Europeisk fredsinstitutt i etableringsfasen – norsk deltaking?

Det finsk-svenske initiativet om å få etablert eit europeisk fredsinstitutt er i ferd med å realiserast. 18. februar underteikna sju land instituttets vedtekter.

European Institute of Peace (EIP) er resultatet av ein prosess som freistar å styrkja EU som utanrikspolitisk aktør, og skal ifølgje Det svenske utanriksdepartementet bidra til å handtera kriser og konfliktar. Sjølv om instituttet skal vera uavhengig EU sine institusjonar, skal det bidra til EU sitt globale fredsarbeid. Dei sju landa som står bak instituttet er: Sverige, Finland, Belgia, Ungarn, Luxembourg, Polen og Sveits.

Sveriges utanriksminister Carl Bildt har tidlegare uttalt at også Noreg bør vera med, i tillegg til Sveits, på grunn av deira erfaringar på området. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker i fjor stod det at det er «regelmessig kontakt på embetsnivå med de nordiske landene» i samband med å få etablert fredsinstituttet, og det skal også ha vore tema då EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møtte Bildt i desember.

Instituttet blir planlagd med oppstart i mai, og vil ha sitt hovudsete i Brussel. Sjå også notatet Enter the European Institute of Peace: Competing with or strengthening the European Union? frå German Institute for International and Security Affairs (SWP).

Norsk statsstøtte fortsatt over EU-gjennomsnittet

Norges utgifter til statsstøtte i 2012 (0,69 prosent av BNP) ligger fortsatt over gjennomsnittet i EU (0,52 prosent av BNP), selv om avstanden minket fra 2011 til 2012. Det viser resultattavlen for statsstøtte fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.

"Støtte rettet mot generelle samfunnsformål har utgjort mer enn 90 prosent av den offentlige støtten fra EFTA-landene de to siste årene, når krisehjelp holdes utenfor. ESA har oppmuntret til mer målrettet støttebruk, og i kjølvannet av finanskrisen har det vært viktigere enn noen gang å legge vekt på tiltak som fremmer langsiktig vekst på tvers av sektorer", sier ESA-president Oda Helen Sletnes i en pressemelding.

I Norge er den samlede offentlige støtten på litt under 2,9 milliarder euro i 2012. Det har vært en økning i støtten til regional utvikling og til forskning, utvikling og innovasjon, mens det er en liten nedgang i støtten til miljøvern og energisparetiltak. De to sistnevnte utgjør fortsatt en stor andel av den totale støttebruken.

EU-landene uenige om romorganisasjonen ESAs framtid

EUs konkurranseministre diskuterte 21. februar framtiden til romorganisasjonen European Space Agency (ESA). Ministrene skal etter planen konkludere på rådsmøtet i mai, og resultatet kan få konsekvenser for Norge.

På møtet var det enighet om at man må lære av erfaringene fra styringen av romprogrammene GNSS/Galileo og Copernicus, og forbedrer den framtidige styringen. Ifølge Europolitics er det imidlertid uenighet om hvordan organiseringen skal være. Noen land, blant andre Frankrike, ønsker et «big bang»-scenario, hvor ESA i praksis blir et EU-byrå, mens andre, som Storbritannia og Tyskland, ønsker forbedringer av dagens avtale. Avtalen mellom EU og ESA går ut i 2016.

Kommisjonens rapport fra februar, og forslaget om at ESA skal få en «EU-søyle», ble kritisert for å være for lite konkret, og flere land etterlyste en kostnad/nytte-vurdering før et endelig vedtak.

Den danske regjeringen har ikke konkludert, men sier i et notat til Folketinget at man ønsker en modell som bidrar til at EU og ESA-landene best mulig utnytter verdensrommets muligheter framover. Den svenske regjeringen ser et EU-byrå som den minst realistiske løsningen, og ønsker en grundig konsekvensanalyse av en «EU-søyle».  De påpeker at det er viktig at EU og ESA samarbeider om å finne en god løsning.

Tobakksdirektivet: kan gi snusere en overraskelse

På fremtidige snusbokser kommer det ikke til å stå om snusen er smaksatt. Det kan bli resultatet når Europaparlamentet onsdag denne uken formelt vedtar det reviderte tobakksdirektivet, melder Sveriges Radio.

Sverige lyktes i forhandlingene med å få et unntak for snus fra det kommende forbudet mot smakstilsetninger i tobakksprodukter. De glemte derimot å få et tilsvarende unntak fra artikkel 12 i lovteksten som tar for seg produktpresentasjon, hvor det blant annet står at produktenes innpakning ikke skal inneholde informasjon om smak eller andre tilsetninger. Innholdsfortegnelsen blir derfor også forbudt ifølge de nye tobakksreglene, skriver Göteborgs-Tidningen.

«I hele denne prosessen, under alle disse årene, var det ingen som tenkte på at vi også måtte endre artikkel 12, at man for snus også burde få skrive hva det er for smak [ …] vi burde her ha lagt til en liten del om att Sverige får bestemme merkningsregler når det gjelder smaker for snus, og det har alle glemt», sier Carl Schlyter (De Grønne, Sverige).

Forglemmelsen kritiseres av snusprodusenter: «Konsumenter har en rett til å få vite hva de stapper i munnen», sier Swedish Matchs kommunikasjonsdirektør Patrik Hildingsson.

Schlyter sier han vil forsøke å få til en siste muntlig overenskomst med resten av Parlamentet og medlemslandene, for å se om det er mulig å få på plass et tillegg i etterkant som gjør at svenske snusbokser også i fremtiden er merket med smak.

Litauisk folkeavstemming om salg av jordbrukseiendom

I Litauen har en underskriftskampanje gitt de nødvendige 300 000 underskriftene som kreves for å holde en folkeavstemming om hvorvidt landet skal beholde sitt forbud mot salg av jordbrukseiendom til utlendinger. Kampanjen er initiert av Lithuanian Nationalist Union og Lithuanian Peasant and Green's Union, som frykter at en fjerning av forbudet vil føre til at lokale overbys på eiendomsmarkedet. Det styrende sosialdemokratiske partiet og det største opposisjonspartiet advarer på sin side mot å bryte mot et av de grunnleggende prinsippene i EU. Litauens president Dalia Grybauskaitė har sagt at å stemme mot å fjerne forbudet, vil være ensbetydende med å stemme mot landets medlemskap i unionen, skriver Euractiv.

«Hvis folkeavstemmingen lykkes, vil Litauen klart bryte med EU-retten fordi det vil begrense fri flyt av kapital», sier Ignas Vegele, professor ved Vilnius Mykolas Romeris Universitet.

Litauen risikerer å bli straffet av EU-domstolen. Det kan skje gjennom stopp eller begrensninger i midler fra EUs strukturfond, som sikrer landet omtrent 16 prosent av statens utgifter.

Litauen fikk et unntak for salgsforbudet da de ble EU-medlem i 2004, i første omgang til 2011, før overgangsperioden ble forlenget til mai 2014. Slovakia, Latvia og Ungarn fikk en tilsvarende forlengelse av sine unntak på området.

Det litauiske parlamentet må nå velge en dato mellom mai og juni for folkeavstemmingen. Meningsmålinger viser at to-tredjedeler av befolkningen er mot å oppheve forbudet. Det kreves en valgdeltakelse på 50 prosent for et bindende resultat.

Danmark har hatt et tilsvarende særunntak fra de kom med i EU i 1973, som hindrer utlendinger i å kjøpe danske sommerhus. Bakgrunnen var en frykt for en «invasjon» av tyskere som ville overby danskene på hyttemarkedet. Med Maastricht-traktaten ble særregelen innført i en egen protokoll til traktaten. Det kreves en særskilt tillatelse fra det danske justisdepartementet for at utlendinger skal kunne kjøpe danske sommerhus.

Velferdsturisme - oppgjør om dansk barnetrygd

Den danske regjeringen har sendt et forslag om å endre reglene for barnetrygd («børnecheck») på høring. Europakommisjonen påpekte i april 2013 at de danske reglene er i strid med EUs trygdeforordning. Saken har vært mye diskutert i Danmark, og slik det ser ut i dag har ikke regjeringen flertall i Folketinget for endringene.

«Min appel er især til Venstre, som går ind for det indre marked. Den linje bør man ikke vige fra, blot fordi vi nærmer os et valg til EU-Parlamentet. Det her er en lakmusprøve på, om man går ind for den fri bevægelighed. Hvis man gør, må man bringe dansk lovgivning i overensstemmelse med EU-retten», sa skatteminister Morten Østergaard da forslaget ble lagt fram.

Regjeringen mener at det ikke er mulig å opprettholde dagens regler, som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Den viser til EUs trygdeforordning som slår fast at perioder med bosted eller arbeid i andre EU/EØS-land også må regnes med når man skal vurdere om opptjeningsprinsippet er oppfylt. Allerede i juli endret regjeringen administreringen av reglene. Det forventes økte utgifter på mellom 15 og 20 millioner danske kroner i året.

Alle de konservative partiene kritiserer regjeringen for å gi etter for EU. Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti mener at regjeringen bør ta saken til EU-domstolen. Venstre viser til at det har skjedd en utvikling i EU på området, og at regjeringen bør gå i dialog med Kommisjonen.

Saken går inn i den danske debatten om velferdsturisme. Finansminister Bjarne Corydon sendte nylig et svar til Folketingets finanskomite om hvilken betydning utenlandske arbeidstakere fra Øst-Europa har på dansk økonomi, inflasjon og lønnspress, forbruk, investeringer og arbeidsledighet. Finansministeren mener tallene er svært usikre, men at nettobidraget til den offentlige økonomien er omtrent nøytral. Tallene for 2005-2011 omtales som et «øyeblikksbilde», hvor det ikke tas hensyn til de utenlandske statsborgernes framtidige inntekter, sysselsetting og mottak av offentlige trygdeytelser.

Pensjonsfond og forsikringsselskap skal bidra til EU-investeringer

Pensjonsfond og forsikringsselskap må i større grad oppmuntres til å investere i transport, energi, telekommunikasjon og forskning. Europolitics har sett et utkast til Europakommisjonens meddelelse Long-term financing for the European economy, som vil bli lagt fram i mars. Et av hovedmålene er at man i tillegg til banker, også ønsker å dra inn institusjonelle investorer, som forsikringsselskap og pensjonsfond, for å få tilgang til mer kapital til langsiktige investeringer. Potensialet til individuell pensjonssparing bør også undersøkes på sikt.

I meddelelsen understrekes spesielt behovet for å endre visse soliditetskrav innenfor finanslovgivningen, uten å risikere den finansielle stabilitet. «A delicate task», ifølge Europolitics.
Meddelelsen vil inneholde seks hovedtiltak:

• Mobilisere private kilder til langsiktig finansiering
• Bedre utnytting av offentlig finansiering
• Utvikle kapitalmarkedet og spesielt verdipapirmarkedet
• Forbedre små og mellomstore bedrifters (SMBer) tilgang til finansiering
• Trekke til seg private investeringer i infrastruktur
• Styrke det samlede miljøet for bærekraftig finansiering

For å nå målene vil Kommisjonen, samtidig med meddelelsen, blant annet legge fram forslag til revisjon av to EØS-relevante direktiv: pensjonskassedirektivet og aksjonærrettighetsdirektivet. I tillegg vil det bli foreslått et direktiv som gjør det lettere med grensekryssende aktiviteter for SMB-er.

Meddelelsen er en oppfølging av en grønnbok som ble lagt fram for ett år siden. Oppfølging av grønnboken er en av de syv sakene fra Kommisjonens arbeidsprogram som Folketinget skal prioritere dette året. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet.

Debatt om EUs industrimål

Den danske og svenske regjeringen støtter ikke Europakommisjonens forslag om at industrien skal bidra med 20 prosent av BNP i 2020. Forslaget inngår som en hovedmålsetning i Kommisjonens meddelelse En industriell renessanse i Europa, som ble lagt fram 22. januar. I meddelelsen blir det foreslått en rekke tiltak på EU-nivå innen sektorer som energi, transport, IKT, finansielle tjenester, innovasjon og utdanning. På rådsmøtet for konkurranse 20. februar var det en innledende debatt, og meddelelsen vil også være på dagsorden på EU-toppmøtet 20.- 21. mars, hvor industripolitikk og konkurranseevne blir sentrale tema i tillegg til energi og klima.

Den svenske næringsministeren mener det er viktig at svensk industri vokser, men ikke som en andel av BNP. Dette kan føre til at målet nås ved at man for eksempel minsker tjenestesektoren. Sverige og Danmark, sammen med Storbritannia, Nederland og Irland, ønsker i stedet å arbeide for en økt satsing på forskning og innovasjon.

På rådsmøtet 20. februar var det en generell støtte til meddelelsen, og til initiativene for en å bedre det indre marked og tilgang til finansiering. Medlemslandene understreket at energipriser og et fungerende indre energimarked var kritiske faktorer, samt tilgang til og priser på råmaterialer. I den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg anerkjennes det at tilgang til finansiering, energi og råmaterialer er viktig for industriens konkurranseevne, og at dette skal sikres ved økt koordinering mellom politikkområdene. Imidlertid er Danmark kritisk til å behandle industripolitikken spesielt gunstig i forhold til andre politikkområder.

BusinessEurope er på sin side fornøyd med at Kommisjonen legger vekt på at industriens konkurranseevne må bli implementert på alle politikkområder. NHO påpeker at meddelelsen ble lagt fram samme dag som 2030-rammeverket for energi og klima, noe som viser at EUs politikere og europeisk næringsliv er enige om at næringspolitikk, energi- og klimapolitikk og konkurranseevne henger sammen: «En slik helhetlig tilnærming er også i overenstemmelse med NHOs anbefalinger til nasjonale myndigheter hjemme i Norge».

Meddelelsen om industriell renessanse er ikke merket som EØS-relevant.

Finansskatt tilbake på sporet?

Både Frankrike og Tyskland ønsker en snarlig politisk enighet om skatt på finanstransaksjoner (FTT). «Det er bedre med en finansskatt som ikke er perfekt, enn ingen skatt», sa den franske presidenten, Francois Hollande, etter det tysk-franske toppmøtet forrige uke. Målet er å få på plass en avtale før valget til nytt Europaparlament i mai.

11 EU-land ønsker gjennom såkalt forsterket samarbeid å innføre en skatt på finanstransaksjoner. Tyskland og Frankrike har vært pådrivere, og for ett år siden la Europakommisjonen fram et forslag til direktiv. Fortsatt er det usikkerhet rundt detaljene: hvordan skal skatten kreves inn, hvordan skal man bruke inntektene og hva er det som skal skattlegges? Beslutningene må være enstemmige. 

Ifølge Financial Times diskuterer man en løsning med en slags stempelavgift på de mest vanlige transaksjonene, for deretter å gradvis utvide ordningen. Reuters skriver imidlertid at Frankrike og Tyskland er enige om at skatten også skal dekke de nye formene for finansielle transaksjoner, som derivater.

Før toppmøtet sendte arbeidsgiverforeningene i ni av de elleve landene et brev til Kommisjonen hvor de advarte mot innføring av FTT. 300 organisasjoner, blant dem ETUC, har sendt et brev til lederne i flere EU-land hvor de oppfordrer til en videst mulig innføring, inkludert derivater. Inntektene bør brukes til å beskytte arbeidsplasser og offentlige tjenester, samt til å følge opp internasjonale forpliktelser knyttet til bærekraftig utvikling, helse og klima. Fem norske organisasjoner har skrevet under brevet: Attac Norge, ForUM for utvikling og miljø, Norsk Folkehjelp, Utviklingsfondet og Spire (Utviklingsfondets ungdom).

Hvitvasking: Parlamentet vil hindre skjult eierskap

EU-landene må opprette registre over hvem som er de egentlige eierne av bedrifter, truster og stiftelser. Det ble vedtatt med stort flertall i to komiteer i Europaparlamentet (ECON og LIBE). Dette er i tråd med anbefalingene i rapporten Skjulte eiere : konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet, som ble lagt fram av Tax Justice Network denne uken. Også Finans Norge støtter kravene Tax Justice Network stiller til regjeringen, og sier til Vårt Land at det er et stort behov for bedre norske offentlige registre.

Saken gjelder Europakommisjonens forslag til revisjon av hvitvaskingsdirektivet, som ble lagt fram i februar 2013. Obligatoriske registre var ikke en del av det opprinnelige forslaget, men har blitt innlemmet i løpet av behandlingen i Parlamentet. Saksordfører Judith Sargentini (Nederland, De Grønne) sier i pressemeldingen at avstemningen (45 for og 1 mot) sender et sterkt signal til Rådet, og viser at komiteene krever et endelig brudd med at selskaper kan ha skjulte eiere. De nye reglene skal sikre større åpenhet og gi et bedre overblikk over finansielle transaksjoner. Det vil gjøre det vanskeligere å opprette falske selskaper og overføre svarte penger fra en konto til en annen.
Forslaget diskuteres fortsatt i Rådet, og flere medlemsland, blant dem Tyskland, Danmark, Polen og Nederland, er mot et obligatorisk register. Landene argumenterer med at det er andre, like effektive, virkemidler for å sikre større åpenhet. Storbritannia, som planlegger et eierskapsregister (men med unntak for truster), er positiv til et register. Det samme er Frankrike.

I det opprinnelige forslaget ble for første gang hele spillsektoren en del av hvitvaskingsdirektivet, og ikke bare kasinoer. Dette har blitt svekket i komitebehandlingen i Parlamentet, hvor det ble enighet om at det skal være opp til hvert enkelt land om de vil unnta spillselskaper som ikke utgjør en hvitvaskingstrussel.

Komiteen har også presisert bestemmelsene om «politisk eksponerte personer» (PEP), det vil si personer hvor risikoen for korrupsjon er høy på grunn av en fremstående politisk stilling. Dette gjelder blant andre medlemmer av regjering, parlament og høyesterett. I regjeringens EØS-notat står det at  utvidelsen av direktivet til å gjelde disse personene kan være problematisk. «Krav om å identifisere og å underlegge denne gryppen personer en særlig risikovurdering med henblikk på eventuelle kundekontrolltiltak vil gjelde for en relativt stor personkrets, uten at risikoen tilknyttet denne kundegruppen nødvendigvis tilsier at slike ekstratiltak er nødvendige».

Parlamentets plenumsbehandling er ventet i mars. Forhandlinger med Rådet vil mest sannsynlig finne sted under det italienske formannskapet, høsten 2014.

Usikkerhet rundt Stortingets deltakelse i Europol-kontroll

Europaparlamentet sier ikke noe om at EFTA-landene kan delta som observatører i den parlamentariske kontrollen med Europol. Det ble resultatet da Borgerretts-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) 7. februar stemte over rapporten om forslaget til forordning om Europol. Forslaget inneholder blant annet bestemmelser om hvordan de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet skal samarbeide om kontroll av Europols aktiviteter.

I mars 2012 sendte stortingspresidenten et brev til EU-kommissær Cecilia Malmström om at norske parlamentarikere burde delta som observatører, siden Norge har et tett samarbeid med EU i Europol. Dette har blitt fulgt opp i EØS/EFTA-sammenheng og mot Europaparlamentet. I forbindelse med behandlingen i LIBE-komiteen fremmet De Grønne et endringsforslag til fortalen i forordningen om at det var ønskelig å inkludere EFTA-landene som observatører. Dette fikk ikke støtte i avstemningen i komiteen denne måneden. Avstemningen i plenum skjedde 25. februar.

Ifølge et notat til Folketingets Europaudvalg er det misnøye i de nasjonale parlamentene med at LIBE-komiteen vil få en altfor stor rolle i den nye parlamentariske kontrollen og også at forordningen blir for detaljert. Normalt vil ikke prosedyreregler for slike fora bli nedfelt i en forordning. Notatet omtaler ikke den framtidige danske deltakelsen i Europol sett i forhold til de danske unntakene på justisområdet. Europol skal drøftes på konferansen for presidentene i nasjonale parlament i april. Parlamentene er misfornøyde med at LIBE vedtar en posisjon nå, før den er skikkelig drøftet med nasjonale parlament.

Per Nestande, Stortingets Brusselkontor, skrev i en kommentar i november at organiseringen av den parlamentariske kontrollen av Europol er prinsipielt viktig fordi en lignende kontroll skal etableres for EUs organ for styrking av det strafferettslige samarbeidet (Eurojust). I flere saker de siste årene har nasjonale parlament oppfattet det som om Europaparlamentet prøver å sikre seg kontrollen i saker der det skal være et samarbeid. Dette var tilfelle både ved etableringen av den nye konferansen for parlamentarisk kontroll av utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken, og i diskusjonene om den nye konferansen for økonomisk og finansiell styring av EU.

Norges avtale om samarbeid med Den europeiske politienhet (Europol) ble inngått i juni 2001, og ble politisk begrunnet med behovet for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble politisamarbeidet opphøyd til et overstatlig samarbeid, og det ble bestemt at de nasjonale parlamentene skulle delta i kontrollen.

Rapport om Islands EU-forhandlinger lagt fram

På oppdrag fra det islandske utenriksdepartementet har Islands Universitet lagt fram en rapport om status for medlemskapsforhandlingene og om den rettslige, økonomiske og institusjonelle utviklingen i EU. Rapporten ser også på framtidsutsiktene innenfor fire områder, med vekt på fiskeri- og landbrukspolitikken. Rapporten er på islandsk, men det finnes et engelsk sammendrag som er skrevet av utenriksdepartementet.

Rapporten danner grunnlaget for debatt i Alltinget om Islands medlemskapssøknad. Ifølge Islandsbloggen er det imidlertid allerede klart at rapporten ikke kommer til å endre de politiske holdningene: «Inom Framstegspartiet har flera ledamöter sagt att den bekräftar att det inte finns några varaktiga undantag från EU:s regelverk och att ansökan därför bör återkallas. Gunnar Bragi Sveinsson [utenriksminister] anser inte heller att det finns någon anledning till att hålla den folkomröstning om förhandlingarnas framtid som Framstegspartiet utlovade under valrörelsen».

Bakgrunnsinformasjon om de nye anskaffelsesdirektivene

EUs nye anskaffelsesdirektiv har vært omtalt i media den siste uken, og var også diskutert i møtet i Europautvalget 12. februar. Nedenfor er en kort bakgrunnsinformasjon om de nye direktivene, som ble formelt vedtatt i EU 11. februar.

Saken gjelder to direktiver om offentlige anskaffelser og ett om konsesjonskontrakter. Vedtaket fører blant annet til at det innføres nye regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Norge kan ikke lenger reservere konkurranser for ideelle organisasjoner.

Konsesjonskontrakter blir nå en del av anskaffelsesregelverket. Dette er kontrakter om tjenester eller bygg- og anleggsarbeid hvor den økonomiske risikoen for at kontrakten skal være inntektsbærende er overført til leverandøren. Det kan for eksempel dreie seg om drift av en parkeringsplass eller brukervalgsordningene som kommunene har innført innenfor pleie- og omsorg. I EØS/EFTA-kommentaren som ble sendt EUs institusjoner i mars 2012 ble det pekt på at anskaffelser av helse- og sosialtjenester skaper utfordringer, og at det burde innføres et særlig unntak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere. I tillegg til at det burde tas inn en bestemmelse som uttrykkelig tillater at kontrakter kan reserveres ideelle organisasjoner.

Under behandlingen av direktivene i EU var Norge spesielt opptatt av at det må kunne stilles krav om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp, og at underleverandører blir ansvarlig for den neste i kjeden. Dette har man langt på vei fått gjennomslag for. Det er imidlertid opp til de enkelte land å utnytte mulighetene i reglene, og fagbevegelsen varsler at de vil følge nøye med på gjennomføringene av direktivet i nasjonale lover.

Andre konsekvenser av det nye regelverket er blant annet:

•  Skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves. Det betyr blant annet at helsetjenester, utdanningstjenester, kulturelle og religiøse tjenester omfattes av regelverket, men med forenklede prosedyrer og en terskelverdi på ca. 6 millioner kroner. EØS/EFTA-kommentaren gikk inn for at skillet burde opprettholdes.
• Samarbeid mellom offentlige myndigheter unntas fra anskaffelsesregelverket. Dette er i hovedsak en klargjøring av rettspraksis og omfatter også arbeid utført av et offentlig organ i egen regi.
• Det skal bli enklere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om kontrakter. Oppdragsgivere må blant annet begrunne hvorfor kontrakten ikke er delt opp, og det blir ikke lov å kreve at leverandøren har en omsetning som er høyere enn det dobbelte av kontraktens verdi.
• «Innovasjonspartnerskap» innføres som en ny anskaffelsesprosedyre. Det åpner for mer langsiktige kontrakter med tanke på å utvikle et produkt eller en tjeneste.
• Terskelverdiene blir ikke endret, og vil fortsatt være 1,6 millioner kroner for varer og tjenester og 40 millioner for bygge- og anleggskontrakter. Norge har en særnorsk regel med 500 000 kroner for begge typer anskaffelser.

EU-landene vil ha to år på å gjennomføre direktivene. Norge ønsker også å innføre EUs nye regler raskt, står det i arbeidsprogrammet for det norske EFTA/EØS-formannskapet dette halvåret. Næringsdepartementet har bedt om innspill til gjennomføringen.

IMCO stemte for pakkereisedirektivet

Komitebehandlingen i Europaparlamentet av forslaget til revisjon av pakkereisedirektivet har ført til flere endringer. Det ser ut som at Indre markeds- og forbrukerbeskyttelseskomiteen (IMCO) åpner for at arrangører og formidlere (selgere) får likt ansvar overfor kunden. Dette er i tråd med dagens norske regelverk.

Europakommisjonen la i fjor sommer frem forslaget til et nytt direktiv om pakkereiser som skal tilpasse regelverket til utviklingen i reisemarkedet. Formålet er å bidra til et velfungerende indre marked, og økt forbrukerbeskyttelse ved kjøp av pakkereiser. Kommisjonen har foreslått at regelverket skal være likt i alle landene (fullharmonisering). Dagens pakkereisedirektiv fra 1990 bygger på minimumsharmonisering, og Norge har på flere punkter benyttet seg av mulighetene til å gi regler med sterkere forbrukerbeskyttelse, blant annet når det gjelder formidlere sitt ansvar.

IMCO stemte 11. februar over forslaget til nytt direktiv om pakkereiser, og rapporten ble vedtatt med 35 mot 2 stemmer. Komiteen ønsker blant annet bedre beskyttelse mot endring av flytider og økte priser etter bestilling. Hvis prisene øker med mer enn 8 prosent (Kommisjonens forslag var på 10 prosent) kan kunden avvise tilbudet, og reisearrangøren må enten gi kunden pengene tilbake eller tilby en tilsvarende, alternativ reise. I Norge er «seat only» (kun fly på charterreiser) omfattet av reisegarantiordningen. Dette er ikke en del av Kommisjonens forslag, og det er heller ikke nevnt i IMCOs rapport.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener komiteens vedtak er ett skritt fram og to tilbake. Det vanner ut de viktigste tiltakene fra Kommisjonen og vil bety økt rettslig forvirring: «MEPs have missed the perfect chance to ensure consumers benefit from clear, lasting rights».

Det forventes at forslaget kommer opp til plenumsbehandling i Parlamentet i mars.

Statsstøtte til energi - hva med Nord-Norge?

Kan energibedrifter i de tre nordligste fylkene beholde lav eller ingen arbeidsgiveravgift? Kan Nord-Troms og Finnmark fortsatt ha fritak for el-avgift på forbruk? Og kan det gis støtte til infrastrukturutbygging knyttet til petroleumsutvikling på land? Nord-Norges Europakontor frykter konsekvensene av Europakommisjonens nye retningslinjer for statsstøtte til energisektoren, som etter planen skal legges fram 9. april. På vegne av de tre nordligste fylkene har kontoret sendt et høringsinnspill til Kommisjonen for å sikre at det nye regelverket ikke vil hindre støtteordninger i nord.

Det pågår for tiden et intenst maktspill i EU om energistøtte. Kommisjonen ønsker å begrense statsstøtten innenfor energisektoren, og spesielt nasjonale støtteordninger for fornybar energi er under press. Tyskland, Storbritannia har sendt et notat til Kommisjonen om at nye strengere retningslinjer vil kunne stoppe omleggingen av energisektoren mot henholdsvis fornybar- og atomkraftbaserte systemer. At det svenske el-sertifikatmarkedet også må åpnes opp for utenlandske selskap, slik EU-domstolens generaladvokat konkluderte i forrige måned, går også inn i denne debatten.

Den tyske regjeringen arbeider for tiden med å revidere regelverket for støtte til fornybar energi og også hvilke deler av industrien som skal få unntak fra å bidra til denne støtten. EUs energikommissær Jaquin Almunia sa i Berlin 17. februar at stål-, aluminium- og sinkindustrien er eksempler på industrier som kan få særrettigheter under statsstøttereglene, men tilføyde: «If member states ask us for a very long list of industry sectors to be exempt, the intensity of benefits will decrease. If the list is shorter, the intensity will increase». I høringsinnspillet fra Nordland, Troms og Finnmark omtales også energiintensive industrier.

Retningslinjer for statsstøtte til energi, flyplasser og transport er ikke en del av de generelle retningslinjene for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. De regionale støtteordningene er allerede vedtatt, og EFTAs overvåkingsorgan ESA la 23. oktober fram retningslinjene som danner grunnlaget for godkjenning av de norske ordningene, blant annet differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte. Retningslinjene, både de  regionale støtteordningene og de spesielle ordningene for energi, flyplasser og transport, skal gjelde fra 1. juli.

ESA gir Norge en siste advarsel i to saker

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt to grunngitte uttalelser til Norge med krav om at henholdsvis ferieloven og forskriften om lønnsgaranti må endres. I begge tilfellene har norske myndigheter erkjent at regelverket er i strid med EØS-forpliktelsene, men det ser ut som det er ulike føringer for hvordan endringene bør gjennomføres.

EUs arbeidstidsdirektiv sier at en arbeidstaker har rett til ny ferie dersom han blir syk i løpet av den fastsatte ferien. Den norske ferieloven stiller blant annet krav om at man må ha vært syk i minst seks dager i ferien for at man kan kreve å få ferien utsatt til senere samme år. Norske myndigheter har ved flere anledninger svart ESA at ferieloven skal endres, siste gang under «pakkemøtet» i november. Ifølge den grunngitte uttalelsen håper regjeringen at endringene skal tre i kraft i juli.

Arbeidstidsdirektivet har et minimumskrav om årlig betalt ferie på minst fire uker. Ferieloven gir norske arbeidstakere rett på 25 virkedager ferie hvert år, med 6 dager ekstra for de over 60 år. Arbeidsdepartementets høringsnotat fra 2012 konkluderte med at man skal ha like regler for all lovbestemt ferie. Dette ble støttet av blant andre LO, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet.

NHO og Spekter advarte imidlertid mot å gjøre endringer i loven ut over det som er strengt nødvendig for å tilfredsstille kravene i direktivet. De foreslår at retten til å få overført ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom begrenses til fire ukers ferie, som er direktivets minimum.

Den andre grunngitte ESA-uttalelsen gjelder den norske lønnsgarantiordningens krav om at arbeidstakere må melde seg som arbeidssøkende hos Nav. Insolvensdirektivet åpner ikke for et slikt vilkår. I Europautvalget 2. mai 2013 viste arbeidsminister Anniken Huitfeldt til en EU-dom i 2011 (C-435/10), og at Norge vanskelig kunne argumentere rettslig for å beholde vilkåret «som vi mener er rimelig og nyttig». Huitfeldt sa at regelverket ville bli endret i overensstemmelse med insolvensdirektivet på en slik måte at det ivaretar myndighetenes synspunkt «på en annen måte». Ifølge den grunngitte uttalelsen sa regjeringen på høstens «pakkemøtet» at forskriften vil bli endret, og forventes å tre i kraft i april eller mai.

Påtalemakt med «gult kort» får støtte i Europaparlamentet

Rettskomiteen (JURI) i Europaparlamentet støttar forslaget om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt.

Europakommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å granska og ta ut påtale i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. Forslaget møtte motstand i nærleikskontrollen, der 14 kammer i dei nasjonale parlamenta meldte sine innvendingar. Sveriges riksdag viste mellom anna til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga ville ramma alle medlemslanda på ein altfor inngripande måte.

Trass i det «gule kortet» frå parlamenta, held Kommisjonen fast på at ein likevel kan få på plass ei påtalemakt. Dersom det ikkje skulle bli einstemmig vedtatt av Rådet kan minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid.

11. mars skal Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE), som er ansvarleg komite i Europaparlamentet, votera over saka.

Europakommisjonen vil reformera internett-styringa

Overvakingssaker og svekka tillit til internett er bakteppet for Europakommisjonen sitt nye forslag om å reformera korleis internett blir styrt og administrert. Kommisjonen ønskjer ei meir open, ansvarleg og inkluderande styring av nettet.

«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving

Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.

Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.

EFTA sine frihandelsprioriteringar for våren 2014

Framdrift i forhandlingane med tollunionen RuBeKa (Russland, Kviterussland og Kasakhstan) er ei av hovudprioriteringane til det islandske formannskapet i EFTA-rådet denne våren.

EFTA avslutta nyleg ellevte runde i forhandlingane med RuBeKa. Diskusjonane dreidde seg særleg om handel med varer, toll, offentlege innkjøp, immaterielle rettar, offentlege innkjøp, konkurranse og bærekraftig utvikling. I Europautvalet 12. februar spurde Ola Elvestuen korleis forhandlingane blei påverka av «forholdene mellom EU og Russland og selvfølgelig også Russlands forhold til bl.a. Ukraina». EU- og EØS-minister Vidar Helgesen svara kjapt før møtet blei avslutta: «vi er ikke upåvirket av situasjonen, for å si det på den måten».

I haust var meldinga frå Næringsdepartementet at målet var forhandlingsslutt i løpet av våren, men næringsminister Monica Mæland varsla i interpellasjonsdebatten om frihandelsavtalar 14. januar at målet no er å sluttføra forhandlingane med RuBeKa i løpet av året. Stortinget diskuterte også frihandelsforhandlingar opp mot menneskerettssituasjonen i Kviterussland, der Mæland presiserte at regjeringa er innstilt på ein eigen debatt knytt til dei dilemmaa dette medfører: «EFTA har vært tydelig på å holde avstand til Hviterussland i forhandlingene, noe som bl.a. innebærer at forhandlingsrunder ikke legges til Hviterussland».

Ferdigstilling av frihandelsforhandlingane med India og Guatemala, samt framdrift i forhandlingane med Indonesia og Vietnam er også blant prioriteringane til EFTA-rådet i vår. Bistandsaktuelt skreiv nyleg om konfliktar mellom frihandel og helse: «Leger Uten Grenser har kritisert USA for å forsøke å presse fram regler som vil gi dyrere medisiner i forhandlinger om utvidelse av frihandelsområdet. Blant annet forhandles det med Vietnam, Peru, Mexico og Malaysia. Norge forhandler gjennom EFTA om frihandelsavtaler med flere av de samme landene».

Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje godkjent i Stortinget, men utanriksminister Børge Brende varsla i Dagsnytt 18. februar at avtala no skal føreleggjast Stortinget. EFTA har i dag 25 frihandelsavtalar med 36 land.

Nettkriminalitet - behov for økt innsats

Økt samarbeid for å bekjempe nettkriminalitet, og opprettelsen av en permanent europeisk innsatsstyrke for å holde tritt med kriminelle, er blant forslagene fra EUs senter for nettkriminalitet (EC3) ett år etter at de startet sin virksomhet. Ifølge ComputerSweden foreslår senteret også å etablere en standard for hvordan nettkriminalitet skal etterforskes. «Tanken er at en fransk politimann skal kunne vitne i en svensk domstol», sier leder av EC3, Troels Ørting.

EC3 er en enhet innenfor Europol og ble opprettet for å støtte EU-landene i etterforskningen av gressekryssende nettkriminalitet. I ettårs-rapporten vises det til flere eksempler på vellykkede operasjoner mot blant annet hacking, svindel med elektronisk betaling og seksuell utnyttelse av barn. Imidlertid mener Ørting at vi bare har sett toppen av isfjellet. Nettkriminalitet har blitt en viktig del av den organiserte kriminaliteten og har blitt mer aggressiv og internasjonal. Utvikling av virus rettet mot mobile enheter øker, og man vil oppleve økt interesse for å hacke tjenester i nettskyen.

Ifølge Eurobarometer har 12 prosent av nettbrukerne opplevd at epost eller kontoer på sosiale medier har blitt hacket. Syv prosent har blitt utsatt for online-svindel knyttet til bankkonto/kredittkort. I dag har 2,5 milliarder tilgang til internett. Dette vil øke med ytterligere 1,5 milliarder de neste fire årene.

Europol startet som et mellomstatlig organ mellom EU-landene i 1999. I 2009 ble det omgjort til et EU-byrå, samtidig som Lisboatraktaten opphøyde EUs politisamarbeid til et overstatlig samarbeidsområde. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Siden 2002 har Norge hatt en politisambandsmann utstasjonert ved kontoret i Haag. Kommunikasjon til og fra Europol foregår via Kripos.