«Sixpacken» godkjent

Finansministrene i EU er kommet til enighet om den såkalte «sixpacken», som skal styrke
Stabilitets- og vekstpakten, og dermed gi bedre økonomisk styring. Det største uenigheten har dreid seg om reaksjoner overfor land som ikke overholder reglene for gjeldsgrad og budsjettunderskudd.

Pakken skal også godkjennes av Rådet og Parlamentet, sistnevnte muligens allerede i uke 39. Den vil gjelde for alle medlemslandene, men i større grad for eurolandene.

Klager på finanstilsynene

Forbrukergrupper har klaget på sammensetningen av interessegrupper i de nye finanstilsynene til EUs ombudsmann. Ifølge klagen er finanssektoren overrepresentert i gruppene i forhold til forbrukergrupper og investorer. Det anses som et problem fordi det forsterker og fortsetter en utvikling som var en av årsakene til krisen. Finanssektorens sterke innflytelse har hindret tiltak som mer kontroll og tilsyn, ifølge representanter for forbrukergrupper.

Risikorådet har også fått kritikk for manglende selvstendighet gjennom å legge seg tett opp til Den europeiske sentralbankens synspunkter.

Innskuddsgaranti – fyrste forhandlingsmøte, 14. september

Spørsmålet om eit unnatak som gjer at Noreg kan vidareføre sitt nåverande garantinivå for bankinnskott, vart nemnt som eit spørsmål som må drøftast vidare på det fyrste forhandlingsmøtet mellom Europaparlamenet (EP), Rådet og Kommisjonen denne veka. På møtet gjekk EP og Rådet gjennom dei viktigaste punkta i sine respektive posisjonane. I tillegg viste det polske formannskapet som leiar forhandlingane for Rådet, til andre detaljspørsmål som også må drøftast nærare. Unnataket som ECON-komiteen i EP har vedteke og som vil sikre vidareføring av det norske garantinivået, vart nemnt i denne samanhengen. Sekretariatet for ECON-komiteen opplyser at det neste triologimøtet truleg fyrst vil finne stad 27. september (og ikkje 20. september som tidlegare planlagt). Det er her venta at ein vil gå inn i meir detaljerte diskusjonar, men det vil bli minst eit forhandlingsmøte til etter dette.

Finansminister Sigbjørn Johnsen hadde denne veka eit videomøte med Michel Barnier, kommissær for den indre marknaden, for å gjenta det norske synet. Nationen skreiv 14. september at Regjeringa ventar ei snarleg avgjerd i spørsmålet.

Elektrisitetsdirektivet kan føre til at NVE splittes

Det ligger an til at viktige oppgaver som hittil har ligget hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), må skilles ut til et eget organ, som ikke er underlagt politisk instruksjonsmyndighet, sier Hallvard Gilje Aarseth i Advokatfirmaet Thommesen til Teknisk ukeblad (side 14 og 15). Han viser til EUs tredje elektrisitetsdirektiv som skal implementeres i Norge. Direktivet ble vedtatt i EU i 2009, med gjennomføringsfrist 3. mars i år.

"Endringene vil gi politikerne mindre muligheter til å påvirke for eksempel utforming av tariffer og etablering av utenlandskabler", sier Aarseth. Men tror at en uavhengig regulator vil gi større forutsigbarhet rundt de overordnede rammebetingelsene for nettselskapene og hvilken avkastning ulike investeringer gir.

Statssekretær Eli Blakstad i OED sier til Teknisk ukeblad at det jobbes med nødvendige EØS-tilpasninger, men vil ikke svare på spørsmål rundt oppsplitting av NVE, utover å vise til at saken vil bli sendt på høring.

EUs tredje elektrisitetsdirektiv inngår i energimarkedspakken, som også omfatter fire andre rettsakter. Rettsakten som har vært mest omtalt er opprettelse av energibyrået ACER. Byrået kan ta bindende beslutninger, og justisdepartementets lovavdeling har foretatt en vurderinger i forhold til grunnloven. Vurderingen er unntatt offentlighet av OED, og Stortingsbiblioteket har fått avslag på spørsmålet om innsyn.

I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at: "Arbeidet med å utvikle fungerende energimarkeder i EU/EØS-området støttes fullt ut fra norsk side [..] Fra norsk side vil en spesielt være opptatt av deltakelse i de nye fora som etableres gjennom energimarkedspakken, som ACER og ENTSO".

Islands medlemskapsforhandlinger - status

På tross av liten støtte for på Island for medlemskap og EUs økonomi- og finanskrise, slår EU-ambassadør Thorir Ibsen fast at regjeringen er bestemt på å avslutte forhandlingene før parlamentsvalget i 2013. I et intervju med Europolitics viser han til at utenriksministeren uttalte i juni at ha ønsket at alle kapitler, som det gjenstår å forhandle om, skal være åpnet før sommeren 2012. Dette gjelder også fiskeri, men Thorir Ibsen viser til at det kan bli forsinkelser knyttet til EUs eget arbeid med en felles fiskeripolitikk. Det skal holdes to traktatkonferanser i høst: 19. oktober og 12 desember, den siste på ministernivå.

Når det gjelder Icesave vil regjeringen gi svar på EFTAs overvåkningsorgans grunngitt uttalelse i september. Ibsen peker på at  inntekter fra salg av Landsbankis eiendommer vil dekke mer enn 100 prosent av kravene fra Nederland og Storbritannia. Først må imidlertid høyesterett avgjøre prioriteringsrekkefølgen for utbetalinger til kreditorene. Dom ventes i oktober eller begynnelsen av november.

Noreg har fjerna turnusplikt for EØS-legar

EFTAs overvakingsorgan avslutta 14. september den formelle saka som blei opna mot Noreg sommaren 2010. Legar med utdanning frå eit anna EØS-land er ikkje lenger pålagt 18 månader turnusteneste for å kunna verka som privatpraktiserande lege i Noreg.

I mars fjerna ein kravet om å fullføra turnus i Noreg for å kunna driva privat praksis i Noreg.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 16. september 2011

Referat.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Pasientrettighetsdirektivet
• Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
• Merking av næringsmidler –matinformasjon til forbrukere
• Alkoholreklame - AMT-direktivet (tidligere fjernsynsdirektivet)

Andre aktuelle helsesaker

• Oppstilling av tobakksvarer - dom i Phillip Morris-saken

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Euro-/finanskrisen
• EØS-midlene (2009-2014) – status MoU-forhandlingene
• Fornybardirektivet
• Petroleumsloven
• Postdirektivet
• Innskuddsgarantidirektivet
• Hurtigrutesaken – stevning for EFTA-domstolen
• ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen

• Forordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av flysikkerhetsbyrået (EASA)
• Direktiv 2010/40/EU om rammene for innføring av intelligente trans-portsystemer på vegtransportområdet
• Direktiv 2008/50/EF om luftkvalitet og renere luft i Europa

Andre aktuelle saker

• EUs oppfølging etter terrorangrepene i Norge
• Nytt om Schengen
• Arrestordreloven

Evaluering av EUs anbudsregler

Klassekampen skriver i dag at: "Konkurranseutsetjing skapar byråkrati for 16 milliardar i året. Noreg ligg heilt i kostnadstoppen i Europa, ifølgje EU-kommisjonen.

Rapporten det vises til er Public procurement in Europe : cost and effectiveness. Rapporten er en del av Europakommisjonens evaluering av EUs anbudsregelverk, hvor det er lagt fram flere rapporter.

Sterkere rolle for Kommisjonen ved energiavtaler

For første gang har det blitt lagt fram en samlet strategi for EUs eksterne relasjoner på energiområdet. I tillegg til strategien, la Europakommisjonen fram et forslag om at medlemslandene skal informere om alle avtaler med tredjeland, også de som er under forhandlinger. Kommisjonen kan, fra sak til sak, vurdere om de vil komme med uttalelser om hvorvidt avtalene er i tråd med EU-lovgivningen og EUs mål for energiforsyningssikkerhet.

Det foreslås også at Kommisjonen skal kunne inngå avtaler hvis det er "nødvendigt for at opfylde EU's centrale målsætninger". Det pekes på land som Aserbajdsjan og Turkmenistan, men også Libya ifølge European Voice.

Giles Chichester (Storbritannia, Konservativ), tidligere leder av energikomiteen i Europaparlamentet, er kritisk til forslaget: "Our energy arrangements are Britain's own business, not the Commission's. This is an attempt to control and interfere with our individual trading interests on a new and deeply worrying scale. The Commission is up to its old empire-building tricks".

Forslaget skal behandles i Parlamentet og Rådet. Saken har høy prioritet hos det polske formannskapet. Rådet antas å behandle saken på det uformelle møtet senere denne måneden og på det formelle møtet i november.

Se også:  rapport fra EU-delegasjonen

Offentlig-privat samarbeid på agendaen

Offentlig-privat samarbeid var hovedtema på det uformelle rådsmøtet for transportministre 6. september. Det polske formannskapet pekte på dagens økonomiske situasjon, og ønsket å diskutere alternative og private kilder for å finansiere veier og annen infrastruktur i EU.

Ifølge Europolotics ønsker formannskapet at møtet skal "mark the start of serious work on European rules for PPP, its definition, risk-sharing and the consequences on debt and deficit, so that decision makers can have clear rules before they put out invitations to tender".

Leder av Parlamentets transportkomite, Brian Simpson (S&D, Storbritannia), sier til Europolitics at: "PPPs are only one tool in the box that member states can use to raise funds for infrastructure, but not necessarily the best solution for all projects", og viser blant annet til utbygging av jernbanen.

Se også: EFTA-kommentaren til EUs hvitbok om transportpolitikk. Det pekes det på ulikheter mellom landene både finansielt og organisatorisk: "European rules and regulations in this field should thus be flexible and should not favour or oblige the use of PPSs".

Gjeldskrisen videre

Den tyske forfatningsdomstolen har 7. september avgjort at kriselån til Hellas ikke er grunnlovsstridig, gitt visse betingelser. Domstolen forutsetter at forbundsdagens budsjettkomité skal godkjenne framtidige redningspakker dersom gjennomføringen av en pakke innebærer en belastning for det tyske statsbudsjettet. Enkelte peker på at det vil gjøre prosessene rundt tiltak tregere. Domstolen stilte seg også negativ til felles obligasjoner for eurolandene, fordi tiltaket bryter med tysk lovgivning.

Beslutningen fra toppmøtet 21. juni om kriselån til Hellas har vært vanskelig å følge opp. Parlamentene i de 17 eurolandene skal godkjenne redningspakken i løpet av september, men Finland har bedt om spesielle garantier. Nederland, Østerrike og Slovenia har krevd noe lignende. Finansministrene i Finland, Nederland og Tyskland møttes i Berlin 6. september for å prøve å løse striden.

Krisepakken skal behandles i det tyske parlamentet 29. september, og det er knyttet spenning til utfallet. Merkel har møtt motstand, også i egne rekker.

Både lederen av ALDE-gruppen i Europaparlamentet, Guy Verhofstadt, og den britiske liberale politikeren Andrew Duff har luftet tanken om en «federal economic government» for å gi bedre muligheter for å gjennomføre en felles økonomisk politikk.

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble mener at mer makt må flyttes til Brussel for å løse gjeldskrisen, og at det betinger en ny europeisk traktat eller, som Merkel har hevdet, endringer i eksisterende traktater.

Jan Weidemann, Tysklands sentralbanksjef, advarer mot demokratisk underskudd dersom EU beveger seg mot felles økonomiske løsninger som de nasjonale parlamentene i realiteten har liten innflytelse over.

Konkurransevilkår i nordisk finansnæring

På et møte med finansminister Sigbjørn Johnsen 5. september ba finanstopper om at krav til finansinstitusjoners egenkapitaldekning samordnes i Norden. Norge har noe strengere krav, og finansnæringen ønsker at kravene skal legges på samme nivå som i andre nordiske land.

Johnsen sa at han har hatt et møte med den svenske finansministeren Anders Borg der tema var et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for bedre å kunne møte problemene som finanskrisen innebærer, og ha slike krav på plass raskere enn Basel III legger opp til.

Norske forbrukarar kan mest i Europa om rettane sine

Brusselbrev frå Per Nestande

Norske forbrukarar ligg i tet i Europa når det gjeld kunnskap om rettane sine og kor trygge dei kjenner seg som forbrukarar.

Europakommisjonen (Kommisjonen) presenterte ein rapport om ”Consumer empoverment” på møtet i komiteen for den indre marknaden og forbrukarrettar (IMCO) 31. august. Den har vurdert kor trygge forbrukarane kjenner seg, kunnskap om t.d. merking og evne til å forstå numerisk informasjon, kjennskap til faktiske rettar, i kva grad forbrukarane er aktive og om dei utnytter klageordningar. Undersøkinga omfattar dei 27 EU-landa samt Island og Noreg.

I ein samleindikator for tryggleik og kunnskap er EU-gjennomsnittet 44%, medan talet for Noreg er 81% følgd av 74% i Nederland. Samla sett er det systematisk i rapporten at forbrukarar i Nord-Europa (Danmark, Finland, Nederland, Noreg, Sverige, Tsjekkia og Tyskland) kjenner rettane sine betre og kjenner seg tryggare enn forbrukarar i andre delar av Europa. Dette gjeld for så å seie alle tilhøve som er vurdert i undersøkinga.

Medlemmane i IMCO og representantane frå Kommisjonen ga alle uttrykk det er nedslåande at kunnskapsnivået jamt over er lågt i så mange land. Fleire ga uttrykk for at dette må tas omsyn til når ny forbrukarlovgjeving skal utformast sidan ein kan ikkje vente at forbrukarane skal vere aktive og ha detaljerte kunnskapar. Kommisjonen som har lagt fram eit arbeidsdokument om resultata, legg opp til ei høyring om resultata nå i haust. Deretter vil den leggje fram ei melding om dette i 2012. Målet er at funna kan utnyttast både i nasjonal og europeisk lovgjevingsprosessar framover. Funna vil også bli tatt omsyn til i det neste europeiske strategien for forbrukarpolitikk og neste fleirårige forbrukarprogram.

Eva-Britt Svensson forlater Europaparlamentet

Eva-Britt Svensson (Vänsterpartiet) har sagt fra seg sine verv i Europaparlamentet på grunn av helseproblemer. Hun har vært medlem av Parlamentet i syv år og leder av likestillingskomiteen siden juli 2009. Svensson vil bli etterfulgt av Mikael Gustafsson som i dag er politisk sekretær for Vänsterpartiet i Riksdagen.

Mikael Gustafsson og partileder Lars Ohly skrev i en debattartikkel 3. september at Vänsterpartiet kan tenke seg å aktivt kreve at Sverige går ut av EU avhengig av den politiske utviklingen i unionen: "om vi skulle se en fortsatt social nedrustning och dumpning, stärkta rasistiska och fascistiska strömningar och ytterligare centralisering av makten, kan det bli aktuellt för Vänsterpartiet att aktivt lyfta kravet på utträde ur EU".

Euro eller ikke i Danmark og Sverige

I en meningsmåling i regi av Danske Bank sier 56,7 prosent at de helt eller ganske sikkert ville stemt nei til euroen ved en folkeavstemning nå. Det betyr at motstanden er større enn noen gang siden innføringen av euro i 1999.

Sjefsøkonom i Danske Bank, Steen Bocian, sier at «the costs of not being part of the eurozone appear significantly less than just a little more than two years ago.»
Nasjonalbankdirektør Nils Bernstein støtter deltagelsen i eurosamarbeidet, men mener at en folkeavstemning ikke bør holdes før det er klart at svaret blir ja.

Lars Barfoed, Det Konservative Folkeparti, mener Danmark bør gå over til euro før landet overtar formannskapet 1. januar 2012 (Politiken 21. juni 2011). Bente Dahl, Det Radikale Venstre, mener også at landet bør gå over til euro, men at tidspunktet ikke er det rette. (Politiken 13. juli 2011)

Statsminister Lars Løkke Rasmussen uttalte til Politiken 21. juni: «Men sådan som det står lige nu, er det ikke til at se for sig, at man kan få den danske befolkning til at købe det synspunkt. Og der er jo ikke nogen grund til at stemme for blot at få et nej igennem».

Tommy Waidelich (Socialdemokraterna) sier det er uaktuelt for Sverige å gå inn i eurosamarbeidet nå, og at det muligens vil være situasjonen i uoverskuelig framtid. Det definerer han som «För mig är det min livstid, min generation. Så länge som jag är beslutsfattare». Han har tidligere arbeidet aktivt for at Sverige skulle gå over til euro.

Nytt regelverk - kredittinstitusjoner/verdipapirforetak

Europakommisjonen la 20. juli fram forslag til nytt regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, Capital Requirements Directive eller CRD IV. Forslaget bygger på Baselkomiteens anbefalinger, Basel III. Direktivet og forordningen skal vedtas i Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union, og det antas at dette vil skje i løpet av 2012. Det nye regelverket skal tre i kraft 1. januar 2013.

Finanstilsynet arbeider med å tilpasse norsk regelverk til de nye EU-reglene og tar sikte på å foreslå de nødvendige lovendringene i september 2011, og de nødvendige forskriftsendringene våren 2012 ifølge en pressemelding av 20. juli 2011.

Stresstesting av banker

Resultatet av en stresstest som omfattet 91 banker, tilsvarende 65 prosent av det europeiske bankmarkedet, ble offentliggjort 15. juli.

Som eneste norske bank kom DnB NOR godt fra det.

Åtte banker oppfylte ikke kapitalkravet. Det vil være første gang The European Banking Authority (EBA) kommer med formelle anbefalinger overfor medlemsland når det gjelder oppfølging av stresstestene, som er noe strengere enn fjorårets.

Gjennomføring av Solvency II

Direktivet trekker opp hovedlinjene for nye solvenskrav for forsikringsselskap samtidig som det slår sammen bestemmelsene i tidligere vedtatte forsikringsdirektiver. Det vedtatte rammedirektivet er akseptabelt for Norge. Frist for nasjonal implementering er 31. oktober 2012.

Finanstilsynet har utarbeidet et forslag til høringsnotat om Solvens II datert 12.8.2011. Finansdepartmentet vil sende saken på høring i løpet av høsten.

Finanskrisen i EU - oppsummering

Eurosonelederne ble 21. juli enige om en ny redningspakke for Hellas og utvidelsen av det europeiske finansielle stabilitetsfondet (EFSF). Finland ønsket en særskilt sikkerhet fra Hellas som betingelse for å innvilge lån. Det førte til at Østerrike og Nederland ønsket noe tilsvarende. Angela Merkel er tydelig på at løsningen på problemet i eurosonen bør være felles, og ikke bestå av avtaler mellom enkeltland.

Lederen for Den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet, sa i EU-parlamentet 29. august at «En fullstendig og rettidig gjennomføring av 21. juli-avtalen mellom regjeringssjefer og myndigheter er helt essensielt.»

Merkel møter motstand på hjemmebane når det gjelder EFSF. Forslag om endringer når det gjelder fondets mandat og størrelse skal etter planen behandles i det tyske parlamentet 23. september, men mange, også blant Merkels støttespillere, har flagget skepsis.

Tross mange spådommer om sammenbrudd i eurosonen har flere ledende økonomer uttalt at euroen nok vil overleve, men spørsmålet er om det blir landene med de største problemene, for eksempel Hellas, eller den økonomiske tungvekteren Tyskland som velger å gå ut av samarbeidet.

Rapport om framtidige tiltak for skipsfartsnæringen

En arbeidsgruppe nedsatt av EU-kommissær Kallas leverte 20. juli sin rapport om framtidige tiltak for skipsfartsnæringen. Arbeidsgruppen kommer med anbefalinger på områder som rekruttering, opplæring, sysselsetting og statsstøtte.

Rapporten er et innspill i Europakommisjonens arbeid med en sosial agenda for den maritime sektoren.