteten og har blitt mer aggressiv og internasjonal. Utvikling av virus rettet mot mobile enheter øker, og man vil oppleve økt interesse for å hacke tjenester i nettskyen.
Ifølge Eurobarometer har 12 prosent av nettbrukerne opplevd at epost eller kontoer på sosiale medier har blitt hacket. Syv prosent har blitt utsatt for online-svindel knyttet til bankkonto/kredittkort. I dag har 2,5 milliarder tilgang til internett. Dette vil øke med ytterligere 1,5 milliarder de neste fire årene.
Europol startet som et mellomstatlig organ mellom EU-landene i 1999. I 2009 ble det omgjort til et EU-byrå, samtidig som Lisboatraktaten opphøyde EUs politisamarbeid til et overstatlig samarbeidsområde. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Siden 2002 har Norge hatt en politisambandsmann utstasjonert ved kontoret i Haag. Kommunikasjon til og fra Europol foregår via Kripos.
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. februar 2014
Referat
Informasjonspakke
Informasjonspakke
Næringsministeren vil redegjøre for:
- Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
- Forvaltningen av det indre marked
- Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
- De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene(nye retningslinjer for regionalstøtte)
- Nye direktiver om offentlige anskaffelser
- Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
- Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
- Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014
- EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
- Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
- Deltakelse i EUs finanstilsyn
- Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014
- Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
- Håndhevingsdirektivet
- Betalingstjenestedirektivet
- Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
- Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
- Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer
Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:
- Forordning 1068/2013 om bruk av fosfater i saltfisk
- Svoveldirektivet (2012/33)
- Forordning 1025/2012 om europeisk standardisering
Andre aktuelle saker:
- Folkeavstemning i Sveits om migrasjon – en utfordring for EU-samarbeidet?
EU-forslag om statsstøtte til flyplasser er moderert
Europakommisjonen har tatt hensyn til protestene fra små regionale flyplasser skriver Europolitics, som har sett et utkast til nye retningslinjer for drift og investering i flyplasser. Utkastet skal diskuteres 13. februar og de nye retningslinjene vil bli publisert 19. februar.
I forbindelse med høringen i sommer var det flere land som kritiserte forslaget om at offentlig driftsstøtte til regionale flyplasser skulle fases ut og opphører fra 2023. I det nye utkastet til retningslinjer vil flyplasser med mindre enn 200 000 passasjerer i året og som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) kunne beholde den samme støtten de neste 10 årene. Flyplasser med mer enn 500 000 passasjerer kan motta 80 prosent av den støtten de har i dag, men dette vil bli vurdert på nytt om fem år.
I Europaparlamentet er det dannet en gruppe på 53 representanter, blant annet fra Sverige og Finland, som presser på Kommisjonen for å tillate statsstøtte til alle flyplasser med mindre enn 700 000 passasjerer i året. NGO-nettverket Transport and Environment (T&E) støtter Kommisjonens initiativ utfra et miljøperspektiv, men mener det fortsatt må gis støtte til flyplasser i isolerte områder.
Når det gjelder investeringsstøtte så opprettholdes det et system hvor taket for støtte en høyere for flyplasser med få passasjerer, og man vil ikke kreve at støtten skal tilbakebetales for flyplasser som har mellom tre og fem millioner passasjerer. Det stilles strengere krav for investeringsstøtte til flyplasser med mer enn fem millioner passasjerer.
Målet med retningslinjene er å unngå konkurransevridning mellom flyselskap og å hindre overkapasitet i visse deler av EU. Kommisjonen har vist til at mange flyplasser blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper.
Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen.
I forbindelse med høringen i sommer var det flere land som kritiserte forslaget om at offentlig driftsstøtte til regionale flyplasser skulle fases ut og opphører fra 2023. I det nye utkastet til retningslinjer vil flyplasser med mindre enn 200 000 passasjerer i året og som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) kunne beholde den samme støtten de neste 10 årene. Flyplasser med mer enn 500 000 passasjerer kan motta 80 prosent av den støtten de har i dag, men dette vil bli vurdert på nytt om fem år.
I Europaparlamentet er det dannet en gruppe på 53 representanter, blant annet fra Sverige og Finland, som presser på Kommisjonen for å tillate statsstøtte til alle flyplasser med mindre enn 700 000 passasjerer i året. NGO-nettverket Transport and Environment (T&E) støtter Kommisjonens initiativ utfra et miljøperspektiv, men mener det fortsatt må gis støtte til flyplasser i isolerte områder.
Når det gjelder investeringsstøtte så opprettholdes det et system hvor taket for støtte en høyere for flyplasser med få passasjerer, og man vil ikke kreve at støtten skal tilbakebetales for flyplasser som har mellom tre og fem millioner passasjerer. Det stilles strengere krav for investeringsstøtte til flyplasser med mer enn fem millioner passasjerer.
Målet med retningslinjene er å unngå konkurransevridning mellom flyselskap og å hindre overkapasitet i visse deler av EU. Kommisjonen har vist til at mange flyplasser blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper.
Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen.
EU anker også WTOs avgjørelse i selsaken
EU har anket deler av beslutningen i selsaken til WTOs ankeorgan. Det betyr at alle partene, Norge, Canada og EU, har anket avgjørelsen. Ankeorganet skal nå behandle de tre ankene og komme med en avgjørelse i løpet av tre måneder.
Det er Norge og Canada som har tatt saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De fikk i november støtte for at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte. EU på sin side fikk støtte for at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig, og at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.
Utenriksdepartementet skriver i sin pressemelding at: «Norge mener striden kan løses ved å innføre en merkeordning for selprodukter slik at forbrukerne selv kan avgjøre om de vil kjøpe selprodukter eller ikke. Videre mener Norge at WTO ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at norsk selfangst er forsvarlig forvaltet, basert på biologiske anbefalinger om bærekraftige fangstkvoter og at fangsten er strengt regulert når det gjelder dyrevelferd».
Det er Norge og Canada som har tatt saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De fikk i november støtte for at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte. EU på sin side fikk støtte for at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig, og at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.
Utenriksdepartementet skriver i sin pressemelding at: «Norge mener striden kan løses ved å innføre en merkeordning for selprodukter slik at forbrukerne selv kan avgjøre om de vil kjøpe selprodukter eller ikke. Videre mener Norge at WTO ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at norsk selfangst er forsvarlig forvaltet, basert på biologiske anbefalinger om bærekraftige fangstkvoter og at fangsten er strengt regulert når det gjelder dyrevelferd».
Romorganisasjonen ESA kan få en «EU-søyle»
Vil Den europeiske romorganisasjonen ESA få en «EU-søyle» i framtiden? Det ser for tiden ut til å være det mest sannsynlige resultatet av EUs ønske om å knytte ESA nærmere EU. I november 2012 la Europakommisjonen fram en skisse til ulike løsninger, blant annet at ESA skulle bli et EU-byrå. I statusrapporten som ble presentert 6. februar presenteres også en løsning hvor man har en egen «EU-søyle»: Dette vil bevare ESA som en mellomstatlig organisasjon, samtidig med at den skaper en ramme for forvaltningen av EUs finansielle bidrag til programmene. Ifølge Europolitics ser også ESA på dette som en mulig løsning.
ESA er et mellomstatlig samarbeid mellom 17 EU-medlemsland, Norge og Sveits. I tillegg har Canada en bilateral samarbeidsavtale. Formålet er å fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble romvirksomhet et EU-ansvarsområde.
Statusrapporten er et svar på Rådets oppfordring fra februar i fjor om å utarbeide forslag til videreutvikling av forbindelsene mellom EU og ESA. Kommisjonen mener man bør gå for en pragmatisk løsning, og i rapporten skisseres fire mulige løsninger, hvor 2 og 3 fremheves spesielt:
I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon står det at: «For Norge medfører EUs styrkede rolle både muligheter og utfordringer. EU har politisk tyngde og administrativ evne til å gjennomføre store infrastrukturprosjekter og til å integrere romvirksomhet i andre politikkområder, slik som miljøpolitikk, økonomisk politikk og sikkerhetspolitikk. Samtidig flyttes viktige avgjørelser innen europeisk romvirksomhet til en organisasjon Norge ikke har fullt medlemskap i. Aktivt oppfølgingsarbeid mot EU-systemet blir en forutsetning for å ivareta Norges interesser innen romvirksomhet».
ESA er et mellomstatlig samarbeid mellom 17 EU-medlemsland, Norge og Sveits. I tillegg har Canada en bilateral samarbeidsavtale. Formålet er å fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble romvirksomhet et EU-ansvarsområde.
Statusrapporten er et svar på Rådets oppfordring fra februar i fjor om å utarbeide forslag til videreutvikling av forbindelsene mellom EU og ESA. Kommisjonen mener man bør gå for en pragmatisk løsning, og i rapporten skisseres fire mulige løsninger, hvor 2 og 3 fremheves spesielt:
- Ingen endringer
- En forbedring av dagens samarbeid
- Etablering av en «EU-søyle»
- ESA blir et EU-byrå
I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon står det at: «For Norge medfører EUs styrkede rolle både muligheter og utfordringer. EU har politisk tyngde og administrativ evne til å gjennomføre store infrastrukturprosjekter og til å integrere romvirksomhet i andre politikkområder, slik som miljøpolitikk, økonomisk politikk og sikkerhetspolitikk. Samtidig flyttes viktige avgjørelser innen europeisk romvirksomhet til en organisasjon Norge ikke har fullt medlemskap i. Aktivt oppfølgingsarbeid mot EU-systemet blir en forutsetning for å ivareta Norges interesser innen romvirksomhet».
mandag 10. februar 2014
Europaparlamentet vil oppheve kjøttmerking-vedtak
Europakommisjonen blir bedt om å trekke tilbake de nye reglene om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, og heller legge fram et nytt forslag. Det vedtok Europaparlamentet 6. februar med 368 stemmer for og 207 mot. Parlamentet mener kjøttet også må merkes med hvor dyret er født: «Forbrukerne vil se hele bildet av kjøttets leveransekjede», sier saksordfører Glenis Willmot (S&D, Storbritannia).
Kommisjonen har fått myndighet til å detaljere regelverket om opprinnelsesmerking, og rett før nyttår ble en gjennomføringsforordning om merking av ferskt og fryst kjøtt fra svin, geit, sau og fjørfe vedtatt. Vedtaket betyr at det blir obligatorisk å oppgi hvor dyret har levd og blitt slaktet. For griser holder det at dyret har levd i landet de siste fire månedene, og for fjørfe den siste måneden.
Parlamentet mener at det, på samme måte som for oksekjøtt, skal være obligatorisk å oppgi hvor dyret er født. I pressemeldingen vises det til at forbrukere vil vite om dyret kommer fra et land med høye standarder for dyrevelferd, og hvor langt dyret har blitt transportert. Parlamentet oppfordrer også Kommisjonen om å legge bort forslag om å ha unntak for kjøttdeig og strimlet kjøtt.
Kommisjonen har fått myndighet til å detaljere regelverket om opprinnelsesmerking, og rett før nyttår ble en gjennomføringsforordning om merking av ferskt og fryst kjøtt fra svin, geit, sau og fjørfe vedtatt. Vedtaket betyr at det blir obligatorisk å oppgi hvor dyret har levd og blitt slaktet. For griser holder det at dyret har levd i landet de siste fire månedene, og for fjørfe den siste måneden.
Parlamentet mener at det, på samme måte som for oksekjøtt, skal være obligatorisk å oppgi hvor dyret er født. I pressemeldingen vises det til at forbrukere vil vite om dyret kommer fra et land med høye standarder for dyrevelferd, og hvor langt dyret har blitt transportert. Parlamentet oppfordrer også Kommisjonen om å legge bort forslag om å ha unntak for kjøttdeig og strimlet kjøtt.
onsdag 5. februar 2014
Danmark bedt om å endre stemmerettspraksis
Europakommisjonen har sendt nye retningslinjer til EU-land som har regler som hindrer borgere i å stemme ved nasjonale eller regionale valg, fordi de bor i et annet EU-land. Fem medlemsland har slike ordninger for øyeblikket (Danmark, Irland, Kypros, Malta og Storbritannia).
EU-traktatene gir medlemslandene rett til selv å bestemme hvem som får stemmerett ved nasjonale valg, men ifølge Kommisjonen kan et slikt tap av stemmerett ha en negativ innvirkning på retten til fri bevegelse i EU. Det er også i strid med den grunnleggende forutsetningen for unionsborgerskapet, som er å gi borgerne ytterligere rettigheter og ikke å frata dem rettigheter.
«Stemmerett er en av borgernes grunnleggende politiske rettigheter. Den er en del av demokratiets vesen. Å frata borgerne deres stemmerett, når de flytter til et annet EU-land, er faktisk ensbetydende med å straffe dem for å ha brukt retten til fri bevegelighet. En slik praksis risikerer å gjøre dem til annenrangs borgere», sier EU-kommissær Viviane Reding.
De fem landene har ulik praksis. Danske borgere må registrere en intensjon om å returnere til landet innen to år for å kunne stemme, reglene er nedfelt i grunnloven og kan bli vanskelige å endre. Viviane Reding sier hun har mottatt et «konstruktivt svar» fra danske myndigheter. Malta er det eneste landet som ikke har svart Kommisjonen, ifølge Europolitics.
Et nytt direktiv skal også gjøre det lettere for EU-borgere som bor i et annet EU-land å stille som kandidater til europaparlamentsvalget i 2014, og er et av flere tiltak fra Kommisjonen for å øke valgdeltakelsen. Medlemslandene har hatt frist til 28. januar med å implementere de nye bestemmelsene.
EU-traktatene gir medlemslandene rett til selv å bestemme hvem som får stemmerett ved nasjonale valg, men ifølge Kommisjonen kan et slikt tap av stemmerett ha en negativ innvirkning på retten til fri bevegelse i EU. Det er også i strid med den grunnleggende forutsetningen for unionsborgerskapet, som er å gi borgerne ytterligere rettigheter og ikke å frata dem rettigheter.
«Stemmerett er en av borgernes grunnleggende politiske rettigheter. Den er en del av demokratiets vesen. Å frata borgerne deres stemmerett, når de flytter til et annet EU-land, er faktisk ensbetydende med å straffe dem for å ha brukt retten til fri bevegelighet. En slik praksis risikerer å gjøre dem til annenrangs borgere», sier EU-kommissær Viviane Reding.
De fem landene har ulik praksis. Danske borgere må registrere en intensjon om å returnere til landet innen to år for å kunne stemme, reglene er nedfelt i grunnloven og kan bli vanskelige å endre. Viviane Reding sier hun har mottatt et «konstruktivt svar» fra danske myndigheter. Malta er det eneste landet som ikke har svart Kommisjonen, ifølge Europolitics.
Et nytt direktiv skal også gjøre det lettere for EU-borgere som bor i et annet EU-land å stille som kandidater til europaparlamentsvalget i 2014, og er et av flere tiltak fra Kommisjonen for å øke valgdeltakelsen. Medlemslandene har hatt frist til 28. januar med å implementere de nye bestemmelsene.
Nytt forslag om bankregulering møter motstand
Europakommisjonens forslag om en ny forordning som skal styrke de største bankenes motstandsevne har fått kritikk fra flere hold. Svenska Bankföreningen krever at regjeringen stanser Kommisjonens forslag eller forhandler fram et unntak for svenske storbanker. Tyskland og Frankrike er også skeptiske siden begge landene allerede har innført egen lovgivning, og som av flere blir sett på som mindre ambisiøs. Storbritannia er imidlertid fornøyd med forslaget, som ifølge regjeringens talsmann har mye til felles med egen bankreform.
EU-kommissær Michel Barnier omtaler forslaget som den siste brikken for å kunne fullføre reformen av det europeiske banksystemet. Den gjelder banker som er «for store til å feile, for dyre å redde og for vanskelige å avvikle». Forslaget, som er merket som EØS-relevant, omfatter blant annet:
Samme dag la Kommisjonen også fram et forslag som gjør virksomheten til skyggebanker mer gjennomsiktig. Skyggebanker er den uregulerte delen av finanssektoren, også omtalt som parallell bankvirksomhet. Hensikten med forslaget er å hindre at banker forsøker å omgå bestemmelsene ved å flytte deler av aktivitetene til skyggebanksektoren.
EU-kommissær Michel Barnier omtaler forslaget som den siste brikken for å kunne fullføre reformen av det europeiske banksystemet. Den gjelder banker som er «for store til å feile, for dyre å redde og for vanskelige å avvikle». Forslaget, som er merket som EØS-relevant, omfatter blant annet:
- et forbud mot verdipapirhandel for egen regning. Målet er å stanse spekulativ handel med finansielle instrumenter og råvarer som bare er til nytte for bankene, men ikke for kundene og den virkelige økonomien.
- en mulighet for nasjonale tilsyn til å kreve at visse handelsaktiviteter (på aksje- og eiendomsmarkedet) som er forbundet med høy risiko skal skilles ut i egne datterselskap. Kommisjonen presiserer at bankene kan unngå dette, hvis de overfor tilsynsmyndighetene kan vise til at risikoen begrenses med andre midler.
Samme dag la Kommisjonen også fram et forslag som gjør virksomheten til skyggebanker mer gjennomsiktig. Skyggebanker er den uregulerte delen av finanssektoren, også omtalt som parallell bankvirksomhet. Hensikten med forslaget er å hindre at banker forsøker å omgå bestemmelsene ved å flytte deler av aktivitetene til skyggebanksektoren.
Partifinansiering trekkes fram i korrupsjonsrapport
Europakommisjonens første rapport om korrupsjon i EU-landene viser at integritet i politikken fortsatt er et problem i mange EU-land. For eksempel er det mange politiske partier og folkevalgte forsamlinger som ikke har etiske retningslinjer. Manglende åpenhet om finansiering av politiske partier er stadig et problem, og det er få land som har innført effektive sanksjoner mot ulovlig partifinansiering.
De fleste av de «gamle» EU-landene (EU-15) får kritikk fra Kommisjonen når det gjelder partifinansiering. Sverige blir anbefalt å vurdere et forbud mot anonyme bidrag til politiske partier, mens Danmark blir bedt om å forbedre åpenheten og kontrollen med den økonomiske støtten til politiske partier og de enkelte partikandidatene. Tyskland blir anbefalt å gjøre tiltak mot «svingdør»-fenomenet hvor offentlige ansatte går over i jobber hos bedrifter som de nylig har hjulpet. Den finske loven om politiske partier fra 2010 blir imidlertid trukket fram som en inspirasjon for andre land.
Sammen med korrupsjonsrapporten ble også to omfattende opinionsundersøkelser presentert. Når det gjelder partifinansiering svarer to av tre at det ikke er tilstrekkelig åpenhet og kontroll. De nordiske landene og Storbritannia kommer best ut. Her er det omtrent halvparten som er kritiske til reglene rundt partifinansiering. «Korrupsjon tærer på tilliten til demokratiske institusjoner», skriver EU-kommissær Cecilia Malmström i en kronikk i Göteborgs-Posten.
Rapporten slår fast at korrupsjon er et stort problem som koster landene 1000 milliarder kroner i året. Kommisjonen mener landene ikke gjør nok for å forbedre seg, blant annet gjelder det offentlige innkjøp. Hvert år brukes det et beløp som tilsvarer en femtedel av EUs BNP på offentlige innkjøp (varer, tjenester, bygg- og anleggsarbeid). 32 prosent av bedriftene svarer at korrupsjon har hindret dem i å få tilgang på markeder. Kommisjonen foreslår blant annet økte krav om innsyn når det gjelder kommunenes avtaler med private entreprenører.
Korrupsjonsrapporten er den første i sitt slag, og vil bli fulgt opp med nye rapporter annethvert år.
Se også EU-delegasjonens omtale av rapporten.
De fleste av de «gamle» EU-landene (EU-15) får kritikk fra Kommisjonen når det gjelder partifinansiering. Sverige blir anbefalt å vurdere et forbud mot anonyme bidrag til politiske partier, mens Danmark blir bedt om å forbedre åpenheten og kontrollen med den økonomiske støtten til politiske partier og de enkelte partikandidatene. Tyskland blir anbefalt å gjøre tiltak mot «svingdør»-fenomenet hvor offentlige ansatte går over i jobber hos bedrifter som de nylig har hjulpet. Den finske loven om politiske partier fra 2010 blir imidlertid trukket fram som en inspirasjon for andre land.
Sammen med korrupsjonsrapporten ble også to omfattende opinionsundersøkelser presentert. Når det gjelder partifinansiering svarer to av tre at det ikke er tilstrekkelig åpenhet og kontroll. De nordiske landene og Storbritannia kommer best ut. Her er det omtrent halvparten som er kritiske til reglene rundt partifinansiering. «Korrupsjon tærer på tilliten til demokratiske institusjoner», skriver EU-kommissær Cecilia Malmström i en kronikk i Göteborgs-Posten.
Rapporten slår fast at korrupsjon er et stort problem som koster landene 1000 milliarder kroner i året. Kommisjonen mener landene ikke gjør nok for å forbedre seg, blant annet gjelder det offentlige innkjøp. Hvert år brukes det et beløp som tilsvarer en femtedel av EUs BNP på offentlige innkjøp (varer, tjenester, bygg- og anleggsarbeid). 32 prosent av bedriftene svarer at korrupsjon har hindret dem i å få tilgang på markeder. Kommisjonen foreslår blant annet økte krav om innsyn når det gjelder kommunenes avtaler med private entreprenører.
Korrupsjonsrapporten er den første i sitt slag, og vil bli fulgt opp med nye rapporter annethvert år.
Se også EU-delegasjonens omtale av rapporten.
Foreslår årlig samling med EP og nasjonale parlament
Representanter fra de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet bør årlig komme sammen en uke i begynnelsen av januar. Det foreslår nestleder i den sosialdemokratiske gruppen i tyske Bundestag, Axel Schäfer, i et intervju med EurActiv. Han foreslår en løsning som er pragmatisk og som ikke vil kreve traktatsendringer:
Tyskland finansminister Wolfgang Schäuble (CDU) foreslo forrige uke et eget eurosone-parlament. Schäuble mener det kan gjøres før en eventuell traktatendring, ved at man lar eurosone-parlamentet bestå av medlemmer fra parlamentene i eurosone-landene. Ifølge EUobserver var Sveriges finansminister Anders Borg skeptisk til ideen, og stilte spørsmål ved om en ny institusjon vil kunne styrke borgernes tillit til EU.
I et utkast til CDUs manifest for valget til Europaparlamentet, skal det være foreslått en mulighet til å forkaste forslag fra Kommisjonen dersom det er flertall for dette blant de nasjonale parlamentene. Det største tyske partiet ønsker også å trekke mer av lovgivningen tilbake til de enkelte landene.
- Representantene kommer sammen og danner parti-fraksjoner på tvers av de nasjonale grensene
- Det skal foregå en strukturert meningsutveksling om saker som er til behandling nasjonalt og i EU
- Samlingen skal resultere i ulike initiativ knyttet til EU-relaterte saker. Resolusjonene rettes til Europaparlamentet som tar det videre mot Europakommisjonen.
Tyskland finansminister Wolfgang Schäuble (CDU) foreslo forrige uke et eget eurosone-parlament. Schäuble mener det kan gjøres før en eventuell traktatendring, ved at man lar eurosone-parlamentet bestå av medlemmer fra parlamentene i eurosone-landene. Ifølge EUobserver var Sveriges finansminister Anders Borg skeptisk til ideen, og stilte spørsmål ved om en ny institusjon vil kunne styrke borgernes tillit til EU.
I et utkast til CDUs manifest for valget til Europaparlamentet, skal det være foreslått en mulighet til å forkaste forslag fra Kommisjonen dersom det er flertall for dette blant de nasjonale parlamentene. Det største tyske partiet ønsker også å trekke mer av lovgivningen tilbake til de enkelte landene.
Sverige bør ta flere saker til EU-domstolen
Den svenske regjeringen er for passive med å ta rettslige skritt mot EUs regler. Det mener professor i EU-rett ved Uppsala universitet, Carl Fredrik Bergström.
Hvis et medlemsland, Rådet, Kommisjonen eller Parlamentet mener at en rettsakt er i strid med traktatene, kan det reises ugyldighetssøksmål for EU-domstolen. Ugyldighetssøksmål kan på visse vilkår også reises av personer og foretak som har blitt berørt direkte av en rettsakt vedtatt av EUs institusjoner. (Mer om ugyldighetsspørsmål i EU/EØS håndboken s. 140 og 42.)
Dagens svenske regjering har etter å ha styrt i syv år ennå ikke brukt denne muligheten. Sist gang Sverige gikk til et ugyldighetssøksmål var i 2004, hvor de ønsket et totalforbud mot ugressmiddelet Parakvat og fikk medhold i retten. Fire tidligere forsøk på ugyldighetssøksmål fikk ikke medhold av EU-domstolen, tre av dem var forsøk på å påvirke EUs fiskekvoter.
«Det er jo ti år hvor dette instrumentet ikke har vært brukt. Det finnes EU-lover hvor den svenske regjeringen har signalisert at den ikke er med på notene, men hvor man likevel ikke har forsøkt å bekjempe beslutningene med rettslige midler», kommenterer Bergström.
Han får støtte fra svenske EU-parlamentarikere fra Sosialdemokratene og Miljøpartiet, som nevner fagforeningsrettigheter, den svenske pressestøtten, og fiskeriavtalen mellom EU og Marokko som berører det okkuperte Vest-Sahara, som eksempler på saker som kunne vært prøvd for EU-domstolen.
«Strategien handler å forsøke å påvirke EU med juridiske midler og ikke bare politiske […] En slik rettsprosess er ett viktig verktøy blant flere i en maktkamp. Det er helt åpenbart at det er en av de sakene som Sverige må bli bedre på», sier Bergström.
Departementsråd ved det svenske utenriksdepartementet, Anna Falk, sier til Svenska Dagbladet at manglende ugyldighetssøksmål ikke er et tegn på passivitet. Hun mener det finnes andre former for rettslig handling, for eksempel gjennom uttalelser i saker hvor nasjonale domstoler har bedt om en tolkningsavgjørelse fra EU-domstolen, eller gjennom å intervenere til støtte for en part i en sak, som i saken for økt innsyn i EU, hvor Sverige aktivt har støttet enkeltpersoner som har bedt om innsyn i dokumenter.
Et EØS/EFTA-land kan reise ugyldighetssøksmål mot avgjørelser som er tatt av EFTAs overvåkingorgan ESA. Ifølge Europautredningen har Norge tatt 15 saker til EFTA-domstolen i perioden 1994-2011. De fleste er statsstøttesaker, blant annet fritak for el-avgift og saken om den differensierte arbeidsgiveravgiften. «Norge tapte begge sakene, men på en slik måte at de aktuelle støtteordningene likevel i det alt vesentlige kunne videreføres», står det i utredningen.
Hvis et medlemsland, Rådet, Kommisjonen eller Parlamentet mener at en rettsakt er i strid med traktatene, kan det reises ugyldighetssøksmål for EU-domstolen. Ugyldighetssøksmål kan på visse vilkår også reises av personer og foretak som har blitt berørt direkte av en rettsakt vedtatt av EUs institusjoner. (Mer om ugyldighetsspørsmål i EU/EØS håndboken s. 140 og 42.)
Dagens svenske regjering har etter å ha styrt i syv år ennå ikke brukt denne muligheten. Sist gang Sverige gikk til et ugyldighetssøksmål var i 2004, hvor de ønsket et totalforbud mot ugressmiddelet Parakvat og fikk medhold i retten. Fire tidligere forsøk på ugyldighetssøksmål fikk ikke medhold av EU-domstolen, tre av dem var forsøk på å påvirke EUs fiskekvoter.
«Det er jo ti år hvor dette instrumentet ikke har vært brukt. Det finnes EU-lover hvor den svenske regjeringen har signalisert at den ikke er med på notene, men hvor man likevel ikke har forsøkt å bekjempe beslutningene med rettslige midler», kommenterer Bergström.
Han får støtte fra svenske EU-parlamentarikere fra Sosialdemokratene og Miljøpartiet, som nevner fagforeningsrettigheter, den svenske pressestøtten, og fiskeriavtalen mellom EU og Marokko som berører det okkuperte Vest-Sahara, som eksempler på saker som kunne vært prøvd for EU-domstolen.
«Strategien handler å forsøke å påvirke EU med juridiske midler og ikke bare politiske […] En slik rettsprosess er ett viktig verktøy blant flere i en maktkamp. Det er helt åpenbart at det er en av de sakene som Sverige må bli bedre på», sier Bergström.
Departementsråd ved det svenske utenriksdepartementet, Anna Falk, sier til Svenska Dagbladet at manglende ugyldighetssøksmål ikke er et tegn på passivitet. Hun mener det finnes andre former for rettslig handling, for eksempel gjennom uttalelser i saker hvor nasjonale domstoler har bedt om en tolkningsavgjørelse fra EU-domstolen, eller gjennom å intervenere til støtte for en part i en sak, som i saken for økt innsyn i EU, hvor Sverige aktivt har støttet enkeltpersoner som har bedt om innsyn i dokumenter.
Et EØS/EFTA-land kan reise ugyldighetssøksmål mot avgjørelser som er tatt av EFTAs overvåkingorgan ESA. Ifølge Europautredningen har Norge tatt 15 saker til EFTA-domstolen i perioden 1994-2011. De fleste er statsstøttesaker, blant annet fritak for el-avgift og saken om den differensierte arbeidsgiveravgiften. «Norge tapte begge sakene, men på en slik måte at de aktuelle støtteordningene likevel i det alt vesentlige kunne videreføres», står det i utredningen.
«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?
Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.
Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.
Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.
Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:
- Bankunion
- Forordning om fremmede skadelige arter
- Forordning om medisinsk utstyr
- Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
- Produktsikkerhetsforordningen
Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:
- Telekom-pakken
- Forordning om rettigheter for flypassasjerer
- Skatt på finanstransaksjoner
- EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
- Omregistrering av biler i det indre marked
Fullstendig håpløst å få enighet i vår:
- EUs fjerde jernbanepakke
- Personvernforordningen
- Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
- Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper
Arktis: S&D ønsker mer oppmerksomhet fra EU
EU bør vie mer oppmerksomhet til Arktis mener den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet (S&D). Det var overskriften i pressemeldingen fra partigruppens første internasjonale konferanse om Arktis, holdt i Helsinki 26. januar. Videre står det at partigruppen nå inntar førersetet i å adressere utfordringene i Arktis. På konferansen deltok også søsterpartier i EU-land, Island og Canada.
I pressemeldingen vises til at Den nordlige dimensjon (samarbeidet mellom EU, Island, Norge og Russland ), er veldig relevant, og at EUs arktiske politikk bør bli bedre koordinert med andre politikkområder. Det gjelder for eksempel transportområdet, hvor TEN-T og andre infrastrukturprosjekter ikke tar nok hensyn til at Arktis stadig blir viktigere.
«Heldigvis har bruk av naturressursene i Arktis vist seg å være mer komplisert enn først antatt, noe som gir oss mer tid til å forene kommersielle interesser med en bærekraftig utvikling», sier det finske parlamentsmedlemmet Liisa Jaakonsaari. Det har blitt spekulert i om Parlamentet vil legge fram en ny resolusjon om Arktis. Sannsynligheten for dette avtar etter hvert som det nærmer seg valget. Siste plenumssamling er 14.-17. april.
I pressemeldingen vises til at Den nordlige dimensjon (samarbeidet mellom EU, Island, Norge og Russland ), er veldig relevant, og at EUs arktiske politikk bør bli bedre koordinert med andre politikkområder. Det gjelder for eksempel transportområdet, hvor TEN-T og andre infrastrukturprosjekter ikke tar nok hensyn til at Arktis stadig blir viktigere.
«Heldigvis har bruk av naturressursene i Arktis vist seg å være mer komplisert enn først antatt, noe som gir oss mer tid til å forene kommersielle interesser med en bærekraftig utvikling», sier det finske parlamentsmedlemmet Liisa Jaakonsaari. Det har blitt spekulert i om Parlamentet vil legge fram en ny resolusjon om Arktis. Sannsynligheten for dette avtar etter hvert som det nærmer seg valget. Siste plenumssamling er 14.-17. april.
mandag 3. februar 2014
Er nasjonal støtte til fornybar energi ulovlig?
Må det norske elsertifikatmarkedet også åpnes opp for utenlandske selskap? EU-domstolens generaladvokat ga 28. januar støtte til at Åland vindkraft har krav på å bli en del av det svenske elsertifikatmarkedet. Generaladvokat Yves Bot konkluderer med at fornybardirektivets artikkel 3 tredje ledd er ugyldig «idet den tillægger medlemsstaterne beføjelse til at forbyde eller begrænse adgangen til deres støtteordninger for producenter, hvis anlæg til produktion af elektricitet fra vedvarende energikilder er beliggende i en anden medlemsstat». Bot viser til at regelen er i strid med fri bevegelse av varer.
Den norske regjeringen sendte i april 2013 et skriftlig innlegg i saken, hvor de støtter den svenske Energimyndigheten. Regjeringen mener at domstolen bør tolke fornybardirektivets artikkel slik at nasjonale støtteordninger, som den i Sverige, er tillatt og legitime i henhold til reglene om fri flyt. Denne konklusjonen endres ikke av at støtteordningens restriksjon om å kun inkludere nasjonale produsenter ikke eksplisitt fremgår av nasjonal rett, fordi lovtolkningstradisjonen i de skandinaviske landene ikke nødvendiggjør slik eksplisitt regulering.
Dersom generaladvokatens uttalelse blir stående vil det ifølge svt.se bety at alle nasjonale støttesystemer til grønn energi er ulovlige, og at andre lands elprodusenter må få tilgang til de nasjonale støttesystemene. «Det kan minske interessen for å investere i fornybar energi, og det kan bli vanskelig å nå målet i EU om 20 prosent fornybar innen 2020», sier Camilla Rosenberg, jurist i svenske Energimyndigheten. Europolitics viser til at det har vært flere uttalelse den siste tiden som trykker på for å få slutt på nasjonal støtte til fornybar energi.
Generaladvokat Bot mener at ugyldigheten skal få virkning to år etter at dommen er avsagt. Uttalelsen fra generaladvokaten er rådgivende. En endelig uttalelse i EU-domstolen ventes om 3 til 6 måneder. Det er en svensk domstol som har bedt EU-domstolen om en uttalelse, og som i siste instans vil avsi en dom.
Den norske regjeringen sendte i april 2013 et skriftlig innlegg i saken, hvor de støtter den svenske Energimyndigheten. Regjeringen mener at domstolen bør tolke fornybardirektivets artikkel slik at nasjonale støtteordninger, som den i Sverige, er tillatt og legitime i henhold til reglene om fri flyt. Denne konklusjonen endres ikke av at støtteordningens restriksjon om å kun inkludere nasjonale produsenter ikke eksplisitt fremgår av nasjonal rett, fordi lovtolkningstradisjonen i de skandinaviske landene ikke nødvendiggjør slik eksplisitt regulering.
Dersom generaladvokatens uttalelse blir stående vil det ifølge svt.se bety at alle nasjonale støttesystemer til grønn energi er ulovlige, og at andre lands elprodusenter må få tilgang til de nasjonale støttesystemene. «Det kan minske interessen for å investere i fornybar energi, og det kan bli vanskelig å nå målet i EU om 20 prosent fornybar innen 2020», sier Camilla Rosenberg, jurist i svenske Energimyndigheten. Europolitics viser til at det har vært flere uttalelse den siste tiden som trykker på for å få slutt på nasjonal støtte til fornybar energi.
Generaladvokat Bot mener at ugyldigheten skal få virkning to år etter at dommen er avsagt. Uttalelsen fra generaladvokaten er rådgivende. En endelig uttalelse i EU-domstolen ventes om 3 til 6 måneder. Det er en svensk domstol som har bedt EU-domstolen om en uttalelse, og som i siste instans vil avsi en dom.
Abonner på:
Innlegg (Atom)