Nasjonale parlament skal diskutera fiskeripolitikk

Europaparlamentets fiskerikomité (PECH) inviterer nasjonale parlament i EU-landa til møte om europeisk fiskeripolitikk 1.juni.

Etter at Lisboatraktaten trådde i kraft er det meininga at nasjonale parlament i større grad skal involverast i prosessane i Europaparlamentet. I denne kalenderen finst ein oversikt over komande interparlamentariske samlingar.

I februar besøkte ein delegasjon stortingsrepresentantar fiskerikomiteen i Europaparlamentet for diskusjonar om europeisk fiskeripolitikk, og frå norsk side kom det ønske om vidare samarbeid.

EU-fiskesone midlertidig stengt for Norge

Den skotske kystvakta viste bort en norsk fisketråler fra farvannet vest for Shetland, den såkalte Shetlandsboksen den 9. mars. Årsaken skal være at tråleren var for stor - over 26 meter. EU-trålere over 26 meter fortsatte fisket.
Norske fiskerimyndigheter kontaktet EU-kommisjonen og varslet utestenging av den britiske flåten fra norsk økonomisk sone. EU åpnet igjen sonen for Norge 15. mars.
Ann Kristin Westberg sier samme dag til Fiskeribladet Fiskaren at denne utestengingen gjaldt bare noen land, at den trolig var politisk motivert og at Norge fra nå av håper at eksisterende avtaler følges. Westberg sier at den midlertidige utestengingen ikke har noe med makrellstriden fra i fjor høst i gjøre.

EUs lobbyregister har begrenset omfang

Over 60 prosent av lobbyistene med kontor i Brussel har unnlatt å registrere seg i Europakommisjonenes lobbyregister.
Både AlterEU og Corporate Europe Observatory (CEO) påpeker mangelen på åpenhet rundt lobbyisme i EU. Erik Wesselius hos CEO påpeker at en mulighet er å knytte fysisk adgang for lobbyister til Europaparlamentet til om lobbyisten har registrert seg.
En komité med deltakere fra Parlamentet og Kommisjons skal se på et mulig felles register for de to institusjonene.

Medbestemmelsesprosedyren - en mirakelkur for EU-demokratiet?

Anne Elisabeth Stie ser i boken "Co-decision - the panacea for EU democracy?" på hvorvidt medbestemmelsesprosedyren gjør EU mer eller mindre demokratisk.
Hun definerer i forordet en demokratisk beslutning som et resultat av en prosess der beslutningen er vurdert og kritisert i åpenhet før den tas endelig.
Stie skriver at det formelle rundt beslutningsprosessen for så vidt er demokratisk, men ved at uformelle kanaler benyttes, og at bare et utvalg representanter fra Parlamentet, Rådet og Kommisjon deltar, blir den i praksis udemokratisk.
Lån boken på biblioteket

Høyesterettsdom om aldersdiskriminering

Høyesterett avsa 18. februar 2010 dom i en sak om oppsigelse på grunn av alder med grunnlag i sjømannsloven. De konkluderer med at oppsigelsen er gyldig. Diskrimineringsbestemmelsene i både arbeidsmiljøloven og sjømannsloven har sin bakgrunn i direktiv 2000/78/EF om likebehandling i arbeidslivet. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen, men Stortinget vedtok likevel å gjennomføre direktivet. I Eurorett nr 5 2010 trekkes det fram at dommen er interessant ut fra Høyesteretts bruk av forarbeidene. Tre av dommerne kommer til at arbeidsmiljølovens forarbeider må forstås slik at bestemmelser som tillot forskjellsbehandling, ikke kunne opprettholdes dersom domstolene kom til at disse stred mot direktivet.
En tilsvarende dom ble avsagt i januar i år hvor Høyesterett la til grunn at man måtte legge betydelig vekt på EU-domstolens praksis ved fortolkningen av en unntaksbestemmelse i merverdiavgiftloven. Norge var heller ikke her bundet av EU-rettsaktene på området, men det var i forarbeidene gitt uttrykk for at det var viktig at norske finansinstitusjoner har tilnærmet like betingelser som de i EU.
Se også omtale av EU-domstolens praksis vedrørende aldersdiskriminering.

Europaparlamentet krever innsyn i Acta-forhandlingene

Europaparlamentet har vedtatt med 633 mot 13 stemmer å kreve at EU-kommisjonen gir innsyn i forhandlinger om en internasjonal handelsavtale knyttet til opphavsrett - Acta-avtalen. Kommisjonen deltar i forhandlingene med mandat fra Ministerrådet. Forhandlingene er hemmelige. I resolusjonen som ble vedtatt krever Parlamentet å få umiddelbart og fullt innsyn i forhandlingene, og truer med med å trekke Kommisjonen for EU-domstolen dersom dette ikke skjer.
I begynnelsen av mars lekket for første gang et dokument fra forhandlingene som gir innblikk i deltakerlandenes posisjoner. Det kommer fram at EU og USA er uenige i spørsmålet om internettleverandørenes ansvar ved brudd på opphavsretten. Uenigheten gjelder bl.a. om personer kan stenges ute fra internett uten domstolskjennelse og om internettleverandører skal pålegges å fjerne materiale som noen påstår de har opphavsrett til.
I en artikkel i Stavanger Aftenblad 13.3.2010 skriver Sven Egil Omland at "Både Datatilsynet, Forbrukerrådet og IKT Norge er sterkt bekymret, både over de forslagene som er lekket ut fra forhandlingene, og over Norges tilsynelatende totalt passive rolle".
Informationen.dk skriver at den danske regjeringen til nå har avvist å orientere Folketinget om forhandlingene av hensyn til andre lands hemmelige synspunkter. Forhandlingene forventes å bli avsluttet i år.

ESA åtvarar Noreg i samband med yrkeskvalifikasjonsdirektivet

EFTAs overvakingsorgan, ESA, sendte i går ut grunngjeven uttale til Noreg, Island og Liechtenstein, fordi landa ikkje har samkøyrt nasjonal lovgjeving med reglane i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Fristen for å implementera direktivet i Noreg var 1. juli 2009. ESA kan ta saka til EFTA-domstolen om det ikkje blir gjennomført tilfredsstillande tiltak innan to månader.

Direktivet handlar om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar i EØS-området, og har som mål å fremja ein fleksibel arbeidsmarknad for mellom anna helsepersonell over heile Europa.

EU-lekkasje hissar opp miljøorganisasjonar

Lekkasjen av eit uoffisielt notat frå EU-kommisjonen, om kriterium for berekraftig biodrivstoff, har ført til at ei rekkje miljøorganisasjonar har protestert skriftleg til Kommisjonen.

Dei åtvarar mellom anna om at regnskogsområde vil bli fjerna til fordel for produksjon av biodiesel, om EU godkjenner palmeoljeplantasjar som berekraftig skog. Danske Dagbladet Arbejderen har skrive om saka.

Tolking i rettssaker i EU – Danmark utenfor?

Europakommisjonen har i et utkast til lovgivning foreslått at anklagede i en rettssak skal ha rett til tolketjeneste til eget språk og til å få de viktigste dokumentene oversatt. Målet er at rettssikkerheten for EU-borgere skal være god uansett hvor i EU en rettssak foregår.
Danmark vil muligens med sitt forbehold om rettslige og indre anliggender (RIA), det såkalte rettsforbeholdet, ikke inkluderes i denne ordningen, slik at danske statsborgere stiller dårligere enn andre EU-borgere i en rettssak.
Danmark har tidligere kunnet velge å delta på enkeltområder i RIA til tross for rettsforbeholdet, men etter Lisboa-traktaten vil dette bli vanskeligere.

Kommisjonen positiv til European Monetary Fund

Europakommisjonen har signalisert at et European Montary Fund kan være en mulighet i forhold til fremtidige økonomiske kriser. Olli Rehn, EU-kommissæren for økonomi og penger, sier at det er sannsynlig at Kommisjonen legger frem et forslag om det i løpet av de neste fire månedene.
Daniel Gros fra Centre for European Policy Studies og Thomas Mayer fra Deutsche Bank foreslo denne typen fond i en artikkel i The Economist 18. februar, og får støtte fra den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble. Kommisjonen har også vært i kontakt med Frankrike for å vurdere mulighetene.

Kritiske røster, som Zsolt Darvas i tenketanken Bruegel, mener at fondet er unødvendig. Jürgen Stark i Den europeiske sentralbanken mener at driften av fondet kan bli uforholdsmessig dyrt og til ulempe for land som har mer solide offentlige finanser.
Både Darvas og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har pekt på at opprettelsen av denne typen fond kan medføre en traktatendring.

Utviklingen i EUs byråer eller agencies

Med tanke på EØS/EFTA-landenes deltakelse i EUs byråer, eller agencies, kan artikkelen «Administrative capacity, structural choice and the creation of EU agencies» av
Jørgen Grønnegaard Christensen og Vibeke Lehmann Nielsen være interessant.
Som et resultat av at EU-lovgivningen blir mer omfattende og derfor mer krevende også rent administrativt, opprettes byråer som får oppgaver og myndighet delegert til seg.
Det første ble opprettet i 70-årene, og flere har kommet til. Ifølge artikkelen var det 25 byråer i begynnelsen av 2007, i og dag er det 35.
Noen av byråene har en permanent karakter, andre blir opprettet for å administrere konkrete programmer i E-regi. Noen byråer kan ta bindende beslutninger,
andre har mer karakter av informasjonsformidlere.

Artikkelforfatterne trekker frem noen konklusjoner:
- Kommisjonen og medlemslandene dominerer i styrene i byråene
- Det formelle rundt driften av et byrå øker jo større beslutningsmyndighet byrået har
- Beslutninger tas ved kvalifisert flertall eller enstemmighet - intet tydelig mønster
- Det stilles krav til åpenhet rundt driften

Forfatterne mener at man bør se mer på byråene og hvordan de fungerer.
For Norges del vil eventuelle endringer etter Lisboa-traktaten være av interesse.

Likestilling i EU - rapport

Europakommisjonen har utgitt et Special Eurobarometer som ser på likestilling i EU, både arbeidsliv, kvinner i politikk, vold og fattigdom. Viviane Reding, kommisær for Rettslige anliggender, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, uttrykker spesielt bekymring over at kvinner i EU som et hele i snitt tjener 18 prosent mindre enn menn. Dette gjør at kvinner også får lavere pensjon.
Det er store variasjoner mellom EU-landene, men Reding påpeker at forskjellene nesten ikke har blitt mindre de siste 15 årene, og at de har økt i noen land.
I løpet av 2010 vil Kommisjonen komme med en ny likestillingsstrategi for perioden 2010-2015.

Kommisjonen planlegger forslag om karbonskatt

EUs skattekommisær Algirdas Semeta sier til European Voice at han ønsker å legge fram et forslag om en felles avgift/skatt på CO2-utslipp i løpet av de nærmeste månedene. Skattepolitikk er et kontroversielt tema. Karbonskatt har vært diskutert tidligere uten at det har blitt lagt fram konkrete forslag. Et vedtak vil kreve enstemmighet i Rådet. Kommisjonen mener at forslaget vil ha bedre utsikter til å lykkes nå, siden flere land allerede har karbonskatt, og det er behov for felles regler for å unngå skjevheter i det indre marked.
Forslaget vil bli lagt fram som en endring av energiskattdirektivet (2003/96). Direktivet setter minimumsavgifter på brennstoffet (bensin, kull, gass m.m.) beregnet ut fra kvaliteten. Kommisjonen ønsker å endre dette slik at skatt skal beregnes ut fra CO2-utslipp og energiinnhold. Brennstoff med høyt CO2-utslipp og lavt energiinnhold skal skattlegges mest. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen.

Danmark nådde ikkje fram i EU-domstolen

To nye dommar frå EU-domstolen opnar for at ein forelder som blir skilt frå ein EU-borgar kan bli buande i eit EU-land – sjølv om han/ho ikkje oppfyller unionsborgardirektivets (opphaldsdirektivets) krav om at dei skal forsørgja seg sjølv. Dette kan skje om dei har felles barn i skulegang i gjeldande EU-land.

Ifølgje eit notat frå Folketinget meinte den danske regjeringa at direktivet allereie regulerte området uttømande, og at det dermed ikkje kunne gis opphaldsrett utan at forelderen hadde tilstrekkelege midlar. Dommane (C‑310/08 og C-480/08) gjekk difor imot dei danske innspela.

Kristeligt Dagblad har skrive om sakene: Nye EU-domme truer dansk velfærdssystem. Også i 2008 gjekk EU-domstolen mot Danmark i ei sak knytt til unionsborgardirektivet: Metock-saka.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 8. mars 2010

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Landbruks- og matministeren vil etter planen redegjøre for:

• Aktuelle saker knyttet til matområdet i EØS-avtalen
• Betydningen av Lisboa-traktaten på landbruks- og næringsmiddelområdet
• Dyrehelse
• Dyrevelferd
• Fiskemelsaken
• Forhandlingene om EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Forhandlingene om EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarerUtviklingen på Island
• Makrellsaken
• EØS/EFTA-landenes deltakelse i EUs byråer

Andre aktuelle saker:

• Bruk av kjøttklister
• Forslag til forordning om matinformasjon til forbrukere
• Stortingsrepresentanter i Brussel for diskusjoner om fisk og EØS
• Tysk implementering av datalagringsdirektivet er grunnlovsstridig
• Revisjon av EUs fiskeripolitikk

Barroso med Europa 2020

Utkastet til Europa 2020, som skal avløse Lisboa-strategien, ble lagt fram av Barroso onsdag 3. mars.
Hovedpunktene i den økonomiske strategien er:
- Andelen sysselsatte i alderen 20–64 år skal økes fra 69 prosent til 75 prosent.
- Andelen unge som faller ut av videregående utdanning, skal være under 10 prosent, samtidig som minst 40 prosent av den unge befolkningen skal ha slik utdannelse.
- Investeringene i forskning skal økes fra det nåværende nivået på 1,9 prosent til 3 prosent av EUs samlede BNP.
- Antallet EU-borgere som står i fare for å bli rammet av fattigdom, skal ned fra dagens nivå på 80 millioner til 20 millioner.
- De vedtatte målene for klimapolitikken skal overholdes, noe som innebærer at CO2-utslippene reduseres med 20 prosent, at 20 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder og at energiforbruket skal reduseres med 20 prosent.

Vekt på bindende økonomiske mål for og muligheten for sanksjoner overfor medlemslandene kan være avgjørende for at denne strategien blir mer vellykket enn Lisboa-strategien. Kommisjonens forslag skal behandles på EU-ledernes toppmøte 25.–26. mars.
Reaksjonene på utkastet kom raskt, i form av kritikk for manglende grønn profil og for lite vekt på det sosiale aspektet.

EU godkjenner genmodifisert potet

For første gang på 12 år gir EU-kommisjonen tillatelse til å dyrke en genmodifisert produksjonsplante. Gmo-poteten, "Amflora", kan dyrkes til industriell bruk og til dyrefor. Poteten har et ekstra høyt innhold av stivelse, og er bl.a. beregnet til bruk i papirindustrien. EU-kommisær John Dalli forsvarer godkjennelsen og sier at de jobber med en ordning hvor EU-landene kan stå fritt til å forby dyrking av "Amflora". Ansvaret for å godkjenne gmo-produkter har blitt flyttet fra landbrukskommisæren, som historisk har vært negativ, til helsekommisæren. Tidligere er kun en enkelt type av gmo-mais godkjent. Det skjedde i 1998. Greenpeace mener at godkjenning av gmo-poteten baner vei for nye godkjennelser.
Tsjekkia,Tyskland og muligens Sverige og Nederland åpner for dyrking av poteten, mens den italienske landbruksministeren varsler kamp mot vedtaket. Kritikken gjelder i hovedsak at poteten inneholder et gen som er resistent mot antibiotika. I en rapport i fjor fra European Food Safety Authority (EFSA) bekreftes det at det er trygt å dyrke poteten, selv om to medlemmer tok dissens.
Papirindustrien i Danmark uttaler til Landbrugsavisen.dk at det vil bli for kostbart å benytte "Amflora" til stivelse i papirproduksjonen.
Se også Ber Norge beholde sjølråderetten, Bondebladet 11.3.10. Artikkelen omtaler et brev fra Norges Bondelag til Helse- og omsorgsdepartementet. De frykter at norsk tilpasning til en av EUs forordninger vil frata Norge retten til bruk av viktige vurderingskriterier.

Tysk implementering av datalagringsdirektivet er grunnlovsstridig

Den tyske forfatningsdomstolen avgjorde tirsdag at loven som implementerer datalagringsdirektivet er grunnlovstridig. Domstolen mener lagringen av data ikke er sikker nok, og at det må være en åpen kontrollen med bruken av dataene. Innsyn i bruk av dataene kan bare skje "if that is necessary in individual cases and ordered by a judge". Dataene som er lagret til nå må slettes, og dagens lov er satt til side fram til endringer er gjennomført.
Liv Signe Navarsete sier til NTB at dommen må få konsekvenser for Norge, og at Norge tidligst kan ta standpunkt til direktivet til høsten, etter at EU har gjennomført sin evaluering. Dommen og pressemeldingen.

Norsk deltagelse i Det europeiske forskningsområdet viktig

Under et besøk i Norsk ERA-forum understreket nestleder i Generaldirektoratet for forskning, Anneli Pauli, at Norge sammen med EU må øke innsatsen for å redusere barrierer på forskningsområdet innen 2020.
Viktige områder er
- Felleseuropeisk satsing på infrastruktur
- Felles velferdsgoder og økt forskermobilitet
- Europeiske fellesprogram
- Samarbeid med land utenfor Europa
- Kunnskapsoverføring og beskyttelse av opphavsrett
Selv om Norge er representert i de fem komiteene som jobber med initiativ for å utvikle ERA satt i gang av Kommisjonen, understreker Pauli at Norge må være svært aktiv for å nå frem.

Mener ESA ikke vil godkjenne CO2-avgift på gass

I forbindelse med budsjettet for 2010 ble det vedtatt å innføre CO2-avgift og energiavgift på gass. Finansdepartementet sier i en pressemelding at det er sannsynlig at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ikke vil godkjenne vedtaket, og ønsker derfor å vurderer alternative løsninger fram mot Revidert nasjonalbudsjett.
I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt å innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007 med et fritak for gass som benyttes til annet enn oppvarming. ESA konkluderte den gangen med at fritaket ikke er i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk. ESA uttaler imidlertid at fritaket vil være i tråd med regelverket dersom alle betaler en avgift som minst tilsvarer minstesatsen i EUs energiskattedirektiv.
Regjeringen foreslo derfor i budsjettet for 2010 å innføre en energiavgift på gass som overstiger minstesatsene i EUs energiskattedirektiv (2003/96/EF). EUs energiskattedirektiv er ikke innlemmet i norsk rett. Departementet la imidlertid til grunn at innføring av EUs minstesatser på LPG og naturgass gjør at CO2-avgiften kunne godkjennes av ESA.
Se også kommentar fra Paal Frisvold: Inkompetanse fra Finansdepartementet, E24.no, 3.3.10