Det kan være behov for å revidere retningslinjene for statsstøtte til sjøtransportsektoren. Det er utgangspunktet for høringen Europakommisjonen lanserte 14. februar. «In 1989, the Commission adopted its first Guidelines on state aid to maritime transport with the aim of encouraging shipping companies to do business in and from Europe. 7 years have passed since the last revision and it is time to check the Guidelines' validity against market developments», sier kommissær Joaquín Almunia i en pressemelding.
Formålet med retningslinjene er blant annet å bedre konkurranseevnen til EU-registrerte skip i forhold til skip under bekvemmelighetsflagg og å fremme sysselsettingen av sjøfolk fra EU-land. Ved revisjonene i 1997 og 2004 ble det introdusert regler for hvilke skattetiltak som kan godkjennes.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har utarbeidet tilsvarende retningslinjer som gjelder for Norge. ESA godkjente den norske rederiskatteordningen i 1998. Også senere endringer i ordningen er godkjent av ESA.
Se også Rederiforbundets omtale av regjeringens innspill til EU 15. juni 2012.
tirsdag 14. februar 2012
mandag 13. februar 2012
Grønnbok om innovative belysningsteknologier
Europakommisjonen la 15. desember 2011 fram en grønnbok om utviklingen av innovative belysningsteknologier. Kommisjonen viser til at LED-belysning gir en økonomisk og energimessig besparelse på opp til 70 prosent sammenlignet med andre belysningsteknologier. Høringsfristen er 29. februar 2012.
Se også Sveriges riksdags uttalelse.
Se også Sveriges riksdags uttalelse.
Varsler høring om økonomisk migrasjon
I løpet av 2012 vil Europakommisjonen legge fram en grønnbok eller høringsdokument om økonomisk migrasjon, kunngjorde kommissær Cecilia Malmström 6. februar. Bakgrunnen for initiativet er å få svar på problemer knyttet til mangel på arbeidskraft. Ifølge Europolitics ønsker Kommisjonen å flytte lovlig immigrasjon fra et sikkerhets-/innenriksperspektiv og til et sysselsettingsperspektiv.
Grønnboken er ikke nevnt i Kommisjonens arbeidsprogram for 2012. «How can this debate be justified when unemployment figures continue to climb dramatically? The timing of the initiative may not be advisable», sa en kilde til Europolitics i desember i fjor.
Grønnboken er ikke nevnt i Kommisjonens arbeidsprogram for 2012. «How can this debate be justified when unemployment figures continue to climb dramatically? The timing of the initiative may not be advisable», sa en kilde til Europolitics i desember i fjor.
fredag 10. februar 2012
Finansskatt på agendaen i Danmark
I Danmark presses regjeringen i spørsmålet om skatt på finanstransaksjoner. Økonomi- og innenriksminister Margrethe Vestager ble i en debatt i Folketinget 9. februar gjentatte ganger spurt om regjeringens holdning. Regjeringen er delt, Socialistisk Folkeparti og Socialdemokraterne er åpne for ideen, mens det er kjent at Vestager (Radikale Venstre) er kritisk.
Ni land (Frankrike, Tyskland, Østerrike, Belgia, Spania, Finland, Hellas, Italia og Portugal) har bedt det danske formannskapet om å få saken på agendaen slik at et utkast kan diskuteres i løpet av første halvår.
Finanskomiteen i Europaparlamentet har Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner til behandling, og plenumsbehandling ventes i juni.
En rapport antyder at skatten ikke nødvendigvis vil slå så negativt ut som antydet i en konsekvensutredning fra september i fjor i Kommisjonens regi.
Ni land (Frankrike, Tyskland, Østerrike, Belgia, Spania, Finland, Hellas, Italia og Portugal) har bedt det danske formannskapet om å få saken på agendaen slik at et utkast kan diskuteres i løpet av første halvår.
Finanskomiteen i Europaparlamentet har Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner til behandling, og plenumsbehandling ventes i juni.
En rapport antyder at skatten ikke nødvendigvis vil slå så negativt ut som antydet i en konsekvensutredning fra september i fjor i Kommisjonens regi.
torsdag 9. februar 2012
Europaparlamentet og Islands EU-forhandlinger
Utenrikskomiteen i Europaparlamentet har vedtatt et utkast til resolusjon om Islands medlemskapsforhandlinger. Resolusjonen tar utgangspunkt i Europakommisjonens statusrapport for 2011, og er positiv til forhandlingene så langt og ønsker «at landets tiltrædelse bliver vellykket».
Andre punkter som kan være av interesse, er at komiteen:
Andre punkter som kan være av interesse, er at komiteen:
- «er bekymret over den politiske splittelse i regeringen med hensyn til EU-medlemskab, og opfordrer til, at der vedtages omfattende strategier for tiltrædelse af EU inden for bestemte områder, og navnlig dem der ikke er dækket af EØS».
- «tilskynder Island og de andre kyststater til at fortsætte forhandlingerne med det formål at nå til enighed om en løsning på makreltvisten på grundlag af realistiske forslag, der sikrer bestandens fremtid, beskytter og bevarer arbejdspladser i det pelagiske fiskeri og sikrer et bæredygtigt fiskeri på lang sigt».
- «mener, at Islands tiltrædelse af EU ville styrke Unionens muligheder for at spille en mere aktiv og konstruktiv rolle i det nordlige Europa og i Arktis og dermed bidrage til multilateral forvaltning og bæredygtige politiske beslutninger i regionen, eftersom trusler mod det arktiske miljø er et fælles anliggende; mener, at Island kunne blive et strategisk brohoved i regionen, og dets tiltrædelse af EU ville forstærke den europæiske tilstedeværelse i Arktisk Råd yderligere».
Utsendingsdirektivet - dansk kritikk av utkast
Europakommisjonen skulle etter planen legge fram forslag til nytt regelverk knyttet til utsendingsdirektivet 8. februar. Dette er utsatt, men et foreløpig utkast har lekket til pressen. Saken gjelder en forordning som skal klargjøre forholdet mellom de fire friheter og de kollektive rettighetene. Politiken skriver at: «For en sjælden gangs skyld er arbejdsgivere og lønmodtagere enige: EU-kommissionen er gået over stregen».
Partene har reagert på den delen av forslaget som pålegger medlemslandene å informere når det ligger an til å bli en arbeidskonflikt. «Det ville være fuldstændig uhørt, at den danske stat og EU-kommissionen skulle til at blande sig i, hvad arbejdsmarkedets parter aftaler, også når det gælder strejker og lockout», sier LO-sekretær Marie-Louise Knupper til Politiken. Europolitics omtaler forslaget slik: «an alert mechanism by obliging member states to inform and notify the member states concerned in case of serious social unrest or major disruptions to the proper functioning of the single market».
Arbeidsminister Mette Fredriksen (S) viser til at det finnes flere utkast, og ønsker ikke å kommentere saken før endelig forslag foreligger. Saken skulle ha vært oppe på arbeidsministermøtet 17. februar, men er utsatt og forventes først å legges fram etter det uformelle rådsmøtet i april. Etter at forslaget er lagt fram, skal det til behandling i EU, hvor et vedtak vil kreve enstemmighet i Rådet.
I tillegg til forordningen vil det også legges fram et forslag til håndhevingsdirektiv som skal regulere gjennomføringen av utsendingsdirektivet (se informasjonspakken til siste møte i Europautvalget).
Partene har reagert på den delen av forslaget som pålegger medlemslandene å informere når det ligger an til å bli en arbeidskonflikt. «Det ville være fuldstændig uhørt, at den danske stat og EU-kommissionen skulle til at blande sig i, hvad arbejdsmarkedets parter aftaler, også når det gælder strejker og lockout», sier LO-sekretær Marie-Louise Knupper til Politiken. Europolitics omtaler forslaget slik: «an alert mechanism by obliging member states to inform and notify the member states concerned in case of serious social unrest or major disruptions to the proper functioning of the single market».
Arbeidsminister Mette Fredriksen (S) viser til at det finnes flere utkast, og ønsker ikke å kommentere saken før endelig forslag foreligger. Saken skulle ha vært oppe på arbeidsministermøtet 17. februar, men er utsatt og forventes først å legges fram etter det uformelle rådsmøtet i april. Etter at forslaget er lagt fram, skal det til behandling i EU, hvor et vedtak vil kreve enstemmighet i Rådet.
I tillegg til forordningen vil det også legges fram et forslag til håndhevingsdirektiv som skal regulere gjennomføringen av utsendingsdirektivet (se informasjonspakken til siste møte i Europautvalget).
Politikere avgjør flere saker enn antatt
Ny dansk forskning viser at embetsmenn knyttet til Ministerrådet kun tar den endelige avgjørelsen i en tredjedel av sakene til behandling. Ifølge Weekendavisen er funnet overraskende og har vakt betydelig interesse blant EU-forskere. Tidligere har man antatt at embetsmennene avgjør to tredjedeler av rettsaktene.
Ingvild Olsen ved Aarhus universitet har sett på 250 lovforslag og deres vei gjennom Ministerrådet. 33,2 prosent av rettsaktene avgjøres av embetsmenn i arbeidsgruppene, 13,2 prosent avgjøres i COREPER (ambassadører) og 46,4 prosent avgjøres av politikerne i Ministerrådet. Undersøkelsen viser at 88 prosent av lovforslag som er konfliktfylte blir sendt videre av embetsmennene.
Et sentralt spørsmål er imidlertid hvor stor del av innholdet som allerede er forhandlet fram av embetsmennene på forhånd. Olsen har i tillegg til den kvantitative undersøkelsen også gjennomført intervjuer med embetsmenn. Flere embetsmenn mener at 70-99 prosent av sakenes innhold blir ferdigforhandlet i arbeidsgruppene. Samtidig viser intervjuene at embetsmenn som bor i Brussel og er knyttet til ambassaden er mer kompromissøkende mot en felles EU-holdning enn faglige eksperter fra hjemlandet.
Ingvild Olsen ved Aarhus universitet har sett på 250 lovforslag og deres vei gjennom Ministerrådet. 33,2 prosent av rettsaktene avgjøres av embetsmenn i arbeidsgruppene, 13,2 prosent avgjøres i COREPER (ambassadører) og 46,4 prosent avgjøres av politikerne i Ministerrådet. Undersøkelsen viser at 88 prosent av lovforslag som er konfliktfylte blir sendt videre av embetsmennene.
Et sentralt spørsmål er imidlertid hvor stor del av innholdet som allerede er forhandlet fram av embetsmennene på forhånd. Olsen har i tillegg til den kvantitative undersøkelsen også gjennomført intervjuer med embetsmenn. Flere embetsmenn mener at 70-99 prosent av sakenes innhold blir ferdigforhandlet i arbeidsgruppene. Samtidig viser intervjuene at embetsmenn som bor i Brussel og er knyttet til ambassaden er mer kompromissøkende mot en felles EU-holdning enn faglige eksperter fra hjemlandet.
tirsdag 7. februar 2012
Allmenn adgang til grunnleggende banktjenester
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
30 millioner av EUs innbyggere over 18 år har ikke tilgang til grunnleggende banktjenester. Det viser en studie som Europaparlamentet har fått gjennomført. Studien dannet grunnlag for en høring i regi av komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) 25. januar i år.
Grunnleggende banktjenester innebærer tilgang til en vanlig brukskonto som gir mulighet til å innskudd, uttak og betalingstransaksjoner eller et tilhørende kredittkort.
Det er i dag 12 av EUs medlemsland som har lovkrav eller frivillige retningslinjer som skal sikre alle innbyggere tilgang til grunnleggende banktjenester. I 15 land mangler slike tiltak. I Romania svarte f.eks. 39% i en undersøkelse at de fant det vanskelig å få tilgang til grunnleggende banktjenester.
På høringen ble det understreket at tilgang til banktjenester er viktig fordi det er inngangsbilletten til jobber, pensjonsbetalinger, sosiale ytelser, rabatter, netthandel og sikrere betalinger. Det gjør det også lettere å være mobil i det indre marked. I tillegg til fordelene for den enkelte, vil det dermed også bidra til et mer effektivt indre marked og bidra til økt e-handel i EU. Det er billigere og mer effektivt for samfunnet at alle har bankkonti, og det gjør det lettere for den enkelte å holde orden på og planlegge egen økonomi.
Europakommisjonen vedtok i 2011 en anbefaling om tilgangen til grunnleggende banktjenester. I høringen ble det drøftet om det er behov for mer forpliktende lovgiving.
Det ble pekt på at det ikke nødvendigvis var en høyere prosentdel av befolkningen som har bankkonto i land med lovregler enn der det er ulike former for frivillige retningslinjer i regi av bankene. Det er derfor ikke åpenbart at felles europeisk lovgivning er løsningen. Samtidig tok andre til orde for et europeisk direktiv og mente bl.a. at anbefalingen fra 2011 er tvetydig og for lite ambisiøs.
Programmet for høringen og presentasjonene er lagt ut på IMCOs hjemmeside.
IMCO har ønsket å utarbeide en såkalt egeninitiert rapport dette temaet. Finanskomiteene (ECON) mener imidlertid dette er et tema som hører under deres kompetanse, og det er foreløpig ikke avklart hvem som får ansvaret for en slik rapport. Det er derfor uklart hva som blir tidsplanen for den. Det var planlagt et fellesmøte mellom disse to komiteene og nasjonale parlamenter i løpet av våren, men dette er nå avlyst.
30 millioner av EUs innbyggere over 18 år har ikke tilgang til grunnleggende banktjenester. Det viser en studie som Europaparlamentet har fått gjennomført. Studien dannet grunnlag for en høring i regi av komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) 25. januar i år.
Grunnleggende banktjenester innebærer tilgang til en vanlig brukskonto som gir mulighet til å innskudd, uttak og betalingstransaksjoner eller et tilhørende kredittkort.
Det er i dag 12 av EUs medlemsland som har lovkrav eller frivillige retningslinjer som skal sikre alle innbyggere tilgang til grunnleggende banktjenester. I 15 land mangler slike tiltak. I Romania svarte f.eks. 39% i en undersøkelse at de fant det vanskelig å få tilgang til grunnleggende banktjenester.
På høringen ble det understreket at tilgang til banktjenester er viktig fordi det er inngangsbilletten til jobber, pensjonsbetalinger, sosiale ytelser, rabatter, netthandel og sikrere betalinger. Det gjør det også lettere å være mobil i det indre marked. I tillegg til fordelene for den enkelte, vil det dermed også bidra til et mer effektivt indre marked og bidra til økt e-handel i EU. Det er billigere og mer effektivt for samfunnet at alle har bankkonti, og det gjør det lettere for den enkelte å holde orden på og planlegge egen økonomi.
Europakommisjonen vedtok i 2011 en anbefaling om tilgangen til grunnleggende banktjenester. I høringen ble det drøftet om det er behov for mer forpliktende lovgiving.
Det ble pekt på at det ikke nødvendigvis var en høyere prosentdel av befolkningen som har bankkonto i land med lovregler enn der det er ulike former for frivillige retningslinjer i regi av bankene. Det er derfor ikke åpenbart at felles europeisk lovgivning er løsningen. Samtidig tok andre til orde for et europeisk direktiv og mente bl.a. at anbefalingen fra 2011 er tvetydig og for lite ambisiøs.
Programmet for høringen og presentasjonene er lagt ut på IMCOs hjemmeside.
IMCO har ønsket å utarbeide en såkalt egeninitiert rapport dette temaet. Finanskomiteene (ECON) mener imidlertid dette er et tema som hører under deres kompetanse, og det er foreløpig ikke avklart hvem som får ansvaret for en slik rapport. Det er derfor uklart hva som blir tidsplanen for den. Det var planlagt et fellesmøte mellom disse to komiteene og nasjonale parlamenter i løpet av våren, men dette er nå avlyst.
Veto mot offshore-forordning?
«Vi bruker alle de midlene vi har for å stanse dette», sa statssekretær Per Rune Henriksen i Stavanger Næringsforening 2. februar. Henriksen mener at EU mangler kompetanse på offshore HMS og at forslaget til EU-forordning vil svekke HMS på norsk sokkel. «Om EU fortsetter sitt kjør, må vi ta stilling til om dette er EØS-relevant», sier Henriksen til E24.
Flere norske aktører var tilstede på Europakommisjonens høring om saken 31. januar. De store norske arbeidslivs- og arbeidstakerorganisasjonene sendte i forkant en felles «bekymringsmelding» til Kommisjonen, hvor de ber EU trekke tilbake forslaget til nytt regelverk. I brevet vises det blant annet til den positive effekten trepartssamarbeidet i Norge har på sikkerhetsarbeidet.
Oil and gas UK sendt også et brev til Kommisjonen i forkant av høringen, hvor det blant annet står: «we find the proposal unacceptable. The industry however would welcome the opportunity to work closely with the EC to help disseminate the UK’s good practices elsewhere in Europe through means of an appropriately worded Directive (or through amendments to an existing Directive)».
Bellona innledet på Kommisjonens høring og pekte på at granskingen av nestenulykken på Gullfaks C i mai 2010 viste at slike hendelser ikke blir varslet godt nok og at de som rapporterer ikke blir lyttet til. «Tidspress og fokus på å få ned kostnader for enhver pris skaper utrygge arbeidsforhold på norsk sokkel», sier Frederic Hauge i Bellona, som mener organisasjonenes brev er et «dumt forsøk på å påvirke EU-kommisjonen».
Den danske regjeringen har lagt fram sitt grundnotat til Folketinget. Regjeringen mener at et direktiv ville være mer hensiktsmessig enn en forordning, og er også kritisk til at EU skal bestemme «organiseringen af myndighedernes funktion». Imidlertid er regjeringen positiv til blant annet operatørenes ansvar for å unngå ulykker, prinsippet om at forurenser betaler, initiativet til å revidere produktsikkerhetsdirektivene og økt samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen.
I grundnotatet vises det også til forventninger til andre medlemslands holdninger og det er et sammendrag av uttalelsene fra danske høringsinnstanser.
European Scrutiny Committee i det britiske underhuset har anbefalt at European Committee A debatterer forslaget. I uttalelsen står det videre at komiteen er bekymret for at forslaget kan føre til at «the Commission assuming competence in an area where the responsibility (and relevant expertise) should continue to rest principally with Member States, especially in the case of the UK, which has built up many years of experience in this area».
Flere norske aktører var tilstede på Europakommisjonens høring om saken 31. januar. De store norske arbeidslivs- og arbeidstakerorganisasjonene sendte i forkant en felles «bekymringsmelding» til Kommisjonen, hvor de ber EU trekke tilbake forslaget til nytt regelverk. I brevet vises det blant annet til den positive effekten trepartssamarbeidet i Norge har på sikkerhetsarbeidet.
Oil and gas UK sendt også et brev til Kommisjonen i forkant av høringen, hvor det blant annet står: «we find the proposal unacceptable. The industry however would welcome the opportunity to work closely with the EC to help disseminate the UK’s good practices elsewhere in Europe through means of an appropriately worded Directive (or through amendments to an existing Directive)».
Bellona innledet på Kommisjonens høring og pekte på at granskingen av nestenulykken på Gullfaks C i mai 2010 viste at slike hendelser ikke blir varslet godt nok og at de som rapporterer ikke blir lyttet til. «Tidspress og fokus på å få ned kostnader for enhver pris skaper utrygge arbeidsforhold på norsk sokkel», sier Frederic Hauge i Bellona, som mener organisasjonenes brev er et «dumt forsøk på å påvirke EU-kommisjonen».
Den danske regjeringen har lagt fram sitt grundnotat til Folketinget. Regjeringen mener at et direktiv ville være mer hensiktsmessig enn en forordning, og er også kritisk til at EU skal bestemme «organiseringen af myndighedernes funktion». Imidlertid er regjeringen positiv til blant annet operatørenes ansvar for å unngå ulykker, prinsippet om at forurenser betaler, initiativet til å revidere produktsikkerhetsdirektivene og økt samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen.
I grundnotatet vises det også til forventninger til andre medlemslands holdninger og det er et sammendrag av uttalelsene fra danske høringsinnstanser.
European Scrutiny Committee i det britiske underhuset har anbefalt at European Committee A debatterer forslaget. I uttalelsen står det videre at komiteen er bekymret for at forslaget kan føre til at «the Commission assuming competence in an area where the responsibility (and relevant expertise) should continue to rest principally with Member States, especially in the case of the UK, which has built up many years of experience in this area».
Islandsk DLD-stopp i EØS
Datalagringsdirektivet er blant rettsaktene som skal behandlast i EØS-komiteen 10. februar, etter at det ikkje blei vedtatt innlemma på møtet i desember.
No seier leiaren for utanrikskomiteen i Alltinget, Arni Thor Sigurdsson, at direktivet heller ikkje denne gongen vil kunna innlemmast i EØS-avtala: «Vi er ikke ferdige med behandlingen i utenrikskomiteen og har bedt utenriksdepartementet å sørge for at saken ikke kommer opp nå».
«EU gjennomgår jo DLD nå. Det naturlige ville vært å avvente EUs revisjon før vi vurderer å ta DLD inn i EØS-avtalen […] Vi i Alltinget må ta den tid vi trenger for å vurdere dette», seier Sigurdsson.
Se også: Island hindrer foreløpig at datalagringsdirektivet blir innlemmet i EØS-avtalen - artikkel i Lov&Data, av Anna Kristin Ulfarsdottir.
No seier leiaren for utanrikskomiteen i Alltinget, Arni Thor Sigurdsson, at direktivet heller ikkje denne gongen vil kunna innlemmast i EØS-avtala: «Vi er ikke ferdige med behandlingen i utenrikskomiteen og har bedt utenriksdepartementet å sørge for at saken ikke kommer opp nå».
«EU gjennomgår jo DLD nå. Det naturlige ville vært å avvente EUs revisjon før vi vurderer å ta DLD inn i EØS-avtalen […] Vi i Alltinget må ta den tid vi trenger for å vurdere dette», seier Sigurdsson.
Se også: Island hindrer foreløpig at datalagringsdirektivet blir innlemmet i EØS-avtalen - artikkel i Lov&Data, av Anna Kristin Ulfarsdottir.
mandag 6. februar 2012
Strid rundt ACTA-avtale i EU-landa
Demonstrasjonar over heile Europa, saksordføraren har trekt seg og den polske statsministeren åtvarar mot avtala: den nyleg underskrivne ACTA-avtala skaper debatt i Europa.
ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) er ei internasjonal handelsavtale om felles tiltak mot vareforfalsking og piratkopiering, mellom anna med mål om å beskytta opphavsretten på Internett.
22 EU-land og Europakommisjonen signerte avtala 26.januar, og det er venta at dei fem resterande EU-landa vil gjera det same i nær framtid. Ifølgje Kommisjonen taper EU rundt åtte milliardar euro i året på grunn av kopiprodukt, og justiskommissær Viviane Reding seier Kommisjonen har testa avtala «on European law and results are positive. It is fine with European legislation».
Saksordføraren i Europaparlamentet, Kader Arif, trakk seg nyleg frå arbeidet med avtala som han kalla «a "masquerade" designed to rush through the law without proper public consultation». Parlamentarikarar har tidlegare etterlyst informasjon frå Kommisjonen om avtaleforhandlingane.
Den internasjonale handelskomiteen (INTA) har ansvaret for behandlinga i Europaparlamentet, og avstemming i plenum er planlagt i juni. 1. mars arrangerer komiteen eit seminar om avtala.
Det har allereie vore store demonstrasjonar mot avtala, og det er varsla fleire markeringar over heile Europa i vekene framover. I Danmark er handelsministeren også kalla inn til Europautvalet i Folketinget for å forklara kvifor Danmark signerte avtala.
Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt. Datatilsynet har åtvara mot ACTA: «Personvernet vil kunne påvirkes av en eventuell ACTA-avtale. Spesielt vil en håndhevelse av opphavsrett på Internett kunne fremtvinge økt overvåking av aktiviteten på nettet».
ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) er ei internasjonal handelsavtale om felles tiltak mot vareforfalsking og piratkopiering, mellom anna med mål om å beskytta opphavsretten på Internett.
22 EU-land og Europakommisjonen signerte avtala 26.januar, og det er venta at dei fem resterande EU-landa vil gjera det same i nær framtid. Ifølgje Kommisjonen taper EU rundt åtte milliardar euro i året på grunn av kopiprodukt, og justiskommissær Viviane Reding seier Kommisjonen har testa avtala «on European law and results are positive. It is fine with European legislation».
Saksordføraren i Europaparlamentet, Kader Arif, trakk seg nyleg frå arbeidet med avtala som han kalla «a "masquerade" designed to rush through the law without proper public consultation». Parlamentarikarar har tidlegare etterlyst informasjon frå Kommisjonen om avtaleforhandlingane.
Den internasjonale handelskomiteen (INTA) har ansvaret for behandlinga i Europaparlamentet, og avstemming i plenum er planlagt i juni. 1. mars arrangerer komiteen eit seminar om avtala.
Det har allereie vore store demonstrasjonar mot avtala, og det er varsla fleire markeringar over heile Europa i vekene framover. I Danmark er handelsministeren også kalla inn til Europautvalet i Folketinget for å forklara kvifor Danmark signerte avtala.
Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt. Datatilsynet har åtvara mot ACTA: «Personvernet vil kunne påvirkes av en eventuell ACTA-avtale. Spesielt vil en håndhevelse av opphavsrett på Internett kunne fremtvinge økt overvåking av aktiviteten på nettet».
Sveits åpner for videre forhandlinger
Den sveitsiske regjeringen ønsker å komme fram til et kompromiss i forhandlingene med EU på energiområdet. Ifølge Swissinfo ønsker de å se avtalen i sammenheng med forhandlingene om et rammeverk for Sveits' mange bilaterale avtaler, hvor EU presser på for å få på plass institusjonelle ordninger. Europolitics omtaler det som en «bottom-up approach» hvor man i stedet for å se på en samlet løsning, ønsker å starte med energiavtalen. Første steg skal være å få på plass et voldgiftspanel og ordninger for å overta EU-lovgivning på energiområdet.
EU-kommissær Günter Oettinger snakket varmt for et samarbeid med Sveits på en energikonferanse i Bern i midten av januar. Oettinger ønsket Sveits (og Norge) i et felles indre marked for elektrisitet og mente Sveits kunne bli et av de viktigste «batteriene» for lagring av elektrisitet - sentralt plassert, god infrastruktur og fleksibel vannkraftkapasitet.
Ifølge Swissinfo åpner også den sveitsiske utenriksministeren, Didier Burkhalter, for å diskutere en avtale om utveksling av informasjon om, og en eventuell beskatning av, utenlandske statsborgeres sparing i Sveits. Burkhalter antyder også at landet kan være villig til å se på økte betalinger til de nye EU-medlemslandene. Regjeringen vil sende et formelt brev til Brussel hvor de vil gjøre rede for sin posisjon.
EU-kommissær Günter Oettinger snakket varmt for et samarbeid med Sveits på en energikonferanse i Bern i midten av januar. Oettinger ønsket Sveits (og Norge) i et felles indre marked for elektrisitet og mente Sveits kunne bli et av de viktigste «batteriene» for lagring av elektrisitet - sentralt plassert, god infrastruktur og fleksibel vannkraftkapasitet.
Ifølge Swissinfo åpner også den sveitsiske utenriksministeren, Didier Burkhalter, for å diskutere en avtale om utveksling av informasjon om, og en eventuell beskatning av, utenlandske statsborgeres sparing i Sveits. Burkhalter antyder også at landet kan være villig til å se på økte betalinger til de nye EU-medlemslandene. Regjeringen vil sende et formelt brev til Brussel hvor de vil gjøre rede for sin posisjon.
fredag 3. februar 2012
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 7. februar 2012
Referat.
Informasjonspakken (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:
- Vikarbyrådirektivet
- Håndhevingsdirektivet knyttet til utsendingsdirektivet
- ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
- Rådgivende uttalelse i «verftssaken»
- Oppfølging av NOU (2012:2) «Utenfor og innenfor»
- Det europeiske råd 30. januar – eurokrisen og status for ny finanspakt
- Situasjonen i Ungarn
- Revidert kvotedirektiv
- Forordning 1060/2009 - om kredittvurderingsbyråer
- Forordning 282/2008 - om resirkulerte plastmaterialer- og gjenstander i kontakt med næringsmidler
- Direktiv 2006/24 – datalagringsdirektivet
- Status i innskuddsgarantisaken
- Hvitboken om pensjon
- Unntak fra arbeidsmiljøregler – svensk og dansk kritikk
- Nye personvernsforslag fra Europakommisjonen
Tomra kan bli idømt millionbot
Generaladvokaten ved EU-domstolen anbefalte torsdag å ilegge returpantseselskapet Tomra en bot på ca 200 millioner kroner. «Dette viser også at norske bedrifter må forsvare seg for EU-retten når de opererer på EU-markedet», sier Bjørnar Alterskjær til ABC Nyheter.
Det var EU-Kommisjonen som i 2006 bøtla Tomra for misbruk av sin dominerende stilling. Kommisjonen mente at Tomra hindret eller forsinket konkurransen i fem land (Østerrike, Tyskland, Nederland, Sverige og Norge) i perioden fra 1998 til 2002. Tomra tapte i EU-domstolens første instans i 2010, og Generaladvokaten stadfester dommen og avviser alle Tomras innvendinger. Alterskjær mener at det er interessant at alle seks innvendingen avvises: «Ett av spørsmålene var om Tomra var uforsiktige, eller hatt til hensikt å skvise ut små konkurrenter. Kommisjonen kom til at selskapet faktisk hadde hatt til hensikt å begrense markedet».
Det var EU-Kommisjonen som i 2006 bøtla Tomra for misbruk av sin dominerende stilling. Kommisjonen mente at Tomra hindret eller forsinket konkurransen i fem land (Østerrike, Tyskland, Nederland, Sverige og Norge) i perioden fra 1998 til 2002. Tomra tapte i EU-domstolens første instans i 2010, og Generaladvokaten stadfester dommen og avviser alle Tomras innvendinger. Alterskjær mener at det er interessant at alle seks innvendingen avvises: «Ett av spørsmålene var om Tomra var uforsiktige, eller hatt til hensikt å skvise ut små konkurrenter. Kommisjonen kom til at selskapet faktisk hadde hatt til hensikt å begrense markedet».
Evaluering av bankstrukturen i EU
Kommisjonen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på bankstrukturen i EU. Gruppen skal vurdere hvor vidt en revisjon av bankstrukturen kan gi merverdi og øke effektiviteten, styrke den finansielle stabiliteten og beskytte forbrukerne bedre.
Mandag Morgen har i en artikkel fra 23. januar påpekt at bankene bør reguleres strengere, blant annet gjennom tøffere kapitalkrav.
Mandag Morgen har i en artikkel fra 23. januar påpekt at bankene bør reguleres strengere, blant annet gjennom tøffere kapitalkrav.
Nye statsstøtteregler for skipsverft
«Reglene åpner for [...] at våre konkurrenter i Europa kan få støtte til å utvikle seg på områder vi allerede er gode på, spesialskip og offshorefartøy», sier Kjersti Kleven, styreleder i Kleven Maritime, til Teknisk ukeblad. Kleven viser til nye retningslinjene fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som gjelder fra 1. februar.
Skipsbygging er en av få sektorer som fortsatt har en egen statsstøtteordning. Europakommisjonen har revidert reglene, og ESA har implementert det samme regelverket. Revisjonen innebærer blant annet at det kan gis støtte til flytende innretninger, for eksempel borerigger, og endrede regler for innovasjonsstøtte. Reglene gjelder fram til 2014.
Egil Holland i Norsk industri mener at de nye retningslinjene ikke har noe å si for norske verft: «Den norske stat gir aldri støtte til verft og skipsbygging».
Siste advarsel om manglende implementering
Norge har ikke implementert to direktiver knyttet til oppfølging av vanndirektivet. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sendte 1. februar en grunngitt uttalelse til Norge hvor de truer med EFTA-domstolen dersom direktivene ikke er implementert innen to måneder.
Direktivene (Dir 2008/105 og Dir 2009/90) ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen i mai 2011. Ifølge regjeringens EØS-notat blir rettsaktene ikke ansett for å være problematiske, og forskrifter er under utarbeidelse.
Direktivene (Dir 2008/105 og Dir 2009/90) ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen i mai 2011. Ifølge regjeringens EØS-notat blir rettsaktene ikke ansett for å være problematiske, og forskrifter er under utarbeidelse.
Skatt på finanstransaksjoner og aktivitetsskatt
Frankrike innfører skatt på aksjehandel 1. august i år. Denne typen skatt er en av flere mulige skatter på finanstransaksjoner. Målet er at skatten skal føre til at bedrifter i større grad kan beholde arbeidsplasser i Frankrike.
Europaparlamentets finanskomite (ECON) støtter i hovedsak Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner, og arbeider for tiden med en rapport om saken, som skal behandles i april. Plenumsbehandling ventes i juni. Kommisjonen har flagget en ny konsekvensanalyse for å berolige blant annet Storbritannia, som vil blokkere forslaget hvis det kommer opp på et toppmøte, med mindre skatten innføres globalt. Både Danmark og Sverige har uttrykt skepsis til forslaget.
I Norge har man i første rekke sett på aktivitetsskatt. Sigbjørn Johnsen har på spørsmål fra Fremskrittspartiet i brev av 20. januar 2012 og 23. januar 2012 svart at spørsmål rundt aktivitetsskatt vil bli nærmere utredet i forbindelse med et internt arbeid i Finansdepartementet som ser på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter.
Europaparlamentets finanskomite (ECON) støtter i hovedsak Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner, og arbeider for tiden med en rapport om saken, som skal behandles i april. Plenumsbehandling ventes i juni. Kommisjonen har flagget en ny konsekvensanalyse for å berolige blant annet Storbritannia, som vil blokkere forslaget hvis det kommer opp på et toppmøte, med mindre skatten innføres globalt. Både Danmark og Sverige har uttrykt skepsis til forslaget.
I Norge har man i første rekke sett på aktivitetsskatt. Sigbjørn Johnsen har på spørsmål fra Fremskrittspartiet i brev av 20. januar 2012 og 23. januar 2012 svart at spørsmål rundt aktivitetsskatt vil bli nærmere utredet i forbindelse med et internt arbeid i Finansdepartementet som ser på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter.
Nei til fusjon mellom NYSE Euronext og Deutsche Börse
Europakommisjonen ved kommissær Joaquin Almunia har satt foten ned for en fusjon mellom NYSE Euronext og Deutsche Börse. Den nye enheten ville fått for stor andel av markedet og blitt verdens største børsoperatør. I praksis ville den nye enheten representert et monopol.
onsdag 1. februar 2012
Felles energimarked 2014
Energikommissær Günther Oettinger uttalte 31. janaur 2012 at Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet bør få myndighet til å regulere energimiksen i medlemslandene. Innen 2014 skal EU har et felles energimarked for elektrisitet og gass. Flere land har ikke gjennomført nødvendige tiltak og Kommisjonen har åpnet formelle saker overfor landene (17 i forbindelse med elektrisitet og 18 med gass).
Presidenten i Europaparlamentet Martin Schulz støtter Oettinger i målet om økt myndighet på EU-nivå, men peker samtidig på at det ikke vil være mulig å fjerne medlemsstatenes myndighet overfor sammensettingen av egen energiproduksjon. Samtidig understreker Schulz at myndigheten til å velge egen energimiks er et problem som må få mer oppmerksomhet.
Skrevet av: Tore Berge, utredningsseksjonen.
Presidenten i Europaparlamentet Martin Schulz støtter Oettinger i målet om økt myndighet på EU-nivå, men peker samtidig på at det ikke vil være mulig å fjerne medlemsstatenes myndighet overfor sammensettingen av egen energiproduksjon. Samtidig understreker Schulz at myndigheten til å velge egen energimiks er et problem som må få mer oppmerksomhet.
Skrevet av: Tore Berge, utredningsseksjonen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)