«Organised crime is a multi–billion euro business in Europe and it is growing in scale» sa direktør Rob Wainwright då Europol 4. mai lanserte si halvårige vurdering av den organiserte kriminaliteten i EU.
Rapporten viser at kriminelle stadig tek i bruk nye metodar, og at Balkanhalvøya er i ferd med å bli hovudinnfartsåra for narkotika, våpen og menneskehandel til Europa.
Wainwright meinte rapporten kunne få følgjer for bulgarsk og rumensk Schengen-medlemskap: «The possible accession into Schengen of Bulgaria and Romania and visa liberalisation for Ukraine - one would see these as potential new opportunities for organsied crime. But we shouldn't overestimate the strength of current border arrangements. They already find many ways to operate in the EU».
Rapporten slår også fast at stadig fleire litauiske kriminelle grupperingar utgjer ein trussel. Eit samla nordisk politikorps tok nyleg til orde for å stenga grensene mot Litauen og Latvia.
Heile rapporten frå Europol.
onsdag 4. mai 2011
Opnar for strengare grensekontroll
Europakommisjonen la i dag fram ei melding om betre handtering av migrasjonsstraumane til EU-landa. Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte mellom anna mulegheitene for strengare grensekontroll, som Frankrike og Italia etterlyste i førre veke: «Det kan af hensyn til stabiliteten i Schengenområdet også blive nødvendigt under helt ekstraordinære omstændigheder midlertidigt at genindføre en vis kontrol ved de indre grænser, hvis dele af de ydre grænser kommer under kraftigt, uventet pres».
Malmström meinte framleis det var kome nokså få innvandrarar til Europa i samband med situasjonen i Middelhavsområdet, og slo vidare fast at innvandringa måtte handterast korrekt: «der skal sikres en effektiv grænsekontrol, og at ulovlige indvandrere skal sendes tilbage. Det betyder også, at vi ikke bør overlade det til medlemsstaterne ved EU's ydre grænser alene at håndtere ekstraordinære indvandringssituationer.»
Medlemmer av Europaparlamentet uttrykte seg skeptiske til strengare Schengen-reglar tidlegare denne veka.
Forslaget frå Kommisjonen innehaldt følgjande initiativ:
- Gjennomføring av eit felleseuropeisk asylsystem innan utgangen av 2012.
- Styrking av grensekontrollen i Schengen for å imøtegå ulovleg innvandring og sikra at medlemsstatane effektivt handterer yttergrensene.
- Meir lovleg innvandring til EU, kan hjelpa forventa mangel på kvalifisert arbeidskraft i Europa.
- Betre praksis for integrering av lovlege innvandrarar i medlemsstatane.
- Styrking av samarbeid med tredjeland gjennom å fremja lovleg innvandring, kombinert med tiltak for å hindra ulovleg innvandring.
Meldinga skal no diskuterast på ekstraordinært møte i Rådet 12. mai, og skal også vera med på dagsordenen på møtet i Det europeiske råd 24. juni.
Malmström meinte framleis det var kome nokså få innvandrarar til Europa i samband med situasjonen i Middelhavsområdet, og slo vidare fast at innvandringa måtte handterast korrekt: «der skal sikres en effektiv grænsekontrol, og at ulovlige indvandrere skal sendes tilbage. Det betyder også, at vi ikke bør overlade det til medlemsstaterne ved EU's ydre grænser alene at håndtere ekstraordinære indvandringssituationer.»
Medlemmer av Europaparlamentet uttrykte seg skeptiske til strengare Schengen-reglar tidlegare denne veka.
Forslaget frå Kommisjonen innehaldt følgjande initiativ:
- Gjennomføring av eit felleseuropeisk asylsystem innan utgangen av 2012.
- Styrking av grensekontrollen i Schengen for å imøtegå ulovleg innvandring og sikra at medlemsstatane effektivt handterer yttergrensene.
- Meir lovleg innvandring til EU, kan hjelpa forventa mangel på kvalifisert arbeidskraft i Europa.
- Betre praksis for integrering av lovlege innvandrarar i medlemsstatane.
- Styrking av samarbeid med tredjeland gjennom å fremja lovleg innvandring, kombinert med tiltak for å hindra ulovleg innvandring.
Meldinga skal no diskuterast på ekstraordinært møte i Rådet 12. mai, og skal også vera med på dagsordenen på møtet i Det europeiske råd 24. juni.
Yttrande fra finanskomiteen i Sveriges riksdag
Finanskomiteen i Sveriges riksdag har kommentert beretningen om Den europeiske unions virksomhet i 2010 i et yttrande.
Komiteen framhever fem prinsipper som er viktige for Sverige i EU:
- ta vare på nasjonal kompetanse
- styrke samarbeidet i EU
- øke sysselsettingen og trygge arbeidsplasser til tross for finanskrisen
- styrke reguleringen av finanssektoren
- styrke statsfinansene gjennom stabilitets- og vekstpakten
Samtidig er det viktig for Sverige at:
- statsbudsjettet er et nasjonalt anliggende og ikke skal forelegges EU før det legges fram i Riksdagen
- dersom land ikke overholder regler for underskudd/gjeldsgrad, skal sanksjonene være regelstyrte og tre i kraft tidligere enn i dag – det skal ikke gjøres forskjell på små og store land
- statistikken på finansområdet er korrekt
- EU-retten ikke kan pålegge en obligatorisk kredittmekanisme mellom medlemsland, en slags gjensidig ”lender of last resort”
- spørsmålet rundt skatt på valutatransaksjoner og kjøp/salg av verdipapirer må utredes mer før den innføres
- midlene i EU-budsjettet bør omfordeles (mindre til jordbruk og regionalpolitikk) uten at budsjettrammen økes
I konklusjonen står det: «En grundläggande utgångspunkt är att den nationella kompetensen ska värnas när det gäller finanspolitiska vägval och att vår ordning för socialförsäkringar och skatter primärt är frågor som ska beslutas nationellt. Likaså är den svenska lönebildningsmodellen i första hand en fråga för arbetsmarknadens parter.»
og at …«hela unionens intresse måste beaktas också när euroländerna har sina överläggningar.»
Komiteen framhever fem prinsipper som er viktige for Sverige i EU:
- ta vare på nasjonal kompetanse
- styrke samarbeidet i EU
- øke sysselsettingen og trygge arbeidsplasser til tross for finanskrisen
- styrke reguleringen av finanssektoren
- styrke statsfinansene gjennom stabilitets- og vekstpakten
Samtidig er det viktig for Sverige at:
- statsbudsjettet er et nasjonalt anliggende og ikke skal forelegges EU før det legges fram i Riksdagen
- dersom land ikke overholder regler for underskudd/gjeldsgrad, skal sanksjonene være regelstyrte og tre i kraft tidligere enn i dag – det skal ikke gjøres forskjell på små og store land
- statistikken på finansområdet er korrekt
- EU-retten ikke kan pålegge en obligatorisk kredittmekanisme mellom medlemsland, en slags gjensidig ”lender of last resort”
- spørsmålet rundt skatt på valutatransaksjoner og kjøp/salg av verdipapirer må utredes mer før den innføres
- midlene i EU-budsjettet bør omfordeles (mindre til jordbruk og regionalpolitikk) uten at budsjettrammen økes
I konklusjonen står det: «En grundläggande utgångspunkt är att den nationella kompetensen ska värnas när det gäller finanspolitiska vägval och att vår ordning för socialförsäkringar och skatter primärt är frågor som ska beslutas nationellt. Likaså är den svenska lönebildningsmodellen i första hand en fråga för arbetsmarknadens parter.»
og at …«hela unionens intresse måste beaktas också när euroländerna har sina överläggningar.»
tirsdag 3. mai 2011
Icesave - den islandske regjeringens svar til ESA
Den islandske regjeringen fastholder at de ikke brøt EØS-avtalen i forbindelse med Icesave-saken. De oppfordrer EFTAs overvåkningsorgan, ESA, til å avslutte saken og ikke la den gå til EFTA-domstolen.
Dette kommer fram i et svar fra den islandske finansministeren. Svaret er en tilbakemelding på den formelle henvendelsen som ESA sendte 26. mai i fjor. ESA pekte på at Island er forpliktet til å betale garantibeløpet på 20.000 Euro til alle bankkunder i nettbanken Icesave. Forpliktelsen er knyttet til direktivet om innskytergarantier, og ESA fastslår at det er nasjonalstatens ansvar å opprette garantifond og dekke utbetalingene, også dersom landenes sikringsfond blir for små til å dekke tapene.
I svaret fra den islandske regjeringen står det at "Nothing in the Directive supports the Authority's construction". Videre fremhever regjeringen at "the Directive was not intended for cases of systemic collapse of entire financial sectors. Hence the inability of its deposit-guarantee scheme to deal with such a situation does not constitute a breach of an obligation of result by a Member State".
Den islandske regjeringen sier den vil dekke utbetalingene gjennom inntekter fra salg av Landsbankis eiendommer. Island vil starte utbetalingen til Nederland og Storbritannia senere i år, og det forventes at inntektene vil kunne dekke minst 90 prosent av kravene.
Dette kommer fram i et svar fra den islandske finansministeren. Svaret er en tilbakemelding på den formelle henvendelsen som ESA sendte 26. mai i fjor. ESA pekte på at Island er forpliktet til å betale garantibeløpet på 20.000 Euro til alle bankkunder i nettbanken Icesave. Forpliktelsen er knyttet til direktivet om innskytergarantier, og ESA fastslår at det er nasjonalstatens ansvar å opprette garantifond og dekke utbetalingene, også dersom landenes sikringsfond blir for små til å dekke tapene.
I svaret fra den islandske regjeringen står det at "Nothing in the Directive supports the Authority's construction". Videre fremhever regjeringen at "the Directive was not intended for cases of systemic collapse of entire financial sectors. Hence the inability of its deposit-guarantee scheme to deal with such a situation does not constitute a breach of an obligation of result by a Member State".
Den islandske regjeringen sier den vil dekke utbetalingene gjennom inntekter fra salg av Landsbankis eiendommer. Island vil starte utbetalingen til Nederland og Storbritannia senere i år, og det forventes at inntektene vil kunne dekke minst 90 prosent av kravene.
Austleg samarbeid i gang for parlamentarikarar
Parlamentarikarforsamlinga knytt til EUs austlege partnarskap hadde sitt konstituerande møte 3. mai. Målet med det nye organet, EURONEST, er å gi ein parlamentarisk dimensjon til EUs nabolagspolitikk austover.
På møtet blei det mellom anna nedsett to arbeidsgrupper, ei om forretningsorden og ei om Kviterussland. I tilegg blei det oppretta fire komitear med desse arbeidsområda:
- Politiske saker, menneskerettar og demokrati
- Økonomiske saker, juridisk tilnærming og konvergens med EU-politikk
- Energisikkerheit
- Kultur, utdanning og sivilt samfunn
EURONEST består av 60 medlemmer av Europaparlamentet og ti parlamentarikarar frå kvart av dei fem austlege samarbeidslanda (Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Moldova og Ukraina).
Det konstituerande møtet føregjekk utan representantar frå Kviterussland. I februar hadde Utanriksdepartementet besøk av kviterussisk opposisjon, som då uttrykte ønske om plass i parlamentarikarforsamlinga.
På møtet blei det mellom anna nedsett to arbeidsgrupper, ei om forretningsorden og ei om Kviterussland. I tilegg blei det oppretta fire komitear med desse arbeidsområda:
- Politiske saker, menneskerettar og demokrati
- Økonomiske saker, juridisk tilnærming og konvergens med EU-politikk
- Energisikkerheit
- Kultur, utdanning og sivilt samfunn
EURONEST består av 60 medlemmer av Europaparlamentet og ti parlamentarikarar frå kvart av dei fem austlege samarbeidslanda (Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Moldova og Ukraina).
Det konstituerande møtet føregjekk utan representantar frå Kviterussland. I februar hadde Utanriksdepartementet besøk av kviterussisk opposisjon, som då uttrykte ønske om plass i parlamentarikarforsamlinga.
Bulgaria og Romania nærmare Schengen
Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) meiner Bulgaria og Romania oppfyller dei viktigaste tekniske krava, og difor kan innlemmast i Schengen-området. Dette er i tråd med Europakommisjonen sitt syn. Komiteen stemte 2. mai for medlemskap, 33 for og tre mot, i eit ikkje-bindande vedtak.
Avgjerda ligg no hos medlemslanda, kor mellom anna Frankrike og Tyskland har etterlyst meir framgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet før fullt Schengen-medlemskap ville bli aktuelt.
Europaparlamentet er venta å stemma over innstillinga i plenumssesjonen 6.-9. juni, berre dagar før saka skal diskuterast i Rådet.
Meir om den planlagde Schengen-utvidinga til Bulgaria og Romania.
Avgjerda ligg no hos medlemslanda, kor mellom anna Frankrike og Tyskland har etterlyst meir framgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet før fullt Schengen-medlemskap ville bli aktuelt.
Europaparlamentet er venta å stemma over innstillinga i plenumssesjonen 6.-9. juni, berre dagar før saka skal diskuterast i Rådet.
Meir om den planlagde Schengen-utvidinga til Bulgaria og Romania.
Behandling av utviste i strid med EU-reglar
EU-domstolen slo nyleg fast at Italia ikkje kunne fengsla utviste personar, i samband med ei sak kor ein algeriar ikkje hadde reist frå landet då han blei utvist.
Ifølgje EUs returdirektiv skal ein person ha minst ein månad på å forlata landet på eiga hand. Etter dette kan ein pågripa utviste personar, men ikkje opphalda dei saman med andre fangar. Ingen EU-land kan ha strengare reglar enn dei i returdirektivet.
Italias innanriksminister skal ha blitt ”flau” over dommen, og meinte det umuleggjorde gjennomføring av utvisingar.
Dommen frå EU-domstolen.
Ifølgje EUs returdirektiv skal ein person ha minst ein månad på å forlata landet på eiga hand. Etter dette kan ein pågripa utviste personar, men ikkje opphalda dei saman med andre fangar. Ingen EU-land kan ha strengare reglar enn dei i returdirektivet.
Italias innanriksminister skal ha blitt ”flau” over dommen, og meinte det umuleggjorde gjennomføring av utvisingar.
Dommen frå EU-domstolen.
Formannskapets notat om datalagring
Det ungarske formannskapet har lagt fram et diskusjonsnotat om hvilke tema de ønsker at Rådets arbeidsgruppe skal fokusere på. Working party on Data Protection and Information Exchange (Dapix - Data Protection) har møte 4. mai 2011, og formannskapet foreslår diskusjon om følgende tema:
Tony Bunyan, leder av Statewatch, skriver at diskusjonsnotatet "raises fundamental issues about the legality of Member States continuing to gather and retain details of all communications under the Directive".
- Definisjon av alvorlig kriminalitet (og andre formål) hvor lagrede data kan benyttes
- Prinsippene om nødvendighet og proporsjonalitet - manglende statistikk
- Lagringstid
- Misbruk av lagrede data
- Bruk av uregistrerte (anonyme) SIM-kort
- "Quick freeze plus" - skal det utfylle (erstatte) datalagring
Tony Bunyan, leder av Statewatch, skriver at diskusjonsnotatet "raises fundamental issues about the legality of Member States continuing to gather and retain details of all communications under the Directive".
Sverige + europakten er (ikke) sant?
Det er ingen grunn til at Sverige skal haste inn i euro-pluss-pakten. Det sier
Marie Granlund, viseformann i EU-nämnden i Sveriges riksdag, og Olle Ludvigsson, europaparlamentariker og medlem i Sysselsättingsutskottet i Riksdagen, begge Socialdemokraterna.
Utspillet kommer i Svenska Dagbladet 1. mai etter et intervju med Sveriges finansminister, Anders Borg, på radio påskeaften. Der ønsket Borg tøffere regler for økonomistyring i EU velkommen. Kritikere, som Granlund og Ludvigsson, hevder at Borg beveger seg litt formålsløst mellom «ja» og «nei» til pakten, uten at han og regjeringen går systematisk inn i hva pakten vil bety for Sverige.
Granlund og Ludvigsson peker på at pakten er for vag til å stille reelle krav til medlemsland, samtidig som de mener at EUs innblanding i svensk økonomi vil være helt uakseptabelt. Dessuten er de bekymret for EUs innvirkning på den svenske lønnsutviklingen, som de anser som et nasjonalt anliggende.
Marie Granlund, viseformann i EU-nämnden i Sveriges riksdag, og Olle Ludvigsson, europaparlamentariker og medlem i Sysselsättingsutskottet i Riksdagen, begge Socialdemokraterna.
Utspillet kommer i Svenska Dagbladet 1. mai etter et intervju med Sveriges finansminister, Anders Borg, på radio påskeaften. Der ønsket Borg tøffere regler for økonomistyring i EU velkommen. Kritikere, som Granlund og Ludvigsson, hevder at Borg beveger seg litt formålsløst mellom «ja» og «nei» til pakten, uten at han og regjeringen går systematisk inn i hva pakten vil bety for Sverige.
Granlund og Ludvigsson peker på at pakten er for vag til å stille reelle krav til medlemsland, samtidig som de mener at EUs innblanding i svensk økonomi vil være helt uakseptabelt. Dessuten er de bekymret for EUs innvirkning på den svenske lønnsutviklingen, som de anser som et nasjonalt anliggende.
mandag 2. mai 2011
Parlamentet i Østerrike godkjente datalagring
Underhuset (Nationalrat) i det østerrikske parlamentet vedtok 26. april gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Det forventes at overhuset (Bundesrat) støtter vedtaket. Beslutningen innebærer, ifølge Europaportalen.se, at data skal lagres i seks måneder, og at det i de fleste tilfeller vil kreves en domstolsgodkjenning for å hente ut data. Ordningen trer i kraft 1. april 2012.
Dermed er det bare Sverige som ikke har implementert direktivet. Forfatningsdomstolene i Tyskland, Tsjekkia og Romania har fastslått at implementeringen av direktivet er grunnlovsstridig.
I forrige uke offentliggjorde den tyske forbundsdagen en rapport om forholdet mellom datalagringsdirektivet og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rapporten ble utarbeidet av forbundsdagens egen utredningsseksjon i februar i år. I følge Statewatch slår rapporten fast at det vil være umulig å omformulere direktivet på en slik måte at det vil være i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rapporten konkluderer, i følge Statewatch, med at "In any case, the relationship between ends and means is disproportionate".
Dermed er det bare Sverige som ikke har implementert direktivet. Forfatningsdomstolene i Tyskland, Tsjekkia og Romania har fastslått at implementeringen av direktivet er grunnlovsstridig.
I forrige uke offentliggjorde den tyske forbundsdagen en rapport om forholdet mellom datalagringsdirektivet og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rapporten ble utarbeidet av forbundsdagens egen utredningsseksjon i februar i år. I følge Statewatch slår rapporten fast at det vil være umulig å omformulere direktivet på en slik måte at det vil være i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rapporten konkluderer, i følge Statewatch, med at "In any case, the relationship between ends and means is disproportionate".
torsdag 28. april 2011
Riksdagen pådriver for kortere dyretransport
Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges Riksdag ber regjeringen ta initiativ til at transporten av dyr skal bli kortere i EU og i Sverige. Komiteen mener at Sverige har en viktig rolle når EU skal endre forordningen om dyretransport. De ber regjeringen kreve en maksgrense på 8 timer for transport av dyr.
Kommisjonen vurderer omsettelige kvoter
Fiskerikommissær Maria Damanaki planlegger en "mini-revolusjon": innføring av individuelle omsettelige kvoter (ITQ), som vil bestemme maksimum tillatte fangstmengde for det enkelte fiskefartøy. Slike kvoter vil imidlertid ikke kunne omsettes til fartøy som fører andre lands flagg. Dette skriver Europolitics og viser til franske AFP. Forslaget møter sterk motstand fra Frankrike som, på samme måte som Norge, ser på fiskekvotene som en felles ressurs underlagt statlig eierskap.
Kommisjonen ser på denne ordningen som et tiltak for å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til fangstgrunnlaget. Fartøy under 12 meter skal være unntatt fra denne ordningen for å unngå oppkjøp og større eierkonsentrasjoner.
Kommisjonen vurderer også å innføre et generelt utkastforbud. Spania er kritisk til forslaget, og etterlyser en utredning av konsekvensene.
Kommisjonen ser på denne ordningen som et tiltak for å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til fangstgrunnlaget. Fartøy under 12 meter skal være unntatt fra denne ordningen for å unngå oppkjøp og større eierkonsentrasjoner.
Kommisjonen vurderer også å innføre et generelt utkastforbud. Spania er kritisk til forslaget, og etterlyser en utredning av konsekvensene.
onsdag 27. april 2011
Mot felles "lobbyregister" i EU
Komiteen for konstitusjonelle spørsmål i EU-parlamentet støtter en plan om felles register for lobbyister. Registeret skal sikre større åpenhet om hvem som prøver å påvirke, og skal gjelde både for Parlamentet (som har hatt det siden 1996) og Kommisjonen (2008). Registeret skal være i drift fra sommeren.
Parlamentet vil oppfordre Rådet til å foreslå lovgivning som etablerer et obligatorisk lobbyregister som skal gjelde for alle EU-institusjoner i løpet av de neste årene.
Parlamentet vil oppfordre Rådet til å foreslå lovgivning som etablerer et obligatorisk lobbyregister som skal gjelde for alle EU-institusjoner i løpet av de neste årene.
EUs tømmerforordning - hva skjer?
"Does banning illegal logging rule out wood?". Dette var tittelen for et møte i Brussel 13. april, som skal gi innspill til arbeidet med å gjennomføre EUs tømmerforordning. Forordningene trekker opp de store linjene, men det detaljerte regelverket, om hvordan den skal gjennomføres i praksis, er ikke på plass. Skogeierforbundet, som var representert på møtet, skriver at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til gjennomføringen, og at små- og mellomstore bedrifter i EU er bekymret for at regelverket vil gjøre det så komplisert å selge trebaserte produkter at det vil få direkte konsekvenser for produksjonen.
På møtet ble det skissert et forslag som vil bety at skogeiere som selger tømmer på rot ikke vil bli berørt av regelverket, mens skogeiere som selv står for hogsten, vil bli omfattet. Ellen Alfsen, i Skogeierforbundet, mener det er viktig å jobbe sammen med organisasjoner på nordisk og europeisk nivå for å påvirke utformingen av regelverket.
Næringskomiteen, som første komité, benyttet muligheten i Stortingets forretningsorden § 13a og opprettet en sak om tømmerforordningen. I komiteens uttalelse til Europautvalget 18. november 2010 står det at "komiteen vil også understreke viktigheten av at norske myndigheter søker å påvirke utformingen av retningslinjer og detaljer i forordningen, slik at det blir mest mulig håndterbart for norsk skognæring".
Se også: EU and Indonesia sign deal on illegal timber BBC 4.5.11
På møtet ble det skissert et forslag som vil bety at skogeiere som selger tømmer på rot ikke vil bli berørt av regelverket, mens skogeiere som selv står for hogsten, vil bli omfattet. Ellen Alfsen, i Skogeierforbundet, mener det er viktig å jobbe sammen med organisasjoner på nordisk og europeisk nivå for å påvirke utformingen av regelverket.
Næringskomiteen, som første komité, benyttet muligheten i Stortingets forretningsorden § 13a og opprettet en sak om tømmerforordningen. I komiteens uttalelse til Europautvalget 18. november 2010 står det at "komiteen vil også understreke viktigheten av at norske myndigheter søker å påvirke utformingen av retningslinjer og detaljer i forordningen, slik at det blir mest mulig håndterbart for norsk skognæring".
Se også: EU and Indonesia sign deal on illegal timber BBC 4.5.11
EU-landene når ikke utdanningsmålene
EU-landene har bare nådd ett av fem utdanningsmål. Norge kommer bedre ut, og har nådd tre av fem mål. Målene ble satt i Lisboa-strategien, og gjaldt for 2010. Dette kommer fram i Europakommisjonens årlige rapport, som også gir en første omtale av utdanningsmålene i Europa 2020-strategien.
EU-landene har oppfylt kravet om å øke antall personer med fullført høyere utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. I tillegg til dette har Norge oppnådd målet om å forbedre lese- og skriveferdigheter og øke andelen voksne i utdanning eller opplæring. Derimot ligger Norge under EU-gjennomsnittet når det gjelder de to siste målene: redusere antallet som faller fra skolen og øke antallet elever som fullfører videregående opplæring. Se tabell side 40 i tillegget til rapporten.
På pressekonferansen oppfordret EU-kommissær Androulla Vassiliou medlemslandene til ikke å kutte i utdanningsbudsjettene til tross for begrensningene de står overfor som følge av den økonomiske krisen.
EU-landene har oppfylt kravet om å øke antall personer med fullført høyere utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. I tillegg til dette har Norge oppnådd målet om å forbedre lese- og skriveferdigheter og øke andelen voksne i utdanning eller opplæring. Derimot ligger Norge under EU-gjennomsnittet når det gjelder de to siste målene: redusere antallet som faller fra skolen og øke antallet elever som fullfører videregående opplæring. Se tabell side 40 i tillegget til rapporten.
På pressekonferansen oppfordret EU-kommissær Androulla Vassiliou medlemslandene til ikke å kutte i utdanningsbudsjettene til tross for begrensningene de står overfor som følge av den økonomiske krisen.
tirsdag 26. april 2011
Selsaken: felles tvisteløsningspanel opprettet
WTOs tvisteløsningsorgan vedtok 21. april 2011 å opprette et felles tvisteløsningspanel for å vurdere klagene fra Norge og Canada på EUs forbud mot omsetning selprodukter.
I møtet argumenterte EU for at WTO ikke var "an appropriate forum" for å diskutere Norges innvendinger, og pekte på at omsetning av selprodukter hører inn under EØS-avtalen. EU mener at Norge ikke har lagt fram en relevant forklaring på hvorfor EUs forbud er i strid med WTO-regelverket.
I møtet argumenterte EU for at WTO ikke var "an appropriate forum" for å diskutere Norges innvendinger, og pekte på at omsetning av selprodukter hører inn under EØS-avtalen. EU mener at Norge ikke har lagt fram en relevant forklaring på hvorfor EUs forbud er i strid med WTO-regelverket.
Økt EU-innflytelse på dansk lovgivning
EUs innflytelse på dansk lovgivning vil øke de kommende årene. Det mener 12 av de 18 samfunnsforskerne. Ifølge nyhetsbrevet Momentum som utgis av KL, en interesseorganisasjon for danske kommuner, skyldes dette blant annet flere grensekryssende problemer og at politikere og byråkrater har et annet forhold til EU enn tidligere.
Professor Ove Kaj Pedersen ved Copenhagen Business School peker på at kriser er den mekanismen som gjør at EU utvikler seg, og at problemer og utfordringer danske politikere står overfor i dag og i framtiden får en stadig mer internasjonal karakter.
Det har skjedd en normalisering av forholdet til EU. Det sier professor Martin Marcussen ved København Universitet, som mener at den nye generasjonen politikere og byråkrater vil ha en annen innstilling til EU-lovgivingen, og at de danske særordningene vil være under press.
Folketingsrepresentant Flemming Møller (Venstre) omtaler en utvikling fra overordnede EU-direktiver til bindende EU-forordninger. Han trekker fram grønnbøker som spesielt viktige for politikere: "Det er jo i grønbøgerne, at det overordnet står, hvor EU skal bevæge sig hen. Desværre får vi gjort alt for lidt ved dem i fagudvalgene, og generelt får de næsten ingen opmærksomhed i den danske debat".
Professor Ove Kaj Pedersen ved Copenhagen Business School peker på at kriser er den mekanismen som gjør at EU utvikler seg, og at problemer og utfordringer danske politikere står overfor i dag og i framtiden får en stadig mer internasjonal karakter.
Det har skjedd en normalisering av forholdet til EU. Det sier professor Martin Marcussen ved København Universitet, som mener at den nye generasjonen politikere og byråkrater vil ha en annen innstilling til EU-lovgivingen, og at de danske særordningene vil være under press.
Folketingsrepresentant Flemming Møller (Venstre) omtaler en utvikling fra overordnede EU-direktiver til bindende EU-forordninger. Han trekker fram grønnbøker som spesielt viktige for politikere: "Det er jo i grønbøgerne, at det overordnet står, hvor EU skal bevæge sig hen. Desværre får vi gjort alt for lidt ved dem i fagudvalgene, og generelt får de næsten ingen opmærksomhed i den danske debat".
Evaluering av datalagringsdirektivet
Europakommisjonen la 18. april 2011 fram rapporten som ser på gjennomføringen av datalagringsdirektivet i medlemslandene, vurderer bruken av de lagrede dataene og ser på virkningen for operatører og forbrukere. Hovedkonklusjonen er:
Rapporten presenterer statistikk for 2008 og 2009, men mindre enn halvparten av landene har tall for lagring og uthenting av data. For Danmark viser tallene at myndighetene i hovedsak henter ut trafikkdata fra mobiltelefoner. Trafikkdata eldre enn seks måneder etterspørres i liten grad. Det at myndighetene etterspør "ferske" data mener EUs talsmann for datasikkerhet, Peter Hustinx, er interessant, og mener at rapporten viser at "retention wold serve a minority of cases and only in very important ones".
European Digital Rights skriver i en "skyggerapport" at Kommisjonen ikke kan påvise at datalagring er et nødvendig instrument for å bekjempe alvorlig kriminalitet. De mener direktivet har feilet på alle plan: respekt for grunnleggende rettigheter, et harmonisert indre marked og som et nødvendig instrument for å bekjempe kriminalitet. Skyggerapporten vil bli sendt Europaparlamentet med en oppfordring om å oppheve direktivet.
Med utgangspunkt i evalueringsrapporten vil Kommisjonen utarbeide en analysen (impact assessment), som igjen vil danne grunnlaget for et forslag til endring av direktivet.
Se også EU-delegasjonens omtale av evalueringsrapporten.
- De fleste medlemslandene mener datalagringsdirektivet er nødvendig. Kommisjonen viser til at bevis i form av statistikk og eksempler er begrenset, men at evalueringen likevel bekrefter at datalagring er viktig for etterforskning av kriminalitet. Det vises blant annet til "Operation Rescue" som avslørte identiteten til mistenkte i et pedofilt nettverk.
- Det er stor forskjell på hvordan EU-landene har innført direktivet: lagringsperioden varierer, det er ulik forståelse av hva slags kriminalitet direktivet er ment å bekjempe, hvilke rettslige prosedyrer som kreves for å få tilgang til dataene og hvilke myndigheter som får innsyn. Kommisjonen peker på at mangel på harmonisering kan være et problem for små teleselskaper.
- Kommisjonen mener at datalagring er "en betydelig indskrænkning af retten til privatlivets fred", og vil i forslaget til nytt regelverk legge vekt på at proporsjonalitetsprinsippet respekteres. Det vil blant annet bli sett nærmere på hensikten med datalagringen og hvilke typer kriminalitet som skal gi tilgang til data, harmonisering av kravet til lagringstid, begrensing av hvilke myndigheter som skal ha tilgang til dataene og om færre typer data som skal lagres.
Rapporten presenterer statistikk for 2008 og 2009, men mindre enn halvparten av landene har tall for lagring og uthenting av data. For Danmark viser tallene at myndighetene i hovedsak henter ut trafikkdata fra mobiltelefoner. Trafikkdata eldre enn seks måneder etterspørres i liten grad. Det at myndighetene etterspør "ferske" data mener EUs talsmann for datasikkerhet, Peter Hustinx, er interessant, og mener at rapporten viser at "retention wold serve a minority of cases and only in very important ones".
European Digital Rights skriver i en "skyggerapport" at Kommisjonen ikke kan påvise at datalagring er et nødvendig instrument for å bekjempe alvorlig kriminalitet. De mener direktivet har feilet på alle plan: respekt for grunnleggende rettigheter, et harmonisert indre marked og som et nødvendig instrument for å bekjempe kriminalitet. Skyggerapporten vil bli sendt Europaparlamentet med en oppfordring om å oppheve direktivet.
Med utgangspunkt i evalueringsrapporten vil Kommisjonen utarbeide en analysen (impact assessment), som igjen vil danne grunnlaget for et forslag til endring av direktivet.
Se også EU-delegasjonens omtale av evalueringsrapporten.
fredag 15. april 2011
Innskottsgaranti - endringsframlegg blir drøfta i Europaparlamentet 20. april
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Europaparlamentet sin komité for økonomi og valuta (ECON) drøftar direktivet om innskottsgaranti i sitt møte neste veke. Saken er sett på dagsorden 20. april kl. 09:40-10:30 i Brussel.
Komiteen vil her drøfte dei endringsframlegga som er fremja. Dette omfattar i tillegg til sakordførarens framlegg (104 endringar) har ulike andre medlemmar lagt fram ytterlegare 216 endringsframlegg (dansk omsetting er ennå ikkje klar).
Sett med norske auge er det endringsframlegg 46 frå saksordførar Peter Simon og endringsframlegg 179 frå Vicky Ford som er av spesiell interesse for spørsmålet om vidareføring av det norske garantinivået for bankinnskott. Vicky Ford har lagt fram eit framlegg som har ein litt anna ordlyd enn Peter Simon sitt framlegg (understreka tekst nedanfor viser skilnaden).
Endring 46: Framlegg frå Peter Simon (saksordførar, S&D, Tyskland):
3a. With regard to deposits with credit institutions or branches of foreign credit institutions in the EEA/EFTA States which had already been made before 31 December 2010 and with regard to deposits of depositors whose principal place of residence is in an EEA/EFTA State, the States concerned may decide, by way of derogation from paragraph 1, that the coverage level which has been in force hitherto shall remain in force unaltered. In that case, the target cover and the risk-dependent contributions of the credit institutions shall be adjusted accordingly.
(I dansk omsetting: For indskud hos kreditinstitutter eller filialer af udenlandske kreditinstitutter i EØS-/EFTA-lande før den 31. december 2010 og for indskud fra indskydere med hovedbopæl i et EØS-/EFTA-land kan de pågældende lande beslutte, at det hidtidige dækningsniveau uanset stk. 1 fortsat gælder uændret. I dette tilfælde skal målniveauet og de risikobaserede bidrag fra kreditinstitutterne tilpasses tilsvarende.)
Endring nr. 179: Alternativt framlegg frå Vikcy Ford (Skuggesaksordførar, ECR, Storbritannia):
3a. With regard to deposit guarantee schemes in the EEA/EFTA States which may have been in place prior to 31st December 2010 with deposits of depositors whose principal place of residence is in an EEA/EFTA State, the State concerned may decide, by way of derogation from paragraph 1, that the coverage level which has been in force hitherto may remain in force unaltered. In that case, the target cover and the risk-dependent contributions of the credit institutions shall be adjusted accordingly.
(Dansk omsetting ikkje klar ennå).
Avstemming er venta i komiteen 2. mai.
Europaparlamentet sin komité for økonomi og valuta (ECON) drøftar direktivet om innskottsgaranti i sitt møte neste veke. Saken er sett på dagsorden 20. april kl. 09:40-10:30 i Brussel.
Komiteen vil her drøfte dei endringsframlegga som er fremja. Dette omfattar i tillegg til sakordførarens framlegg (104 endringar) har ulike andre medlemmar lagt fram ytterlegare 216 endringsframlegg (dansk omsetting er ennå ikkje klar).
Sett med norske auge er det endringsframlegg 46 frå saksordførar Peter Simon og endringsframlegg 179 frå Vicky Ford som er av spesiell interesse for spørsmålet om vidareføring av det norske garantinivået for bankinnskott. Vicky Ford har lagt fram eit framlegg som har ein litt anna ordlyd enn Peter Simon sitt framlegg (understreka tekst nedanfor viser skilnaden).
Endring 46: Framlegg frå Peter Simon (saksordførar, S&D, Tyskland):
3a. With regard to deposits with credit institutions or branches of foreign credit institutions in the EEA/EFTA States which had already been made before 31 December 2010 and with regard to deposits of depositors whose principal place of residence is in an EEA/EFTA State, the States concerned may decide, by way of derogation from paragraph 1, that the coverage level which has been in force hitherto shall remain in force unaltered. In that case, the target cover and the risk-dependent contributions of the credit institutions shall be adjusted accordingly.
(I dansk omsetting: For indskud hos kreditinstitutter eller filialer af udenlandske kreditinstitutter i EØS-/EFTA-lande før den 31. december 2010 og for indskud fra indskydere med hovedbopæl i et EØS-/EFTA-land kan de pågældende lande beslutte, at det hidtidige dækningsniveau uanset stk. 1 fortsat gælder uændret. I dette tilfælde skal målniveauet og de risikobaserede bidrag fra kreditinstitutterne tilpasses tilsvarende.)
Endring nr. 179: Alternativt framlegg frå Vikcy Ford (Skuggesaksordførar, ECR, Storbritannia):
3a. With regard to deposit guarantee schemes in the EEA/EFTA States which may have been in place prior to 31st December 2010 with deposits of depositors whose principal place of residence is in an EEA/EFTA State, the State concerned may decide, by way of derogation from paragraph 1, that the coverage level which has been in force hitherto may remain in force unaltered. In that case, the target cover and the risk-dependent contributions of the credit institutions shall be adjusted accordingly.
(Dansk omsetting ikkje klar ennå).
Avstemming er venta i komiteen 2. mai.
onsdag 13. april 2011
Forslag til Single Market Act lagt fram
Europakommisjonen prioriterer 12 områder i forslaget til Single Market Act som ble lagt fram 13. april. Forslaget tar utgangspunkt i de 850 innspillene som har kommet fram i høringsperioden.
Kommisjonen vil blant annet prioritere SMBers tilgang til finansiering, arbeidstakermobilitet, immaterielle rettigheter, forbrukerbeskyttelse, styrking av transport- energi- og kommunikasjonsnett, utvikling av et digitalt indre marked, beskatning og offentlig kontrakter.
Kommisjonen la også fram et forslag til en felles patentbeskyttelse for de fleste medlemsstater, hvor målet er å utstede de første enhetspatentene i 2013.
Se også:
Intet nytt om arbeidstakerrettigheter LO, 14.4.11
Kommisjonen vil blant annet prioritere SMBers tilgang til finansiering, arbeidstakermobilitet, immaterielle rettigheter, forbrukerbeskyttelse, styrking av transport- energi- og kommunikasjonsnett, utvikling av et digitalt indre marked, beskatning og offentlig kontrakter.
Kommisjonen la også fram et forslag til en felles patentbeskyttelse for de fleste medlemsstater, hvor målet er å utstede de første enhetspatentene i 2013.
Se også:
Intet nytt om arbeidstakerrettigheter LO, 14.4.11
Abonner på:
Innlegg (Atom)