På tross av at et flertall i Europaparlamentet stemte mot, vedtok Europakommisjonen 6. mai å tillate at følgende ernæringspåstand kan brukes på babymat: ""indtagelse af DHA bidrager til den normale udvikling af spædbørn op til 12 måneders alderen". Rettsakten er EØS-relevant.
Saken gjelder at Kommisjonen, etter en positiv uttalelse fra EUs mattrygghetsorgan (EFSA), ønsker å godkjenne denne ernæringspåstanden. DHA er en omega-3-fettsyre som forekommer naturlig i morsmelk, og som virker positivt på utvikling av barns syn. Europaparlamentet mente derimot at en rekke undersøkelser setter spørsmål ved om laboratorieframstilt DHA har den samme virkningen.
Børsen skriver 16. mai at: "EU godkender sundhedsanprisning trods manglende videnskabeligt belæg", og viser til at det danske forbrukerrådet kaller utviklingen "dypt problematisk".
Saken er behandlet ved såkalt komitologi-prosedyre. Kommisjonen har fått myndighet til å vedta denne type rettsakter, men Rådet og Parlamentet har overvåkingsmulighet, og kan ut fra visse vilkår motsette seg Kommisjonen vedtak. I Europaparlamentet var det flertall for ikke å godkjenne ernæringspåstanden. Det ble imidlertid ikke oppnådd det nødvendige kvalifiserte flertall, 368 av de avgitte stemmene, som er kravet ut fra komitologi-regelverket.
mandag 23. mai 2011
fredag 20. mai 2011
Informasjonspakke til den europapolitiske redegjørelsen 19. mai 2011
Redegjørelse Debatt
Informasjonspakke
Stortingets administrasjon mottar ingen informasjon om innholdet i redegjørelsen. Nedenfor er informasjon om et utvalg aktuelle EU/EØS-saker, samlet og utarbeidet av koordineringsgruppa, som består av biblioteket, internasjonalt sekretariat og utredningsseksjonen.
Innhold:
Informasjonspakke
Stortingets administrasjon mottar ingen informasjon om innholdet i redegjørelsen. Nedenfor er informasjon om et utvalg aktuelle EU/EØS-saker, samlet og utarbeidet av koordineringsgruppa, som består av biblioteket, internasjonalt sekretariat og utredningsseksjonen.
Innhold:
- Situasjonen i Midtøsten. EUs internasjonale rolle. EEAS og Norge
- Schengen-samarbeidet. Migrasjon
- Den økonomiske situasjonen i Europa. Eurokrisen
- Eurokrisens innvirkning på nordisk politikk
- Europa 2020. Single Market Act
- Postdirektivet
- AMT-direktivet om alkoholreklame
- Datalagringsdirektivet. Personvern
- Innskuddsgarantidirektivet
- Vikarbyrådirektivet
- Offentlig støtte. Regional støtte. Klimastøtte
- Komitologi
- EU-byråers vedtaksmyndighet og Grunnloven
- Ulike energispørsmål
- Oversendelse av EU-kommisjonens lovforslag til Stortinget
- Hvitbok om transport
- Utstasjoneringsdirektivet – sosial dumping
- Norge nektet retten til å intervenere overfor EU-domstolen
onsdag 18. mai 2011
Klimafinansiering - EU-press på skipsfarten
Finansministrene ble 17. mai enig om at det er behov for å mobilisere midler fra internasjonal skips- og luftfart for å nå målene man har satt for internasjonal klimafinansiering.
Kommisjonen har tidligere konkludert med at det er mulig, men utfordrende, å nå industrilandenes felles mål på 100 milliarder USD årlig. En forutsetning er blant annet at finansieringen kommer fra flere kilder.
På rådsmøtet 17. mai konkluderte finansministrene med at: «the carbon pricing of global aviation and maritime transportation is a potential source of revenues that would also generate the price signal necessary to efficiently achieve emission reductions from these sectors».
Videre står det: «further work is needed in IMO and ICAO to develop without delay a global policy framework that avoids competitive distortions or carbon leakage».
I et notat til Folketingets Europaudvalg, støtter den danske regjeringen forslaget, men peker på at «nye kilder til klimafinansiering respekterer princippet om staters suverænitet og princippet om flagneutralitet i relation til international skibsfart. Regeringen arbejder for, at fremtidig flagneutral og global regulering af international skibsfart som første prioritet udvikles og implementeres i IMO, og at eventuel finansiering fra international skibsfart sker på grundlag af et markedsbaseret virkemiddel i IMO».
Kommisjonen har tidligere konkludert med at det er mulig, men utfordrende, å nå industrilandenes felles mål på 100 milliarder USD årlig. En forutsetning er blant annet at finansieringen kommer fra flere kilder.
På rådsmøtet 17. mai konkluderte finansministrene med at: «the carbon pricing of global aviation and maritime transportation is a potential source of revenues that would also generate the price signal necessary to efficiently achieve emission reductions from these sectors».
Videre står det: «further work is needed in IMO and ICAO to develop without delay a global policy framework that avoids competitive distortions or carbon leakage».
I et notat til Folketingets Europaudvalg, støtter den danske regjeringen forslaget, men peker på at «nye kilder til klimafinansiering respekterer princippet om staters suverænitet og princippet om flagneutralitet i relation til international skibsfart. Regeringen arbejder for, at fremtidig flagneutral og global regulering af international skibsfart som første prioritet udvikles og implementeres i IMO, og at eventuel finansiering fra international skibsfart sker på grundlag af et markedsbaseret virkemiddel i IMO».
mandag 16. mai 2011
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 19. mai 2011
Referat
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Miljø- og utviklingsministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Miljø- og utviklingsministeren vil etter planen redegjøre for:
- Globale klimaforhandlinger
- EUs veikart om lavkarbon-økonomi 2050
- EUs flaggskipsinitiativ om ressurseffektivitet
- Klimakvotesystemet
- Naturmangfold
- EUs tømmerforordning
- Kjemikalier og avfall
- EØS-midlene på miljøområdet
- EUs respons til Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen - miljøelementene
- Postdirektivet
- Situasjonen på Island/ICESAVE
- Pasientrettighetsdirektivet er vedtatt i EU
- Organdirektivet
- Aktuelle tobakkssaker, herunder revisjon av direktivet om tobakksprodukter
- EUs forslag til nytt legemiddelregelverk
- EUs forordning om genmodifisert mat og fôr (GMO)
- Næringsmiddelpakken - fire forordninger om tilsetningsstoffer
- Den økonomiske situasjonen i EU
- Eurokrisen og Norden
- Debatt om strengare grensekontroll i Schengen
- Arbeidet for et fortsatt unntak fra AMT-direktivet for alkoholreklame
- Merking av næringsmidler – utkast til ny forordning om matinformasjon
- Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Riksdagen ønsker lovendring om utstasjonering
Utenlandske selskaper som har utstasjonert arbeidstakere i Sverige skal tvinges til å ha en representant i landet for å forhandle med fagforeningen og ha kontakt med myndighetene. Näringsutskottet ber riksdagen om å pålegge regjeringen om å komme tilbake med et forslag til lovendring så fort som mulig. Komiteen mener dette er nødvendig for at den svenske arbeidsmarkedsmodellen skal fungere.
Det var i forbindelse med vedtak av tjenestedirektivet at kravet om en bedriftsrepresentant ble fjernet.
Det var i forbindelse med vedtak av tjenestedirektivet at kravet om en bedriftsrepresentant ble fjernet.
Tysk postliberalisering undersøkes
EU-kommisjonen skal utvide undersøkelsen av Deutch Post for brudd på EUs konkurranseregler. Undersøkelsen gjelder tysk statsstøtte for å dekke pensjonskostnadene til ansatte, og at staten har godkjent en portoøking for å dekke disse utgiftene.
I en pressemelding viser EU-kommisær Joaquin Almunia til at postliberaliseringen har gitt bedre tjenester for brukerne og nye muligheter fro næringslivet. Imidlertid har man fortsatt problemer med gamle monopoler som blir overkompensert.
Danske fagligt.eu omtaler en rapport utarbeidet av det tyske fagforbundet Verdi, som viser lave lønninger, og konkluderer med at man ikke ser noen fordeler med konkurransen på postmarkedet.
I en pressemelding viser EU-kommisær Joaquin Almunia til at postliberaliseringen har gitt bedre tjenester for brukerne og nye muligheter fro næringslivet. Imidlertid har man fortsatt problemer med gamle monopoler som blir overkompensert.
Danske fagligt.eu omtaler en rapport utarbeidet av det tyske fagforbundet Verdi, som viser lave lønninger, og konkluderer med at man ikke ser noen fordeler med konkurransen på postmarkedet.
tirsdag 10. mai 2011
Sverige og Polen med økt EU-samarbeid
Sverige og Polen har underskrevet en politisk erklæring om fordypet samarbeid i EU-saker. Avtalen har ikke et budsjett, men handler mer om å samordne landene der de har felles interesser. Her nevnes blant annet forebygging av fremtidige økonomiske kriser, Europa 2020, det indre marked, Østersjøstrategien, migrasjon, energi, klima og utenriks og sikkerhetspolitikk.
Felles militærøvelser, kjøp av forsvarsmateriell og sikkerhetsspørsmål for Østersjøregionen trekkes også fram i en artikkel i Europaportalen.se. Det vises til at Polen og Sverige har hatt sammenfallende syn i flere tunge EU-spørsmål. Polen overtar formannskapet i EU i juni. Sverige er det eneste nordiske landet som har en slik avtale med Polen.
Felles militærøvelser, kjøp av forsvarsmateriell og sikkerhetsspørsmål for Østersjøregionen trekkes også fram i en artikkel i Europaportalen.se. Det vises til at Polen og Sverige har hatt sammenfallende syn i flere tunge EU-spørsmål. Polen overtar formannskapet i EU i juni. Sverige er det eneste nordiske landet som har en slik avtale med Polen.
Felles EU-skatt for selskaper (CCCTB)
Skatteutskottet i Sveriges riksdag er kritisk til forslaget om CCCTB. Et flertall i utskottet mener at forslaget til regelverk delvis er i strid med nærhetsprinsippet, og at det vil uthule medlemsstatenes suverenitet. De mener at regjeringen må legge fram en grunngitt uttalelse til Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet.
Et mindretall fra regjeringen mener at man heller bør legge en uttalelse ved riksdagsforhandlingene fordi det i første omgang er aktuelt å vurdere hvorvidt forslaget bør gjennomføres på nasjonalt nivå eller EU-nivå. Både flertallet og mindretallet framhever prinsippet om nasjonal suverenitet når det gjelder direkte skatter.
Kommisjonens forslag, COM(2011) 121/4, dreier seg om etablering av et felles skattesystem for visse selskaper/grupper av selskaper og hvordan skatt skal beregnes og fordeles. Skatteopplegget er tenkt å skulle fungere parallelt med eksisterende, nasjonal beskatning, og skal i prinsippet ikke kreve endringer i sistnevnte.
Målet er et bedre fungerende indre marked med færre hindringer for selskaper som er etablert i flere land, og som dermed må forholde seg til flere typer selskapsbeskatning. Det antas at det ligger innsparinger i ett felles system.
Selskap skal kunne velge om de vil bruke den felles-europeiske skattemodellen eller den nasjonale modellen i et av landene de er etablert i. Dersom et selskap holder til i flere land, kan selskapet velge å levere inn selskapsopplysninger og bli skattlagt én gang. Deretter skal skatten fordeles mellom de gjeldende land etter prinsippene i CCCTB.
Dersom Sverige får med seg ni andre land som har tilsvarende innvendinger, vil Kommisjonen for første gang måtte vurdere et utkast til direktiv på nytt ifølge «gult-kort-mekanismen» i Lisboatraktaten. Den innebærer at Kommisjonen må revurdere et lovforslag dersom minst en tredjedel av de nasjonale parlamentene ber om det. Flere medlemsland har uttrykt at det er for tidlig å ta stilling til det CCCTB innebærer, og IPEX viser at mange av medlemslandene ikke har behandlet forslaget ennå.
Sverige har markert seg som et av landene som aktivt forsvarer nærhetsprinsippet, og ligger på tredje plass på listen over land som har avgitt innvendinger.
Se også en kommentar i Ukeavisa Ledelse 27. mai 2011: "For at det ikke skal bli mindre attraktivt å videreføre og etablere ny virksomhet i Norge, må norske bedrifter få ta del i det felles skattesystemet. Fordi CCCTB-direktivet ikke er EØS-relevant vil dette kreve en frivillig tilslutning fra Norges side. Nå må norske myndigheter derfor kjenne sin besøkelsestid!".
Et mindretall fra regjeringen mener at man heller bør legge en uttalelse ved riksdagsforhandlingene fordi det i første omgang er aktuelt å vurdere hvorvidt forslaget bør gjennomføres på nasjonalt nivå eller EU-nivå. Både flertallet og mindretallet framhever prinsippet om nasjonal suverenitet når det gjelder direkte skatter.
Kommisjonens forslag, COM(2011) 121/4, dreier seg om etablering av et felles skattesystem for visse selskaper/grupper av selskaper og hvordan skatt skal beregnes og fordeles. Skatteopplegget er tenkt å skulle fungere parallelt med eksisterende, nasjonal beskatning, og skal i prinsippet ikke kreve endringer i sistnevnte.
Målet er et bedre fungerende indre marked med færre hindringer for selskaper som er etablert i flere land, og som dermed må forholde seg til flere typer selskapsbeskatning. Det antas at det ligger innsparinger i ett felles system.
Selskap skal kunne velge om de vil bruke den felles-europeiske skattemodellen eller den nasjonale modellen i et av landene de er etablert i. Dersom et selskap holder til i flere land, kan selskapet velge å levere inn selskapsopplysninger og bli skattlagt én gang. Deretter skal skatten fordeles mellom de gjeldende land etter prinsippene i CCCTB.
Dersom Sverige får med seg ni andre land som har tilsvarende innvendinger, vil Kommisjonen for første gang måtte vurdere et utkast til direktiv på nytt ifølge «gult-kort-mekanismen» i Lisboatraktaten. Den innebærer at Kommisjonen må revurdere et lovforslag dersom minst en tredjedel av de nasjonale parlamentene ber om det. Flere medlemsland har uttrykt at det er for tidlig å ta stilling til det CCCTB innebærer, og IPEX viser at mange av medlemslandene ikke har behandlet forslaget ennå.
Sverige har markert seg som et av landene som aktivt forsvarer nærhetsprinsippet, og ligger på tredje plass på listen over land som har avgitt innvendinger.
Se også en kommentar i Ukeavisa Ledelse 27. mai 2011: "For at det ikke skal bli mindre attraktivt å videreføre og etablere ny virksomhet i Norge, må norske bedrifter få ta del i det felles skattesystemet. Fordi CCCTB-direktivet ikke er EØS-relevant vil dette kreve en frivillig tilslutning fra Norges side. Nå må norske myndigheter derfor kjenne sin besøkelsestid!".
torsdag 5. mai 2011
Danmark vil forby farlige plaststoffer
Med ny forskning i ryggen vil den danske miljøvernministeren forby hormonforstyrrende plaststoffer. «Vi forelægger forslaget om et dansk forbud for EU-kommissionen, som skal have en chance for at protestere. Men hvis EU stiller sig på bagbenene, er jeg parat til at gå enegang», siger Karen Ellemann (V) til Politiken.
Det var for et år siden at et flertall i Folketinget ba regjeringen om å arbeide for et totalforbud mot produkter beregnet på barn som inneholder stoffene DEHP, DBP, DIBP og BBP. Stoffene tilhører gruppen ftalater, og brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast. I Miljøstatus i Norge står det at noen ftalater har reproduksjonsskadelige og miljøskadelige effekter, og at de finnes i mange produkter vi bruker daglig.
Miljøvernminister Ellemann baserer forslaget om forbud på ny dansk forskning om cocktaileffekten, stoffenes samlede effekt, og sier til Politiken at «Det er en helt ny form for argumentation, hvor vi ikke kun ser på virkningen af det enkelte stof».
Jakob Zeuthen i Dansk Erhverv mener at et dansk forbud kan være vanskelig å håndheve. Danmark bør være tålmodig og la saken gå sin gang i EU, sier han, og peker på at de fire stoffene står på listen over stoffer som skal risikovurderes.
Det var for et år siden at et flertall i Folketinget ba regjeringen om å arbeide for et totalforbud mot produkter beregnet på barn som inneholder stoffene DEHP, DBP, DIBP og BBP. Stoffene tilhører gruppen ftalater, og brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast. I Miljøstatus i Norge står det at noen ftalater har reproduksjonsskadelige og miljøskadelige effekter, og at de finnes i mange produkter vi bruker daglig.
Miljøvernminister Ellemann baserer forslaget om forbud på ny dansk forskning om cocktaileffekten, stoffenes samlede effekt, og sier til Politiken at «Det er en helt ny form for argumentation, hvor vi ikke kun ser på virkningen af det enkelte stof».
Jakob Zeuthen i Dansk Erhverv mener at et dansk forbud kan være vanskelig å håndheve. Danmark bør være tålmodig og la saken gå sin gang i EU, sier han, og peker på at de fire stoffene står på listen over stoffer som skal risikovurderes.
ESA kritisk til en del av norsk selskapsbeskatning
EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 2. mars i år en grunngitt uttalelse til norske myndigheter. ESA påpekte at Norge bryter EØS-avtalen ved å umiddelbart skattelegge selskaper eller aksjonærer i selskaper som flytter hovedkontor eller verdier til et annet EØS-land. Dersom selskaper flytter eller slås sammen i Norge, skattelegges de ikke på samme måte. Dette er til hinder for retten til fri etablering, og anses som ulovlige restriksjoner. Norge fikk en frist på to måneder til å til å rette opp sitt regelverk på området.
Finansdepartementet svarte i et brev av 2. mai, og ba om en utsettelse av fristen. I brevet pekes det på at endringer i skattelovgivningen er under arbeid og ventes behandlet i Stortinget i løpet av juni. Det nye regelverket vil gjelde fra skatteåret 2011.
Finansdepartementet svarte i et brev av 2. mai, og ba om en utsettelse av fristen. I brevet pekes det på at endringer i skattelovgivningen er under arbeid og ventes behandlet i Stortinget i løpet av juni. Det nye regelverket vil gjelde fra skatteåret 2011.
onsdag 4. mai 2011
Europol åtvarar mot organisert kriminalitet
«Organised crime is a multi–billion euro business in Europe and it is growing in scale» sa direktør Rob Wainwright då Europol 4. mai lanserte si halvårige vurdering av den organiserte kriminaliteten i EU.
Rapporten viser at kriminelle stadig tek i bruk nye metodar, og at Balkanhalvøya er i ferd med å bli hovudinnfartsåra for narkotika, våpen og menneskehandel til Europa.
Wainwright meinte rapporten kunne få følgjer for bulgarsk og rumensk Schengen-medlemskap: «The possible accession into Schengen of Bulgaria and Romania and visa liberalisation for Ukraine - one would see these as potential new opportunities for organsied crime. But we shouldn't overestimate the strength of current border arrangements. They already find many ways to operate in the EU».
Rapporten slår også fast at stadig fleire litauiske kriminelle grupperingar utgjer ein trussel. Eit samla nordisk politikorps tok nyleg til orde for å stenga grensene mot Litauen og Latvia.
Heile rapporten frå Europol.
Rapporten viser at kriminelle stadig tek i bruk nye metodar, og at Balkanhalvøya er i ferd med å bli hovudinnfartsåra for narkotika, våpen og menneskehandel til Europa.
Wainwright meinte rapporten kunne få følgjer for bulgarsk og rumensk Schengen-medlemskap: «The possible accession into Schengen of Bulgaria and Romania and visa liberalisation for Ukraine - one would see these as potential new opportunities for organsied crime. But we shouldn't overestimate the strength of current border arrangements. They already find many ways to operate in the EU».
Rapporten slår også fast at stadig fleire litauiske kriminelle grupperingar utgjer ein trussel. Eit samla nordisk politikorps tok nyleg til orde for å stenga grensene mot Litauen og Latvia.
Heile rapporten frå Europol.
Opnar for strengare grensekontroll
Europakommisjonen la i dag fram ei melding om betre handtering av migrasjonsstraumane til EU-landa. Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte mellom anna mulegheitene for strengare grensekontroll, som Frankrike og Italia etterlyste i førre veke: «Det kan af hensyn til stabiliteten i Schengenområdet også blive nødvendigt under helt ekstraordinære omstændigheder midlertidigt at genindføre en vis kontrol ved de indre grænser, hvis dele af de ydre grænser kommer under kraftigt, uventet pres».
Malmström meinte framleis det var kome nokså få innvandrarar til Europa i samband med situasjonen i Middelhavsområdet, og slo vidare fast at innvandringa måtte handterast korrekt: «der skal sikres en effektiv grænsekontrol, og at ulovlige indvandrere skal sendes tilbage. Det betyder også, at vi ikke bør overlade det til medlemsstaterne ved EU's ydre grænser alene at håndtere ekstraordinære indvandringssituationer.»
Medlemmer av Europaparlamentet uttrykte seg skeptiske til strengare Schengen-reglar tidlegare denne veka.
Forslaget frå Kommisjonen innehaldt følgjande initiativ:
- Gjennomføring av eit felleseuropeisk asylsystem innan utgangen av 2012.
- Styrking av grensekontrollen i Schengen for å imøtegå ulovleg innvandring og sikra at medlemsstatane effektivt handterer yttergrensene.
- Meir lovleg innvandring til EU, kan hjelpa forventa mangel på kvalifisert arbeidskraft i Europa.
- Betre praksis for integrering av lovlege innvandrarar i medlemsstatane.
- Styrking av samarbeid med tredjeland gjennom å fremja lovleg innvandring, kombinert med tiltak for å hindra ulovleg innvandring.
Meldinga skal no diskuterast på ekstraordinært møte i Rådet 12. mai, og skal også vera med på dagsordenen på møtet i Det europeiske råd 24. juni.
Malmström meinte framleis det var kome nokså få innvandrarar til Europa i samband med situasjonen i Middelhavsområdet, og slo vidare fast at innvandringa måtte handterast korrekt: «der skal sikres en effektiv grænsekontrol, og at ulovlige indvandrere skal sendes tilbage. Det betyder også, at vi ikke bør overlade det til medlemsstaterne ved EU's ydre grænser alene at håndtere ekstraordinære indvandringssituationer.»
Medlemmer av Europaparlamentet uttrykte seg skeptiske til strengare Schengen-reglar tidlegare denne veka.
Forslaget frå Kommisjonen innehaldt følgjande initiativ:
- Gjennomføring av eit felleseuropeisk asylsystem innan utgangen av 2012.
- Styrking av grensekontrollen i Schengen for å imøtegå ulovleg innvandring og sikra at medlemsstatane effektivt handterer yttergrensene.
- Meir lovleg innvandring til EU, kan hjelpa forventa mangel på kvalifisert arbeidskraft i Europa.
- Betre praksis for integrering av lovlege innvandrarar i medlemsstatane.
- Styrking av samarbeid med tredjeland gjennom å fremja lovleg innvandring, kombinert med tiltak for å hindra ulovleg innvandring.
Meldinga skal no diskuterast på ekstraordinært møte i Rådet 12. mai, og skal også vera med på dagsordenen på møtet i Det europeiske råd 24. juni.
Yttrande fra finanskomiteen i Sveriges riksdag
Finanskomiteen i Sveriges riksdag har kommentert beretningen om Den europeiske unions virksomhet i 2010 i et yttrande.
Komiteen framhever fem prinsipper som er viktige for Sverige i EU:
- ta vare på nasjonal kompetanse
- styrke samarbeidet i EU
- øke sysselsettingen og trygge arbeidsplasser til tross for finanskrisen
- styrke reguleringen av finanssektoren
- styrke statsfinansene gjennom stabilitets- og vekstpakten
Samtidig er det viktig for Sverige at:
- statsbudsjettet er et nasjonalt anliggende og ikke skal forelegges EU før det legges fram i Riksdagen
- dersom land ikke overholder regler for underskudd/gjeldsgrad, skal sanksjonene være regelstyrte og tre i kraft tidligere enn i dag – det skal ikke gjøres forskjell på små og store land
- statistikken på finansområdet er korrekt
- EU-retten ikke kan pålegge en obligatorisk kredittmekanisme mellom medlemsland, en slags gjensidig ”lender of last resort”
- spørsmålet rundt skatt på valutatransaksjoner og kjøp/salg av verdipapirer må utredes mer før den innføres
- midlene i EU-budsjettet bør omfordeles (mindre til jordbruk og regionalpolitikk) uten at budsjettrammen økes
I konklusjonen står det: «En grundläggande utgångspunkt är att den nationella kompetensen ska värnas när det gäller finanspolitiska vägval och att vår ordning för socialförsäkringar och skatter primärt är frågor som ska beslutas nationellt. Likaså är den svenska lönebildningsmodellen i första hand en fråga för arbetsmarknadens parter.»
og at …«hela unionens intresse måste beaktas också när euroländerna har sina överläggningar.»
Komiteen framhever fem prinsipper som er viktige for Sverige i EU:
- ta vare på nasjonal kompetanse
- styrke samarbeidet i EU
- øke sysselsettingen og trygge arbeidsplasser til tross for finanskrisen
- styrke reguleringen av finanssektoren
- styrke statsfinansene gjennom stabilitets- og vekstpakten
Samtidig er det viktig for Sverige at:
- statsbudsjettet er et nasjonalt anliggende og ikke skal forelegges EU før det legges fram i Riksdagen
- dersom land ikke overholder regler for underskudd/gjeldsgrad, skal sanksjonene være regelstyrte og tre i kraft tidligere enn i dag – det skal ikke gjøres forskjell på små og store land
- statistikken på finansområdet er korrekt
- EU-retten ikke kan pålegge en obligatorisk kredittmekanisme mellom medlemsland, en slags gjensidig ”lender of last resort”
- spørsmålet rundt skatt på valutatransaksjoner og kjøp/salg av verdipapirer må utredes mer før den innføres
- midlene i EU-budsjettet bør omfordeles (mindre til jordbruk og regionalpolitikk) uten at budsjettrammen økes
I konklusjonen står det: «En grundläggande utgångspunkt är att den nationella kompetensen ska värnas när det gäller finanspolitiska vägval och att vår ordning för socialförsäkringar och skatter primärt är frågor som ska beslutas nationellt. Likaså är den svenska lönebildningsmodellen i första hand en fråga för arbetsmarknadens parter.»
og at …«hela unionens intresse måste beaktas också när euroländerna har sina överläggningar.»
tirsdag 3. mai 2011
Icesave - den islandske regjeringens svar til ESA
Den islandske regjeringen fastholder at de ikke brøt EØS-avtalen i forbindelse med Icesave-saken. De oppfordrer EFTAs overvåkningsorgan, ESA, til å avslutte saken og ikke la den gå til EFTA-domstolen.
Dette kommer fram i et svar fra den islandske finansministeren. Svaret er en tilbakemelding på den formelle henvendelsen som ESA sendte 26. mai i fjor. ESA pekte på at Island er forpliktet til å betale garantibeløpet på 20.000 Euro til alle bankkunder i nettbanken Icesave. Forpliktelsen er knyttet til direktivet om innskytergarantier, og ESA fastslår at det er nasjonalstatens ansvar å opprette garantifond og dekke utbetalingene, også dersom landenes sikringsfond blir for små til å dekke tapene.
I svaret fra den islandske regjeringen står det at "Nothing in the Directive supports the Authority's construction". Videre fremhever regjeringen at "the Directive was not intended for cases of systemic collapse of entire financial sectors. Hence the inability of its deposit-guarantee scheme to deal with such a situation does not constitute a breach of an obligation of result by a Member State".
Den islandske regjeringen sier den vil dekke utbetalingene gjennom inntekter fra salg av Landsbankis eiendommer. Island vil starte utbetalingen til Nederland og Storbritannia senere i år, og det forventes at inntektene vil kunne dekke minst 90 prosent av kravene.
Dette kommer fram i et svar fra den islandske finansministeren. Svaret er en tilbakemelding på den formelle henvendelsen som ESA sendte 26. mai i fjor. ESA pekte på at Island er forpliktet til å betale garantibeløpet på 20.000 Euro til alle bankkunder i nettbanken Icesave. Forpliktelsen er knyttet til direktivet om innskytergarantier, og ESA fastslår at det er nasjonalstatens ansvar å opprette garantifond og dekke utbetalingene, også dersom landenes sikringsfond blir for små til å dekke tapene.
I svaret fra den islandske regjeringen står det at "Nothing in the Directive supports the Authority's construction". Videre fremhever regjeringen at "the Directive was not intended for cases of systemic collapse of entire financial sectors. Hence the inability of its deposit-guarantee scheme to deal with such a situation does not constitute a breach of an obligation of result by a Member State".
Den islandske regjeringen sier den vil dekke utbetalingene gjennom inntekter fra salg av Landsbankis eiendommer. Island vil starte utbetalingen til Nederland og Storbritannia senere i år, og det forventes at inntektene vil kunne dekke minst 90 prosent av kravene.
Austleg samarbeid i gang for parlamentarikarar
Parlamentarikarforsamlinga knytt til EUs austlege partnarskap hadde sitt konstituerande møte 3. mai. Målet med det nye organet, EURONEST, er å gi ein parlamentarisk dimensjon til EUs nabolagspolitikk austover.
På møtet blei det mellom anna nedsett to arbeidsgrupper, ei om forretningsorden og ei om Kviterussland. I tilegg blei det oppretta fire komitear med desse arbeidsområda:
- Politiske saker, menneskerettar og demokrati
- Økonomiske saker, juridisk tilnærming og konvergens med EU-politikk
- Energisikkerheit
- Kultur, utdanning og sivilt samfunn
EURONEST består av 60 medlemmer av Europaparlamentet og ti parlamentarikarar frå kvart av dei fem austlege samarbeidslanda (Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Moldova og Ukraina).
Det konstituerande møtet føregjekk utan representantar frå Kviterussland. I februar hadde Utanriksdepartementet besøk av kviterussisk opposisjon, som då uttrykte ønske om plass i parlamentarikarforsamlinga.
På møtet blei det mellom anna nedsett to arbeidsgrupper, ei om forretningsorden og ei om Kviterussland. I tilegg blei det oppretta fire komitear med desse arbeidsområda:
- Politiske saker, menneskerettar og demokrati
- Økonomiske saker, juridisk tilnærming og konvergens med EU-politikk
- Energisikkerheit
- Kultur, utdanning og sivilt samfunn
EURONEST består av 60 medlemmer av Europaparlamentet og ti parlamentarikarar frå kvart av dei fem austlege samarbeidslanda (Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Moldova og Ukraina).
Det konstituerande møtet føregjekk utan representantar frå Kviterussland. I februar hadde Utanriksdepartementet besøk av kviterussisk opposisjon, som då uttrykte ønske om plass i parlamentarikarforsamlinga.
Bulgaria og Romania nærmare Schengen
Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) meiner Bulgaria og Romania oppfyller dei viktigaste tekniske krava, og difor kan innlemmast i Schengen-området. Dette er i tråd med Europakommisjonen sitt syn. Komiteen stemte 2. mai for medlemskap, 33 for og tre mot, i eit ikkje-bindande vedtak.
Avgjerda ligg no hos medlemslanda, kor mellom anna Frankrike og Tyskland har etterlyst meir framgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet før fullt Schengen-medlemskap ville bli aktuelt.
Europaparlamentet er venta å stemma over innstillinga i plenumssesjonen 6.-9. juni, berre dagar før saka skal diskuterast i Rådet.
Meir om den planlagde Schengen-utvidinga til Bulgaria og Romania.
Avgjerda ligg no hos medlemslanda, kor mellom anna Frankrike og Tyskland har etterlyst meir framgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet før fullt Schengen-medlemskap ville bli aktuelt.
Europaparlamentet er venta å stemma over innstillinga i plenumssesjonen 6.-9. juni, berre dagar før saka skal diskuterast i Rådet.
Meir om den planlagde Schengen-utvidinga til Bulgaria og Romania.
Behandling av utviste i strid med EU-reglar
EU-domstolen slo nyleg fast at Italia ikkje kunne fengsla utviste personar, i samband med ei sak kor ein algeriar ikkje hadde reist frå landet då han blei utvist.
Ifølgje EUs returdirektiv skal ein person ha minst ein månad på å forlata landet på eiga hand. Etter dette kan ein pågripa utviste personar, men ikkje opphalda dei saman med andre fangar. Ingen EU-land kan ha strengare reglar enn dei i returdirektivet.
Italias innanriksminister skal ha blitt ”flau” over dommen, og meinte det umuleggjorde gjennomføring av utvisingar.
Dommen frå EU-domstolen.
Ifølgje EUs returdirektiv skal ein person ha minst ein månad på å forlata landet på eiga hand. Etter dette kan ein pågripa utviste personar, men ikkje opphalda dei saman med andre fangar. Ingen EU-land kan ha strengare reglar enn dei i returdirektivet.
Italias innanriksminister skal ha blitt ”flau” over dommen, og meinte det umuleggjorde gjennomføring av utvisingar.
Dommen frå EU-domstolen.
Formannskapets notat om datalagring
Det ungarske formannskapet har lagt fram et diskusjonsnotat om hvilke tema de ønsker at Rådets arbeidsgruppe skal fokusere på. Working party on Data Protection and Information Exchange (Dapix - Data Protection) har møte 4. mai 2011, og formannskapet foreslår diskusjon om følgende tema:
Tony Bunyan, leder av Statewatch, skriver at diskusjonsnotatet "raises fundamental issues about the legality of Member States continuing to gather and retain details of all communications under the Directive".
- Definisjon av alvorlig kriminalitet (og andre formål) hvor lagrede data kan benyttes
- Prinsippene om nødvendighet og proporsjonalitet - manglende statistikk
- Lagringstid
- Misbruk av lagrede data
- Bruk av uregistrerte (anonyme) SIM-kort
- "Quick freeze plus" - skal det utfylle (erstatte) datalagring
Tony Bunyan, leder av Statewatch, skriver at diskusjonsnotatet "raises fundamental issues about the legality of Member States continuing to gather and retain details of all communications under the Directive".
Sverige + europakten er (ikke) sant?
Det er ingen grunn til at Sverige skal haste inn i euro-pluss-pakten. Det sier
Marie Granlund, viseformann i EU-nämnden i Sveriges riksdag, og Olle Ludvigsson, europaparlamentariker og medlem i Sysselsättingsutskottet i Riksdagen, begge Socialdemokraterna.
Utspillet kommer i Svenska Dagbladet 1. mai etter et intervju med Sveriges finansminister, Anders Borg, på radio påskeaften. Der ønsket Borg tøffere regler for økonomistyring i EU velkommen. Kritikere, som Granlund og Ludvigsson, hevder at Borg beveger seg litt formålsløst mellom «ja» og «nei» til pakten, uten at han og regjeringen går systematisk inn i hva pakten vil bety for Sverige.
Granlund og Ludvigsson peker på at pakten er for vag til å stille reelle krav til medlemsland, samtidig som de mener at EUs innblanding i svensk økonomi vil være helt uakseptabelt. Dessuten er de bekymret for EUs innvirkning på den svenske lønnsutviklingen, som de anser som et nasjonalt anliggende.
Marie Granlund, viseformann i EU-nämnden i Sveriges riksdag, og Olle Ludvigsson, europaparlamentariker og medlem i Sysselsättingsutskottet i Riksdagen, begge Socialdemokraterna.
Utspillet kommer i Svenska Dagbladet 1. mai etter et intervju med Sveriges finansminister, Anders Borg, på radio påskeaften. Der ønsket Borg tøffere regler for økonomistyring i EU velkommen. Kritikere, som Granlund og Ludvigsson, hevder at Borg beveger seg litt formålsløst mellom «ja» og «nei» til pakten, uten at han og regjeringen går systematisk inn i hva pakten vil bety for Sverige.
Granlund og Ludvigsson peker på at pakten er for vag til å stille reelle krav til medlemsland, samtidig som de mener at EUs innblanding i svensk økonomi vil være helt uakseptabelt. Dessuten er de bekymret for EUs innvirkning på den svenske lønnsutviklingen, som de anser som et nasjonalt anliggende.
mandag 2. mai 2011
Parlamentet i Østerrike godkjente datalagring
Underhuset (Nationalrat) i det østerrikske parlamentet vedtok 26. april gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Det forventes at overhuset (Bundesrat) støtter vedtaket. Beslutningen innebærer, ifølge Europaportalen.se, at data skal lagres i seks måneder, og at det i de fleste tilfeller vil kreves en domstolsgodkjenning for å hente ut data. Ordningen trer i kraft 1. april 2012.
Dermed er det bare Sverige som ikke har implementert direktivet. Forfatningsdomstolene i Tyskland, Tsjekkia og Romania har fastslått at implementeringen av direktivet er grunnlovsstridig.
I forrige uke offentliggjorde den tyske forbundsdagen en rapport om forholdet mellom datalagringsdirektivet og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rapporten ble utarbeidet av forbundsdagens egen utredningsseksjon i februar i år. I følge Statewatch slår rapporten fast at det vil være umulig å omformulere direktivet på en slik måte at det vil være i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rapporten konkluderer, i følge Statewatch, med at "In any case, the relationship between ends and means is disproportionate".
Dermed er det bare Sverige som ikke har implementert direktivet. Forfatningsdomstolene i Tyskland, Tsjekkia og Romania har fastslått at implementeringen av direktivet er grunnlovsstridig.
I forrige uke offentliggjorde den tyske forbundsdagen en rapport om forholdet mellom datalagringsdirektivet og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rapporten ble utarbeidet av forbundsdagens egen utredningsseksjon i februar i år. I følge Statewatch slår rapporten fast at det vil være umulig å omformulere direktivet på en slik måte at det vil være i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rapporten konkluderer, i følge Statewatch, med at "In any case, the relationship between ends and means is disproportionate".
Abonner på:
Innlegg (Atom)