Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.
På Rådsmøtet i Luxembourg 6. juni drøftet EUs justisministre bl.a. forslaget til nye personvernregler. De gikk inn for det som oppfattes som en næringslivsorientert tilnærming med mer vekt på selvregulering og risikobaserte standarder. Ministrene er enige om viktige deler av forslaget knyttet til bl.a. virkeområde (reglene skal ikke gjelde hjemmeaktiviteten til enkeltindivider) og definisjoner av samtykke (begrepet eksplisitt samtykke foreslås tatt ut). Ministrene ønsker at EU-institusjonene skal omfattes av reglene, men Europakommisjonen mener det ikke er mulig pga. eksisterende regler for dem. Det understrekes i konklusjonene at ingenting er avgjort før man er enige om helheten. Den foreløpige enigheten på de ulike punktene er oppsummert i et dokument som ble lagt fram til møtet.
I Europaparlamentet er det uenighet mellom medlemmer i borgerrettighets-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) om hvorvidt de ulike endringsforslagene som er lagt fram vil bidra til å svekke personvernet. Virkeområdet er ett av temaene det er uenighet om. Enkelte ønsker å unnta virksomhet i EU som er rettet mot borgere utenfor EU. Det er også uenighet om definisjonen av samtykke her. Det er lagt opp til at LIBE skal ha en såkalt orienteringsavstemming om forslaget i juli. Endelig avstemming i komiteen er utsatt flere ganger og vil kanskje først finne sted i desember. Det betyr relativt knapp tid til forhandlinger med Rådet om enighet før Parlamentsvalget i mai neste år.
Parallelt med dette har rapporten om at store amerikanske selskaper som Google og Microsoft skal ha gitt amerikanske myndigheter tilgang til informasjon om europeiske borgere, skapt sterke reaksjoner. Medlemmer i Europaparlamentet har understreket at avtaler mellom USA og EU om utveksling av persondata knyttet til flypassasjerer, bankkunder eller sosiale medier, må være basert på grunnleggende personvernregler. Justisministeren i den tyske delstaten Hessen har oppfordret til boikott av de aktuelle selskapene.
Russiske myndigheter ønsker også en avtale med EU om utlevering av flypassasjerdata. En avtale på dette området har vært sett i sammenheng med diskusjonene om lettelser i visumkravene for reisende mellom Russland og EU. Mangel på enighet innen 1. juli vil føre til at EU-flyselskaper må levere persondata til russiske myndigheter for fortsatt å kunne fly i det russiske luftrommet. Samtidig vil slik utlevering være i strid med gjeldende EU-regler. Russland og EU er uenige om hvem som har ansvaret for situasjonen. Kommissær Malmström orienterte om status i saken på en høring i LIBE mandag, men ifølge EUObserver klart hun ikke å forklare medlemmene i komiteen hvorfor man har endt opp med en slik fastlåst situasjon.
Spørsmålet om personvern kommer også opp i andre sammenhenger. Sjefen for EUs datatilsyn, Peter Hustinx, sa forrige uke at et sterkt personvernregelverk er viktig ikke bare for den enkelte innbygger, men også for samarbeidet mellom politi og påtalemyndigheter. Han ønsker derfor at det nedfelles et sterkt personvernregelverk i den nye forordningen om Europols virksomhet. I en rapport som det britiske Overhuset la fram forrige uke, understrekes det at reglene for personvern i Europol-forordningen må være i samsvar med de generelle personvernreglene i EU.
tirsdag 11. juni 2013
Hvilken myndighet skal EUs jernbanebyrå ha?
Rådet og Europaparlamentet behandler for tiden de tekniske delene av jernbanepakke IV. På rådsmøtet 10. juni ble ministrene enige om en felles holdning til forslaget om endring av direktivet for økt interoperabilitet (samtrafikkevne) til jernbanesystemet i EU. Transportkomiteen i Europaparlamentet (TRAN) hadde en første debatt om saken 29. mai.
Økt interoperabilitet på tvers av landegrensens er viktig for å skape et indre jernbanemarked. Et sentrale spørsmål er hvor mye kompetanse som skal overføres til Det europeiske jernbanebyrået ERA når det gjelder sertifisering og godkjenning av togmateriell og -selskaper. Rådets felles holdning innebærer en betydelig moderering av Europakommisjonens forslag. Ministrene går inn for et felles system for godkjenning, med deling av oppgaver og kompetanse mellom ERA og nasjonale sikkerhetsmyndigheter. ERA skal godkjenne materiell som skal brukes i grensekryssende transport, basert på en vurdering fra nasjonale myndigheter. Rådet er usikker på om ERA har kapasitet til å utføre de nye oppgavene, og ønsker en overgangsperiode på fem år.
TRAN har en mer åpen holdning til å gi ERA økt myndighet, og det blir ikke stilt spørsmål ved en "one-stop-shop" for kjøretøytillatelser og en sentralisert godkjenning av ERA. Flere medlemmer uttalte at en forenkling av reglene vil gjøre jernbane mer konkurransekraftig i forhold til veitransport. Det er imidlertid ikke klart hvor langt komiteen ønsker å gå og om de vil kreve en overgangsperiode. Det er forventet at et utkast til rapport blir lagt fram i september, med votering i komiteen i november.
Regjeringens EØS-notat omtaler norske høringsinnspill. NSB mener forslaget inneholder positive tiltak for å videreutvikle det europeiske jernbanemarkedet. Statens jernbanetilsyn stiller seg i utgangspunktet positivt, ut fra visse forutsetninger, og trekker spesielt fram at reglene må ta hensyn til klimatiske og geografiske forhold og andre eksisterende særegenheter ved det norske jernbanesystemet. Regjeringen viser til at forslaget, slik det foreligger fra Kommisjonen, medfører overføring av myndighet til ERA, og at forholdet til Grunnloven vil bli vurdert særskilt.
Økt interoperabilitet på tvers av landegrensens er viktig for å skape et indre jernbanemarked. Et sentrale spørsmål er hvor mye kompetanse som skal overføres til Det europeiske jernbanebyrået ERA når det gjelder sertifisering og godkjenning av togmateriell og -selskaper. Rådets felles holdning innebærer en betydelig moderering av Europakommisjonens forslag. Ministrene går inn for et felles system for godkjenning, med deling av oppgaver og kompetanse mellom ERA og nasjonale sikkerhetsmyndigheter. ERA skal godkjenne materiell som skal brukes i grensekryssende transport, basert på en vurdering fra nasjonale myndigheter. Rådet er usikker på om ERA har kapasitet til å utføre de nye oppgavene, og ønsker en overgangsperiode på fem år.
TRAN har en mer åpen holdning til å gi ERA økt myndighet, og det blir ikke stilt spørsmål ved en "one-stop-shop" for kjøretøytillatelser og en sentralisert godkjenning av ERA. Flere medlemmer uttalte at en forenkling av reglene vil gjøre jernbane mer konkurransekraftig i forhold til veitransport. Det er imidlertid ikke klart hvor langt komiteen ønsker å gå og om de vil kreve en overgangsperiode. Det er forventet at et utkast til rapport blir lagt fram i september, med votering i komiteen i november.
Regjeringens EØS-notat omtaler norske høringsinnspill. NSB mener forslaget inneholder positive tiltak for å videreutvikle det europeiske jernbanemarkedet. Statens jernbanetilsyn stiller seg i utgangspunktet positivt, ut fra visse forutsetninger, og trekker spesielt fram at reglene må ta hensyn til klimatiske og geografiske forhold og andre eksisterende særegenheter ved det norske jernbanesystemet. Regjeringen viser til at forslaget, slik det foreligger fra Kommisjonen, medfører overføring av myndighet til ERA, og at forholdet til Grunnloven vil bli vurdert særskilt.
mandag 10. juni 2013
Mindreårige asylsøkere får særlig beskyttelse
Mindreårige asylsøkere, som reiser alene inn i EU, og som ikke har familiemedlemmer i et EU-land, skal ha særrettigheter, slår EU-domstolen fast. Det skal ikke stilles krav om at asylsøknaden må behandles i det landet hvor de først har søkt om asyl, slik som kravet er i Dublin II-forordningen. Mindreårige asylsøkere er spesielt sårbare og det er viktig med en rask beslutning på hvilket land som er ansvarlig. Det betyr at de ikke skal returneres til førstelandet. Dersom asylsøkeren får avslag, kan saken imidlertid ikke prøves på nytt i et annet EU-land.
«Huvudregeln blir nu att asylansökan från ett ensamkommande bör hanteras i den medlemsstat där barnet befinner sig. Det är ett viktigt och glädjande besked där principen om barnets bästa verkligen stärks», sier EU-kommissær Cecilia Malmström. Dommen bør ikke få betydning for vedtaket av EUs asylpakke, men det kan være nødvendig med en revisjon i framtiden for at regelverket skal være i tråd med domstolens uttalelse.
Det har hittil i år (per 31. mai) kommet 334 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Av disse er 103 fra Afghanistan og 114 fra Somalia. Ifølge NTB har UDI lagt til side søknader fra mindreårige asylsøkere, og ser for tiden på mulige konsekvenser av dommen.
«Huvudregeln blir nu att asylansökan från ett ensamkommande bör hanteras i den medlemsstat där barnet befinner sig. Det är ett viktigt och glädjande besked där principen om barnets bästa verkligen stärks», sier EU-kommissær Cecilia Malmström. Dommen bør ikke få betydning for vedtaket av EUs asylpakke, men det kan være nødvendig med en revisjon i framtiden for at regelverket skal være i tråd med domstolens uttalelse.
Det har hittil i år (per 31. mai) kommet 334 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Av disse er 103 fra Afghanistan og 114 fra Somalia. Ifølge NTB har UDI lagt til side søknader fra mindreårige asylsøkere, og ser for tiden på mulige konsekvenser av dommen.
fredag 7. juni 2013
Ny EU-studie om hormonforstyrrende stoff
Grenseverdiene for parabener i EUs kosmetikkdirektiv er trygge, slår en ny studie fra EUs vitenskapskomite på kosmetikkområdet SCCS fast. Hormonforstyrrende stoffer, som parabener og bisfenol A, har vært tema i norsk og nordisk debatt. Blant annet har Forbrukerrådets hormonsjekk-app fått oppmerksomhet. App'en ble i 2011 klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA.
SCCS har gjennomført en ny kvantitativ sikkerhetsvurdering, og har i tillegg spesielt sett på bruk av solkrem hos barn. Komiteen kommer fram til samme konklusjon som i tidligere undersøkelser: det er trygt å bruke parabener i kosmetikk så lenge ikke konsentrasjonen i et produkt overstiger 0,19%.
Sylvia Maurer i den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er kritisk til konklusjonen, og mener SCCS undervurderer den samlede mengden kosmetiske produkter som forbrukere er eksponert for. Europaparlamentet vedtok i mars en resolusjon som krever strengere EU-lovgivning for hormonforstyrrende stoffer, og at det tas hensyn til føre-var-prinsippet. Christel Schaldemose (S, DK) vil ta studien fra SCCS opp med Europakommisjonen. Hun er blant annet bekymret for at Kommisjonen skal kreve at Danmark opphever forbud mot parabener i produkter til barn under tre år.
Bisfenol A er et annet stoff som er mistenkt for å være hormonforstyrrende. Mattilsynet har nylig tatt prøver av en rekke produkter på det norske markedet. Det er ikke funnet Bisfenol A i tåteflasker eller tutekopper. I skrukorker og hermetikk ble det funnet svært lave nivåer, slår Mattilsynet fast. Bisfenol A er forbudt i tåteflasker i Norge og i EU. I Sverige og Danmark er stoffet også forbudt i barnematemballasje.
SCCS har gjennomført en ny kvantitativ sikkerhetsvurdering, og har i tillegg spesielt sett på bruk av solkrem hos barn. Komiteen kommer fram til samme konklusjon som i tidligere undersøkelser: det er trygt å bruke parabener i kosmetikk så lenge ikke konsentrasjonen i et produkt overstiger 0,19%.
Sylvia Maurer i den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er kritisk til konklusjonen, og mener SCCS undervurderer den samlede mengden kosmetiske produkter som forbrukere er eksponert for. Europaparlamentet vedtok i mars en resolusjon som krever strengere EU-lovgivning for hormonforstyrrende stoffer, og at det tas hensyn til føre-var-prinsippet. Christel Schaldemose (S, DK) vil ta studien fra SCCS opp med Europakommisjonen. Hun er blant annet bekymret for at Kommisjonen skal kreve at Danmark opphever forbud mot parabener i produkter til barn under tre år.
Bisfenol A er et annet stoff som er mistenkt for å være hormonforstyrrende. Mattilsynet har nylig tatt prøver av en rekke produkter på det norske markedet. Det er ikke funnet Bisfenol A i tåteflasker eller tutekopper. I skrukorker og hermetikk ble det funnet svært lave nivåer, slår Mattilsynet fast. Bisfenol A er forbudt i tåteflasker i Norge og i EU. I Sverige og Danmark er stoffet også forbudt i barnematemballasje.
torsdag 6. juni 2013
EFTA-landenes rolle i en EU/US-frihandelsavtale
EFTA states mull over how to avoid losing out er overskriften på en artikkel i Europolitics om hvilken rolle EFTA-landene kan spille i frihandelsforhandlingene mellom EU og USA. Det er fortsatt usikkert om EU og USA vil la tredjeland knytte seg til avtalen. I et utkast til mandat fra Europakommisjonen, som Europolitics har fått tilgang til, står det: «the scope for cumulation with neighbouring countries that have concluded Free Trade Agreements (FTAs) with both the EU and the US will be considered». Ifølge Europolitics er det bare Chile, Mexico, Peru og Sør-Korea som i dag har frihandelsavtaler med både EU og USA - ikke EFTA-landene.
Næringsminister Trond Giske sa til Nationen i mars at eventuelle forhandlinger med USA ikke er diskutert blant EFTA-landa ennå, men at det er et tema det er naturlig å ta opp på det kommende EFTA-ministermøte i Trondheim 24. juni.
Det er forventet at EUs ministre skal vedta et forhandlingsmandat 14. juni. Det er gjort vesentlige endringer siden Kommisjonen la fram det første utkastet. Europolitics trekker fram områder som: merking og forbrukerrettigheter, vern av audiovisuell sektor, endring av «Buy American» i offentlige anskaffelser, gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, immaterielle rettigheter og offentlig innsyn. Europaparlamentet vedtok 23. mai en resolusjon som støtter oppstart av forhandlinger mellom EU og USA. Se EU-delegasjonens omtale av parlamentets vedtak.
Næringsminister Trond Giske sa til Nationen i mars at eventuelle forhandlinger med USA ikke er diskutert blant EFTA-landa ennå, men at det er et tema det er naturlig å ta opp på det kommende EFTA-ministermøte i Trondheim 24. juni.
Det er forventet at EUs ministre skal vedta et forhandlingsmandat 14. juni. Det er gjort vesentlige endringer siden Kommisjonen la fram det første utkastet. Europolitics trekker fram områder som: merking og forbrukerrettigheter, vern av audiovisuell sektor, endring av «Buy American» i offentlige anskaffelser, gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, immaterielle rettigheter og offentlig innsyn. Europaparlamentet vedtok 23. mai en resolusjon som støtter oppstart av forhandlinger mellom EU og USA. Se EU-delegasjonens omtale av parlamentets vedtak.
Motstand mot forslag om merking av opprinnelsesland
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC går mot Europakommisjonens forslag om merking av opprinnelsesland for forbrukervarer (ikke matvarer). Ifølge Europolitics kommer dette overraskende på Europaparlamentet og den delen av næringslivet som støtter forslaget. BEUC mener at merkingen, slik den er foreslått, vil være villedende for forbrukere. Heller ikke den danske og svenske regjeringen støtter forslaget. Næringslivet er delt i spørsmålet ifølge posisjonsnotatet fra BusinessEurope.
Forslag til produktsikkerhetsforordning ble lagt fram i februar, som en del av en større "pakke" om produktsikkerhet og markedsovervåking". Det er importører og produsenter som skal sikre at produktene er merket med opprinnelsesland. Produkter som er produsert i et EU-land kan man velge å merke som "Made in EU". Opprinnelsesland skal fastsettes med henvisning til EUs tollkodeks. BEUC viser til at opprinnelsesland kan bety det landet hvor den siste vesentlige bearbeidingen foregikk. "Dersom en t-skjorte er produsert i India, men farget i Tyskland, kan den merkes med "Made in Germany", noe som vil være misvisende for forbrukere", sier direktør i BEUC, Monique Goyens, til Europolitics.
BEUC foreslår at opprinnelseslandmerking fjernes fra forslaget, og at man ser på det i en større sammenheng, siden det ikke bare gjelder forbrukerbeskyttelse. BEUC er også opptatt av sporbarheten i hele verdikjeden, med kontaktinformasjon til produsenter og importører. Kommisjonen bør i stedet utvide regelverket som gjelder for merking av mat, mener BEUC.
Den danske regjeringen tviler også på at merkingen vil øke forbrukerbeskyttelsen, samtidig som de viser til økte administrative byrder og at reglene vil være vanskelige å håndheve. Den svenske regjeringen peker på at merking av opprinnelsesland ikke gir opplysninger om produksjonsforholdene, for eksempel arbeidsvilkår og miljøpåvirkning.
Europaparlamentet har vært en pådriver i arbeidet med opprinnelseslandmerking. Kommisjonen foreslo dette allerede i 2005, men etter stor uenighet i Rådet og motstand fra de nordeuropeisk landene, ble forslaget trukket tilbake i 2012. Parlamentet har vært spesielt opptatt av sporbarhet innenfor tekstilindustrien, og fikk støtte for at Kommisjonen skal legge fram en rapport innen september 2013 som ser på muligheten til å ha regler om full sporbarhet av varer innenfor dette området. Les mer i Library Briefing fra Europaparlamentet.
Forslag til produktsikkerhetsforordning ble lagt fram i februar, som en del av en større "pakke" om produktsikkerhet og markedsovervåking". Det er importører og produsenter som skal sikre at produktene er merket med opprinnelsesland. Produkter som er produsert i et EU-land kan man velge å merke som "Made in EU". Opprinnelsesland skal fastsettes med henvisning til EUs tollkodeks. BEUC viser til at opprinnelsesland kan bety det landet hvor den siste vesentlige bearbeidingen foregikk. "Dersom en t-skjorte er produsert i India, men farget i Tyskland, kan den merkes med "Made in Germany", noe som vil være misvisende for forbrukere", sier direktør i BEUC, Monique Goyens, til Europolitics.
BEUC foreslår at opprinnelseslandmerking fjernes fra forslaget, og at man ser på det i en større sammenheng, siden det ikke bare gjelder forbrukerbeskyttelse. BEUC er også opptatt av sporbarheten i hele verdikjeden, med kontaktinformasjon til produsenter og importører. Kommisjonen bør i stedet utvide regelverket som gjelder for merking av mat, mener BEUC.
Den danske regjeringen tviler også på at merkingen vil øke forbrukerbeskyttelsen, samtidig som de viser til økte administrative byrder og at reglene vil være vanskelige å håndheve. Den svenske regjeringen peker på at merking av opprinnelsesland ikke gir opplysninger om produksjonsforholdene, for eksempel arbeidsvilkår og miljøpåvirkning.
Europaparlamentet har vært en pådriver i arbeidet med opprinnelseslandmerking. Kommisjonen foreslo dette allerede i 2005, men etter stor uenighet i Rådet og motstand fra de nordeuropeisk landene, ble forslaget trukket tilbake i 2012. Parlamentet har vært spesielt opptatt av sporbarhet innenfor tekstilindustrien, og fikk støtte for at Kommisjonen skal legge fram en rapport innen september 2013 som ser på muligheten til å ha regler om full sporbarhet av varer innenfor dette området. Les mer i Library Briefing fra Europaparlamentet.
tirsdag 4. juni 2013
Nasjonale parlament bør også kunne gi rødt kort
Den britiske utenriksministeren, William Hague, åpner for å gi EUs nasjonale parlament mer makt. I talen Britain and Germany: Partners in Reform, holdt i Tyskland 31. mai, sa Hague: «Vi bør undersøke om vi kan styrke og utvide reglene for det gule kortet for å gi våre parlament retten til å be Kommisjonen om å begynne forfra hvis de mener lovgivningen er for påtrengende og ikke overholder nærhetsprinsippet. Og vi bør overveie å gå enda lenger og vurdere å innføre et rødt kort som gir de nasjonale parlamentene rett til å blokkere lovgiving som ikke behøver å bli vedtatt på europeisk nivå».
Dagens ordning gir parlamentene en mulighet for et gult (Kommisjonen må se på et forslag på nytt) og et oransje kort knyttet til nærhetsprinsippet. I det siste tilfellet må Kommisjonen, dersom det fastholder forslaget, sende det til Parlamentet og Rådet. Et flertall i disse institusjonene kan forkaste forslaget med henvisning til nærhetsprinsippet.
42 prosent av britene ønsker at det britiske parlamentet skal få mer makt til å blokkere uønsket EU-lovgivning, ifølge en ny spørreundersøkelse fra Open Europe.
Dagens ordning gir parlamentene en mulighet for et gult (Kommisjonen må se på et forslag på nytt) og et oransje kort knyttet til nærhetsprinsippet. I det siste tilfellet må Kommisjonen, dersom det fastholder forslaget, sende det til Parlamentet og Rådet. Et flertall i disse institusjonene kan forkaste forslaget med henvisning til nærhetsprinsippet.
42 prosent av britene ønsker at det britiske parlamentet skal få mer makt til å blokkere uønsket EU-lovgivning, ifølge en ny spørreundersøkelse fra Open Europe.
EU-dom om vannprising kan få konsekvenser for mange land
Den danske regjeringen har bestemt at den vil intervenere i en sak i EU-domstolen (C-525/12) som gjelder vannprising. I et notat til Folketingets Europaudvalg kommer det fram at dommen kan få stor betydning for Danmark. Skal vannprising og «forurenser betaler»-prinsippet bare gjelde drikkevannsforsyning og avløpsvann, eller også vanntjenester knyttet til lagring, uttak, behandling og distribusjon? Kan man unnta for eksempel vannkraft, flombeskyttelse, vanning i landbruket og vann til avkjøling av industrianlegg?
Det er Europakommisjonen som har tatt Tyskland til EU-domstolen for feil definisjon av hva som er en vanntjeneste. Kommisjonen har også åpnet traktatbruddssaker mot alle de tre nordiske landene, men disse har foreløpig ikke blitt tatt videre til EU-domstolen. Utfallet av saken mot Tyskland vil ha betydning, og i alt syv land har intervenert til støtte for Tyskland. Dersom EU-kommisjonen vinner fram vil det ifølge den danske regjeringen bety at «enhver opmagasinering eller oplagring af vand samt egenindvinding er omfattet af definitionen», noe som for Danmark betyr at «de forskellige sektorer (husholdninger, industri og landbrug) yder et passende bidrag til dækning af omkostningerne under hensyn til princippet om, at forureneren betaler. Der kan i den forbindelse tages hensyn til bl.a. omkostningsdækningens sociale og økonomiske følger samt til de geografiske og klimatiske forhold i den eller de berørte regioner».
Det er Europakommisjonen som har tatt Tyskland til EU-domstolen for feil definisjon av hva som er en vanntjeneste. Kommisjonen har også åpnet traktatbruddssaker mot alle de tre nordiske landene, men disse har foreløpig ikke blitt tatt videre til EU-domstolen. Utfallet av saken mot Tyskland vil ha betydning, og i alt syv land har intervenert til støtte for Tyskland. Dersom EU-kommisjonen vinner fram vil det ifølge den danske regjeringen bety at «enhver opmagasinering eller oplagring af vand samt egenindvinding er omfattet af definitionen», noe som for Danmark betyr at «de forskellige sektorer (husholdninger, industri og landbrug) yder et passende bidrag til dækning af omkostningerne under hensyn til princippet om, at forureneren betaler. Der kan i den forbindelse tages hensyn til bl.a. omkostningsdækningens sociale og økonomiske følger samt til de geografiske og klimatiske forhold i den eller de berørte regioner».
En ny Sintef-rapport - EUs evaluering av implementeringen av vanndirektivet. Hva er 'godt nok'? - skrevet på oppdrag fra Energi Norge, omtaler vannprising. Hvilke konsekvenser vannprising vil få for norsk vannkraftsektor er usikkert før EU-domstolen har fattet en dom, mener forfatterne. Likevel slås det fast at Kommisjonen ønsker at vanntjenester skal dekke all bruk av vann herunder også vannkraft. I tillegg omtaler rapporten Kommisjonens evaluering av Norges pilotplaner, hvor det spesielt etterlyses informasjon om hvem som skal betale for tiltak rettet mot jordbrukets påvirkning av vannkvaliteten.
Kommisjonen følger opp sydenturisters rettigheter
Europakommisjonen uttrykker bekymring over anklager om at spanske offentlige sykehus ikke anerkjenner det europeiske helsetrygdkortet, og dermed ikke overholder sine plikter i forhold til EU-retten. Kommisjonen ber spanske myndigheter om informasjon, for å vurdere om det er behov for å starte en formell traktatbruddssak.
Det europeiske helsetrygdkortet er gratis, og skal sikre brukeren adgang til nødvendige offentlige helsetjenester på lik linje med lokalbefolkningen, under et tidsbegrenset opphold i EU/EØS-området. The Independent skriver at det særlig er sykehusene i de spanske turistområdene som ikke godtar kortet, og krever reiseforsikring eller kredittkort, de har også nektet å dekke utgifter til behandling hvis helsetrygdkortet ikke blir fremvist umiddelbart etter ankomst til sykehuset. Andre brukere har fått beskjed om at kortet ikke er gyldig hvis de har en reiseforsikring.
Den økonomiske krisen i Europa har også rammet helsevesenet i en rekke land, og det meldes om at sykehus og andre helseinstitusjoner strammer inn når det gjelder sine tjenester til turister. Helfo, som utsteder Europeisk helsetrygdkort i Norge, forteller til Aftenposten at flere nordmenn har hatt problemer med å få brukt kortet.
«Vi har fått tilbakemeldinger fra folk som har hatt vanskeligheter i blant annet Hellas og Spania, inkludert Kanariøyene», sier avdelingsdirektør Jørgen Sætre ved Helfo servicesenter.
Skrevet av: Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.
Det europeiske helsetrygdkortet er gratis, og skal sikre brukeren adgang til nødvendige offentlige helsetjenester på lik linje med lokalbefolkningen, under et tidsbegrenset opphold i EU/EØS-området. The Independent skriver at det særlig er sykehusene i de spanske turistområdene som ikke godtar kortet, og krever reiseforsikring eller kredittkort, de har også nektet å dekke utgifter til behandling hvis helsetrygdkortet ikke blir fremvist umiddelbart etter ankomst til sykehuset. Andre brukere har fått beskjed om at kortet ikke er gyldig hvis de har en reiseforsikring.
Den økonomiske krisen i Europa har også rammet helsevesenet i en rekke land, og det meldes om at sykehus og andre helseinstitusjoner strammer inn når det gjelder sine tjenester til turister. Helfo, som utsteder Europeisk helsetrygdkort i Norge, forteller til Aftenposten at flere nordmenn har hatt problemer med å få brukt kortet.
«Vi har fått tilbakemeldinger fra folk som har hatt vanskeligheter i blant annet Hellas og Spania, inkludert Kanariøyene», sier avdelingsdirektør Jørgen Sætre ved Helfo servicesenter.
Skrevet av: Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.
Grønnbok om plastavfall og felles europeisk pantesystem
Sveriges riksdag har uttalt seg om grønnboken om en europeisk strategi for plastavfall, og blant annet trukket fram fordelen med et felles pantesystem for plastflasker. For å få til en økt gjenvinning er det en fordel om både eksisterende og nye initiativ om pantesystem utgår fra en bredere basis, står det i uttalelsen.
Nordiske land har flere ganger vist til positive erfaringer med obligatoriske pantesystem. Den felles parlamentariske komiteen for EØS vedtok i 2011 en resolusjon om et europeisk pantesystem for drikkebokser, og Nordisk Råds forbrukerkomite har også uttalt seg i saken. I en studie gjennomført for Europakommisjonen kom det fram at bilaterale avtaler er samfunnsøkonomisk billigere enn et felles europeisk pantesystem for drikkebokser. Store forskjeller mellom medlemslandene både når det gjelder eksisterende systemer, lokale forhold og befolkningstetthet gjør et felles system vanskelig.
Nordisk råd ønsker et felles pante- og retursystem i Norden, og viste i april til nye beregninger fra Copenhagen Economics som indikerer at den nordiske modellen er samfunnsøkonomisk lønnsom med en CO2 pris på 21 euro per tonn.
Ett av spørsmålene i grønnboken gjelder et felles pantesystem: «Er der mulighed for at udvikle pant- og retursystemer eller leasingsystemer for bestemte kategorier af plasticprodukter? Hvordan kan negative virkninger på konkurrencen i så fald undgås?». Høringen går fram til 7. juni. Ifølge regjeringens EØS-notat vil klima- og forurensningsdirektoratet gi innspill til Europakommisjonen. Spørsmålet om pantesystem omtales ikke i EØS-notatet.
Nordiske land har flere ganger vist til positive erfaringer med obligatoriske pantesystem. Den felles parlamentariske komiteen for EØS vedtok i 2011 en resolusjon om et europeisk pantesystem for drikkebokser, og Nordisk Råds forbrukerkomite har også uttalt seg i saken. I en studie gjennomført for Europakommisjonen kom det fram at bilaterale avtaler er samfunnsøkonomisk billigere enn et felles europeisk pantesystem for drikkebokser. Store forskjeller mellom medlemslandene både når det gjelder eksisterende systemer, lokale forhold og befolkningstetthet gjør et felles system vanskelig.
Nordisk råd ønsker et felles pante- og retursystem i Norden, og viste i april til nye beregninger fra Copenhagen Economics som indikerer at den nordiske modellen er samfunnsøkonomisk lønnsom med en CO2 pris på 21 euro per tonn.
Ett av spørsmålene i grønnboken gjelder et felles pantesystem: «Er der mulighed for at udvikle pant- og retursystemer eller leasingsystemer for bestemte kategorier af plasticprodukter? Hvordan kan negative virkninger på konkurrencen i så fald undgås?». Høringen går fram til 7. juni. Ifølge regjeringens EØS-notat vil klima- og forurensningsdirektoratet gi innspill til Europakommisjonen. Spørsmålet om pantesystem omtales ikke i EØS-notatet.
Nye tal over norsk deltaking i forsking med EU-støtte
EUs 7. rammeprogram (FP7) er inne i sitt siste år, og Forskingsrådet har publisert nye tal over norsk deltaking i FP7 frå 2007 til og med 2012:
- Noreg har henta ut over 4,7 milliardar kroner i EU-støtte via si deltaking i FP7, og den norske andelen av all tilgjengeleg støtte i FP7 ligg på 1,7 prosent.
- Norske aktørar deltar/har deltatt i 1183 prosjekt som er innstilt for støtte i rammeprogrammet, i tillegg til 131 prosjekt i aktivitetar i randsona av FP7.
- Noreg deltar i 6,4 prosent av alle innstilte prosjekt.
- Prosjektsøknader med norsk deltaking har høgare godkjenningsprosent enn gjennomsnittet (23,7 prosent mot 20 prosent).
- Norske aktørar i instituttsektoren mottar mest støtte, følgd av universitets- og høgskulesektoren og bedrifter. Det er Sintef som er den største norske aktøren i rammeprogrammet.
FP7 blir til neste år avløyst av Horisont 2020, som skil seg frå tidlegare rammeprogram ved at det også inkluderer innovasjon.
Denne veka blei også forskingsbarometeret 2013 lagt fram, og det viser at Noreg er det einaste landet som ikkje har nådd EU-målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forsking, i tillegg til at det blir brukt mindre pengar på forsking enn i dei nordiske nabolanda. I neste veke skal forskingsmeldinga behandlast i Stortinget.
- Noreg har henta ut over 4,7 milliardar kroner i EU-støtte via si deltaking i FP7, og den norske andelen av all tilgjengeleg støtte i FP7 ligg på 1,7 prosent.
- Norske aktørar deltar/har deltatt i 1183 prosjekt som er innstilt for støtte i rammeprogrammet, i tillegg til 131 prosjekt i aktivitetar i randsona av FP7.
- Noreg deltar i 6,4 prosent av alle innstilte prosjekt.
- Prosjektsøknader med norsk deltaking har høgare godkjenningsprosent enn gjennomsnittet (23,7 prosent mot 20 prosent).
- Norske aktørar i instituttsektoren mottar mest støtte, følgd av universitets- og høgskulesektoren og bedrifter. Det er Sintef som er den største norske aktøren i rammeprogrammet.
FP7 blir til neste år avløyst av Horisont 2020, som skil seg frå tidlegare rammeprogram ved at det også inkluderer innovasjon.
Denne veka blei også forskingsbarometeret 2013 lagt fram, og det viser at Noreg er det einaste landet som ikkje har nådd EU-målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forsking, i tillegg til at det blir brukt mindre pengar på forsking enn i dei nordiske nabolanda. I neste veke skal forskingsmeldinga behandlast i Stortinget.
Ny Schengen-rapport oppsummerer norsk grensekontroll
Europakommisjonen presenterte denne veka sin tredje rapport over stoda i Schengen-området, den såkalla halvårige «helsesjekken». Rapporten dekkjer perioden mellom 1. november 2012 og 30. april i år.
I løpet av dette halvåret har det berre blitt innført mellombelse grensekontrollar innanfor Schengen-området éin gong – i Noreg i samband med fredsprisutdelinga i 2012. Då blei 3136 personar kontrollerte, 19 blei nekta innreise og 8 blei pågripne.
Når det gjeld situasjonen ved Schengen-yttergrensene viste dei to siste månadane i 2012 at talet på ulovlege grensekryssingar var 13 600, ein nedgang på 52 prosent samanlikna med året før. Styrka vakthald på den gresk-tyrkiske grensa var truleg hovudgrunnen til nedgangen, og det var i Italia ein no oppdaga flest slike grensekryssingar (4231 personar, 31 prosent).
I førre veke blei det inngått kompromiss mellom Rådet og Europaparlamentet når det gjeld to Schengen-rettsakter: forordning om midlertidig innføring av grensekontroll og forordning om tilsyn med nasjonal gjennomføring av Schengen-reglar. Både einigheita om rettsaktene og statusrapporten over Schengen-samarbeidet ligg til grunn for vidare diskusjonar i Justis- og innanriksrådet 7. juni, der statssekretær Pål K. Lønseth blir Noregs representant.
I løpet av dette halvåret har det berre blitt innført mellombelse grensekontrollar innanfor Schengen-området éin gong – i Noreg i samband med fredsprisutdelinga i 2012. Då blei 3136 personar kontrollerte, 19 blei nekta innreise og 8 blei pågripne.
Når det gjeld situasjonen ved Schengen-yttergrensene viste dei to siste månadane i 2012 at talet på ulovlege grensekryssingar var 13 600, ein nedgang på 52 prosent samanlikna med året før. Styrka vakthald på den gresk-tyrkiske grensa var truleg hovudgrunnen til nedgangen, og det var i Italia ein no oppdaga flest slike grensekryssingar (4231 personar, 31 prosent).
I førre veke blei det inngått kompromiss mellom Rådet og Europaparlamentet når det gjeld to Schengen-rettsakter: forordning om midlertidig innføring av grensekontroll og forordning om tilsyn med nasjonal gjennomføring av Schengen-reglar. Både einigheita om rettsaktene og statusrapporten over Schengen-samarbeidet ligg til grunn for vidare diskusjonar i Justis- og innanriksrådet 7. juni, der statssekretær Pål K. Lønseth blir Noregs representant.
mandag 3. juni 2013
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 5. juni 2013
Referat
Informasjonspakke
Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:
Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:
Informasjonspakke
Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:
- Markedsadgang for fisk
- Veterinærområdet
- Akvakultur
- Forvaltning og fordeling av makrell og sild
- WTO-selsaken
- EØS-rådet 21. mai
- Det litauiske EU-formannskapets prioriteringer for annet halvår 2013
- EUs toppmøte 22. mai
- EUs grønnbok om klima- og energipolitikken mote 2030
- Lave priser i EUs kvotesystem
- Endringar i asylsystemet og norsk tilknyting til støtekontoret på asylfeltet
- Liberalisering av transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene
- Jernbanepakke IV
- Horisont 2020 – EUs programsamarbeid for forsking og innovasjon (2014-2020)
- Kroatia-forhandlingene
- EØS-finansieringsordningene for en ny periode
- Islands nye regjering – konsekvenser for EU-prosessen
Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:
- Direktivet om forsvars- og sikkerhetsinnkjøp
- Flygelederforordningen
Andre aktuelle saker:
- Reform av EUs fiskeripolitikk
- Den øonomiske situasjonen i Europa
Kan man ha andre EU-regler for småbedrifter?
Arbeidet med å forenkle EU-regelverket med tanke på små og mellomstore bedrifter går for sent mener, EU-ministrene på konkurranseområdet. I rådskonklusjonene oppfordres Europakommisjonen til å legge fram resultater fra undersøkelser og høringer, samt fremme forslag til tiltak.
Europakommisjonen la i mars fram en melding om smart lovgivning for SMBer og i november i 2011 en melding om tilpasning av EUs regelverk til mikrobedriftenes behov. Begge meldingen har ført til bekymring i europeisk fagbevegelse for at man skal unnta de minste bedriftene fra visse regler, blant annet arbeidsmiljølovgivningen.
Sveriges Riksdag uttalte seg nylig om Kommisjonen melding fra i mars. Riksdagen mener det er viktig at EU jobber med forenkling, men understreker at målet bør være å skape en likeverdig lovgivning for alle bedrifter, uansett størrelse. Den danske regjeringen legger vekt på at de administrative byrdene bare skal reduseres når det ikke går ut over de grunnleggende beskyttelsesnivåene i lovgivningen, særlig når det gjelder arbeidsmiljø.
I artikkelen Deregulering af arbejdsretlige EU-direktiver : er Europa-Kommissionen på kant med traktaterne? i siste nummer av Ugeskrift for Retsvæsen, diskuteres det om det er mulig å differensiere medarbeidernes beskyttelsesnivå ut fra bedrifters størrelse, siden traktatene bygger på et likebehandlingsprinsipp. Artikkelen tar for seg Kommisjonens melding om mikrobedrifter - mindre enn ti ansatte og en årlig omsetning på under 2 millioner euro. Ifølge dansk LO konkluderer den med at det ikke er juridisk belegg for Kommisjonens forslag om forskjellsbehandling. LO er bekymret, og har bedt næringsminister Annette Vilhelmsen om å ta saken opp med sine EU-kolleger.
Europakommisjonen la i mars fram en melding om smart lovgivning for SMBer og i november i 2011 en melding om tilpasning av EUs regelverk til mikrobedriftenes behov. Begge meldingen har ført til bekymring i europeisk fagbevegelse for at man skal unnta de minste bedriftene fra visse regler, blant annet arbeidsmiljølovgivningen.
Sveriges Riksdag uttalte seg nylig om Kommisjonen melding fra i mars. Riksdagen mener det er viktig at EU jobber med forenkling, men understreker at målet bør være å skape en likeverdig lovgivning for alle bedrifter, uansett størrelse. Den danske regjeringen legger vekt på at de administrative byrdene bare skal reduseres når det ikke går ut over de grunnleggende beskyttelsesnivåene i lovgivningen, særlig når det gjelder arbeidsmiljø.
I artikkelen Deregulering af arbejdsretlige EU-direktiver : er Europa-Kommissionen på kant med traktaterne? i siste nummer av Ugeskrift for Retsvæsen, diskuteres det om det er mulig å differensiere medarbeidernes beskyttelsesnivå ut fra bedrifters størrelse, siden traktatene bygger på et likebehandlingsprinsipp. Artikkelen tar for seg Kommisjonens melding om mikrobedrifter - mindre enn ti ansatte og en årlig omsetning på under 2 millioner euro. Ifølge dansk LO konkluderer den med at det ikke er juridisk belegg for Kommisjonens forslag om forskjellsbehandling. LO er bekymret, og har bedt næringsminister Annette Vilhelmsen om å ta saken opp med sine EU-kolleger.
onsdag 29. mai 2013
Nasjonale parlament og Kommisjonens anbefalinger
I dag legger Europakommisjonen fram sine årlige anbefalinger til medlemslandene. Dette er en del av det europeiske semester, og gjelder anbefalinger knyttet til økonomisk politikk, reformer og budsjett. Eva Kjer Hansen, leder av Folketingets Europaudvalg, sier til EUobserver at de nasjonale parlamentene har behov for nye verktøy: "Det er ikke tilstrekkelig at vi diskuterer anbefalingene i ettertid, vi må være involvert gjennom hele året". Hun viser til at Folketinget nylig har vedtatt nye retningslinjer for behandling av det europeiske semester, og innfører begrepet "det nasjonale semester".
Miapetra Kumpula-Natri, leder av Stora utskottet i den finske riksdagen, peker på at det er problematisk dersom Kommisjonen kommer med anbefalinger på områder som lønnspolitikk, siden dette ikke vedtas av politikerne. Hun understreker det store ansvaret regjeringen har for å sikre at de nasjonale parlamentene blir involvert.
I det nederlandske parlamentet har de utpekt en saksordfører for det europeiske semester, Michiel Servaes. Han er spesielt bekymret for prosessen siden Nederland har brutt EUs regler om budsjettunderskudd.
Miapetra Kumpula-Natri, leder av Stora utskottet i den finske riksdagen, peker på at det er problematisk dersom Kommisjonen kommer med anbefalinger på områder som lønnspolitikk, siden dette ikke vedtas av politikerne. Hun understreker det store ansvaret regjeringen har for å sikre at de nasjonale parlamentene blir involvert.
I det nederlandske parlamentet har de utpekt en saksordfører for det europeiske semester, Michiel Servaes. Han er spesielt bekymret for prosessen siden Nederland har brutt EUs regler om budsjettunderskudd.
Danske forskere etterlyser politisk kontroll
Det blir ikke ført tilstrekkelig kontroll med implementering av EU-regler i Danmark, skriver Berlingske.dk. Forskere hevder dette fører til feilfortolkninger av regelverket, og etterspør større demokratisk kontroll.
«Vi mangler kontrolmekanismer, der kan sikre, at vi forstår direktiver og domme rigtigt. Ikke mindst en demokratisk kontrol, hvor folketingspolitikerne, journalister og interessenter interesserer sig mere for, hvilke konsekvenser EU-reglerne får», sier professor Dorte Sindbjerg Martinsen ved Center for Europæisk Politik på Københavns Universitet.
I følge Sindbjerg Martinsen er dommen om det danske SU-systemet (Statens Uddannelsesstøtte) fra februar i år et eksempel på hvordan embetsverket undervurderte hva EUs regler betyr for Danmark. EU-domstolen slo fast at studenter fra andre EU-land har krav på full SU i Danmark, hvis de jobber 10-12 timer ved siden av studiene, eller har arbeidet i landet før de begynte å studere.
Professor i statskundskab ved Københavns Universitet, Peter Nedergaard, mener folketingspolitikere betrakter implementeringen av EU-regler som en teknisk formalitet som embetsverket må ta seg av, selv om det nettopp er den danske fortolkningen av direktivene som betyr noe for den nasjonale lovgivningen: «Politikerne interesserer sig for et direktiv i beslutningsprocessen i EU. Her vurderer de, at de kan få mest indflydelse. Når direktivet først er vedtaget, mener de, at selve fortolkningen er en forvaltningssag, som de ikke behøver at sætte sig ind i. Nogle gange har de haft ret, andre gange har de taget fejl. Fra tid til anden fortolker embedsværket direktiverne forkert, når de skriver bekendtgørelserne. Og så får politikerne travlt med at rette skuden op».
Norges nasjonale handlingsrom ved implementering av EU/EØS-direktiver og viktigheten av å være oppmerksom på hvilke åpninger og muligheter direktivene gir, ble påpekt i Europautredningen: «Ikke minst er det viktig at regjering og forvaltning er bevisst på dette, slik at man kan informere Stortinget om hvor grensene for direktivet går og hvor mulighetene for nasjonale løsninger begynner. Dette er en praktisk viktig del av forståelsen av det handlingsrom som fortsatt finnes innenfor rammene av lojal etterlevelse av Norges avtaler med EU».
Skrevet av: Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.
«Vi mangler kontrolmekanismer, der kan sikre, at vi forstår direktiver og domme rigtigt. Ikke mindst en demokratisk kontrol, hvor folketingspolitikerne, journalister og interessenter interesserer sig mere for, hvilke konsekvenser EU-reglerne får», sier professor Dorte Sindbjerg Martinsen ved Center for Europæisk Politik på Københavns Universitet.
I følge Sindbjerg Martinsen er dommen om det danske SU-systemet (Statens Uddannelsesstøtte) fra februar i år et eksempel på hvordan embetsverket undervurderte hva EUs regler betyr for Danmark. EU-domstolen slo fast at studenter fra andre EU-land har krav på full SU i Danmark, hvis de jobber 10-12 timer ved siden av studiene, eller har arbeidet i landet før de begynte å studere.
Professor i statskundskab ved Københavns Universitet, Peter Nedergaard, mener folketingspolitikere betrakter implementeringen av EU-regler som en teknisk formalitet som embetsverket må ta seg av, selv om det nettopp er den danske fortolkningen av direktivene som betyr noe for den nasjonale lovgivningen: «Politikerne interesserer sig for et direktiv i beslutningsprocessen i EU. Her vurderer de, at de kan få mest indflydelse. Når direktivet først er vedtaget, mener de, at selve fortolkningen er en forvaltningssag, som de ikke behøver at sætte sig ind i. Nogle gange har de haft ret, andre gange har de taget fejl. Fra tid til anden fortolker embedsværket direktiverne forkert, når de skriver bekendtgørelserne. Og så får politikerne travlt med at rette skuden op».
Norges nasjonale handlingsrom ved implementering av EU/EØS-direktiver og viktigheten av å være oppmerksom på hvilke åpninger og muligheter direktivene gir, ble påpekt i Europautredningen: «Ikke minst er det viktig at regjering og forvaltning er bevisst på dette, slik at man kan informere Stortinget om hvor grensene for direktivet går og hvor mulighetene for nasjonale løsninger begynner. Dette er en praktisk viktig del av forståelsen av det handlingsrom som fortsatt finnes innenfor rammene av lojal etterlevelse av Norges avtaler med EU».
Skrevet av: Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.
tirsdag 28. mai 2013
Atlanterhavsforskning: avtale mellom EU, USA og Canada
EU, USA og Canada undertegnet 24. mai Galwayerklæringen om samarbeid om atlanterhavsforskning. Havobservasjon står sentralt, det samme gjør forskning om hvordan endringer i Arktis virker inn på Atlanterhavet. Forskningen skal blant annet bidra til håndtering av utfordringer som klimaendringer og matvaresikkerhet.
«Atlanterhavets enorme økonomiske potentiale udnyttes fortsat ikke i særlig høj grad. Vi ved formentlig mere om Månens og Mars’ overflader end om den dybe havbund», sa EU-kommissær Máire Geoghegan-Quinn. Avtalen bygger videre på eksisterende bilaterale avtaler, og dekker fire områder: klima, meteorologi, tsunami og fisk.
Fiskerikommissær Maria Damanaki knyttet avtalen til EUs handlingsplan for en havstrategi for atlanterhavsområdet, og sa videre at «Initiativet har særlig interesse for EU’s fem atlanterhavsstater, men det er åbent for forskere fra hele Europa og andre lande. Den viden, der opnås, vil være til gavn for alle».
Handlingsplanen ble lagt fram tidligere denne måneden, og er merket som EØS-relevant. Det er imidlertid uenighet mellom Norge og EU om EUs havstrategidirektiv er EØS-relevant.
«Atlanterhavets enorme økonomiske potentiale udnyttes fortsat ikke i særlig høj grad. Vi ved formentlig mere om Månens og Mars’ overflader end om den dybe havbund», sa EU-kommissær Máire Geoghegan-Quinn. Avtalen bygger videre på eksisterende bilaterale avtaler, og dekker fire områder: klima, meteorologi, tsunami og fisk.
Fiskerikommissær Maria Damanaki knyttet avtalen til EUs handlingsplan for en havstrategi for atlanterhavsområdet, og sa videre at «Initiativet har særlig interesse for EU’s fem atlanterhavsstater, men det er åbent for forskere fra hele Europa og andre lande. Den viden, der opnås, vil være til gavn for alle».
Handlingsplanen ble lagt fram tidligere denne måneden, og er merket som EØS-relevant. Det er imidlertid uenighet mellom Norge og EU om EUs havstrategidirektiv er EØS-relevant.
mandag 27. mai 2013
Dansk suverenitetsoverføring til EU krev folkeavstemming
Det kan bli folkeavstemming om dansk deltaking i EUs patentdomstol i løpet av våren 2014. Politiken siterer regjeringskjelder som meiner ei folkeavstemming blir vanskeleg å unngå.
I Danmark krev ei suverenitetsoverføring anten eit folketingsfleirtal på 5/6 eller fleirtal gjennom ei folkeavstemming. Både Enhedslisten og Dansk Folkeparti ønskjer at det blir gjennomført folkeavstemming.
Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen kritiserte nyleg korleis suverenitetsoverføring blir vedtatt i Noreg, der han også samanlikna med dansk praksis: «Den norske § 93 slektar på den danske § 20, bortsett frå at fleirtalskravet i sistnemnde er 5/6 mot det norske 3/4. Tolkinga av dei to grunnlovsføresegnene er derimot som natt og dag. I Danmark er det ikkje mogleg å bruke den allmenne traktatregelen for suverenitetsoverføring om ho så er aldri så «lite inngripende». Legg til at danskane har brukt sin § 20 sju gongar sidan vedtakinga i 1953, så er kontrasten til Noreg slåande. Har danske politikarar og departementsjuristar skjønt noko deira norske motstykke ikkje har skjønt eller ville skjøne? Ser vi på Grunnlova, er det mykje som tyder på det».
I Danmark støttar nesten halvparten av danskane ei folkeavstemming om patentdomstol, viser ei undersøking gjort for Altinget.dk.
I Danmark krev ei suverenitetsoverføring anten eit folketingsfleirtal på 5/6 eller fleirtal gjennom ei folkeavstemming. Både Enhedslisten og Dansk Folkeparti ønskjer at det blir gjennomført folkeavstemming.
Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen kritiserte nyleg korleis suverenitetsoverføring blir vedtatt i Noreg, der han også samanlikna med dansk praksis: «Den norske § 93 slektar på den danske § 20, bortsett frå at fleirtalskravet i sistnemnde er 5/6 mot det norske 3/4. Tolkinga av dei to grunnlovsføresegnene er derimot som natt og dag. I Danmark er det ikkje mogleg å bruke den allmenne traktatregelen for suverenitetsoverføring om ho så er aldri så «lite inngripende». Legg til at danskane har brukt sin § 20 sju gongar sidan vedtakinga i 1953, så er kontrasten til Noreg slåande. Har danske politikarar og departementsjuristar skjønt noko deira norske motstykke ikkje har skjønt eller ville skjøne? Ser vi på Grunnlova, er det mykje som tyder på det».
I Danmark støttar nesten halvparten av danskane ei folkeavstemming om patentdomstol, viser ei undersøking gjort for Altinget.dk.
Regionparlament uttaler seg om nærhetsprinsippet
Det flamske parlamentet i Belgia har vedtatt en grunngitt uttalelse om at direktivet om hav- og kystsoneforvaltning er i strid med nærhetsprinsippet. Det er første gang et regionparlament i Belgia har vedtatt en grunngitt uttalelse. Bakgrunnen er at maritim arealplanlegging og forvaltning av kystsonen er et regionalt anliggende.
Regionparlamentene i Belgia fungerer som komponenter i, eller som kammer av, det nasjonale parlamentet. Derfor må en grunngitt uttalelse fra ett av disse parlamentene bli sett på som en uttalelse fra et kammer i det belgiske parlamentet.
Ni nasjonale parlament har avgitt en grunngitt uttalelse om forslaget til direktivet om hav og kystsoneforvaltning, blant dem Sverige og Finland. Sveriges Riksdag mener forslaget legger opp til overstyring av den kommunale planleggingen på en måte som ikke trenger reguleres på EU-nivå. Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.
Regionparlamentene i Belgia fungerer som komponenter i, eller som kammer av, det nasjonale parlamentet. Derfor må en grunngitt uttalelse fra ett av disse parlamentene bli sett på som en uttalelse fra et kammer i det belgiske parlamentet.
Ni nasjonale parlament har avgitt en grunngitt uttalelse om forslaget til direktivet om hav og kystsoneforvaltning, blant dem Sverige og Finland. Sveriges Riksdag mener forslaget legger opp til overstyring av den kommunale planleggingen på en måte som ikke trenger reguleres på EU-nivå. Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.
Ny havneforordning - hvilke norske havner blir berørt?
Europakommisjonen har lagt fram et forslag til havneforordning og en havnestrategi. Forordningen omhandler regler for de 319 EU-havnene som er foreslått som en del av det videreutviklede transeuropeiske transportnettverket, TEN-T. Dette nettverket gjelder ikke direkte for Norge, men standardkrav i havneforordningen vil gjelde for norske havner, og forslaget er merket som EØS-relevant. Norske havner er ikke med i listen over berørte havner. I forslaget til videreutvikling av TEN-T, ble et tilleggskart over norske TEN-T-havner presentert. Oslo og Narvik inngår som basishavner.
EU-krav knyttet til bompenger (Eurovignett), tunnelsikkerhet og det nye forslaget om utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff i transportsektoren er andre eksempler på at virkeområdet for lovgivningen er knyttet til TEN-T-nettverket.
Forslaget til havneforordning gjelder markedsadgang til havnetjenester og tilgang til finansielle opplysninger om havner. Europakommisjonen ønsker mer åpenhet for å hindre prismisbruk blant operatører med eksklusive rettigheter. I tillegg vil havnene få større frihet til å kreve avgifter. Økt åpenhet gjør dette mulig uten å vri konkurransen, og vil kunne bidra til å tiltrekke seg private investorer, mener Kommisjonen. Havnene kan sette ned avgiften for skip med bedre miljøresultater.
«Jeg synes, at det er et meget spændende forslag, der kan være med til at sikre en åben og fair konkurrence i havnesektoren», sier den danske transportministeren, Henrik Dam Kristensen (S), og peker på at forslaget på mange områder ligger nært opp til den nye danske havneloven. Under behandlingen i Rådet vil ministeren legge vekt på at forslaget ikke må føre til økte administrative byrder for næringslivet.
Forslaget har blitt kritisert av Danmarks Rederiforening for å være for lite ambisiøst når det gjelder å skape konkurranse innenfor godshåndtering. Det samme mener Danske Havne, som også er kritiske til at forslaget mangler klare regler om statsstøtte til havnene og at regler om arbeidsvilkår for havnearbeidere ikke har kommet med.
Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) er fornøyd med at Kommisjonen har utelatt regler knyttet til arbeidsvilkår og til lossing og lasting, men har merket seg at det i forslaget til havnestrategi kommer klart fram at man skal komme tilbake til dette i 2016. ETF viser også til at forordningen omfatter arbeidere innenfor «technical-nautical services»: sleping, fortøyning og losing. To ganger tidligere, i 2003 og 2006, har Parlamentet avvist Kommisjonens forslag om liberalisering av havnetjenester.
EU-krav knyttet til bompenger (Eurovignett), tunnelsikkerhet og det nye forslaget om utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff i transportsektoren er andre eksempler på at virkeområdet for lovgivningen er knyttet til TEN-T-nettverket.
Forslaget til havneforordning gjelder markedsadgang til havnetjenester og tilgang til finansielle opplysninger om havner. Europakommisjonen ønsker mer åpenhet for å hindre prismisbruk blant operatører med eksklusive rettigheter. I tillegg vil havnene få større frihet til å kreve avgifter. Økt åpenhet gjør dette mulig uten å vri konkurransen, og vil kunne bidra til å tiltrekke seg private investorer, mener Kommisjonen. Havnene kan sette ned avgiften for skip med bedre miljøresultater.
«Jeg synes, at det er et meget spændende forslag, der kan være med til at sikre en åben og fair konkurrence i havnesektoren», sier den danske transportministeren, Henrik Dam Kristensen (S), og peker på at forslaget på mange områder ligger nært opp til den nye danske havneloven. Under behandlingen i Rådet vil ministeren legge vekt på at forslaget ikke må føre til økte administrative byrder for næringslivet.
Forslaget har blitt kritisert av Danmarks Rederiforening for å være for lite ambisiøst når det gjelder å skape konkurranse innenfor godshåndtering. Det samme mener Danske Havne, som også er kritiske til at forslaget mangler klare regler om statsstøtte til havnene og at regler om arbeidsvilkår for havnearbeidere ikke har kommet med.
Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) er fornøyd med at Kommisjonen har utelatt regler knyttet til arbeidsvilkår og til lossing og lasting, men har merket seg at det i forslaget til havnestrategi kommer klart fram at man skal komme tilbake til dette i 2016. ETF viser også til at forordningen omfatter arbeidere innenfor «technical-nautical services»: sleping, fortøyning og losing. To ganger tidligere, i 2003 og 2006, har Parlamentet avvist Kommisjonens forslag om liberalisering av havnetjenester.
Abonner på:
Innlegg (Atom)