Handlingsplan for pengespill på nett

Samfunnsmessige tiltak og nytt samlet fokus på traktatbruddsakene mot en del medlemsland er  hovedsatsninger Europakommisjonens nye handlingsplan om pengespill på nett - Towards a comprehensive European framework for online gambling.

Kommisjonen foreslår ikke en felles EU-lovgivning på området, og slår fast at medlemslandene i prinsippet står fritt til å bestemme målene for politikken, så lenge nasjonale regler er i overensstemmelse med EU-retten.  Kommisjonen viser til at flere land holder på å gjennomgå lovgivningen og at Kommisjonen har sendt grunngitte uttalelser til fem land, blant dem Sverige og Finland, om at lovgivningen ikke er i overensstemmelse med EU-lovgivningen. Kommisjonen vil nå innhente mer informasjon fra disse landene og ha en samlet gjennomgang for å finne en løsning.

Den svenske EU-parlamentarikeren Christofer Fjellner (M) sier til Europaportalen.se:  «Jag är glatt överraskad med att de är så tydliga med hotet om att stämma medlemsstater som bryter mot EU-rätten. Vill Sverige slippa en stämning är det läge att ändra lagstiftningen nu».

Jörgen Hettne, forsker ved Svenska institutet för Europapolitiska studier viser imidlertid til at EU-domstolen i 2010 i prinsippet aksepterte det svenske systemet. «Den domen och flera andra gör att rättsläget har förändrats». Begge er enige om at det er i strid med EU-retten å ha monopol på spill og samtidig oppmuntre til mer spill.

Handlingsplanen, som gjelder for de neste to årene, legger vekt på fem prioriterte områder:

• Overenstemmelse mellom nasjonalt regelverk og EU-retten
• Styrket administrativt samarbeid. Det vil bli satt ned en ekspertgruppe for å lette utvekslingen av erfaringer mellom landene.
• Beskyttelse av forbrukere og borgere. Kommisjonen vil arbeide for at det utvikles alderskontrollredskaper og filtre, og presse på for en mer ansvarlig markedsføring og mer kunnskap om årsaker til spillavhengighet.
• Forhindre svindel og hvitvasking. Kommisjonen vil vurdere å utvide virkeområdet til hvitvaskingsdirektivet og undersøke muligheten for en EU-standard på utstyr og programvare.
• Sikre integritet i sport og hindre kampfiksing. Kommisjonen vil jobbe for raskere informasjonsutveksling og tiltak i forbindelse med whistle-blowing.

Kommisjonen vil konkret vedta tre henstillinger i toårsperioden: felles forbrukerbeskyttelse, ansvarlig reklame og forebygging og bekjempelse av avtalt spill.

Rekordlav sysselsetting blant unge i Europa

Rundt 14 millioner unge mellom 15 og 20 år, eller ca. 15 prosent, er hverken i arbeid, under utdanning eller i lære/under opplæring. Det kan ha en kostnad på rundt tusen milliarder norske kroner, i verste fall, ifølge en Eurofound-rapport. Se også kortversjonen med grafikk.

Rundt 34 prosent er i arbeid, mens resten, 51 prosent, er i utdanning eller lære/under opplæring.

Hva gjør at unge havner i den første gruppen, kalt «NEETs» (Not in Employment, Education or Training)? Manglende utdanning, foreldre som er arbeidsledige og/eller skilte, en funksjonshemming eller innvandrerbakgrunn spiller inn. Det gjør også dårlig økonomi og lite sentralt bosted.

Landene som har de største andelene «Neets» er Bulgaria, Italia, Hellas og Spania, mens Sverge, Danmark, Nederland og Luxembourg har færrest unge i denne gruppen.

«Det er veldig urovekkende, men ikke overraskende gitt at man innenfor eurosonen legger så stor vekt på å skjære i offentlige budsjetter.[…] dermed øker ledigheten igjen i de fleste landene», sa seniorforsker Jon Erik Dølvik i Fafo til Aftenposten 22. oktober.

Dette er tema også i Norden, se rapporten Unge på Kanten - Om inkludering av utsatte ungdommer fra Nordisk ministerråd i 2012.

Kommisjonen får språk-refs av ombodsmannen

Offentlege høyringar bør alltid lanserast på alle EU-språka, slår Den europeiske ombodsmannen fast.

Europakommisjonen lanserer offentlege høyringar utan at dei er presenterte på alle dei 23 offisielle EU-språka, noko ombodsmannen meiner fører til at Kommisjonen ikkje legg til rette for at høyringane kan bli like godt forstått av alle.

Ombodsmannen støtta med dette ein resolusjon frå Europaparlamentet, som i juni kravde at Kommisjonen evaluerte høyringsreglane for å sikra borgarrettane. Kommisjonen har tidlegare forsvara seg med at språkomsetjinga måtte prioriterast på grunn av stramt budsjett, og at høyringssvara uansett kunne sendast på kva som helst av dei 23 språka.

Forbrukere skal ikke betale for å motta premier

EU-domstolen besvarte forrige uke følgende spørsmål: Dersom en forbruker har blitt fortalt at han har vunnet en premie, er det da i strid med EU-retten at han blir pålagt å betale et beløp for å utløse premien? Domstolen svarer «ja», selv om beløpet er bagatellmessig, som for eksempel prisen for et frimerke. Sentralt i dommen står direktivet om urimelig handelspraksis.

EU-domstolens rådgivende uttalelse er knyttet til en sak mellom fem britiske firma og Office of Fair Trading. Purely Creative, et av firmaene, uttalte til BBC at de er svært overrasket over dommen og at  «The ECJ's interpretation will have an operational impact on all businesses, including charities, across the European Union that run promotions which offer prizes. Even National Lotteries are not exempt».

I pressemeldingen fra domstolen omtales to eksempler på premier: et middelhavscruise  hvor forbrukeren i tillegg må betale for forsikring, en bedre lugar, havneavgift og mat og drikke, og et skrapelodd i en avis hvor forbrukeren må ringe, sende sms eller brev for å motta premien.
Se også omtale i Europarett nr 17 (2012).

Forsvarer forbudet mot innenriks bonuspoeng

Forbudet mot opptjening av bonuspoeng på innenriks flygninger er forenelig med EØS-retten. Det er konklusjonen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets (FAD) svarbrev til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Departementet mener bonusforbudet ikke rammes av direktivet om urimelig handelspraksis og at det kan forsvares fordi det er ment å beskytte konkurransen i luftfarten.

FAD peker på at svaret gir uttrykk for departementets rettslige syn på saken, og at den politiske vurderingen av Konkurransetilsyntes evaluering om hvorvidt forbudet skal videreføres, oppheves eller endres ikke er sluttført. Den har vært på høring og er nå til behandling i FAD.

Direktivet om urimelig handelspraksis er også sentralt i ESA-saken om forbud mot kjøpsbetingende konkurranser (se informasjonspakken til siste Europautvalgsmøte) og i forbindelse med Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. I motsetning til det meste av EUs lovgivning på forbrukerområdet innebærer direktivet totalharmonisering, noe som betyr at Norge ikke kan ha regler som avviker fra dem som er gitt i direktivet.

Grønn investeringsbank i tråd med statsstøtteregler

Europakommisjonen har gitt den britiske Green Investment Bank (GIB) klarsignal og fastslår at den offentlige finansieringen på 3,7 milliarder euro ikke er i strid med EUs statsstøtteregler. GIB kan bare gi støtte til miljøprosjekter som ikke kan hente tilstrekkelig investeringer i markedet.

Kommisjonen mener at GIB har flere ordninger som skal sikre at offentlige utgifter ikke fortrenger private investeringer og at man opprettholder konkurranse på like vilkår mellom konkurrenter i det indre marked. Støtten skal baseres på det såkalte «tilleggsprinsippet»: dersom det er mulig skal støtte fra GIB bare komme i tillegg til markedsfinansiering.

Hovedkvarteret for banken ligger i Edinburgh og skal bidra til at Storbritannias når 2020-målene og framskynder skiftet mot en lavkarbonøkonomi. Offshore vind-prosjekter prioriteres, sammen med blant annet avfall og resirkulering, energieffektivitet, biodrivstoff, CCS og  marin energi.

Kommisjonen foreslår nye mål for biodrivstoff

EU har som mål at 10 prosent av energibruken i transportsektoren skal være fornybar innen 2020. Økningen har blitt dekket med førstegenerasjons biodrivstoff, som er drivstoff laget av produkter som ellers kan brukes som matvarer. Førstegenerasjons biodrivstoff har blitt kritisert for å presse opp matprisene og for å føre til langt større utslipp av drivhusgasser enn tidligere antatt, blant annet på grunn av indirekte arealbruksendringer (ILUC - «Indirect Land Use Change»). Europakommisjonen mener nå at førstegenerasjons biodrivstoff ikke er en bærekraftig løsning for fremtiden, og ønsker å begrense bruken av mat som drivstoff til biler. Forslaget, som ble lagt fram 17. oktober er et signal om at førstegenerasjons biodrivstoff skal utfases og erstattes med andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff. Dette er, ifølge pressemeldingen, biodrivstoff som er laget av råvarer som alger, halm og forskjellige typer avfall, som ikke kan brukes som matvarer og som ikke krever ekstra landbruksareal.

Kommisjonen foreslår at målet om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren innen 2020 blir opprettholdt, men at matbasert biodrivstoff bare kan utgjøre maksimum 5 prosent. Det tilsvarer dagens nivå. Totalt biobrenselforbruk i EU i 2010 var 4,7 prosent. For å kunne bidra til måloppnåelse, må biobrensel fra installasjoner som igangsettes etter 1. juli 2014, gi 60 prosent lavere utslipp av drivhusgass en fossil brensel. For installasjoner som er i drift før 1. juli 2014 er kravet en reduksjon i utslippet av drivhusgasser på minst 35 prosent og 50 prosent fra 1. desember 2018. Kommisjonen foreslår ikke å kreve at medlemslandene beregner indirekte utslipp av drivhusgasser som følge av endret arealbruk (ILUC). Forslaget fra Kommisjonen vil endre fornybardirektivet og direktivet om drivstoffkvalitet, som begge er EØS-relevante.

Ifølge Europolitics er det vanskelig å forutsi hva forslaget vil bety for framtiden for biodrivstoff. Bortsett fra produsenter av andregenerasjons biodrivstoff, virker, ifølge Euractiv de fleste aktører å være misfornøyde, både miljøorganisasjonene som er for at ILUC skal være obligatorisk og de europeiske produsentene av bioetanol og biodiesel. Produsentene er blant annet misfornøyde med at det etter 2020 ikke lenger skal gis tilskudd i form av skattefritak til produksjon av førstegenerasjons biodrivstoff. Bare biodrivstoff som medfører betydelig reduksjon i utslippet av drivhusgasser skal kunne motta subsidier etter 2020.

Forventer økning i matrelaterte sykdommer i Norden

En nordisk undersøkelse viser at eksperter innen næringsmiddelrisiko forventer en økning i matrelaterte sykdomsutbrudd på 10 – 20 prosent de neste ti årene. Importert frukt og grønnsaker som spises rå, antas å bli den største smittekilden.

Det er de nordiske medlemmene av Emerging Risk Unit i EUs matsikkerhetsbyrå (EFSA) som har utformet undersøkelsen. I Norge er undersøkelsen besvart av medlemmer av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet.

SD snur i ESA-sak om busskontrakter

Samferdselsdepartementet (SD) har snudd i saken om ulovlige busskontrakter i Aust-Agder og vedgår i andre runde mot ESA å ha brutt EØS-reglene.

Det var i sommer at EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte en siste advarsel, en grunngitt uttalelse, om at Aust-Agder fylkeskommune brøt EØS-regelverket da de delte ut fem busskontrakter uten noen form for  anbud eller kunngjøring.

"Det har ikke vært i fylkeskommunens hensikt å opptre i strid med EØS-avtalen. Uklarheter i EØS-retten på området for tjenestekonsesjonskontrakter er årsaken til bruddet som er begått", sier fylkesrådmann Arild Eielsen i en pressemelding. I brevet til ESA peker SD på at det ikke foreligger noen plikt til å si opp kontraktene i dette tilfellet, og ber om at ESA godkjenner at de inngåtte avtalene får løpe ut avtaleperioden, siden en tidig oppsigelse vil få urimelig store juridiske og økonomiske konsekvenser.

Lederen i Agderposten 15. oktober legger vekt på at fylkestinget burde lyttet på advarslene, og antyder at det lå "et element av EU-protest [og ...] fylkestingsvalgkamp" i flertallets holdning.

Island og Montenegro «best» blant EU-søkjarlanda

Island og EU kjem stadig vidare i medlemskapsforhandlingane, sjølv om det er mykje debatt på Island om ein skal bli medlem av EU eller ikkje. Det kom fram då Europakommisjonen presenterte sine statusrapportar for ni søkjarland 11. oktober.

Island oppfyller både politiske og økonomiske kriterier for eit EU-medlemskap, men rapporten viser også til enkelte svakheiter innanfor område som landbruk, fiskeri, skattlegging og toll.

Utanom Island er det Montenegro, som begynte medlemskapsforhandlingane med EU 29. juni i år, som kjem best ut av rapportane. Kommisjonen anbefaler vidare at Rådet etter kvart gir Albania kandidatlandstatus, noko Europaparlamentet støttar. For Tyrkia, som begynte forhandlingar allereie i 2005, er det ingen kontakt med den kypriotiske formannskapen, og EU er også bekymra for ytringsfridomen i landet og handteringa av det kurdiske spørsmålet.

Når det gjeld dei andre landa er det også fleire hindringar for framsteg, og Kommisjonen identifiserer tre generelle hovudutfordringar i utvidingsprosessen: rettstryggleik, økonomi og regionalt samarbeid på Balkan. Den danske bloggen Europa 3.0 har meir om utvidingsprosessen på Balkan.

Innspill i forkant av jernbanepakke IV

Jernbanepakke IV vil bli den store transportpolitiske saken i 2013, skriver samferdselsråd Olav Grimsbo i siste nummer av Samferdselsnytt. Grimsbo mener den vil berøre norsk jernbanepolitikk, blant annet NSBs enerett på lønnsomme strekninger, obligatorisk bruk av anbud og norsk deltakelse i EUs jernbanebyrå (ERA).

Europakommisjonen skal etter planen legge fram "pakken" i desember. Både Deutsche Bahn (Tyskland) og SNCF (Frankrike) er svært kritiske til at Kommisjonens tidsplan og ønsker at det skal utarbeides en grundig kost-nytte-analyse: "We do not want a hasty decision based on a dogmatic approach", uttaler sjefen i Deutche Bahn, Rüdiger Grube på en pressekonferanse 15. oktober.

De to selskapene, som er spesielt bekymret for Kommisjonens planer om et rettslig skille mellom togoperasjon og forvaltning av infrastruktur (unbundling), presenterte en rapport om strukturen i land utenfor EU - USA, Canada, Russland, Japan og Kina.

Ifølge Samferdselsnytt er Europaparlamentet delt, både etter nasjonalitet og partitilhørighet, når det gjelder unbundling, og også liberalisering og ERAs rolle.

Ifølge EUs opinionsundersøkelse, Eurobarometer,  fra september ønsker 71 prosent mer konkurranse på de nasjonale og regional jernbanemarkedene. Litt under halvparten svarer at de er fornøyd med jernbanesystemet. Imidlertid er togpassasjerer i de nordiske landene er mest fornøyd (tredjedeler).

Lik moms på papirutgaver og elektroniske utgaver

Det skrev den belgiske finansministeren Steven Vanackere i et brev til EUs skattekommissær, Algirdas Semeta. Vanackere understreket at forslaget dekker publikasjoner der papirutgaven og den elektroniske utgaven er identisk.

Momsfritak innebærer statsstøtte og krever godkjenning av Europakommisjonen.  Dersom Kommisjonen ikke godtar regelendringen, kan den åpne en traktatbruddssak mot landet.

Europakommisjonen understreker i meddelelsen om momsordning behovet for å unngå at moms påvirker konkurranseevnen eller hindrer det indre marked i å fungere som forutsatt og behovet for lik behandling av varer og tjenester med tanke på den teknologiske utviklingen.

I en høring med frist 4. januar 2013 står blant annet dette om målet med momsordningen : «Similar goods and services should be subject to the same VAT rate and progress in technology should be taken into account in this respect, so that the challenge of convergence between the on-line and the physical environment is addressed.»

Temaet diskuteres også i Norge. Kulturminister Hadia Tajik skrev i Dagens næringsliv 16. oktober: «Vi ser også at momsen er en viktig del av pressens rammebetingelser. Og vi ser at en forskjell i avgiftssats på 25 prosent ikke gjør det enklere for avisene å lykkes med å bringe avisabonnentene over på digitale plattformer. Spørsmålet om mediemoms er likevel et svært komplisert spørsmål, både teknisk, juridisk, økonomisk og politisk. […]Dette er bakgrunnen for at regjeringen har prioritert å satse på det virkemidlet som vi anser som mest målrettet og effektivt, nemlig produksjonstilskuddet.»

Sveriges riksdag uttalte i 2011 at momsen på digitale aviser, tidsskrifter og bøker bør være lik den som legges på papirprodukter.

EU-land vil ha visumplikt for Balkan-land

Seks EU-land, deriblant Sverige, ønskjer å kunna innføra visumplikt for borgarar frå Balkan-land, på grunn av auke i asylsøknader utan grunnlag for asyl frå desse landa.

Til no i år har rundt 5000 personar frå Balkan-land søkt asyl i Sverige, og det forseinkar asylbehandlinga i landet. Også Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Tyskland opplever dette som eit problem, og vil at situasjonen skal diskuterast i justis- og innanriksrådet i neste veke. Landa ønskjer ei rask avgjerd som gjer det muleg å innføra mellombelse visumordningar.

Europakommisjonen deler uroa og kommenterer at «situasjonen er bekymringsfull», mens den serbiske regjeringa ønskjer å kompensera for kostnadane som «falske asylsøkjarar» inneber for EU-landa, for å hindra at visumliberaliseringa blir forlaten.

Borgarar frå Serbia, Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Montenegro har visumfri tilgang til Schengen-området.

Færre enstemmige mandat fra Europaudvalget

Mandatet som den danske regjeringen innhenter fra Folketingets Europaudvalg støttes i mindre grad av alle partiene. Tall for siste folketingsperiode viser at  kun 30 av de i alt 92 forhandlingsopplegg ble støttet av alle de åtte partiene, det vil si 27 prosent.  I de to foregående perioden var tallet ca. 40 prosent. Mandatet blir gitt i forkant av forhandlinger og voteringer i Rådet.

Basel III: hvilke krav til kapitaldekning?

European Banking Authority (EBA) har gjennomført en beregningsstudie for å se på kravene i Basel III for kapital, kapitaldekning, uvektet kapitalandel og likviditet. Studien gjennomføres for andre gang og skal danne grunnlag for utformingen av de endelige kravene. Regelverket vil bli gjennomført i norsk rett i henhold til EØS-avtalen.

156 banker deltok, blant annet 7 norske banker. Av de norske var én i gruppe 1, som omfatter internasjonalt aktive banker med kjernekapital over 3 mrd. Euro, DNB Bank ASA.

Finanstilsynet skriver at «Når det gjelder kravene til kapital i Basel III, ligger resultatene for norske banker høyere enn de europeiske gjennomsnittene. For uvektet egenkapitalandel ligger norske banker hovedsakelig høyere enn europeiske banker, mens de norske bankene gjennomgående har lavere oppfyllelse av likviditetskrav enn gjennomsnittet i øvrige land. Dette skyldes blant annet et lite norsk statspapirmarked og strenge krav til verdipapirenes omsetning, som gjør at store deler av OMF-markedet i Norge ikke kvalifiserer som likvide eiendeler.»

Interessekonflikter i EU-byråer

Interessekonflikter i fire EU-byråer for mat, medisin, kjemikalier og flysikkerhet kan sette forbrukernes helse og sikkerhet i fare, skriver EUobserver. Revisjonsretten i EU har på oppfordring fra Europaparlamentet undersøkt håndteringen av interessekonflikter i fire EU-byråer: Flysikkerhetsbyrået (EASA), Kjemikaliebyrået (ECHA), Mattrygghetsbyrået (EFSA) og Legemiddelbyrået (EMA).

Revisjonsretten har funnet en rekke mer eller mindre alvorlige mangler i byråenes retningslinjer og prosedyrer, samt gjennomføringen av disse. Flysikkerhetsbyrået kommer dårligst ut. For å bøte på problemene anbefaler Revisjonsretten blant annet at man ved ansettelser undersøker om personen utfører konsulentoppdrag for bedrifter med interesser på området eller om personen er gift med en lobbyist/næringslivsrepresentant.

I regjeringens melding om EØS-avtalen (Meld. St. nr. 5 (2012-13)) står det: «EUs byråer spiller en stadig viktigere rolle i regelverksutviklingen og i gjennomføringen av regelverk på nasjonalt nivå». Norge deltar i 26 av EU-byråene, blant dem de fire byråene i Revisjonsrettens rapport.

Menneskerettsbrot i rettargangen i EU-landa

Retten til rettferdig behandling i rettargang blir stadig broten i EU-landa, viser ein ny rapport frå organisasjonen Fair Trials International.

Rapporten viser til saker registrerte av Den europeiske menneskerettsdomstolen, og det er særleg utsetjinga i kva tid sakene blir prøvde for domstolane som er problemet. I enkelte EU-land kan det ta fire år i varetekt før ein får prøvd saka si, og nokre land har ingen øvre grense for slike forseinkingar.

Det er Hellas, Bulgaria, Polen og Romania som blir trekte fram som verstinglanda, og problema skal vera aukande.

Parlamentsmedlemmer tar DLD til domstol

Parlamentsmedlemmer i Slovakia har tatt gjennomføringen av datalagringsdirektivet (DLD) til landets forfatningsdomstol. De 30 medlemmene, fra ulike parti, mener gjennomføringen er uforenelig med grunnlovens bestemmelser om retten til privatliv, personvern og ytringsfrihet. De ber forfatningsdomstolen, om nødvendig, be EU-domstolen om en prejudisiell uttalelse om DLDs gyldighet.

I sommer ba High Court of Ireland EU-domstolen om en uttalelse om DLD (C-293/12). Spørsmålet som EU-domstolen skal besvare er om begrensningen av saksøkers (Digital Rights Ireland) rettigheter er «uforholdsmæssig og unødvendig eller uhensigtsmæssig i forhold til at opfylde de lovlige mål».

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 18. oktober 2012

Referat
Informasjonspakke

Olje- og energiministeren vil etter planen redegjøre for:

• Den tredje energimarkedspakken
• Gjennomføring av fornybardirektivet
• Energieffektiviseringsdirektiv- og forordninger
• Meddelelse om fornybar energi og mål for klima og energi 2030
• Utbygging av energiinfrastruktur

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Kypros sitt formannskap
• ESA-sak om kjøpsbetingede konkurranser
• Barnetrygdsaken for EFTA-domstolen
• Åpningsbrev fra ESA om havbruksregelverket
• Norges tilslutning til den innledende driftsfasen av GMES
• Kvoteforhandlingene for makrell
• Toll/Artikkel 19 

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 66/2010 om EUs miljømerke 

Andre aktuelle saker:

• Stortingsmeldinga EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU
• Eurokrisen
• Direktiv om forsvars- og sikkerhetsinnkjøp
• ESAs halvårlige resultattavle – Internal Market Scoreboard
• Hurtigrutesaken
• Innstilling om HMS på sokkelen fra ITRE
• Vurdering av EØS-relevans – regelverket på energiområdet
• Andre energisaker
  - Innsyn i energiavtaler med tredjeland
  - Utvikling av smarte byer
  - Gassledning mellom Europa og Azerbaijan
  - CCS i Tyskland
  - Stresstest av kjernekraftverk
  - Skifergass
  - Biodrivstoff

Bedre kapitaldekning i europeiske banker

Europeiske banker har styrket kapitaldekningen sin mellom desember 2011 og juni 2012.

Det sier European Banking Authority (EBA) i en rapport om EU-dekkende oppkapitalisering av banksektoren. Bankene bør dermed være bedre rustet til å oppfylle CRD IV/CCR-regelverket når det trer i kraft, og dermed kunne takle en resesjon bedre. EBA merker seg dessuten at rekapitaliseringen ikke har gitt noen nedgang av betydning når det gjelder utlån.

DNB Bank oppfylte per 30. juni 2012 EBAs anbefaling om minimum 9 prosent ren kjernekapitaldekning.

Dette regnes som en undersøkelse av faktiske forhold, og ikke en stresstest, som gjerne legger inn tenkte scenarier i testgrunnlaget.