EU har tillette Spania å stoppa rumenske arbeidarar i å koma til landet. Europakommisjonen godkjente 11. august at Spania kan gjera dette for å unngå forstyrringar i arbeidsmarknaden i det kriseråka landet.
Vedtaket står ved lag til utgangen av 2012, og det er første gongen ein slik «safe-guard»-klausul er brukt til å avgrensa bevegelsesfridomen for borgarar frå andre EU-medlemsland.
Då Romania og Bulgaria blei EU-medlemmer i 2007, blei det fastsett ein sju års overgangsperiode der andre medlemsland kunne avgrensa tilgangen til sine arbeidsmarknader.
Den spanske regjeringa seier dei støttar fri bevegelse av borgarar innanfor EU, men var ikkje lenger i stand til å handtera tilsiget av nye arbeidstakarar. Talet på rumenarar i Spania er i dag meir enn 800.000, noko som gjer dei til den største utanlandske befolkningsgruppa i landet.
Romania har no to veker på å koma med eventuelt svar mot vedtaket, og det har kome reaksjonar frå rumenske politikarar som skuldar den spanske regjeringa for å leita etter syndebukkar for deira eigen krise samt at Europakommisjonen opptrer upartisk overfor rumenske borgarar.
fredag 19. august 2011
Fornybarandelen økes til 67,5 prosent i 2020
Norge går med på å øke andelen fornybar energi til 67,5 prosent i 2020, opp 9,5 prosentpoeng fra 2005-nivå. Det kommer frem i et utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet som EFTA-landene nå har oversendt Europakommisjonen. Forslaget er til vurdering i Kommisjonen, og det forventes at saken kommer opp i et av høstens møter i EØS-komiteen.
Parallelt med forhandlingene med EU har Norge framforhandlet en avtal om et felles elsertifikatmarked med Sverige. Avtalen ble undertegnet 29. juli.
Parallelt med forhandlingene med EU har Norge framforhandlet en avtal om et felles elsertifikatmarked med Sverige. Avtalen ble undertegnet 29. juli.
Nytt om Schengen, framleis kritikk av Danmark
Tyske styresmakter kritiserte nyleg Danmark for planane om å byggja anlegg på den tyske grensa: «As long as the European Commission has yet to form its opinion, it is incomprehensible to create facts on the ground already».
Etter ei synfaring i Danmark i juli var Europakommisjonen raske med å utsteda ei kritisk erklæring om den danske innføringa av grensekontroll. Kommisjonen meinte danskane hadde mislukkast i å rettferdiggjera grensekontrollen og at sikkerheitssystemet på grensene mot Sverige og Tyskland ville krevja streng overvaking. Europakommisjonen ønskjer no fleire detaljar frå danske styresmakter og seier det kan vera nødvendig med nye besøk til Danmark før dei kjem med endeleg avgjerd.
Den danske EU-eksperten Peter L- Vesterdorf har også kommentert den nye grensekontrollen: «Det er alment kendt i EU-retten, at systematisk kontrol er forbudt. Selvfølgelig er der kontrolmuligheder på toldområdet, men de må ikke være systematiske og permanente. Og permanent stikprøvekontrol er en absurditet. Det er næsten en selvmodsigelse».
«From a formal point of view steps taken by Italian and French authorities have been in compliance with EU law. However, I regret that the spirit of the Schengen rules has not been fully respected», sa innanrikskommissær Cecilia Malmström 25. juli, som kommentar til den fransk-italienske grenseinnstramminga i samband med migrasjonsstraumane frå Nord-Afrika det siste halvåret.
Europakommisjonen ønskjer å utarbeida klarare retningslinjer for utsteding av opphaldsløyve, samtidig ønskjer ikkje dei enkelte medlemslanda meir innblanding frå kommisjonen i korleis dei skal vakta sine eigne grenser.
Statewatch skreiv nyleg om dei planlagde Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother». European Policy Centre har publisert eit notat med tittelen: Internal border controls in the Schengen area: much ado about nothing?
Etter ei synfaring i Danmark i juli var Europakommisjonen raske med å utsteda ei kritisk erklæring om den danske innføringa av grensekontroll. Kommisjonen meinte danskane hadde mislukkast i å rettferdiggjera grensekontrollen og at sikkerheitssystemet på grensene mot Sverige og Tyskland ville krevja streng overvaking. Europakommisjonen ønskjer no fleire detaljar frå danske styresmakter og seier det kan vera nødvendig med nye besøk til Danmark før dei kjem med endeleg avgjerd.
Den danske EU-eksperten Peter L- Vesterdorf har også kommentert den nye grensekontrollen: «Det er alment kendt i EU-retten, at systematisk kontrol er forbudt. Selvfølgelig er der kontrolmuligheder på toldområdet, men de må ikke være systematiske og permanente. Og permanent stikprøvekontrol er en absurditet. Det er næsten en selvmodsigelse».
«From a formal point of view steps taken by Italian and French authorities have been in compliance with EU law. However, I regret that the spirit of the Schengen rules has not been fully respected», sa innanrikskommissær Cecilia Malmström 25. juli, som kommentar til den fransk-italienske grenseinnstramminga i samband med migrasjonsstraumane frå Nord-Afrika det siste halvåret.
Europakommisjonen ønskjer å utarbeida klarare retningslinjer for utsteding av opphaldsløyve, samtidig ønskjer ikkje dei enkelte medlemslanda meir innblanding frå kommisjonen i korleis dei skal vakta sine eigne grenser.
Statewatch skreiv nyleg om dei planlagde Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother». European Policy Centre har publisert eit notat med tittelen: Internal border controls in the Schengen area: much ado about nothing?
Om forbod mot utkast av fisk
EU-fiskarar kasta torsk for 23,5 milliardar kroner i perioden 1963-2008, skriv den britiske tenketanken The New Economics Foundation i rapporten Money Overbord.
Rapporten støttar dermed eitt av dei nye forslaga til Europakommisjonen om felles fiskeripolitikk, som gjeld forbod mot utkast av fisk (les også Brusselbrev frå juli). Ein annan rapport, frå York University, viser at eit norsk forbod mot utkast av fisk hadde gode effektar. Forbodet, som blei implementert i 1980, kosta fiskarar pengar i fire år, men sidan skal dei ha tent gode inntekter på torskefangst.
Rapporten støttar dermed eitt av dei nye forslaga til Europakommisjonen om felles fiskeripolitikk, som gjeld forbod mot utkast av fisk (les også Brusselbrev frå juli). Ein annan rapport, frå York University, viser at eit norsk forbod mot utkast av fisk hadde gode effektar. Forbodet, som blei implementert i 1980, kosta fiskarar pengar i fire år, men sidan skal dei ha tent gode inntekter på torskefangst.
Korrupsjon hindrar Schengen-opptak
Europakommisjonen sine siste rapportar viser at korrupsjonen framleis er eit problem i Bulgaria og Romania. Rapportane vil venteleg gi ammunisjon til skeptiske land, særleg Frankrike og Nederland, som har sagt at dei vil sjå resultat i kampen mot korrupsjon før dei ønskjer innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen-området.
Ein talsmann for nederlandske styresmakter kommenterte rapportane slik: «The rule of law has not yet reached the desired level in either Bulgaria or Romania».
Innanrikskommissær Cecilia Malmström åtvara mot å blanda saman ulike saker og poengterte at korrupsjonsovervaking og utviding av Schengen «is not at all linked».
Ein talsmann for nederlandske styresmakter kommenterte rapportane slik: «The rule of law has not yet reached the desired level in either Bulgaria or Romania».
Innanrikskommissær Cecilia Malmström åtvara mot å blanda saman ulike saker og poengterte at korrupsjonsovervaking og utviding av Schengen «is not at all linked».
Hellas mottar igjen EØS-midler
5. august ble betalig av EØS-midler til Hellas gjenopptatt, etter at de ble midlertidig stanset 19. mai. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier i en pressemelding at han: "anerkjenner den greske statens tiltak og opprydding som gjør det mulig å gjenoppta utbetalingene". En avtale for neste periode (2009-2014) er klar til å undertegnes.
Frykter ulik konkurranse for forsvarsindustrien
Forsvarsdepartementet var i Brussel 6. og 7. juli for å ha samtaler om implementering av direktivet om anskaffelse av forsvars- og sikkerhetsmateriell. Direktivet, som ble vedtatt i EU i 2009, fører til at forsvarsmarkedet blir en del av det indre marked. Statssekretær Roger Ingebrigtsen er bekymret for at de store EU-landene fortsetter med dagens praksis og lukker markedet sitt. Ingebrigtsen sier til NTB at: "Worst case-scenariet for Norge er at vi mister gjenkjøp, som har vært bra for oss. Og at vi får mer konkurranse hjemme, men ikke kommer oss inn i de store europeiske landene. Da har vi mye å tape".
ESA: andre vedtak
Energifondsordningen: ESA har godkjente Energifondsordningen som administreres av Enova. Samme dag ble også Energifondets støtte til et vindkraftprosjekt utført av Sway Turbine AS godkjent.
Eiendomssalg i Asker kommune: salg av eiendom under markedsverdi anses som statsstøtte. Vedtak innebærer at Asker Brygge AS må tilbakebetale den mottatte statsstøtten.
Fibernett i Tromsø: ESA har godkjent statstøtte til et prosjekt for å bygge fiberbredbåndsnett i deler av Tromsø kommune.
Kontrakt for buss- og sjøtransport tildelt av Finnmarks fylkeskommune: norske myndigheter har erkjent at de nevnte kontraktene var blitt tildelt i strid med EØS-reglene for offentlige anbud. Saken er lukket.
Ny avtale mellom staten og Hurtigruten ASA: ESA har lukket en klagesak på anbudsprosessen som førte til at en ny avtale ble inngått våren 2011.
ESA: direktiv om veisikkerhet må gjennomføres
Fristen for å implementere direktiv 2008/96/EF om trafikksikkerhetskrav til veiinfrastrukturen gikk ut i oktober 2010. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, sendte 13. juli en grunngitt uttalelse til både Norge og Island med pålegg om å gjennomføre direktivet i løpet av to måneder. Direktivet stiller krav til hvordan de største og viktigste veiene i skal planlegges og utformes med tanke på best mulig sikkerhet.
ESA: krever at begrensninger på barnetrygd fjernes
EFTAs overvåkningsorgan, ESA, krever at Norge fjerner begrensninger på barnetrygd til barn av foreldre der den ene jobber i Norge mens barnet bor i en annen EØS-stat. I den grunngitte uttalelsen fra 6. juli vises til at EØS-reglene tilsier at staten er forpliktet til å utbetale barnetrygd hvis barnet faktisk er (økonomisk) avhengig av denne forelderen.
ESA: Hurtigruten fikk ulovlig statsstøtte i 2008
Ekstrabetalingen Norge ga Hurtigruten i 2008 for kjøp av transporttjenester mellom Bergen og Kirkenes ble ikke innvilget i samsvar med EØS-reglene for statsstøtte. Hurtigruten må betale tilbake enhver overkompensasjon til norske myndigheter, vedtok EFTAs overvåkingsorgan ESA 29. juni. Statens avtale gjelder godsfrakt og distansepassasjerer, men ESA mener deler av beløpet har gått til å subsidiere turisttransport.
Regjeringen vedtok 30. august å ta saken til EFTA-domstolen. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier i en pressemelding at: "tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen". I tillegg mener staten at det hefter prosessuelle feil ved ESAs vedtak.
ESA har godkjente den nye avtalen mellom staten og Hurtigruten som gjelder fra 2012-2019.
Regjeringen vedtok 30. august å ta saken til EFTA-domstolen. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier i en pressemelding at: "tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen". I tillegg mener staten at det hefter prosessuelle feil ved ESAs vedtak.
ESA har godkjente den nye avtalen mellom staten og Hurtigruten som gjelder fra 2012-2019.
ESA: norske regler bryter med bygningsenergidirektivet
De reglene som er vedtatt i Norge for å gjennomføre direktivet, tilfredsstiller ikke alle kravene i direktivet. Dette sier EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i en grunngitt uttalelse. Det vises blant annet til at sertifiseringen av bygninger skal utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte personer. De norske reglene tillater at eieren av bygningen utfører sertifiseringen selv. I pressemeldingen fra ESA 18. juli står det at ”regjeringen har tilkjennegitt at den vil utbedre noen av manglene”.
Parlamentet ønsker større EU-engasjement i energiprosjekt
Europaparlamentet vedtok med stort flertall en resolusjon som oppfordrer til økt finansiell og administrativ støtte til store infrastrukturprosjekt på energiområdet. Parlamentarikerne erkjenner at slike prosjekter i hovedsak er en oppgave for markedet, men understreker at EU også må spille en rolle. Resolusjonen lister opp kriterier for å velge prosjekt, og foreslår finansiering gjennom blant annet "EU project bonds".
Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å presentere konkrete initiativ for å fremme utvikling av blant annet "hydropower pumping storage stations", for lagring av energi.
Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å presentere konkrete initiativ for å fremme utvikling av blant annet "hydropower pumping storage stations", for lagring av energi.
ESA: regler om arbeidsledighetstrygd må endres
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, pålegger Norge å endre lover om vilkår for arbeidsledighetstrygd til utenlandske arbeidere som kun har arbeidet kort tid i landet. Dagens regelverk krever at en utenlandsk arbeider må ha jobbet fulltid i åtte av de siste tolv ukene før han eller hun blir arbeidsledig, for at EØS-rettighetene skal regnes med. Reglene er ment å hindre trygdesvindel, men ESA mener at dette må håndteres på en sak-til-sak-basis. Norge har to måneder på å gjøre nødvendige endringer. Island har også mottatt en lignende grunngitt uttalelse.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier i en pressemelding at arbeidskravet er viktig for Norge. Hun sier videre at hun "ønsker å bringe denne saken i overensstemmelse med EØS-retten, men det er samtidig nødvendig å vurdere eventuelle endringer grundig".
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier i en pressemelding at arbeidskravet er viktig for Norge. Hun sier videre at hun "ønsker å bringe denne saken i overensstemmelse med EØS-retten, men det er samtidig nødvendig å vurdere eventuelle endringer grundig".
ESA: forsinket godkjenning av medisiner
Godkjenning av medisiner i Norge må skje raskere sier EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i en grunngitt uttalelse 6. juli. Forsinkelsen er på to måneder og får økonomiske konsekvenser for produsentene som skal planlegge lansering av medisinen i det norske markedet.
Statens legemiddelverk sier til NTB at det har kommet bevilgninger til å gjøre noe med forsinkelsene, og at det kontinuerlig arbeides med problemstillingen.
Statens legemiddelverk sier til NTB at det har kommet bevilgninger til å gjøre noe med forsinkelsene, og at det kontinuerlig arbeides med problemstillingen.
ESA: norsk forskrift i strid med utstasjoneringsdirektivet
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener at den norske forskriften om iverksetting av ILO konvensjon 94 om krav til lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp strider mot EUs utstasjoneringsdirektiv. ESA viser til EU-domstolens tolkning av direktivet i Rüffert-saken.
ESA skriver i pressemeldingen fra 30. juni at: "Ifølge EØS-reglene må krav til lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere utstasjonert i Norge av selskaper fra andre EØS-land vise til bestemmelser i enten allmenngjorte tariffavtaler og/eller lovgivning. Det er ikke mulig med regler som bare omhandler offentlige anskaffelser".
Norge har to måneder på å rette seg etter den grunngitte uttalelsen fra ESA. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier til NTB at "Vi ønsker ikke anbud som vi så i Adecco-saken", og viser til at flere EU-land sliter med samme problemstilling. Europakommisjonen har varslet at utstasjoneringsdirektivet vil bli "clarfied" i løpet av høsten 2011.
ESA skriver i pressemeldingen fra 30. juni at: "Ifølge EØS-reglene må krav til lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere utstasjonert i Norge av selskaper fra andre EØS-land vise til bestemmelser i enten allmenngjorte tariffavtaler og/eller lovgivning. Det er ikke mulig med regler som bare omhandler offentlige anskaffelser".
Norge har to måneder på å rette seg etter den grunngitte uttalelsen fra ESA. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier til NTB at "Vi ønsker ikke anbud som vi så i Adecco-saken", og viser til at flere EU-land sliter med samme problemstilling. Europakommisjonen har varslet at utstasjoneringsdirektivet vil bli "clarfied" i løpet av høsten 2011.
Postdirektivet : første uformelle samtaler
Norge og EU hadde 29. juni de første uformelle samtalene om postdirektivet. EU tok initiativ til møtet, etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre i mai orienterte om at regjeringen ikke ville innføre direktivet. Møtet ble holdt på embetsmannsnivå, mellom EU-ambassadør Oda Sletnes og Gianluca Grippa, ansvarlig for Norge i EUs utenrikstjeneste (EEAS). Partene ble enige om å fortsette diskusjonen i et nytt møte. Dato er ikke bestemt.
Forslag til nytt direktiv om energieffektivisering
22. juni la EU-kommisjonen fram et forslag til direktiv for energieffektivisering. Det er behov for et nytt sett med tiltak for å kunne oppnå målet om å redusere energibruken med 20 prosent innen 2020.
Alle medlemsland er forpliktet til å utarbeide nasjonale energieffektiviseringsmål og energispareplaner. Spørsmålet om bindende mål er utsatt til 2014. Offentlig sektor skal gå foran blant annet med renovering av bygningsmassen. Såkalte ”smart meters”, dvs. mer avanserte og rimelige målesystemer for bruk av energi, skal gjøre forbrukerne mer klar over sitt energiforbruk og dermed gjøre det lettere å redusere det. Det foreslås obligatorisk energirevisjon for store selskaper. Forslaget er sendt på høring i Norge, med frist 30. september. Se også rapport fra EU-delegasjonen.
Alle medlemsland er forpliktet til å utarbeide nasjonale energieffektiviseringsmål og energispareplaner. Spørsmålet om bindende mål er utsatt til 2014. Offentlig sektor skal gå foran blant annet med renovering av bygningsmassen. Såkalte ”smart meters”, dvs. mer avanserte og rimelige målesystemer for bruk av energi, skal gjøre forbrukerne mer klar over sitt energiforbruk og dermed gjøre det lettere å redusere det. Det foreslås obligatorisk energirevisjon for store selskaper. Forslaget er sendt på høring i Norge, med frist 30. september. Se også rapport fra EU-delegasjonen.
Nytt arbeidsprogram for EU/EØS-saker
Regjeringens arbeidsprogram for 2011/2012 ble lagt fram 23. juni. Utenriksdepartementet omtaler det som et sentralt referansedokument for Stortinget. Arbeidsprogrammet omtaler saker regjeringen prioriterer. For hver sak er det en kort tekst om betydningen for Norge og den norske holdningen. I tillegg til saker innenfor EØS-samarbeidet, omfatter programmet også justissamarbeidet og samarbeidet på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området.
Uenighet om felles regler for svangerskapspermisjon
Arbeids- og sosialministrene ble ikke enige om felles regler for svangerskapspermisjon på rådsmøtet 17. juni. Flere ministre uttrykte bekymring over Kommisjonens forslag og Parlamentets vedtak, og noen ønsket også at Rådet skulle vurdere å stoppe arbeidet med felles regler.
Europaparlamentets saksordfører kritiserer i en pressemelding medlemsstatene: "I regret that some Member States expressed once again a disrespectful position towards the European Parliament". Parlamentet vedtok høsten 2010 at minimum fødselspermisjon i EU bør utvides til 20 uker med full lønn. I tillegg ble rett til betalt pappapermisjon på minst to uker introdusert.
Europaparlamentets saksordfører kritiserer i en pressemelding medlemsstatene: "I regret that some Member States expressed once again a disrespectful position towards the European Parliament". Parlamentet vedtok høsten 2010 at minimum fødselspermisjon i EU bør utvides til 20 uker med full lønn. I tillegg ble rett til betalt pappapermisjon på minst to uker introdusert.
Abonner på:
Innlegg (Atom)