Den svenske regjeringen har lagt fram Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2011.
Oversikten viser at regjeringen stemte nei i åtte saker i Rådet i løpet av 2011. Seks av sakene gjaldt fiskeriavtaler med land utenfor EU, blant annet den omstridte avtalen med Marokko. I tillegg stemte de mot et forslag om forlenget opphavsrett for musikk og en forordning om EUs globaliseringsfond.
Årsberetningen er svært omfattende og er et nyttig oppslagsverk. Stikkordregister gir en inngang til enkeltsaker, svenske saker i EU-domstolen og saker hvor Kommisjonen har sendt uttalelser til Sverige.
mandag 26. mars 2012
Parlamentene og nærhetsprinsippet - en "narresmokk"?
De nasjonale parlamentene har protestert 117 ganger uten at det har hatt noen effekt, ifølge en undersøkelse av Ukebrevet A4. Nasjonale parlament har rett til å uttale seg dersom de mener at forslag til EU-rettsakter strider mot nærhetsprinsippet. Det har skjedd 117 ganger i perioden fra Lisboa-traktaten trådte i kraft og fram til i dag. Til nå har antallet uttalelser knyttet til et bestemt forslag ikke vært nok til å utløse "gult kort", som ville ført til at Europakommisjonen vurderte forslaget på nytt.
Sveriges riksdag har vært mest aktiv, med 20 uttalelser, mens Folketinget har sendt tre uttalelser. Lederen i Folketingets Europaudvalg, Eva Kjer Hansen fra Venstre, mener at man ikke skal bruke mye tid på å utarbeide uttalelser når det i virkeligheten er en «narresmokk» som ikke fører til noe. Hun mener at det er mange andre ting enn nærhetsprinsippet de nasjonal parlamentene ønsker å uttale seg om: «Derfor foreslår vi en form for høringsnotater, og krav om feedback på de input, vi kommer med».
Jens Joel, EU-talsmann for sosialdemokratene, mener imidlertid at Kommisjonen er lydhør overfor parlamentene, men beklager at det ikke kommer mer tydelig fram når uttalelsen blir brukt. Han peker også på at Folketinget sjelden har brukt muligheten, og at «Jo mere vi bruger det, jo mere vil vi tvinge EU-Kommissionen til at høre os, og jo mere de hører os, jo flere parlamenter vil benytte muligheden».
Sveriges riksdag har vært mest aktiv, med 20 uttalelser, mens Folketinget har sendt tre uttalelser. Lederen i Folketingets Europaudvalg, Eva Kjer Hansen fra Venstre, mener at man ikke skal bruke mye tid på å utarbeide uttalelser når det i virkeligheten er en «narresmokk» som ikke fører til noe. Hun mener at det er mange andre ting enn nærhetsprinsippet de nasjonal parlamentene ønsker å uttale seg om: «Derfor foreslår vi en form for høringsnotater, og krav om feedback på de input, vi kommer med».
Jens Joel, EU-talsmann for sosialdemokratene, mener imidlertid at Kommisjonen er lydhør overfor parlamentene, men beklager at det ikke kommer mer tydelig fram når uttalelsen blir brukt. Han peker også på at Folketinget sjelden har brukt muligheten, og at «Jo mere vi bruger det, jo mere vil vi tvinge EU-Kommissionen til at høre os, og jo mere de hører os, jo flere parlamenter vil benytte muligheden».
Nytt IT-byrå skal styra sikkerheitsverktøya
EUs nye IT-byrå blei opna i Estland førre veke. IT-byrået samlar administrasjonen av verktøya brukt i informasjonsinnhentinga ved grenseovergangane til Schengen-landa:
- Visuminformasjonssystemet VIS
- EUs biometriske database for fingeravtrykk av asylsøkjarar, Eurodac
- Informasjonssystemet SIS II (modernisert utgåve av SIS I, frå 2013)
Byrået skal sikra at systema fungerer kontinuerleg for utveksling av data mellom nasjonale styresmakter, og vil også ha ansvar for å vedta og gjennomføra sikkerheitstiltak, opplæring, rapportering, forskingsaktivitetar og publisering av statistikkar.
Noreg har varsla ønske om å delta i IT-byrået, sidan Noreg har tilknyting til alle tre informasjonssystema. Utanriksminister Jonas Gahr Støre opplyste i Europautvalet 29. november 2011 at regjeringa skulle forhandla om dette i vår: «Vi venter nå på at EU internt skal bli enig om et forhandlingsmandat. Forhandlinger vil ventelig først komme i gang under det danske formannskapet […] Stortingets samtykke, dersom det skulle være nødvendig, kan heller ikke innhentes før innholdet i avtalen er klart».
Les meir om IT-byrået i informasjonspakken til Europautvalet 29. november 2011.
- Visuminformasjonssystemet VIS
- EUs biometriske database for fingeravtrykk av asylsøkjarar, Eurodac
- Informasjonssystemet SIS II (modernisert utgåve av SIS I, frå 2013)
Byrået skal sikra at systema fungerer kontinuerleg for utveksling av data mellom nasjonale styresmakter, og vil også ha ansvar for å vedta og gjennomføra sikkerheitstiltak, opplæring, rapportering, forskingsaktivitetar og publisering av statistikkar.
Noreg har varsla ønske om å delta i IT-byrået, sidan Noreg har tilknyting til alle tre informasjonssystema. Utanriksminister Jonas Gahr Støre opplyste i Europautvalet 29. november 2011 at regjeringa skulle forhandla om dette i vår: «Vi venter nå på at EU internt skal bli enig om et forhandlingsmandat. Forhandlinger vil ventelig først komme i gang under det danske formannskapet […] Stortingets samtykke, dersom det skulle være nødvendig, kan heller ikke innhentes før innholdet i avtalen er klart».
Les meir om IT-byrået i informasjonspakken til Europautvalet 29. november 2011.
Utsendingsdirektivet - Kommisjonen foreslår endringer
Utsendingsdirektivet er sentral i to aktuelle saker i Norge: ESAs uttalelse om forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og rettsaken om allmenngjøring av tariffavtaler som ble behandlet i Borgarting lagmannsrett forrige uke. Europakommisjonen har nå lagt fram to forslag som gjelder utsendingsdirektivet (også kalt utstasjoneringsdirektivet). Utsending brukes om personer som sendes ut av sin arbeidsgiver i ett EU-land for å jobbe i et annet EU-land. Forslagene er merket som EØS-relevante.
Det ene forslaget er et direktiv som gir regler for håndheving og gjennomføring av utsendingsdirektivet, hvor målet er å motvirke omgåelse og misbruk av reglene. Det andre forslaget er en forordning, kalt Monti II, som skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter, spesielt streikeretten.
Forslaget til direktiv stiller strengere krav til informasjon om arbeidstakers og bedrifters rettigheter og plikter, og gir økte muligheter for å bedre gjennomføringen og overvåkingen av utstasjonering for å unngå såkalte postkassebedrifter. Det foreslås også innføring av solidaransvar i bygge- og anleggssektoren, hvor hovedentrepenører er ansvarlig nedover i en kontraktskjede. «Umiddelbart er der mange gode takter i forslaget», sier dansk LO, men det at reglene bare omfatter bygg- og anlegg mener de er en «skam» og at dette er det første Rådet og Parlamentet bør ta tak i.
Det andre forslaget er en forordning, hvor målet er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Forordningen understreker at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri bevegelse av tjenester. Den inneholder også en bestemmelser om en ny varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land. Forslaget får kritikk både av svensk og dansk LO. Ifølge svensk LO betyr forslaget at «EU-domstolen får möjlighet att bedöma om fackliga stridsåtgärder är motiverade». Den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet sier i en pressemelding at: «If the text is not changed, the S&D Group will have no other choice but to reject it». Forslaget til forordning må vedtas enstemmig i Rådet.
I Europautvalget 7. februar sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at «Det er viktig for oss å ha et EU/EØS-rammeverk som gir mulighet til effektive sanksjoner av norske regler knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, men som ikke legger hindringer i veien for tiltak som vi allerede har innført som en del av handlingsplanen mot sosial dumping, eller som vi vurderer å innføre. Det er også helt sentralt at vi kan bevare vårt partssystem, slik vi har det i dag. Vi vil derfor følge disse prosessene tett i tiden framover».
Det ene forslaget er et direktiv som gir regler for håndheving og gjennomføring av utsendingsdirektivet, hvor målet er å motvirke omgåelse og misbruk av reglene. Det andre forslaget er en forordning, kalt Monti II, som skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter, spesielt streikeretten.
Forslaget til direktiv stiller strengere krav til informasjon om arbeidstakers og bedrifters rettigheter og plikter, og gir økte muligheter for å bedre gjennomføringen og overvåkingen av utstasjonering for å unngå såkalte postkassebedrifter. Det foreslås også innføring av solidaransvar i bygge- og anleggssektoren, hvor hovedentrepenører er ansvarlig nedover i en kontraktskjede. «Umiddelbart er der mange gode takter i forslaget», sier dansk LO, men det at reglene bare omfatter bygg- og anlegg mener de er en «skam» og at dette er det første Rådet og Parlamentet bør ta tak i.
Det andre forslaget er en forordning, hvor målet er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Forordningen understreker at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri bevegelse av tjenester. Den inneholder også en bestemmelser om en ny varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land. Forslaget får kritikk både av svensk og dansk LO. Ifølge svensk LO betyr forslaget at «EU-domstolen får möjlighet att bedöma om fackliga stridsåtgärder är motiverade». Den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet sier i en pressemelding at: «If the text is not changed, the S&D Group will have no other choice but to reject it». Forslaget til forordning må vedtas enstemmig i Rådet.
I Europautvalget 7. februar sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at «Det er viktig for oss å ha et EU/EØS-rammeverk som gir mulighet til effektive sanksjoner av norske regler knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, men som ikke legger hindringer i veien for tiltak som vi allerede har innført som en del av handlingsplanen mot sosial dumping, eller som vi vurderer å innføre. Det er også helt sentralt at vi kan bevare vårt partssystem, slik vi har det i dag. Vi vil derfor følge disse prosessene tett i tiden framover».
Talet på asylsøkjarar aukar i EU
301 000 personar bad om asyl i EU i fjor. Det er 42 000 fleire enn året før, viser ny statistikk frå Eurostat. Dei fleste kom frå Afghanistan (28 000) og Russland (18 200). Rundt 90 prosent søkte om asyl i EU for første gong.
Frankrike mottok 56 300 asylsøkjarar i fjor, og flest blant EU-landa. I dei nordiske EU-landa var talet på registrerte asylsøkjarar slik:
- Sverige: 29 700
- Danmark: 3945
- Finland: 2915
I Noreg registrerte ein 8995 nye asylsøkjarar i fjor, medan EFTA-landet Sveits registrerte 23 625.
Asylsystemet i Europa er under press, og særleg situasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia: Ein gresk politisjef opplyser til Economist at 55 000 illegale flyktningar blei arrestert på denne grensa i fjor.
Frankrike mottok 56 300 asylsøkjarar i fjor, og flest blant EU-landa. I dei nordiske EU-landa var talet på registrerte asylsøkjarar slik:
- Sverige: 29 700
- Danmark: 3945
- Finland: 2915
I Noreg registrerte ein 8995 nye asylsøkjarar i fjor, medan EFTA-landet Sveits registrerte 23 625.
Asylsystemet i Europa er under press, og særleg situasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia: Ein gresk politisjef opplyser til Economist at 55 000 illegale flyktningar blei arrestert på denne grensa i fjor.
fredag 23. mars 2012
EU-støtte til kabel mellom Norge og Skottland
Europakommisjonen gir 690.000 euro i støtte til kabelprosjektet North Connect mellom Norge og Skottland. Støtten til prosjektutvikling gis gjennom Ten-E programmet i EU ( (Trans European Network – Energy), som har som formål å knytte sammen sentralnettet i flere land.
NorthConnect er eid av Scottish and Southern Energy, Vattenfall og norske E-CO Energi, Agder Energi og Lyse. Målet er at kabelen skal komme i drift innen 2020, med en kapasitet på 1.400 MW.
Tommy Løvstad, i North-Connect, uttaler til nyhetsbrevet Montel at han erkjenner at den politiske risikoen er høy, ikke minst på grunn av den norske regjeringens motstand mot at andre enn Statnett kan eie kabler mot utlandet. Statnett er selv involvert i et parallelt kabelprosjekt til Storbritannia.
NorthConnect er eid av Scottish and Southern Energy, Vattenfall og norske E-CO Energi, Agder Energi og Lyse. Målet er at kabelen skal komme i drift innen 2020, med en kapasitet på 1.400 MW.
Tommy Løvstad, i North-Connect, uttaler til nyhetsbrevet Montel at han erkjenner at den politiske risikoen er høy, ikke minst på grunn av den norske regjeringens motstand mot at andre enn Statnett kan eie kabler mot utlandet. Statnett er selv involvert i et parallelt kabelprosjekt til Storbritannia.
Informasjon til pasienter og ytringsfrihet
Både den svenske regjeringen og Riksdagen er kritiske til forslaget til nytt regelverk om informasjon til pasienter om reseptbelagte legemidler. Hovedinnvendingen er at forslaget til forordning og direktiv kommer i konflikt med trykke- og ytringsfrihetslover i Sverige. Sosialkomiteen i Riksdagen mener forslagene er i strid mot nærhetsprinsippet, noe regjeringen imidlertid er uenig i.
Saken er en del av Europaokmmisjonens Legemiddelpakke II og gjelder forslagene til direktiv og forordning om informasjon til allmennheten, hvor målet er å skape en klar ramme for legemiddelindustriens informasjon om reseptbelagte medisiner. Direktivet gjelder legemidler som godkjennes i det respektive EU-landet, mens forordningen gjelder legemidler som godkjennes på EU-nivå. Hovedregelen er at informasjon fra legemiddelindustrien skal forhåndsgranskes av henholdsvis nasjonal myndighet og EU-myndighet.
Forslagene ble opprinnelig lagt fram i 2008, men møtte stor motstand, blant annet fordi det ikke var et klart nok skille mellom informasjon og reklame. Europakommisjonen ble pålagt å omarbeide forslagene. I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at rettsaktene anses som EØS-relevante, og at «Lovforslaget, slik det nå foreligger, vurderes som klart bedre enn det opprinnelige lovforslaget».
Saken er en del av Europaokmmisjonens Legemiddelpakke II og gjelder forslagene til direktiv og forordning om informasjon til allmennheten, hvor målet er å skape en klar ramme for legemiddelindustriens informasjon om reseptbelagte medisiner. Direktivet gjelder legemidler som godkjennes i det respektive EU-landet, mens forordningen gjelder legemidler som godkjennes på EU-nivå. Hovedregelen er at informasjon fra legemiddelindustrien skal forhåndsgranskes av henholdsvis nasjonal myndighet og EU-myndighet.
Forslagene ble opprinnelig lagt fram i 2008, men møtte stor motstand, blant annet fordi det ikke var et klart nok skille mellom informasjon og reklame. Europakommisjonen ble pålagt å omarbeide forslagene. I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at rettsaktene anses som EØS-relevante, og at «Lovforslaget, slik det nå foreligger, vurderes som klart bedre enn det opprinnelige lovforslaget».
Felles selskapsskatt (CCCTB)
ECON-komiteen i Europaparlamentet ønsker å innføre en felles og, etter hvert, obligatorisk selskapsskatt i EU. Den 21. mars vedtok komiteen at selskaper kan velge hvordan de vil beskattes idet direktivet trer i kraft. To år etter ikrafttredelsen skal CCCTB være obligatorisk for transnasjonale selskaper. Etter fem år skal de nye reglene gjelde for alle selskaper som driver næringsvirksomhet i Europa, med unntak for små og mellomstore bedrifter.
Dette skiller seg fra Kommisjonens forslag der CCCTB er tenkt å skulle fungere parallelt med eksisterende, nasjonal beskatning, og i prinsippet ikke kreve endringer i sistnevnte.
Målet er et bedre fungerende indre marked med færre hindringer for selskaper som er etablert i flere land, og som dermed må forholde seg til flere typer selskapsbeskatning. Det antas at det ligger innsparinger i ett felles system.Selskap skal, i Kommisjonens forslag, kunne velge om de vil bruke den felles-europeiske skattemodellen eller den nasjonale modellen i et av landene de er etablert i. Dersom et selskap holder til i flere land, kan selskapet velge å levere inn selskapsopplysninger og bli skattlagt én gang. Deretter skal skatten fordeles mellom de gjeldende land etter prinsippene i CCCTB.
Skattekomiteen i Sveriges riksdag er kritisk til forslaget om CCCTB. Et flertall i komiteen mente at forslaget til regelverk delvis er i strid med nærhetsprinsippet, og at det vil uthule medlemsstatenes suverenitet. Sverige sendte derfor, som ett av åtte land, en grunngitt uttalelse til Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet.
Dette skiller seg fra Kommisjonens forslag der CCCTB er tenkt å skulle fungere parallelt med eksisterende, nasjonal beskatning, og i prinsippet ikke kreve endringer i sistnevnte.
Målet er et bedre fungerende indre marked med færre hindringer for selskaper som er etablert i flere land, og som dermed må forholde seg til flere typer selskapsbeskatning. Det antas at det ligger innsparinger i ett felles system.Selskap skal, i Kommisjonens forslag, kunne velge om de vil bruke den felles-europeiske skattemodellen eller den nasjonale modellen i et av landene de er etablert i. Dersom et selskap holder til i flere land, kan selskapet velge å levere inn selskapsopplysninger og bli skattlagt én gang. Deretter skal skatten fordeles mellom de gjeldende land etter prinsippene i CCCTB.
Skattekomiteen i Sveriges riksdag er kritisk til forslaget om CCCTB. Et flertall i komiteen mente at forslaget til regelverk delvis er i strid med nærhetsprinsippet, og at det vil uthule medlemsstatenes suverenitet. Sverige sendte derfor, som ett av åtte land, en grunngitt uttalelse til Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet.
torsdag 22. mars 2012
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 27. mars 2012
Referat.
Informasjonspakken (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Finanspakten/gjeldskrisen
- Serbia – Kosovo – EU
- EØS-midlene
- Høyrepresentant Ashtons besøk til Svalbard 7.-8. mars
- Modernisering av anskaffelsesregelverket
- Datalagringsdirektivet
- Revidert kvotedirektiv
- Direktiv 2011/7/EU - bekjempelse av forsinket betaling i handelsforhold
- Direktiv 2009/12/EF - lufthavnavgifter
- Personvernlovgivningen
- Vikarbyrådirektivet
- Romfart – usikker norsk deltakelse i GMES
- Varepakken
- Handlingsplan for det indre marked - Single Market Act
- Standardisering
Laksesaken avsluttet i EU-domstolen
EU-domstolen avsa 21. mars to dommer hvor norsk laksenæring får medhold (sak T-115/06 og T-113/06). Sakene gjelder EUs anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks. Den norske regjeringen fikk i 2008 medhold i WTO om at EUs tiltak var i strid med en rekke WTO-regler. EU opphevet tiltakene i juli 2008, men Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og selskapene Lerøy og Salmar trakk ikke søksmålet fra EU-domstolen fordi en positiv dom ville danne grunnlag for krav om tilbakebetaling av avgifter for årene 2006-2008.
Den andre saken var anlagt av Marine Harvest og Alsaker Fjordbruk. Ifølge partenes advokat, Jan Magne Juuhl-Langseth, er denne saken langt mer vidtrekkende og prinsipiell, og hadde som mål å legge størst mulig begrensninger på EU. Europakommisjonen hadde kun definert en gruppe av mindre skotske og irske lakseselskaper som «Community industry». EU-dommen slår fast at prosessindustrien også må regnes med. Dette «vil sette stopp for tilsvarende saker i framtida», sier Juuhl-Langseth til Intrafish.
En viktig konsekvens av at Norge har overtatt EUs statsstøtteregler, er at dette utelukker anti-dumpingsanksjoner. Før 1994 var det flere anti-dumpingsaker mot Norge i EF/EU. Etter 1994 har dette bare forekommet i laksesaken, siden fisk er utenfor EØS-avtalen.
Den andre saken var anlagt av Marine Harvest og Alsaker Fjordbruk. Ifølge partenes advokat, Jan Magne Juuhl-Langseth, er denne saken langt mer vidtrekkende og prinsipiell, og hadde som mål å legge størst mulig begrensninger på EU. Europakommisjonen hadde kun definert en gruppe av mindre skotske og irske lakseselskaper som «Community industry». EU-dommen slår fast at prosessindustrien også må regnes med. Dette «vil sette stopp for tilsvarende saker i framtida», sier Juuhl-Langseth til Intrafish.
En viktig konsekvens av at Norge har overtatt EUs statsstøtteregler, er at dette utelukker anti-dumpingsanksjoner. Før 1994 var det flere anti-dumpingsaker mot Norge i EF/EU. Etter 1994 har dette bare forekommet i laksesaken, siden fisk er utenfor EØS-avtalen.
onsdag 21. mars 2012
Sveits og EU - nytt forslag før sommeren
Den sveitsiske utenriksministeren Didier Burkhalter sa under sitt Brussel-besøk denne uken at de vil legge fram et konkret forslag til et rammeverk for Sveits' mange bilaterale avtaler i løpet av våren.
Den sveitsiske regjeringen foreslo i begynnelsen av februar et kompromissforslag hvor man i stedet for å se på en samlet løsning, ønsker å starte med energisektoren. Etter møtet i Brussel sa EUs president Barroso at han mente at dette ikke var godt nok.
Ifølge Europolitics, som har sett svarbrevet EUs utenriksminister Catherine Ashton sendte 8. mars, legges det vekt på at dagens ordning har "reached its limits" og at man må finne en generell løsning: "It would be useful to know how you would like to proceed with a view to applying the solution to institutional problems to all relevant agreements”.
Utenriksminister Burkhalter sier til Swissinfo at han mener forslaget om en sektorvis tilnærming ikke er en dum ide, og han stiller spørsmål ved om man kan finne en løsning som passer både Sveits og EU. Swissinfo viser til at Europaparlamentets president Martin Schulz sa at det var viktig å finne en pragmatisk løsning: "A solution that does not harm the EU’s integration and protects Switzerland’s interests must be found” .
Den sveitsiske regjeringen foreslo i begynnelsen av februar et kompromissforslag hvor man i stedet for å se på en samlet løsning, ønsker å starte med energisektoren. Etter møtet i Brussel sa EUs president Barroso at han mente at dette ikke var godt nok.
Ifølge Europolitics, som har sett svarbrevet EUs utenriksminister Catherine Ashton sendte 8. mars, legges det vekt på at dagens ordning har "reached its limits" og at man må finne en generell løsning: "It would be useful to know how you would like to proceed with a view to applying the solution to institutional problems to all relevant agreements”.
Utenriksminister Burkhalter sier til Swissinfo at han mener forslaget om en sektorvis tilnærming ikke er en dum ide, og han stiller spørsmål ved om man kan finne en løsning som passer både Sveits og EU. Swissinfo viser til at Europaparlamentets president Martin Schulz sa at det var viktig å finne en pragmatisk løsning: "A solution that does not harm the EU’s integration and protects Switzerland’s interests must be found” .
tirsdag 20. mars 2012
Alternativrapporten og Stortingets EØS-arbeid
Prosjektet «Alternativer til dagens EØS-avtale» presenterte 15. mars en 180-siders rapport hvor det skisseres åtte ulike alternativer. Stortingets arbeid med EØS-saker blir spesielt omtalt i alternativ 3, «Utnyttet handlingsrom».
Europautredningen la vekt på at Stortinget må forstå og bruke det handlingsrommet som finnes ved gjennomføringen av EU-retten. I Alternativrapporten pekes det på at handlingsrommet er betydelig større enn det man kan få inntrykk av i Europautredningen, og viser til ulike tiltak, blant annet:
Europautredningen la vekt på at Stortinget må forstå og bruke det handlingsrommet som finnes ved gjennomføringen av EU-retten. I Alternativrapporten pekes det på at handlingsrommet er betydelig større enn det man kan få inntrykk av i Europautredningen, og viser til ulike tiltak, blant annet:
- å være aktiv i tidlig fase
- avvise ikke EØS-relevante rettsakter
- utnytte handlingsrommet aktivt ved implementering
- bruke reservasjonsretten aktivt
- vurdere all ny EU-rett politisk
- avvise endringer som innebærer økt kompetanse for ESA og EFTA-domstolen
- aktivere Stortingets kontrollfunksjoner i Europapolitikken
Grønnbok om «shadow banking»
Europakommisjonen la 19. mars fram en grønnbok om såkalt «shadow banking» eller parallell bankvirksomhet, det vil si om finansinstitusjoner som ikke er banker, men som er involvert i «bank-lignende» transaksjoner.
EU-kommissær Michel Barnier sa i en pressemelding samme dag at hensikten er å kartlegge alle mulige kilder til risiki i finanssektoren og hvordan man eventuelt kan møte dem. Dette vil også være tema på en konferanse 27. april i år.
Financial Stability Board har anbefalt å se nærmere på dette området med tanke på oversikt og reguleringsbehov.
Se også: EU-note fra Folketingets EU-konsulent
EU-kommissær Michel Barnier sa i en pressemelding samme dag at hensikten er å kartlegge alle mulige kilder til risiki i finanssektoren og hvordan man eventuelt kan møte dem. Dette vil også være tema på en konferanse 27. april i år.
Financial Stability Board har anbefalt å se nærmere på dette området med tanke på oversikt og reguleringsbehov.
Se også: EU-note fra Folketingets EU-konsulent
mandag 19. mars 2012
Danske tall om datalagringsdirektivet
Et flertall i Folketinget, som består av Venstre, Enhedslisten, Dansk Folkeparti og Liberal Alliance, ønsker at det skal settes i gang en undersøkelse av konsekvensene av datalagringsdirektivet. Komiteen har stilt en rekke spørsmål til justisministeren om hva de lagrede dataene blir brukt til og kostnadene knyttet til lagringen. Noen av spørsmålene er besvart.
Tall for 2010 viser at myndighetene i hovedsak henter ut trafikkdata fra mobiltelefoner. Trafikkdata eldre enn seks måneder etterspørres i liten grad. På spørsmål om den etterforskningsmessige betydningen svarer justisministeren at det ikke er mulig å oppgi konkrete tall. Rigspolitiet, Rigsadvokaten og Politiets Efterretningstjeneste vurdere imidlertid at trafikkdataene er av vesentlig betydning og i noen tilfeller avgjørende betydning for etterforskning og rettsforfølgelse av alvorlige forbrytelser. Når det gjelder kostnader oppgir teleselskapene at de har årlige utgifter på ca 60 millioner danske kroner.
Tall for 2010 viser at myndighetene i hovedsak henter ut trafikkdata fra mobiltelefoner. Trafikkdata eldre enn seks måneder etterspørres i liten grad. På spørsmål om den etterforskningsmessige betydningen svarer justisministeren at det ikke er mulig å oppgi konkrete tall. Rigspolitiet, Rigsadvokaten og Politiets Efterretningstjeneste vurdere imidlertid at trafikkdataene er av vesentlig betydning og i noen tilfeller avgjørende betydning for etterforskning og rettsforfølgelse av alvorlige forbrytelser. Når det gjelder kostnader oppgir teleselskapene at de har årlige utgifter på ca 60 millioner danske kroner.
ESA spør om vanndirektivet og vannkraft
EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et brev til norske myndigheter med spørsmål om vanndirektivet og vannkraft. For et år siden ble regjeringen klaget inn for ESA av en rekke kraftkommuner, elveeierlag og organisasjoner. De mener at manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet.
Brevet, «Requests for Information», er en rutinemessig del av ESAs saksbehandling før de eventuelt åpner en formell traktatsbruddprosedyre. Friten for å svare på spørsmål og gi utfyllende opplysninger er 1. april.
Ifølge Teknisk ukeblad mener ESA at vanndirektivets prosesser skal ha forrang foran revisjons- og konsesjonssystemet. Det er i samsvar med vårt syn sier Tine Larsen, advokat for Landssamaslutninga for Vasskraftkommunar (LVK). Vanndirektivets konsekvenser for gamle vannkraftanlegg er også til debatt i Sverige.
Brevet, «Requests for Information», er en rutinemessig del av ESAs saksbehandling før de eventuelt åpner en formell traktatsbruddprosedyre. Friten for å svare på spørsmål og gi utfyllende opplysninger er 1. april.
Ifølge Teknisk ukeblad mener ESA at vanndirektivets prosesser skal ha forrang foran revisjons- og konsesjonssystemet. Det er i samsvar med vårt syn sier Tine Larsen, advokat for Landssamaslutninga for Vasskraftkommunar (LVK). Vanndirektivets konsekvenser for gamle vannkraftanlegg er også til debatt i Sverige.
Islands EU-forhandlinger - kvalitet viktigst
«We will always privilege quality over speed», sa kommissær Štefan Füle i forbindelse med Europaparlamentets plenumsbehandling av statusrapporten for de islandske medlemskapsforhandlingene. Island har ønsket å åpne alle forhandlingskapitlene under det danske formannskapet, men Füle slo fast at Kommisjonen har som mål å åpne flest mulig kapitler i 2012. Til nå er 11 av 33 kapitler åpnet, 8 av disse er lukket. På den neste traktatkonferansen, i slutten av mars, forventes det at fire nye kapitler åpnes.
I debatten om de islandske EU-forhandlingene sa Charles Tannock (britisk, konservativ) følgende «Ultimately, if after closing all the chapters the Icelandic people in a referendum decide to join the EU, this country will be a model EU Member State and will hopefully entice Norway to join the EU as EFTA would no longer be sustainable without Iceland».
Europaparlamentet behandlet samme dag to andre resolusjoner knyttet til EU-medlemskap. Parlamentet ønsker at det fastsettes en dato for forhandlingsstart for Makedonia (FYROM). Landet har vært et kandidatland siden 2005, og man beklager at oppstart blokkeres av navnestriden med Hellas.
Parlamentarikerne er urolig for Bosnia-Hercegovinas manglende framskritt med nødvendige reformer. De mener landets framtid ligger i EU, men viser til at det bare kan bli medlem som et «samlet, suverænt og forenet land». Parlamentet oppfordrer landets myndigheter til å bekjempe «ekstremisme, religiøst had og vold i tæt samarbejde med det internationale samfund».
Se også Library briefings fra Europaparlamentet om reaksjoner på statusrapportene for Island, Makedonia og Bosnia-Hercegovina.
I debatten om de islandske EU-forhandlingene sa Charles Tannock (britisk, konservativ) følgende «Ultimately, if after closing all the chapters the Icelandic people in a referendum decide to join the EU, this country will be a model EU Member State and will hopefully entice Norway to join the EU as EFTA would no longer be sustainable without Iceland».
Europaparlamentet behandlet samme dag to andre resolusjoner knyttet til EU-medlemskap. Parlamentet ønsker at det fastsettes en dato for forhandlingsstart for Makedonia (FYROM). Landet har vært et kandidatland siden 2005, og man beklager at oppstart blokkeres av navnestriden med Hellas.
Parlamentarikerne er urolig for Bosnia-Hercegovinas manglende framskritt med nødvendige reformer. De mener landets framtid ligger i EU, men viser til at det bare kan bli medlem som et «samlet, suverænt og forenet land». Parlamentet oppfordrer landets myndigheter til å bekjempe «ekstremisme, religiøst had og vold i tæt samarbejde med det internationale samfund».
Se også Library briefings fra Europaparlamentet om reaksjoner på statusrapportene for Island, Makedonia og Bosnia-Hercegovina.
fredag 16. mars 2012
Slutt på 20 års strid om hormonkjøtt
Europaparlamentet vedtok onsdag et forslag som markerer slutten på en 20 år gammel handelskrig mellom EU og USA/Canada. Striden gjaldt EUs forbud mot import av hormonbehandlet oksekjøtt, noe som førte til sanksjoner fra USA og Canada på produkter som Roquefort, trøfler, og sjokolade.
Avtalen innebærer at EU øker importkvoten på annet oksekjøtt til 48.200 tonn. Til gjengjeld har USA og Canada fjernet sanksjonene. Avtalen er allerede uformelt vedtatt av Rådet, og vil gjelde fra august 2012.
Avtalen innebærer at EU øker importkvoten på annet oksekjøtt til 48.200 tonn. Til gjengjeld har USA og Canada fjernet sanksjonene. Avtalen er allerede uformelt vedtatt av Rådet, og vil gjelde fra august 2012.
torsdag 15. mars 2012
ESA og statsstøtte ved salg av eiendommer
Haslemoen AS mottok ulovlig statsstøtte på nær 4,9 millioner kroner da selskapet i 2006 kjøpte 29 bygninger i Haslemoen Leir fra Våler kommune. Dette slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast og pålegger norske myndigheter å be om at den ulovlige statsstøtten blir tilbakebetalt til Våler kommune.
ESA har i en lang rekke saker i de senere år gransket norske kommuners salg av eiendommer etter statsstøtteregelverket. Europautredningen peker på at dette et område med et klart kontrollbehov, samtidig som det ofte er relativt små saker, uten særlig grensekryssende effekt. Sakene kan være kompliserte og krevende å få oversikt over, og de mange klagesakene på dette feltet er en betydelig belastning for ESA. «Her kunne man tenke seg at de i stedet kunne vært kontrollert på nasjonalt nivå», står det i Europautredningen.
ESA har i en lang rekke saker i de senere år gransket norske kommuners salg av eiendommer etter statsstøtteregelverket. Europautredningen peker på at dette et område med et klart kontrollbehov, samtidig som det ofte er relativt små saker, uten særlig grensekryssende effekt. Sakene kan være kompliserte og krevende å få oversikt over, og de mange klagesakene på dette feltet er en betydelig belastning for ESA. «Her kunne man tenke seg at de i stedet kunne vært kontrollert på nasjonalt nivå», står det i Europautredningen.
Dårlig mathygiene i hvitfisk-sektoren
Oppdrettssektoren overholder hygienekravene i EØS-avtalen, mens alvorlige problem ble avdekket i landbaserte anlegg for foredling av hvitfisk. Det viser en rapport fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Bygningsmessige forhold, fare for forurensing av produkter under foredling og at produkter ikke ble lagret og merket skikkelig ble påvist under en inspeksjon i Norge høsten 2011. I tillegg er det rom for «considerable improvements» i Mattilsynets kontrollrutiner. Hvilke tiltak Norge har gjort og vil sette i verk blir omtalt i rapporten.
ESA har ikke funnet eksempler på ulovlig bruk av forfat i saltfisk. Dette har vært et problem tidligere, hvor vann og fosfat ble brukt for å øke vekten og gjøre fisken hvitere.
ESA har ikke funnet eksempler på ulovlig bruk av forfat i saltfisk. Dette har vært et problem tidligere, hvor vann og fosfat ble brukt for å øke vekten og gjøre fisken hvitere.
onsdag 14. mars 2012
Ombodsmannen vil ha svar frå Frontex
Den europeiske ombodsmannen skal undersøkja korleis yttergrensebyrået Frontex held sine forpliktingar om grunnleggjande rettar, etter at byrået fekk utvida fullmakter i haust.
Frontex har fått frist til 31. mai med å svara på ei rekkje spørsmål om kva planar byrået har for å sikra at grunnleggjande rettar blir følgde. Ombodet ber også om informasjon om kven som skal ha ansvaret for dette i byrået, kven som skal ha ansvaret for europeiske grensevaktar og kva tiltak som skal setjast i verk om det blir oppdaga brot på grunnleggjande rettar.
«This agency coordinates joint operations by member states and works increasingly with third countries to stop persons trying to enter the European Union illegally. These are often people fleeing persecution, but there is no evidence that Frontex operations identify them», kommenterer organisasjonen for europeiske asyl- og flyktningorganisasjonar (ECRE). Italia blei nyleg dømt i menneskerettsdomstolen i Strasbourg for ulovlege returar av flyktningar til Libya, og det er venta at dommen vil verka inn på utforminga av EUs innvandringspolitikk i framtida.
Noreg tar del i arbeidet i Frontex på lik linje med EU-landa, og bidrar både økonomisk og med personell.
Frontex har fått frist til 31. mai med å svara på ei rekkje spørsmål om kva planar byrået har for å sikra at grunnleggjande rettar blir følgde. Ombodet ber også om informasjon om kven som skal ha ansvaret for dette i byrået, kven som skal ha ansvaret for europeiske grensevaktar og kva tiltak som skal setjast i verk om det blir oppdaga brot på grunnleggjande rettar.
«This agency coordinates joint operations by member states and works increasingly with third countries to stop persons trying to enter the European Union illegally. These are often people fleeing persecution, but there is no evidence that Frontex operations identify them», kommenterer organisasjonen for europeiske asyl- og flyktningorganisasjonar (ECRE). Italia blei nyleg dømt i menneskerettsdomstolen i Strasbourg for ulovlege returar av flyktningar til Libya, og det er venta at dommen vil verka inn på utforminga av EUs innvandringspolitikk i framtida.
Noreg tar del i arbeidet i Frontex på lik linje med EU-landa, og bidrar både økonomisk og med personell.
Abonner på:
Innlegg (Atom)