Det svenske Jordbruksverket har utgitt rapporten Förändringar i matpriserna - Sveriges första femton år
som medlem i EU. Rapporten konkluderer blant annet med at: «Under hela femtonårsperioden har vi på det stora hela fått billigare mat, till viss del beroende på EU och till viss del beroende på andra faktorer. Vi har fått billigare gris- och fågelkött, men exempelvis dyrare bananer».
I kapittel 3.4. sammenlignes svenske matvarepriser med norske priser i perioden 1996-2009: «Mellan år 1996 och år 2000 stiger de norska priserna snabbare än i EU och Sverige. Från år 2002 följer den norska prisutvecklingen den för EU, medan kurvan för Sverige visar på en långsammare prisutveckling, förutom
2008 och 2009. Mellan 1996 och 2009 har livsmedelspriserna i Norge och EU stigit snabbare än i Sverige.
Det går givetvis inte utifrån detta att dra slutsatsen att Sveriges prisutveckling skulle varit likartad den i Norge om vi stått utanför EU. Men utvecklingen i Norge kan ändå ge en viss indikation».
tirsdag 31. januar 2012
Flere saker i strid med nærhetsprinsippet
Fagkomiteene i Sveriges riksdag har kommet med flere uttalelser om at forslag til EU-regelverk er i strid med nærhetsprinsippet. Nedenfor er omtale av tre saker som alle er merket som EØS-relevante.
Europakommisjonens forslag til nye regler om revisjon og revisorer strider mot nærhetsprinsippet mener et enstemmig civilutskott i Sveriges riksdag. Komiteen stiller blant annet spørsmål ved at revisjon av børsnoterte selskaper og finansieringsselskaper blir regulert ved en forordning, noe som betyr at EU-landene ikke kan ha egen lovgivning på området. Komiteen er kritisk til at forslagene fører til økte kostnader og administrative byrder for selskapene. Forslaget omfatter både en forordning og et direktiv.
Näringsutskottet kritiserer et forslag fra Kommisjonen om et program for å fremme eksporten for små- og mellomstore bedrifter. En samlet komite mener at forslaget ikke gir merverdi i forhold til de handelsfremmende tiltakene som allerede finnes på nasjonalt nivå i medlemslandene. Den svenske regjeringen kom til samme resultat i sin vurdering av nærhetsprinsippet.
Forslag til endring av et direktiv om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor blir vurdert til å være i strid med nærhetsprinsippet av en enstemmig finanskomite. Komiteen støtter Kommisjonens arbeid med å gjøre offentlig informasjon mer tilgjengelig, men mener det er et nasjonalt ansvar å organisere svenske myndigheter, og er tvilende til en uavhengig kontrollmyndighet med rettslig kompetanse
Europakommisjonens forslag til nye regler om revisjon og revisorer strider mot nærhetsprinsippet mener et enstemmig civilutskott i Sveriges riksdag. Komiteen stiller blant annet spørsmål ved at revisjon av børsnoterte selskaper og finansieringsselskaper blir regulert ved en forordning, noe som betyr at EU-landene ikke kan ha egen lovgivning på området. Komiteen er kritisk til at forslagene fører til økte kostnader og administrative byrder for selskapene. Forslaget omfatter både en forordning og et direktiv.
Näringsutskottet kritiserer et forslag fra Kommisjonen om et program for å fremme eksporten for små- og mellomstore bedrifter. En samlet komite mener at forslaget ikke gir merverdi i forhold til de handelsfremmende tiltakene som allerede finnes på nasjonalt nivå i medlemslandene. Den svenske regjeringen kom til samme resultat i sin vurdering av nærhetsprinsippet.
Forslag til endring av et direktiv om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor blir vurdert til å være i strid med nærhetsprinsippet av en enstemmig finanskomite. Komiteen støtter Kommisjonens arbeid med å gjøre offentlig informasjon mer tilgjengelig, men mener det er et nasjonalt ansvar å organisere svenske myndigheter, og er tvilende til en uavhengig kontrollmyndighet med rettslig kompetanse
Statsstøtte: nye retningslinjer for allmenne tjenester
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har lagt fram nye retningslinjer som gjelder statsstøtte i form av kompensasjon for offentlige tjenester. I pressemeldingen fra ESA vises det til at kjøp av allmenne offentlige tjenester, som for eksempel transport, utvikling av bredbånd, avfallshåndtering og sosial boligbygging, bare kan defineres som dette dersom de ikke kan bli utført tilfredsstillende av markedet.
Per Andreas Bjørgan, leder av statsstøtteavdelingen i ESA, sier til Kommunal rapport at de nye reglene «er mer eksplisitte, og legger enda større vekt på forholdet til anbudsreglene. Det er viktig å være oppmerksom på at det gjelder en begrenset anbudsplikt også i saker som faller utenfor direktivene. Rettspraksis krever at ved større innkjøp som ikke er regulert av direktivet, gjelder de generelle prinsippene i EØS-avtalene. Slike kontrakter må ha en form for offentlig annonsering og anbud».
Om konsekvensene av å bryte regelverket sier Bjørgan: «Det kan få dramatiske konsekvenser – kontraktene må sies opp og ytelsene refunderes. Det bør være en sterk motivasjon for offentlige myndigheter å gjøre det man skal, for å unngå å havne i en slik situasjon».
Flere saker om brudd på det tidligere regelverket ligger til behandling i ESA. Saker bli satt på spissen dersom tjenestene kjøpes inn av offentlig eide selskaper som konkurrerer i markedet, eller fra selskaper som både utfører offentlige tjenesteoppdrag og vanlige kommersielle oppdrag, og der det kan være mistanke om kryssubsidiering.
Per Andreas Bjørgan, leder av statsstøtteavdelingen i ESA, sier til Kommunal rapport at de nye reglene «er mer eksplisitte, og legger enda større vekt på forholdet til anbudsreglene. Det er viktig å være oppmerksom på at det gjelder en begrenset anbudsplikt også i saker som faller utenfor direktivene. Rettspraksis krever at ved større innkjøp som ikke er regulert av direktivet, gjelder de generelle prinsippene i EØS-avtalene. Slike kontrakter må ha en form for offentlig annonsering og anbud».
Om konsekvensene av å bryte regelverket sier Bjørgan: «Det kan få dramatiske konsekvenser – kontraktene må sies opp og ytelsene refunderes. Det bør være en sterk motivasjon for offentlige myndigheter å gjøre det man skal, for å unngå å havne i en slik situasjon».
Flere saker om brudd på det tidligere regelverket ligger til behandling i ESA. Saker bli satt på spissen dersom tjenestene kjøpes inn av offentlig eide selskaper som konkurrerer i markedet, eller fra selskaper som både utfører offentlige tjenesteoppdrag og vanlige kommersielle oppdrag, og der det kan være mistanke om kryssubsidiering.
Folketinget ønsker kontroll med Kommisjonen
Alle partiene i Folketinget går inn for økt kontroll med Europakommisjonen. Ifølge Berlingske.dk foreslår Folketinget at:
Forslaget ble lagt fram på et møte mellom europautvalgene i EUs nasjonale parlament. Ifølge Berlingske fikk Danmark støtte fra flere land. Også Kommisjonens nestformann var åpen til forslaget, og viste til at de fleste av de nye finanspolitiske tiltakene berører medlemslandene direkte, og at det er viktig at de nasjonale parlamentene tar del i diskusjonen. De nasjonale parlamentene møtes på nytt i april, hvor de vil forsøke å bli enige om en felles oppfordring til Kommisjonen.
Professor Peter Nedergaard ved København universitet sier til avisen at: «Man kan betragte det som et forsøg fra Folketinget på ikke at blive kørt over i EU-processen. Det er demokratisk godt, fordi det i højere grad forankrer EU i det nationale, politiske system. Det kan føre til mere debat og dermed mere legitimitet, som har været EUs problem i mange år».
- nasjonale parlament kan kreve et møte med EUs økonomikommissær
- Folketinget skal kunne stille skriftlige spørsmål til Kommisjonen
- Kommisjonen skal løpende levere høringsnotater om aktuelle saker til Folketinget
«Det er os, der sidder og trykker på knappen i folketingssalen, når finansloven skal vedtages. Hvis Folketinget skal kunne varetage sin kontrol med, hvad der foregår i Bruxelles, er man nødt til at øge den parlamentariske kontrol med Kommissionen», sier leder av Folketingets Europaudvalg, Eva Kjer Hansen (V).
Forslaget ble lagt fram på et møte mellom europautvalgene i EUs nasjonale parlament. Ifølge Berlingske fikk Danmark støtte fra flere land. Også Kommisjonens nestformann var åpen til forslaget, og viste til at de fleste av de nye finanspolitiske tiltakene berører medlemslandene direkte, og at det er viktig at de nasjonale parlamentene tar del i diskusjonen. De nasjonale parlamentene møtes på nytt i april, hvor de vil forsøke å bli enige om en felles oppfordring til Kommisjonen.
Professor Peter Nedergaard ved København universitet sier til avisen at: «Man kan betragte det som et forsøg fra Folketinget på ikke at blive kørt over i EU-processen. Det er demokratisk godt, fordi det i højere grad forankrer EU i det nationale, politiske system. Det kan føre til mere debat og dermed mere legitimitet, som har været EUs problem i mange år».
ESA: eier av regionalnett må skille ut kraftproduksjon
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har gjennomført en såkalt samsvarsvurdering (conformity assessment) av eldirektiv II, hvor formålet er å vurdere om norsk lovverk er i tråd med EØS-reglene. I siste nummer av Teknisk ukeblad omtales saken, og spesielt ESAs kritikk av manglende norsk nettnøytralitet. Ifølge Teknisk ukeblad mener ESA at selskaper som eier regionalnett må skille ut sin kraftproduksjon. Europautredningen omtaler også ESAs gjennomgang og viser til at det blir stilt spørsmål om direktivets krav til åpne og objektive tildelingskrav er oppfylt i norsk rett, og om NVEs rolle som nasjonal regulator.
Eldirektiv II ble vedtatt i 2005 og gjelder felles regler for det indre marked for elektrisitet. Ved implementering i Norge var det ikke behov for omfattende endringer av norsk rett, siden Norge lå foran EU på dette området gjennom markedsreformen på 1990-tallet. I brevet fra ESA vises det til direktivets nøytralitetsregler og et unntak som gjelder distribusjonsnett med færre enn 100 000 kunder. ESA mener imidlertid at norske regionalnett ikke kan regnes som distribusjonsnett, men er overføringsnett.
Olje- og energidepartementet (OED) er uenig med ESA. I svarbrevet viser departementet til at vage formuleringer i direktivet åpner for skjønn, og at nasjonale særegenheter må tas hensyn til: «the function of those installations characterized as regional grid must be understood in light of key characteristics of the Norwegian electricity grid system, such as the need for supply over large distances in a country with a partially scarce population».
Oluf Ulset, i Energi Norge, er enig med OED og mener det kan få store konsekvenser for den framtidige organiseringen av eierskapet til regionalnettet i Norge. Europautredningen skriver at saken illustrerer «hvilke føringer EU/EØS-retten kan tenkes å legge på utformingen av det norske elektrisitetsregelverket».
Eldirektiv II ble vedtatt i 2005 og gjelder felles regler for det indre marked for elektrisitet. Ved implementering i Norge var det ikke behov for omfattende endringer av norsk rett, siden Norge lå foran EU på dette området gjennom markedsreformen på 1990-tallet. I brevet fra ESA vises det til direktivets nøytralitetsregler og et unntak som gjelder distribusjonsnett med færre enn 100 000 kunder. ESA mener imidlertid at norske regionalnett ikke kan regnes som distribusjonsnett, men er overføringsnett.
Olje- og energidepartementet (OED) er uenig med ESA. I svarbrevet viser departementet til at vage formuleringer i direktivet åpner for skjønn, og at nasjonale særegenheter må tas hensyn til: «the function of those installations characterized as regional grid must be understood in light of key characteristics of the Norwegian electricity grid system, such as the need for supply over large distances in a country with a partially scarce population».
Oluf Ulset, i Energi Norge, er enig med OED og mener det kan få store konsekvenser for den framtidige organiseringen av eierskapet til regionalnettet i Norge. Europautredningen skriver at saken illustrerer «hvilke føringer EU/EØS-retten kan tenkes å legge på utformingen av det norske elektrisitetsregelverket».
fredag 27. januar 2012
Trafikkbøter i utlandet - skal også gjelde Norge?
Et direktiv som gjør at sjåfører kan ilegges bøter for lovovertredelser de begår i utlandet ble vedtatt 29. september 2011. Direktivet var opprinnelig merket som EØS-relevant, men hjemmelen ble i løpet av beslutningsprosessen endret fra EU-traktatens bestemmelser om transport til politisamarbeid. Det medførte at direktivet ikke lenger er EØS-relevant. Europakommisjonen ønsker å endre dette, og har henvendt seg til EU-domstolen og bedt om at dagens hjemmel oppheves.
Direktivet omfatter fire ulike forseelser: fartsoverskridelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av setebelte og kjøring på rødt lys. Kommisjonen peker på at dagens hjemmel gjør at man mangler lovgivning for straff og håndheving. Det er opp til medlemslandet hvor forseelsen skjedde å ilegge bøter, men myndighetene i landet har ingen virkemidler dersom bilfører ikke følger pålegget.
I en artikkel på TV2.no i juli 2009 vises det til at en av fire utlendinger som får trafikkbøter i Norge lar være å betale boten. Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral sier at de avhengig av en avtale for å få innkrevd bøter fra statsborgere i andre land.
Direktivet omfatter fire ulike forseelser: fartsoverskridelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av setebelte og kjøring på rødt lys. Kommisjonen peker på at dagens hjemmel gjør at man mangler lovgivning for straff og håndheving. Det er opp til medlemslandet hvor forseelsen skjedde å ilegge bøter, men myndighetene i landet har ingen virkemidler dersom bilfører ikke følger pålegget.
I en artikkel på TV2.no i juli 2009 vises det til at en av fire utlendinger som får trafikkbøter i Norge lar være å betale boten. Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral sier at de avhengig av en avtale for å få innkrevd bøter fra statsborgere i andre land.
torsdag 26. januar 2012
EIOPAs arbeidsprogram 2012
EIOPA (European Insurance and Occupational Pensions Authority) skisserer i arbeidsprogrammet sitt hva det vil prioritere i 2012:
- Forberedelser til Solvency II
- Harmonisering av regler på forbrukerområdet
- Forberedelser med tanke på økende pensjonsutgifter
- Utvikling av EIOPAs tilsynsrolle
- Utvikling av tekniske standarder
- Utvikling av organisasjonen
- Forberedelser til Solvency II
- Harmonisering av regler på forbrukerområdet
- Forberedelser med tanke på økende pensjonsutgifter
- Utvikling av EIOPAs tilsynsrolle
- Utvikling av tekniske standarder
- Utvikling av organisasjonen
Foreslår felles EU-regelverk for personvern
Et enhetlig og sterkere regelverk for personvern i EU er formålet med forslaget til forordning som Europakommisjonen la fram 24. januar. Forordningen skal erstatte personverndirektivet fra 1995. I tillegg ble det lagt fram et direktiv om vilkår for politi og rettssystem sin tilgang til personopplysinger. Dette er ikke merket som EØS-relevant. Forslaget til forordning får positiv omtale fra både den europeiske forbrukerorganisasjonen og EUs talsmann for datasikkerhet. Sistnevnte er imidlertid kritisk til direktivet, som omtales som mangelfullt.
Viktige endringer i forslagene:
Viktige endringer i forslagene:
- Det vil være et felles regelverk for EU (forordning). Det gjør det enklere for bedrifter og borgere, men betyr at et land ikke kan ha strengere regler
- En person kan kreve å få overført personopplysninger fra en leverandør til en annen. Dette trekker Bjørn Erik Thon i Datatilsynet fram som et viktig prinsipp som vil skape dynamikk i markedet, men som leverandørene sannsynligvis vil motarbeide. Han sammenligner det at man får med seg telefonnummer når man skifte mobilleverandør.
- Brukere skal ha lett tilgang til egne opplysninger og skal ha «rett til å bli glemt», hvis det ikke er legitim grunn til å bevare dem. Forholdet til datalagringsdirektivets krav til lagring blir av noen sett på som et paradoks.
- Nasjonale tilsynsmyndigheter får en større rolle, og vil kunne ilegge bøter på opp til to prosent av virksomhetens samlede (globale) årlige omsetning. Bedrifter skal underrette tilsynsmyndighetene om alvorlige brudd på datasikkerheten, helst innen 24 timer. Størrelsen på boten og lengden på varslingstiden har det vært uenighet om internt i Kommisjonen før det endelige forslaget ble lagt fram.
- EU-regelverket skal også gjelde personopplysninger som behandles i utlandet av bedrifter som tilbyr tjenester i EU-markedet.
onsdag 25. januar 2012
IMF: Mulig lavkonjunktur i Europa
IMF varsler om økonomiske nedgangstider i Europa i World economic outlook fra 24. januar. Uroen i eurosonen og globalt bidrar til at forventningene om vekst dempes. Siden forrige rapport har mulighetene for ustabile økonomiske forhold økt, til tross for tiltak for å bedre situasjonen i nettopp eurosonen. En snarlig løsning her vil være av avgjørende betydning for utviklingen i 2012, og en eventuell svak positiv utvikling i 2013.
Kritikk av forslag til arbeidstid for flygere
EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) har lagt fram et nytt forslag til arbeids- og hviletidsbestemmelser for flygere. Det har vært knyttet stor spenning til dette, etter at det opprinnelige forslaget fra 2010 skapte mye bråk. Det har kommet inn 50.000 høringsinnspill. EASA viser til at formålet er å få på plass et avbalansert regelverk som fremmer høye sikkerhetsstandarder, samtidig som man ikke svekker konkurranseevnen til den europeiske luftfartsnæringen.
European Cocpit Association (ECA) mener det nye forslaget innebærer mange viktige forbedringer, men at mer må gjøres for å sikre flypassasjerenes sikkerhet. ECA peker spesielt på at reglene for standby og nattarbeid ikke er akseptable: «If not amended, a pilot could be asked to land the plane after 20-21 hrs of being awake». Interesseorganisasjonen er også kritisk til at EASA ikke har tatt hensyn til uttalelsen til tre eksperter som var utpekt til å evaluere reglene.
Parat Luftfart er svært kritisk til at det ikke lenger er mulig å beholde særskilte bestemmelser for Skandinavia: «I Skandinavia har vi hatt særskilte regler som tar hensyn til våre spesielle klimatiske forhold, mørketiden i nord og flyvninger på mange små flyplasser med mange korte mellomlandinger. Deler av reglementet falt bort i 2008 til fordel for innføring av EUs reglement, og nå faller de norske bestemmelsene bort i sin helhet». Parat har sendt et brev til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa hvor de ber om drahjelp fra departementet for å sikre flysikkerheten i Norge.
Frist for innspill til det nye forslaget er 18. mars. Deretter vil EASA legge fram et forslag til regelverk, i form av en «Opinion». Det endelige vedtaket vil formelt bli gjort av Europakommisjonen som en forordning, gjennom en såkalt komitologiprosedyre. Regelverket har hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av EASA. Forordningen har flere ganger vært debattert i Europautvalget, og ble innlemmet i EØS-avtalen i desembermøtet i EØS-komiteen. Vedtaket er gjort med forbehold om Stortingets samtykke. Ifølge Samferdselsdepartementet vil proposisjonen foreligge om kort tid.
European Cocpit Association (ECA) mener det nye forslaget innebærer mange viktige forbedringer, men at mer må gjøres for å sikre flypassasjerenes sikkerhet. ECA peker spesielt på at reglene for standby og nattarbeid ikke er akseptable: «If not amended, a pilot could be asked to land the plane after 20-21 hrs of being awake». Interesseorganisasjonen er også kritisk til at EASA ikke har tatt hensyn til uttalelsen til tre eksperter som var utpekt til å evaluere reglene.
Parat Luftfart er svært kritisk til at det ikke lenger er mulig å beholde særskilte bestemmelser for Skandinavia: «I Skandinavia har vi hatt særskilte regler som tar hensyn til våre spesielle klimatiske forhold, mørketiden i nord og flyvninger på mange små flyplasser med mange korte mellomlandinger. Deler av reglementet falt bort i 2008 til fordel for innføring av EUs reglement, og nå faller de norske bestemmelsene bort i sin helhet». Parat har sendt et brev til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa hvor de ber om drahjelp fra departementet for å sikre flysikkerheten i Norge.
Frist for innspill til det nye forslaget er 18. mars. Deretter vil EASA legge fram et forslag til regelverk, i form av en «Opinion». Det endelige vedtaket vil formelt bli gjort av Europakommisjonen som en forordning, gjennom en såkalt komitologiprosedyre. Regelverket har hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av EASA. Forordningen har flere ganger vært debattert i Europautvalget, og ble innlemmet i EØS-avtalen i desembermøtet i EØS-komiteen. Vedtaket er gjort med forbehold om Stortingets samtykke. Ifølge Samferdselsdepartementet vil proposisjonen foreligge om kort tid.
Europeere ønsker en aktiv alderdom
Året 2012 skal være det europeiske året for aktiv alderdom og solidaritet mellom generasjonene. Målet er å skape oppmerksomhet rundt eldres bidrag til samfunnet, samt å iverksette tiltak som gir de eldre flere muligheter til å forbli aktive. Det fokuseres på tre aspekter: Aktiv alderdom på arbeidsmarkedet, deltagelse i samfunnet og selvhjulpne eldre.
I følge Eurostats nye rapport Aktiv alderdom og solidaritet mellom generasjoner vil andelen av befolkningen over 55 år øke fra 30 prosent i dag til 40 prosent innen 2060.
En av utfordringene er å holde denne gruppen i arbeid lenger, og undersøkelsen viser at over 60 % ønsker at det skal være mulig å arbeide etter pensjonsalderen. Det er særlig de som selv nærmer seg pensjonsalder som stiller seg positive til dette. Det er likevel liten støtte for å øke den offisielle pensjonsalderen. Imidlertid ønsker to av tre å kunne arbeide deltid og motta delvis pensjon, framfor full pensjon.
Undersøkelsen viser at oppfattelsen av alder varierer fra land til land. I Malta, Portugal og Sverige er man ung til man er 37 år, mens i Kypros og Hellas regnes man som ung fram til 50-årsalderen. Kvinner mener alderdommen starter noe senere enn menn, henholdsvis 65 mot 62,7 år.
Skrevet av praktikant Une Harstad Hansen.
I følge Eurostats nye rapport Aktiv alderdom og solidaritet mellom generasjoner vil andelen av befolkningen over 55 år øke fra 30 prosent i dag til 40 prosent innen 2060.
En av utfordringene er å holde denne gruppen i arbeid lenger, og undersøkelsen viser at over 60 % ønsker at det skal være mulig å arbeide etter pensjonsalderen. Det er særlig de som selv nærmer seg pensjonsalder som stiller seg positive til dette. Det er likevel liten støtte for å øke den offisielle pensjonsalderen. Imidlertid ønsker to av tre å kunne arbeide deltid og motta delvis pensjon, framfor full pensjon.
Undersøkelsen viser at oppfattelsen av alder varierer fra land til land. I Malta, Portugal og Sverige er man ung til man er 37 år, mens i Kypros og Hellas regnes man som ung fram til 50-årsalderen. Kvinner mener alderdommen starter noe senere enn menn, henholdsvis 65 mot 62,7 år.
Skrevet av praktikant Une Harstad Hansen.
Hjelp i arbeidet med EU/EØS-saker
EU/EØS-handboka frå Utanriksdepartementet har kome i ny utgåve. Målgruppa er tilsette i forvaltinga som arbeider med EU/EØS-saker.
Oppdatert utgåve har vore utsett til EU fekk på plass ny organisering etter Lisboatraktaten, mellom anna innføringa av ny utanriksteneste: «Dette er reformer av særlig betydning for Norge og arbeidet med EU/EØS i forvaltningen».
Vidare kan ein mellom anna lesa følgjande (s.56): «UD/EU-delegasjonen har som målsetting å engasjere alle berørte departementer i en tidlig fase, slik at norske posisjoner kan utformes tidlig nok til at de kan brukes i arbeidet over Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. I denne forbindelse er det viktig at departementene sørger for tilstrekkelig politisk forankring gjennom tidlig behandling i regjering og orienteringer for Stortingets europautvalg».
I førre veke kom også ein rapport om nye EU-utfordringar for norsk forvalting, til dømes at Europakommisjonen fremjar stadig fleire forslag som går på tvers av politikkområde og at talet på EU-byrå aukar. Rapporten etterlyser tiltak for å styrkja EU/EØS-kompetansen i forvaltinga.
Oppdatert utgåve har vore utsett til EU fekk på plass ny organisering etter Lisboatraktaten, mellom anna innføringa av ny utanriksteneste: «Dette er reformer av særlig betydning for Norge og arbeidet med EU/EØS i forvaltningen».
Vidare kan ein mellom anna lesa følgjande (s.56): «UD/EU-delegasjonen har som målsetting å engasjere alle berørte departementer i en tidlig fase, slik at norske posisjoner kan utformes tidlig nok til at de kan brukes i arbeidet over Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. I denne forbindelse er det viktig at departementene sørger for tilstrekkelig politisk forankring gjennom tidlig behandling i regjering og orienteringer for Stortingets europautvalg».
I førre veke kom også ein rapport om nye EU-utfordringar for norsk forvalting, til dømes at Europakommisjonen fremjar stadig fleire forslag som går på tvers av politikkområde og at talet på EU-byrå aukar. Rapporten etterlyser tiltak for å styrkja EU/EØS-kompetansen i forvaltinga.
Nøkkeltall for den økonomiske utviklingen i EU
I et notat til Folketingets europaudvalg beskrives nøkkeltall for den økonomiske utviklingen i EU. Målet er å gi et raskt overblikk over den økonomiske situasjonen. Oversikten er delt opp i land som ikke har økonomiske problemer og land som er hardt rammet av finanskrisen. Tallene bygger primært på Europakommisjonens rapport om EU-landenes økonomi fra november 2011, og tar for seg BNP, privat forbruk, bruttoinvesteringer, eksport, arbeidsledighet, budsjettunderskudd og bruttogjeld.
Ifølge notatet er Ungarn ikke (ennå) blant de akutt kriserammede landene, selv om landet har bruk for IMF-finansiering av statsgjelden. Sverige, Tyskland og Polen er blant de landene som klarer seg best, men problemet er at det private forbruket i Tyskland har en svært svak utvikling. Dette gjør at veksten i andre land ikke trekkes i gang. I EU-sammenheng ligger Danmark lavt med hensyn til økonomisk vekst, privat forbruk og investeringer, men ligger relativt godt an når det gjelder offentlige finanser og ledighet. Gjeldsutviklingen i Storbritannia gir grunn til bekymring, ifølge notatet.
Ifølge notatet er Ungarn ikke (ennå) blant de akutt kriserammede landene, selv om landet har bruk for IMF-finansiering av statsgjelden. Sverige, Tyskland og Polen er blant de landene som klarer seg best, men problemet er at det private forbruket i Tyskland har en svært svak utvikling. Dette gjør at veksten i andre land ikke trekkes i gang. I EU-sammenheng ligger Danmark lavt med hensyn til økonomisk vekst, privat forbruk og investeringer, men ligger relativt godt an når det gjelder offentlige finanser og ledighet. Gjeldsutviklingen i Storbritannia gir grunn til bekymring, ifølge notatet.
tirsdag 24. januar 2012
Høring om nye regionalstøtteregler
Retningslinjene for regionalstøtte skal revideres. I den forbindelse har Europakommisjonen startet en offentlig høring hvor de oppfordrer medlemsland og andre aktører til å bidra med input på et tidlig stadium i den politiske prosessen. Svarfrist er 26. april 2012.
Dagens retningslinjer gjelder ut 2013 og vedtas for Norges del av EFTAs overvåkingsorgan. De setter rammene for hva slags offentlig støtte som kan gis til næringslivet i distrikts-Norge. Konkurransevridende offentlig støtte er i utgangspunktet forbudt i EU, men det gis unntak for å fremme viktige samfunnshensyn, som utvikling av distriktene.
I regjeringens arbeidsprogram står det at Norge mener at mulighetene for å gi investeringsstøtte, driftsstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift bør videreføres. I oktober i fjor ble det sendt et felles brev til Kommisjonen fra de nordiske regionalministrene i Norge, Sverige, Finland og Island, som argumenterte for det eksisterende kriteriet “lav befolkningstetthet” må videreføres i det nye regelverket.
Dagens retningslinjer gjelder ut 2013 og vedtas for Norges del av EFTAs overvåkingsorgan. De setter rammene for hva slags offentlig støtte som kan gis til næringslivet i distrikts-Norge. Konkurransevridende offentlig støtte er i utgangspunktet forbudt i EU, men det gis unntak for å fremme viktige samfunnshensyn, som utvikling av distriktene.
I regjeringens arbeidsprogram står det at Norge mener at mulighetene for å gi investeringsstøtte, driftsstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift bør videreføres. I oktober i fjor ble det sendt et felles brev til Kommisjonen fra de nordiske regionalministrene i Norge, Sverige, Finland og Island, som argumenterte for det eksisterende kriteriet “lav befolkningstetthet” må videreføres i det nye regelverket.
EFTA-domstolens uttalelse om allmenngjøring
Er norske regler som gir utenlandske arbeidere ved norske verft samme lønn og vilkår som norske arbeidere i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv? EFTA-domstolen avga 23. januar en rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett, hvor de tar for seg tre forhold:
Tilgangen på innleide arbeidstakere fra nye EU-land blir sett på som en viktig forutsetning for å sikre fortsatt virksomhet i norske skipsverft og som alternativ til utflytting av produksjon til lavkostland. Europautredningen viser til en studie av fire skipsverft på Vestlandet i 2010, hvor det kommer fram at 60 prosent av sysselsettingen kom fra nye EU-land. Østeuropeerne stod for 13 prosent av de ansatte i verftene, mens utstasjonerte og innleide stod for 53 prosent av sysselsettingen i disse verftene.
- Arbeidstid: 37,5 times uke er i tråd med EU-retten
- Utenbystillegg: utgjør en restriksjon på den frie bevegelighet av tjenester, og må være begrunnet i «tvingende allmenne hensyn».
- Kompensasjon for utgifter til reise, kost og losji: Norge har ikke adgang til å pålegge dette, med mindre det kan vises til regler om «offentlig orden».
Tilgangen på innleide arbeidstakere fra nye EU-land blir sett på som en viktig forutsetning for å sikre fortsatt virksomhet i norske skipsverft og som alternativ til utflytting av produksjon til lavkostland. Europautredningen viser til en studie av fire skipsverft på Vestlandet i 2010, hvor det kommer fram at 60 prosent av sysselsettingen kom fra nye EU-land. Østeuropeerne stod for 13 prosent av de ansatte i verftene, mens utstasjonerte og innleide stod for 53 prosent av sysselsettingen i disse verftene.
mandag 23. januar 2012
Skipsfart inn i EUs klimakvotesystem?
Skal utslipp fra maritim transport inkluderes i EUs forpliktelser for reduksjon av drivhusgasser, spør Europakommisjonen i en åpen høring. Kommisjonen følger opp en forpliktelse fra 2008 om at dersom det ikke var vedtatt en internasjonal avtale innen utgangen av 2011, så skulle EU vurdere dette på egen hånd. Høringsfrist er 12. april 2012.
I pressemeldingen fra Kommisjonen vises det til begrenset framgang i FNs maritime organisasjon (IMO) og i FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og at skipsfarten står for omtrent 3 prosent av det globale CO2-utslippet. Luftfart ble en del av EUs kvotesystem fra 2012.
Paal Frisvold etterlyste nylig norsk engagement: «Mens EU diskuterer utslippskutt som vil prege fremtiden for sjøfarten betydelig, står en av verdens største skipsfartsnasjoner utenfor, nemlig Norge». Frisvold viser til at de tradisjonelle flaggstatslandene Storbritannia, Danmark, Tyskland og Nederland, som forfekter Norges interesser, har langt mindre flåter enn tidligere og er i et klart mindretall i EU.
«Denne høringen berører norsk skipsfart og et fremtidig regelverk vil kunne gjelde for EØS-området som Norge er en del av. Berørte parter i Norge bør derfor komme med sine innspill før det ferdige forslaget legges fram», sier miljøråd ved EU-delegasjonen Knut Kroepelien.
I pressemeldingen fra Kommisjonen vises det til begrenset framgang i FNs maritime organisasjon (IMO) og i FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og at skipsfarten står for omtrent 3 prosent av det globale CO2-utslippet. Luftfart ble en del av EUs kvotesystem fra 2012.
Paal Frisvold etterlyste nylig norsk engagement: «Mens EU diskuterer utslippskutt som vil prege fremtiden for sjøfarten betydelig, står en av verdens største skipsfartsnasjoner utenfor, nemlig Norge». Frisvold viser til at de tradisjonelle flaggstatslandene Storbritannia, Danmark, Tyskland og Nederland, som forfekter Norges interesser, har langt mindre flåter enn tidligere og er i et klart mindretall i EU.
«Denne høringen berører norsk skipsfart og et fremtidig regelverk vil kunne gjelde for EØS-området som Norge er en del av. Berørte parter i Norge bør derfor komme med sine innspill før det ferdige forslaget legges fram», sier miljøråd ved EU-delegasjonen Knut Kroepelien.
fredag 20. januar 2012
Diana Wallis trekker seg fra Parlamentet
Britiske Diana Wallis trekker seg fra Europaparlamentet. Det skjer dagen etter at hun tapte kampen om å bli Parlamentets president. Hun skriver: «I have been in the European Parliament twelve years and I think that is time enough. I have thoroughly enjoyed my time and it was truly a huge privilege; especially to serve as a Vice President of Parliament for the last five years. However, I think all of us, whatever our professions, need to turn a new page from time to time».
Den erfarne liberaldemokratiske parlamentarikeren er godt kjent i Norge. I høst sto hun bak en rapport om Svalbardtraktaten og styringen av Arktis, der hun blant annet stilte spørsmål om suvereniteten på og rundt Svalbard.
Det kan se ut som det er hennes mann, Steward Arnold, som tar over plassen. Han er i dag hennes assistent og pressemedarbeider. I tillegg har ha blant annet ansvar for saker relatert til EØS-landene og Sveits.
Martin Schulz (tysk sosialdemokrat) ble valgt til ny president i Europaparlamentet for de neste 2 ½ årene. Det var også valg av visepresidenter. Se Brusselbrev fra Per S. Nestande over de 14 som ble valgt.
Den erfarne liberaldemokratiske parlamentarikeren er godt kjent i Norge. I høst sto hun bak en rapport om Svalbardtraktaten og styringen av Arktis, der hun blant annet stilte spørsmål om suvereniteten på og rundt Svalbard.
Det kan se ut som det er hennes mann, Steward Arnold, som tar over plassen. Han er i dag hennes assistent og pressemedarbeider. I tillegg har ha blant annet ansvar for saker relatert til EØS-landene og Sveits.
Martin Schulz (tysk sosialdemokrat) ble valgt til ny president i Europaparlamentet for de neste 2 ½ årene. Det var også valg av visepresidenter. Se Brusselbrev fra Per S. Nestande over de 14 som ble valgt.
onsdag 18. januar 2012
Kredittvurderingsbyrå og nærhetsprinsippet
Sveriges riksdag sender en grunngitt uttalelse til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen. Finanskomiteen ba om det fordi den mener at forslaget til forordning om kredittvurderingsbyråer (COM 2011/747) griper inn i nasjonal lovgivning på en måte som bryter med nærhetsprinsippet.
Hensikten med forslaget er å styrke kvaliteten på, og gi mer innsyn i, kredittvurderingsbyråbransjen. Komiteen støtter generelt innholdet i forslaget, men mener at delene av forslaget som handler om kredittvurderingsbyråers erstatningsansvar strider mot nærhetsprinsippet.
Hensikten med forslaget er å styrke kvaliteten på, og gi mer innsyn i, kredittvurderingsbyråbransjen. Komiteen støtter generelt innholdet i forslaget, men mener at delene av forslaget som handler om kredittvurderingsbyråers erstatningsansvar strider mot nærhetsprinsippet.
Resultater fra Kommisjonens høring om DLD
Europakommisjonen har i etterkant av evalueringsrapporten om datalagringsdirektivet gjennomført en høring. Resultatet av høringen skal inngå i en konsekvensanalyse, som igjen skal danne grunnlaget for et forslag om endring av direktivet. Statewatch.org har publisert et notat fra Europakommisjonen som oppsummerer høringen og presenterer problemstillinger.
Notatet konkluderer med at høringen styrker evalueringsrapportens slutning om at datalagring er et viktig verktøy, men at det er alvorlige svakheter som «retention periods, clarity of purpose limitation and scope, lack of reimbursement of cost to industry, safeguards for access and use - which must be addressed. In particular, all Member States - not just a minority – need to provide convincing evidence of the value of data retention for security and criminal justice». I notatet kommer det fram at 11 av 27 land har lagt fram slike bevis.
Kommisjonen har bestilt en ekstern rapport som vil bli lagt fram i mai 2012, samtidig med konsekvensanalysen. Forslaget til endring av datalagringsdirektivet er ventet i juli.
Notatet konkluderer med at høringen styrker evalueringsrapportens slutning om at datalagring er et viktig verktøy, men at det er alvorlige svakheter som «retention periods, clarity of purpose limitation and scope, lack of reimbursement of cost to industry, safeguards for access and use - which must be addressed. In particular, all Member States - not just a minority – need to provide convincing evidence of the value of data retention for security and criminal justice». I notatet kommer det fram at 11 av 27 land har lagt fram slike bevis.
Kommisjonen har bestilt en ekstern rapport som vil bli lagt fram i mai 2012, samtidig med konsekvensanalysen. Forslaget til endring av datalagringsdirektivet er ventet i juli.
Grønnbok om omstrukturering av bedrifter
Europakommisjonen har lagt fram en grønnbok om omstrukturering av bedrifter og forventet endring. Kommisjonen ønsker å innhente erfaringer som kan bli brukt i den kommende sysselsettingspakken. Målet er å unngå de uheldige konsekvensene av omstrukturering, som nedleggelse, nedbemanning og outsourcing, og finne fram til beste praksis. Høringen skal bidra til å velge ut spesifikke tiltak som kan hjelpe bedrifter til å
«forbedre deres konkurrenceevne via innovation og hurtig, men gnidningsløs tilpasning til forandringer», står det i pressemeldingen. Høringsfristen er 30. mars 2012.
De små og mellomstore bedriftene (SMB) har skapt 85 prosent av de nye jobbene i EU i perioden 2002 til 2010, kommer det fram i en ny undersøkelse fra Kommisjonen. Imidlertid er de rammet hardere av krisen. I 2009 og 2010 falt sysselsettingen i SMB med 2,4 prosent, mot 0,95 prosent i de store bedriftene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)