Utfordringar i samarbeidet mellom Sveits og EU

Automatisk utvising av utlendingar dersom dei blir dømde for lovbrot. Det blei resultatet i ei sveitsisk folkeavstemming søndag. Tidlegare har det blitt diskutert om kva eit slikt utfall ville bety for relasjonane til Europa.

EU-kommisjonen uttala måndag at dei vil studera verknadane av folkeavstemminga, og korleis det no ville bli omsett til lovverk. Som medlemsland i Schengen utfordrar den sveitsiske haldninga prinsippet om fri flyt for personar i store delar av Europa.

International Commission of Jurists (ICJ) uttrykte bekymring for at folkeavstemmingsresultatet risikerer alvorlege brot på menneskerettane, til dømes om Sveits returnerer domfelte til land som praktiserer dødsstraff eller tortur.

Måndag var det også møte i EU-ekspertgruppa som evaluerer relasjonane mellom EFTA-landa og unionen, og kor endeleg rapport skal presenterast på EU-toppmøtet i desember. Her blei Sveits mellom anna kritisert for at talet på bilaterale avtalar har nådd si grense.

Kommisjonens konferanse om dagalagring

I forbindelse med evaluering av datalagringsdirektivet arrangerer EU-kommisjonen en stor konferanse 3. desember. Til konferansen er det utarbeidet er diskusjonsnotat som omtaler ni tema av spesiell interesse :

• Formålet med datalagring
• Omfanget av datalagring
• Hvor lenge data skal lagres
• Definisjon av alvorlig kriminalitet
• Myndigheter som skal ha tilgang
• Prosedyrer for tilgang og overføring av data på tvers av landegrenser
• Hvem/hvilke instanser som har lagringsplikt
• Dekking av kostnader
• Datasikkerhet

Under hvert tema presenteres spørsmål for videre diskusjon. På konferansens nettside finner man Kommisjonens dokumenter og medlemslandenes innspill og svar knyttet til evalueringen. Norges svar fra september 2009 er også tilgjengelig.

I debatten etter europapolitiske redegjørelsen i november sa utenriksminister Støre at Norge vil være til stede på konferansen. På spørsmål fra Høyre om hvilke norske posisjoner som vil bli spilt inn, sa Støre: "Jeg har ikke listen over de synspunktene vi der kommer til å spille inn, men det kommer til å gå langs denne aksen som alle land har debatt om: personvern på den ene siden og kriminalitetsbekjempelse på den andre, spørsmålet om lagringstid, domstolskontroll, tekniske spørsmål, sikring, osv".

Grønnbok om framtidens utviklingspolitikk

EU-kommisjonen la 11. november fram grønnboken "EU's udviklingspolitik til støtte for inklusiv vækst og bæredygtig udvikling : forbedring af virkningen af EU's udviklingspolitik". Kommisjonen ønsker innspill innen 17. jaunar 2011 om hvordan EUs utviklingspolitikk best kan understøtte utviklingslandene.

I 2010 vedtok EU-landene et felles mål om at man innen 2015 skulle avsette 0,7 prosent av BNI til offentlig utviklingshjelp.  I grønnboken viser Kommisjonen til at det er viktig å gjøre utviklingspolitikken mer effektiv i forhold til å nå FNs millenniumsmål. Det pekes på at det er et betydelig finansieringsbehov. Samtidlig er budsjettene i medlemslandene under press på grunn av økonomi- og finanskrisen.  Kommisjonen mener man bør overveie innovative finansieringskilder, for eksempel avgift på finansielle transaksjoner. Det pekes også på at bistand skal skape merverdi og fremme god samfunnsstyring (bekjempe korrupsjon, ha respekt for menneskerettigheter m.m.).

Kommisjonen foreslår at EU og medlemslandene bør overveie å vedta nye felles strategier. Disse kan omfatte regionale grupper av utviklingsland, og utvikles i partnerskap hvor man også tar med private aktører, fond, universiteter og interesseorganisasjoner. Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.

UK ønsker ikke EØS-land med i trygdeordning

Den britiske regjeringen ønsker et unntak fra regelverket som skal gi personer fra Norge, Island og Lichtenstein rettigheter til å motta trygdeytelser i Storbritannia.

Forordning 987/2009 og utvidelse av forordning 883/2004 skal koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Den vesentligste endringen fra dagens ordning er at personkretsen blir utvidet til ikke-yrkesaktive personer som er medlem av en medlemsstats trygdeordning. Tidligere gjaldt det bare for arbeidstakere. Forordningene trådte i kraft i EU i mai 2010. Forordningen er i følge regjeringens EØS-notat ikke EØS-relevant, men man ønsker likevel å ta den inn i EØS-avtalen for å sikre rettslig enhet og homogenitet i hele EØS-området.

I forbindelse med at saken skal behandles i EØS-komiteen har Rådet sendt ut et forslag til felles holdning. European Scrutiny Committee i House of Commons har den til behandling. I uttalelsen fra den britiske regjeringen til parlamentet står det at regjeringen "will give very careful consideration" til prinsipielt å vedta å utvide trygderettigheter til personer fra land utenfor EU. Regjeringen begrunner det med: "at a time when we are considering stringent measures to control public expenditure we also consider that if we accept the extension of social security rights to this small group now, it would set a precedent for extending them to much larger groups in the future". Storbritannia har mulighet for å velge å ikke være med på ordningen (opt-out).

Den britisk regjeringen må ta en beslutning innen 10. desember.

Informasjon om reseptpliktige legemidler

Europaparlamentet behandlet 24. november et direktivforslag som har til hensikt å  få en mer enhetlig praksis for legemiddelinformasjon. Ifølge saksordfører Christofer Fjellner (M) har parlamentet skrevet om forslaget fra Kommisjonen, og forsøkt å bytte perspektiv på lovgivningen. Fra legemiddelindustriens rett til å spre informasjon, til nå å handle om pasienters rett til å få tilgang til informasjon.

EU-kommisjonens forslag, som ble lagt fram i desember 2008, ble avvist av Rådet etter å ha blitt sterkt kritisert av de fleste EU-land. Heller ikke Norge støttet lovforslaget, og anbefalte at Europakommisjonen fremmer et nytt lovforslag. Det kommer fram av regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker.

Reklame for reseptpliktige legemidler er forbudt i EU, men fordi landene tolker dette forskjellig kan det være ulik oppfatning av hva som er reklame og hva som er informasjon. Europaparlamentets vedtak 24. november slår fast at informasjon fra legemiddelfirmaene ikke bare skal forbys i tv og radio, som i det opprinnelige forslaget, men også i trykte medier. Helsepersonell skal kunne redegjøre for eventuelle økonomiske forbindelser til legemiddelfirma dersom de informerer om legemidler i media eller i offentligheten.

Parlamentet la vekt på at det enkelte EU-land er ansvarlig for å ha nasjonale regler som sørger for at det finnes objektiv og upartisk informasjon tilgjengelig  for allmennheten. Før behandlingen ba fire europeiske helseorganisasjoner Parlamentet om å avvise forslaget. På tross av endringene mente organisasjonen at opprettelsen av nasjonale kontrollsystemer ikke var tilstrekkelig, og at direktivet ville føre til økt byråkrati, utsette pasienter for større risiko og påføre landene økte kostnader.

Det er uklart hva som skjer videre. Iføle Europolitics har EU-kommisjonen varslet et nytt direktivforslag i løpet av seks uker. Kommisær John Dalli sa derimot at parlamentets endringer "enables the Commission to accept a number of key amendments when it presents its amended proposals".

Forbud mot Bisfenol A i tåteflasker

EUs stående komité for matvarekjeden og dyrehelse vedtok 25. november et forbud mot bruk av Bisfenol A i tåteflasker.

I oktober konkluderte European Food Safety Authority (EFSA) med at det ikke finnes nye bevis som gir grunnlag for å endre dagens grenseverdier for Bisfenol i plast som kommer i kontakt med mat. Grunnen til at man nå foreslår et totalforbud i tåteflasker er usikkerheten som kom fram i rapporten fra EFSA. Vedtaket i EUs stående komité for matvarekjeden og dyrehelse er et eksempel på behandling gjennom komitologi-prossedyren.

Norge har ventet med å innføre et forbud i påvente av konklusjoner fra EU. I en pressemelding fra Mattilsynet står det at Norge vil innføre det samme forbudet. Det betyr at det fra 1. juni 2011 blir forbudt å selge og importere tåteflasker som inneholder Bisfenol A.

Danmark har allerede innført et generelt forbud mot å bruke stoffet i emballasjen til mat som er beregnet på barn under fire år, for eksempel skrulokk på glass med barnemat. Danmarks radio omtaler et notat fra matminister Henrik Høegh til Folketingets europaudvalg, hvor han sier at et mer omfattende danske forbudet kan opprettholdes, i hvert fall inntil EU-kommisjonen har uttalt seg om saken.

Island ute av makrellforhandlingene

Den femte forhandlingsrunden mellom Norge, EU, Island og Færøyene om nye makrellkvoter fant sted i Oslo før helgen. Norges forhandlingsleder Johan H. Williams sier til NTB: "Vi har gitt opp å få en avtale med Island i 2011. Det er urealistisk. EU, Færøyene og Norge skal møtes til nye forhandlinger 6. desember og vi er på sporet av en avtale".

Den skotske fiskeriministeren Richard Lochhead sier til BBC at Island, ved å forlate forhandlingene, signaliser at de ikke er interessert i "reasonable negotiation to achieve an agreement that would safeguard the future of the mackerel fishery".

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 30. november 2010

Referat fra møtet
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:

• Norges forhold til EU på fiskeriområdet
• Reform av EUs fiskeripolitikk 
• Den årlige, bilaterale fiskeriavtalen mellom EU og Norge 
• Makrellforhandlingene 
• Om det norske initiativet til europeisk forskningssamarbeid på hav 
• Klage til ESA over norske eierskapsbegrensninger med hensyn til konsesjoner for oppdrett av laks 
• EUs importforbud av selprodukter

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Forordningen om omsetning av tømmer og tømmerprodukter, jamfør Næringskomiteens uttalelse 
• Møte i EØS-rådet 22. november 2010 
• ”Pakkemøte” med EFTAs overvåkingsorgan 11.- 12. november 2010 
• Kommisjonens meddelelse ”Towards a Single Market Act” 
• Norsk deltakelse i uformelle ministermøter i EU 
• Østlig partnerskap – kort oppdatering

Rettsakter til møtet i EØS-komiteen 10. desember:

• Direktivet om innlemmelse av luftfartssektoren i EUs kvotesystem 
• Kommisjonsbeslutninger om tilsynsstrukturen på finansområdet 
• Direktivet om lufthavnavgifter

Differensiert arbeidsgiveravgift etter 2013

Diskusjonen om hvordan EUs regionalpolitikk skal se ut i perioden 2014-2020 er inne i en avgjørende fase. 10. november la EU-kommisjonen fram den femte rapporten om EUs samhørighetspolitikk. I rapporten presenteres også alternativene for framtidens regionalpolitikk. I pressemeldingen står det at Kommisjonen foreslår å "indføre strengere betingelser og incitamenter for at sikre en effektiv anvendelse af de samhørighedspolitiske midler".

EU-kommisær László Andor sa i en tale 18. november at fattigdomsbekjempelse vil ha topp prioritet.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete møtte tirsdag EU-ministre for å diskutere den framtidige regionpolitikken. I et intervju med ANB om den differensierte arbeidsgiveravgiften sier Navarsete: "Det som ligger i kortene er at vårt system skal reforhandles i 2013, og før det vil EUs nye regionalpolitikk være klar. Her må vi nøye følge med på endringene som kommer. Dernest må Norge sikre at vi ikke får pålegg om innskrenking i vår ordning".

Se også Sieps analyse: How Small are the Regional Gaps? How Small is the Impact of Cohesion Policy?

Nærhetsprinsippet og Danmark

I hvilke saker har regjeringen vært uenig med EU-kommisjonen i dens vurdering av om en rettsakt overholder nærhetsprinsippet? Dette spørsmålet ble stilt av Folketingets europaudvalg, og besvart av utenriksministeren 16. november. I svaret kommer det fram at i perioden 1. januar 2008 til 31. oktober 2010 er det ingen eksepler på at regjeringen uforbeholdent har avvist en rettsakt med henvisning til nærhetsprinsippet.

I brevet vises det til syv saker hvor den danske regjeringen "på foreløbig basis har fundet anledning til at kvalificere vurderingen af, hvorvidt et forslag - eller specifikke aspekter heraf - overholder nærhedsprincippet". Dette gjelder blant annet helsedirektivet, satser for merverdiavgift og innreise og opphold for sesongarbeidere. Nærhetsprinsippet innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.


 

Sverige utfordrer Norge på lån til Irland

Irland vil motta en redningspakke fra eurolandene og IMF på ca 85 milliarder euro. Den irske spareplanen som ble lagt fram 24. november betyr kutt på 15 milliarder euro de neste 4 årene.

I en pressemelding fra det svenske finansdepartementet kommer det fram at regjeringen vil overveie et bilateralt lån til Irland på samme måte som man tidligere har stilt opp for Island og Latvia. En eventuell bilateral avtale forutsetter en bred forankring i Sveriges riksdag.

Iføge Reuters sa finansminister Anders Borg på pressekonferansen 22. november at også Danmark, Norge og kanskje Sveits burde vurdere å delta i et bilateralt program.

Reuter skriver at Borg ser for seg et lån på mellom fem til ti milliarder SEK til en rente på ca tre prosent. Storbritannia vurderer å låne Irland syv milliarder pund.

Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til e24 at dersom Norge skal stille opp må irene selv spørre først. Han viser imidlertid til at Norge bidrar gjennom de midlene som stilles til rådighet fra IMF.

I en pressemelding fra det danske finansdepartementet står det: "Efter drøftelser med Folketingets partier indleder den danske regering forhandlinger om at yde et bilateralt lån til Irland som et led i en lånepakke til Irland".

Sveits sier foreløpig nei og viser til bidrag gjennom IMF. Dette skriver Europolitics og refererer til en uttalelse fra sentralbanksjef Philipp Hildeband.

Lagrådet godkjente datalagring-forslaget

Lagrådet i Sverige har vurdert den svenske regjeringens forslag til hvordan datalagringsdirektivet skal innføres, og har ingen alvorlige innvendinger. I uttalelsen legges det vekt på at Sverige allerede har ordninger for å lagre trafikkdata for fakturering. Utgiftene "kan på begäran lämnas ut till de brottsbekämpande myndigheterna". Den største forskjellen blir at den foreslått lagringen blir obligatorisk.

At den svenske regjeringen går lenger enn direktivet på et par områder, har ingen avgjørende betydning i følge Lagrådet.

Advokat Jon Wessell-Aas sier til Dagens nyheter at Lagrådet har gjort en summarisk vurdering, og han reagerer på at man ikke har vurdert hvordan direktivet forholder seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Energi-infrastruktur i EU de neste 20 årene

EU-kommisjonen la den 17. november fram sin strategi og prioriteringer for enerergi-infrastruktur - elektrisitet, gass og olje. Pressemelding.

For elektrisitet blir fire EU-korridorer prioritert:

• offshore-nett i de nordlige farvann og forbindelser til Nord- og Sentral-Europa for å transportere elektrisitet fra havvindmølleparker og forbindelser til lagringskapasitet for vannkraftverk i alpene og i de nordiske landene. (Tanken er at vannkraft kan lagres og brukes når det ikke blåser på kontinentet).
• sammenkoblinger i Sørvest-Europa for å transportere vind-, sol- og vannkraft til andre land på kontinentet
• forbindelser i Sentral- og Sørøst-Europa for å forsterke regionale nett
• integrasjon av det baltiske energimarkedet i det europeiske markedet 

For gass blir tre EU-korridorer prioritert:

• sørlig korridor for å transportere gass direkte fra Det Kaspiske Hav til Europa
• integrasjon av det baltiske energimarkedet og forbindelsen til Sentral- og Sørøst-Europa
• nord-sør-korridor i Vest-Europa for å fjerne interne flaskehalser og sikre optimal utnyttelse av mulige eksterne forsyninger.

Kraftnytt.no skriver at "Kostnadene knyttet til utvikling av infrastruktur for kraft- og gasstransport estimeres til 200 milliarder euro. Det forventes at investeringer i infrastruktur vil kunne etablere 775 000 nye arbeidsplasser innen 2020".

Norge er nevnt flere ganger i strategien. Auke Lont, kornsernsjef i Statnett, skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv 26. november at et sentralt tema i Kommisjonens strategi er behovet for "back-up". Det vil si å holde tilbake vannkraften når det blåser mye, for så å bruke den når det blåser for lite. Han peker på at totalt utgjør Norges andel omtrent halvparten av all vannmagasinkapasitet i Europa. Lont ønsker økt overføringskapasitet mellom Norge og Europa. Han menre Norge også bør ha full adgang til forskningsmidler- og prosjekter, noe han mener ikke kommer fram i Kommisjonens forslag.

Komitologiarbeidet etter Lisboa-traktaten

I den europapolitiske redegjørelsen tirsdag, sa utenriksminister Støre at "påvirkning av EUs regelverksutforming er krevende", og viste blant annet til at Lisboa-traktaten har endret rammene for komitologisystemet i EU. Komitologi er komiteer med nasjonale representanter som bistår EU-kommisjonen i å utforme delegert/utfyllende regelverk. Ordningen ble opprettet for at medlemslandene skulle ha kontroll med Kommisjonens vedtak og for å effektiviserte lovgivningsprosessen. EØS-avtalens artikkel 100 gir Norge mulighet til å delta i relevante komitologikomiteer. Disse komiteer kommer i tillegg til ekspertgruppene under Kommisjonen.

"Kommitologin efter Lissabon", et nytt notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), gir en oversikt over hva komitologi er og hva endringene innebærer. Den viktigste endringen for Norge er at komitologiarbeidet ikke lenger vil gjelde for delegerte rettsakter (lite omfattende rettsakter, ofte av teknisk karakter). Kontrollen av disse vil bli utført av Europaparlamentet og Rådet. Komitologisystemet vil fortsatt finnes for gjennomføringsrettsakter (supplerende rettsakter som videreutvikler ”basisrettsakter”).

I følge Sieps-notatet vedtok EU-kommisjonen i 2008 55 av totalt 117 direktiver og 587 av totalt 777 forordninger. Det pekes på at selv om de fleste rettsaktene Kommisjonen vedtar er av teknisk art, så er det "en gråzon inom vilken frågor som kanske vid ett första påseende enbart är av teknisk art har ett politiskt innehåll".
 
I et svar på et skriftlig spørsmål fra Høyre skriver utenriksminister Støre at "Norsk deltakelse i komitologiarbeidet er viktig, da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter i forhold til videreutvikling av EU-regelverk som enten er eller vil bli innlemmet i EØS-avtalen". Når det gjelder bortfall av komitologikomiteer for delegerte rettsakter sider Støre "Det antas at Kommisjonen likevel vil foreta uformelle konsultasjoner. Norsk deltakelse i de regulære ekspert- og arbeidsgruppene vil derfor i stor grad kunne ivareta norske interesser".

EU-strategi for funksjonshemmede 2010-2020

EU-kommisjonen la mandag fram en strategi for fjerne hindringer som EUs funksjonshemmede møter. Tiltakene, som skal gjennomføres i løpet av de neste ti årene, gjelder blant annet gjensidig anerkjennelse av nasjonale handikapkort, standardisering, og målrettet bruk av offentlige anskaffelser og statsstøtteregler.

Kommisjonen vurdere også å foreslå en "European Disability Act" innen 2012 - en lov om funksjonshemmedes rett til mobilitet. I strategien foreslås det at nettsteder og verk som omfattes av opphavsrettigheter, som bøker, skal være i et tilgjengelig format.

Strategien viser til at en sjettedel av EUs innbyggere, ca 80 millioner, er mer eller mindre funksjonshemmede. For personer over 75 år er det mer enn en tredjedel som har en funksjonshemming som i en viss grad begrenser mobiliteten.

Norge og EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk

I FFI-fokus nr 3-10 forklarer Bjørn Olav Knutsen Norges utvikling fra å være motstander til å bli en aktiv støttespilleri utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. Artikkelen ser på utviklingen av EU som sikkerhetsaktør og analyserer Norges tilnærming. I tillegg omtales noen av utfordringene Norge står overfor som følge av Lisboa-traktaten.

Artikkelen konkluderer med at "Norges tilknytning til EU på det sikkerhetspolitiske området har blitt stadig tettere. Gjennom stadige tilpasninger blir utformingen av norsk sikkerhetspolitikk mer ”europeisert”, ikke som følge av norsk nytenkning, men som følge av endringer i Norges omgivelser. Det er likevel slutt på tiden da norske politikere, offiserer og embetspersoner omtalte EU som en ”papirtiger”, men Nato og det transatlantiske samarbeidet er fortsatt grunnlaget for norsk sikkerhet. Den største utfordring for Norge er at EU har etablert en løpende kontakt seg imellom om konkrete utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. De konsultasjonsordninger Norge har etablert, kan vanskelig kompensere for den løpende dialog og felles politikkutforming som skjer på EU-siden".

Status for direktivforslag om overgrep mot barn

Et direktiv som omhandler overgrep mot barn er til behandling i EU. I en debatt 15. november i justiskomiteen (LIBE) kom det fram at det er uenighet om kravet om å blokkere nettsider som inneholder barneporno .

Forslaget til direktiv ble lagt fram i mars 2010. Det pekes på at 10-20 prosent av barn i Europa utsettes for en eller annen form for seksuelt overgrep i løpet av barndommen. Ca 20 prosent av overgriperne begår nye overgrep etter å ha sonet straffen. I Kommisjonens forslag blir det foreslått felles definisjoner, straffeharmonisering, at "sex-turister" i utlandet skal kunne straffeforfølges i EU, og at det skal være straffbart å utsette barn for "grooming" (å bli venn med et barn med tanke på seksuelt misbruk).

I tillegg foreslås det at medlemslandene, foruten å stenge barnepornografiske sider, også kan blokkere disse. Kommisjonen har fått kritikk for at man dermed vil sensurere nettet. På pressekonferansen i mars 2010 sa kommisær Cecilia Malmtröm at hun ikke forstår argumentet, og at barneporno ikke kan sees på som et spørsmål om ytringsfrihet, men som grov kriminalitet. Hun pekte på at blokkering skal skje etter nøye vurdering og informasjon til brukerne, og at det skal være juridiske klagemuligheter.

I debatten i LIBE 15. november kom det fram at parlamentarikerne mener at blokkering av nettsider kan ha liten effekt. I møtet ble den belgiske justisminister, Stefaan De Clerck, spurt om arbeidet i Rådet. Foruten blokkering av nettsider, nevnte han også at det var tøffe forhandlinger om regler for å hindre at personer som er dømt for misbruk av barn ikke skal kunne jobbe med barn i et annet EU-land. Bekjempelse av sex-turisme var det også uenighet om. "Member States have different traditions and sensibilities", uttalte De Clerck.

Justiskomiteen i Parlamentet skal etter planen legge fram sin rapport i januar 2011 med plenumsbehandling i februar. Rådet håper å komme fram til en beslutning på møtet i desember, og at direktivet kan bli endelig vedtatt første halvår 2011.

Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.

Framtidens indre marked - politiske strømninger

IMCO, Europaparlamentets komite for det indre marked, holdt 9. november en høring  om Kommisjonens meddelelse om nylansering av det indre marked. I et notat fra Folketingets representant i Brussel oppsummeres innleggene fra kommisær Michel Barnier og forfatter av Monti-rapporten, Mario Monti, i tillegg til spørsmålene fra komitemedlemmene.

Mario Monti mente at tiden nå er inne for å levere resultater, og ikke diskutere, og at konsultasjonsfasen på fire måneder er unødvendig. Det ble støttet av flere parlamentsmedlemmer. Monti mente at koordinering av skatter hørte med i debatten om det indre marked, og at den digitale dagsorden er sentral. Dette fikk også støtte, og flere nevnte at online handel bør integreres i det indre marked, og at det også er viktig med et rammedirektiv for forvaltning av online opphavsrettigheter.

Barnier presenterte meddelelsen i plenum neste dag, med påfølgende debatt. IMCOs formann Malcolm Harbour (konservativ) la vekt på at et mer velfungerende indre marked vil bidra til å styrke veksten. Emilie Tutunen (SF/De Grønne) mente at forslaget burde bli med grønt og sosialt. Hun sa at relanseringen av det indre marked vil bli det viktigste prosjektet i EU i mange år.

Folketinget holder en åpen høring om framtiden for det indre marked 24. november. Rådet for konkurranseevne skal behandle meddelelsen om det indre markedet den 10. desember.

Parlamenter varsler om brudd på nærhetsprinsippet

Sveriges riksdag, House of Lords og Senatet i Frankrike har sendt begrunnede uttalelser til Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet når det gjelder Kommisjonens forslag om utdeling av mat til EUs sosialt dårligst stilte personer. De mener forslaget strider mot nærhetsprinsippet.

Forslaget betyr at mat i første omgang skal tas fra EUs intervensjonslager, men det kan også kjøpes på markedet for blant annet å forbedre næringsbalansen i maten som deles ut.

Riksdagen mener forslaget er et sosialpolitisk tiltak og ikke, slik EU-kommisjonen presenterer det, et jordbrukspolitisk tiltak. Siden sosialpolitikk i hovedsak er medlemsstatenes ansvar mener Riksdagen det strider mot nærhetsprinsippet, som innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.

Fristen for å sende en begrunnet uttalelse var 15. november. Det er uklart om flere enn de tre som er nevnt har benyttet muligheten. Dersom minst en tredjedel av de nasjonale parlamenter ber om det, må Kommisjonen se på et lovforslag på nytt.

Informasjonspakke til europapolitisk redegjørelse 16.11 2010

Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakke
Stortingets administrasjon mottar ingen informasjon om innholdet i redegjørelsen. Nedenfor er informasjon om et utvalg aktuelle EU/EØS-saker, samlet og utarbeidet av koordineringsgruppa, som  består av biblioteket, internasjonalt sekretariat og utredningsseksjonen.

Koordineringsgruppa er tilgjengelig for spørsmål og ytterligere informasjonsinnhenting etter redegjørelsen.

Innhold:

• Innskuddsgarantiordningen
• AMT-direktivet (revisjon av fjernsynsdirektivet) og alkoholreklame
• Norsk deltakelse på møter i EU
• Fornybardirektivet
• Forslag om at Stortinget kan motta EU-kommisjonens lovforslag
• Datalagringsdirektivet
• EUs klimapolitikk
• Dypvannsboring
• Frontex og grensekontroll
• EØS-finansieringsordningene
• Lisboa-traktaten – konsekvenser for EØS-samarbeidet
• Mer om Lisboa-traktaten
• Status i arbeidet med EUs nye utenrikstjeneste (EEAS)
• Forholdet mellom NATO og EU
• EUs utenrikspolitikk. Forholdet til Kina. G20
• 2020
• Forslag til nytt EU-direktiv om forbrukerrettigheter
• Makrellsaken
• Finansspørsmål. EUs håndtering av finanskrisen
• Kommisjonens arbeidsprogram for 2011
• EUs energistrategi 2011-2020 og infrastrukturpakken
• Ny utvidelsesrapport fra EU-kommisjonen