Europaparlamentet: Utkast til resolusjon om endringane i det norske tollvernet

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

Utkast til resolusjon frå Europaparlamentets utanrikshandelskomité om endringane i det norske tollvernet for visse landbruksprodukt er lagt fram.

Resolusjonen ber den norske regjeringa og Stortinget om å trekke tilbake tollendringane og ber den norske regjeringa om å gå med på forhandlingar om vidare liberalisering av handelen med landbruksvarar i samsvar med protokoll 3 i EØS-avtalen. Vidare oppmodar den Europakommisjonen til å forhandle med Noreg om å finne ei løysing og om å vurdere eventuelle tiltak om dette ikkje skjer.

Resolusjonen skal drøftast på møtet i komiteen onsdag 20. mars. Underteikna tek sikte på å vere tilstades under møtet som også kan følgjast her. Det er lagt opp til at resolusjonen skal drøftast i plenum 15. - 18. april.

Direktiv om hav- og kystforvaltning ikke EØS-relevant?

Økt aktivitet i hav- og kystområdene er ikke tilstekkelig koordinert og kan føre til konkurranse om plassen og legge press på verdifulle ressurser, mener Europakommisjonen.  Det er bakgrunnen for forslaget til et direktiv om et rammeverk for maritim fysisk planlegging og integrert kystsoneforvaltning som ble lagt fram 13. mars. Eksempler på aktiviteter hvor det er behov for bedre koordinering er ifølge Kommisjonen: offshore vindkraft, undersjøiske kabler og rørledninger, skipsfart, fiskeri og akvakultur. Direktivet skal forplikte EU-landene til å utarbeide :

• fysiske (romlige) planer for havområdene - formålet er å analysere og planlegge hvor og når menneskelige aktiviteter til havs skal finne sted.
• kystforvaltningsstrategier - formålet er å koordinere de politiske prosessene som har innflytelse på kystområdene, for å sikre samspillet mellom land- og havbaserte aktiviteter.

Kommisjonen understreker at det er viktig at tiltakene bidrar til en bærekraftig utvikling, samtidig som relevante parter tas med og at man samarbeider på tvers av landegrensene.

Direktivforslaget er ikke merket som EØS-relevant, til forskjell fra EUs havstrategidirektiv, som fra EUs side var merket som EØS-relevant, men som regjeringen konkluderte med at ikke skulle innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringen avgjørelse om havstrategidirektivet var «Basert på en helhetlig vurdering hvor forskjellen mellom direktivets og EØS-avtalens geografiske virkeområde har vært et tungtveiende moment».

Kommisjonens melding Blå vekst: EU-strategi for marin og maritim bærekraftig vekst fra september i fjor var merket EØS-relevant. Vi er ikke kjent med om regjeringen mener meldingen om blå vekst er EØS-relevant.

Se også EU-note til Folketingets Europaudvalg. Flere parlamenter vurderer nærhetsprinsippet.

Må norske regler om utdanningsstøtte endres?

EU-domstolen har uttalt seg i en sak hvor Norge har interesser. Saken gjelder arbeidstakerbegrepet og rett til studiestøtte, og kan ha betydning for om en EØS-borger som kommer til Norge for å studere har krav på utdanningsstøtte.

Det handler om en EØS-borger som søkte om opptak på Handelshøjskolen i København i mars 2009. I juni samme år flyttet han til Danmark og fikk jobb. I august søkte han om utdanningsstøtte og begynte på Handelshøjskolen i september, men fortsatte i en deltidsjobb. Han fikk avslag på søknaden om studiestøtte, siden hovedformålet med innreisen var heltidsstudie. Eurorett nr 5 (2013) omtaler dommen.

Unionsborgerdirektivet har et unntak fra den generelle retten til likebehandling ved at EØS-borgere som i hovedsak oppholder seg i vertslandet for å studere, ikke har krav på sosiale ytelser de første fem årene. Den norske og danske regjeringen hevdet i innleggene til EU-domstolen at regelen også gjelder studenter med deltidsjobb. De norske reglene om utdanningsstøtte stiller krav til at EØS-borgere må ha en arbeidstilknytning.

EU-domstolen framhever at begrepet "arbeidstaker" ikke skal tolkes innskrenkende. Ifølge Eurorett uttalte domstolen at et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, og at det er opp til en danske domstolen å ta stilling til om det er tilfelle i denne saken. Videre sa domstolen at oppholdets formål ikke er av betydning ved en slik vurdering. Fri bevegelse av arbeidstakere er et selvstendig prinsipp, som ikke skal formålsprøves.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i Europautvalget 5. juni i fjor at "EU/EØS-retten må forstås slik at en person som kommer til et medlemsland med den hensikt å ta utdanning, ikke skal ha rett til utdanningsstøtte selv om vedkommende også tar seg arbeid". Dersom Norge ikke kan ha disse begrensningene mener regjeringen, ifølge det norske innlegget i EU-domstolen, at det vil bety at «every citizen of the Union, in principle, would be entitled to a grant of maintenance aid for studies in Norway only by taking up work after being admitted to a private or public educational establishment there».

Formann i det danske utdanningsrådet (SU-rådet), Per Andersen, mener det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dommen vil få, men sier til Danmarks radio at "hvis det viser sig, at en udlænding kan få adgang til SU på så spinkelt et grundlag som den her sag lægger op til, så vil det være en stor udfordring for det danske SU-system".

EFTAs overvåkingsorgan ESA gjenåpnet en sak mot Norge i november i fjor om krav om botid for å få studiestøtte. Nederland tapte en lignende sak i EU-domstolen i juni 2012.

Advarer mot liberalisering innen veitransport

Europakommisjonen ønsker en oppmyking av kabotasjereglene i godstransporten, men møtte motstand fra flere hold på transportrådsmøtet 11. mars. Frankrike, Italia, Østerrike, Belgia og Danmark ønsker ikke en videre liberalisering av dagens regler, og viser til problemer med sosial dumping. Visegrad-landene, Tsjekkia, Polen, Ungarn og Slovakia, ber i en felles uttalelse om at lovgivningsforslaget utsettes, og at Kommisjonen i første omgang legger fram en rapport. Det siste kom, ifølge Europolitics, som en overraskelse på Kommisjonen, siden disse landene opprinnelig støtter en oppmyking av kabotasjereglene.

Europakommisjonen er forpliktet til å legge fram en rapport i løpet av 2013. Planen var at et lovforslag skulle legges fram samtidig med rapporten, som en del av en større veitransportpakke (se Samferdselsnytt 8/2012). I pressemeldingen fra rådsmøtet står det at Kommisjonen "would thoroughly assess the situation before presenting any proposal".

Sverige var blant landene som var positive til å åpne markedet ytterligere. Europaportalen.se omtaler en ny rapport som viser at en fjerdedel av godstransporten i Sverige skjer med utenlandske lastebiler. Halvparten av alle vogntog som ble kontrollert i 2012 hadde fått en anmerkning knyttet til kjøre- og hviletid, men det var ingen forskjell mellom svenske og utenlandske vogntog.

Personvern: ulike syn i Rådet og lobbyverksemd i Parlamentet

Forordningsforslaget om behandling av persondata blei diskutert i Justis- og innanriksrådet førre veke.

Spørsmålet om selskap må ha eige personvernombod fekk fram ulike syn i medlemslanda. Den irske justisministeren sa at dette burde vera valfritt for selskapa, mens Tyskland, som allereie har innført slike ordningar, argumenterte for forslaget. Dei fleste EU-landa er derimot einige om at det passar med ei forordning på området, det vil seia at det blir direkte gjeldande i medlemslanda. Men, fire land, deriblant Danmark, ønskjer framleis å gjera det om til direktiv.

Når det gjeld direktivforslaget knytta til politisamarbeid så har ein endå ikkje kome skikkeleg i gang med diskusjonane i Rådet. Det irske formannskapet har likevel som mål å sikra politisk semje om heile personvernpakken innan sommaren.

Forordningsforslaget får no også støtte frå fleire akademikarar i ein underskriftskampanje. Kampanjen skal utgjera ei motvekt mot den omfattande lobbyverksemda frå næringslivet. I februar viste ei ny nettside korleis ein kunne spora setningar frå lobbyistar direkte i tillegg som var føreslått i Europaparlamentet. I Parlamentet er utkast til innstillingar lagt fram og frist for endringsforslag er 27. mars, les meir i Brusselbrev frå Per S. Nestande.

SMB: de ti mest ressurskrevende EU-reglene

Europakommisjonen har hentet inn synspunkter fra 1000 små og mellomstore bedrifter (SMB) om hva som er de mest ressurskrevende EU-rettsaktene. «Ti-på-topp»-listen ble presentert 7. mars:

• REACH- kjemikalielovgivning, bl.a. registrering, vurdering og godkjenning
• Moms-regelverket
• Produktsikkerhet - generelt og markedsovervåking
• Yrkeskvalifikasjoner - godkjenning
• Avfall - transport, rammelovgivningen om avfall, listen over avfall og farlig avfall
• Arbeidsmarkedslovgivingen
• Personvern
• Arbeidstid
• Ferdskriver ved veitransport (for kjøre- og hviletid)
• Prosedyrer for offentlige innkjøp (kontrakter for bygg- og anlegg, innkjøp og tjenester)
• Den moderniserte tollkodeksen

SMB'ene er positive til det nye regelverket som forenkler revisjon og regnskap samt direktivet om forsinket betaling, som trer i kraft 16. mars.

«SMV'erne skaber størstedelen af alle nye jobs i Europa og er afgørende for at få os ud af krisen», sier næringskommissær Antonio Tajani, og understreker at Kommisjonen allerede jobber med forenklinger på flere av områdene. Forenkling av regelverk er tema på EU-toppmøtet denne uken.

I statsminister Fredrik Reinfeldts samråd med riksdagens EU-nämnd foran toppmøtet gjorde han det klart at Sverige går imot forslaget om at SMB'er skal unntas fra visse regler, blant annet arbeidsmiljølovgivningen. Det støttes av sosialdemokratenes Marie Granlund, som viser til at 98,6 prosent av svenske bedrifter ville ha fått unntak fra arbeidsmiljøreglene ifølge forslaget.

Kommisjonen varsler at at den vil legge fram en ny årlig resultattavle. Den skal blant annet vise hvordan Kommisjonens forslag til forenkling følges opp av medlemslandene. Mer enn en tredjedel av de administrative byrdene legges til når medlemslandene gjennomfører EU-lovgivningen.

UEAPNE (europeisk interesseorganisasjon for SMB'er) er positiv til Kommisjonens tiltak, men understreker at «smart regulation will only be achieved if Parliament and Council are equally committed». De kritiserer Europaparlamentet og viser til to saker som er til behandling: endring av personvernregelverket og direktivet om tildeling av konsesjonskontrakter.

Seks EU-land vil samarbeida om felles militærstyrkar

Tyskland, Frankrike, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn ønskjer tettare militært samarbeid. Leiarane for dei seks EU-landa var samla til møte i Warszawa førre veke.

I 2016 skal landa ha bygd opp ein styrke på opp mot 3000 personar, som kan setjast inn i krisehandterings- og fredsbevarande oppdrag innanfor ein radius på 6000 km frå Brussel. Oppdraga skal koma frå Det europeiske råd.

Landa vil også at Nato og EU skal samarbeida tettare for å unngå at organisasjonane gjer same jobb kvar for seg.

Kroatia endå nærmare EU-medlemskap

Slovenia og Kroatia underteikna 11. mars ein avtale som løyste ein langvarig bankstrid som lenge har trua Kroatias inntog i EU frå 1. juli.

Når EU blir utvida skal også EØS utvidast, og Kroatia har søkt om tilslutning i samsvar med artikkel 128 i EØS-avtalen.

I Europautvalet førre veke sa utanriksminister Espen Barth Eide at forhandlingar om EØS-utviding med Kroatia skal innleiast om kort tid: «Når det gjelder framtidig EU-utvidelse – når det måtte bli – er det et viktig mål at vi prøver å få EØS-utvidelsen til å skje samtidig. Det er mange fordeler med det framfor å komme litt på etterskudd». Då EU blei utvida med Bulgaria og Romania i 2007, blei EØS-utvidinga først klar eit halvt år etter.

ESA-klage om regler for å starte et lotteri

EFTAs overvåkingsorgan ESA opplyser i et brev til Kulturdepartementet at de har mottatt en klage mot Norge som gjelder prosedyrene for å få godkjenning til å organisere et lotteri. Klageren mener prosedyrene ikke er utformet og forvaltet i overensstemmelse med EØS-retten, og viser til EU-dommer om fri etableringsrett og fri bevegelse av tjenester. ESA opplyser at de for tiden vurderer grunnlaget for klagen. Ut fra dette kan det bli aktuelt å be departementet om ytterligere informasjon og uttalelser om klagen.

I tillegg hevder klageren at Norsk Tipping og tilsynsmyndigheten (Kulturdepartementet) har handlet i strid med konkurransereglene. ESAs avdeling fro konkurranse og statsstøtte vil vurdere denne delen av klagen.

Kulturdepartementet mottok for kort tid siden også et brev om boksing: EFTA - norwegian boxing legislation and EEA law. Stortingsbiblioteket har ikke fått innsyn i brevet.

Parlamentarisk kontroll med toppmøtene

Toppmøtene, både i Det europeiske råd og euro-toppmøter spiller en stadig viktigere rolle i utformingen av EUs politikk og lovgivning. Hvilken mulighet for kontroll har de nasjonale parlamentene? I rapporten Democratic Control in the Member States of the European Council and the Euro zone summits, skrevet på oppdrag fra konstitusjonskomiteen i Europaparlamentet, kommer det fram at det er ulikt hvordan kontrollen utføres i parlamentene.

Et flertall av landene har formelle regler som nevner spesielt parlamentarisk kontroll med Det europeiske råd. Imidlertid er dette knyttet til at parlamentene sikres informasjon om møtene. I noen få tilfeller kan parlamentene også gi uttalelser og til og med mandat. Det er svært få tilfeller hvor Euro-toppmøtene er nevnt.

Rapporten anbefaler 12 tiltak knyttet til de nasjonale parlamentene, regjeringene og det interparlamentariske samarbeidet, blant annet:

• De nasjonale parlamentene må sikre åpenhet om møtene, også i europautvalgene, og styrke bevisstheten om møtene.
• De nasjonale parlamentene må kreve at statsministeren er til stede ved debattene om toppmøtene.
• Regjeringen må oversende foreløpige tekster før toppmøtene, blant annet utkast til konklusjoner, og holde europautvalget løpende orientert dagene før møtet.
• Regjeringen må sikre at parlamentet får informasjon og blir rådspurt hvis nye traktater er under forberedelse.
• Lederen av europautvalget skal ha mulighet til å delta i interne regjeringsmøter som forbereder toppmøtet. Regjeringen bør også invitere lederen til å delta i den nasjonale delegasjonen under møtet.
• Det bør opprettes en spesiell parlamentarisk konferanse om budsjettpolitikk.

Nytt Schengen-system startar opp etter påske

Justis- og innanriksrådet har vedtatt at informasjonssystemet SIS II startar opp 9. april i år.

Det er utlendings- og politistyresmaktene i Schengen-landa som vil få tilgang til den moderniserte databasen for etterlysingar innanfor Schengen-området. SIS II skal mellom anna lagra foto og digitale fingeravtrykk.

Opphavleg skulle SIS II ha vore lansert allereie i 2007, og Noreg godkjente deltaking i 2008. I regjeringa sitt siste arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at Noreg var i fremste rekke i utviklinga av SIS II og at ein bidrog aktivt i prosjektarbeidet. Europautgreiinga viste til at SIS-systemet blir brukt dagleg av norsk politi.

SIS II er endå ein database på justis- og innanriksområdet som krev fingeravtrykk og biografisk informasjon, og ifølgje ein studie gjort på oppdrag for Europaparlamentet resulterer alle desse databasane i både høge kostnader og personvernutfordringar.

EUs nye IT-byrå på justis- og innanriksfeltet begynte sin aktivitet 1. desember i fjor. Byrået samlar styringa av informasjonssystema som blir brukt i Schengen-samarbeidet, deriblant SIS II. Noreg skal vera i forhandlingar om deltaking i byrået, og det skal vera viktig å sikra avgrensa stemmerett i byrået.

Grønnbok om en ny strategi for plastavfall

«Jeg opfordrer alle interesseparter til at deltage i overvejelserne om, hvordan vi gør plast til en del af løsningen i stedet for en del af problemet», sa miljøkommissær Janez Potočnik da han la fram grønnboken om en europeisk strategi for plastavfall i miljøet. Grønnboken starter en prosess hvor man ser på hvordan man skaper bedre rammer for å gjenvinning, samtidig som man ønsker å oppmuntre industrien til å lage nye produkter, som igjen kan skape jobber.

EUs avfallslovgivning omhandler ikke de spesielle utfordringene man har knyttet til plastavfall, mener Kommisjonen. Høringen skal gi grunnlag for en revisjon av dagens politikk og en evaluering av fem direktiver. Høringsfristen er 7. juni.

Plastindustrien i Danmark er positiv til Kommisjonens initiativ: «Når plastaffald i Europa ikke bliver indsamlet og nyttiggjort, men ender på lossepladsen til skade for miljøet, så skyldes det i høj grad, at den nuværende europæiske affaldslovgivning ikke er korrekt og fuldt gennemført».

Halvparten av plasten i EU deponeres. I Norge ble rundt 93 prosent av plastemballasjeavfallet gjenvunnet i 2011, av dette gikk omtrent 40 prosent til materialgjenvinning. Annet plastavfall enn emballasje går hovedsakelig til forbrenning med energiutnyttelse. Ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet er det forventet at mengden plastavfall vil øke.

EP foreslår større årlig reduksjon i antall utslippstillatelser

Europaparlamentet skal i neste uke stemme over en egeninitiert rapport om EUs energiveikart 2050. Rapporten foreslår ny lovgivning for å få en større årlig reduksjon i antall utslippstillatelser enn 1,74 prosent som er vedtatt som del av EUs 2020 mål. Ifølge Euractiv anbefaler den europeiske organisasjonen for kraftbransjen, Eurelectric, at den årlige reduksjonen økes til 2,3 prosent. Det vil gi den sikkerheten investorene i kraftbransjen trenger om at EU vil oppnå 2050-målene. En årlig reduksjon på 1,74 prosent vil bare føre til 70 prosent reduksjon av utslippet innen 2050, mens EUs mål er 80-95 prosent reduksjon innen 2050.

Lav kvotepris svekker det europeiske kvotehandelssystemet ETS. Kommisjonen har nylig foreslått å holde tilbake 900 millioner utslippstillatelser for perioden 2013-2015 (backloading), og øke antallet utslippstillatelser som skal auksjoneres i perioden 2019-2020 med samme antall. Industri- og energikomiteen (ITRE) i Europaparlamentet, den samme komiteen som står bak rapporten det skal stemmes over neste uke, stemte mot Kommisjonen forslag tidligere i år. For mer informasjon se informasjonspakken til møtet i Europautvalget i dag.

Ønsker å styrke romindustrien og beskytte satellitter

Europakommisjonen ønsker å bedre konkurranseevnene til EUs romindustri, en sektor som merker økt press fra blant andre Kina og India. Etter lang tids forsinkelse la Kommisjonen 28. februar fram en meddelelse hvor de varsler flere tiltak. Det presiseres at det vil være behov for en revisjon og utvidelse av dagens lovgivning, blant annet på områder som bruk av satellitt-data, plikter knyttet til forsikring, registrering og autorisasjon, sanksjoner og miljøspørsmål.

Kommisjonen planlegger å bedre støttemulighetene til romaktivitet, blant annet gjennom prosjektobligasjoner og EUs strukturfond. Samtidig er det behov for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.

Ett viktig tiltak er å opprette et overvåkings- og sporingssystem for å beskytte satellitter mot kollisjoner i rommet. Det vises til at tap av en satellitt kan føre til svikt i kritisk kommunikasjon, som igjen kan føre til tapte liv og sammenbrudd i viktige næringer. I dag er EU nærmest helt avhengig av USA når det gjelder overvåking og beskyttelse av aktiviteter i rommet. Kommisjonen ønsker å etablere støtteprogram for land som deltar, finansiert over EU-budsjettet.

De to dokumentene fra Kommisjonen er ikke merket EØS-relevante.
Se også EU-delegasjonens omtale.

Økt statsstøtte til miljø og distrikt, mindre til FoU

Norge økte den totale statsstøtten fra 2.596 millioner euro i 2010 til 2.787 millioner euro i 2011. Det skyldes økt støtte til miljøtiltak og til utvikling av distriktene. Imidlertid har støtten til forskning og utvikling gått ned fra 530 millioner euro til 381 millioner euro. Dette kommer fram i den årlige oversikten fra EFTAs overvåkingsorgan ESA:  State Aid Scoreboard for 2011.

Sammenligner man norsk statsstøtte med gjennomsnittet i EU er den relativt liten dersom man tar med støtte som er brukt til økonomisk krisehjelp. Ser man bort fra krisehjelpen, ligger norsk statsstøtte (0,74 % av BNP) langt over EU-gjennomsnittet (0,42 % av BNP). Sammenlignet med de nordiske landene (figur 41) ligger Norge likt med Sverige (0,72), men over Danmark (0,35) og Finland (0,56).

Europautredningen har en oversikt over statstøtte før den økonomiske krisen (2004-2007). Den viser at Norge, sammen med Finland, er det av de nordiske landene som har ligger nærmest EUs gjennomsnitt, og langt under både Danmark og Sverige.

EU-dom om organisering av jernbanen

EU-domstolen sa 28. februar i år at organiseringen av jernbanen i Tyskland med holdingselskap som integrerer transportselskapet Deutsche Bahn og baneselskapet DB Netz er lovlig. Tilsvarende gjelder også for organiseringen av holdingselskap for jernbane i Østerrike. Dette er åpenbart et nederlag for Europakommisjonen som har ønsket å etablere en fullstendig separasjon av transportør og infrastruktur på jernbanen. Ifølge Domstolen imøtekommer organiseringen av jernbaneselskapene i Tyskland og Østerrike kravet om en uavhengig infrastrukturforvalter.

«While the two infrastructure managers are both part of a holding, they have separate legal personalities, as well as their own bodies and resources, which are different from their respective holding societies, the court pointed out. The court also noted that additional measures alluded to by the Commission (that there should be no link between management boards, staff and different companies) as indicators of independence do not feature in Community legislation, and member states therefore cannot be required to adopt such measures.»

Domstolen fant derimot at organiseringen av jernbanen i Spania og Ungarn ikke var i tråd med EU-lovverket.

Transportkommissær Siim Kallas mener dommen ikke strider mot kommisjonens forslag til Jernbanepakke IV og at «the Commission remains convinced that a more effective separation between an infrastructure manager and other rail operations is essential to ensure non-discriminatory access for all operators to the rail tracks, and thus to stimulate growth in the rail sector. This approach will not change.»

Organisasjonen for europeisk jernbane – Community of European Railway and Infrastructure Companies CER – er mot ytterligere separasjon av infrastrukturforvaltning og transportselskaper, og mener dommen viser at dagens lovverk gir tilstrekkelig skille.

Se også: Se også Samferdseslnytt 2/2013 (side 5).

Skrevet av Tore Berge, Utredningsseksjonen.

Parlamentariske møter juli-desember 2013

Litauen overtar EU-formannskapet 1. juli og parlamentet, Seimas, har presentert en oversikt over «parliamentary dimension events». Det omfatter COSAC-møte, interparlamentariske møter og møter mellom komiteleder:

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 7. mars 2013

Referat
Informasjonspakke

 

Landbruks- og matministeren vil etter planen redegjøre for:

• Handel med landbruksvarer 
• Orientering om ny regelverkspakke fra Kommisjonen 
• Plantevernmidler 
• Innholdet av udeklarert hestekjøt i matvarer 
• Europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning

 

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Statsministerens møter med EU-ledelsen i Brussel (uke 8) og med det irske formannskapet i Dublin (uke 9) 
• Orientering om status for EUs langtidsbudsjett – enkelte konsekvenser for Norge 
• EØS-utviding til Kroatia 
• Nye retningslinjer for regionalstøte 
• Det europeiske karbonmarkedet 
   

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Kosmetikkforordningen (For 1223/2009) 
• Kommisjonsbeslutning om personvernnivåt i Uruguay 
• Liste over flyselskaper med driftsforbud i EU 

 

Andre aktuelle saker:

• Andre aktuelle saker på økonomi og finans 
• Høyesterettsdom i verftsaken 
• EUs fjerde jernbanepakke 
• Siste resultattavle for det indre marked 
• Reform av EUs fiskeripolitikk og ny fiskeriavtale EU-Norge 
• Nytt direktiv om sikkerhet for olje- og gassvirksomhet offshore

Europaparlamentet ser mot framtida

Administrasjonen i Europaparlamentet har publisert ein rapport som tar føre seg korleis parlamentet bør utviklast framover mot 2025.

Rapporten på 274 sider kjem med meir eller mindre konkrete forslag til korleis parlamentet kan møta fleire av utfordringane som blei identifiserte i ein rapport i fjor. Det blir mellom anna tatt til orde for å vidareutvikla det parlamentariske arbeidet med lovgiving, diplomati og økonomisk styring.

Kvart delkapittel i rapporten sluttar med forslag til såkalla nøkkelhandlingspunkt for parlamentet («key action points»), og blant desse finn ein planar om:
- Å bli euro-parlamentet, som kontrollerer avgjerds- og budsjettprosessane for eurosona
- Styrka koordineringa med EUs utanriksteneste, EEAS
- Fleire kontor utanfor EUs grenser, etter modell frå kontoret i Washington DC
- Betra informasjonsutvekslinga mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament
- Regelmessige konsekvensanalysar av omfattande handel- eller tilknytingsavtalar (til dømes EØS)

I tillegg bør ein utnytta utviklinga i informasjons- og kommunikasjonsteknologien, og det blir mellom anna tatt til orde for at parlamentet kan bli føregangsarena for bruk av digitale debattkanalar. Når det gjeld dei meir fysiske tilhøva, ønskjer ein meir naturleg lys og frisk luft i parlamentet, i tillegg til «meir attraktive» trappeoppgangar.

EU-forslag om meir «smarte» grenser

Det skal bli lettare å passera ein av dei 1800 yttergrensestasjonane i Schengen, kombinert med at sikkerheita og overvakinga av grensene blir styrka. Det er blant måla i forslaga om meir «smarte» grenser, som Europakommisjonen presenterte 28. februar.

Forslagspakken består av tre forordningsforslag:
- Eit datasystem for inn- og utreisekontroll av alle tredjelandsborgarar («entry/exit»-system) med elektronisk registrering av mellom anna tidspunkt, innreisestad og reiselengde. Forslaget inneheld også planar om bruk av biometri i grensekontrollane.
- Eit system for forenkla kontroll med førehandsregistrerte og -godkjente reisande, til dømes grupper som forretningsfolk, familiemedlemmer osb.
- Endringar til Schengen-grensereglar

Dei grøne i Europaparlamentet har allereie publisert si meining om forslaga, under tittelen: «Big brother technologies not a smart plan for Europe’s borders».

Europautgreiinga (NOU 2012:2) slo fast at eit nytt inn- og utreisesystem vil få betyding for norsk grenseforvalting «ved at de nødvendige elektroniske systemer må installeres på norske grensestasjoner. Videre må det vedtas norske lovregler som tillater registreringen». Regjeringa har også støtta arbeidet med å innføra eit nytt system, då «dette vil effektivisere grensekontrollen og motvirke ulovlig opphold, samtidig som det ivaretar enkeltpersoners rettigheter, herunder personvernet».

Dei nye lovforslaga blir tema i Justis- og innanriksrådet torsdag 7. mars, kor statssekretær Kristin Bergersen i Justis- og beredskapsdepartementet vil delta.

Se også omtale frå EU-delegasjonen.