Arbeidet med å oppnå enighet om tiltak som skal sikre økonomisk stabilitet går framover. Det er enighet om å øke European Stability Mechanism eller krisefondets midler, og også gjøre det mer fleksibelt. Det er imidlertid ikke enighet om hvordan ennå.
Skal eventuelle «bøter» for ikke å ha fulgt anbefalinger om økonomisk politikk gå til fondet? Skal land som ilegges bøter i så fall betale mindre i årlige bidrag til EU? Eller skal «bøtene» gå inn i eget statsbudsjett? Hvordan skal fondet bli mer fleksibelt?
Representanter for sentrums- og høyrepartier i 14 eurosoneland møtes i Finland 4. mars for en samordnet tilnærming før alle eurolandene møtes i Brussel 11. mars. Representanter for venstrepartier i eurosoneland møtes i Aten. Målet er å bli enige om tiltak for bedre økonomisk styring og samarbeid på toppmøtet 24.-25. april.
Forslaget fra Tyskland og Frankrike om strammere regler som en del av pakken har vakt reaksjoner. Sveriges finansminister, Anders Borg, uttalte at: «Det er for små land viktig at man følger de vanlige beslutningsprosessene, som er del av den politiske og demokratiske forankringen».
Finlands finansminister, Jyrki Katainen uttalte at «Nesten alle er tilhengere av å bedre konkurranseevnen. Men hvordan gjør man det best. Jeg er ikke sikker på at det tyskfranske forslaget er den beste måten».
Den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, uttalte at det økte samarbeidet om økonomisk politikk kan bety at Danmark må revurdere sine forbehold: «Vi har et forbehold. Men nu ser vi konturerne af et samarbejde med afsæt i eurozonen, som tager til i omfang og dybde, og som meget vel kan aktualisere vores overvejelser om vores egen position i forhold til euroen».
onsdag 16. februar 2011
EØS-midlar velkomne i Europaparlamentet
Europaparlamentet godkjente tysdag avtala om EØS-midlar for perioden 2009-2014.
Godkjenning blei gjort utan debatt. I innstillinga til vedtak oppsummerte ein at EU får meir pengar frå Noreg, medan unionen berre har måtta gi minimal auke i fiskeeksport tilbake.
ABC Nyheter har skrive om saka.
Godkjenning blei gjort utan debatt. I innstillinga til vedtak oppsummerte ein at EU får meir pengar frå Noreg, medan unionen berre har måtta gi minimal auke i fiskeeksport tilbake.
ABC Nyheter har skrive om saka.
tirsdag 15. februar 2011
Agenda for barns rettar
EU-kommisjonen lanserte 15. februar sin agenda for å styrkja barns rettar. Agendaen inneheld initiativ som skal fremja barnevenleg rettspleie, betre opplysing til barn om deira rettar samt gjera Internett sikrare for barn og unge.
«Barns rettar er grunnleggjande rettar» sa justiskommissær Viviane Reding i samband med lanseringa. Kommisjonen presenterte også ein handlingsplan på elleve punkt for dei neste åra, les meir i pressemeldinga.
Lisboatraktaten inneheld krav om at barns rettar skal styrkjast, og både 2020-strategien og handlingsplanen for gjennomføringa av Stockholmprogrammet presenterte visjonar, som til dømes betre skulegang og betre tilkomst til sørvisytingar og ressursar, kor rettane blir beskytta.
Samtidig har komiteen for borgarrettar (civil liberties) i Europaparlamentet godkjent planane om å blokkera tilgangen til nettstader som inneheld barnepornografi. I tillegg ønskjer ein å innføra strengare straffar for misbruk eller utnytting av mindreårige på nettet. Parlamentsmedlemmene håpar å få på plass endeleg avtale med Rådet i juni.
«Barns rettar er grunnleggjande rettar» sa justiskommissær Viviane Reding i samband med lanseringa. Kommisjonen presenterte også ein handlingsplan på elleve punkt for dei neste åra, les meir i pressemeldinga.
Lisboatraktaten inneheld krav om at barns rettar skal styrkjast, og både 2020-strategien og handlingsplanen for gjennomføringa av Stockholmprogrammet presenterte visjonar, som til dømes betre skulegang og betre tilkomst til sørvisytingar og ressursar, kor rettane blir beskytta.
Samtidig har komiteen for borgarrettar (civil liberties) i Europaparlamentet godkjent planane om å blokkera tilgangen til nettstader som inneheld barnepornografi. I tillegg ønskjer ein å innføra strengare straffar for misbruk eller utnytting av mindreårige på nettet. Parlamentsmedlemmene håpar å få på plass endeleg avtale med Rådet i juni.
Kommisjonens arbeid med biodrivstoff
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) anbefalte 14. februar at kravet om økt omsetning av biodrivstoff legges på vent. Usikkerheten om klimagevinsten er for stor, og det vises til ny informasjon fra EU som tyder på at klimagassutslippene, ved økt produksjon av biodrivstoff, blir høyere enn tidligere antatt.
EU har satt mål om at ti prosent av all transportenergi skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Rådet og Parlamentet har bedt EU-Kommisjonen legge fram en rapport hvor man ser på hvordan endringer i arealbruk påvirker utslipp av klimagasser, og måter å begrense virkningene på. Kommisjonen har innhentet eksterne utredninger. I november omtalte vi en rapport fra Institute for European Environmental Policy hvor det pekes på at dersom man når EU-målet vil det øke klimagassutslippene i Europa.
Kommisjonens rapport ble lagt fram 22. desember 2010. Dette er en foreløpig rapport, hvor Kommisjonen sier at de vil komme tilbake med en en konsekvensanalyse og mulige endringer i dagens lovgiving. Det er denne rapporten som Klif venter på, og som forventes å bli lagt fram tidligst til sommeren.
Kommisjonens rapport blir kritisert i en rapport som Europaparlamentet har fått utarbeidet. Europaparlamentet blir anbefalt å følge nøye Kommisjonens arbeid med en konsekvensanalyse, og også vurdere å inkludere andre miljøer som Det europeiske miljøbyrået , European Topic Centres og kunnskap fra utarbeiding av lover i USA.
EU har satt mål om at ti prosent av all transportenergi skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Rådet og Parlamentet har bedt EU-Kommisjonen legge fram en rapport hvor man ser på hvordan endringer i arealbruk påvirker utslipp av klimagasser, og måter å begrense virkningene på. Kommisjonen har innhentet eksterne utredninger. I november omtalte vi en rapport fra Institute for European Environmental Policy hvor det pekes på at dersom man når EU-målet vil det øke klimagassutslippene i Europa.
Kommisjonens rapport ble lagt fram 22. desember 2010. Dette er en foreløpig rapport, hvor Kommisjonen sier at de vil komme tilbake med en en konsekvensanalyse og mulige endringer i dagens lovgiving. Det er denne rapporten som Klif venter på, og som forventes å bli lagt fram tidligst til sommeren.
Kommisjonens rapport blir kritisert i en rapport som Europaparlamentet har fått utarbeidet. Europaparlamentet blir anbefalt å følge nøye Kommisjonens arbeid med en konsekvensanalyse, og også vurdere å inkludere andre miljøer som Det europeiske miljøbyrået , European Topic Centres og kunnskap fra utarbeiding av lover i USA.
Lik moms på trykte og elektroniske medier
We believe content should be taxed the same way, whether is printed or in tablets", sa Jan Truszczynski, generaldirektør for utdanning og kultur i EU-kommisjonen på en konferanse 9. februar. Euractiv skriver at Kommisjonen vurderer å senke momsen på elektroniske medier til samme nivå som trykte medier, for å lette det økonomiske presset på bransjen.
Uttalelsen fra Truszczynsk må sees i sammenheng med at EU-kommisjonen i desember lanserte en grønnbok om framtiden momsordning, og sier i pressemeldingen at en fundamental revisjon er nødvendig. Euractiv skriver at resultatet muligens kan bli en større grad av harmonisering. Høringsfristen for grønnboken er 31. mai 2011, og vil være utgangspunkt for Kommisjonens prioriteringer som vil bli publisert høsten 2011.
Uttalelsen fra Truszczynsk må sees i sammenheng med at EU-kommisjonen i desember lanserte en grønnbok om framtiden momsordning, og sier i pressemeldingen at en fundamental revisjon er nødvendig. Euractiv skriver at resultatet muligens kan bli en større grad av harmonisering. Høringsfristen for grønnboken er 31. mai 2011, og vil være utgangspunkt for Kommisjonens prioriteringer som vil bli publisert høsten 2011.
Islands EU-skeptikere
Islandske politikere har enten unngått spørsmålet om medlemskap i EU eller vært mot det. Island presenteres som et land der den politiske eliten har vært mer EU-skeptiske enn velgerne.
Nå har landet søkt om medlemskap – hva har skjedd? Har finanskrisen fått de politiske partiene til å skifte standpunkt? Hvis ikke, hvordan skal Islands søknad om medlemskap forstås?
Les mer i Iceland's Economic Crash and Integration Takeoff: An End to European Union Scepticism? av Baldur Thorhallsson og Christian Rebhan i Scandinavian Political Studies 1(2011)
Nå har landet søkt om medlemskap – hva har skjedd? Har finanskrisen fått de politiske partiene til å skifte standpunkt? Hvis ikke, hvordan skal Islands søknad om medlemskap forstås?
Les mer i Iceland's Economic Crash and Integration Takeoff: An End to European Union Scepticism? av Baldur Thorhallsson og Christian Rebhan i Scandinavian Political Studies 1(2011)
Canada klager selforbud inn for WTO
Den canadiske regjeringen klager EUs forbud mot handle med selprodukter inn for Verdens handelsorganisasjon, WTO.
Ifølge BBC sier den canadiske fiskeriministeren at dette er "a matter of principle", og at de stiller seg bak lokalbefolkningen ved kysten og nord i landet.
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen redegjorde for selsaken i Europautvalgsmøtet 30. november i fjor: "I denne saken holder Norge og Canada tett kontakt og vil i morgen gjennomføre nye felles konsultasjoner med kommisjonen under WTOs tvisteløsningsavtale. Første runde fant sted i desember i fjor. I mellomtiden har gjennomføringsregelverket kommet på plass, og det er behov for å belyse nye problemstillinger som dette reiser. Når den prosessen er gjennomført, er det naturlig å vurdere en eventuell panelsak i WTO".
Ifølge BBC sier den canadiske fiskeriministeren at dette er "a matter of principle", og at de stiller seg bak lokalbefolkningen ved kysten og nord i landet.
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen redegjorde for selsaken i Europautvalgsmøtet 30. november i fjor: "I denne saken holder Norge og Canada tett kontakt og vil i morgen gjennomføre nye felles konsultasjoner med kommisjonen under WTOs tvisteløsningsavtale. Første runde fant sted i desember i fjor. I mellomtiden har gjennomføringsregelverket kommet på plass, og det er behov for å belyse nye problemstillinger som dette reiser. Når den prosessen er gjennomført, er det naturlig å vurdere en eventuell panelsak i WTO".
mandag 14. februar 2011
EU-hjelp for å takla flyktningsituasjon
EU-kommisjonen førebur tiltak for å hjelpa italienske styresmakter med å handtera flyktningsituasjonen som har oppstått på den italienske øya Lampedusa.
Italienske styresmakter har kritisert EU for manglande bistand, noko som blei avvist av EUs innanrikskommissær Cecilia Malmström 14. februar. Malmström skal vera i kontakt med både grensekontrollbyrået Frontex og det nye støttekontoret for asylsaker (EASO) om korleis dei kan hjelpa situasjonen.
Fleire av dei over 4000 flyktningane som har kome til øya dei siste dagane skal vera tunisiske statsborgarar. Også Malta fryktar at dei kan bli landingsstad for den aukande flyktningstraumen.
Italienske styresmakter har kritisert EU for manglande bistand, noko som blei avvist av EUs innanrikskommissær Cecilia Malmström 14. februar. Malmström skal vera i kontakt med både grensekontrollbyrået Frontex og det nye støttekontoret for asylsaker (EASO) om korleis dei kan hjelpa situasjonen.
Fleire av dei over 4000 flyktningane som har kome til øya dei siste dagane skal vera tunisiske statsborgarar. Også Malta fryktar at dei kan bli landingsstad for den aukande flyktningstraumen.
Grønbok om forsking og innovasjon
Europakommisjonen la 9. februar 2011 fram en grønnbok med en skisse til et helhetlig EU-program for forskning og innovasjon fra 2014, gjennom en sammenslåing av dagens rammeprogram for forskning og teknologi, innovasjonsprogrammet (CIP) og Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT).
Grønnboken er lagt ut til åpen konsultasjon fram til 20. mai 2011.
Resultatet av høringen vil bli lagt fram på en konferanse 10. juni, hvor navnet på det nye programmet vil bli kunngjort. Kommisjonen planlegger å legge fram et formelt forslag til programmet mot slutten av 2011.
(Tekst henta frå nettstaden europalov.no.)
Grønnboken er lagt ut til åpen konsultasjon fram til 20. mai 2011.
Resultatet av høringen vil bli lagt fram på en konferanse 10. juni, hvor navnet på det nye programmet vil bli kunngjort. Kommisjonen planlegger å legge fram et formelt forslag til programmet mot slutten av 2011.
(Tekst henta frå nettstaden europalov.no.)
Arbeidstid for flygere - utkast til nye regler
Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) la 20. desember 2010 fram et utkast til nye felleseuropeiske arbeids- og hviletidsbestemmelser for flyvere (NPA 2010-14). Forslaget er på høring, med frist 20. mars 2011. Ut fra høringsuttalelsene vil EASA legge fram et forslag til regelverk, i form av en "Opinion". Det endelige vedtaket vil formelt bli gjort av EU-kommisjonen som en kommisjonsforordning. Europaparlamentet og Rådet vil ikke være direkte involvert, men ha en kontrollfunksjon før det endelig vedtaket (komitologi: "forskriftsprosedyre med kontroll"). De nye regelverket skal være på plass innen 8. april 2012.
Norge har ikke vært representert i arbeidsgruppen i EASA som har utarbeidet utkastet til regelverk og som skal vurdere høringsuttalelsene. Vi er derimot med i komiteen knyttet til komitologi-prosedyren, som observatør.
Utkastet til det nye regelverket for arbeids- og hviletid har hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av EASA. Forordningen innebærer totalharmonisering, og gir ikke adgang til å beholde strengere nasjonale regler for arbeids- og hviletid. I regjeringens EØS-notat står det at forordningen vil innebære begrensede konsekvenser for norske luftfartsaktører. Om det nye og mer detaljerte regelverket, som ble lagt fram i desember 2010, står det derimot at det: "vil inneholde nye særskilte og til dels byrdefulle krav som aktørene må etterleve".
I det nye utkastet til regelverk foreslår EASA blant annet at piloter skal kunne jobbe 14 timer på dagtid og 12 timer på nattflyginger. Det har vært flere oppslag i media, hvor blant annet Norsk flygelederforbund kritiserer forslaget. Det vises i den sammenheng til en undersøkelse Forbrukerinspektørene har utført blant SAS og Norwegians piloter, som viser at halvparten av pilotene har sovnet i luften.
Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet ser for tiden på hvilke konsekvenser forslaget vil ha for Norge, og vil utarbeide en norsk uttalelse.
Forordning 216/2008 har vært oppe i Europautvalget flere ganger på grunn av at Norge har vært uenig med EU-kommisjonen om kompetanse til å bøtelegge. I siste møte i Europautvalget uttalte utenriksminister Støre at vi må akseptere kommisjonens tilnærming, og gi EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mulighet til å ilegge bøter.
Norge har ikke vært representert i arbeidsgruppen i EASA som har utarbeidet utkastet til regelverk og som skal vurdere høringsuttalelsene. Vi er derimot med i komiteen knyttet til komitologi-prosedyren, som observatør.
Utkastet til det nye regelverket for arbeids- og hviletid har hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av EASA. Forordningen innebærer totalharmonisering, og gir ikke adgang til å beholde strengere nasjonale regler for arbeids- og hviletid. I regjeringens EØS-notat står det at forordningen vil innebære begrensede konsekvenser for norske luftfartsaktører. Om det nye og mer detaljerte regelverket, som ble lagt fram i desember 2010, står det derimot at det: "vil inneholde nye særskilte og til dels byrdefulle krav som aktørene må etterleve".
I det nye utkastet til regelverk foreslår EASA blant annet at piloter skal kunne jobbe 14 timer på dagtid og 12 timer på nattflyginger. Det har vært flere oppslag i media, hvor blant annet Norsk flygelederforbund kritiserer forslaget. Det vises i den sammenheng til en undersøkelse Forbrukerinspektørene har utført blant SAS og Norwegians piloter, som viser at halvparten av pilotene har sovnet i luften.
Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet ser for tiden på hvilke konsekvenser forslaget vil ha for Norge, og vil utarbeide en norsk uttalelse.
Forordning 216/2008 har vært oppe i Europautvalget flere ganger på grunn av at Norge har vært uenig med EU-kommisjonen om kompetanse til å bøtelegge. I siste møte i Europautvalget uttalte utenriksminister Støre at vi må akseptere kommisjonens tilnærming, og gi EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mulighet til å ilegge bøter.
torsdag 10. februar 2011
Visjoner for EU 2020 - hovedutfordringer
Den svenske regjeringens EU-statsråd, Birgitta Ohlsson (Folkpartiet), holdt mandag 7. februar 2011 en såkalte ”linjetale” om visjoner for EU 2020 på Utrikespolitiska institutet i Stockholm. Ohlsson snakket om 8 hovedutfordringer for EU:
”Sveriges ansträngningar för att Turkiets medlemsskapsprocess ska röra sig framåt fortsätter med samma styrka. Under förutsättning att Kroatien uppfyller uppställda kriterier är hoppas vi att förhandlingarna kan avslutas i år. Även Islands EU-förhandlingar inleds på allvar nu under våren. Det är dessutom viktigt att uppmuntra reformansträngningar hos övriga länder på Västra Balkan som en del av deras process mot medlemskap.”
- Att slå vakt om den demokrati, mänskliga rättigheter, mångfald och tolerans som är EU:s hjärta.
- Att lösa Europas skuldkris och om att skapa bättre förutsättningar för tillväxt och jobbskapande.
- Att göra EU till världens starkaste miljöorganisation som kan anta den globala klimatutmaningen och vår största regionala miljöutmaning - Östersjön.
- Att utmana de krafter som vill att EU ska vara en tullunion istället för en frihandelsunion.
- Att kräva verklig jämställdhet mellan män och kvinnor i ett Europa där feminismen föddes.
- Att bekämpa den organiserade brottslighet som korrumperar våra samhällen och livnär sig på vår tids slaveri - människohandeln.
- Att verka för ett öppet EU som släpper in nya medlemmar.
- Att göra EU till den självklara globala och moraliska aktör för frihet i världen som vår egen vår egen historia förpliktigar.
”Sveriges ansträngningar för att Turkiets medlemsskapsprocess ska röra sig framåt fortsätter med samma styrka. Under förutsättning att Kroatien uppfyller uppställda kriterier är hoppas vi att förhandlingarna kan avslutas i år. Även Islands EU-förhandlingar inleds på allvar nu under våren. Det är dessutom viktigt att uppmuntra reformansträngningar hos övriga länder på Västra Balkan som en del av deras process mot medlemskap.”
onsdag 9. februar 2011
Den sveitiske presidenten i Brussel
De sveitsiske presidenten Micheline Calmy-Rey var i Brussel 8. februar for å diskutere en mulig ny runde med forhandlinger om en bilateral avtale, «Bilateral III». Rådet derimot ser behov for et mer effektivt rammeverk enn de mange ulike bilaterale avtalene som er inngått mellom EU og Sveits til nå. «Grensen er nådd» står det i Rådets konklusjoner av 14. desember 2010 om EUs forhold til EFTA-landene.
President Calmy-Rey hadde samtaler med Herman Van Rompuy, Jose Manuel Barroso og Jerzy Buzek. EU-predident Van Rompuy sier i uttalelse etter møtet: «We note that Switzerland is ready to address institutional aspects of our bilateral relations in order to build a sound basis for future cooperation. Our work must be compatible with the objectives of the internal market. Our authorities, economic operators and citizens need legal certainty».
Også EU-parlamentets president, Jerzy Buzek, pekte også på behovet for institusjonelle ordninger, men også skatteregimet ble nevnt: «I expressed my wish to see our bilateral relations as comprehensive and coherent, based on a single package approach, both institutionally and substantially. This concerns the single market, but also good governance in fiscal matters».
Når det gjelder ønsket fra EU om mekanismer for overvåking og for å avgjøre stridsspørsmål, refererer Swissinfo til en uttalelse fra en sveitisk embetsmann som sier at EU og Sveits har sammenfallende syn på målene men forskjellig syn på hvordan man skal nå de. Mer informasjon i artikkelen: «EU, Switzerland move to simplify complex bilateral relations» fra Euractiv.
President Calmy-Rey hadde samtaler med Herman Van Rompuy, Jose Manuel Barroso og Jerzy Buzek. EU-predident Van Rompuy sier i uttalelse etter møtet: «We note that Switzerland is ready to address institutional aspects of our bilateral relations in order to build a sound basis for future cooperation. Our work must be compatible with the objectives of the internal market. Our authorities, economic operators and citizens need legal certainty».
Også EU-parlamentets president, Jerzy Buzek, pekte også på behovet for institusjonelle ordninger, men også skatteregimet ble nevnt: «I expressed my wish to see our bilateral relations as comprehensive and coherent, based on a single package approach, both institutionally and substantially. This concerns the single market, but also good governance in fiscal matters».
Når det gjelder ønsket fra EU om mekanismer for overvåking og for å avgjøre stridsspørsmål, refererer Swissinfo til en uttalelse fra en sveitisk embetsmann som sier at EU og Sveits har sammenfallende syn på målene men forskjellig syn på hvordan man skal nå de. Mer informasjon i artikkelen: «EU, Switzerland move to simplify complex bilateral relations» fra Euractiv.
Rapport om andre lands implementering av datalagringsdirektivet
Post- och telestyrelsen i Sverige har utgitt en rapport hvor de ser på hvordan andre EU/EØS-land har implementert datalagringsdirektivet. I tillegg inneholder rapporten analyser av ulike rapporter, utredninger og dokumenter fra EU-kommisjonen, ekspertgruppen under Kommisjonen, det europiske standardiseringsinstituttet og Article 29 Data Protection Working Party.
Konstitutionsutskottet (KU) i Riksdagen arrangerte 3. februar en høring med Post- och telestyrelsen. Bakgrunnen var at rapporten viser til at det svenske lovforslaget inneholder uklarheter knyttet til gjennomføring og definisjoner. I tillegg ønsket komiteen å se nærmere på utspillet forrige uke om at lovforslaget har "hull" som åpner for at nettoperatører følger datalagringsdirektivet, men samtidlig benytter en teknikk som gjør kundene anonyme.
Datalagringsdirektivet er til behandling i Riksdagen. KU skal avgi en uttalelse til Justitieutskottet. De skal blant annet ta stilling til et forslag fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet om å utsette innføringen av direktivet i ett år, i påvente av EUs arbeid med et forslag til endring av direktivet.
Konstitutionsutskottet (KU) i Riksdagen arrangerte 3. februar en høring med Post- och telestyrelsen. Bakgrunnen var at rapporten viser til at det svenske lovforslaget inneholder uklarheter knyttet til gjennomføring og definisjoner. I tillegg ønsket komiteen å se nærmere på utspillet forrige uke om at lovforslaget har "hull" som åpner for at nettoperatører følger datalagringsdirektivet, men samtidlig benytter en teknikk som gjør kundene anonyme.
Datalagringsdirektivet er til behandling i Riksdagen. KU skal avgi en uttalelse til Justitieutskottet. De skal blant annet ta stilling til et forslag fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet om å utsette innføringen av direktivet i ett år, i påvente av EUs arbeid med et forslag til endring av direktivet.
Riksdagen om nærhetsprinsippet
Etter Riksdagsordningen (forretningsordenen) i Sveriges Riksdag skal konstitutionsutskottet legge fram en årlig innstilling om hvordan Riksdagen har fulgt opp med en såkalt subsidiaritetsprøving (nærhetsprinsippet) ved forslag til ny EU-lovgivning. Det er fagkomiteene i Riksdagen som skal foreta denne prøvingen. Konstitutionsutskottet har nå lagt fram sin første innstilling som gjelder prøving foretatt av fagkomiteene i tidsrommet 1. desember 2009 – 30. juni 2010.
Fagkomiteene har i denne perioden gått gjennom 22 forslag til ny EU-lovgivning, men det ble ikke i noen av disse sakene fremmet innsigelser (uttalelser) ut fra nærhetsprinsippet. (Miljöpartiet og Vänsterpartiet reserverte seg i en sak om Frontex. Civilutskottet var i tvil i en sak om regler for skilsmisse, men siden Sverige ikke inngår i dette samarbeidet ble det ikke sendt innsigelse).
Konstitutionsutskottet (KU) påpeker imidlertid at EU-kommisjonen i mange tilfeller ikke drøfter spørsmålet om subsidiaritet når de fremmer sine forslag eller at det er mangler ved drøftingen. KU mener derfor at det ikke er noe konstitusjonelt hinder for at fagkomiteene i Riksdagen tar direkte kontakt med EU-kommisjonen for å få nærmere opplysninger. De påpeker imidlertid at innhenting av opplysninger fra Kommisjonen kan ha betydning for fristen på 8 uker som de nasjonale parlamenter har for å gjøre subsidiaritetsprøvingen. Derfor bør en slik innhenting av ekstra informasjon bare gjøres unntaksvis. Konstitutionsutskottet mener også at IPEX bør benyttes for å gjøre andre parlamenter oppmerksomme på at man har bedt om ytterligere opplysninger fra Kommisjonen.
I oktober 2010 gav Sveriges Riksdag uttrykk for at deler av innskuddsgarantidirektivet etter Riksdagens mening stred mot nærhetsprinsippet.
Fagkomiteene har i denne perioden gått gjennom 22 forslag til ny EU-lovgivning, men det ble ikke i noen av disse sakene fremmet innsigelser (uttalelser) ut fra nærhetsprinsippet. (Miljöpartiet og Vänsterpartiet reserverte seg i en sak om Frontex. Civilutskottet var i tvil i en sak om regler for skilsmisse, men siden Sverige ikke inngår i dette samarbeidet ble det ikke sendt innsigelse).
Konstitutionsutskottet (KU) påpeker imidlertid at EU-kommisjonen i mange tilfeller ikke drøfter spørsmålet om subsidiaritet når de fremmer sine forslag eller at det er mangler ved drøftingen. KU mener derfor at det ikke er noe konstitusjonelt hinder for at fagkomiteene i Riksdagen tar direkte kontakt med EU-kommisjonen for å få nærmere opplysninger. De påpeker imidlertid at innhenting av opplysninger fra Kommisjonen kan ha betydning for fristen på 8 uker som de nasjonale parlamenter har for å gjøre subsidiaritetsprøvingen. Derfor bør en slik innhenting av ekstra informasjon bare gjøres unntaksvis. Konstitutionsutskottet mener også at IPEX bør benyttes for å gjøre andre parlamenter oppmerksomme på at man har bedt om ytterligere opplysninger fra Kommisjonen.
I oktober 2010 gav Sveriges Riksdag uttrykk for at deler av innskuddsgarantidirektivet etter Riksdagens mening stred mot nærhetsprinsippet.
mandag 7. februar 2011
Prioriterte EU-saker i Folketingets Europaudvalg
Folketingets Europaudvalg har valgt ut ti saker fra EU-kommisjonens lovgivnings- og arbeidsprogram som de skal vurdere spesielt med tanke på nærhetsprinsippet (at beslutninger skal tas så nært borgerne som mulig). Det er Europautvalgets sekretariat som har utarbeidet oversikten over "væsentlige politiske forslag" som forventes å bli lagt fram i løpet av 2011:
- Opfølgning på lovpakken om styrkelse af den økonomiske styring
- Ændring af Kapitalkravsdirektivet
- Indførelse af et ind- og udrejsesystem (intelligente grænser)
- Ændring af databeskyttelsesdirektivet
- Den flerårige finansielle ramme (2014-2020)
- Reform af den fælles landbrugspolitik
- Direktiv om energieffektivitet og energibesparelser
- Ændring af Arbejdstidsdirektivet
- Ændring af Udstationeringsdirektivet
- Ændring af Tobaksdirektivetet
Politiet får tilgang til opplysninger om flypassasjerer
Flyselskap skal ha plikt til å overføre personopplysninger (PNR) til nasjonale myndigheter i EU-landene. Opplysningene kan anvendes for å bekjempe terrorisme og grov kriminalitet. PNR (Passenger Name Record) er opplysninger i bookingssystemene, og omfatter for eksempel navn, adresse, mobilnummer, kredittkortinformasjon og e-postadresser.
Dette er innholdet i et forslag til direktiv som ble lagt fra av EU-kommisjonen 2. februar. Målet er å få et enhetlig regelverk i EU. De nasjonale myndighetene, for eksempel politi, skal ikke ha direkte tilgang til flyselskapene databaser, men få utlevert opplysninger på forespørsel. Opplysningene skal anonymiseres etter en måned, og deretter lagres i maksimum fem år. I pressemeldingen vises det til "at passagerers ret til privatlivets fred respekteres, og deres rettigheder fuldt ud beskyttes i alle medlemsstater".
Forslaget gjelder alle reiser til og fra EU, men foreløpig ikke innenfor EU. I Meld. St. 7 (2010–2011), Kampen mot organisert kriminalitet, framheves dette forslaget som en av fire tiltak i Stockholmsprogrammet som er "svært interessante i kampen mot organisert kriminalitet". Det står videre at Regjeringen vil særlig vurdere hensiktsmessigheten og muligheten av å be om tilslutning til de disse fire tiltakene. Det pekes på at forslaget om tilgang til passasjerdata betyr at norsk politi ikke vil ha tilgang til de samme etterforsknings- og analyseredskap som EUs politimyndigheter vil ha. Ifølge NTB sier Minna Fryden, talsperson for kommisær Cécilia Malmström, at "dersom Norge og Sveits vil henge seg på gjennom en bilateral avtale, skulle det gå utmerket".
Manfred Weber (EPP) sier til EUobserver at han forventer at harde forhandlingene med Europaparlamentet: "So far, the US and other countries using the PNR system have failed to convince us about its necessity". Behandlingen av saken i EU-systemet forventes å ta to år.
I et notat dra den danske regjeringen til Folketinget står det at forslaget til direktiv vil være omfattet av det danske forbeholdet.
Dette er innholdet i et forslag til direktiv som ble lagt fra av EU-kommisjonen 2. februar. Målet er å få et enhetlig regelverk i EU. De nasjonale myndighetene, for eksempel politi, skal ikke ha direkte tilgang til flyselskapene databaser, men få utlevert opplysninger på forespørsel. Opplysningene skal anonymiseres etter en måned, og deretter lagres i maksimum fem år. I pressemeldingen vises det til "at passagerers ret til privatlivets fred respekteres, og deres rettigheder fuldt ud beskyttes i alle medlemsstater".
Forslaget gjelder alle reiser til og fra EU, men foreløpig ikke innenfor EU. I Meld. St. 7 (2010–2011), Kampen mot organisert kriminalitet, framheves dette forslaget som en av fire tiltak i Stockholmsprogrammet som er "svært interessante i kampen mot organisert kriminalitet". Det står videre at Regjeringen vil særlig vurdere hensiktsmessigheten og muligheten av å be om tilslutning til de disse fire tiltakene. Det pekes på at forslaget om tilgang til passasjerdata betyr at norsk politi ikke vil ha tilgang til de samme etterforsknings- og analyseredskap som EUs politimyndigheter vil ha. Ifølge NTB sier Minna Fryden, talsperson for kommisær Cécilia Malmström, at "dersom Norge og Sveits vil henge seg på gjennom en bilateral avtale, skulle det gå utmerket".
Manfred Weber (EPP) sier til EUobserver at han forventer at harde forhandlingene med Europaparlamentet: "So far, the US and other countries using the PNR system have failed to convince us about its necessity". Behandlingen av saken i EU-systemet forventes å ta to år.
I et notat dra den danske regjeringen til Folketinget står det at forslaget til direktiv vil være omfattet av det danske forbeholdet.
Møte i Det europeiske råd 4. februar 2011 - energi
På dagsorden for dagens møte i Europautvalget står "Møte i Det europeiske råd 4. februar 2011 med fokus på energi".
I tillegg til sakene som ble referert til i bakgrunnsinformasjonen til Europautvalgsmøtet, konkluderte toppmøtet med at EU skal satse på investeringer i fornybar og sikker og bærekraftig lavkarbon energi. Dette kan styrke mulighetene for økt satsing på atomkraft, som Frankrike har arbeidet for.
Etter påtrykk fra Polen, vedtok toppmøtet at EUs potensial for bærekraftig utvinning og bruk av konvensjonelle og ukonvensjonelle fossile energikilder, som skifergass, skal vurderes.
I tillegg til sakene som ble referert til i bakgrunnsinformasjonen til Europautvalgsmøtet, konkluderte toppmøtet med at EU skal satse på investeringer i fornybar og sikker og bærekraftig lavkarbon energi. Dette kan styrke mulighetene for økt satsing på atomkraft, som Frankrike har arbeidet for.
Etter påtrykk fra Polen, vedtok toppmøtet at EUs potensial for bærekraftig utvinning og bruk av konvensjonelle og ukonvensjonelle fossile energikilder, som skifergass, skal vurderes.
fredag 4. februar 2011
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 7. februar 2011
Referat fra møtet
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Ungarns EU-formannskap første halvår 2011
- Schengen-utvidelse til Bulgaria og Romania
- Møte i Det europeiske råd 4. februar 2011 med fokus på energi
- Det europeiske flysikkerhetsbyrå (EASA) – Bøtelegging
- Plasseringen av Norges-ansvaret i EUs nye utenrikstjeneste (EEAS)
- EUs nordområdepolitikk, jf. Europaparlamentets vedtak av Gahler-rapporten
- Makrellsaken – Særskilt møte i EØS-komiteen 14. januar 2011
- Direktiv 2009/12/EF om lufthavnavgifter – Svar på spørsmål stilt på møtet i Europautvalget 30. november 2010
- Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/101/EF om å innlemme luftfartssektoren i EUs kvotesystem for handel med klimakvoter
- Manglende implementering av forordninger rundt EMSA
- Energi 2020, deriblant energiinfrastrukturprioriteringene fra november
- Nye regler for statsstøtte for å unngå karbonlekkasje
- Norske forventninger og evt. innspill til hvitboken for transportpolitikk
- Norge nektet retten til å intervenere – EU-domstolen
- Direktivet om forbrukarrettar – vedtak i IMCO
- Postdirektivet
- EUs tilsynsbyråer på finansområdet
- Innskuddsgarantiordningen
onsdag 2. februar 2011
Høring om e-penger
Finansdepartementet sendte 27. januar på høring et høringsnotat om lovendringer for gjennomføring av e-pengedirektivet (2009/110/EF) i norsk rett.
Forslaget er utarbeidet av Finanstilsynet og Banklovkommisjonens sekretariat med sikte på at det skal kunne tilpasses ny samlet finanslov. Direktivet trer i kraft i EU 30. april i år, mens det ikke er fastsatt frist for gjennomføring for EØS-landene.
E-pengedirektivet er i utgangspunktet et fullharmoniseringsdirektiv, men stiller på enkelte områder minimumskrav eller åpner for nasjonale valg. Finanstilsynet anser direktivet i hovedsak å være av teknisk karakter. E-pengetjenester har fått mindre gjennomslag i Norge enn i andre land fordi Norge har effektive og rimelige løsninger for betalingskort tilknyttet bankkonti, og e-penger har dermed ikke visst seg konkurransedyktige så langt. Tilsynet er usikker på om endringer som følger av direktivet eventuelt vil endre på dette.
Frist for høringsuttalelser er 11. mars 2011.
Forslaget er utarbeidet av Finanstilsynet og Banklovkommisjonens sekretariat med sikte på at det skal kunne tilpasses ny samlet finanslov. Direktivet trer i kraft i EU 30. april i år, mens det ikke er fastsatt frist for gjennomføring for EØS-landene.
E-pengedirektivet er i utgangspunktet et fullharmoniseringsdirektiv, men stiller på enkelte områder minimumskrav eller åpner for nasjonale valg. Finanstilsynet anser direktivet i hovedsak å være av teknisk karakter. E-pengetjenester har fått mindre gjennomslag i Norge enn i andre land fordi Norge har effektive og rimelige løsninger for betalingskort tilknyttet bankkonti, og e-penger har dermed ikke visst seg konkurransedyktige så langt. Tilsynet er usikker på om endringer som følger av direktivet eventuelt vil endre på dette.
Frist for høringsuttalelser er 11. mars 2011.
tirsdag 1. februar 2011
Tjenestedirektivet - behov for endringer?
Et "mini-indre-marked" for tjenester - hvor noen land går sammen om å utvikle tjenestedirektivet og åpne for mer konkurranse, det var tema på et møte i London 24. januar mellom den britiske statsministeren David Cameron og den nederlandske statsministeren Mark Rutte. Ifølge The Guardian diskuterte de hvordan Lisboa-traktaten åpner for at noen land kan utvikle et tettere samarbeid og dermed gjøre det mulig å ha et fritt marked for alt fra advokater og revisorer til bygningsarbeidere og frisører.
EU-kommisjonen la 27. januar fram en melding fra om tjenestedirektivet og tjenester i det indre markedet. Det kommer fram at mens tjenesteytelser utgjør to tredjedeler av BNP og sysselsetting i EU, utgjør det bare en femtedel av den samlede handelen innenfor EU. Omtrent åtte prosent av små og mellomstore bedriftene gjør forretninger i andre medlemsland. Kommisjonen lanserer en rekke tiltak som skal bidra til å utnytte det indre marked for tjenester bedre, og det varsles at man i 2011 vil foreta en grundig økonomisk vurdering av virkningene av tjenestedirektivet.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) publiserte samme dag en rapport om implementeringen av tjenestedirektivet i EØS-landene. Rapporten inneholder blant annet en oversikt over administrative begrensninger som EFTA-landene anser som berettiget ut fra allmenne hensyn. ESA skriver at de forbeholder seg retten til å undersøke om begrensningene er i overensstemmelse med EØS-retten.
EU-kommisjonen la 27. januar fram en melding fra om tjenestedirektivet og tjenester i det indre markedet. Det kommer fram at mens tjenesteytelser utgjør to tredjedeler av BNP og sysselsetting i EU, utgjør det bare en femtedel av den samlede handelen innenfor EU. Omtrent åtte prosent av små og mellomstore bedriftene gjør forretninger i andre medlemsland. Kommisjonen lanserer en rekke tiltak som skal bidra til å utnytte det indre marked for tjenester bedre, og det varsles at man i 2011 vil foreta en grundig økonomisk vurdering av virkningene av tjenestedirektivet.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) publiserte samme dag en rapport om implementeringen av tjenestedirektivet i EØS-landene. Rapporten inneholder blant annet en oversikt over administrative begrensninger som EFTA-landene anser som berettiget ut fra allmenne hensyn. ESA skriver at de forbeholder seg retten til å undersøke om begrensningene er i overensstemmelse med EØS-retten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)