Ikkje semje om erstatningsorgan for VEUs parlamentarikerforsamling

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Hovudpunkta i rapporten er:

• Det vart ikkje oppnådd semje om organiseringa av ein struktur som skal gje nasjonale parlament og Europaparlamentet (EP) innsyn i utanriks og forsvarspolitikken pga. usemje om talet på delegatar frå EP
• Sett med norske auge er det positivt at det var brei semje om å opne for at europeiske NATO-land kan delta som observatørar i den nye strukturen
• Presidentane drøfta også europeisk semester i budsjettpolitikken og parlamentas innsyn i arbeidet til nasjonale overvakings- og tryggingstenester og Europol.
• Neste ordinære møte finn stad i Warszawa 16. og 17. april 2012, men det kan bli ei ekstraordinært møte seinare i år for å avklare spørsmålet om den nye strukturen for innsyn i utanriks og forsvarspolitikken.

Se også: det belgiske formannskapet sine konklusjonar frå møtet. Sjå spesielt side 4-6 for drøftingane om erstatningsorgan for VEU PA, jf. særskilt punkt 5 b side 6 om deltaking av ikkje-EU NATO-land.

Europaparlamentet vedtok 3 rapportar om Single Market Act

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Under plenumssesjonen i Strasbourg denne veka, vedtok EP tre rapportar som innspel til Europakommisjonens (Kommisjonen)s melding om den indre marknaden framover (Single Market Act) som vart lagt fram i fjor haust. Alle tre rapportane vart vedtekne med store fleirtal.

Dei tre rapportane omhandla respektivt styring av den indre marknaden for næringslivet og vekst (Single market for enteprises and growth), omsynet til borgarar og forbrukarane (Single market for Europeans) og styrking av styringa og samarbeidet (Governance and partnership in the single market) . Rapportane er EPs innspel til Kommisjonens arbeid med Single Market Act.

Europaparlamentet diskuterte Island

Europaparlamentet roser Island for framskritt i forhandlingene om medlemskap, men viser til at det stadig er enkelte følsomme områder som må avklares: Icesave-saken, hvalfangst, distriktspolitikk og Islands ønske om å beskytte fiskeri- og landbruk.

Det kommer fram i resolusjonen som ble vedtatt 7. april, og som tar utgangspunkt i Kommisjonens første årlige statusrapport for Island. Parlamentets resolusjonen omtaler blant annet:

• Makrellforhandlingen: «opfordrer Island og EU til at have en konstruktiv tilgang til fælles forvaltning af makrelfiskeriet, og opfordrer Island til at holde god gang i forhandlingerne om dette spørgsmål, navnlig med det mål at nå til enighed om en langsigtet, bæredygtig kvotedelingsordning».
• Reform av EUs fiskeripolitikk: «opfordrer, i betragtning af at den fælles fiskeripolitik i øjeblikket er ved at blive revideret, og at den gældende EU-ret kan blive ændret inden Islands tiltrædelse, Island og EU til at gribe dette kapitel i forhandlingerne konstruktivt an med henblik på at finde en gensidigt tilfredsstillende løsning på bæredygtig forvaltning og udnyttelse af fiskeressourcerne».
• Icesave: «noterer sig den islandske presidents beslutning om at sende lovforslaget til folkeafstemning, og håber på en afslutning af den overtrædelsesprocedure, der den 26. maj 2010 blev indledt af EFTA-Tilsynsmyndigheden mod Island».
• Arktis: «mener, at Islands medlemskab af EU ville styrke Unionens muligheder for at spille en mere aktiv og konstruktiv rolle i det nordlige Europa og i Arktis og dermed bidrage til multilateral forvaltning og bæredygtige politiske beslutninger i regionen; [...]  at Islands tiltrædelse af EU yderligere ville forankre den europæiske tilstedeværelse i Arktisk Råd».

Europaparlamentet oppfordrer den islandske regjeringen til å bidra til større offentlig debatt om EU-medlemskap, og at den baseres på klare, presise og faktabaserte opplysninger. Dette fikk støtte av EU-kommisær Štefan Füle i debatten i Parlamentet 6. april.

Füle opplyste videre at de reelle forhandlingene med Island etter planen ville starte 27. juni, og at «I am positive that, with our joint support and, most importantly, with the involvement and support of its people, Iceland is capable of making real progress in the direction of the European Union».

Se også en kort omtale av andre reaksjoner på Kommisjonens statusrapport, blant andre fra den islandske regjeringen, fiskeri- og landbruksorganisasjonene og nei- og ja-bevegelsene. (Library Briefing/ Europaparlamentet).

Skatt i flere varianter

Tre parlamentsmedlemmer, Jutta Haug, Alain Lamassoure and Guy Verhofstadt, har foreslått tre nye skatter: europeisk merverdiavgift, karbonskatt og FTT – skatt på finanstransaksjoner. De tre peker på at fellesoppgavene i EU øker (for eksempel energi, romfart og klima), mens midler ikke finnes i tilsvarende grad. Forslaget er utdypet i rapporten Europe for growth for a radical change in financing the EU.

USAs ønske om innsyn i amerikanske statsborgeres sparing/pengeplasseringer i EU, FATCA, volder hodebry. Kommisjonen og det ungarske formannskapet, som støtter tiltak mot skatteunndragelser, vil drøfte saken med USA. Samtidig påpeker de at det gjør europeiske selskaper mindre konkurransedyktige enn tilsvarende amerikanske selskaper, og peker på at EU er i ferd med å revidere egen lovgivning, blant annet på skatt og opplysningsplikt om bankinnskudd. Dette arbeidet går imidlertid trått fordi Østerrike og Luxembourg har blokkert saken med henvisning til at de vil likestilles med Sveits.

Grønnbok om næringslivsledelse

Kommisjonen har lagt fram en grønnbok som skal se på prinsippene for bedriftsledelse i europeiske selskaper. Tidligere har Kommisjonen sendt en grønnbok om det samme i finansinstitusjoner. Fokus er blant annet:

• Hvordan styrearbeidet drives
• Hvem som sitter i styrene – blant annet kvinneandelen
• Styremedlemmenes honorarer
• Bærekraftige og langsiktige beslutninger
• Overvåking og håndheving av nasjonale regler

Det antas at det vil være svært forskjellige meninger om temaet, og at det kan være kontroversielt. Høringen løper til 22. juli i år.

Forsterka politisamarbeid i Norden og EU

Justisdepartementet i Sverige presenterte i dag (6.april) ei utgreiing om forsterka politisamarbeid i Norden og EU. Utgreiinga føreslår at det svenske politiet i større grad enn i dag skal kunna dra nytte av samarbeidet med politiet i andre nordiske og europeiske land. Det blir også føreslått å utvida felles tenestegjering for nordisk politi.

Utgreiinga tek utgangspunkt i grenseoverskridande politisamarbeid, som blir gjort muleg gjennom vedtak i EU, i Prüm-avtala og Atlassamarbeidet (europeisk samarbeidsorganisasjon for politiets spesielle innsatsgrupper).

I kapittel 5.5 står det om Noreg og norsk tilknyting til svensk politi, Prüm-avtala og Atlassamarbeidet.

Krav om nasjonale strategiar for romfolk

Justiskommissær Viviane Reding presenterte 5. april eit rammeverk med fleire forslag for å betra situasjonen for romfolk i EU. Rammeverket skal vera rettleiande og mobilisera bruk av EU-midlar til integrering. Medlemslanda bli oppmoda om å få på plass tiltak innanfor fire område:
- Arbeid
- Utdanning
- Helse
- Bustad
Før utgangen av året skal landa presentera sine nasjonale strategiar, og EU-byrået for grunnleggjande rettar (FRA) skal få oppgåva med å måla resultata av dei nasjonale tiltaka.

Reding krev ulike strategiar i ulike land: «problems are different in Bulgaria where you have hundreds of thousands of Roma and in Luxembourg, where there are only a few hundred […] Most important to me is that Member States help ensure that all Roma children complete at least primary school».

Utvisingar av romfolk frå Frankrike i fjor sommar sette situasjonen for romfolket høgt på dagsordenen i EU. I det siste har det mellom anna vore fleire angrep retta mot romfolk i Europa, til dømes i Ungarn.

ERGO Network (European Roma Grassroots Organisation Network) var kjapt ute med å etterlysa fokus på diskriminering i forslaget frå Kommisjonen: «We are really disappointed that the framework does not set out any concerted approach to tackle the discrimination of Roma. It only talks about the response of member states to have projects for social inclusion».

I ein interpellasjon 18. januar i år svara utanriksminister Jonas Gahr Støre på situasjonen for romfolket i Noreg og Europa. Betre integrering av romfolk innanfor EU-området blir også tema på møtet i Det europeiske råd 24. juni.

Lagring av passasjerdata og personvernet

EUs talsmann for datasikkerhet, Peter Hustinx, er kritisk til Kommisjonens forslag til direktiv om tilgang til opplysninger om flypassasjerer (PNR). I uttalelsen legger han vekt på omfanget av innsamlingen og stiller spørsmål ved nødvendigheten veid opp mot hensynet til personvernet.


Forslaget til direktiv ble lagt fram 2. februar i år, og pålegger flyselskap å overføre personopplysninger (PNR) til nasjonale myndigheter. Opplysningene kan anvendes for å bekjempe terrorisme og grov kriminalitet. PNR (Passenger Name Record) er opplysninger i bookingssystemene, og omfatter for eksempel navn, adresse, mobilnummer, kredittkortinformasjon og e-postadresser.

Peter Hustinx viser til personvern-forbedringer i forhold til et tidlig utkast til direktiv. Samtidig peker han på at han i flere tidligere saker, sist i forbindelse med evalueringen av datalagringsdirektivet, har insistert på at behovet for å samle inn og lagre store mengder informasjon "should rely on a clear demonstration of the relationship between use and result".

Forslaget til direktiv gjelder alle reiser til og fra EU. Storbritannia ønsker å utvide direktivet til også å gjelde reiser innenfor EU. Ifølge EUobserver har de fått støtt fra 17 av medlemslandene. Saken skal behandles i Rådet 11. april. En utvidelse av forslaget til å omfatte reiser innenfor EU ventes ikke å få støtte i Europaparlamentet.

I Meld. St. 7 (2010–2011), Kampen mot organisert kriminalitet, framheves dette forslaget som ett av fire tiltak i Stockholmsprogrammet som er "svært interessante i kampen mot organisert kriminalitet", og at Regjeringen vil vurdere å be om tilslutning. Ifølge NTB sier Minna Fryden, talsperson for kommisær Cécilia Malmström, at "dersom Norge og Sveits vil henge seg på gjennom en bilateral avtale, skulle det gå utmerket".

Se også: Sverige säger ja till kartläggning av flygresenärer Sveriges radio, 8.4.11

Euro-pluss-pakten = demokratisk underskudd?

I en artikkel i Politiken 31. mars hevdet professor Christen Sørensen om euro-pluss-pakten at «Den vil […] overføre reel politisk indflydelse fra parlamenterne til stats- og regeringscheferne.»

Sørensen peker på at pakten ikke er juridisk bindende, og spør hva som vil skje dersom et medlemsland ikke vil gjennomføre det som stats- og regjeringsledere har blitt enige om. Og hva skjer dersom et større euroland, som Frankrike, ikke gjør det? Det er jo dette som har vært problemet i mange år, landene har for så vidt vært enige om retningslinjer for økonomisk politikk, men ikke nødvendigvis fulgt dem.

Om Danmark spesielt skiver Sørensen: «Men disse problemer, om bl.a. demokratisk underskud, blev tilsyneladende ikke drøftet, da der mellem de fleste politiske partier for nylig blev enighed om, at Danmark skulle tilslutte sig pagten.»

For mer utfyllende som motsetninger mellom overordnet økonomisk politikk og demokratisk underskudd i EU, se SIEPS-rapport 2(2011)

Kamp mot terror via felles EU-etterretning?

Eit nytt indre sikkerheitsorgan, som samlar aktivitetane til dei eksisterande sikkerheitsorgana Eurojust, Europol og Frontex, blei føreslått under ei høyring i Europaparlamentet førre veke.

Direktør for tiltak mot terrorisme ved Europakommisjonen, Olivier Luyckx, føreslo å bruka EUs nye utanriksteneste (EEAS) som modell for eit slikt organ: «set up a system that would mirror the one that is being set up for monitoring external crises [in the EEAS], a one-stop shop for information-sharing.»

Peter Gridling, med ansvar for arbeidet mot terror i Austerrike, gjekk vidare i sitt innlegg og tok mellom anna opp spørsmålet om ei framtidig EU-etterretningsteneste: «I think it's realistic to start thinking about it». Gridling gav også eit sjeldan innblikk i dagens etterretningssamarbeid, der EU-medlemslanda pluss Noreg og Sveits, deler informasjon gjennom Club de Berne (ikkje EU-organ).

Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) la 29. mars fram sitt utkast til rapport om EU-tiltak mot terror, etter Kommisjonen la fram ei melding i fjor. Saka skal behandlast i plenum 23. juni.

Galileo - Rådet ønsker kostnadskutt

Transportministrene i EU behandlet 31. mars midtveisevalueringen av EUs satelittnavigasjonssystem Galileo. I konklusjonen fra møtet gis det støtte til å fortsette arbeidet, men det legges vekt på at Kommisjonen må "identify all possible options" for kostnadsreduksjon samt direkte og indirekte inntekter. Rådet avviser at næringslivet skal stå for visse kostnader, og står fast på at prosjektet skal finansieres over EU-budsjettet.

Kommisjonen la fram midtveisevalueringen i januar i år. Aftenposten skrev i artikkelen "Gigantsprekk for europeiske satelittsatsing" at Norges direkte bidrag vil øke med over 1 milliard kroner.

Prioritering av arbeidet med Galileo blir bekreftet i romfartsstrategien som Kommisjonen la fram 4. april. Strategien er et første steg mot en integrert romfartspolitikk. Lisboatraktaten innført romfart som et område med "delt kompetanse" (mellom EU og medlemslandene). Strategien legger det opp til økt støtte til forskning for å styrke europeisk teknologisk uavhengighet, skape jobber og styrke konkurranseevnen.

Ifølge Europolitics får strategien en lunken mottakelse hos industrien og Europaparlamentet. Den omtales som generell og forsiktig, og det vises til at forklaringen "seems to reside in the budgetary sphere". Det vises imidlertid til at Kommisjonen vurderer å legge fram et forslag i 2011 for et "distinct and complementary European space programme of more sector-based actions based on other articles in the treaty or other legal acts”.

Frankrike utfordrar Schengen-reglar

Frankrike og Italia spelar ifølgje Euractiv «ping-pong» med flyktningar. Mange av dei nordafrikanske flyktningane som kjem til den italienske øya Lampedusa i desse dagar, blir sendt vidare til leirar på det italienske fastlandet. Derifrå reiser tusenvis vidare til slektningar i Frankrike.

Den siste tida har fransk politi sendt fleire av desse tilbake til Italia, noko som er i strid med EU-lovgjevinga. «The French authorities cannot send them back to Italy» sa innanrikskommissær Cecilia Malström 1. april, og viste til Schengen-reglar om at det ikkje finst noko de facto grense mellom Frankrike og Italia.

Italias statsminister Silvio Berlusconi sitt svar er å trua med å utsteda løyve for nordafrikanske flyktningar som ønskjer å besøka slektningar i EU-land. Berlusconi besøker Tunisia i dag (4. april), der retur av tunisiske flyktningar står høgt på dagsordenen.

Svensk momsfritak for frivillige organisasjoner får ikke støtte

Sverige får ikke medhold i saken om momsfritak for små frivillige organisasjoner. Europakommisjonen har tidligere konkludert med at de svenske reglene er i strid med EU-retten. For å unngå at Kommisjonen tar saken til domstolen, ba Sverige i januar i år om å få innføre en ordning for de minste organisasjonene (momsavregningsgrense på 1 million svenske kroner).

Kommisjonen avviser det svenske innspillet og viser til at dersom man skal ha en grense så må det gjelde alle foretak, ikke bare de ideelle organisasjonene.

"Beslutet från Kommissionen att avslå regeringens ansökan är förvånande och jag är besviken", sier finansminister Anders Borg. Han viser til at også Danmark, Finland, Nederland og Østerrike har fått krav fra Kommisjonen, og at Sverige ønsker å samarbeide med landene for å få endret Kommisjonens vedtak.

"Cash-for amendments - anklager om korrupsjon

I løpet av de siste to ukene har tre EU-parlamentarikere blitt anklaget for korrupsjon. Det er britiske journalister som har utgit seg for lobbyister og tilbudt penger mot at det ble gjort konktrete endringer i saker parlamentet har til behandling.

To av parlamentarikerne har gått av (Ernst Strasser, Østerike, EPP og Zoran Thaler, Slovenia, Sosialdemokrat). Adrian Severin (Romania, Sosialdemokrat) har trukket seg fra partigruppen, men oppfordres av parlamentets president, Jerzy Buzek, til å gå av. Alle tre har avvist anklagene. Det har vært kritisert at personen som erstatter Ernst Strasser har jobbet som lobbyist siden 2009.

Europaparlamentet drøfter revisjon av personverndirektivet

Brusselbrev fra Per S. Nestande

• Det er nå ein diskusjon i EU om revisjon av regelverket for vern av persondata der per-sonverndirektivet frå 1995 i dag er den sentrale lovramma.
• Europaparlamentet (Parlamentet) tek til orde for eit teknologinøytralt regelverk på tvers av alle sektorar i form av ei forordning.
• Sentrale spørsmål i drøftinga er samtykke, innsyn, retten til sletting, proporsjonalitet i kor lengje data blir lagra og styrking av nasjonale datatilsyn.
• Basert på innspel frå Rådet og Parlamentet vil Kommisjonen kome med eit framlegg til revidert regelverk seinare i 2011. Dette vil bli handsama av Rådet og Parlamentet og tid-legast vedteke i 2012 eller 2013.

Ingen avtale om mat fra klonede dyr

Forordningen om "ny mat" ble ikke vedtatt i forliksutvalget. Dette var siste mulighet for å få på plass et kompromiss mellom Rådet og Europaparlamentet, og forordningen er dermed avvist. Siste gang en rettsakt ble avvist var i 2009 (arbeidstidsdirektivet).

Uenigheten gjelder mat fra klonede dyr. Europaparlamentet ønsker et forbud mot mat fra klonede dyr og deres avkom. Kommisjonen mener på sin side at forbudet ikke kan gjelde avkommet, siden det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere.

Dette betyr at det er regelverket fra 1997 som fortsatt gjelder. Dermed finnes det ikke EU-regler for mat fra klonede dyr, og det mangler også et særskilt regelverk knyttet til merking av mat som er produsert med bruk av nanoteknologi.

Selprodukter - panelsaken i WTO er utsatt

WTOs tvisteløsningsorgan behandlet 25. mars Norges henvendelse om å opprette et tvisteløsningspanel.  I møtet protesterte EU og oppnådde dermed å utsette saken til neste møte, som er 21. april. Det vil deretter ta ett års tid før det blir tatt en avgjørelse i saken.

I referatet fra møtet står det at "The EU regretted that Norway requested the establishment of a panel and was strongly convinced of the strength of its case. The EU stood ready to defend its measures".

Veikart for transport fram mot 2050

Europakommisjonen har lagt fram en hvitbok hvor det legges vekt på et felles europeisk transportområde med økt konkurranse og økt mobilitet. Samtidig ønsker man å redusere EUs avhengighet av oljeimport og å kutte CO2-utslipp med 60 prosent innen 2050.

Hvitboken gjelder både passasjer- og godstransport, og setter ulike mål for transport mellom byer, i byer og over store avstander:

• 50 prosent av passasjer- og godstransport på mellomlange avstander (under 300 km) bør flyttes fra vei til jernbane og sjøtransport.
  Det pekes på prinsippene om at "brukeren betaler" og "forurenseren betaler", og at privat sektor må dras inn for å skape inntekter og sikre finansiering
• I 2030 skal det være 50 prosent færre bensin- og dieselbiler i byene. Målet er at det skal være ingen innen 2050.
• Luft- og skipsfart vil fortsatt dominere transport over store avstander. CO2-utslipp fra skipsfart skal reduseres med 40 prosent innen 2050. Et felles europeiske luftrom skal ferdigstilles, og det skal satses på flybrennstoff med lave CO2-utslipp.

Kommisjonen omtaler 40 ulike tiltak som vil bli lagt fram de nærmeste årene. Blant disse er:

• Jernbane: en "ambisiøs pakke" av lovforslag vil bli lagt fram i 2012/2013 (jernbanepakken). Det vil bli foreslått endringer av reguleringsrammene. Konkret nevnes blant annet en åpning av markedet for innenlandsk persontransport, og endringer som gjør det mer attraktivt for private å investere i jernbane.
• Veitransport: restriksjoner på kabotasje fjernes (2012/2013)
• Transportavgifter: forslag til rammer for hvordan man skal få dekket utgifter til infrastruktur og samfunnsmessige kostnader knyttet til forurensing, støy, CO2, ulykker og trafikkoverbelastning. Dette vil også omfatte prinsipper for øremerking av inntekter.

Omtale av hvitboken:
- Liberalisation and carbon reduction at heart of new strategy, Europolitics, 28.3.11 
- EU-delegasjonens omtale 4.4.11
- Hvitbokens betydning for maritim sektor EU-delegasjonen, 11.4.11

Danmark slutter seg til konkurranseevne- og konvergenspakt

Et bredt flertall i Folketinget ønsker dansk tilslutning til EUs nye konkurranseevne- og konvergenspakt. I en innstilling fra Europaudvalget går partiene Venstre, Sosialdemokratene, Socialistisk Folkeparti, Konservative Folkeparti og Radikale Venstre inn for en slik tilslutning.

I innstillingen vises det til at den nye konkurranseevne- og konvergenspakten inneholder fire overordnede mål; styrket konkurranseevne, økt sysselsetting, bedre offentlige finanser og finansiell stabilitet. Valget av konkrete tiltak vil imidlertid være opp til det enkelte land.

Som premisser for dansk deltakelse pekes det på at det danske euro-forbeholdet respekteres og at dette kun kan avskaffes ved en folkeavstemning. Videre på den nye pakten respekterer nasjonale arbeidsmarkedsmodeller og at lønns- og arbeidsmarkedsforhold fortsatt vil være nasjonal dansk kompetanse.

En dansk EU-ekspert, Marlene Wind, sier til avisa Politiken at det vil fremme danske interesser å delta i pakten, bl.a. fordi det sikrer Danmark deltakelse på de årlige møter som kun er for euro-landene.

I tillegg til de 17 euro-landene og Danmark, har Polen, Bulgaria, Romania, Latvia og Litauen sagt ja til å delta i konkurranseevne- og konvergenspakten, mens Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn har sagt nei.

Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen

Grønnbok om internettspill

Regulering av spill over landegrensene har vært unntatt fra flere indre marked direktiver, blant annet tjenestedirektivet. Grønnboken som Europakommisjonen la fram 24. mars starter prosessen for å vurdere behovet for felles lovgivning eller tiltak av andre slag. Høringsfristen er 31. juli 2011.

Internettspill reguleres på ulike måter i medlemslandene, og flere av landene har eller holder på å gjennomgå lovgivningen. Den nye danske spilloven, som delvis liberaliserer det danske spillmarkedet, har blitt stoppet av EU-kommisjonen i påvente av arbeidet i EU. Det belgiske formannskapet greid i desember 2010 å oppnå et enstemmig vedtak i Rådet, som setter rammene for det videre arbeidet med et felles regelverk om gambling i EU. I konklusjonene vises det til dommer i EU-domstolen og at "Member States are confronted with different cross-border issues, and agrees that progress can be achieved in order to tackle them".

I grønnboken ber Kommisjonen om innspill om organiseringen av internettspill og håndhevelsen av gjeldende lover, beskyttelse av brukerne, markedsføring av spill, betalingstjenester og forebygging av korrupsjon og hvitvasking.

Komiteleder i Europaparlamentets komité for det indre marked (IMCO), Malcom Harbour, sier til The Parliament at ” Online gambling is a cross-border issue and it needs a clear EU framework in order to fulfil its potential [...] Online gambling is one area where some EU legislation can be justified. If we do not set out a clear framework at EU level for legitimate and regulated online gaming we are only going to see further growth of unlicensed or black-market operators”.

Representanter fra industrien er kritiske. De ønsker en ”factual discussion” velkommen, men sier at ” We are deeply concerned though that the focus of the paper seems to be on a national rather than an EU approach”.