Norge somler med karbonlagringsdirektiv – EU diskuterer nye tiltak

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et formelt åpningsbrev til Miljøverndepartementet for ikke å ha gjennomført karbonlagringsdirektivet innen fristen. Direktivet ble vedtatt i 2009, og fristen for gjennomføring i EU var juni 2011. Det ble innlemmet i EØS-avtalen i juni 2012, og skulle ha vært gjennomført i norsk rett 1. juni i år.

Karbonlagringsdirektivet etablerer et juridisk rammeverk for miljømessig sikker lagring av CO2 og klargjør ansvarsforholdene mellom myndigheter og selskaper. Ifølge Meld. St. 9 (2010–11) Fullskala CO2-håndtering er tre departementer involvert i arbeidet med å gjennomføre direktivet:

• Miljøverndepartementet når det gjelder de miljømessige sidene av transport og lagring. Endring av forurensningsloven trådte i kraft 3. juli.
• Olje- og energidepartementet når det gjelder transport og lagring av CO2 i undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen. En ny forskrift skal vedtas.
• Arbeidsdepartementet når det gjelder sikkerhet for transport og lagring av CO2 i undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen. Nye regler for HMS må på plass.

Ifølge ESAs åpningsbrev arbeider regjeringen med utkast til forskrifter, som når de er ferdige skal på tre måneders høring. I Meld. St. 5 (2012-13) om EØS-avtalen trekkes karbonlagringsdirektivet fram som et eksempel på en sak hvor Norge har vært tidlig og aktivt med i EUs utforming av regelverket, og dermed fått innflytelse. I følge en ekstern rapport til Europautredningen, er det ingenting som tyder på at gjennomføringen i Norge fører til at man må utvikle regler som strider mot norsk praksis på området.

Karbonfangst og lagring (CCS) har møtt motstand i flere EU-land, og det er for tiden diskusjon i EU om veien videre. I vår la Europakommisjonen fram et høringsdokument hvor man diskuterer nye tiltak for å realisere utviklingen av prosjekter. Det er i dag bare et britisk prosjekt (White Rose) som har søkt EU-støtte via NER 300-initiativet. NER 300 skal bidra til finansiering av demonstrasjonsprosjekter gjennom inntekter fra salg av klimakvoter. Størrelsen på finansieringen vil derfor avhenge av kvoteprisen.
Europaparlamentets miljøkomite behandler for tiden rapporten Developing and applying carbon capture and storage technology in Europe. Implementation report 2013. Det er Chris Davies (ALDE, UK) som har tatt initiativ til rapporten. Han foreslår blant annet finansiering via CCS-sertifikater, og viser i den forbindelse til den norsk/svenske ordningen med elsertifikater. Komiteen diskuterte rapporten 26. september, og det ventes en avstemning i november.

EU-domstolen gir togpassasjerer bedre rettigheter

Togpassasjerer skal ha rett til en delvis refusjon av togbilletten ved vesentlige forsinkelser, også der forsinkelsen skyldes årsaker som er utenfor togselskapets kontroll, for eksempel værforhold (force majeure). Dette slår EU-domstolen fast 26. september. Europeiske jernbaneselskaper kritiserer dommen fordi dette vil bety at togpassasjerer får utvidede rettigheter i forhold til passasjerer på fly, buss og båt. Europakommisjonen støtter ikke domstolens avgjørelse.

Det er et østerriksk togselskap som tok saken til domstolen, da de ble pålagt å fjerne forbeholdet om kompensasjon for forsinkelser som skyldes force majeure. EU-domstolen viser til at forordning 1371/2007 om passasjerers rettigheter og plikter ved jernbanetransport ikke inneholder noe unntak. I et vedlegg til forordningen vises det til en internasjonal avtale, men domstolen slår fast at unntaket i denne avtalen bare gjelder ødeleggelser og tap, og ikke togbilletten.

Community of European Railways and Infrastructure Companies (CER) og International Rail Transport Committee (CIT) ber EU om å endre regelverket, slik at man på tvers av transportmidler får et mer harmonisert og konsistent regelverk. En ekstern evaluering av forordning 1371/2007 ble publisert i juli 2012. Den peker på at unntakene ikke er klare nok, og anbefaler at «there should be exemption in cases of force majeure, but in order to ensure passengers are appropriately protected, the exemption should only be from the obligation to pay monetary compensation».

En felles mobillader for Europa?

Skal mobil- og nettbrettprodusenter tvinges til å benytte en felles universell lader? Det foreslår Europaparlamentets indre markedskomite (IMCO). EU har lenge arbeidet for én felles lader for mobiltelefoner. I 2009 ble det, etter initiativ fra Europakommisjonen, inngått en frivillig avtale mellom 14 store mobilprodusenter om å harmonisere ladere for mobiler og benytte micro-USB-kontakter. Apple skrev under avtalen, men har ikke rettet seg etter den, og har fortsatt en egen type lader.
Rapporten fra IMCO ble enstemmig vedtatt, og gjelder en endring i forslaget til direktiv om harmonisering av medlemslandenes lover om markedsføring av radioutstyr. Komiteen skal bestemme senere om man skal starte trepartsforhandlinger med Rådet og Kommisjonen, med tanke på å nå fram til en enighet før behandlingen i plenum. I rapporten viser IMCO til at en felles lader vil gi laver kostnader og mindre avfall.

Sosial dumping: EU undersøker dansk register

Danmark har de siste årene skjerpet kravene til hvilke opplysninger som utenlandske firma må registrere i det såkalte RUT-registeret (Register for Udenlandske Tjenesteydere). Formålet er å få bedre kontroll og å hindre sosial dumping. Europaparlamentariker Danuta Jazłowiecka (EPP, Polen) er kritisk til om reglene er i tråd med EU-retten, og har stilt et skriftlig spørsmål til Europakommisjonen. EU-kommissær Michel Barnier svarer at Kommisjonen for øyeblikket er i dialog med danske myndigheter for å se på om kravene medfører restriksjoner på EU-reglene om fri bevegelse av tjenester og tjenestedirektivet.

I svaret viser Barnier til en EU-dom i 2012 som slo fast at det belgiske registeret, Limosa, hvor utstasjonerte selvstendige tjenesteytere måtte registrere seg, var i strid med EU-reglene. Ole Christensen (S&D, Danmark) sier til fagbladet 3F at det er flere avgjørende forskjeller som gjør at det danske registeret ikke vil få samme skjebne: «Jeg er tryg ved, at vi i Danmark kan forklare kommissionen, at vi har de regler for at sikre fair konkurrence på det danske arbejdsmarked».

Utenlandske bedrifter og selvstendig næringsdrivende skal registrere seg i RUT dersom de utfører midlertidig arbeid i Danmark. Formålet er å gi myndighetene bedre mulighet til å kontrollere om bedriftene overholder lover om blant annet skatt, arbeidsmiljø og moms. Fagforeningene kan bruke registeret til å se om bedriftene opererer innenfor tariffavtalene.

EFTA om frihandelsforhandlingene EU-USA

EU og USA skal ha den andre runden med samtaler om en frihandelsavtale (TTIP) 7. til 11. oktober. Europolitics intervjuet Liechtensteins utenriksminister, Aurelia Frick, som dette halvåret leder EFTA-rådet, om hvordan EFTA-landene vil forholde seg til forhandlingene.

Aurelia Frick viser til at man har fått svært positiv respons fra US Trade Representative (USTR) på initiativet  fra EFTA-landene om å prøve å få til en ny handelspolitisk dialog med USA. Forhandlere fra de fire EFTA-landene og EFTA-sekretariatet skal ha møte med USTR i løpet av høsten for å se på mulighetene. Det er «no indication from the EU side yet on how it will deal with the EFTA states on TTIP. Everything is open at the moment», sier Frick.

Tyrkia, som har en tollunion med EU, hadde 16. september et møte med USTR. På samme måte som EFTA-landene, er de bekymret for konsekvensene av en mulig avtale mellom EU og USA. Canada ser også med en viss bekymring på forhandlingene siden landet har en frihandelsavtale med USA, men ennå ikke har fått på plass noen avtale med EU.

I sommer sa Høyre og Frp til NTB at de mener regjeringen bør starte forhandlinger om en frihandelsavtale med USA straks, før EU får på plass sin avtale. Næringsminister Trond Giske (Ap) ønsket å vente til etter toppmøtet med de andre EFTA-landene i høst før han tar stilling til en avtale. EFTA-rådsmøtet finner sted 22. oktober.

Ukraina nærmar seg EU, mens Tyrkia nærmar seg EØS?

På utanriksrådsmøtet 21. oktober blir det truleg avgjort om Ukraina oppfyller dei nødvendige kriteria for ei stabiliserings- og assosieringsavtale med EU. I så fall vil ei avtale kunna signerast i Vilnius i slutten av november.

Saka er høgt prioritert av det litauiske EU-formannskapet i haust, og president Dalia Grybauskaitė sa på den årlege Jalta-konferansen i førre veke at Ukraina no har to månader på å løysa nokre utvalde problemsaker. Særleg Timosjenko-saka blir trekt fram som eit av dei siste hindera for ei avtale med EU. Europaparlamentet har bestilt ein eigen rapport om denne saka, og rapporten skal overleverast 15. oktober.

Den siste månaden har det ukrainske parlamentet vedtatt fleire reformer for å oppfylla EU-standardar, mellom anna når det gjeld straffelover og tollreglar, og 18. september godtok den ukrainske regjeringa einstemmig teksten for ei assosieringsavtale med EU. Kureren.no skriv samtidig om korleis Ukraina og fleire tidlegare sovjetrepublikkar no er midt i ein dragkamp mellom Russland og EU om framtidige frihandelsavtalar.

Tyrkia, som signerte ei assosieringsavtale med EU allereie i 1963, er derimot ikkje nær noko EU-medlemskap. Den tyrkiske EU-ministeren kommenterte sist veke at det truleg kunne bli ei norsk EU-løysing for Tyrkia: «I think Turkey will end up like Norway. We will be at European standards, very closely aligned but not as as member”. Ministeren la til at EU bør leggja vekk fordommane og akseptera «unge og dynamiske land» som Ukraina og Tyrkia.

Arktis ikke omtalt i EU-rapport om ekstern energipolitikk

Europakommisjonen la nylig fram en rapport om gjennomføringen av EUs eksterne energipolitikk. Den er en gjennomgang av hva EU har oppnådd siden meddelelsen i 2011 om energiforsyningssikkerhet og internasjonalt samarbeid. I 2011-meddelelsen ble Arktis omtalt som et område med betydelig potensiale knyttet til forsyningssikkerhet. Ifølge Arctic Forum Foundation var det første gang Kommisjonen i et strategidokument om forsyningssikkerhet hadde en eksplisitt referanse til Arktis. I den nye rapporten omtales ikke Arktis.

Ifølge energiråd i EU-delegasjonen, Bjørn Ståle Haavik, vil rapporten være grunnlaget for diskusjoner på energirådsmøtet i desember. Haavik trekker fram at EUs forhold til Norge beskrives som meget positivt, og at Norge fortsetter å være en spesielt nær energipartner. Det understrekes imidlertid at EFTA-landene må gjennomføre EUs energimarkedspakke så snart som mulig. EU mottok like mye gass fra Norge som fra Russland i 2012. Les energirådens omtale.

Kommisjonen mener det er nødvendig at EU snakker med én stemme når man henvender seg til eksterne energipartnere. En koordinert strategi vil effektivt fremme EUs strategiske interesser og øke EUs samlede vekt og forhandlingskraft. Dette er i samsvar med budskapet til kommisjonspresident José Manuel Barroso i State of the Union-talen tidligere denne måneden: «Uanset om der er tale om at beskytte vores interesser i international handel, at sikre vores energiforsyning eller at genoprette folks retfærdighedssans ved at bekæmpe skattesvig og skatteunddragelse: kun ved at optræde som en Union kan vi tage vores tørn på verdens scene».

Kommuner og regioner satser på EU-påvirkning

«De lover og regler, som kommuner og regioner blir styrt av, kommer enten direkte fra EU eller er påvirket av en eller annen form for EU-regulering. Det er i Brussel og Strasbourg man skal ha innflytelse, hvis man vil påvirke sine egne arbeidsbetingelser som region og kommune». Det sier professor Ove Kaj Pedersen ved Handelshøjskolen i København til Altinget.dk. De 29 kommunene i regionen rundt København har nylig blitt enige om å etablere et felles regionalt kontor i Brussel, og det betyr at alle regioner og kommuner i Danmark nå er representert med et kontor i EU.

Fra før er det bare København kommune i hovedstadsregionen som er tilstede i Brussel. Målet med det nye kontoret er å bli bedre til å trekke støttekroner hjem til regionen, samt å søke innflytelse og å fremme regionen i EU. Hamburg og Stockholm trekkes fram som hovedsteder som er flinke til å skaffe EU-midler.

Region Syddanmark øker samtidig bemanningen ved sitt Brussel-kontoret med tre personer. De satser spesielt på midler innenfor energi- og velferdsteknologi, og viser til at Horisont 2020 gir økte muligheter. Det er viktig å prioritere innsatsen og være i dialog med EUs institusjoner, spesielt Europakommisjonen, for å ivareta sine interesser.

Den felles interesseorganisasjonen, Danske Regioner, er også etablert i Brussel og prioriterer disse fire områdene: EUs budsjett 2014-2020, forskning og innovasjon (Horisont 2020), anbudsregler og klima og energi.

Før sommeren ga KS ut heftet På gang i EØS - en oversikt over utvalgte saker som vil få innvirkning på norske kommuner. Som en del av oppfølgingen av Europameldingen (Meld. St. 5, 2012-2013) er det etablert en gruppe som skal arbeide med tidlig varsling av EU-saker som er viktig for Norge. De norske regionkontorene i Brussel, KS og representanter for partene i arbeidslivet, er med i gruppen. Målet er blant annet å utarbeide en prioritert liste som vil bli en del av grunnlaget for arbeidet med regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2014.

EUs nye skogstrategi - relevant for Norge?

Europakommisjonen har lagt fram en ny skogstrategi og en «blueprint» (plan) for hvordan bistå den skogbaserte industrien til å takle dagens utfordringer. Skog er ikke del av felles politikken i EU, og kan bare bli behandlet gjennom EUs politikk på områder som landbruk, miljø og industri. Det er generaldirektoratet for landbruk som har ansvar for forslagene, men fem andre generaldirektorater er involvert: miljø, klima, industri, energi og forskning. 

Forslaget til skogstrategi er ikke merket som EØS-relevant. Miljøråd i EU-delegasjonen, Knut Øistad, sa i et intervju før sommeren at skogpolitikken i medlemslandene påvirkes av det som skjer i EU, og at skogstrategien er et arbeid han er «veldig interessert i å følge».

Strategien inneholder prinsipper for et bærekraftig skogbruk og forslag for å bedre samordningen av skogspørsmål. Det legges vekt på et helhetsperspektiv hvor det er viktig å tenke på at EUs politikk på andre områder får innvirkning på skogen, og at nasjonal skogpolitikk tar fullt ut hensyn til relevant EUs politikk. Ifølge European Voice kritiserer miljøorganisasjoner strategien for å ikke inneholde konkrete mål. Det har vært uenighet om dette internt i Kommisjonen. Strategien er nært knyttet til det varslede forslaget om begrensninger på bruk av biomasse fra skog til energi.

Kommisjonens «blueprint» inneholder en rekke forslag til tiltak for å hjelpe den skogbaserte industrien (treforedling, byggevirksomhet, møbelindustri og trykkerier). Man ønsker å stimulere veksten gjennom blant annet økt ressurseffektivitet, garantere tilgang til lovlig og bærekraftig tømmer, gjøre de nødvendige strukturelle endringene, utvikle forskning og innovasjon, bedre mulighetene for yrkesutdanning innenfor sektoren, implementere EUs klimapolitikk og stå opp mot internasjonal konkurranse.

Norsk deltakelse i energibyrået ACER på høring

Stortingets praksis i behandling av saker hvor det er snakk om «lite inngripende» myndighetsoverføring til EU har vært kritisert. Overføring av myndighet har som oftes skjedd i forbindele med norsk deltakelse i nye EU-byråer eller ved at eksisterende byråer har fått utvidet myndighet. Regjeringen har nylig sendt forslag om norsk gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke på høring. Forordningen om opprettelsen av et byrå for samarbeid mellom energiregulatorene (ACER) inngår i høringen.

ACERs myndighet omtales i kapittel 2.4 i regjeringens høringsnotat. Det er ingen diskusjon om de konstitusjonelle spørsmålene. Det står: «I forbindelse med EØS-komiteens vedtak om å innlemme forordningen i EØS-avtalen vil spørsmålet norsk deltakelse avklares».

I Europautvalget 18. oktober 2012 omtalte olje- og energiminister Ola Borten Moe energimarkedspakken, og sa blant annet: «Et sentralt forhold som må reguleres nærmere, gjelder formen på norsk deltakelse i EU-byrået ACER. I visse tilfeller kan byrået fatte vedtak dersom to lands regulatormyndigheter ikke blir enige om eksempelvis vilkårene for handel over en utenlandsforbindelse. En slik myndighet kan reise visse konstitusjonelle spørsmål, men det vil igjen bero på hvilke EØS-tilpasninger EU kan gå med på som ivaretar alle konstitusjonelle hensyn».

På spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) lovet Ola Borten Moe, med «et ørlite forbehold», at Stortinget skulle få framlagt proposisjonen om deltakelse i ACER før medlemskapet blir inngått.

Europakommisjonen omtaler Norge og energimarkedspakken i en ny rapport om gjennomføringen av EUs eksterne energipolitikk: «Det er vigtigt, at EØS og EFTA-staterne - heriblandt Norge - gennemfører og anvender den tredje energipakke så snart som muligt».

Nytt forslag om veiavgift ventes i høst

Veiavgift på tunge kjøretøyer er regulert i EU gjennom Eurovignettdirektivet. Norge gjennomførte 2006-direktivet først i sommer, 2011-direktivet er ikke gjennomført, og i høst ventes et nytt forslag til direktiv som vil gå bort fra vignetter (oblater) og innføre en kilometerbasert veiavgift. Euractiv, som har sett et utkast til direktiv, skriver at endringene skal skje gradvis fram mot 2019. Ifølge utkastet vil de nye avgiftene være mer rettferdige og effektive.

EUs transportkommissær Siim Kallas sa på et møte i Vilnius 16. september at veiavgifter er nødvendig for å utvikle et velfungerende veinett: «With public budgets increasingly constrained, we are convinced that the future of infrastructure funding lies in charging the users for the use of the road - just as trains pay track access charges and planes pay airport charges". Det er allerede et stort etterslep i vedlikehold og utbedringer i veinettet.

Kallas viste til at trafikkork kostet EUs næringsliv og innbyggere i tettbygde strøk noe tilsvarende 2 prosent av EUs årlige BNP - mer enn hele EU-budsjettet. Han understreket at det ikke er mulig å bygge seg ut av bilkøene, fordi ny kapasitet bare vil skape ny etterspørsel. Ifølge Kallas er det derfor nødvendig å bruke kø-avgifter for å redusere køene.

I utkastet foreslås det å øremerke minst 70 prosent av inntektene til reinvestering i veitransport og infrastruktur. Et annet kontroversielt forslag er at det skal bli obligatorisk å inkludere eksterne kostnader, som luftforurensning og støy i avgiftsgrunnlaget. Kø-avgift på toppen av en infrastruktur-avgift vil være tillatt så lenge den anvendes «on a transparent and proportionate basis to heavy goods vehicles, light commercial vehicles and car".

Direktør i den europeiske paraplyorganisasjonen Transport and Environment, Jos Dings, er positiv til at Kommisjonen foreslår å myke opp reglene om hvilke typer veier direktivet skal gjelde for, men er kritisk til øremerking. Den internasjonale veitransportunionen IRU ønsker øremerking velkommen, og også forslaget om at personbiler skal omfattes av kø-avgiften.

Høring om statsstøtte til regionale flyplasser

Regionale flyplasser, flyselskaper og myndigheter var representert på en høring 17. september om Europakommisjonens forslag til retningslinjer om statsstøtte til flyplasser. Høringen ble holdt i  Europaparlamentet, og ble arrangert av Franck Proust (EPP, Frankrike), ACI Europe (som representere Europas flyplasser) og Union des Aéroports Français. Innlederne var samstemte i at forslaget vil true flyplasser som ikke er lønnsomme og en rekke flyruter som er svært viktige for lokal økonomisk utvikling.

Forslaget er på kant med EUs egen strategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020, mente direktør i ACI Europe, Olivier Jankovec, og la til: «Today, airports are businesses but they are also strategic assets driving growth and jobs».

Som en del av høringssvaret til Kommisjonen har ACI laget en egen analyse: Airports & state aid : how to protect both growth & competition. Det vises til antall flyplasser i de ulike størrelseskategoriene, forskjeller i kostnader og inntekter, og en liste over flyplasser med mellom 200.000 og 1 million passasjerer årlig, fordelt på land. Det er disse flyplassene som mister  statsstøtten etter en overgangsperiode på ti år, ifølge Kommisjonens forslag.

Høringsfristen går ut 25. september. De svenske sosialdemokratene i Europaparlamentet sendte nylig sitt svar til Kommisjonen. De mener at unntaket for flyplasser som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) er for vagt og usikkert. I tillegg pekes det på at Kommisjonens analyse om at de store forandringene i EUs flymarked på sikt vil gjøre de regionale flyplassene lønnsomme, ikke gjelder for Sverige med spredt befolkning og lange avstander.

Matvarekjedene: lovgivning og/eller selvregulering?

Det er behov for retningslinjer for god handelsskikk i matvarekjeden, men skal det skje gjennom selvregulering eller gjennom EU-lovgivning? I februar la Europakommisjonen fram en handlingsplan for detaljvarehandelen og en grønnbok om urimelig handelspraksis. Denne uken lanserte syv europeiske bransjeorganisasjoner «The Supply Chain Initiative» - et frivillig samarbeid om kjøreregler i matvarekjeden.

Organisasjonene har blitt enige om felles retningslinjer, og et rammeverk for hvordan disse skal gjennomføres og håndheves. 82 selskaper har undertegnet initiativet, blant dem Haugen-Gruppen AS og O. Kavli AS. Initiativet blir sett på som et forsøk på å hindre at EU fremmer forslag til regulering. I pressemeldingen ber de EU om å få mulighet til å vise at de kan «levere», og håper at flere slutter seg til initiativet.

Det var i utgangspunktet flere bransjeorganisasjoner med i arbeidet, som ble ledet av EU-kommisjonens høynivåpanel for matkjeden. Den europeiske bondeorganisasjonen Copa Cogeca trakk seg fra arbeidet. I en pressemelding 13. september ber de Kommisjonen foreslå lovgivning, og understreker at de ønsker en praktisk løsning som kombinerer lovgivning og selvregulering. Copa Cogeca mener sanksjonsmulighetene og det at man ikke garanteres anonymitet ved klager er de største svakhetene med initiativet som ble lansert denne uken. De viser til at flere EU-land har, eller holder på å innføre, lovgivning fordi selvregulering har vist seg å ikke fungere.

EU gransker midlertidige ansettelser på svenske universiteter

Europakommisjonen har stilt spørsmål om de svenske reglene for rekrutteringsstillinger i universiteter og høyskoler. Det svenske universitetslærerforbundet, Sulf, har tatt saken til EU fordi de mener endringene av høgskoleforordningen i 2012 er i strid med EUs direktiv om midlertidig ansatte.

Kommisjonen har ikke åpnet en formell sak mot Sverige, men har bestemt seg for å granske den. Ett av de tre spørsmålene dreier seg om det er noe i regelverket som hindrer at midlertidige stillinger kan «stables på hverandre», og at man dermed risikerer at personer blir gående i midlertidige stillinger utover de fire årene som regelverket gjelder.

Sverige har også tidligere vært i Kommisjonens søkelys, og det ble i 2010 åpnet en formell sak hvor det blant annet ble pekt på at det manglet bestemmelser for tidsavgrensning. Ett resultat av dette er at regjeringen i 2012 la fram forslaget Förstärkt skydd för arbetstagare med allmän visstidsanställning och vikariat. Forslaget ble sterkt kritisert i høringsrunden, skriver svt.se. Den viktigste innvendingen var det var lett å omgå de nye bestemmelsene.

Den norske regjeringen foreslår i Forskningsmeldingen 2013 at det skal etableres en prøveordning med 300 innstegsstillinger for forskere. Det er en midlertidig ansettelse på 4-6 år hvor forskeren kan få mulighet til å vise at hun/han er kvalifisert for en fast stilling. Høyre foreslår en startpakke på fem år for unge, lovende forskere, som omfatter stillinger, utstyr, infrastruktur og driftsmidler.

Ønskjer raskare EU-forbod mot syntetisk narkotika

Europakommisjonen føreslo denne veka å gjera det lettare å forby bruk av syntetisk narkotika. I dag kan slike stoff ofte seljast utan nasjonale forbod. I tillegg blei det lagt fram forslag om å straffeforfølgja dei som bryt desse forboda.

Bakgrunnen for forslaga er auka omsetning av syntetisk narkotika, eller såkalla psykoaktive stoff, i EU-landa. Berre i løpet av fjoråret varsla Det europeiske overvakingssenteret for narkotika (ECMDDA) om 73 nye psykoaktive stoff i marknaden. Slike syntetiske variantar blir ofte brukt som alternativ til ulovlege stoff som kokain, ecstasy og marihuana.

I dag tar det minst to år å få innført forbod mot psykoaktive stoff. Difor føreslår Kommisjonen no at stoffa raskare skal kunna fjernast frå marknaden: Med nye reglar skal det ikkje ta meir enn ti månader, og i særskilte tilfelle endå kortare tid. Forslaga legg også opp til at ECMDDA og Europol kan setja i verk mellombelse forbod innan få veker, dersom eit nytt stoff er farleg. Bruk av dei mest skadelege stoffa skal også straffast, slik ein i dag gjer ved bruk av ulovleg narkotika.

Inntak av psykoaktive stoff kan vera dødeleg. I løpet av fem månader i fjor døydde til dømes 24 personar i fire EU-land etter bruk av stoffet 5-IT. Ei fersk undersøking viser at fem prosent av unge europearar allereie har brukt psykoaktive stoff, og størst bruk finn ein blant unge i Irland, Latvia, Polen og Storbritannia.

Forordningsforslaget er merka EØS-relevant, mens direktivforslaget om dei strafferettslege rammene ikkje er det.

Finland kan bryte EU-regel om offentlig gjeld

Dersom den finske regjeringens forslag til budsjett går gjennom, vil Finland bryte kriteriet i Maastricht-traktaten om at offentlig bruttogjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Det kom fram da regjeringen denne uken la fram forslaget til budsjett. Ifølge AFP er Finland det eneste EU-landet som aldri har brutt disse kriteriene: «Finland has been held up as a model of fiscal discipline by other eurozone members as well as by its own lawmakers during the economic crisis and breaching the criteria will be an embarrassment».

I 2014 vil gjelden være på 60,7 prosent og i 2015 på 62 prosent, står det i budsjettforslaget. Forsker Mika Maliranta ved det finske forskningsinstituttet ETLA toner ned betydningen av å bryte kriteriet, og mener det er viktigere at Finland over lang tid har vist at de politiske partiene sammen kan finne løsninger på de økonomiske utfordringene. Den finske EU-kommissæren Olli Rehn er imidlertid bekymret for trenden i den finske økonomien, selv om mange land har et større underskudd i forhold til BNP. «Trenden är att många länder har kunnat vidta åtgärder för att balansera ekonomin och då skulle det vara väldigt illa om Finland skulle gå i en annan riktning», sier Olli Rehn til Yle.

Den finske sentralbanken skriver i siste Economic outlook at gjelden vil øke i de kommende årene dersom det ikke foretas nye kostnadskutt eller at katteinntektene økes. Se også Eurostats oversikt over EU-landenes offentlige bruttogjeld i prosent av BNP 2011-2012.

Ny klausul for gjeninnføring av visumkrav frå EU

Ein ny suspensjonsmekanisme vil gjera det mogeleg å krevja visum frå personar frå tredjeland som opphavleg har visumfri avtale med EU, dersom det er ein betydeleg auke i asylsøknader frå dette landet. Europaparlamentet vedtok i førre veke å støtta forslaget.

Sjølv om saksordføraren i Europaparlamentet la vekt på at mekanismen ikkje var retta mot spesifikke land, er bakgrunnen for forslaget den store auken asylsøkjarar frå land på Vest-Balkan som får avslag på søknaden sin i EU-land.

Etter dei nye reglane vil eit EU-land, som opplever slik plutseleg auke av søknader der det ikkje er grunnlag for asyl, først varsla Europakommisjonen, som så vil vurdera situasjonen og eventuelt føreslå å suspendera visumfrie reiser frå eit gitt tredjeland i ein periode på seks månader.

Prosedyren for å aktivera suspensjon av visumfrie reiser vil skje utan at Europaparlamentet har medbestemming, noko det var splid om i debatten før plenumsvedtaket. Forslaget blei til slutt vedtatt med 328 stemmer mot 257.

Ifølgje årsrapporten frå støttekontoret for asylsaker (EASO) kom den største gruppa asylsøkjarar til EU i fjor frå dei seks Vest-Balkanlanda samla (over 53 000 frå Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia).

Opprinnelsesland - regler for merking av kjøtt

EUs nye forordning om merking av matvarer, matinformasjonsforordningen, trer i kraft i desember 2014. Før den tid skal Europakommisjonen fastsette en egen forordning om hvordan regelverket om merking av opprinnelsesland skal gjennomføres. Europolitics omtaler utkastet til gjennomføringsbestemmelser og de tre ulike løsningene som har vært diskutert:

• Merking av om det er fra et EU-land eller ikke-EU-land (støttet av Sverige og Danmark)
• Merking av opprinnelsesland og/eller landet hvor det er slaktet (Tyskland, Nederland, Polen og Storbritannia er mot dette. På grunn av lave kostnader slaktes mange dyr i Øst-Europa, og dette kan forvirre forbrukerne)
• Merking av hvor dyret er født, oppdrettet og slaktet

Utkastet til regelverk har blitt en mellomløsning, hvor merkingen skal inneholde tre opplysninger: landet hvor siste periode for oppdrett fant sted, landet hvor dyret er slaktet og en referansekode som garanterer en sammenheng mellom kjøttet og dyret.

I dag er det bare krav om opprinnelsesmerking for oksekjøtt. Når den nye matmerkeforordningen trer i kraft vil dette også gjelde kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. I tillegg vil det være obligatorisk med merking der utelatelse av opprinnelsesland kan villede forbrukeren. Matmerkeforordningen har vært omstridt i EU fordi det kan bety økte kostnader for næringsdrivende.

Matmerkeforordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men et utkast til EØS-komitebeslutning ble nylig oversendt til EUs utenrikstjeneste for vurdering. Regjeringens EØS-notat har en omfattende vurdering av opprinnelsesmerking og EØS-avtalen. Det står blant annet: «Mattilsynet mener det er svært viktig at begrepet opprinnelsesland og dermed indirekte også begrepet opphavssted i matinformasjonsforordningen skal forstås på nøyaktig samme måte innen EØS, selv om EUs “tollkode” ikke er en del av EØS-avtaleverket og til tross for at protokoll 4 til EØS-avtalen inneholder egne opprinnelsesregler».

Kommisjonen har også frist til desember 2013 med å legge fram en rapport om en eventuell innføring av et nytt krav om opprinnelsesmerking av kjøtt brukt som ingrediens i næringsmidler. Hestekjøttskandalen har satt fart i arbeidet. Rapporten ventes i oktober, og kan bli fulgt opp av forslag til ny lovgivning.

Pressestøtte - svensk parlamentarikerkomite foreslår endringer

De svenske reglene om pressestøtte ble endret i 2010 etter pålegg fra EU. Europakommisjonen godkjente ordningen ut fra en del forutsetninger, blant annet at ordningen skulle gjelde i seks år og gjennomgås før den eventuelt ble fornyet. Forrige uke la den parlamentariske pressestøttekomiteen fram sin sluttrapport. Komiteen foreslår flere endringer i pressestøtten med virkning fra 2017, men peker på at blant annet EUs statsstøtteregler, momsdirektivet og postdirektivet kan sette begrensninger.

Komiteen foreslår en moms på seks prosent på digitale medier - det samme som for de trykte avisene. Dette er i tråd med Riksdagens uttalelse fra 2011. Komiteen presiserer imidlertid at spørsmålet ikke ligger hos Riksdagen men hos EU, og oppfordrer regjeringen til å arbeide for dette på europeisk nivå.

En egen omstillingsstøtte for elektroniske publiseringstjenester bør innføres for aviser som får driftsstøtte. Støtten skal være tilgjengelig i fire år, med en ramme på 35 millioner svenske kroner i året. Støtten må vurderes nærmere mot EUs statsstøtteregler.

Distribusjon av aviser og post bør skje samtidig, om morgenene, foreslår komiteen. Dette kan gi store innsparinger. Det forutsettes at det nåværende kravet om at 85 prosent av posten skal leveres over natten sees på i forhold til EUs postdirektiv.

Komiteen foreslår også at storbyaviser og lokalaviser skal ha samme regelverk, og at ekstrastøtten til storbyaviser skal avskaffes. Det bør innføres en «støtte-trapp» med differensierte bidragssatser, og den maksimale årlige driftsstøtten bør være på 40 millioner svenske kroner.

«För första gången på årtionden kan vi presentera en presstödsutredning där det råder samsyn mellan alla deltagande partier», skriver komiteens medlemmer fra de ulike politiske partiene i Svenska Dagbladet. Komiteens tre uavhengige ekspertene stiller seg ikke bak komiteens forslag, og mener det ikke vil «hjälpa medieindustrin genom den svåra strukturomvandling som den just nu kämpar med, eller säkra mångfalden av röster i nyhetsrapporteringen».

Danmark endrer krav om botid for å få studiestøtte

Den danske regjeringen vil endre kravene om botid for å kunne ta med seg studiestøtte til utlandet. Dagens krav om to års botid i Danmark i løpet av de 10 siste årene vil bli supplert med fem nye kriterier som skal sannsynliggjøre søkerens reelle tilknytning til Danmark. Det kommer fram i utdanningsministerens redegjørelse til Folketingets forskningskomite 12. september.

Endringene er en konsekvens av en rekke EU-dommer om tilknytningskrav. Den siste kom i sommer, hvor domstolen slo fast at tysk praksis med minst tre års botid er mer restriktiv enn nødvendig. Utdanningsminister Morten Østgaard (R) presiserte at EU-domstolen mener det er legitimt å stille krav om en viss grad av integrasjon, men at de konkrete bostedskravene har en for generell og ensidig karakter.

Den danske regjeringen foreslår fem tilleggskriterier for at en søker kan ta med studiestøtte til et helt utdanningsopphold i utlandet:

• ha gått på folkeskole eller ungdomsutdannelse i Danmark, eller
• ha familiemedlemmer i Danmark, utover de som forsørger han/henne, og ha nær kontakt med disse, eller
• hatt betydelige økonomiske bånd til Danmark, eller
• hatt arbeid av et visst omfang i Danmark, eller
• ha en betydelig tilknytning til Danmark - gjennom å oppfylle flere av kriteriene ovenfor,  eller minst ett av kriteriene i kombinasjon med betydelige danskkunnskaper.

Lovforslaget vil bli lagt fram i kommende sesjon. Regjeringen mener at det vil bety at 500 flere personer vil ha rett til å ta med studiestøtte til utlandet, og at kostnadene er beregnet til 38 millioner danske kroner i året. «Det fører selvfølgelig til mere arbejde og en øget administration i forhold til i dag», sier Morten Østgaard til Ritzau.

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden de norske reglene om studiestøtte. I mai, og med utgangspunkt i en sak mot Nederland, skrev Kunnskapsdepartementet i et svar til ESA at de norske reglene vil bli endret: «The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016».

Som bilag til utdanningsministerens redegjørelse er det en oversikt over EU-dommer og verserende saker om studiestøtte, samt en oversikt over mulige løsninger for Danmark. Se også video av samrådet med Folketingets forskningskomite.