CO2-utslipp fra skip og arktiske forhold

EU må ta hensyn til arktiske forhold når det gjelder CO2-utslipp fra skip. Det var oppfordringen fra Sveriges, Finlands og Estlands miljøvernministre på rådsmøtet 13. desember, der en diskuterte forslaget om harmoniserte EU-regler for overvåking, rapportering og verifikasjon av CO2-utslipp fra skip.  «Fartyg som är förstärkta för gång i is har högre bränsleförbrukning, inte bara under vintersäsongen utan året runt. Regeringen anser att detta förhållande ska beaktas när deras bränsleförbrukning redovisas och analyseras», skriver den svenske regjeringen i sitt notat til Riksdagen.

Saken gjelder et forslag til forordning som Europakommisjonen la fram i sommer. Forslaget betyr at eiere av skip over 5000 bruttotonn fra 2018 skal overvåke CO2-utslipp fra hvert skip som ankommer en EU-havn og årlig rapportere dette til Kommisjonen og myndighetene i de relevante flaggstatene. Rapportene skal på forhånd verifiseres av et uavhengig selskap, og medlemslandene skal fastsette et sanksjonssystem. I meddelelsen som ble lagt fram samtidig med forslaget til forordning står det at det skal vurderes om forslaget senere skal utvides til å inneholde reduksjonsmål for sektoren og til å få på plass et markedsbasert system.

På ministerrådsmøtet var det generell støtte til forslaget, men det ble understreket at målet er en internasjonal avtale gjennom IMO. Ifølge Europolitics er man redd for en gjentakelse av konflikten som oppsto da internasjonal luftfart ble innlemmet i EUs klimakvotesystem (ETS) i 2012.

Ministrene diskuterte også om forslaget har den rette balansen mellom å sikre like konkurranseforhold og nødvendig fleksibilitet, og samtidig unngå for store administrative belastninger. Flere land påpekte at forslaget går for langt når rapporteringen skal gjelde hvert skip og hver reise, spesielt for korte avstander (kabotasje og ferger). Miljøorganisasjonene hadde sendt et brev til medlemslandene for få utvidet forordning til også å gjelde NOx, uten at det fikk støtte.

Europaparlamentets miljøkomite skal votere over saken i slutten av januar, mens plenumsbehandlingen er satt til april 2014.

Ber Kommisjonen om å presisere kabotasjereglene

Transportministrene i syv EU-land har sendt et brev til EU-kommissær Siim Kallas og ber om at det legges fram et forslag som presiserer reglene om kabotasjekjøring. Dagens regelverk er uklart og vanskelig å administrere i praksis. «Vi har sett en rekke uheldige eksempler på at man har forsøkt å omgå reglene og skapt seg en konkurransemessig fordel gjennom sosial dumping», sier den danske transportministeren Pia Olsen Dyhr. Det er Danmark, Finland, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania og Italia som har sendt brevet til Europakommisjonen.

Kabotasje innebærer at en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Kommisjonen foreslo i arbeidsprogrammet for 2013 en videre liberalisering av reglene, men det er utsatt til tidligst 2015. Kommisjonen vil istedenfor legge økt vekt på håndheving av dagens regelverk. De syv transportministrene mener imidlertid at det er behov for presiseringer slik at man får klare og kontrollerbare regler, og at man dermed kan unngå misbruk.

Danmark endret sitt eget regelverk om kabotasje i september. Transportminister Dyhr sa i et samråd med Folketingets transportkomite forrige uke at Kommisjonen mest sannsynlig vil åpne en traktatbruddsak mot Danmark. De nye reglene er ikke i overenstemmelse med EU-retten, mener Kommisjonen, og peker spesielt på definisjonen av «internasjonal transport». De danske reglene sier at dersom man kjører med en tom kontainer inn i Danmark, så regnes ikke det som en internasjonal tur, og gir dermed ikke rett til å kjøre kabotasje.

Virke, NHO, YS og flere av regionkontorene mener en mulig endring av kabotasjereglene er blant de viktige EU-sakene som kan få betydning for Norge i 2014. Det kommer fram i listen fra den såkalte Tidlig Varsling-gruppa. I tillegg til godstransport er det også bekymring for at flere internasjonale aktører kan utkonkurrere norsk bussnæring. NHO er for kabotasje, men mener det er viktig med kontroll og sanksjoner, og at en videre utvidelse av kabotasje må skje innenfor vertslandets regler om lønns- og arbeidsforhold. Se også ny statistikk for godstransport med utenlandske lastebiler, som ble lagt fram av SSB i dag.

Status i ESAs vurdering av verftssaken

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden Høyesteretts dom i verftssaken. Saken gjelder utstasjoneringsdirektivet og allmenngjøring av utenbystillegg, reise, kost og losji. Ifølge FriFagbevegelse utelukker ikke ESA en granskning, og viser til at det har kommet nye momenter i saken, blant annet en EU-dom i november. Det gjelder sak C-522/12, hvor en tysk domstol har bedt EU-domstolen om en uttalelse, om forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og de utstasjonerte arbeidstakernes lønn.

Det var 21. oktober at Businesseurope sendte et brev til ESA, med kopi til Gianluca Grippa i EUs utenrikstjeneste og EU-kommissær Armindo Silva. I brevet vises det til Høyesteretts begrunnelse om at de norske reglene, som skal hindre sosial dumping, var nødvendige for å beskytte den offentlige orden, og således i samsvar med EØS-retten. Businesseurope mener man skal være restriktive med å begrense fri bevegelse av tjenester, og at man må ha en lik forståelse av reglene i det indre marked. De oppfordrer ESA og Kommisjonen til å diskutere saken.

ESA svarte 31. oktober at de ville se på klagen, og ber Businesseurope om utfyllende informasjon. I sitt svar 18. november påpeker Businesseurope at formålet ikke var en formell klage, men at NHO, som norsk medlem av Businesseurope, vil svare på brevet fra ESA.

NHO svarte 29. november. Det er Ingvald Falch og Peter Dyrberg i Advokatfirmaet Schjødt som har utarbeidet svaret. ESA må reagere, skriver advokatene og viser til at det er nødvendig med en lik rettsutvikling, samt at man er redd for at dommen skal skape presedens for framtidige norske rettsavgjørelser. Videre mener de at begrepet «den norske modellen» er så generell og vag at det i praksis kan bli en «catch-all»-klausul som «can be invoked to justify imposing any kind of terms and conditions of employment on the foreign service provider».

Informasjonssjef i ESA, Andreas Kjeldsberg Phil, sier til FriFagbevegelse at ESA bare en gang har opprettet en sak etter en avgjørelse i høyesterett. Det var en sak hvor islandsk Høyesterett i 2010 avgjorde at det var ulovlig å valutaindeksere islandske forbrukerlån. Status for saken er at ESA har sendt en grunngitt uttalelse om at Island må endre lovgivningen. Se omtale på side 21 i ESAs årsrapport.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. desember 2013

Referat
Informasjonspakke

EØS- og EU-ministeren og justis- og beredskapsministeren vil redegjøre for:

• Situasjonen i Middelhavet, herunder «Task Force for the Mediterranean»

Justis- og beredskapsministeren vil redegjøre for:

• Personvern
• Dublin III-forordningen

Forsvarsministeren vil redegjøre for:

• EUs toppmøte om forsvars- og sikkerhetspolitikk
• Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Klima/energi
• Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker
• ESA-saker
• Innskuddsgarantiordningen
• Statsministerens og EØS- og EU-ministerens samtaler i Brussel 2.-3. desember

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 1070/2009 - Single European Sky II
• Direktiv 2010/63 om beskyttelse av dyr brukt til vitenskapelige formål
• Forordning 528/2012 om markedsføring og bruk av biocidprodukter

Andre aktuelle saker:

• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS
• Schengen-samarbeidet
• EUs politikk på justisområdet etter 2014
• Europol; ny forordning og arbeid for norsk deltakelse i parlamentarisk kontroll
• Internasjonal handel (WTO/Bali, EU-USA, UK-Kina…)
• Andre utfordringer i EU: «Brexit» og EU skepsis før EP-valget i mai 2014

EU-dom: DLD uforenelig med grunnleggende rettigheter

Generaladvokaten i EU-domstolen har i dag kommet med følgende uttalelse: Datalagringsdirektivet er uforenelig med kravene i EUs charter om grunnleggende rettigheter, om at enhver begrensning i utøvelsen av grunnleggende rettigheter må være lovbestemt («provided for by law»). Generaladvokaten foreslår imidlertid ikke at direktivet skal vurderes som ugyldig, men sier at virkningen av den påviste ugyldigheten skal utsettes for å la EUs lovgivere få mulighet til å vedta nødvendige endringer. Dette skal skje «within a reasonable period». Det er forfatningsdomstolen i Østerrike og høyesterett i Irland som har bedt EU-domstolen om en uttalelse.

Generaladvokatens uttalelse er en anbefaling, og en endelig uttalelse fra EU-domstolen ventes til våren.

Første rettsakt om integrering av romfolk

Sosial- og arbeidsministrene i EU-landene vedtok på rådsmøte 9. desember det første såkalte «rettslige instrumentet» på EU-nivå rettet mot integrering av romfolk. Det skjedde i form av en henstilling, som ble vedtatt enstemmig av ministrene i Rådet mindre enn seks måneder etter at Europakommisjonen la frem forslaget. Vedtaket forplikter medlemslandene til å iverksette målrettede tiltak for å slå bro over kløften mellom romfolk og resten av befolkningen.

Selv om henstillingen ikke er juridisk bindende, forventes det at medlemslandene nå iverksetter konkrete tiltak.

«Det er nu primært op til medlemsstaterne at håndtere integrationen af romaer, og det er vigtigt, at tilsagnene følges op af handling. Vi vil ikke tøve med at minde EU-landene om deres forpligtelser og sikre, at de leverer konkrete resultater», sier EU-kommissær Viviane Reding.

Nye regler for opprinnelsesmerking av kjøtt

Hestekjøttskandalen har aktualisert arbeidet med å få på plass EU-regler for merking av kjøtt med opprinnelsesland. Forrige uke vedtok en ekspertkomite under Europakommisjonen nye regler for opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener vedtaket ikke går langt nok. Om kort tid forventes det også et vedtak om bearbeidede kjøttprodukter.

I dag er det bare krav om opprinnelsesmerking for oksekjøtt. De nye reglene for å merke ferskt og frosset kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe gjør også følgende obligatorisk:

• Dyr som er født, har levd og blitt slaktet i det samme landet kan merkes som: «Opprinnelse: medlemsland (eller tredjeland)»
• Dersom det ikke er tilfelle, skal det oppgis hvor dyret har levd og blitt slaktet.
• Kjøttdeig skal merkes med om det er «fra EU» eller «fra et ikke-EU-land», ikke hvilket land.

BEUC har reagert på de to siste punktene: «Hestekjøttskandalen viste tydelig hvor lang og kompleks matvarekjeden er, og den fikk forbrukere til å forstå at de ikke med sikkerhet kan vite hvor maten deres kommer fra». De ønsker svar på hvorfor reglene ikke er de samme som for oksekjøtt, hvor det er obligatorisk å oppgi hvor dyret er født.

Det forventes at reglene for bearbeidede kjøttprodukter blir vedtatt før nyttår. I oktober ble et regelutkast kritisert for å bare kreve to typer merking: «Fra EU» og «ikke fra EU». Kommisjonen begrunner det blant annet med at nøyaktig informasjon om hvor kjøttet i ferdigretter kommer fra vil bli for dyrt.

Kommisjonen la 6. desember fram en rapport om merking av lokale produkter og direktesalg (kortreist mat). Rapporten beskriver dagens regelverk, ulike muligheter og utfordringer, og oppfordrer Rådet, Parlamentet, medlemslandene og regionene om å reflektere over behovet for en egen merkeordning. Ifølge rapporten kan en frivillig merkeordning være et nyttig tillegg for å beskytte lokalt produsert mat mot etterligninger og for å informere forbrukerne.

En av fire EU-borgere risikerer fattigdom

Nye tall fra Eurostat viser at nesten 125 millioner mennesker i EU-landene står i fare for å bli fattige eller sosialt utestengt, noe som tilsvarer nær en fjerdedel av befolkningen.

Det er høyest risiko i Bulgaria (49 prosent), Romania (42), Latvia (37) og Hellas (35), mens den er lavest i Nederland og Tsjekkia (15 prosent), Finland (17), Sverige og Luxembourg (18). Island (13) og Norge (14) har lavere risiko for fattigdom/sosial utestengelse enn alle EU-landene.

Tallene er fra 2012, og basert på indikatorer som inntekt i forhold til nasjonal fattigdomsgrense, levestandard og yrkesaktivitet. Antallet personer som faller inn under minst en av kategoriene utgjør til sammen nær en fjerdedel av EUs befolkning.

En redusering av antall EU-borgere som risikerer fattigdom eller sosial utestengelse er ett av hovedmålene i EUs 2020-strategi, hvor ambisjonen er å redusere antallet med 5 millioner.

Håndhevingsdirektivet: vil Rådets kompromiss svekke norsk handlefrihet?

Etter lang tids uenighet og splittelse øst-vest, kom EUs arbeidsministre 9. desember fram til et kompromiss om det såkalte håndhevingsdirektivet. Direktivet gjelder tiltak for å hindre sosial dumping. Kompromisset åpner for forhandlinger med Europaparlamentet.  De to punktene som skaper mest uenighet har også Norge vært opptatt av, og resultatet av forhandlingene kan bety at norsk handlefrihet svekkes.

Håndhevingsdirektivet skal styrke den praktiske anvendelsen av utasjoneringsdirektivet, og sikre rettighetene til arbeidstakere som er utsendt som tjenesteytere i andre EØS-land. Følgende kompromiss ble inngått mellom medlemslandene:

• Åpen eller uttømmende liste (artikkel 9);
  Landene kan selv bestemme kontrolltiltakene med utgangspunkt i utsendingsdirektivet, forutsatt at de er legitime og proporsjonale. Imidlertid må tiltakene godkjennes av Europakommisjonen. For Norge har det vært viktig å ha en åpen liste, slik at reglene om kontrolltiltak kan tilpasses norske behov. Europeisk fagbevegelse er kritisk til kompromisset, og mener at listen i realiteten ikke er åpen.
• Solidaransvar (artikkel 12):
  Det skal være opp til hvert enkelt land om de skal ha en ordning som gjør at hovedarbeidsgiver er ansvarlig for at alle tjenesteytere nedover i kontraktskjeden utbetaler lønn i samsvar med tariffavtalene i vertslandet. Reglene skal bare gjelde bygg- og anleggsbransjen. Dette vil være snevrere enn den norske ordningen.

Europaparlamentets sysselsettings- og sosialkomite vedtok i juni, med et knapt flertall, mer omfattende regler. Det gjelder spesielt solidaransvar, som de mener bør være bindende for alle land og dekke alle bransjer. Martin Schulz, Parlamentets formann, ønsket Rådets beslutning velkommen og håpet på å forbedre teksten ytterligere: «It is time to recognise that fundamental rights of workers are at least as important as the principle of free movement». EU-Kommissær László Andor oppfordrer Parlamentet og Rådet til bli enige så fort som mulig.
 

EU-saker av betydning for Norge i 2014

Hvilke EU-initiativ kan få betydning for Norge og bør få oppmerksomhet i 2014? Det er opprettet en såkalt Tidlig Varsling-gruppe «TV-gruppa» med sikte på å identifisere tiltak som antas å bli viktige for Norge. Gruppen, som er et samarbeid mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og regionene, har presentert en liste med 63 EU-tiltak. Listen inneholder framtidige forslag til EU-lovgivning , saker som er til behandling, samt EU-rettsakter som skal implementeres i Norge det kommende året.

Nedenfor er et utvalg av relevante framtidige saker fra «TV-gruppas» liste":

• Strategi for forsvarssektoren - norsk forsvarsindustri vil bli berørt.
• Arbeidstidsdirektivet - Kommisjonen arbeider med innholdet. Ventes om ca. ett år.
• Skifergass - felles rammeverk. Påvirker pris og etterspørsel av bl.a. gass.
• Revisjon av fornybardirektivet - planlagt i 2014.
• Klima og energi - et rammeverk for energi- og klimapolitikken skal snart legges fram.
• Avfall - direktivene om emballasje, deponi og avfall skal revideres. Viktig for kommunene.
• Miljøansvarsdirektivet - under utvikling. Skal det gis anvendelse på norsk sokkel?
• Modernisering av statsstøtte - påvirker kommunenes handlingsrom/næringslivets rammevilkår.
• EUs arktiske politikk - Europaparlamentet vurderer en resolusjon neste år.
• Indre marked for transport - blant annet et mulig forslag om å fjerne restriksjoner for kabotasje.

Fisk på menyen i Europaparlamentet denne veka

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

Europaparlamentet har hatt fleire fiskerisaker på dagsordenen denne veka. Parlamentet har:

• Stadfesta semja om reform av den felles fiskeripolitikken, inkludert innfasing av utkastforbod og tiltak for å hindre overfiske, men det er ennå ikkje eit vedtak for fiskerifondet
• Gått inn for eit forbod mot djupvasstråling i sårbare område, men ikkje for eit totalforbod. Rådet har ikkje starta handsaminga av forordninga ennå
• Drøfta eit spørsmål til Kommisjonen om makrellfiske i Nord-Atlantaren om ein mogleg avtale med Island og Færøyane
• Vedteke ein fornya fiskeriavtale med Marokko, men med motstand frå eit stort mindretal

Reform av den felles fiskeripolitikken
Parlamentet stadfesta i dag avtalen med Rådet om reform av den felles fiskeripolitikken. Saksordføraren sa i debatten at EU nå tek grep mot overfiske ved at Rådet nå skal vedta årlege, berekraftige kvoter frå 2015 (2020 etter viss vilkår) og det er lagt ein tidsplan for innføring av utkastforbod med visse unnatak. Semja omfattar også regionalisering av forvaltinga og innfører ein klausul knytt til menneskerettar i samband med internasjonale avtaler. Han sa seg lei for at ein ennå ikkje har oppnådd semje med Rådet om den langvarige kompetansestriden knytt til vedtak av forvaltingsplanar for fisk. Denne stiden gjeld kva som er Rådets kompetanse og kva som er delt kompetanse mellom Rådet og Parlamentet etter at Lisboa-traktaten ga Parlamentet auka makt på fiskerisektoren.

Fiskerikommissær Damanaki sa Kommisjonen har oppnådd mange av sine mål for reforma. Samstundes er det nå vist at den ordinære lovgjevingsprosessen fungerar også i denne sektoren. Ho oppmoda om at partane prøver å oppnå semje også om fiskerifondet. Ho minna om at dette fondet finansierer t.d. inspeksjonar, og vitskaplege råd som igjen er nødvendig for å oppnå den hindre uttak utover tilrådde nivå.

 

Drøftingane om reform av fiskeripolitikken har pågått sidan 2011.

Hvitvaskingsdirektivet: Norge dømt i EFTA-domstolen

Norge ble 2. desember dømt i EFTA-domstolen for mangler i gjennomføringen av EUs hvitvaskingsdirektiv. Direktivet ble vedtatt i EU i 2005 og gjennomført i norsk rett i 2009. EFTAs overvåkingsorgan ESA mener den norske gjennomføringen er mangelfull, siden det er tjenestetilbydere som ikke er underlagt offentlig overvåking. Norske myndigheter innrømmer manglene, men har ikke gjennomført de nødvendige endringene i regelverket.

EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (2005/60/EF) fastsetter forebyggende tiltak og stiller krav om at det føres tilsyn med alle institusjoner og personer som er omfattet av direktivet. I Norge føres det ikke tilsyn med blant andre truster, tjenesteselskap og store kontantkjøp. ESA sendte det første brevet med spørsmål om informasjon allerede i 2009. Traktatbruddsaken ble startet med et formelt åpningsbrev i mars 2012, etterfulgt av en grunngitt uttalelse i desember samme år.

I det norske svaret i februar 2013 vises det til at Skatteetaten har fått i oppdrag å se på de administrative og økonomiske konsekvensene, og at prosessen har tatt lengre tid en man i utgangspunktet forventet. ESA tok saken til EFTA-domstolen i mai 2013.

Forslår omfattende EU-reform i House of Commons

European Scrutiny Committee i House of Commons har publisert en rapport som de omtaler som «en agenda for en omfattende reform av kontrollordningen».  Komiteen foreslår blant annet at parlamentet skal kunne si at en bestemt EU-rettsakt ikke skal gjelde for Storbritannia,  i forkant av vedtaket på EU-nivå. Den ber også regjeringen om å uttale seg om en ordning hvor parlamentet skal få myndighet til å bestemme at eksisterende EU-lovgivning er ugyldig, dersom den er i strid med britisk lov.

Komiteen foreslår også:

• Økt engasjement i komitene, blant annet bør alle komiteene ha en EU-ansvarlig.
• Det bør oppnevnes faste medlemmer av de nyopprettede EU Document Debate Committees.
• «EU-spørretimen» må gjeninnføres.
• Statsrådene skal i større grad stå til ansvar overfor parlamentet.
• Tiltak for å forbedre debattene i plenum.

Den britiske regjeringen har to måneder på å svare på rapporten. Målet er at saken skal behandles i plenum før påske.

Se også egne rapporter med muntlige og skriftlige høringsuttalelser, samt en omtale i Ipex.eu.

Eurosur tatt i bruk i Norge

Den 2. desember ble det europeiske grenseovervåkingssystemet (Eurosur) tatt i bruk i de 18 medlemslandene ved EUs yttergrenser i sør og øst, og i Schengen-landet Norge. De øvrige EU-landene skal sammen med resten av de Schengen-assosierte landene først ta i bruk systemet fra 1. desember 2014.

Eurosur har som hovedmål å begrense ulovlig innvandring til EU, redusere antallet som dør som følge av ulovlig innvandring, og øke den indre sikkerheten gjennom å forebygge grenseoverskridende kriminalitet.

«Jeg glæder mig over lanceringen af Eurosur. Det er et sandt europæisk bidrag til at redde liv blandt flygtninge i overfyldte og synkefærdige både, så vi kan forhindre flere tragedier i Middelhavet og standse speedbåde, der transporterer narkotika. Alle disse initiativer afhænger i høj grad af rettidig informationsudveksling og en koordineret indsats mellem nationale og europæiske agenturer. Eurosur sikrer en sådan ramme i fuld overensstemmelse med internationale forpligtelser», uttaler EUs kommissær for innenrikssaker, Cecilia Malmström.

Eurosur har vært kritisert for at systemet vil krenke rettighetene til flyktninger og immigranter, ved at mange ikke får en reell mulighet til å søke om asyl når kontrollen langs Europas yttergrenser øker. Det er også stilt spørsmål om den økte overvåkingen vil føre til et svekket personvern.

Ryggraden i Eurosur består av nasjonale koordinasjonssentere, hvor nasjonale myndigheter med ansvar for grensekontroll skal samarbeide og koordinere aktiviteter. I Norge er dette lagt til Kripos. Den norske EU-delegasjonen har Eurosur blant sakene som det følges med på: «Det knyttes forhåpninger til oppstarten som et kjærkomment supplement til den maritime grenseovervåkningen i Middelhavsområdet og til hvordan systemet kan understøtte ulike operasjoner i regi av Frontex», sier justisråd Thomas Alexander Hansen.

Fire østeuropeiske land avviser «velferdsturisme»

Utenriksministrene i Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia slår tilbake mot beskyldninger om «velferdsturisme». I en felles erklæring, spesielt rettet mot Storbritannia, viser de til at innvandring fra Sentral- og Øst-Europa har vært svært fordelaktig for britisk økonomi. Innvandrerne er yngre og mer økonomisk aktive, og det er mer sannsynlig at de returnerer til hjemlandet, enn de som kommer fra land utenfor EU.

De fire ministrene innrømmer at generøse nasjonale velferdssystemer kan og har blitt misbrukt, men at dette må og kan løses effektivt gjennom dagens EU-lovgivning. «Medlemsstatenes selektive omgang med EUs kjernefriheter vil føre til en uthuling av det indre marked, som er en viktig kilde for vekst i hele Europa».

Erklæringen blir sett på som et svar på den britiske statsministerens innlegg i Financial Times forrige uke: Free movement within Europe needs to be less free. Her presenterer David Cameron en detaljert liste over planlagte tiltak for å begrense tilgangen til landets velferdstjenester. Den tyske koalisjonens regjeringsgrunnlag har et avsnittet om «Fattigdomsmigrasjon i EU». Ifølge Der Spiegel står det blant annet at både EU-lovgivningen og nasjonale lover må endres for å redusere insitamentene for «fattigdomsmigrasjon», og at det må være mulig å hindre personer i å reise inn igjen i landet dersom de har misbrukt velferdstjenestene. I tillegg må det klargjøres hvilke tjenester som kan holdes tilbake for arbeidssøkere.

EUs justisministere skal denne uken diskutere Kommisjonens rapport om fri bevegelse av personer. Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget (side 13-17) at det er viktig at «det bliver afdækket, i hvilket omfang der foregår misbrug af retten til fri bevægelighed, ligesom  Danmark vil være parat til at overveje, om man har de fornødne redskaber til at bekæmpe et sådant misbrug».

780 000 nye statsborgerskap i 2011

Nye tall fra Eurostat viser at 783 100 personer fikk innvilget statsborgerskap i EU27 i 2011, noe som er en nedgang på 4 prosent fra 2010. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere tall for fire av de fem største landene: Frankrike (-20 prosent), Italia (-15), Storbritannia (-9) og Spania (-7), mens Tyskland registrerte en økning på 5 prosent. De fem landene sto likevel for nesten ¾ av alle innvilgede statsborgerskap i EU27.

Luxembourg innvilget flest nye statsborgerskap sett i forhold til folketallet, med 6, 6 statsborgerskap per 1000 innbygger, deretter fulgte Sverige (3,9), Storbritannia (2,8) og Belgia (2,7). Tall for Norge viser 14 400 innvilgede statsborgerskap, eller 2,9 statsborgerskap per 1000 innbygger.

De nye statsborgerne i EU27 i 2011 kom hovedsakelig fra Afrika (26 prosent), Asia (23), Europa utenom EU27 (19), Nord- og Sør-Amerika (17) eller andre EU27-land (11).

1. januar 2013 var befolkningstallet i EU-landene 505,7 millioner, en økning på 1,1 millioner fra 1. januar 2012. Ca 80 prosent av økningen skyldes migrasjon. Befolkningen økte i 17 medlemsland, og sank i 11. Ser man på EU- og EFTA-landene, er det Luxembourg, Norge og Sveits som har hatt størst vekst i befolkingen per 1000 innbyggere. Størst nedgang er det i de baltiske landene, Bulgaria, Hellas og Portugal.

Kommisjonen tar ikke hensyn til parlamentenes «gule kort»

Europakommisjonen har bestemt seg for ikke å ta hensyn til det andre «gule kortet» fra de nasjonale parlamentene. Forslaget er i tråd med nærhetsprinsippet og det er ikke behov for å trekke forslaget tilbake eller å endre det, slår Kommisjonen fast.

Saken gjelder et forslag om opprettelse av en påtalemyndighet i EU-regi som skal ha rett til å granske og ta ut påtale i saker som gjelder brudd på EUs økonomiske interesser og budsjett. Det er 14 kammer som har hatt innvendinger mot forslaget, blant dem Sveriges Riksdag. Kommisjonen viser til at det er ulike begrunnelser i innvendingene fra parlamentene.

Forslaget om å opprette en europeisk påtalemakt krever enstemmighet i Rådet og en godkjenning av Europaparlamentet. Dersom et enstemmig vedtak ikke er mulig, kan minst ni medlemsland velge å vedta ordningen gjennom et såkalt forsterket samarbeid, noe Kommisjonen mener er mulig.

Lederen av EUs antisvindelkontor, Olaf, uttalte 28. november at den europeiske påtalemyndigheten, dersom den blir etablert og fungerer bra, kan bli utvidet til andre områder. Uttalelsen kom i forbindelse med en ekspertkonferanse om den nye påtalemyndigheten, hvor spørsmålet om hvilken virkning det vil ha på det nasjonale rettsvesenet sto på dagsorden.

De nasjonale parlamentenes første «gule kortet» førte til at Kommisjonen trakk forslaget tilbake. Det skjedde i september 2012, og gjaldt Monti II-forordningen. Det nederlandske parlamentet foreslo forrige måned flere tiltak for å gi de nasjonale parlamentene større innflytelse. Det ble blant annet foreslått at færre innvendinger skal til for å kreve omkamp om et EU-forslag. Hvit og grønnbøker bør også bli en del av nærhetssjekken, og den politiske prosessen bør snus: flere forslag må komme nedenfra, fra medlemslandene, og færre fra Kommisjonen.

EUs politikk på justisområdet etter 2014

Stockholmsprogrammet legger rammene for EUs politikk på det rettslige området, blant annet asyl- og innvandringspolitikk, grensekontroll, visum, politisamarbeid, indre sikkerhet og strafferett. Programmet gjelder fram til 2015. For tiden foregår det et arbeid i EU-landene for å komme med innspill og prioriteringer for et nytt program i perioden 2015 til 2019.

I forbindelse med arbeidet med Stockholmsprogrammet, sa justisminister Knut Storberget i Europautvalget i januar 2009 at: «Dette arbeidet følger jeg med spenning, i og med at svært mange av initiativene som vil komme under det nye femårsprogrammet, vil få konsekvenser for Norge, enten gjennom EØS-avtalen eller vår tilknytningsavtale til Schengen».

Det er Det Europeiske Råd som skal vedta et nytt program. Den første formelle diskusjonen skjer på toppmøtet i juni 2014, og planen er å vedta et nytt program på møtet i desember 2014. Saken står på dagsorden for møtet mellom justisministrene denne uken. Flere land har lagt press på formannskapet for at det skal være en reell diskusjon om mulige prioriteringer.

Åtte land, blant dem Finland, Sverige, Tyskland og Storbritannia, har sendt et felles innspill, hvor de understreker at det er behov for et nytt program. «Det er viktig at det finnes, ellers er risikoen stor for at vi får en utvikling av EU-samarbeidet som ikke har støtte i medlemslandene», uttalte Sveriges justisminister, Beatrice Ask, til Sveriges Radio. I innspillet fra de åtte landene legges det vekt på at det må være en åpen prosess og at landene vil arbeide videre med å utvikle mål og prioriteringer, sammen med andre medlemsland, fram til juni 2014.

I den danske regjeringens notat til Folketinget (side 8-12) vises det til at Danmark sammen med «syv likesinnede land» har utarbeidet et felles innspill om prioriteringer på asyl- og innvandringsområdet. Det legges vekt på praktisk samarbeid og gjennomføring av dagens lovgivning, framfor å vedta ny lovgivning. For politi- og strafferettssamarbeid legger Danmark også vekt på implementering og konsolidering av eksisterende lovgivning. I den sammenhengen er det relevant at Lisboatraktatens overgangsperiode på 5 år går ut omtrent samtidig med at Stockholmsprogrammet avsluttes. Det betyr at politi- og strafferetten vil komme under EU-domstolens jurisdiksjon.

Det er forventet at Europakommisjonen vil legge fram en meddelelse om et post-Stockholm initiativ i begynnelsen av 2014.

Ros til norsk strategi for småbedrifter

Norge kommer igjen godt ut i Europakommisjonens årlige undersøkelse SME Performance Review, som bedømmer lands evne til å implementere Small Business Act (SBA), et av EUs fremste politiske redskaper for å støtte små og mellomstore bedrifter. Undersøkelsen består av en rapport og nasjonale faktaark.

Norge har en positiv SBA-profil og resultater over gjennomsnittet på nær alle områder: «The country offers a very favourable business environment for small firms, with good framework conditions for starting up a business and internationalization.»

Tall for 2012 viser at 99, 8 prosent av Norges 267 000 bedrifter faller under kategorien små og mellomstore bedrifter (SMB), hvorav 92 prosent av bedriftene er mikrobedrifter. Norske SMB bidrar mer til BNP enn gjennomsnittstall for EU (71,9 prosent mot 58, 4 prosent), og Norge har i følge rapporten også en høyere arbeidsproduktivitet enn EU-landene. Rapporten trekker frem regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter Små bedrifter – store verdier (2012) og mener den har plassert SMB på den politiske agenda.

«Lite inngripende» myndighetsoverføring: Sejersteds svar til Holmøyvik

Læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring er et klassisk eksempel på hvordan den norske statsforvaltningen utvikler seg. Det politiske miljøet bør ta utfordringen fra Eirik Holmøyvik og åpent diskutere spørsmålet. Det skriver jusprofessor Fredrik Sejersted i en artikkel i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift. I motsetning til Holmøyvik mener han at debatten bør ende i en tilslutning til læren, «som svar på et legitimt og naturlig behov for en viss fleksibilitet i de konstitusjonelle rammene for Norges forhold til europeisk samarbeid og integrasjon». Det prinsipielt ryddigste vil være å endre Grunnloven.

Artikkelen er svar på Eirik Holmøyviks artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 2/2013 om praksis i Stortinget med å bruke vanlig flertall etter Grunnlovens § 26 i stedet for § 93 i saker om overføring av «lite inngripende» myndighetsoverføring.

Sejersted er enig i Holmøyvik på flere punkter:

• Det har skjedd en statsrettslig endring i 1992-2013, som gjør det enklere å benytte § 26.
• Læren kan vanskelig sies å hvile på «sikker konstitusjonell praksis».
• I noen av sakene hadde det vært statsrettslig sikrere og politisk ærligere å bruke § 93.
• Terskelen for å bruke § 93 kan sees som et utslag av en form for selvbedrag.
• Problemstillingen har stadig oftere kommet opp og vil fortsatt komme, og det er bra å ta en generell og prinsipiell diskusjon nå.

Det er også uenighet på viktige punkter. Sejersted mener at:

• Læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring er ikke et brudd på Grunnloven, men innenfor rammene for det som er legitimt. Den er lagt til grunn av skiftende regjeringer gjennom lang og konsistent praksis og akseptert av Stortinget, stort sett enstemmig.
• Holmøyvik får ikke fram den politiske og konstitusjonelle debatten som har vært, spesielt i arbeidet med Schengen-avtalen. I andre saker har Stortinget vært informert, og hatt mulighet til å drøfte spørsmålet. Det har likevel ikke skjedd. Sejersted peker på at det gjelder åtte til ni små enkeltsaker hvor det ble overført formell myndighet, i motsetning til «den massive overføring av reell makt som andre og viktigere avtaler og direktiver innebærer».
• Læren er ikke en dårlig ide, og det er fornuftig å tolke inn en terskel i § 93. Det fyller et legitimt politisk behov.

Sejersted tar også opp deltakelse i EUs finanstilsyn, og om man kan ha en mer liberal tolkning av § 93. Paragrafen sier at myndighet bare kan overføres til internasjonale organisasjoner som Norge er «tilsluttet eller slutter seg til». Holmøyvik mener det må være tilstrekkelig at vi er tilsluttet det EU-byrået som den enkelte sak gjelder. Dette er en mulig tolkning, skriver Sejersted, men det vil være et klart brudd med den rettsforståelsen som skiftende regjeringer og et samlet Storting har lagt til grunn i flere tiår.