ILO kritiserer Sveriges tilpasning til EU-lovgivning

Sverige har tilpasset sin arbeidslivslovgivning til EUs på en måte som strider mot ILO-konvensjon nr. 87. Det hevder Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILOs) ekspertkomite i sin årlige rapport.

ILO mener blant annet at

• Begrensningene som svensk lov legger på fagbevegelsens muligheter for å ta i bruk kampmidler for å oppnå tariffavtaler er ulovlige.
• Erstatningen på tre millioner svenske kroner som to forbund ble tvunget til å betale Laval er ulovlig. Den svenske staten må sørge for at de to forbundene holdes skadesløse.

Ali Esbati, vararepresentant for Vänsterpartiet i Sveriges riksdag, har levert en interpellasjon om hvordan regjeringen vil følge opp ILO-rapporten.

Saken begynte i 2004, da Laval, et latvisk firma, vant anbudskonkurransen om oppussing av en skole i Sverige. Den svenske fagbevegelsen krevde at de latviske arbeiderne som ble sendt ut for å gjøre jobben, skulle ha lønn etter svenske tariffavtaler, og gikk til blokadeaksjoner da firmaet avslo det. Laval brakte aksjonene inn for EU-domstolen og fikk medhold: EUs lovverk tillater ikke faglige kampmidler for å oppnå svensk lønn i Sverige. Dermed måtte den svenske regjeringen gjennomføre lovendringer som forbyr fagforeningene å bruke kampmidler som tidligere har vært lovlige.

I Arbetsdomstolen ble de svenske fagforbundene dømt til erstatning for «de brott mot EG-rätten som stridsåtgärderna innebar» i desember 2009. Arbeidsrettjursit Tommy Iseskog sa da til Svenska dagbladet at fagforbundene fulgte svensk lov og at Arbetsdomstolen på forhånd hadde slått fast at konflikten ikke var i strid med svensk rett. Når de nå blir dømt til erstatning betyr det at når svensk lov strider mot EU-regler, så er det EU-reglene som skal anvendes.

Den 21. mars 2012 la EU-kommisjonen frem en pakke med forslag om et håndhevingsdirektiv knyttet til Utsendingsdirektivet og forslag til forordning om forholdet mellom de økonomiske frihetene og de grunnleggende rettighetene/kollektive rettigheter, herunder retten til streik. Bakgrunnen var EU-domstolens avgjørelser i den såkalte Laval-kvartetten (Viking Line, Laval, Luxembourg og Rüffert).

Det ble presisert fra Kommisjonens side at forslagene ble fremmet som en pakke. Når det gjelder forslaget til forordning ble det imidlertid iverksatt gult-kort-prosedyre, som følge av at 12 nasjonale parlamenter som til sammen representerte 19 av i alt 54 stemmer, leverte grunngitt uttalelse til Kommisjonen der de anførte at forslaget var i strid med subsidiaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet). Forslaget møtte også stor motstand fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden på europeisk nivå. Kommisjonen meddelte 13. september 2012 at de ville trekke forslaget til forordning.

Danmarks plass i EU

«Regjeringen er ikke i tvil om at Danmark står best så nær kjernen som mulig i et sterkt europeisk samarbeid.»  

Det sa landets europaminister Nicolai Wammen på en høring i regi av Folketingets Europaudvalg 26. februar. Tema var den økonomiske og finansielle krisen i Europa, dens betydning for samarbeidet i EU og for Danmarks plass i fremtidens EU. 

To tenketanker, European Council on Foreign Relations (ECFR) og Bruegel, hadde utarbeidet rapporter som grunnlag for diskusjoner. 

ECFR-rapporten The Euro crises and the Euro-outs: more at stake than meets the eye peker på at utsiktene for det indre marked ikke er så lyse som de var tidlig på 2000-tallet og at Europas renommé svekkes i resten av verden fordi det oppfattes som om landene ikke klarer å løse krisen på en tilfredsstillende måte. Thomas Klau, lederen for ECFR, sa i sitt innlegg at velgerne i EU-land ikke lenger tror at de kan påvirke politikken som føres og at spesielt valget i Italia viser det tydelig.

Bruegel-rapporten Should non-euro area countries join the SSM? vurderer om ikke-euroland bør slutte seg til ordningen med et felles banktilsyn. Foreløpig er mye rundt en felles bankunion uklart, men rapporten konkluderer likevel med at det vil være fordelaktig for et land som Danmark å melde sin interesse. Både tidlig innflytelse i hvordan bankunionen utformes og tilgang til informasjon er viktige momenter, selv om det er for tidlig å konkludere endelig for Danmarks del.

Sentralbanksjef Lars Rohde sa i sitt innlegg at Danske Banks størrelse og omfanget av de andre danske bankenes internasjonale aktiviteter er blant grunnene til at Danmark bør være en del av en bankunion, forutsatt at en felles innskytergaranti, et felles tilsyn og felles avviklingsmekanismer kommer på plass.

LeaderSHIP 2020 - ny strategi for skipsbygging

Nylig la Europakommisjonen fram en ny strategi, LeaderSHIP 2020, for å øke konkurranseevnen til europeisk skipsbyggingsindustri. Den forrige strategien omfattet bare skipsbygging, mens den nye strategien også inkludere maritim fornybar energi, som offshore vindkraft.

Strategien foreslår tiltak på fire områder: sysselsetting og ferdigheter, finansiering, forbedret markedstilgang og rettferdige markedsforhold, samt forskning. Anbefalingene er utviklet i nært samarbeid mellom industrien, fagforeninger, maritime regioner, medlemslandene og Kommisjonen.

EUs regioner har vært sterkt involvert og det er lagt vekt på muligheten til å utnytte «smart spesialisering». «We believe first and foremost in Europe’s shipbuilding tradition, to build vessels that are different, safer, greener, more high-tech, and to mobilise expertise within the shipbuilding industries to pursue an active policy of diversification and differentiation in all sectors of maritime industries, such as offshore wind power», sa Christophe Clergeau i CPMR (The Conference of Peripheral Maritime Regions).

Skipsbygging er en av få sektorer som fortsatt har en egen statsstøtteordning, og for ett år siden ble regelverket utvidet til også å gjelde mobile offshorestrukturer, for eksempel borerigger.

Hva kan finanspakten innebære for Sverige?

Finanskomiteen i Sveriges riksdag aksepterer regjeringens forslag om å godkjenne finanspakten så sant regelverket ikke gjelder for Sverige.

Regelverket vil kunne bli bindende for Sverige dersom landet innfører euro eller senere beslutter seg for å følge reglene.

Komiteen foreslår at Riksdagen sender regjeringen en merknad om at dersom regelverket skulle gjøres gjeldende for Sverige eller at deler av regelverket inkluderes i gjeldende EU-rett, så skal Riksdagen godkjenne det på landets vegne. Konstitusjonskomiteen støtter finanskomiteens forslag.

EUs forsvars- og sikkerheitspolitikk i utvikling

Forsvarsdepartementet har nyleg avslutta ei høyring om forskrifta som vil innføra direktivet om forsvars- og sikkerheitsinnkjøp i norsk rett. Det inneber mellom anna at gjenkjøpsordninga vil forsvinna i innkjøp gjort innanfor EØS-marknaden.

Eit norsk forskingsprosjekt viser til at opninga av den europeiske marknaden for meir konkurranse vil bli utfordrande for norsk forsvarsindustri i byrjinga, men at dette vil endra seg over tid, ifølgje prosjektleiar Fulvio Castellacci: «I det lange løp, over ti eller 20 år, vil bedriftene imidlertid være bedre tjent med det». Direktivet om forsvars- og sikkerheitsinnkjøp stod på dagsorden til møtet i Europautvalet i haust, men blei ikkje informert om då. Les meir i informasjonspakken til siste møtet i Europautvalet i fjor.

Forsvars- og sikkerheitspolitikk er høgt prioritert på EU-agendaen i år. I desember blir det tema på toppmøte, og før den tid skal EUs utanriksminister Catherine Ashton presentera ein rapport om fellespolitikken på området. I tillegg skal Europakommisjonen leggja fram eit notat om effektivisering av forsvarssektoren i løpet av våren. 21. februar var det også debatt i Europaparlamentet om europeisk forsvarsindustri, der EUs strategiske uavhengigheit blei trekt fram som viktigare enn konkurranseevna til industrien. Forskning.no viser til den same problemstillinga i Noreg: «Skal forsvarsindustrien støttes av nasjonale sikkerhetshensyn, eller for å hjelpe økonomisk vekst? Ifølge forsker bør vi velge å forsvare landet».

Enkel tilgang til forskningsresultater

«The optimal circulation, access to and transfer of scientific knowledge is one of the objectives for the establishment of a genuine European Research Area (ERA).»

Det er konklusjonen fra Konkurranserådets møte i Brussel 18. og 19. februar. Tema for møtet var konkurransesituasjonen i EU med tanke på blant annet det indre marked, industri og forskning. Bedre tilgang til forskningsresultater vil kunne fremme innovasjon og utvikling. Resultater av forskning som mottar offentlig støtte bør være tilgjengelig gratis og på en enkel måte.

Kommisjonen la i 2012 fram et forslag til hvordan forskningsresultater kan utnyttes bedre enn de gjør i dag. Det som kan by på utfordringer er blant annet spørsmål om opphavsrett og retningslinjer for publisering, sikkerhet og gjenbruk når det gjelder forskningsdata.

Nordisk Råd har også diskutert temaet. Generalsekretær Halldór Asgrimsson framholdt godt regionalt samarbeid i Norden som en forutsetning for europeisk samarbeid. Forskningsråd Erik Yssen ved den norske EU-delegasjonen i Brussel tror at pilotprosjektet i rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 2020, vil være viktig for arbeidet framover.

Moms på e-bøker - Frankrike og Luxembourg til domstolen

Europakommisjonen tar Frankrike og Luxembourg til EU-domstolen fordi landene har ulike momssatser på papirbøker og e-bøker. I pressemeldingen presiseres det at EU-lovgivningen er svært tydelig på hvilke varer og tjenester hvor redusert moms er tillatt. Salg av digitale bøker skjer elektronisk og nedsatt moms kan derfor ikke benyttes.

Ifølge Kommisjonen har finansdepartementene i flere land uttrykt bekymring og vist til negative utslag i hjemmemarkedene. Kommissær Algirdas Šemeta viser til at EU har startet en prosess om et nytt momsdirektiv, og at man jobber ut fra prinsippet om at like varer og tjenester bør behandles avgiftsmessig likt: «in the meantime, the Member States must play fair».

Større tro på EU-innflytelse i Norge enn i Sverige

Nordmenn har større tro på at vi har innflytelse i EU enn svenskene. 24 prosent av nordmennene svarer at Norge har innflytelse i EU-saker, mens tilsvarende tall for Sverige er 19 prosent. Det kommer fram i en opinionsundersøkelse fra YouGov foretatt i januar i år. Undersøkelsen dekker syv land: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Det er tyske borgere som mener de har størst innflytelse (59 prosent), fulgt av dansker og franskmenn med 39 prosent.

På spørsmålet om en eventuell folkeavstemning svarte 41 prosent av svenskene at de ville ha stemt for å gå ut av EU, tett fulgt av Storbritannia med 38 prosent. I motsatt ende er Tyskland  og Danmark, med henholdsvis 25 og 29 prosent.

Skal det overføres mer makt fra medlemslandene til EU? Ja, svarer omtrent en fjerdedel av tyskere og franskmenn. I Sverige og Norge svarer 9 prosent ja, mens 7 prosent er positive i de andre landene. Tyskland og Frankrike skiller seg også ut når det gjelder om et land skal kunne stå utenfor et politikkområde («opt-out»). Mens henholdsvis 27 og 26 prosent svarer positiv i disse to landene, mener 58 prosent i Storbritannia at «opt-out» skal være en mulighet. Tallet for Norge er 46 prosent.

På spørsmål om man er fornøyd med sitt eget lands regjering skiller Danmark seg ut. Kun 17 prosent av danskene er fornøyde, mens svenskene er mest fornøyde (31 prosent), fulgt av Finland (30) og Norge og Storbritannia (27).

Se også omtale av undersøkelsen i europaportalen.se.

Semje mellom Rådet og EP om nye reglar for olje- og gassverksemd til havs

Brusselbrev frå Per S. Nestande

Kommissær Oettinger sendte i dag ut ei pressemelding, der han seier seg tilfreds med at Rådet og Parlamentet i dag har oppnådd semje i forhandlingane om nytt regelverk for auke tryggleiken for olje- og gassverksemd til havs. Det går fram av pressemeldinga at avtalen medfører at reglane skal gjennomførast som direktiv (og ikkje forordning). Det blir mellom anna lagt opp til strengare krav til operatørane i samband med lisensiering og krav om tredjepartsgjennomgang av tekniske løysingar. Operatørane skal også vere fullt økonomisk ansvarleg ved ulykker.

Det er venta at Rådet og Parlamentet formelt vil vedta det nye regelverket i løpet av dei neste månadene.

Frå norsk side har regjeringa fulgt arbeidet med det nye regelverket tett sjølv om regjeringa har sagt det ikkje vil vere EØS-relevant.

Sjå også pressemeldingane frå det irske formannskapet og frå Dei grøne i Europaparlamenet.

For sen oppfølging av EFTA-dom om eierskap

Norge har ikke rettet seg etter avgjørelsen i en sak om eierskap i EFTA-domstolen i juli i fjor, og EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 20. februar et åpningsbrev hvor de kritiserer at endringer av regelverket tar for lang tid.

Saken gjelder norske begrensninger på eierskap og stemmerettigheter i børser og verdipapirsentraler. EFTA-domstolen slo fast at disse er i strid med EØS-avtalen, og at verdipapirregisterloven og børsloven må endres. I brevet fra ESA vises det til at norske myndigheter har svart at Finanstilsynet skal levere sine anbefalinger til Finansdepartementet innen 15. januar, og at forslaget deretter skal på høring. Lovendringer skal tre i kraft i januar 2014.

Eurorett nr 12/2012 hadde følgende kommentar til dommen: «EFTA-domstolen foreslår en strengere nasjonal unntaksregel, som i forhold til EØS-avtalens regler vil være mindre restriktiv og like effektiv som den gjeldende unntaksregel. Det gjenstår å se hvilke endringer denne avgjørelsen vil lede til».

Vanndirektivet kan redusere kraftproduksjonen med 17.5 TWh

EUs vanndirektiv kan føre til at man fjerner 17,5 TWh med årlig vannkraftproduksjon i Europa. Det kom fram på konferansen Hydropower - A European Asset. Østerrike og Frankrike vil mest sannsynlig legge seg på en stram tolkning av direktivet, og tallene er basert på det østerrikske markedet. Redusert kraftproduksjon skyldes krav til minstevannføring i elvene og fisketrapper. Ifølge nyhetsbrevet Montel er det i Frankrike en intens kamp mellom de grønn og industrien.

I Sverige beregner Vattenfall at produksjonen kan falle så mye som 12 prosent, sier produksjonssjef Tuomo Hattaka til Montel. Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen mener at deres anslag er prosentvis mindre enn det svenske, men likevel betydelig, og konsekvensene kan bli store avhengig av hvordan direktivet implementeres.

Etter at Europakommisjonen sendte et brev til Sverige i fjor, har det blitt satt i gang en stor utredning av hvilke tiltak som må til for å tilfredsstille kravene i vanndirektivet. EFTAs overvåkingsorgan ESA undersøker implementeringen i Norge. I fjor sommer la regjeringen la fram retningslinjer for revisjonen av konsesjoner. Energiminister Ola Borten Moe la vekt på at det var viktig å prioritere vannet der det gir mest igjen for miljøet. Departementet ønsker å finne en balansen mellom en effektiv utnyttelse av vannkraften og at man samtidig ivaretar miljøkravene.

Regler for snus bør være en nasjonal sak

Forslaget til nytt tobakksdirektiv er i strid med nærhetsprinsippet, og regulering av snus bør sees som et nasjonalt svensk anliggende. Det er konklusjonen i en enstemmig innstilling fra sosialutskottet i Sveriges riksdag. Riksdagen vedtok 21. februar å sende en grunngitt uttalelse til Europakommisjonen.

Komiteen er positiv til Kommisjonens forslag om nye regler for tobakksprodukter, som de mener kan bidra til å redusere helseskader og beskytte forbrukere, men mener direktivet bare bør gjelde produkter som selges i EU. Siden snus fortsatt skal være forbudt i alle EU-land, bortsett fra Sverige, mener komiteen at regulering av snus bør skje i Sverige, og ikke være en del av direktivet.

Den svenske regjeringen mener ikke at forslaget er i strid med nærhetsprinsippet. Imidlertid beklager regjeringen at forbudet mot salg og distribusjon av snus opprettholdes. Regjeringen hadde ønsket like regler for alle tobakksprodukter slik at de kan vurderes ut fra de samme kriteriene.

Fristen for de nasjonale parlamentene til å gjennomføre nærhetssjekk er 4. mars. Foreløpig har Tsjekkia, Italia, Hellas og Sverige sendt grunngitte uttalelser om brudd på nærhetsprinsippet.

Norges etterslep nesten halvert

Norges etterslep er neste halvert i løpet av de seks siste månedene. EFTAs overvåkingsorgan ESA publisert 19. februar den halvårlige resultattavlen, Internal Marked Scoreboard. Antall direktiver som ikke innføres innen fristen har gått ned fra 1,3 til 0,7 prosent. Gjennomsnittet for de tre EØS EFTA-landene er 1 prosent, mens det for EU-landene er 0,6 prosent  (det beste resultatet noen gang). Sammenligner man de 30 EØS-landene, ville Norge ha endt på 20. plass, sammen med Finland, men med et svakere resultat enn Sverige (0,1 prosent) og Danmark (0,4 prosent). Island har 1,8 prosent utestående direktiver, det samme som for et halvt år siden.

Resultattavlen viser at antall traktatbruddsaker har økt betydelig, fra 109 til 198 det siste halve året, noe som til en stor grad skyldes en øking av saker mot Island for manglende gjennomføring av forordninger.

Når et land ikke gjennomfører et direktiv i tide skjer det en fragmentering av det indre marked. Transportsektoren er den mest fragmenterte sektoren og ESA peker på at det er behov for en økt innsats. For Norges del blir ti direktiver trukket fram, blant dem eurovignettdirektivet, direktivet om flyplassavgifter og fornybardirektivet.

Nedenfor er den såkalte Internal Market Enforcement Index, som sammenstiller flere av resultatene. (Grønn= under gjennomsnittet, Gult= gjennomsnittlig, Lilla=over gjennomsnittet).


Arbeidsdokumentet fra EUs utenrikstjeneste og Europakommisjonen om vurdering av EØS-avtalen omtaler resultattavlen fra ESA og mener at den ikke er baser på samme informasjon som Kommisjonens resultattavle, og at tallene derfor ikke bør sammenlignes. Bakgrunnen er  at det ikke er de samme direktivene som sammenlignes (ca 75 prosent av direktivene er felles). For eksempel er det direktiver som har trådt i kraft i EU, men som ikke er har blitt tatt inn i EØS-avtalen. Resultattavlene inneholder derfor ikke fellestabeller for de 30 EØS-landene.

Høring i WTO om selsaken

WTOs tvisteløsningspanel startet 18. februar høringen om klagene fra Norge og Canada på EUs forbud mot omsetning selprodukter. En avgjørelse er ventet i de nærmeste månedene.

Norge ba 14. mars 2011 om at WTO opprettet et tvisteløsningspanel, og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sa den gangen at: «For norske myndigheter handler denne saken om viktige prinsipper, som vår rett til å drive bærekraftig høsting av våre levende marine ressurser, og til å kunne omsette produktene fra fangst og fiske». Canada ba om en tilsvarende vurdering i februar samme år.
EU har argumentert for at saken ikke skal behandles av WTO, fordi omsetning av selprodukter hører inn under EØS-avtalen. EU mener også at Norge ikke har lagt fram en relevant forklaring på hvorfor EUs forbud er i strid med WTO-regelverket.

Fiskeoppdrett: fôr fra gris og fjærkre tillatt

I EU har det vært sterke begrensninger på bruk av bearbeidet animalsk protein (PAP) i fôr på grunn av utbrudd av kugalskap (BSE). Forbudet blir nå delvis opphevet for oppdrettsfisk. En nylig vedtatt kommisjonsforordning gjør det tillatt å bruke PAP fra gris og fjærkre (ikke-drøvtyggere) i fôr til oppdrettsfisk.

Årsaken til at det nå åpnes for å bruke PAP fra ikke- drøvtyggere i fôr til oppdrettsfisk er at det er utviklet en metode som kan detektere små mengder av drøvtygger-materiale i fôrmidler og fullfôr, skriver Mattilsynet. Det skal det føres kontroll med produksjon, transport og import/eksport. I tillegg skal det, ifølge Europolitics, innføres et strengt sporingssystem med DNA-testing for å hindre kryssforurensning av fôr fra andre arter. Til tross for strenge krav stemte både Frankrike og Tyskland mot å oppheve forbudet i Rådet i juli. Storbritannia avsto fra å stemme.

Endring av regelverket vil føre til bedre lønnsomhet for oppdrettsnæringen i EU hvor det er høye fôrpriser og mangel på fiskemel. «Generelt sett så har EU et underskudd på protein, det er derfor viktig at man kan ta i bruk de proteinråvarer som er tilgjengelig innenfor EU så sant man kan sikre at bruken er trygg. De endringer som gjøres i forordningen vil i så måte bidra til dette», skriver Regjeringen i EØS-notatet.  Rettsakten trer i kraft i EU 1. juni 2013.

Kommisjonens vedtak er det første steget for å tillate PAP i fôr til griser og fjærkre, men først må det utvikles metoder som hindre kannibalisme, dvs. gris blir fôret til gris og fjærkre til fjærkre.

Selskapsskatt på tvers av landegrenser

EU har i flere år arbeidet for å få på plass en felles selskapsskatt for internasjonale selskaper, CCCTB, og får nå støtte fra OECD: «As governments and their citizens are struggling to make ends meet, it is critical that all tax payers – private and corporate – pay their fair amount of taxes and trust the international tax system is transparent.»

«Skattesystemene er ikke tilpasset multinasjonale selskapers virksomhet». Det skrev Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge i Dagens næringsliv 31. januar. Multinasjonale selskaper utnytter forskjellene i skattesystemer verden over og «shopper» mellom lovverk slik at de for eksempel beskattes i lavskatteland mens fradrag utnyttes i land der beskatningen er høyere.

Dette var også tema på G20-møtet i Moskva 16. februar.

SSB-forsker Roger Hammersland og Fafo-leder Jon Hippe mener ifølge Klassekampen 9. februar at det er mulig med en koordinering av skatteinnkreving over landegrensene uten at skattepolitikken nødvendigvis må være lik: «Etablering av felles prinsipper for skattlegging og skattegrunnlag på tvers av land blir viktig. Bedre samordning mellom land er mulig uten å samkjøre selve skattesatsene. Her kan EU spille en rolle også.»

LO-rådgiver Maria Walberg og økonomiprofessor Erik Reinert uttalte i samme artikkel at Norge bør vurdere å innføre skatt på finanstransaksjoner, slik den nå innføres i noen EU-land.

Finansminister Sigbjørn Johnsen meldte 25. januar at han vil nedsette et ekspertutvalg som skal vurdere den norske selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen.

Målet med CCCTB er ikke bare å fange opp skatteunndragelser, men også et bedre fungerende indre marked med færre hindringer for selskaper som er etablert i flere land, og som dermed må forholde seg til flere typer selskapsbeskatning.

Skatt på finanstransaksjoner

Europakommisjonen presenterte 14. februar et utkast til direktiv om skatt på finanstransaksjoner.

Elleve land vil samarbeide om å innføre skatten, muligens allerede fra 1. januar 2014.

Målet er at også finanssektoren, som anses underbeskattet, skal bidra for å løse finanskrisen i Europa, at skatten skal begrense risikofylte transaksjoner og at man vil forhindre at det innføres forskjellige varianter av denne typen skatt i de forskjellige medlemslandene.

Skatten vil dekke finanstransaksjoner der en av partene har kontor i et av landene som deltar, der et finansinstrument er utstedt i et av landene eller dersom noen handler på vegne av en klient i skatteområdet.

Nå gjenstår forhandlinger om hvordan skatteopplegget skal gjennomføres. Alle medlemslandene kan delta i diskusjonene, men bare landene som innfører skatten vil ha stemmerett. Beslutningene må være enstemmige. Europaparlamentet vil også bli konsultert.

Det antas at skatteinntekten vil bli i størrelsesorden 30-35 milliarder euro pr år, og at den fordeles mellom EU sentralt og de enkelte medlemslandene.

Flere land, blant andre Storbritannia og Sverige, har uttrykt skepsis til innføringen av denne typen beskatning.

USAs handelskammer og The Financial Finances Forum har flagget at de advarer mot innføringen av skatten fordi den er grensekryssende, ser bort fra internasjonale avtaler og kan være ødeleggende for den globale økonomien, ifølge Financial Times 14. februar. Den kan også føre til dobbeltbeskatning og handelsproteksjonisme.

Personvernforhandlingene - et eksempel på lobbyistenes makt?

EU-parlamentarikeres endringsforslag til personverndirektivet ligner noen ganger til forveksling – eller ordrett – på innspill fra interessegrupper som Amazon, Ebay, Den europeiske bankforeningen og Det amerikanske handelskammeret, for å nevne noen.

Richard Gutjahr, en av opphavsmennene bak lobbyplag.com, sier at målet med siden er å se hvordan lobbyister påvirker parlamentarikere og dermed skape mer åpenhet rundt beslutningsprosessene som fører til ny og endret lovgivning.

Kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, tvitrer at hun ikke lar seg påvirke av lobbyister, ifølge Die Welt 11. februar.

I 2011 ble det etablert et felles lobbyregister for Kommisjonen og Parlamentet, etter mange års diskusjoner. Formålet er blant annet at registeret «giver borgerne direkte adgang til oplysninger om, hvem der er involveret i aktiviteter, som søger at påvirke beslutningsprocessen i EU, hvilke interesser de arbejder for, og hvilke ressourcer der investeres i disse aktiviteter».

Den europeiske ombudsmannen vil undersøke klager om at ansatte som forlater EU-byråkratiet går rett til lobbygrupper og interesseorganisasjoner, og komme med eventuelle anbefalinger når saken er utredet. Lobbyregisteret skal uansett evalueres, etter to års drift.

EU med helhetlig satsing på råmaterialer

Det europeisk innovasjonspartnerskapet for råmaterialer (EIP) ble lansert av Europakommisjonen 12. februar. Samarbeidet mellom medlemslandene og andre aktører, som forskere, industri og NGOer, skal bidra til at EU får en sentral rolle i utforsking, utvinning, foredling, gjenvinning og erstatning av råmaterialer innen 2020. Kommisjonen ønsker å styrke koordineringen mellom medlemslandene.

Det foreslås konkrete tiltak for å sike tilgangen til viktige råvarer, blant annet at det skal opprettes minst ti pilotanlegg og erstatninger for minst tre anvendelser av kritiske råmaterialer. Målet er å gjøre EUs industri mindre avhengig av det internasjonale markedet og redusere kostnadene. Ifølge Kommisjonen er 30 millioner jobber i EU avhengig av tilgang til råmaterialer.

Kommisjonen la for ett år siden fram en meddelelse om det samme temaet. I EØS-rådet i mai ble det kommentert: «The EEA Council recalled its orientation debate on commodity markets and raw materials in May 2011 and welcomed the Commission’s proposal of 29 February 2012 for a European Innovation Partnership (EIP) on Raw Materials with a holistic approach regarding access, processing, resource efficiency, innovation and technical development for the whole value from extraction of minerals to recirculation».

Europaparlamentet drøftar personvern

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• Utkast til innstillingar til nytt personvernregelverk er lagt fram og frist for endringsforslag i Europaparlamentet er 27. mars.
• Begge saksordførarane gjer framlegg om ei rekkje endringar i høve til Kommisjonens framlegg.
• Rådet har kome lengre i drøftingane av forordninga enn direktivet, men det irske formannskapet bidrar til nå til raskare framdrift.
• Det er ikkje venta forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet før til hausten og målet er å få vedteke nytt regelverk før val til nytt Europaparlament i juni 2014.

Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i Europarlamentet held fram med behandlinga av framlegget til nytt personvernregelverk i EU. Dette omfattar eit framlegg til ei forordning om behandling av persondata og eit direktiv om personvern i samband med politisamarbeid og rettsleg samarbeid.

Dei to saksordførarane har nå begge lagt fram sine utkast til innstillingar. Andre medlemmar i Europaparlamentet har frist til 27. februar for å kome med sine endringsframlegg. Dato for avstemming i komiteen er ennå ikkje fastsett, men dei to saksordførarane har indikert at Europaparlamentet kan vere klare til å starte forhandlingar med Rådet i mai. Det er neppe realistisk at Rådet er klare så rakst.
Les mer.