Europaparlamentets industrikomiteen (ITRE) vedtok 12. juli den egeninitierte rapporten om dypvannsboring. Komiteen gikk inn for at all boring skal underlegges uavhengig kontroll og inspeksjon av “independent and trained experts acquainted with local conditions”. Industrien skal ha hovedansvaret ved ulykker basert på "forurenser-betaler-prinsippet". Komiteen uttaler at de er i tvil om et europeisk tilsyn for alle offshoreoperasjoner vil gi en merverdi som rettferdiggjør "draining scarce regulatory resources” fra nasjonale myndigheter.
Rapporten skal behandles i plenum 12. september. Europakommisjonens forventes å legge fram sin pakke med ulike forslag i september/oktober. Rettsakter på miljøområdet kan bli revidert, blant annet miljøansvarsdirektivet.
mandag 29. august 2011
fredag 26. august 2011
Nye rapporter fra Europautredningen
EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet Hans Chr. Bugge
Utredningen gjennomgår utviklingen i EUs miljøpolitikk. Den belyser også miljøsamarbeidets utvikling i Norge og EU fra tiden før EØS-avtalen, og redegjør for hvilken påvirkning EØS-avtalen har hatt på norsk miljøpolitikk.
Konkurransepolitiske virkninger av EØS-avtalen Erling Hjelmeng og Lars Sørgard
Utredningen tar for seg utviklingen av rettsregler innenfor konkurransepolitikken i Norge og EU siden EØS-avtalens inngåelse. Utredningen belyser håndhevelsen av reglene i Norge og i EU, og utviklingen i denne over tid. I tillegg behandles også statstøtteregelverket og sektorliberaliseringen.
Integrating an outsider – An EU perspective on relations with Norway Christophe Hillion
Utredningen ser spesielt på de viktigste drivkreftene i EUs politikk overfor naboland, og hvordan forholdet mellom EU og Norge passer inn i den europeiske integrasjonsprosessen. Den analyserer også hovedutfordringene under dagens tilknytingsform og drøfter hvordan EU kan møte disse utfordringene.
EØS-avtalens betydning for det norske finansmarkedet 1994-2011 Tore Mydske
Utredningen gir en oversikt over EUs finansmarkedsregulering siden 1994, og ser på de regulatoriske, institusjonelle og økonomiske konsekvensene av EØS-avtalen.
Utredningen gjennomgår utviklingen i EUs miljøpolitikk. Den belyser også miljøsamarbeidets utvikling i Norge og EU fra tiden før EØS-avtalen, og redegjør for hvilken påvirkning EØS-avtalen har hatt på norsk miljøpolitikk.
Konkurransepolitiske virkninger av EØS-avtalen Erling Hjelmeng og Lars Sørgard
Utredningen tar for seg utviklingen av rettsregler innenfor konkurransepolitikken i Norge og EU siden EØS-avtalens inngåelse. Utredningen belyser håndhevelsen av reglene i Norge og i EU, og utviklingen i denne over tid. I tillegg behandles også statstøtteregelverket og sektorliberaliseringen.
Integrating an outsider – An EU perspective on relations with Norway Christophe Hillion
Utredningen ser spesielt på de viktigste drivkreftene i EUs politikk overfor naboland, og hvordan forholdet mellom EU og Norge passer inn i den europeiske integrasjonsprosessen. Den analyserer også hovedutfordringene under dagens tilknytingsform og drøfter hvordan EU kan møte disse utfordringene.
EØS-avtalens betydning for det norske finansmarkedet 1994-2011 Tore Mydske
Utredningen gir en oversikt over EUs finansmarkedsregulering siden 1994, og ser på de regulatoriske, institusjonelle og økonomiske konsekvensene av EØS-avtalen.
torsdag 25. august 2011
Bankinnskuddsdirektivet - status i EU
NTB skrev 22. juli at Europakommisjonen og Rådet foreløpig ikke vil støtte Norges ønsker om å beholde en garanti på to millioner kroner for bankinnskudd. Det bekreftes av Stein Sjølie i Finansnæringens fellesorganisasjon, men han peker på at det fortsatt er usikkert hvordan saken ender.
14. september holdes det første trepartsmøtet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Ett møte til er fastlagt, og behovet for flere møter vil bli vurdert i lys av antall uavklarte punkter. Se mer om trepartsforhandlingene i Brusselbrevet fra Per Nestande 23. juni.
Storbritannia, Frankrike og delvis Tyskland har så langt vi vet tatt til orde for å se direktivet i sammenheng med et ventet forslag til bankavviklingsfond, for å unngå at den samlede belastningen på bankene blir urimelig. Europaparlamentet er ikke enig i at det er nødvendig å se disse to sakene i sammenheng, men dette vil i tilfelle forsinke prosessen.
14. september holdes det første trepartsmøtet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Ett møte til er fastlagt, og behovet for flere møter vil bli vurdert i lys av antall uavklarte punkter. Se mer om trepartsforhandlingene i Brusselbrevet fra Per Nestande 23. juni.
Storbritannia, Frankrike og delvis Tyskland har så langt vi vet tatt til orde for å se direktivet i sammenheng med et ventet forslag til bankavviklingsfond, for å unngå at den samlede belastningen på bankene blir urimelig. Europaparlamentet er ikke enig i at det er nødvendig å se disse to sakene i sammenheng, men dette vil i tilfelle forsinke prosessen.
onsdag 24. august 2011
Sverige tilpasser seg EU-krav om ulvejakt
Den svenske regjeringen innfører et midlertidig forbud mot ulvejakt vinteren 2012. Taket på 210 ulver oppheves også midlertidig. Det skal i tillegg nedsettes en nasjonal komite for bærekraftig rovdyrpolitikk. Tiltakene er et svar på Europakommisjonens kritikk av den svenske lisensjakten på ulv.
I et brev 17. august oppfordrer den svenske miljøvernministeren EU til å endre direktivet om biologisk mangfold (habitatdirektivet) slik at det "finnas utrymme för att på nationell nivå -regionalt och lokalt -välja de åtgärder som är mest ändamålsenliga".
For mer informasjon se: Den svenska vargen i Bryssel.
I et brev 17. august oppfordrer den svenske miljøvernministeren EU til å endre direktivet om biologisk mangfold (habitatdirektivet) slik at det "finnas utrymme för att på nationell nivå -regionalt och lokalt -välja de åtgärder som är mest ändamålsenliga".
For mer informasjon se: Den svenska vargen i Bryssel.
Sverige og høringen om snusforbud
Den svenske regjeringen sendte 14. juli et brev til Europakommisjonen hvor de argumenterer for at EU bør få slutt på forbudet mot snus. Da Kommisjonen i slutten av juli presenterte resultatet av en høring om revisjon av tobakksdirektivet, kom det derimot fram at de fleste EU-landene fortsatt ønsker et forbud mot omsetning av snus i EU.
Sverige og Norge har unntak fra direktivet. Ifølge Riksdagens EU-upplysning er Sveriges permanente unntak ikke truet. Norges unntak ble framforhandlet ved inngåelsen av EØS-avtalen. Kommisjonen skal legge fram et forslag til revisjon av tobakksdirektivet i 2012.
Sverige og Norge har unntak fra direktivet. Ifølge Riksdagens EU-upplysning er Sveriges permanente unntak ikke truet. Norges unntak ble framforhandlet ved inngåelsen av EØS-avtalen. Kommisjonen skal legge fram et forslag til revisjon av tobakksdirektivet i 2012.
Felles uttalelse om makrell
Norge og EU kom 27. juli med en felles uttalelse om makrellforvaltningen i Nordatlanteren. I uttalelsen står det at: "Vi er dypt bekymret over den uansvarlige fremgangsmåten som Færøyene og Island viser ved å sette urimelig høye unilaterale kvoter for sitt makrellfiske i 2011". Det pekes spesielt på at Færøyene henter inn utenlandske fartøy for å få fisket opp kvoten. Norge og EU vil koordinere reaksjonen. De ber Island og Færøyene om å komme tilbake til forhandlingsbordet "med en mer konstruktiv tilnærming".
Guardian skreiv 8. august om hvordan EU/Norge prøver å få Island/Færøyene «to stop their fishing frenzy of mackerel, but only because it wants to plunder the stock itself».
Guardian skreiv 8. august om hvordan EU/Norge prøver å få Island/Færøyene «to stop their fishing frenzy of mackerel, but only because it wants to plunder the stock itself».
tirsdag 23. august 2011
Grønbok om bruk av forvaring
Europakommisjonen presenterte i midten av juni ei grønbok om styrking av gjensidig tillit i det europeiske rettsområdet. Grønboka tek føre seg EU-lovgjevinga om forvaring/fridomsrøving på det strafferettslege området.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 30. november 2011.
Menneskerettskommissær i Europarådet, Thomas Hammarberg, skreiv nyleg følgjande innlegg på bloggen sin: Excessive use of pre-trial detention runs against human rights.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 30. november 2011.
Menneskerettskommissær i Europarådet, Thomas Hammarberg, skreiv nyleg følgjande innlegg på bloggen sin: Excessive use of pre-trial detention runs against human rights.
Grønbok om eksport av produkt med fleire bruksområde
Europakommisjonen presenterte i slutten av juni ei grønbok om The dual-use export control system of the European Union. Grønboka handlar om kontrollen med eksport av produkt med fleire bruksområde (som kan brukast til både sivile og militære føremål), for å garantera sikkerheit og konkurranseevne i verd i endring.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 31. oktober 2011.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 31. oktober 2011.
Grønbok om online-sal av audiovisuelle verk
Europakommisjonen presenterte i juli ei grønbok om online-distribusjon av audiovisuelle verker i EU (til dømes film, dokumentarfilm, tv-film, teiknefilm osb.). Grønboka skisserer mulegheiter og utfordringar på vegen mot ein digital indre marknad.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 18. november 2011.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 18. november 2011.
Grønbok om landbruksprodukt
Europakommisjonen presenterte i juli ei grønbok om sals- og opplysingskampanjar for landbruksprodukt. Grønboka skisserer ein strategi for å fremja smakfulle produkt frå Europa.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 30. september 2011.
Europautvalet i Folketinget har mellom anna fått førelagt eit grunnotat til behandlinga av grønboka.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 30. september 2011.
Europautvalet i Folketinget har mellom anna fått førelagt eit grunnotat til behandlinga av grønboka.
EFTA-domstolen: Utstasjoneringsdirektivet feil gjennomført på Island
Island har iverksatt EUs utstasjoneringsdirektiv på en feilaktig måte fastslår EFTA-domstolen. Dommen fra 28. juni gjelder kravene om at utenlandske bedrifter må betale islandsk sykelønn og tegne arbeidsskadeforsikring dersom arbeidere skal oppholde seg på Island mer enn to uker. Finland og Norge har støtte Island i denne saken.
fredag 19. august 2011
EUs svar på terrorangrepa i Noreg
Terrorangrepa mot Oslo og Utøya denne sommaren utløyste eit ekstraordinært møte i EUs arbeidsgruppe for terrorisme i Brussel 28. juli, kor Noreg deltok. EU ønskjer å undersøkja såkalla «einsam ulv-terrorisme» og nettbasert radikalisering, og fryktar at nokon kan kopiera angrepsmetodane brukt i Noreg.
Sikkerheitsekspertar skal sjå nærmare på om restriksjonar rundt sal av våpen og eksplosivforløparar bør innførast. Samtidig ønskjer ein å betra samarbeidet og informasjonsutvekslinga i antiterrortiltak.
EUs krisenettverk, First Response Network, blei tatt i bruk for første gong etter terrorangrepa i Noreg. Gjennom nettverket har norsk politi fått tilgang til spesialistar i ei rekkje europeiske land. I tillegg til å aktivera nettverket sette Europol si eiga antiterroravdeling på saka.
Europakommisjonen har også åtvara mot framandfrykt etter angrepa i Noreg. Angrepa kom dagen etter at innanrikskommissær Cecilia Malmström innrømte at slik frykt var i vekst også i det tradisjonelt migrasjonsvenlege Skandinavia, og viste til integreringsutfordringar i heimlandet Sverige: «They live parallel lives, they have no Swedish friends, their kids have no Swedish classmates».
I 2010 registrerte Europol 249 terroraksjonar i EUs medlemsland, dei fleste var knytt til ulike separatistgrupper.
12. juli vedtok Komiteen for borgarrettar (LIBE) i Europaparlamentet ein resolusjon om at arbeid mot terrorisme må samsvara med terrortrussel og vera basert på bevis. I tillegg ønskte komitémedlemmene ei evaluering av antiterrortiltak i Europa etter 11. september 2001, og oppmoda Europakommisjonen om å presentera ei studie rundt kostnadane i antiterrorismepolitikken.
Dagens Medisin skreiv nyleg om eit Sintef-leia EU-prosjekt på tvers av landegrensene, som skal bidra til å auka beredskapen ved mellom anna terrorangrep. Målet er å utvikla teknologi for å betra samhandlinga slik at innsatsleiarar og nødetatar får betre mulegheit til å redda liv og avgrensa skadeomfang.
Sikkerheitsekspertar skal sjå nærmare på om restriksjonar rundt sal av våpen og eksplosivforløparar bør innførast. Samtidig ønskjer ein å betra samarbeidet og informasjonsutvekslinga i antiterrortiltak.
EUs krisenettverk, First Response Network, blei tatt i bruk for første gong etter terrorangrepa i Noreg. Gjennom nettverket har norsk politi fått tilgang til spesialistar i ei rekkje europeiske land. I tillegg til å aktivera nettverket sette Europol si eiga antiterroravdeling på saka.
Europakommisjonen har også åtvara mot framandfrykt etter angrepa i Noreg. Angrepa kom dagen etter at innanrikskommissær Cecilia Malmström innrømte at slik frykt var i vekst også i det tradisjonelt migrasjonsvenlege Skandinavia, og viste til integreringsutfordringar i heimlandet Sverige: «They live parallel lives, they have no Swedish friends, their kids have no Swedish classmates».
I 2010 registrerte Europol 249 terroraksjonar i EUs medlemsland, dei fleste var knytt til ulike separatistgrupper.
12. juli vedtok Komiteen for borgarrettar (LIBE) i Europaparlamentet ein resolusjon om at arbeid mot terrorisme må samsvara med terrortrussel og vera basert på bevis. I tillegg ønskte komitémedlemmene ei evaluering av antiterrortiltak i Europa etter 11. september 2001, og oppmoda Europakommisjonen om å presentera ei studie rundt kostnadane i antiterrorismepolitikken.
Dagens Medisin skreiv nyleg om eit Sintef-leia EU-prosjekt på tvers av landegrensene, som skal bidra til å auka beredskapen ved mellom anna terrorangrep. Målet er å utvikla teknologi for å betra samhandlinga slik at innsatsleiarar og nødetatar får betre mulegheit til å redda liv og avgrensa skadeomfang.
EU nærmar seg menneskerettsdomstolen
Etter eitt år med forhandlingar, har det blitt utarbeida eit avtaleutkast som skal definera EUs relasjonar til Europarådet nærmare. Utkastet legg til rette for at EU må underleggja seg avgjerder i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Nokre av dei institusjonelle utfordringane gjeld å få etablert eit hierarki mellom dei ulike domstolane.
Utkastet treng no støtte både i EU-domstolen, Rådet og Europaparlamentet, før det kan ratifiserast av Europarådets 47 medlemsland og EUs 27 medlemsland.
Nokre av dei institusjonelle utfordringane gjeld å få etablert eit hierarki mellom dei ulike domstolane.
Utkastet treng no støtte både i EU-domstolen, Rådet og Europaparlamentet, før det kan ratifiserast av Europarådets 47 medlemsland og EUs 27 medlemsland.
Arbeidsprogram for nytt EU-byrå for asylsaker
EUs nye støttekontor for asylsaker (EASO) har presentert arbeidsprogrammet for 2011. Førsteprioritet vil vera å arbeida med den greske handlingsplanen for asylreformer og migrasjonsbehandling.
I tillegg vil kontoret mellom anna arbeida med å utvikla ein opplæringsstrategi i samarbeid med asylstyresmakter i medlemslanda, Europakommisjonen og FNs høgkommissær for flyktningar.
I tillegg vil kontoret mellom anna arbeida med å utvikla ein opplæringsstrategi i samarbeid med asylstyresmakter i medlemslanda, Europakommisjonen og FNs høgkommissær for flyktningar.
Nytt om Frontex: både støtte og kritikk
Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) støtta i juli ei rekke endringar i Frontex-regelverket. Endringane inneber mellom anna innføring av ei eigen grensevaktstyrke, som skal erstatta dei tidlegare Joint Support Teams og Rapid Border Intervention Teams (RABITS).
Endringane vil også gjera Frontex i stand til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.
Ein rapport frå innanrikskomiteen i det britiske parlamentet slo nyleg fast at RABIT-operasjonen i Hellas i fjor, som Noreg deltok i, ikkje hadde makt til å stoppa migrantar frå å senda dei tilbake til heimlandet: «The Frontex operation is not performing a significantly different role from that played by the Greek authorities, other than providing increased personnel and provision of technical assistance in the form of cameras, helicopters and so forth».
Endringane vil også gjera Frontex i stand til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.
Ein rapport frå innanrikskomiteen i det britiske parlamentet slo nyleg fast at RABIT-operasjonen i Hellas i fjor, som Noreg deltok i, ikkje hadde makt til å stoppa migrantar frå å senda dei tilbake til heimlandet: «The Frontex operation is not performing a significantly different role from that played by the Greek authorities, other than providing increased personnel and provision of technical assistance in the form of cameras, helicopters and so forth».
Kampen om forbod mot alkoholreklame
EU har slått fast at Noreg ikkje får unntak frå det nye direktivet for audiovisuelle medietenester. Det inneber at det blir vanskeleg å halda på forbodet mot alkoholreklame på norske TV-skjermar.
I eit brev frå kommisjonen til Utanriksdepartementet heiter det at Noreg kan oppretthalda nasjonalt forbod, men ikkje blokkera alkoholreklame sendt frå eit anna land. Det vil vera i strid mot fri flyt av tenester. Kristeleg folkeparti ønskjer å stoppa direktivet med reservasjon.
Tidlegare i sommar lovde EUs ambassadør til Noreg, Janos Herman, at dersom Noreg implementerte direktivet ville det ikkje skapa problem for den noverande ordninga med reklameforbod.
Visepresident i Europakommisjonen, Neelie Kroes, viser til at Sverige har ein streng alkoholreklamepolitikk og bilaterale ordningar med Storbritannia, noko statssekretær Erik Lahnstein i UD vil sjå nærmare på. «Men det er veldig stor forskjell på å ha et 100 prosent vern og å måtte gå inn i forhandlinger med andre land», seier Lahnstein til NTB.
I det nye arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker står det følgjande om direktivet si betyding for Noreg: «Nåværende unntak er viktig for sammenhengen i norsk alkoholpolitikk. Saken må avgjøres før direktivet om audiovisuelle medietjenester kan innlemmes i EØS-avtalen».
I eit brev frå kommisjonen til Utanriksdepartementet heiter det at Noreg kan oppretthalda nasjonalt forbod, men ikkje blokkera alkoholreklame sendt frå eit anna land. Det vil vera i strid mot fri flyt av tenester. Kristeleg folkeparti ønskjer å stoppa direktivet med reservasjon.
Tidlegare i sommar lovde EUs ambassadør til Noreg, Janos Herman, at dersom Noreg implementerte direktivet ville det ikkje skapa problem for den noverande ordninga med reklameforbod.
Visepresident i Europakommisjonen, Neelie Kroes, viser til at Sverige har ein streng alkoholreklamepolitikk og bilaterale ordningar med Storbritannia, noko statssekretær Erik Lahnstein i UD vil sjå nærmare på. «Men det er veldig stor forskjell på å ha et 100 prosent vern og å måtte gå inn i forhandlinger med andre land», seier Lahnstein til NTB.
I det nye arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker står det følgjande om direktivet si betyding for Noreg: «Nåværende unntak er viktig for sammenhengen i norsk alkoholpolitikk. Saken må avgjøres før direktivet om audiovisuelle medietjenester kan innlemmes i EØS-avtalen».
Spania stoppar rumenarar på grensa
EU har tillette Spania å stoppa rumenske arbeidarar i å koma til landet. Europakommisjonen godkjente 11. august at Spania kan gjera dette for å unngå forstyrringar i arbeidsmarknaden i det kriseråka landet.
Vedtaket står ved lag til utgangen av 2012, og det er første gongen ein slik «safe-guard»-klausul er brukt til å avgrensa bevegelsesfridomen for borgarar frå andre EU-medlemsland.
Då Romania og Bulgaria blei EU-medlemmer i 2007, blei det fastsett ein sju års overgangsperiode der andre medlemsland kunne avgrensa tilgangen til sine arbeidsmarknader.
Den spanske regjeringa seier dei støttar fri bevegelse av borgarar innanfor EU, men var ikkje lenger i stand til å handtera tilsiget av nye arbeidstakarar. Talet på rumenarar i Spania er i dag meir enn 800.000, noko som gjer dei til den største utanlandske befolkningsgruppa i landet.
Romania har no to veker på å koma med eventuelt svar mot vedtaket, og det har kome reaksjonar frå rumenske politikarar som skuldar den spanske regjeringa for å leita etter syndebukkar for deira eigen krise samt at Europakommisjonen opptrer upartisk overfor rumenske borgarar.
Vedtaket står ved lag til utgangen av 2012, og det er første gongen ein slik «safe-guard»-klausul er brukt til å avgrensa bevegelsesfridomen for borgarar frå andre EU-medlemsland.
Då Romania og Bulgaria blei EU-medlemmer i 2007, blei det fastsett ein sju års overgangsperiode der andre medlemsland kunne avgrensa tilgangen til sine arbeidsmarknader.
Den spanske regjeringa seier dei støttar fri bevegelse av borgarar innanfor EU, men var ikkje lenger i stand til å handtera tilsiget av nye arbeidstakarar. Talet på rumenarar i Spania er i dag meir enn 800.000, noko som gjer dei til den største utanlandske befolkningsgruppa i landet.
Romania har no to veker på å koma med eventuelt svar mot vedtaket, og det har kome reaksjonar frå rumenske politikarar som skuldar den spanske regjeringa for å leita etter syndebukkar for deira eigen krise samt at Europakommisjonen opptrer upartisk overfor rumenske borgarar.
Fornybarandelen økes til 67,5 prosent i 2020
Norge går med på å øke andelen fornybar energi til 67,5 prosent i 2020, opp 9,5 prosentpoeng fra 2005-nivå. Det kommer frem i et utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet som EFTA-landene nå har oversendt Europakommisjonen. Forslaget er til vurdering i Kommisjonen, og det forventes at saken kommer opp i et av høstens møter i EØS-komiteen.
Parallelt med forhandlingene med EU har Norge framforhandlet en avtal om et felles elsertifikatmarked med Sverige. Avtalen ble undertegnet 29. juli.
Parallelt med forhandlingene med EU har Norge framforhandlet en avtal om et felles elsertifikatmarked med Sverige. Avtalen ble undertegnet 29. juli.
Nytt om Schengen, framleis kritikk av Danmark
Tyske styresmakter kritiserte nyleg Danmark for planane om å byggja anlegg på den tyske grensa: «As long as the European Commission has yet to form its opinion, it is incomprehensible to create facts on the ground already».
Etter ei synfaring i Danmark i juli var Europakommisjonen raske med å utsteda ei kritisk erklæring om den danske innføringa av grensekontroll. Kommisjonen meinte danskane hadde mislukkast i å rettferdiggjera grensekontrollen og at sikkerheitssystemet på grensene mot Sverige og Tyskland ville krevja streng overvaking. Europakommisjonen ønskjer no fleire detaljar frå danske styresmakter og seier det kan vera nødvendig med nye besøk til Danmark før dei kjem med endeleg avgjerd.
Den danske EU-eksperten Peter L- Vesterdorf har også kommentert den nye grensekontrollen: «Det er alment kendt i EU-retten, at systematisk kontrol er forbudt. Selvfølgelig er der kontrolmuligheder på toldområdet, men de må ikke være systematiske og permanente. Og permanent stikprøvekontrol er en absurditet. Det er næsten en selvmodsigelse».
«From a formal point of view steps taken by Italian and French authorities have been in compliance with EU law. However, I regret that the spirit of the Schengen rules has not been fully respected», sa innanrikskommissær Cecilia Malmström 25. juli, som kommentar til den fransk-italienske grenseinnstramminga i samband med migrasjonsstraumane frå Nord-Afrika det siste halvåret.
Europakommisjonen ønskjer å utarbeida klarare retningslinjer for utsteding av opphaldsløyve, samtidig ønskjer ikkje dei enkelte medlemslanda meir innblanding frå kommisjonen i korleis dei skal vakta sine eigne grenser.
Statewatch skreiv nyleg om dei planlagde Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother». European Policy Centre har publisert eit notat med tittelen: Internal border controls in the Schengen area: much ado about nothing?
Etter ei synfaring i Danmark i juli var Europakommisjonen raske med å utsteda ei kritisk erklæring om den danske innføringa av grensekontroll. Kommisjonen meinte danskane hadde mislukkast i å rettferdiggjera grensekontrollen og at sikkerheitssystemet på grensene mot Sverige og Tyskland ville krevja streng overvaking. Europakommisjonen ønskjer no fleire detaljar frå danske styresmakter og seier det kan vera nødvendig med nye besøk til Danmark før dei kjem med endeleg avgjerd.
Den danske EU-eksperten Peter L- Vesterdorf har også kommentert den nye grensekontrollen: «Det er alment kendt i EU-retten, at systematisk kontrol er forbudt. Selvfølgelig er der kontrolmuligheder på toldområdet, men de må ikke være systematiske og permanente. Og permanent stikprøvekontrol er en absurditet. Det er næsten en selvmodsigelse».
«From a formal point of view steps taken by Italian and French authorities have been in compliance with EU law. However, I regret that the spirit of the Schengen rules has not been fully respected», sa innanrikskommissær Cecilia Malmström 25. juli, som kommentar til den fransk-italienske grenseinnstramminga i samband med migrasjonsstraumane frå Nord-Afrika det siste halvåret.
Europakommisjonen ønskjer å utarbeida klarare retningslinjer for utsteding av opphaldsløyve, samtidig ønskjer ikkje dei enkelte medlemslanda meir innblanding frå kommisjonen i korleis dei skal vakta sine eigne grenser.
Statewatch skreiv nyleg om dei planlagde Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother». European Policy Centre har publisert eit notat med tittelen: Internal border controls in the Schengen area: much ado about nothing?
Om forbod mot utkast av fisk
EU-fiskarar kasta torsk for 23,5 milliardar kroner i perioden 1963-2008, skriv den britiske tenketanken The New Economics Foundation i rapporten Money Overbord.
Rapporten støttar dermed eitt av dei nye forslaga til Europakommisjonen om felles fiskeripolitikk, som gjeld forbod mot utkast av fisk (les også Brusselbrev frå juli). Ein annan rapport, frå York University, viser at eit norsk forbod mot utkast av fisk hadde gode effektar. Forbodet, som blei implementert i 1980, kosta fiskarar pengar i fire år, men sidan skal dei ha tent gode inntekter på torskefangst.
Rapporten støttar dermed eitt av dei nye forslaga til Europakommisjonen om felles fiskeripolitikk, som gjeld forbod mot utkast av fisk (les også Brusselbrev frå juli). Ein annan rapport, frå York University, viser at eit norsk forbod mot utkast av fisk hadde gode effektar. Forbodet, som blei implementert i 1980, kosta fiskarar pengar i fire år, men sidan skal dei ha tent gode inntekter på torskefangst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)