ILO mener blant annet at
- Begrensningene som svensk lov legger på fagbevegelsens muligheter for å ta i bruk kampmidler for å oppnå tariffavtaler er ulovlige.
- Erstatningen på tre millioner svenske kroner som to forbund ble tvunget til å betale Laval er ulovlig. Den svenske staten må sørge for at de to forbundene holdes skadesløse.
Ali
Esbati, vararepresentant for Vänsterpartiet i Sveriges riksdag, har levert en
interpellasjon om hvordan regjeringen vil følge opp ILO-rapporten.
Saken begynte i 2004, da Laval, et latvisk firma, vant
anbudskonkurransen om oppussing av en skole i Sverige. Den svenske
fagbevegelsen krevde at de latviske arbeiderne som ble sendt ut for å gjøre
jobben, skulle ha lønn etter svenske tariffavtaler, og gikk til blokadeaksjoner
da firmaet avslo det. Laval brakte aksjonene inn for EU-domstolen og fikk
medhold: EUs lovverk tillater ikke faglige kampmidler for å oppnå svensk lønn i
Sverige. Dermed måtte den svenske regjeringen gjennomføre lovendringer som
forbyr fagforeningene å bruke kampmidler som tidligere har vært lovlige.
I Arbetsdomstolen
ble de svenske fagforbundene dømt til erstatning for «de brott mot EG-rätten
som stridsåtgärderna innebar» i desember 2009. Arbeidsrettjursit Tommy Iseskog sa
da til Svenska dagbladet at fagforbundene fulgte svensk lov og at
Arbetsdomstolen på forhånd hadde slått fast at konflikten ikke var i strid med
svensk rett. Når de nå blir dømt til erstatning betyr det at når svensk lov
strider mot EU-regler, så er det EU-reglene som skal anvendes.
Den 21. mars 2012 la EU-kommisjonen frem en pakke
med forslag om et håndhevingsdirektiv knyttet til Utsendingsdirektivet og forslag
til forordning om forholdet mellom de økonomiske frihetene og de grunnleggende
rettighetene/kollektive rettigheter, herunder retten til streik. Bakgrunnen var
EU-domstolens avgjørelser i den såkalte Laval-kvartetten (Viking Line, Laval,
Luxembourg og Rüffert).
Det ble presisert fra Kommisjonens side at forslagene ble
fremmet som en pakke. Når det gjelder forslaget til forordning ble det
imidlertid iverksatt gult-kort-prosedyre,
som følge av at 12 nasjonale parlamenter som til sammen representerte 19 av i
alt 54 stemmer, leverte grunngitt uttalelse til Kommisjonen der de anførte at
forslaget var i strid med subsidiaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet). Forslaget
møtte også stor motstand fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden på
europeisk nivå. Kommisjonen meddelte 13. september 2012 at de ville trekke
forslaget til forordning.