Ungdom i bevegelse er eit av sju ”flaggskip” i EUs 2020-strategi, og blei lansert av Kommisjonen 15. september. Det er varsla 28 tiltak som skal gjera utdanning og opplæring meir relevant for dei unge, og også stimulera til at fleire nyttar seg av mulegheitene for studiar og yrkesopplæring i eit anna land.
Samtidig startar Kommisjonen opne høyringar om innhaldet i neste generasjons EU-program for utdanning og ungdom, som skal starta i 2014. Innspel til høyringane har frist 30. november.
torsdag 16. september 2010
onsdag 15. september 2010
EU på kollisjonskurs med Frankrike
EU-kommisjonen tok i bruk sterke ord som disgrace denne veka, og varsla at dei kan ta Frankrike til retten etter nye avsløringar rundt utvisingane av romfolk denne sommaren.
Franske dokument viser at politiet blei instruert i å prioritera leirar med romfolk når intensiveringa starta, og er stikk i strid med forsikringar som blei gitt av franske ministrar i eit møte med Kommisjonen for to veker sidan.
«This is not a minor offence in a situation of this importance… this is a disgrace» uttala justiskommisær Vivian Reding, «I am personally convinced that the Commission will have no choice but initiate infringement procedures against France».
Den franske juniorministeren for EU-saker svarte på trugsmålet frå Kommisjonen: «This is not how you speak to a major power like France». Fleire medlemmer i Europaparlamentet var også ute og kommenterte saka i går, og mange ønskte Kommisjonen velkomen etter - men stilte også spørsmål om korleis Kommisjonen hadde handtert saka.
Også den tyrkiske EU-ambassadøren ønskte å kommentera saka: «I am very happy to see the Commission showing the same kind of sensitivity to human rights violations at home as it does in candidate countries or third countries».
No er det frykt for at spenningar mellom Frankrike og Kommisjonen vil prega torsdagens toppmøte, som eigentleg skulle handla om den felles utanrikspolitikken i EU.
Franske dokument viser at politiet blei instruert i å prioritera leirar med romfolk når intensiveringa starta, og er stikk i strid med forsikringar som blei gitt av franske ministrar i eit møte med Kommisjonen for to veker sidan.
«This is not a minor offence in a situation of this importance… this is a disgrace» uttala justiskommisær Vivian Reding, «I am personally convinced that the Commission will have no choice but initiate infringement procedures against France».
Den franske juniorministeren for EU-saker svarte på trugsmålet frå Kommisjonen: «This is not how you speak to a major power like France». Fleire medlemmer i Europaparlamentet var også ute og kommenterte saka i går, og mange ønskte Kommisjonen velkomen etter - men stilte også spørsmål om korleis Kommisjonen hadde handtert saka.
Også den tyrkiske EU-ambassadøren ønskte å kommentera saka: «I am very happy to see the Commission showing the same kind of sensitivity to human rights violations at home as it does in candidate countries or third countries».
No er det frykt for at spenningar mellom Frankrike og Kommisjonen vil prega torsdagens toppmøte, som eigentleg skulle handla om den felles utanrikspolitikken i EU.
Baselkomiteen med strengere kapitalkrav
Som et ledd i tiltakene for å forhindre framtidige finanskriser har Baselkomiteen vedtatt strengere kapitaldekningskrav (Basel III). Det ventes at EU reviderer sine kapitaldekningskrav for fjerde gang i 2011 for å være på linje med Basel III.
Kravene til flere former for kjernekapital og bevaringsbuffere økes, mens krav til ansvarlig kapital forblir uendret. Innfasingen av det nye regelverket antas å starte i 2013 og først være fullt gjennomført i 2019.
Når det gjelder Norge, sier Finanstilsynet i en pressemelding av 13. september at "Norske regler har alltid stilt strenge krav til kvaliteten for egenkapitalen, og derfor vil de nye reglene ikke medføre vesentlige utfordringer for norske banker."
Baselkomitéens anbefalinger følges normalt opp i EU-direktiver som gjennomføres i norsk regelverk i henhold til EØS-avtalen.
Kravene til flere former for kjernekapital og bevaringsbuffere økes, mens krav til ansvarlig kapital forblir uendret. Innfasingen av det nye regelverket antas å starte i 2013 og først være fullt gjennomført i 2019.
Når det gjelder Norge, sier Finanstilsynet i en pressemelding av 13. september at "Norske regler har alltid stilt strenge krav til kvaliteten for egenkapitalen, og derfor vil de nye reglene ikke medføre vesentlige utfordringer for norske banker."
Baselkomitéens anbefalinger følges normalt opp i EU-direktiver som gjennomføres i norsk regelverk i henhold til EØS-avtalen.
tirsdag 14. september 2010
Grundnotat om direktivet om innskytergaranti
Det danske Økonomi-og erhvervsministeriet har kommet med et grundnotat om endring av direktivet om innskytergaranti. I notatet ser ministeriet på bakgrunn og innhold. Forslaget har vært på høring i flere danske institusjoner. Kort oppsummert er den foreløpige danske holdningen:
- at det er viktig for Danmark at man fortsatt kan yte full dekning for spesielle pensjonsordninger og transaksjoner i forbindelse med kjøp av bolig
- at det vil være ønskelig at Danmark fortsatt kan ha full dekning for advokaters klientkonti
- at den danske ordningen for håndtering av pengeinstitutter med problemer kan opprettholdes
- at kommuners innskudd bør dekkes
- at innfasingen bør være så lang at innføringen ikke slår negativt ut
- at fordeler og ulemper ved gjensidige låneforpliktelser mellom land bør utredes nærmere
Hverken Dansk erhverv eller Håndværkerrådet mener i sine høringssvar at maksimumsgrensen for innskytergaranti på
100 000 euro er tilstrekkelig høy.
Det er også laget en EU-note 10. september om innskytergaranti og nærhetssjekk der det står at "Den danske regering vurderer i sin foreløbige vurdering, at forslaget er i overensstemmelse med nærhedsprincippet. Regeringen begrunder ikke sin vurdering yderligere."
- at det er viktig for Danmark at man fortsatt kan yte full dekning for spesielle pensjonsordninger og transaksjoner i forbindelse med kjøp av bolig
- at det vil være ønskelig at Danmark fortsatt kan ha full dekning for advokaters klientkonti
- at den danske ordningen for håndtering av pengeinstitutter med problemer kan opprettholdes
- at kommuners innskudd bør dekkes
- at innfasingen bør være så lang at innføringen ikke slår negativt ut
- at fordeler og ulemper ved gjensidige låneforpliktelser mellom land bør utredes nærmere
Hverken Dansk erhverv eller Håndværkerrådet mener i sine høringssvar at maksimumsgrensen for innskytergaranti på
100 000 euro er tilstrekkelig høy.
Det er også laget en EU-note 10. september om innskytergaranti og nærhetssjekk der det står at "Den danske regering vurderer i sin foreløbige vurdering, at forslaget er i overensstemmelse med nærhedsprincippet. Regeringen begrunder ikke sin vurdering yderligere."
Svensker og nordmenn om EU
Mandag Morgen nr 23 ser på nordmenns og svenskers holdninger til EU, og registrerer et markant skille. Mens nordmenn stadig er EU-skeptiske, har svenskene gradvis akseptert EU.
Spørsmålene går ikke lenger på Ja eller Nei til EU, men på utformingen av politikken. Perioden da Sverige hadde formannskapet har tydelig bidratt til en mer positiv holdning.
SOM-institutet i Göteborg kom i fjor med en rapport der tema var svenskers holdning til EU-medlemskapet 1994-2008, og Sieps kom med en Europapolitisk analys i mai i år. Begge viser det samme - svenskene regner seg som EU-medlemmer.
På ett punkt er svensker og nordmenn enige: når det gjelder skepsisen til euroen og eurosamarbeidet.
Spørsmålene går ikke lenger på Ja eller Nei til EU, men på utformingen av politikken. Perioden da Sverige hadde formannskapet har tydelig bidratt til en mer positiv holdning.
SOM-institutet i Göteborg kom i fjor med en rapport der tema var svenskers holdning til EU-medlemskapet 1994-2008, og Sieps kom med en Europapolitisk analys i mai i år. Begge viser det samme - svenskene regner seg som EU-medlemmer.
På ett punkt er svensker og nordmenn enige: når det gjelder skepsisen til euroen og eurosamarbeidet.
torsdag 9. september 2010
Parlamentet fordømmer romfolk-utvisingar
Frankrike og fleire andre europeiske regjeringer er på kant med både menneskerettane og EU-lovverket, når dei masseutviser romfolk. Det meiner eit fleirtal i Europaparlamentet, som i dag har vedteke ei felles kritisk erklæring rundt situasjonen for romfolket.
Då avstemminga var over klappa fleire parlamentarikarar og vifta med skilt kor det mellom anna stod «likskap for alle europearar».
I resolusjonen erklærer parlamentet seg: «dybt bekymret over de foranstaltninger, som franske myndigheder og andre medlemsstaters myndigheder har truffet, og som er rettet mod romaer».
Resolusjonen kjem som resultat etter ein heftig debatt i parlamentet dei siste dagane.
Då avstemminga var over klappa fleire parlamentarikarar og vifta med skilt kor det mellom anna stod «likskap for alle europearar».
I resolusjonen erklærer parlamentet seg: «dybt bekymret over de foranstaltninger, som franske myndigheder og andre medlemsstaters myndigheder har truffet, og som er rettet mod romaer».
Resolusjonen kjem som resultat etter ein heftig debatt i parlamentet dei siste dagane.
EU-domstolen opprettholder bot til Tomra
EU-domstolen har dømt returpantselskapet Tomra til å betale en bot på ca 200 millioner kroner. Det var EU-Kommisjonen som i 2006 bøtla Tomra for misbruk av sin dominerende stilling. Kommisjonen mente at Tomra hindret eller forsinket konkurranse i fem land (Østerrike, Tyskland, Nederland, Sverige og Norge) i perioden fra 1998 til 2002.
onsdag 8. september 2010
Romfolket på agendaen i parlamentet
Tysdag var det debatt i Europaparlamentet om situasjonen til romfolket, i kjølvatnet av dei franske utvisingane. Justiskomissær Viviane Reding opna med å kritisera medlemslanda sin innsats når det gjaldt integreringa av romfolk. I tillegg uttala Reding at Frankrike ville bli tatt til domstolen om den pågåande utgreiinga viste at landet braut EU-reglane.
Samtidig kom det fram at Kommisjonen oppretter ei spesialgruppe som skal setja i verk og følgja opp integreringsprosjekt retta mot romfolk. Reding ønskte også eigne ministermøte om situasjonen til romfolket og at framtidige formannskapsland la vekt på integreringsspørsmålet.
I den påfølgjande debatten blei Kommisjonen sjølv kritisert for manglande svar på om utvisingane innebar lovbrot frå Frankrike si side, og fleire parlamentsmedlemmer åtvara mot at ei passiv haldning frå EU kunne føra til at andre land ville følgja det franske eksempelet. Debatten viste også usemje om tolkinga av retten til å bevega seg fritt innanfor EUs grenser, nokre poengterte mellom anna at denne retten ikkje kunne overgå plikta til å respektera enkelte normer som europeiske borgarar.
Torsdag skal to ulike resolusjonar knytt til romutvisingane opp til votering i Europaparlamentet. Eit ungarsk parlamentsmedlem, som tilhøyrer romfolket, uttala følgjande før tysdagens debatt: «a common European solution is needed for a common European problem».
Samtidig kom det fram at Kommisjonen oppretter ei spesialgruppe som skal setja i verk og følgja opp integreringsprosjekt retta mot romfolk. Reding ønskte også eigne ministermøte om situasjonen til romfolket og at framtidige formannskapsland la vekt på integreringsspørsmålet.
I den påfølgjande debatten blei Kommisjonen sjølv kritisert for manglande svar på om utvisingane innebar lovbrot frå Frankrike si side, og fleire parlamentsmedlemmer åtvara mot at ei passiv haldning frå EU kunne føra til at andre land ville følgja det franske eksempelet. Debatten viste også usemje om tolkinga av retten til å bevega seg fritt innanfor EUs grenser, nokre poengterte mellom anna at denne retten ikkje kunne overgå plikta til å respektera enkelte normer som europeiske borgarar.
Torsdag skal to ulike resolusjonar knytt til romutvisingane opp til votering i Europaparlamentet. Eit ungarsk parlamentsmedlem, som tilhøyrer romfolket, uttala følgjande før tysdagens debatt: «a common European solution is needed for a common European problem».
Aktuelle økonomiske spørsmål i EU
Da EUs finansministre og ECOFIN møttes i Brussel 7. september, var følgende tema:
Koordinering av budsjettprosessen i EU
EU vil innføre et såkalt "europeisk semester" med start i mars 2011 for å koordinere budsjettprosessene. Rådet skal identifisere de viktigste økonomiske utfordringene og gi råd om strategien framover. I april skal medlemslandene se på sine budsjetter og skissere planer for områder som arbeidsliv og sosial integrasjon. I juni og juli skal Ministerrådet og Rådet gi anbefalinger til medlemslandslandene om neste års budsjett.
Målet er å sørge for at medlemsland i best mulig grad er innenfor eller nærmer seg målet om et budsjettunderskudd på maksimalt 3 prosent av BNP ogog statsgjeld på maksimalt 60 prosent av BNP, som skissert i Stabilitets- og vekstpakken. Spørsmålet er hvilke tiltak som kan iverksettes dersom land ikke følger anbefalingene. Det er stor enighet om at det trengs sanksjoner, men ikke om hvilke. Kommisjonen ventes å komme med forslag 29. september.
Bankskatt
Rådet diskuterte mulighetene for en bankskatt med tanke på å opprette et sikringsfond for eventuelle framtidige økonomiske kriser. Det er uenighet om dette. Kommisjonen anbefaler en felles tilnæring i EU, med tanke på at noen land allerede har innført denne typen skatt. Sverige har en form for bankskatt som går til et stabiliseringsfond, og Tyskland støtter denne tanken. Storbritannia har en tilsvarende type skatt, men ser for seg at inntektene skal gå til statskassen. Frankrike ønsker seg en tilsvarende løsning.
Spørsmålet vil være tema på et uformelt møte i Brussel i månedsskiftet september/oktober. På toppmøtet i juni ble Rådet og Kommisjonen bedt om å se på saken og gi en uttalelse i oktober.
Skatt på finanstransaksjoner
Ministerrådet ba 17. juni medlemslandene om å innføre systemer for beskatning av banker (se over) og av finanstransaksjoner, men spesielt det siste er kontroversielt. Tyskland, Belgia og Østerrike er positive, mens Sverige, Storbritannia og Nederland er skeptiske.
EUs skatteansvarlige, Algirdas Semeta, sier at "The issue of a financial transaction or financial activities tax requires a very huge and in-depth technical work to identify the risks related to the possible implementation of such taxes.”
Finanstilsyn
Det er enighet om utformingen av regelverket rundt et makrotilsyn (ESRB) og tre mikrotilsyn (for bank - ESA - plassert i London, for forsikring/pensjon - EIOPA - plassert i Frankfurt og for verdipapirer - ESMA - plassert i Paris), samt etableringen av en gruppe tilknyttet Den europeiske sentralbanken. Denne gruppen skal se på typer av verdipapirer som ikke dekkes av ESMA.
Koordinering av budsjettprosessen i EU
EU vil innføre et såkalt "europeisk semester" med start i mars 2011 for å koordinere budsjettprosessene. Rådet skal identifisere de viktigste økonomiske utfordringene og gi råd om strategien framover. I april skal medlemslandene se på sine budsjetter og skissere planer for områder som arbeidsliv og sosial integrasjon. I juni og juli skal Ministerrådet og Rådet gi anbefalinger til medlemslandslandene om neste års budsjett.
Målet er å sørge for at medlemsland i best mulig grad er innenfor eller nærmer seg målet om et budsjettunderskudd på maksimalt 3 prosent av BNP ogog statsgjeld på maksimalt 60 prosent av BNP, som skissert i Stabilitets- og vekstpakken. Spørsmålet er hvilke tiltak som kan iverksettes dersom land ikke følger anbefalingene. Det er stor enighet om at det trengs sanksjoner, men ikke om hvilke. Kommisjonen ventes å komme med forslag 29. september.
Bankskatt
Rådet diskuterte mulighetene for en bankskatt med tanke på å opprette et sikringsfond for eventuelle framtidige økonomiske kriser. Det er uenighet om dette. Kommisjonen anbefaler en felles tilnæring i EU, med tanke på at noen land allerede har innført denne typen skatt. Sverige har en form for bankskatt som går til et stabiliseringsfond, og Tyskland støtter denne tanken. Storbritannia har en tilsvarende type skatt, men ser for seg at inntektene skal gå til statskassen. Frankrike ønsker seg en tilsvarende løsning.
Spørsmålet vil være tema på et uformelt møte i Brussel i månedsskiftet september/oktober. På toppmøtet i juni ble Rådet og Kommisjonen bedt om å se på saken og gi en uttalelse i oktober.
Skatt på finanstransaksjoner
Ministerrådet ba 17. juni medlemslandene om å innføre systemer for beskatning av banker (se over) og av finanstransaksjoner, men spesielt det siste er kontroversielt. Tyskland, Belgia og Østerrike er positive, mens Sverige, Storbritannia og Nederland er skeptiske.
EUs skatteansvarlige, Algirdas Semeta, sier at "The issue of a financial transaction or financial activities tax requires a very huge and in-depth technical work to identify the risks related to the possible implementation of such taxes.”
Finanstilsyn
Det er enighet om utformingen av regelverket rundt et makrotilsyn (ESRB) og tre mikrotilsyn (for bank - ESA - plassert i London, for forsikring/pensjon - EIOPA - plassert i Frankfurt og for verdipapirer - ESMA - plassert i Paris), samt etableringen av en gruppe tilknyttet Den europeiske sentralbanken. Denne gruppen skal se på typer av verdipapirer som ikke dekkes av ESMA.
Rapport om EØS og Sveits vedtatt
Europaparlamentet voterte 7.9.2010 over rapporten om EØS og Sveits - Obstacles with regard to the full implementation of the internal market. I teksten som ble vetatt står det bl.a.:
- bemærker, at der med Lissabontraktatens ikrafttræden hersker usikkerhed om, hvilken EU-lovgivning der gælder for EØS; mener, at dette kan føre til en langsommere gennemførelse af lovgivningen om det indre marked i EØS/EFTA-staterne; opfordrer Kommissionen til at give en vurdering af situationen;
- bemærker, at Lissabontraktaten styrker de nationale parlamenters rolle i EU's beslutningsproces; mener, at parlamenterne i EØS/EFTA-staterne på tilsvarende måde burde knyttes nærmere til lovgivningsprocessen i EU i forbindelse med EØS-relevante forslag; opfordrer Kommissionen til at sende de nationale parlamenter i EØS/EFTA-staterne de lovgivningsmæssige forslag, der sendes til de nationale parlamenter i EU-medlemsstaterne, til orientering;
- opfordrer Kommissionen til at formalisere anmeldelsesproceduren for nye EU-regler og ny EU-lovgivning, der er omfattet af EØS-aftalen, for at mindske kløften mellem vedtagelsen af ny lovgivning og den eventuelle implementering i EØS/EFTA-stater;
tirsdag 7. september 2010
"State of the Union" - Barossos tale
For første gang holdt EU-kommisjonens formann, José Barroso, en såkalt "State of the Union" tale. Barroso starter med å omtale finanskrisen, og mente at EU har bestått prøven. Han peker på at tiden for budsjettutvidelser er forbi, og at Kommisjonen vil bruke de neste 12 månedene på å framskynde strukturreformer og "modernisere vores sociale markedsøkonomi".
I talen presenterte Barroso fem hovedutfordringer det kommende året og omtalte områder Kommisjonen vil prioritere. Han la ha vekt på å nå målet om en felles energipolitikk og et ambisiøst budsjett, foreslo å utvikle EU-prosjektobligasjoner for å finansiere større infrastrukturprosjekter, argumenterte for behovet for felles kriseberedskap og felles forsvarspolitikk og forsvarte behovet for et område for frihet, sikkerhet og rettferdighet. Utdyping av inititivene og hva som vil inngå i arbeidsprogrammet for 2011 er gitt i et brev til parlamentsformann Buzek.
I følge The Parliament var det heftig respons i Europaparlamentet til tale. Martin Schulz (sosialdemokratene) kritiserte Barroso for ikke å ha gått hardere ut mot utvisningen av romfok. Han fikk støtte av Guy Verhofstadt (ALDE), som også trakk fram borgernes negative holdning til EU og behovet for en ny visjon for å kunne gjennomføre reformer. Joseph Daul (EPP) var positiv i sin omtale, han ønsker at Kommisjonen skal ta mer initiativ når de foreslår tiltak og reformer, og gikk lenger enn Barroso i omtalen av en EU-skatt.
I talen presenterte Barroso fem hovedutfordringer det kommende året og omtalte områder Kommisjonen vil prioritere. Han la ha vekt på å nå målet om en felles energipolitikk og et ambisiøst budsjett, foreslo å utvikle EU-prosjektobligasjoner for å finansiere større infrastrukturprosjekter, argumenterte for behovet for felles kriseberedskap og felles forsvarspolitikk og forsvarte behovet for et område for frihet, sikkerhet og rettferdighet. Utdyping av inititivene og hva som vil inngå i arbeidsprogrammet for 2011 er gitt i et brev til parlamentsformann Buzek.
I følge The Parliament var det heftig respons i Europaparlamentet til tale. Martin Schulz (sosialdemokratene) kritiserte Barroso for ikke å ha gått hardere ut mot utvisningen av romfok. Han fikk støtte av Guy Verhofstadt (ALDE), som også trakk fram borgernes negative holdning til EU og behovet for en ny visjon for å kunne gjennomføre reformer. Joseph Daul (EPP) var positiv i sin omtale, han ønsker at Kommisjonen skal ta mer initiativ når de foreslår tiltak og reformer, og gikk lenger enn Barroso i omtalen av en EU-skatt.
Den økonomiske situasjonen i EU - overblikk
SIEPS har sett på den økonomiske utviklingen i EU-landene med fokus på budsjettbalanser, offentlige inntekter og utgifter og finanspolitiske stimulanser.
Underskuddet under ett lå i 2009 på seks prosent av BNP (mot målsettingen om maksimalt tre prosent) og statsgjelden lå på 72,6 prosent (mot målsettingen om maksimalt 60 prosent). Det er store forskjeller mellom land som er hardt rammet av krisen (PIIGS-landene) og land som har kommet noe bedre ut, som for eksempel de nordiske landene. Rapporten inneholder sammenlignbare tall for EU27, og har prognoser for 2010.
Underskuddet under ett lå i 2009 på seks prosent av BNP (mot målsettingen om maksimalt tre prosent) og statsgjelden lå på 72,6 prosent (mot målsettingen om maksimalt 60 prosent). Det er store forskjeller mellom land som er hardt rammet av krisen (PIIGS-landene) og land som har kommet noe bedre ut, som for eksempel de nordiske landene. Rapporten inneholder sammenlignbare tall for EU27, og har prognoser for 2010.
Utkast til "Single Market Act"
EU-kommisjonen vil 6. oktober 2010 legge fram meddelelsen "Single Market Act". Det vil være en oppfølging av tidligere EU-kommissær Mario Monti rapport om en ny strategi for det indre marked. Europolitics publiserte 6.9.2010 Kommisjonens utkast til meddelelse. I meddelelsen omtales 51 hovedtiltak som skal vedtas i løpet av 2012, i tillegg til 135 tiltak som skal rette på mangler. Europolitics nevner blant annet følgende tiltak: patenter, skattepolitikk, moms, finansiering av infrastruktur, regionale børser for SMB, tjenester av allmenn interesse og forenkling av regelverk.
I en rapport fra EU-delegasjonens konkurranseråd Geir Bekkevold omtales Monti-rapporten. Det står : "Fra et norsk perspektiv er det interessant at Monti trekker fram en intern asymmetri mellom markedsintegrasjon på EU-nivå og sosial beskyttelse på nasjonalt nivå".
I en rapport fra EU-delegasjonens konkurranseråd Geir Bekkevold omtales Monti-rapporten. Det står : "Fra et norsk perspektiv er det interessant at Monti trekker fram en intern asymmetri mellom markedsintegrasjon på EU-nivå og sosial beskyttelse på nasjonalt nivå".
Utredning om postdirektivet og reservasjonsretten
Advokatfirma Klunge har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utredet hvilke konsekvenser det vil ha å bruke reservasjonsretten på postdirektivet. Konklusjonen er at det rettslig sett er mest sannsynlig at de to postdirektivene, som i dag er en del av EØS-avtalen, settes ut av kraft. Det pekes derimot på at politiske hensyn kan influere på de rettslige standpunktene.
Utredningen ser på alternativer til å implementere direktivet. Forfatteren av utredingen, Thomas G. Naalsund, anbefaler ikke en løsning hvor man tar direktivet inn i EØS-avtalen men unnlater å implementere det. Han ser heller ikke positivt på mulighetene for en tilpassingstekst, og skriver at "i praksis synes det vanskelig for Norge å få gehør for noe mer enn en utsettelse".
Naalsund skriver videre at "under enhver omstendighet vil ikke direktivet, så vidt jeg forstår, som sådan være til hinder for at Norge opprettholder et offentlig betalt posttilbud til distriktene".
Utredningen er en av fem utredninger som Samferdselsdepartementet har bedt om . Fristen for å implementere direktivet er 1.1.2011. I følge Nationen har 13 land bedt om utsettelse. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa sier at Norge ikke har bedt om utsettelse fordi det ville ha betydd at Norge godtar direktivet.
Utredningen ser på alternativer til å implementere direktivet. Forfatteren av utredingen, Thomas G. Naalsund, anbefaler ikke en løsning hvor man tar direktivet inn i EØS-avtalen men unnlater å implementere det. Han ser heller ikke positivt på mulighetene for en tilpassingstekst, og skriver at "i praksis synes det vanskelig for Norge å få gehør for noe mer enn en utsettelse".
Naalsund skriver videre at "under enhver omstendighet vil ikke direktivet, så vidt jeg forstår, som sådan være til hinder for at Norge opprettholder et offentlig betalt posttilbud til distriktene".
Utredningen er en av fem utredninger som Samferdselsdepartementet har bedt om . Fristen for å implementere direktivet er 1.1.2011. I følge Nationen har 13 land bedt om utsettelse. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa sier at Norge ikke har bedt om utsettelse fordi det ville ha betydd at Norge godtar direktivet.
mandag 6. september 2010
Sverige + euro = sant?
EU-minister Birgitta Ohlsson (FP) hevder at mye taler for at Sverige ville vinne økonomisk på å innføre euroen. Hun argumenterer med
- at forskjellene mellom land som er hardt rammet av finanskrisen og de som ikke er det, ikke avgjøres av om de er med i eurosamarbeidet, men av om landet har kontroll på statsfinansene
- at Sverige er nært knyttet til eurolandene og det som skjer der, men uten innflytelse
- at en felles valuta er en fordel også for enkeltpersoner
Ohlsson henviser til en rapport fra det svenske Kommerskollegium,der drøye 70 prosent av nærmere 1000 bedrifter mener at overgang til euro vil gjøre utenrikshandelen enklere for dem.
Uansett må deltakelse i eurosamarbeidet avgjøres ved folkeavstemning etter en grundig debatt om fordeler og ulemper.
- at forskjellene mellom land som er hardt rammet av finanskrisen og de som ikke er det, ikke avgjøres av om de er med i eurosamarbeidet, men av om landet har kontroll på statsfinansene
- at Sverige er nært knyttet til eurolandene og det som skjer der, men uten innflytelse
- at en felles valuta er en fordel også for enkeltpersoner
Ohlsson henviser til en rapport fra det svenske Kommerskollegium,der drøye 70 prosent av nærmere 1000 bedrifter mener at overgang til euro vil gjøre utenrikshandelen enklere for dem.
Uansett må deltakelse i eurosamarbeidet avgjøres ved folkeavstemning etter en grundig debatt om fordeler og ulemper.
fredag 3. september 2010
Ut av EU - en mulighet?
Hannes Hofmeister ser i artikkelen "Should I Stay or Should I Go? A Critical Analysis of the Right to Withdraw from the EU" på artikkel 50 i Lisboatraktaten, som åpner for at et medlemsland kan gå ut av EU.
Hofmeister vurderer muligheten ut fra økonomiske og politiske aspekter, og peker på at artikkel 50 er vag på hvordan dette i så fall kan gjøres og vil fungere i praksis. Han konkluderer med følgende:
"In short, it can be concluded that even if the right to withdraw has now entered into force, economic and political considerations will nevertheless rule out withdrawal as arealistic option."
Hofmeister vurderer muligheten ut fra økonomiske og politiske aspekter, og peker på at artikkel 50 er vag på hvordan dette i så fall kan gjøres og vil fungere i praksis. Han konkluderer med følgende:
"In short, it can be concluded that even if the right to withdraw has now entered into force, economic and political considerations will nevertheless rule out withdrawal as arealistic option."
Ønsker strengere regler for menneskehandel
Forslaget til et nytt direktiv om menneskehandel var til komitebehandling i Europaparlamentet 2. september 2010. Det var et stort flertall for å gå lengre enn Kommisjonens forslag på flere områder, bl.a. å kriminalisere de som kjøper tjenester av ofre for menneskehandel. Parlamentet ønsker også strengere straffer og større vekt på barns rettigheter. De ønsker at definisjonen av ”utnyttelse” også skal omfatte personer som utnyttes til tigging.
Det var i mars i år at EU-Kommisjonen la fram et forslag til direktiv om menneskehandel. Målet med direktivet er å sikre overensstemmelse mellom nasjonale regler om forbrytelse og straff. Det dekker områdene: rettsforfølgelse av forbrytere, beskyttelse av ofre og forebygging.
Det var i mars i år at EU-Kommisjonen la fram et forslag til direktiv om menneskehandel. Målet med direktivet er å sikre overensstemmelse mellom nasjonale regler om forbrytelse og straff. Det dekker områdene: rettsforfølgelse av forbrytere, beskyttelse av ofre og forebygging.
Enighet om finanstilsyn
Forhandlere fra Ministerrådet, Parlamentet og Kommisjonen ble i går enige om utformingen av regelverket rundt et makrotilsyn (ESRB) og tre mikrotilsyn (for bank - ESA - plassert i London, for forsikring/pensjon - EIOPA - plassert i Frankfurt og for verdipapirer - ESMA - plassert i Paris), samt etableringen av en gruppe tilknyttet Den europeiske sentralbanken. Denne gruppen skal se på typer av verdipapirer som ikke dekkes av ESMA.
Pakken er svært forsinket på grunn av enkelte medlemslands bekymring for EUs overstyring av nasjonale tilsyn.
På papiret er tilsynene gitt myndighet til å overstyre nasjonale tilsyn gitt ett eller flere av tre scenarier:
- når det nasjonale tilsynet bryter EU-regler
- når det er uenighet mellom to eller flere nasjonale tilsyn
- når medlemsland ber om hjelp på grunn av spesielle omstendigheter
Det kan se ut som om mikrotilsynene får mer makt enn ventet, spesielt med tanke på muligheten til å forby visse investeringsprodukter.
EUs finansministre møtes i Brussel 7. september for å gi tilsynspakken et endelig godkjentstempel. Deretter ventes avstemning i Parlamentet 22. september, med ikrafttredelse
1. januar 2011.
Når det gjelder Norges deltakelsen i de planlagte finanstilsynene, er noe fortsatt uklart. Det kan se ut som deltakelsen i de såkalte mikrotilsynene (bank, forsikring, verdipapirer) er uproblematisk, mens deltakelsen i European Systemic Risk Board er usikker. I det opprinnelige utkastet til direktiv var ikke Norge inkludert. EU har antydet at en representant fra EØS-landene kan møte på ad hoc-basis, men Norge vil forsøke å få en fastere tilknytning på permanent basis.
Pakken er svært forsinket på grunn av enkelte medlemslands bekymring for EUs overstyring av nasjonale tilsyn.
På papiret er tilsynene gitt myndighet til å overstyre nasjonale tilsyn gitt ett eller flere av tre scenarier:
- når det nasjonale tilsynet bryter EU-regler
- når det er uenighet mellom to eller flere nasjonale tilsyn
- når medlemsland ber om hjelp på grunn av spesielle omstendigheter
Det kan se ut som om mikrotilsynene får mer makt enn ventet, spesielt med tanke på muligheten til å forby visse investeringsprodukter.
EUs finansministre møtes i Brussel 7. september for å gi tilsynspakken et endelig godkjentstempel. Deretter ventes avstemning i Parlamentet 22. september, med ikrafttredelse
1. januar 2011.
Når det gjelder Norges deltakelsen i de planlagte finanstilsynene, er noe fortsatt uklart. Det kan se ut som deltakelsen i de såkalte mikrotilsynene (bank, forsikring, verdipapirer) er uproblematisk, mens deltakelsen i European Systemic Risk Board er usikker. I det opprinnelige utkastet til direktiv var ikke Norge inkludert. EU har antydet at en representant fra EØS-landene kan møte på ad hoc-basis, men Norge vil forsøke å få en fastere tilknytning på permanent basis.
torsdag 2. september 2010
Jernbanereform lanseres i september
Ifølge Europolitics vil EU-kommisjonen den 15. september lansere et forslag til reform av organiseringen av Europas jernbaner. Målet med forslaget er å åpne jernbanen for konkurranse og å sikre ikke-diskriminering. Lovforslaget har vært utsatt, i hovedsak på grunn av motstand fra Tyskland, som er kritisk til vilkår som garanterer alle operatører tilgang til relaterte tjenester, bl.a. stasjonsområder, endestasjoner og drivstoffuttak.
EU-delegasjonens samferdselsråd, Olav Grimsbo, har laget en oversikt over samferdselssaker i 2010. Han viser til at Monti-rapporten, om reform av det indre marked, foreslår økt bruk av forordninger framfor direktiver for å kunne fullføre det indre jernbanemarkedet. Han mener at dette vil skape diskusjon.
17.9.2010: Kommisjonens forslag.
EU-delegasjonens samferdselsråd, Olav Grimsbo, har laget en oversikt over samferdselssaker i 2010. Han viser til at Monti-rapporten, om reform av det indre marked, foreslår økt bruk av forordninger framfor direktiver for å kunne fullføre det indre jernbanemarkedet. Han mener at dette vil skape diskusjon.
17.9.2010: Kommisjonens forslag.
onsdag 1. september 2010
Utvising av romfolk skaper splid i EU
Både franske og rumenske styresmakter møtte representantar frå Kommisjonen i Brussel i går. Tema var det franske utvisingsprogrammet av romfolk. Meir enn 900 romfolk har blitt utvist etter at programmet starta tidlegare i sommar, og utvisingane er blitt kritisert frå fleire hald (mellom anna Europarådet og European Network Against Racism).
Etter møta kom det fram at Kommisjonen treng meir informasjon om utvisingane for å fastslå om aktiviteten er lovleg, og justiskommisær Vivian Reding varsla at romspørsmålet skulle takast opp regelmessig i Ministerrådet.
Den franske europaministeren kom med følgjande uttale etter møtet med Kommisjonen: «me er i det minste einige om eit tal – at det er elleve millionar rom i Europa». Frankrike kritiserte samtidig Romania for manglande bruk av EU-midlar på integrasjonstiltak for romfolk, og peika på at rumenarane mistolka fri bevegelse i EU som ein rett til å kvitta seg med eigne innbyggjarar på kostnad av andre land.
Representantar frå rumenske styresmakter meinte på si side at landet hadde brukt meir pengar på integrasjonstiltak enn franskmennene hevda, og la til at dette «ping-pong-spelet måtte ta slutt».
Frankrike haldt fast på at utvisingane var nødvendige for tryggleiken i landet, og at romfolk blei deportert på bakgrunn av kriminelle handlingar. Måndag avviste likevel ein uavhengig domstol i franske Lille utvisinga av sju romfolk, på grunn av manglande bevis om at dei skulle utgjera ein trussel mot offentleg orden.
Fakta om romfolk i EU.
Vidare diskusjonar framover:
1.9: Kommissærmøte, skal mellom anna diskutera romspørsmålet.
6-9.9: EU-parlamentet i Strasbourg, skal i løpet av samlinga diskutera romspørsmålet.
Etter møta kom det fram at Kommisjonen treng meir informasjon om utvisingane for å fastslå om aktiviteten er lovleg, og justiskommisær Vivian Reding varsla at romspørsmålet skulle takast opp regelmessig i Ministerrådet.
Den franske europaministeren kom med følgjande uttale etter møtet med Kommisjonen: «me er i det minste einige om eit tal – at det er elleve millionar rom i Europa». Frankrike kritiserte samtidig Romania for manglande bruk av EU-midlar på integrasjonstiltak for romfolk, og peika på at rumenarane mistolka fri bevegelse i EU som ein rett til å kvitta seg med eigne innbyggjarar på kostnad av andre land.
Representantar frå rumenske styresmakter meinte på si side at landet hadde brukt meir pengar på integrasjonstiltak enn franskmennene hevda, og la til at dette «ping-pong-spelet måtte ta slutt».
Frankrike haldt fast på at utvisingane var nødvendige for tryggleiken i landet, og at romfolk blei deportert på bakgrunn av kriminelle handlingar. Måndag avviste likevel ein uavhengig domstol i franske Lille utvisinga av sju romfolk, på grunn av manglande bevis om at dei skulle utgjera ein trussel mot offentleg orden.
Fakta om romfolk i EU.
Vidare diskusjonar framover:
1.9: Kommissærmøte, skal mellom anna diskutera romspørsmålet.
6-9.9: EU-parlamentet i Strasbourg, skal i løpet av samlinga diskutera romspørsmålet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)