tirsdag 4. januar 2011
Restriksjoner for børseierskap i strid med EØS-avtalen
Norge bryter med EØS-reglene når det gjelder eierskapsrestriksjoner og stemmerettigheter knyttet til Oslo Børs. Det skriver EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i en grunngitt uttalelse sendt norske myndigheter 15. desember 2010. ESA er enig i at restriksjoner for å sikre et velfungerende finanssystem kan rettferdiggjøres, men at begrensningene er unødvendig restriktive og uproporsjonale. Norske myndigheter har to måneder på å gjøre endringer.
Norge har ikke fulgt opp EFTA-dom
For første gang har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) stevnet et EØS-land for EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en tidligere dom. Saken gjelder en EFTA-dom fra 2007 om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens pensjonskasse som kombineres med inntekt. Ifølge ESA har under halvparten av de 4000 enkemennene mottatt de utbetalingene de er berettiget til.
Parlamentarisk kontroll med Europol
Europakommisjonen presenterte 17. desember 2010 en meddelelse om "de nærmere bestemmelser for Europa-Parlamentets kontrol af Europols aktiviteter sammen med de nationale parlamenter".
Kommisjonen ønsker et mer robust system for parlamentarisk kontroll med Europol, og åpner for å opprette et felles forum hvor nasjonale parlamenter og Europaparlamentet i fellesskap kan motta informasjon og utøve kontroll. Det foreslås også tiltak for økt åpenhet om Europols arbeid.
Kommisjonen ønsker et mer robust system for parlamentarisk kontroll med Europol, og åpner for å opprette et felles forum hvor nasjonale parlamenter og Europaparlamentet i fellesskap kan motta informasjon og utøve kontroll. Det foreslås også tiltak for økt åpenhet om Europols arbeid.
Interparlamentariske møter våren 2011
Det arrangeres flere møter mellom komiteer i Europaparlamentet og tilsvarende komiteer i nasjonale parlamenter denne våren. Komiteer fra Stortinget har tidligere deltatt på slike interparlamentariske møter.
Nedenfor er en oversikt over noen av møtene, hentet fra Ipex-kalenderen over interparlamentariske aktiviteter.
- 10.-11. februar - Meeting of Chairpersons of European Affairs Committees
- 24.-25. februar - Meeting Chairpersons of Finance Committees
- 3.-4. mars - Joint Meeting of Chairpersons of Regional Development and Sustainable Development Committees
- 31. mars -1. april - Meeting of Chairpersons of Agriculture Committees
- 14.-15. april - Meeting of Chairpersons of Health Committees
- 5.-6. mai - Conference of Foreign Affairs Committee Chairs (COFACC)
- 19.-20- mai - Joint Meeting of Chairpersons of Education, Science and Research, and Employment Committees
Grønnbok om administrative henvendelser for borgerne
Europakommisjonen har startet en offentlig høring om å redusere byråkratiet i de administrative prosedyrene i forbindelse med dokumenter for innbyggere som bor, arbeider og reiser i andre EU-land. Grønnboken er første fase i en prosess som skal sikre gjensidig anerkjennelse og rettsvirkning av foreksempel fødselsattester eller skjøter på eiendommer.
Høringsfristen er 30. april 2011.
Høringsfristen er 30. april 2011.
onsdag 22. desember 2010
Fransk-tysk motstand mot Bulgaria og Romania
Frankrike og Tyskland sendte eit felles brev til EU tysdag 21. desember, kor dei omtalar Bulgaria og Romanias komande innlemming i Schengen-området i mars 2011 som "prematur".
Brevsendarane ønskjer meir framgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet før Schengen-medlemskap. Rumenske styresmakter kommenterte brevsendinga som «an act of discrimination».
Brevsendarane ønskjer meir framgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet før Schengen-medlemskap. Rumenske styresmakter kommenterte brevsendinga som «an act of discrimination».
fredag 17. desember 2010
Helsedirektivet nærmer seg vedtak
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen har kommet fram til et kompromiss om forslaget til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester (helsedirektivet). Et vanskelig punkt har vært forhåndsgodkjenning. Ifølge Europolitics innebærer kompromisset at et land kan kreve forhåndsgodkjenning for behandling på sykehus. Avslag kan gis dersom pasienten kan få hjelp uten unødvendig ventetid i hjemlandet. Ventetid kan derimot ikke brukes som begrunnelse dersom det gjelder behandling utenfor sykehus.
Kompromisset betyr en delvis seier for Europaparlamentet, idet flere av grunnene for å kunne avvise forhåndsgodkjenning har blitt fjernet.
De tre institusjonene kom også til enighet i spørsmålet om kvalitet og sikkerhet, sjeldne sykdommer og e-helse. Europaparlamentet fikk ikke gjennomslag for at pasienter med sjeldne sykdommer kan velge å reise utenlands dersom det ikke finnes et tilbud i eget land.
Saken ble behandlet i Rådets forberedende organ (Coreper) 21. desember. Andre behandling i Europaparlamentet skjer etter planen i januar 2011. Se også EU-delegasjones omtale av kompromisset.
Kompromisset betyr en delvis seier for Europaparlamentet, idet flere av grunnene for å kunne avvise forhåndsgodkjenning har blitt fjernet.
De tre institusjonene kom også til enighet i spørsmålet om kvalitet og sikkerhet, sjeldne sykdommer og e-helse. Europaparlamentet fikk ikke gjennomslag for at pasienter med sjeldne sykdommer kan velge å reise utenlands dersom det ikke finnes et tilbud i eget land.
Saken ble behandlet i Rådets forberedende organ (Coreper) 21. desember. Andre behandling i Europaparlamentet skjer etter planen i januar 2011. Se også EU-delegasjones omtale av kompromisset.
torsdag 16. desember 2010
Island får støtte av ESA
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) slår fast at unntaksloven Island innførte etter sammenbruddet i finansvesenet ikke er i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av kapital. Flere utenlandske banker har klaget til ESA fordi de er prioritert etter innskytere i de tre islandske bankene som gikk konkurs. De utenlandske bankene hadde gitt store lån til Landsbanki, Glitnir og Kautphing og i 2008 hadde de 690 milliarder kroner utestående.
ESA mener at innskyterne har større behov for beskyttelse enn andre kreditorer ved konkurser i banker, og frikjenner Island fra krav fra de utenlandske bankene.
ESA mener at innskyterne har større behov for beskyttelse enn andre kreditorer ved konkurser i banker, og frikjenner Island fra krav fra de utenlandske bankene.
ESA godkjenner statsstøtte til vindkraft
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent Enovas støtte til fem vindkraftprosjekter. ESA begrunner statssøtten med at "den positive effekten av å øke produksjonen av fornybar energi veier tyngre enn den begrensede konkurranseeffekten av statsstøtten i markedet".
I tillegg til de fem vedtakene har ESA også vedtatt en ettårig forelengelse av Energifondet, som forvaltes av Enova. Fondet ble opprinnelig godkjent av ESA for en femårsperiode (2006-2010).
I tillegg til de fem vedtakene har ESA også vedtatt en ettårig forelengelse av Energifondet, som forvaltes av Enova. Fondet ble opprinnelig godkjent av ESA for en femårsperiode (2006-2010).
Vänstrepartiet ønsker å forhale datalagringsvedtak
Riksdagen har datalagringsdirektivet til behandling. Dagens Nyheter skriver at Vänstrepartiet ønsker å benytte grunnlovens bestemmelse om mindretallets beskyttelse til å utsette behandlingen av datalagringsdirektivet i ett år. Det samme skjedde ved behandling av FRA-loven.
Det er foreløpig usikkert hvike andre parti eller enkeltrepresentnater som vil støtte forslaget. Motionstiden går ut 23. desember.
Det er foreløpig usikkert hvike andre parti eller enkeltrepresentnater som vil støtte forslaget. Motionstiden går ut 23. desember.
onsdag 15. desember 2010
Arcus med EU-klage om svensk alkoholpolitikk
Arcus har sendt en formell klage til EU-kommisjonen, hvor de peker på at Systembolaget nekter å importere en norsk ferdigblandet mojitodrink i pappkartong. Svenskene mener at den spritbaserte drikken kan få unge til å drikke mer, og at de er opptatt av å begrense skadevirkningene av alkohol.
I klagen henviser Arcus til EØS-avtalen, og at Systembolaget utøver handelsbegrensninger. Det pekes på at produktet selges i andre EU-land.
Mojitoen er basert på norsk vodka og har en alkoholprosent på 12,5 prosent, omtrent det samme som hvitvin.
EU-kommisjonens avgjørelse i saken kan ta opp til 12 måneder.
I klagen henviser Arcus til EØS-avtalen, og at Systembolaget utøver handelsbegrensninger. Det pekes på at produktet selges i andre EU-land.
Mojitoen er basert på norsk vodka og har en alkoholprosent på 12,5 prosent, omtrent det samme som hvitvin.
EU-kommisjonens avgjørelse i saken kan ta opp til 12 måneder.
EU-evaluering av samarbeidet med EFTA-landa
14. desember vedtok Rådet ei rekkje konklusjonar når det gjelder relasjonane til dei fire EFTA-landa.
EU og Noreg
Evalueringa av samarbeidet med Noreg inneheld mange godord og relasjonane «have even further improved since 2008». Rådet håpar Noreg opprettheld «the same good record in the coming period» når det gjeld implementering av EU-lovgjevinga.
Rådet beklaga manglande norsk vilje til liberalisering av handel med bearbeida landbruksvarer (protokoll 3 i EØS-avtala). Betydinga av EØS-midlane, og samarbeidet rundt den felles utanriks- og sikkerheitspolitikken samt energiområdet, blir derimot skrytt av.
Det er verdt å merka seg at den norske evalueringa av EØS-avtala blir trekt fram, og Rådet ønskjer å starta liknande arbeid frå EU-hald. I tillegg må ein ta høgde for mulege endringar i EØS-medlemskapane framover og ein ønskjer også å oppdatera og forenkla EØS-prosedyrane.
EU og Sveits
Når det gjeld relasjonane til Sveits er ordbruken hardare i evalueringa. Som venta peikar Rådet på behovet for eit meir effektivt rammeverk enn dei mange ulike bilaterale avtalane som er inngått mellom EU og Sveits. Ein trekk også fram mangel på effektive instrument som sørgjer for likskap i den indre marknaden og dei andre EU-politikkområda Sveits deltek på.
Vidare blir det uttrykt uro over inkonsekvent oppfølging av avtalar, til dømes det som gjeld prinsippet om fri bevegelse for personar i Europa (jamfør folkeavstemminga nyleg). Spesielle sveitsiske skatteregime gir også utfordringar i samarbeidet, og Rådet meiner desse skaper ein uakseptabel konkurransesituasjon som bør opphøyra.
Europolitics omtalar derimot Rådets konklusjonar som ein ”dialog for dei døve”, og viser til ei pressemelding frå sveitsiske styresmakter i går. Her står det mellom anna at ein frå sveitsisk side synest dei eksisterande bilaterale avtalane med EU fungerer godt, og at styrking av rammeverket må ta omsyn til suvereniteten for begge partar samt «the proper functioning of their respective institutions».
Swissinfo skriv at EU-konklusjonane truleg vil ha liten innverknad på politikkutforminga i Bern.
EU, Island og Liechtenstein
I omtala av Island blir behovet for ei makrellavtale mellom anna trekt fram. Dette blei ytterlegare understreka av kommissær Maria Damanski på fiskerirådsmøtet i går. Ho uttala at Kommisjonen vurderer restriksjonar som kan hindra islandske trålarar å levera delar av fangsten i EU-hamner.
I Liechtensteins tilfelle forventar Rådet rask implementering av OECD-standardar rundt openheit og utlevering av skatteinformasjon (dette blir også nemnt i omtala av Sveits).
EU og Noreg
Evalueringa av samarbeidet med Noreg inneheld mange godord og relasjonane «have even further improved since 2008». Rådet håpar Noreg opprettheld «the same good record in the coming period» når det gjeld implementering av EU-lovgjevinga.
Rådet beklaga manglande norsk vilje til liberalisering av handel med bearbeida landbruksvarer (protokoll 3 i EØS-avtala). Betydinga av EØS-midlane, og samarbeidet rundt den felles utanriks- og sikkerheitspolitikken samt energiområdet, blir derimot skrytt av.
Det er verdt å merka seg at den norske evalueringa av EØS-avtala blir trekt fram, og Rådet ønskjer å starta liknande arbeid frå EU-hald. I tillegg må ein ta høgde for mulege endringar i EØS-medlemskapane framover og ein ønskjer også å oppdatera og forenkla EØS-prosedyrane.
EU og Sveits
Når det gjeld relasjonane til Sveits er ordbruken hardare i evalueringa. Som venta peikar Rådet på behovet for eit meir effektivt rammeverk enn dei mange ulike bilaterale avtalane som er inngått mellom EU og Sveits. Ein trekk også fram mangel på effektive instrument som sørgjer for likskap i den indre marknaden og dei andre EU-politikkområda Sveits deltek på.
Vidare blir det uttrykt uro over inkonsekvent oppfølging av avtalar, til dømes det som gjeld prinsippet om fri bevegelse for personar i Europa (jamfør folkeavstemminga nyleg). Spesielle sveitsiske skatteregime gir også utfordringar i samarbeidet, og Rådet meiner desse skaper ein uakseptabel konkurransesituasjon som bør opphøyra.
Europolitics omtalar derimot Rådets konklusjonar som ein ”dialog for dei døve”, og viser til ei pressemelding frå sveitsiske styresmakter i går. Her står det mellom anna at ein frå sveitsisk side synest dei eksisterande bilaterale avtalane med EU fungerer godt, og at styrking av rammeverket må ta omsyn til suvereniteten for begge partar samt «the proper functioning of their respective institutions».
Swissinfo skriv at EU-konklusjonane truleg vil ha liten innverknad på politikkutforminga i Bern.
EU, Island og Liechtenstein
I omtala av Island blir behovet for ei makrellavtale mellom anna trekt fram. Dette blei ytterlegare understreka av kommissær Maria Damanski på fiskerirådsmøtet i går. Ho uttala at Kommisjonen vurderer restriksjonar som kan hindra islandske trålarar å levera delar av fangsten i EU-hamner.
I Liechtensteins tilfelle forventar Rådet rask implementering av OECD-standardar rundt openheit og utlevering av skatteinformasjon (dette blir også nemnt i omtala av Sveits).
Første felles holdning om gambling
Det belgiske formannskapet har greid å oppnå et enstemmig vedtak i Rådet, som setter rammene for det videre arbeidet med et felles regelverk om gambling i EU. I konklusjonene vises det til dommer i EU-domstolen og at "Member States are confronted with different cross-border issues, and agrees that progress can be achieved in order to tackle them".
Rådet viser til at EU-kommisjonen vil ha en bred høring om nettspill i det indre marked. Ifølge Europolitics vil det bli lagt fram en grønnbok i februar 2011.
Konklusjonen tar for seg rollen til nasjonal tilsyn og samarbeidet mellom disse. I tillegg omtales ordninger hvor deler av overskuddet går til "gode formål". Om denne ordningen sier rådet at "should be recognized in discussions at the European level". Samme dag som konklusjonene ble vedtatt ble det arrangert en stor konferanse om de nasjonale myndighetenes rolle i reguleringen av spillmarkedet.
Dansk radio skrev 14. desember at den nye danske spilloven, som delvis liberaliserer det danske spillmarkedet, har blitt stoppet av EU-kommisjonen. Loven skulle ha trådt i kraft fra nyttår, men skal først granskes av Kommisjonen, noe som forventes å ta 18 måneder.
Rådet viser til at EU-kommisjonen vil ha en bred høring om nettspill i det indre marked. Ifølge Europolitics vil det bli lagt fram en grønnbok i februar 2011.
Konklusjonen tar for seg rollen til nasjonal tilsyn og samarbeidet mellom disse. I tillegg omtales ordninger hvor deler av overskuddet går til "gode formål". Om denne ordningen sier rådet at "should be recognized in discussions at the European level". Samme dag som konklusjonene ble vedtatt ble det arrangert en stor konferanse om de nasjonale myndighetenes rolle i reguleringen av spillmarkedet.
Dansk radio skrev 14. desember at den nye danske spilloven, som delvis liberaliserer det danske spillmarkedet, har blitt stoppet av EU-kommisjonen. Loven skulle ha trådt i kraft fra nyttår, men skal først granskes av Kommisjonen, noe som forventes å ta 18 måneder.
Norske EFTA/EØS-prioriteringer første halvår 2011
Norge overtar 1. januar formannskapet i EFTA/EØS, og har lagt fram arbeidsprogrammet for første halvår 2011. Programmet har fem "key priorities":
Ut over rettsaktene omtales også blant annet disse sakene: ny tilsynsstruktur på finansområdet, Det europeiske flysikkerhetsbyrået, strategien for energi-infrastruktur og for energieffektivisering (legges fram i 2011), implementering av telekom-pakken, EU-patent og en ny patentdomstol og deltakelse innenfor forskning og innovasjon.
- Europa 2020 - flaggskipsinitiativene og Single market act
- Implementeringen av Lisboatraktaten med vekt på den nye utenrikstjenesten og EØS/EFTA-landenes deltakelse i utforming av regelverk
- Komitologi-prosedyrer og deltakelse fra EØS/EFTA-landene
- EØS-finansieringsordningene
- Undersøke mulighetene for å ha flere nasjonale eksperter. Fortsette en aktiv informasjons- og kommunikasjonspolitikk
Ut over rettsaktene omtales også blant annet disse sakene: ny tilsynsstruktur på finansområdet, Det europeiske flysikkerhetsbyrået, strategien for energi-infrastruktur og for energieffektivisering (legges fram i 2011), implementering av telekom-pakken, EU-patent og en ny patentdomstol og deltakelse innenfor forskning og innovasjon.
tirsdag 14. desember 2010
Elleve land skal samarbeide om EU-patent
Elleve land, blant annet Sverige, Danmark og Finland har bestemt å gå videre med en EU-patentordning, på tross for kraftig motstand fra Spania og Italia. Dette skal skje gjennom et såkalt forsterket samarbeid (enhanced co-operation), hvor åtte land eller flere kan gå videre i saker hvor man ikke oppnår enstemmighet. Det er mulig for andre medlemmer å bli med i dette samarbeidet på et senere tidspunkt. Ifølge EUobserver er det første gang forsterket samarbeid blir brukt i en sak som gjelder det indre marked.
EU har i lang tid arbeidet med å etablere et EU-patent. Ideen er at patenter skal kunne meddeles for hele EU-området under ett, og ikke som i dag for den enkelte EU-stat. Det heter at det er ti ganger så dyrt å få patent på et produkt i Europa som i USA. Kommisjonens forslag fra 2000 har i mange år vært blokkert i Rådet, særlig på grunn av uenigheter knyttet til språk. Italia og Spania motsetter seg at det er tilstrekkelig at et EU-patent skal oversettes til engelsk, tysk og fransk.
Det opprinnelige forslaget til rådsforordning om EU-patenter var merket som EØS-relevant. I arbeidsprogrammet til det norske formannskapet i EØS/EFTA står det at man vil følge opp EUs arbeids med et EU-patent og etableringen av en felles patentdomstol.
Den formelle beslutningen forventes i rådsmøtet i mars 2011. Kommisær Barnier uttaler at en patentordning kan være på plass i slutten av 2011.
EU har i lang tid arbeidet med å etablere et EU-patent. Ideen er at patenter skal kunne meddeles for hele EU-området under ett, og ikke som i dag for den enkelte EU-stat. Det heter at det er ti ganger så dyrt å få patent på et produkt i Europa som i USA. Kommisjonens forslag fra 2000 har i mange år vært blokkert i Rådet, særlig på grunn av uenigheter knyttet til språk. Italia og Spania motsetter seg at det er tilstrekkelig at et EU-patent skal oversettes til engelsk, tysk og fransk.
Det opprinnelige forslaget til rådsforordning om EU-patenter var merket som EØS-relevant. I arbeidsprogrammet til det norske formannskapet i EØS/EFTA står det at man vil følge opp EUs arbeids med et EU-patent og etableringen av en felles patentdomstol.
Den formelle beslutningen forventes i rådsmøtet i mars 2011. Kommisær Barnier uttaler at en patentordning kan være på plass i slutten av 2011.
tirsdag 7. desember 2010
Norge inngår intensjonsavtale om offshore-grid
Norge og ni EU-land undertegnet 3. desember en intensjonsavtale om felles løsninger for et overføringsnett til havs. Et integrert overføringsnett er sentralt for utbygging av havvind i Nordsjøen og andre havområder i Nord-Europa.
I pressemeldingen fra det belgiske formannskapet vises det til at prosjektet er et av de prioriterte tiltakene i EU-kommisjonens infrastrukturpakke som nylig ble lagt fram. Det vises også til beregninger som sier at 150 gigawatt (GW) offshore vindkraft er planlagt innen 2030, noe som utgjør 16 prosent av EUs forbruk av elektrisitet.
I siste nummer av Nature omtales prosjektet som "a major engeneering and political challenge", og at prisen per kilometer kabel antas å være på minst 1 million Euro. Storbritannia, som bygger ut vindkraft til havs for å nå klimamålene, har vært en pådriver. Irland, Skottland og Norge ser muligheter for ny industri knyttet til leveranser og vedlikehold.
Nature skriver at ikke alle landene er like entusiastisk, og viser til Tyskland og Frankrike. Tyskland er en pådriver for Desertec, et nettverk som skal forsyne Europa og Afrika med solenergi fra Sahara. Det står videre: "The North Sea supergrid is technically more radical than this and other proposals, and could prove almost as politically taxing — despite the theoretical commitment of EU states to get it built".
I pressemeldingen fra det belgiske formannskapet vises det til at prosjektet er et av de prioriterte tiltakene i EU-kommisjonens infrastrukturpakke som nylig ble lagt fram. Det vises også til beregninger som sier at 150 gigawatt (GW) offshore vindkraft er planlagt innen 2030, noe som utgjør 16 prosent av EUs forbruk av elektrisitet.
I siste nummer av Nature omtales prosjektet som "a major engeneering and political challenge", og at prisen per kilometer kabel antas å være på minst 1 million Euro. Storbritannia, som bygger ut vindkraft til havs for å nå klimamålene, har vært en pådriver. Irland, Skottland og Norge ser muligheter for ny industri knyttet til leveranser og vedlikehold.
Nature skriver at ikke alle landene er like entusiastisk, og viser til Tyskland og Frankrike. Tyskland er en pådriver for Desertec, et nettverk som skal forsyne Europa og Afrika med solenergi fra Sahara. Det står videre: "The North Sea supergrid is technically more radical than this and other proposals, and could prove almost as politically taxing — despite the theoretical commitment of EU states to get it built".
mandag 6. desember 2010
Datalagringskonferansen - Malmstrøms innlegg
Datalagring har kommet for å bli og med god grunn. Det sa kommisær Cecilia Malmstrøm på EU-kommisjonens konferanse om datalagringsdirektivet 3. desember. Malmstrøm presenterte foreløpige resultater fra evalueringen og omtalte noen relevante tema for det framtidige endring av direktivet.
Evalueringen viser at det i 2008-2009 var i gjennomsnitt 148 000 begjæringer om tilgang til data i hvert av de 20 medlemslandene som har implementert direktivet. 90 prosent av de disse begjæringene gjaldt data som var mindre enn seks måneder gammel.
Kommisæren pekte på at direktivet skal implementeres, og at Kommisjonen, hvis det blir nødvendig, vil benytte domstolen for å sikre dette.
Hun ga følgende oppsummering av evalueringen så langt: "the data retention Directive has made a substantial contribution to security in the EU, and provided a more level playing field for telecom operators. The costs for operators have not been unacceptably high. Valid concerns over the impact of data retention on privacy remain, although there is no evidence that it has led to serious abuse in any concrete cases".
Når det gjalt endring av direktivet trakk Cecilia Malmstrøm blant annet fram følgende tema:
Se også:
Talen til Peter Hustinx, European Data Protection Supervisor
Sammendrag av innlegg av Stateswatch
Evalueringen viser at det i 2008-2009 var i gjennomsnitt 148 000 begjæringer om tilgang til data i hvert av de 20 medlemslandene som har implementert direktivet. 90 prosent av de disse begjæringene gjaldt data som var mindre enn seks måneder gammel.
Kommisæren pekte på at direktivet skal implementeres, og at Kommisjonen, hvis det blir nødvendig, vil benytte domstolen for å sikre dette.
Hun ga følgende oppsummering av evalueringen så langt: "the data retention Directive has made a substantial contribution to security in the EU, and provided a more level playing field for telecom operators. The costs for operators have not been unacceptably high. Valid concerns over the impact of data retention on privacy remain, although there is no evidence that it has led to serious abuse in any concrete cases".
Når det gjalt endring av direktivet trakk Cecilia Malmstrøm blant annet fram følgende tema:
- formålet med direktivet og hvilken type kriminalitet det skal dekke
- en harmonisert, og mulig kortere lagringsperiode
- behovet for et sentralt kontaktpunkt i hvert land
- behovet for at rettslig tillatelse skal være obligatorisk
- kompensasjon til teleoperatører
Se også:
Talen til Peter Hustinx, European Data Protection Supervisor
Sammendrag av innlegg av Stateswatch
Norge og EU enige om fiskeriavtale
Norge og EU har blitt enige om den bilaterale fiskeriavtalen for 2011. Avtalen skal formelt vedtas av Rådet 13. desember og godkjennes av Europaparlamentet.
Bytte av kvoter var en utfordring, siden EU hadde problemer med å tilby kvoter i bytte mot en rekordhøy torskekvote i Barentshavet. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sier i en pressemelding at Norge derfor har holdt igjen betydelige mengder torsk som kommer norske fiskere til gode.
Situasjonen for torsk i Nordsjøen er vanskelig. Norge ønsket, ifølge FiseribladetFiskaren, kvoten redusert med 30 prosent, mens EU ønsket 15 prosent. I forhandlingene endte det med at torskekvoten ble redusert med 20 prosent.
Rekekvoten er redusert med 15 prosent. FiseribladetFiskaren skriver at dette er en mindre nedgang enn de fleste norkse rekefiskere hadde ventet. Anbefalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet var en nedgang på 32 prosent.
Norge og EU ble ikke enig om et felles system for stenging av felt, men skal jobbe videre med å utvikle et slik system.
Ifølge BBC sa den skotske regjeringen at avtalen vil bidra til å sikre industrien og bestanden, på tross av kutt i kvotene. Begrunnelsen er at "Scots fishermen will be able to land more cod in 2011, rather than having to discard the fish when they reach the limit". Bertie Armstrong i Scottish Fishermen's Federation sier til BBC at for fiske av torsk betyr det at de kan doble antall fiskebåter som kan delta i ordningen, og at å levere mer og fiske mindre vil hjelpe bestanden.
Bytte av kvoter var en utfordring, siden EU hadde problemer med å tilby kvoter i bytte mot en rekordhøy torskekvote i Barentshavet. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sier i en pressemelding at Norge derfor har holdt igjen betydelige mengder torsk som kommer norske fiskere til gode.
Situasjonen for torsk i Nordsjøen er vanskelig. Norge ønsket, ifølge FiseribladetFiskaren, kvoten redusert med 30 prosent, mens EU ønsket 15 prosent. I forhandlingene endte det med at torskekvoten ble redusert med 20 prosent.
Rekekvoten er redusert med 15 prosent. FiseribladetFiskaren skriver at dette er en mindre nedgang enn de fleste norkse rekefiskere hadde ventet. Anbefalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet var en nedgang på 32 prosent.
Norge og EU ble ikke enig om et felles system for stenging av felt, men skal jobbe videre med å utvikle et slik system.
Ifølge BBC sa den skotske regjeringen at avtalen vil bidra til å sikre industrien og bestanden, på tross av kutt i kvotene. Begrunnelsen er at "Scots fishermen will be able to land more cod in 2011, rather than having to discard the fish when they reach the limit". Bertie Armstrong i Scottish Fishermen's Federation sier til BBC at for fiske av torsk betyr det at de kan doble antall fiskebåter som kan delta i ordningen, og at å levere mer og fiske mindre vil hjelpe bestanden.
fredag 3. desember 2010
Grønnbok om framtidens momsordning
EUs momsregler er fra 1977. EU-kommisjonen lanserte 1. desember en grønnbok om framtiden momsordning. og sier i pressemeldingen at en fundamental revisjon er nødvendig. Høringsfristen er 31. mai 2011, og vil være utgangspunkt for Kommisjonens prioriteringer som vil bli publisert høsten 2011.
Kommisjonen mener at dagens momsordning er kompleks og medfører unødvendige kostnader og byrder. Den skaper også hindringer for et godt fungerende indre marked. Det pekes på at moms kan forventes å bli en ennå viktigere inntektskilde for medlemslandene etter hvert som nedgangstider og befolkningsaldring påvirker andre inntektskilder.
Grønnboken åpner for en bred høring. Det blir blant annet spurt om varer og tjenester bør beskattes i opprinnelseslandet eller i landet hvor de selges, momssatsen og reduksjoner av administrative byrder.
Svenska Dagbladet skriver at moms er et område hvor Brussel må trå forsiktig, siden skatt og skattesatser regnes som nasjonalstatenes kompetanseområde. De knytter også grønnboken opp mot EUs egne behov for inntekter og problemer med det nye langtidsbudsjettet.
Se også notatet fra Folketingets EU-konsulent om grønnboken.
Kommisjonen mener at dagens momsordning er kompleks og medfører unødvendige kostnader og byrder. Den skaper også hindringer for et godt fungerende indre marked. Det pekes på at moms kan forventes å bli en ennå viktigere inntektskilde for medlemslandene etter hvert som nedgangstider og befolkningsaldring påvirker andre inntektskilder.
Grønnboken åpner for en bred høring. Det blir blant annet spurt om varer og tjenester bør beskattes i opprinnelseslandet eller i landet hvor de selges, momssatsen og reduksjoner av administrative byrder.
Svenska Dagbladet skriver at moms er et område hvor Brussel må trå forsiktig, siden skatt og skattesatser regnes som nasjonalstatenes kompetanseområde. De knytter også grønnboken opp mot EUs egne behov for inntekter og problemer med det nye langtidsbudsjettet.
Se også notatet fra Folketingets EU-konsulent om grønnboken.
Direktiv om trafikkbøter ikke EØS-relevant
Transportministrene i EU ble 2. desember enige om forslaget til et direktiv som gjør at sjåfører kan ilegges bøter for lovovertredelser de begår i utlandet. Det opprinnelig direktivforslaget var hjemlet i transportområdet av EU-traktaten. Rådet bestemte å endre dette, og i stedet basere direktivet på EUs politisamarbeid . Det betyr at direktivet mest sannsynlig ikke lenger er EØS-relevant.
I en artikkel på TV2.no i juli 2009 vises det til at en av fire utlendinger som får trafikkbøter i Norge lar være å betale boten. Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral sier at de avhengig av en avtale for å få innkrevd bøter fra statsborgere i andre land.
Forslaget til direktiv ble lagt fram i april 2008 og behandlet i Parlamentet i desember samme år. Rådets kompromiss blir kritisert for å svakt. Kritikerne håper at man kan oppnå en mer ambisiøs tekst under andre behandling i Parlamentet.
I en artikkel på TV2.no i juli 2009 vises det til at en av fire utlendinger som får trafikkbøter i Norge lar være å betale boten. Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral sier at de avhengig av en avtale for å få innkrevd bøter fra statsborgere i andre land.
Forslaget til direktiv ble lagt fram i april 2008 og behandlet i Parlamentet i desember samme år. Rådets kompromiss blir kritisert for å svakt. Kritikerne håper at man kan oppnå en mer ambisiøs tekst under andre behandling i Parlamentet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)