Forslag til et direktiv om energieffektivisering har vært diskutert i Rådet og Europaparlamentet det siste halvåret uten at man har oppnådd et gjennombrudd. Ifølge Euractiv er det finansiering som dominerer forhandlingene, og at medlemslandene «are keeping their hands firmly on their wallets».
Forslaget, som ble lagt fram i juni i fjor, forplikter medlemslandene til å gjennomføre flere konkrete tiltak. Tiltakene det er størst uenighet om, og hvor ambisjonene sannsynligvis blir redusert, er kravet om at tre prosent av offentlige bygninger må renoveres hvert år og at energileverandører er pålagt årlige sparetiltak tilsvarende 1,5 prosent av forrige års energisalg. En talsperson i EU sier til Euractiv at en svekkelse av direktivteksten også skyldes at endringene er upopulære blant EUs innbyggere, som må betale gjennom økte strømregninger. I Europaparlamentet har industrikomiteen (ITRE) utsatt voteringen til 28. februar, etter at det har kommet inn 1,800 endringsforslag, både forslag om strengere bestemmelser og introduksjon av mer fleksible og frivillige elementer.
I regjeringens EØS-notat står det at forslaget berører fylker og kommuner i vesentlig grad. Forslaget har vært på høring i Norge. Kommunens sentralforbund (KS) er positiv til tallfestede krav, men ønsker at det tas høyde for lokale forhold og behov. KS er svært skeptisk til målene for renovasjon av offentlige bygninger og også til krav knyttet til offentlige anskaffelser. Sveriges Riksdag mener forslaget strider mot nærhetsprinsippet, og at det ikke er akseptabelt at målene skal oppfylles gjennom detaljert administrativ styring på EU-nivå som ikke er tilpasset lokale og regionale forhold.
Rettsaktene har blitt sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet.
mandag 16. januar 2012
Tolv EU-land utan planar for romfolk
Berre 15 av 27 land hadde lagt fram nasjonale strategiar for integrering av romfolk innan fristen 31. desember 2012.
I fjor blei medlemslanda oppmoda om å få på plass slike planar for å betra tilhøva til romfolk når det gjaldt arbeid, utdanning, helse og bustad.
Sverige og Bulgaria er blant landa som ikkje har fått på plass eigne strategiar. I fjor sommar inngjekk Noreg avtale med Bulgaria om bruken av EØS-midlar, der ti prosent av pengestøtta skulle brukast på tiltak for romfolk.
I fjor blei medlemslanda oppmoda om å få på plass slike planar for å betra tilhøva til romfolk når det gjaldt arbeid, utdanning, helse og bustad.
Sverige og Bulgaria er blant landa som ikkje har fått på plass eigne strategiar. I fjor sommar inngjekk Noreg avtale med Bulgaria om bruken av EØS-midlar, der ti prosent av pengestøtta skulle brukast på tiltak for romfolk.
2012: «Krevjande år for datasikkerheita»
«2012 will be a very demanding year» var hovudbodskapen då EDPS (EUs tilsyn for datasikkerheit) presenterte sine prioriteringar for 2012.
EDPS listar opp fleire problemstillingar der ein er bekymra for datasikkerheita, og fire område er i fokus:
- Nytt rettsleg rammeverk for databeskyttelse (forslag om revisjon av personverndirektivet venta frå Europakommisjonen)
- Utvikling innanfor området for fridom, sikkerheit og rettferd (mellom anna evalueringa av datalagringsdirektivet)
- Teknologisk utvikling, IP-rettar og Internett
- Finansiell reform
Her kan ein lesa meir om prioriteringar og planlagde EDPS-aktivitetar i 2012.
Også Datatilsynet i Noreg har varsla at det vil bli arbeidd intenst med EUs nye personvernreglar i 2012.
EDPS listar opp fleire problemstillingar der ein er bekymra for datasikkerheita, og fire område er i fokus:
- Nytt rettsleg rammeverk for databeskyttelse (forslag om revisjon av personverndirektivet venta frå Europakommisjonen)
- Utvikling innanfor området for fridom, sikkerheit og rettferd (mellom anna evalueringa av datalagringsdirektivet)
- Teknologisk utvikling, IP-rettar og Internett
- Finansiell reform
Her kan ein lesa meir om prioriteringar og planlagde EDPS-aktivitetar i 2012.
Også Datatilsynet i Noreg har varsla at det vil bli arbeidd intenst med EUs nye personvernreglar i 2012.
Støtte til modernisering av yrkeskvalifikasjonar
Det er brei støtte frå Europaparlamentet til forslaget om modernisering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, som blei presentert av Europakommisjonen 19. desember.
Medlemmer frå komiteen for indre marknad og forbrukarbeskyttelse (IMCO) er bortimot einige i å støtta dei nye forslaga, deriblant innføringa av eit «professional card» og at helse- og sikkerheitsyrke er skilt frå andre yrke i forslaget.
Europaparlamentarikarane vil derimot redusera talet på regulerte yrke, i motsetjing til Kommisjonen (liste over regulerte yrke i Noreg). Direktivet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar blir brukt når EØS-statsborgarar ønskjer å praktisera eit regulert yrke i eit anna EØS-land enn det dei har kvalifisert seg i. Moderniseringa av direktivet er eitt av tolv forslag i styrkinga av den indre marknaden.
Frå EØS/EFTA-landa blei det sendt ein felleskommentar til grønboka i fjor haust.
Medlemmer frå komiteen for indre marknad og forbrukarbeskyttelse (IMCO) er bortimot einige i å støtta dei nye forslaga, deriblant innføringa av eit «professional card» og at helse- og sikkerheitsyrke er skilt frå andre yrke i forslaget.
Europaparlamentarikarane vil derimot redusera talet på regulerte yrke, i motsetjing til Kommisjonen (liste over regulerte yrke i Noreg). Direktivet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar blir brukt når EØS-statsborgarar ønskjer å praktisera eit regulert yrke i eit anna EØS-land enn det dei har kvalifisert seg i. Moderniseringa av direktivet er eitt av tolv forslag i styrkinga av den indre marknaden.
Frå EØS/EFTA-landa blei det sendt ein felleskommentar til grønboka i fjor haust.
fredag 13. januar 2012
Nærhetsprinsippet: Riksdagen kritiserer Kommisjonen
Konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag har uttalt seg om Europakommisjonens rapport om samarbeidet med nasjonale parlament. Nasjonale parlament har rett til å uttale seg dersom de mener at forslag til rettsakter strider mot nærhetsprinsippet. Komiteen kritiserer Kommisjonen for å gi mangelfull begrunnelse for hvorfor de mener forslag er i tråd med nærhetsprinsippet. Omtrent en tredjedel av rettsaktene manger eller inneholder mangelfull informasjon, noe komiteen mener "utgör en allvarlig brist i unionens lagstiftningsprocess".
Kommisjonen oppfordret de nasjonale parlamentene til å uttale seg om dokumenter i forkant av lovgivningsarbeidet, som foreksempel grønn- og hvitbøker. Konstitutionsutskottet er positiv til dette: "Detta kan bidra till en tidig fördjupad debatt inom medlemsstaterna om unionssamarbetets utveckling och till att parlamentens synpunkter blir kända. På så sätt kan parlamentens synpunkter, bl.a. genom sina regeringars försorg, beaktas i den fortsatta lagstiftningsprocessen på unionsnivå". I Riksdagen har antallet av slike "granskningsutlåtanden" økt de siste årene, og i 2010/11 avga komiteene 26 uttalelser hvorav 19 ble diskutert i plenum.
Kommisjonen oppfordret de nasjonale parlamentene til å uttale seg om dokumenter i forkant av lovgivningsarbeidet, som foreksempel grønn- og hvitbøker. Konstitutionsutskottet er positiv til dette: "Detta kan bidra till en tidig fördjupad debatt inom medlemsstaterna om unionssamarbetets utveckling och till att parlamentens synpunkter blir kända. På så sätt kan parlamentens synpunkter, bl.a. genom sina regeringars försorg, beaktas i den fortsatta lagstiftningsprocessen på unionsnivå". I Riksdagen har antallet av slike "granskningsutlåtanden" økt de siste årene, og i 2010/11 avga komiteene 26 uttalelser hvorav 19 ble diskutert i plenum.
Grønnbok om elektronisk betaling – e-payment
Europakommisjonen har lagt ut en grønnbok om elektronisk betalingsformidling. Høringen dekker både kredittkort, betaling via internett og via mobile enheter, og tar opp sikkerhet, kostnader både for forbrukere og mellom aktører og standardisering av tjenester. Fristen for innspill er 11. april.
Høringen er den del av et initiativ fra Kommisjonen for å fremme elektronisk handel og netttjenester. Her vil samarbeid over landegrenser, felles regelverk, tiltak mot misbruk og kriminalitet og hensiktsmessige tekniske løsninger være sentralt.
Tryggere elektronisk handel står også høyt på Forbrukerombudets agenda for 2012.
Høringen er den del av et initiativ fra Kommisjonen for å fremme elektronisk handel og netttjenester. Her vil samarbeid over landegrenser, felles regelverk, tiltak mot misbruk og kriminalitet og hensiktsmessige tekniske løsninger være sentralt.
Tryggere elektronisk handel står også høyt på Forbrukerombudets agenda for 2012.
onsdag 11. januar 2012
Nytt utkast til finanspakt lagt fram
SISTE (12.1.2012): Et tredje utkast har lekket, og går tilbake på mange av de foreslåtte endringene i det utkastet som er omtalt nedenfor.
Formannen i Det europeiske råd, Herman van Rompuy, la 16. desember fram det første utkastet til en mellomstatlig avtale om en såkalt finanspakt. Nå foreligger et andre utkast som blant annet gir større innflytelse for Europakommisjonen og omtaler det indre marked. Disse endringene vil provosere Storbritannia ytterlige, etter at statsminister David Cameron la ned veto mot en ny avtale på desembermøtet.
I det nye utkastet kan Europakommisjonen, i tillegg til medlemsland, ta de landene som ikke overholder avtalen, til EU-domstolen, Det kreves at 15 eurosoneland ratifiserer avtalen (mot ni i det første utkastet), og man ser for seg at avtalen tas inn i EU-traktaten i løpet av fem år.
En arbeidsgruppe med embetsmenn fra Kommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene skal legge fram det endelige forslaget til finanspakt. Man håper at forslaget er klart til møtet i eurogruppen 23. januar, til ECOFIN-møtet 24. januar , til toppmøtet 30. januar og at avtalen kan undertegnes senest i mars. Angela Merkel og Nicolas Sarkozy uttalte seg positivt til forhandlingene om finanspakten etter møtet mellom de to statsoverhodene 9. januar.
Det var imidlertid den tysk-franske duoens støtte til skatt på finanstransaksjoner (FTT) som fikk mest oppmerksomhet. Sarkozy er ivrigst, og vil uansett hva som skjer på EU-nivå innføre en slik skatt i Frankrike. Merkel støtter forsiktig det franske forslaget, men har ikke full støtte i egen regjering. David Cameron gjentok i helgen at han vil blokkere forslaget hvis det kommer opp på et toppmøte med mindre skatten innføres globalt. Det kreves enstemmighet for å innføre en EU-skatt.
Det danske formannskapet er negative til FTT. «Alle er enige om, at den vigtigste prioritet lige nu er at skabe job. Vi er meget tilbageholdene med at støtte et forslag, som vil have den modsatte effekt, minimere væksten og føre til et stort tab af job», siger finansminister Margrethe Vestager. Hun advarer eurolandene mot å innføre en slik skatt alene. En rapport fra Ernst & Young advarer også mot denne typen beskatning fordi den kan påvirke og dempe handelsaktiviteten i EU, ifølge Daily Telegraph.
På møtet mellom de to statslederne ble det lagt vekt på vekst og sysselsetting, og det var det enighet om å se krisepolitikken i et bredere perspektiv enn hittil, hvor nedskjæring har stått sentralt. EU-toppmøtet 30 januar omtales som «anti-recession summit».
Formannen i Det europeiske råd, Herman van Rompuy, la 16. desember fram det første utkastet til en mellomstatlig avtale om en såkalt finanspakt. Nå foreligger et andre utkast som blant annet gir større innflytelse for Europakommisjonen og omtaler det indre marked. Disse endringene vil provosere Storbritannia ytterlige, etter at statsminister David Cameron la ned veto mot en ny avtale på desembermøtet.
I det nye utkastet kan Europakommisjonen, i tillegg til medlemsland, ta de landene som ikke overholder avtalen, til EU-domstolen, Det kreves at 15 eurosoneland ratifiserer avtalen (mot ni i det første utkastet), og man ser for seg at avtalen tas inn i EU-traktaten i løpet av fem år.
En arbeidsgruppe med embetsmenn fra Kommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene skal legge fram det endelige forslaget til finanspakt. Man håper at forslaget er klart til møtet i eurogruppen 23. januar, til ECOFIN-møtet 24. januar , til toppmøtet 30. januar og at avtalen kan undertegnes senest i mars. Angela Merkel og Nicolas Sarkozy uttalte seg positivt til forhandlingene om finanspakten etter møtet mellom de to statsoverhodene 9. januar.
Det var imidlertid den tysk-franske duoens støtte til skatt på finanstransaksjoner (FTT) som fikk mest oppmerksomhet. Sarkozy er ivrigst, og vil uansett hva som skjer på EU-nivå innføre en slik skatt i Frankrike. Merkel støtter forsiktig det franske forslaget, men har ikke full støtte i egen regjering. David Cameron gjentok i helgen at han vil blokkere forslaget hvis det kommer opp på et toppmøte med mindre skatten innføres globalt. Det kreves enstemmighet for å innføre en EU-skatt.
Det danske formannskapet er negative til FTT. «Alle er enige om, at den vigtigste prioritet lige nu er at skabe job. Vi er meget tilbageholdene med at støtte et forslag, som vil have den modsatte effekt, minimere væksten og føre til et stort tab af job», siger finansminister Margrethe Vestager. Hun advarer eurolandene mot å innføre en slik skatt alene. En rapport fra Ernst & Young advarer også mot denne typen beskatning fordi den kan påvirke og dempe handelsaktiviteten i EU, ifølge Daily Telegraph.
På møtet mellom de to statslederne ble det lagt vekt på vekst og sysselsetting, og det var det enighet om å se krisepolitikken i et bredere perspektiv enn hittil, hvor nedskjæring har stått sentralt. EU-toppmøtet 30 januar omtales som «anti-recession summit».
tirsdag 10. januar 2012
House of Commons diskuterer EU-forslag om offshore-sikkerhet
European Scrutiny Committee i det britiske underhuset har anbefalt at European Committee A debatterer forslaget om nye sikkerhetsstandarder for olje- og gassvirksomhet til havs. På tross av at Europakomiteen diskuterte temaet i mars i fjor, mener European Scrutiny Committee at det er behov for en ny debatt. Det foreligger nå et konkret forslag til EU-lovgivning, og det pekes spesielt på at det er en forordning og ikke et direktiv, noe som gjør at det vil ha direkte virkning.
I uttalelsen står det videre at komiteen er bekymret for at forslaget kan føre til "the Commission assuming competence in an area where the responsibility (and relevant expertise) should continue to rest principally with Member States, especially in the case of the UK, which has built up many years of experience in this area".
I uttalelsen står det videre at komiteen er bekymret for at forslaget kan føre til "the Commission assuming competence in an area where the responsibility (and relevant expertise) should continue to rest principally with Member States, especially in the case of the UK, which has built up many years of experience in this area".
EBAs arbeidsprogram for 2012
The European Banking Authority (EBA) har skissert hovedmålene for 2012 i sitt arbeidsprogram.
Hovedfokus vil ligge på:
- Et felles regelverk for EUs banksystem
- Å bidra til implementeringen av Basel III-regelverket, blant annet med tekniske standarder
- Uavhengige analyser av EUs banker og banksystemer av høy kvalitet
- Forbrukerhensyn når det gjelder finansprodukter
Organisasjonen er fortsatt under oppbygging, og det vil prege den også dette året. Hvordan utviklingen blir, avhenger av det som skjer i EU ellers. Det er imidlertid klart at kompetanse innen krise- og meglerberedskap, risikovurdering, utvikling av overvåkingsinstrumenter og utvikling av tekniske standarder vil være vesentlige oppgaver i 2012-2014.
Hovedfokus vil ligge på:
Organisasjonen er fortsatt under oppbygging, og det vil prege den også dette året. Hvordan utviklingen blir, avhenger av det som skjer i EU ellers. Det er imidlertid klart at kompetanse innen krise- og meglerberedskap, risikovurdering, utvikling av overvåkingsinstrumenter og utvikling av tekniske standarder vil være vesentlige oppgaver i 2012-2014.
mandag 9. januar 2012
Svar på ESA-påstand om busskontrakter
EFTAs overvåkingsorgan ESA har anklaget Aust-Agder fylkeskommune for å ha tildelt og forlenget fem busskonsesjoner uten noen form for konkurranseutsetting. Samferdselsdepartementet svarte rett før jul. I svarbrevet bestrider departementet at kontraktene er i strid med EØS-avtalen, og peker også på at konsesjonene er begrenset i tid. Den største kontrakten, som omfatter 70 prosent av busstrafikken i Aust-Agder, ble forlenget med to år - fram til 2014.
I brevet fra Samferdselsdepartementet vises det til at saken er overført til Aust-Agder fylkeskommune. Det er advokatfirmaet Alt som på oppdrag av fylkeskommunen har utarbeidet den omfattende dokumentasjonen som er lagt ved svarbrevet. Agderposten skriver at det er juridisk ekspertise i departementene som pleier å fremme de norske argumentene i ESA-saker.
I brevet fra Samferdselsdepartementet vises det til at saken er overført til Aust-Agder fylkeskommune. Det er advokatfirmaet Alt som på oppdrag av fylkeskommunen har utarbeidet den omfattende dokumentasjonen som er lagt ved svarbrevet. Agderposten skriver at det er juridisk ekspertise i departementene som pleier å fremme de norske argumentene i ESA-saker.
Vänsterpartiet vil blokkerer framtidig traktatendring
Vänsterpartiets nye partileder, Jonas Sjöstedt, ønsker at opposisjonen i Sveriges Riksdag skal blokkere neste endring i EU-traktaten dersom den ikke garanterer svensk arbeidsrett. "Vi uppmanar socialdemokrater och miljöpartister att förena sig med oss och redan nu göra klart att varje förslag till fördragsändring kommer att blockeras i riksdagen om vi inte får ett socialt protokoll", sier Sjøstedt til Dagens nyheter.
Sosialdemokratenes talskvinne i EU-saker, Marie Granlund, avviser ikke tanken, men viser til at saken ikke er aktuell siden det ikke er planlagt en traktatendring.
Sosialdemokratenes talskvinne i EU-saker, Marie Granlund, avviser ikke tanken, men viser til at saken ikke er aktuell siden det ikke er planlagt en traktatendring.
fredag 6. januar 2012
Forlenget frist for høringssvar
Som et ledd i arbeidet med å involvere borgere, næringsliv og ikke-statlige organisasjoner i noen av beslutningsprossesene i EU, har Europa-kommisjonen forlenget fristen for høringssvar fra åtte uker til minst tolv uker.
Kommisjonens formann, José Manuel Barroso sier i en uttalelse at «En central del af det at sikre de rigtige politikker er, at man lytter til dem, der vil blive berørt af dem. Ved at forlænge varigheden af høringerne sikrer vi, at borgerne, virksomhederne og de organisationer, der hjælper os med at udforme politikkerne, i højere grad kommer til orde, hvilket gavner alle.»
Høringene har en egen hjemmeside, der man kan finner en oversikt over høringer og også kan få tips om andre muligheter til å påvirke.
Kommisjonens formann, José Manuel Barroso sier i en uttalelse at «En central del af det at sikre de rigtige politikker er, at man lytter til dem, der vil blive berørt af dem. Ved at forlænge varigheden af høringerne sikrer vi, at borgerne, virksomhederne og de organisationer, der hjælper os med at udforme politikkerne, i højere grad kommer til orde, hvilket gavner alle.»
Høringene har en egen hjemmeside, der man kan finner en oversikt over høringer og også kan få tips om andre muligheter til å påvirke.
Dansk formannskapsprogram presentert
Den danske regjeringa presenterte 6. januar programmet for formannskapsperioden i Rådet første halvdel av 2012.
Programmet har fått tittelen Europe at work, og inneheld meir utførleg kva dei fire slagorda danskane har knytt til sin formannskapsperiode inneber:
- Eit ansvarleg Europa
- Eit dynamisk Europa
- Eit grønt Europa
- Eit trygt Europa
Programmet presenterer også kva tema som vil bli tatt opp på dei ulike rådsmøta danskane skal styra denne våren.
Programmet har fått tittelen Europe at work, og inneheld meir utførleg kva dei fire slagorda danskane har knytt til sin formannskapsperiode inneber:
- Eit ansvarleg Europa
- Eit dynamisk Europa
- Eit grønt Europa
- Eit trygt Europa
Programmet presenterer også kva tema som vil bli tatt opp på dei ulike rådsmøta danskane skal styra denne våren.
Endring av utstasjoneringsdirektivet venta
I februar vil Europakommisjonen sannsynlegvis presentera eit forslag til endring av utstasjoneringsdirektivet. Direktivet gir reglar for verksemder med medarbeidarar på tvers av landegrensene i EU.
Fagbevegelsen har vore kritisk til uklare formuleringar i direktivet, og til at EU-domstolen har enda med å leggja vekt på verksemders rett til fri bevegelse føre fagforeiningsrettar. «Vi ser gerne, at EU laver en egentlig tilsynsmyndighed, som kan følge den sociale dumping på tværs af grænserne, og vi ser gerne, at medlemsstaterne forpligter sig til årligt at afrapportere til denne myndighed» seier leiaren av danske LO si EU-avdeling til Notat.
Emilie Turunen, som sit i Europaparlamentet fortel vidare: «Vi ved, der kommer et implementeringsdirektiv, som ifølge Kommissionsformand Barroso er lavet til Skandinavien».
Også det danske programmet for EU-formannskapsperioden våren 2012 tar opp utstasjonering: «Værtslandenes arbejdsmarkedsmodeller må respekteres».
Fagbevegelsen har vore kritisk til uklare formuleringar i direktivet, og til at EU-domstolen har enda med å leggja vekt på verksemders rett til fri bevegelse føre fagforeiningsrettar. «Vi ser gerne, at EU laver en egentlig tilsynsmyndighed, som kan følge den sociale dumping på tværs af grænserne, og vi ser gerne, at medlemsstaterne forpligter sig til årligt at afrapportere til denne myndighed» seier leiaren av danske LO si EU-avdeling til Notat.
Emilie Turunen, som sit i Europaparlamentet fortel vidare: «Vi ved, der kommer et implementeringsdirektiv, som ifølge Kommissionsformand Barroso er lavet til Skandinavien».
Også det danske programmet for EU-formannskapsperioden våren 2012 tar opp utstasjonering: «Værtslandenes arbejdsmarkedsmodeller må respekteres».
Kritikk av EUs utanriksteneste
EUs utanrikssjef Catherine Ashton har svara på felles kritikk frå utanriksministrane i tolv medlemsland, deriblant Finland og Sverige.
Kritikken frå ministrane kom til uttrykk i eit konfidensielt notat førre månad, og i ein rapport om det første året til EUs nye utanriksteneste (EEAS) seier Ashton seg einig i mykje av kritikken:
- det har vore problem i rollefordelinga mellom EEAS og Europakommisjonen
- det har vore strukturelle utfordringar i overgangsperiodar ved EUs 140 delegasjonar i utlandet
- EEAS har behov for å betra politikkutforminga
European Voice skriv at rapporten likevel ikkje gir svar på bekymringsmeldinga frå utanriksministrane i korleis desse problema skal møtast.
Kritikken frå ministrane kom til uttrykk i eit konfidensielt notat førre månad, og i ein rapport om det første året til EUs nye utanriksteneste (EEAS) seier Ashton seg einig i mykje av kritikken:
- det har vore problem i rollefordelinga mellom EEAS og Europakommisjonen
- det har vore strukturelle utfordringar i overgangsperiodar ved EUs 140 delegasjonar i utlandet
- EEAS har behov for å betra politikkutforminga
European Voice skriv at rapporten likevel ikkje gir svar på bekymringsmeldinga frå utanriksministrane i korleis desse problema skal møtast.
torsdag 5. januar 2012
Forslag om endringer av EFTA-domstolen
"An Extended EFTA Court?" er tittelen på en pressemelding fra EFTA-domstolen 19. desember i fjor. Formålet er å øke kompetansen og anseelsen til EFTA-domstolen og å styrke domstolens troverdighet i forhold til EU-domstolen.
Det foreslås følgende endringer i ODA-avtalen, avtalen mellom EFTA-landene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol:
Carl Baudenbacher går i sin fjerde periode som president etter gjenvalg 9. desember.
Forslaget fra EFTA-domstolen ble lagt fram i ESA/Court committee 14. oktober og 1. desember 2011, og ble ifølge pressemeldingen hilst velkommen. Det er for tiden til behandling i medlemsstatene, og målet er at det skal diskuteres på neste møte i ESA/Court committee.
Se også Nationen 21.feb. og 22. feb. 2012.
Det foreslås følgende endringer i ODA-avtalen, avtalen mellom EFTA-landene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol:
- Mulighet til å innkalle ad-hoc-dommere
- Opprette et panel som skal vurderer dommer-kandidatenes kvalifikasjoner
- Opprette en stilling som generaladvokat
Carl Baudenbacher går i sin fjerde periode som president etter gjenvalg 9. desember.
Forslaget fra EFTA-domstolen ble lagt fram i ESA/Court committee 14. oktober og 1. desember 2011, og ble ifølge pressemeldingen hilst velkommen. Det er for tiden til behandling i medlemsstatene, og målet er at det skal diskuteres på neste møte i ESA/Court committee.
Se også Nationen 21.feb. og 22. feb. 2012.
onsdag 4. januar 2012
Flertall i Folketinget for revisjon av DLD-lov
Den danske regjeringen la i slutten av desember fram et forslag om å utsette revisjonen av loven som gjennomfører datalagringsdirektivet, logningsbekentgørelsen. Regjeringen begrunner utsettelsen med at man skal vente på EUs egen evaluering av direktivet. Et flertall i Folketinget, som består av Venstre, Enhedslisten, Dansk Folkeparti og Liberal Alliance, gikk mot regjeringens forslag ved første behandling, og ønsker at det skal settes i gang en undersøkelse av hva de lagrede dataene blir brukt til og kostnadene knyttet til lagringen.
Danmark gjennomførte datalagringsdirektivet i 2007. To ganger tidliger har en revisjon blitt utsatt. Justisminister Morten Bødskov betegner flertallet mot forslaget som "rendyrket politisk drilleri", særlig fra Venstres side, og viser til at den tidligere regjeringen utsatte revisjonen med samme begrunnelse.
Saken går nå til komitebehandling. Se også bakgrunnsinformasjon om saken, utarbeidet av Folketingets bibliotek.
Danmark gjennomførte datalagringsdirektivet i 2007. To ganger tidliger har en revisjon blitt utsatt. Justisminister Morten Bødskov betegner flertallet mot forslaget som "rendyrket politisk drilleri", særlig fra Venstres side, og viser til at den tidligere regjeringen utsatte revisjonen med samme begrunnelse.
Saken går nå til komitebehandling. Se også bakgrunnsinformasjon om saken, utarbeidet av Folketingets bibliotek.
EU/EØS-nyheter i norske media i jula
Et utvalg nyheter fra norske media. De fleste lenkene virker bare fra Stortingets PCer.
- Drivstoffdirektivet. Alvorlige problemer for norsk olje, DN 31.12
- Kabotasje – uenighet mellom transport, DN 31.12 og reiseliv (DN 22.12)
- Norsk deltakelse i EU-byråer. Overfører myndighet til EU, Aftenp 31.12
- Strid om vannscooter. Det vises til orientering i Europautvalget, Aftenp 30.12
- Oljeindustrien får rabatt på utslipp DN 28.12
- Flere partier vil trosse EU neste år Aftenp. 27.12
- Jonas Gahr Støre om krisen i Europa + side 2, VG 27.12
- Fleirtalet trur alkoreklame er skadeleg + side 2 Nationen 27.12
- Norsk komitéleder i EU etterlyser sterkere norsk innsats for gjennomføring av et felles europeisk luftrom innen luftfarten Stavanger aftenbl 24.12
- Langt fleire bransjar skal betale for grøne sertifikat i Noreg enn i Sverige. Klassekampen, 22.12
- Enkemenn får endelig betalt Aftenp 22.12
- EU tråkker på bremsen for deg. Teknologi vil styre fartsgrensene, Dagsavisen 22.12
- Nederland innfører grenseovervåking Adressa 22.12
- Produktplassering – serien ”Lilyhammer” ble stoppet av Nrk, DN 22.1 Generelt om produktplassering og TV-direktivet, BT 21.12
- Strenge EU-krav til vekt kan hindre ambulansefly i å fylle nok drivstoff til å nå Svalbard Svalbardposten 21.12
- Frykter for personvernet i EU Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, Digi.no, 21.12
- Omkamp om dansk loggelov flertallet i Folketinget krever en gjennomgang av danskenes svar på datalagringsdirektivet. Computerworld, 21.12
tirsdag 3. januar 2012
Fagbevegelsen kritisk til unntak fra arbeidsmiljøregler
Svensk og dansk fagbevegelse har uttalt seg svært kritisk til Europakommisjonens rapport om reduksjon av regelverksbyrden for små og mellomstore bedrifter. De mener forslaget vil forverre arbeidsmiljøet og gi en dårligere beskyttelse for ansatte, spesielt i de minste bedriftene. «För oss är det självklart att arbetsmiljöskyddet ska gälla för alla arbetstagare», skriver de tre svenske fagorganisasjonene, LO, Saco og TCO i et brev til regjeringen. Dansk LO skriver i en høringsuttalelse at «de påtænkte initiativer fra Kommissionen kan være totalt ødelæggende for den nødvendige beskyttelse af medarbejderne på danske små og mellemstore virksomheder».
Kommisjonens rapport er en strategi for å frita SMBer og såkalte mikrobedrifter fra administrative byrder. I Kommisjonens pressemelding vises det til den økonomiske krisen, og at de minste bedriftene har en sentral rolle for å få til økt vekst og sysselsetting, samtidig som de er svært sårbare. Omkostningene ved å følge regelverket er ti ganger større for de små bedriftene. Kommisjonen legger ikke fram konkrete forslag, men viser til en rekke eksempler på regelverk som bedriftene bør få unntak fra. Ifølge det nordiske nyhetsbrevet EU & arbetsrätt gjelder omtrent halvpartene av eksemplene arbeidsrett, i første rekke arbeidsmiljøregler, men også utstasjoneringsdirektivet og regelverket om sesongarbeidere nevnes.
EU & arbeidsrätt, utgitt av Institutet för social civilrätt ved Stockholms universitet, skriver at forslaget er en politisk helomvending, og viser til at:
• det foreslås at SMBer og mikrobedrifter i utgangspunktet skal være helt unntatt fra all ny EU-lovgivning, med mindre man kan vise til at det er nødvendig.
• det er traktatfestet at EUs arbeidsrettslovgivning er minimumsregler og at medlemslandene kan ha strengere regler. Kommisjonen ønsker å bidra til at landene avstår fra å stille høyere krav, og ønsker at høye krav skal telle negativt på den årlig evalueringen (resultattavlen).
Kommisjonens rapport ble behandlet på EU-toppmøtet før jul. I konklusjonene fra møtet vises det til at det er behov for raskt å vedta de tiltakene som har størst potensial til å framme vekst og sysselsetting. Videre står det at Det europeiske råd "godkender de tiltag, som Kommissionen har foreslået i sin rapport om mindskelse af de reguleringsmæssige byrder for SMV".
Se også en uttalelse fra Sveriges Riksdag, mai 2013.
Kommisjonens rapport er en strategi for å frita SMBer og såkalte mikrobedrifter fra administrative byrder. I Kommisjonens pressemelding vises det til den økonomiske krisen, og at de minste bedriftene har en sentral rolle for å få til økt vekst og sysselsetting, samtidig som de er svært sårbare. Omkostningene ved å følge regelverket er ti ganger større for de små bedriftene. Kommisjonen legger ikke fram konkrete forslag, men viser til en rekke eksempler på regelverk som bedriftene bør få unntak fra. Ifølge det nordiske nyhetsbrevet EU & arbetsrätt gjelder omtrent halvpartene av eksemplene arbeidsrett, i første rekke arbeidsmiljøregler, men også utstasjoneringsdirektivet og regelverket om sesongarbeidere nevnes.
EU & arbeidsrätt, utgitt av Institutet för social civilrätt ved Stockholms universitet, skriver at forslaget er en politisk helomvending, og viser til at:
• det foreslås at SMBer og mikrobedrifter i utgangspunktet skal være helt unntatt fra all ny EU-lovgivning, med mindre man kan vise til at det er nødvendig.
• det er traktatfestet at EUs arbeidsrettslovgivning er minimumsregler og at medlemslandene kan ha strengere regler. Kommisjonen ønsker å bidra til at landene avstår fra å stille høyere krav, og ønsker at høye krav skal telle negativt på den årlig evalueringen (resultattavlen).
Kommisjonens rapport ble behandlet på EU-toppmøtet før jul. I konklusjonene fra møtet vises det til at det er behov for raskt å vedta de tiltakene som har størst potensial til å framme vekst og sysselsetting. Videre står det at Det europeiske råd "godkender de tiltag, som Kommissionen har foreslået i sin rapport om mindskelse af de reguleringsmæssige byrder for SMV".
Se også en uttalelse fra Sveriges Riksdag, mai 2013.
mandag 2. januar 2012
Høyring om strafferettslege reglar på EU-nivå
Brusselbrev frå Per S. Nestande
Korleis skal felles strafferettslege reglar på EU-nivå utformast? Dette var tema for ei høyring i regi av komiteen for borgarrettar, innanriksspørsmål og rettslege spørsmål (LIBE) i Europaparlamentet 8. desember. Europakommisjonen (Kommisjonen) la i september 2011 fram ei melding om framtidig politikk på dette området. LIBE arbeider nå med ein såkalla eigeninitiert rapport om harmonisering av strafferetten i EU (saksordførarar Cornelis De Jong, Nederland, GUE).
Høyringa drøfta tilhøvet mellom nasjonal og europeisk strafferett, grunnleggjande prinsipp det må tas omsyn ved utforming av europeisk straffereglar og korleis ein kan sikre ei heilskapleg utforming av slike reglar på EU-nivå. Det siste skjer m.a. gjennom at Kommisjonen gjennomfører konsekvensvurderingar og har etablert interne ekspertgrupper på tvers av dei ulike generaldirektorata.
Les mer
Korleis skal felles strafferettslege reglar på EU-nivå utformast? Dette var tema for ei høyring i regi av komiteen for borgarrettar, innanriksspørsmål og rettslege spørsmål (LIBE) i Europaparlamentet 8. desember. Europakommisjonen (Kommisjonen) la i september 2011 fram ei melding om framtidig politikk på dette området. LIBE arbeider nå med ein såkalla eigeninitiert rapport om harmonisering av strafferetten i EU (saksordførarar Cornelis De Jong, Nederland, GUE).
Høyringa drøfta tilhøvet mellom nasjonal og europeisk strafferett, grunnleggjande prinsipp det må tas omsyn ved utforming av europeisk straffereglar og korleis ein kan sikre ei heilskapleg utforming av slike reglar på EU-nivå. Det siste skjer m.a. gjennom at Kommisjonen gjennomfører konsekvensvurderingar og har etablert interne ekspertgrupper på tvers av dei ulike generaldirektorata.
Les mer
Abonner på:
Innlegg (Atom)