På et rådsmøte 28. februar 2011 vedtok Rådet formelt direktivet om pasientrettigheter, og avsluttet dermed behandlingen. Det forventes at det nye direktiv vil tre ikraft i 2014.
Etter trepartsforhandlinger ble det inngått et kompromiss mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen 15. desember 2010. Europaparlamentet vedtok kompromissteksten ved andre behandling 18. januar 2011.
Vi viser til tidligere informasjon om kompromisset mellom Rådet og Parlamentet, og til Folketingets EU-oplysnings temaside om direktivet.
For mer informasjon se Stortingsbibliotekets statusblad.
mandag 28. februar 2011
Utkast til hvitbok om transportpolitikk
EUs hvitbok om transportpolitikk skal legges fram i slutten av mars. Ifølge et utkast, som Europolitics har fått tilgang til, vil det bli satt et mål om at CO2-utslipp fra trasportsektoren skal reduseres med 60 prosent innen 2050. For å oppnå dette presentere EU-kommisjonen ti konkrete mål, blant annet:
Andre tiltak som omtales i utkastet til hvitbok er avgifter: "Transport charges and taxes should be restructured". Regelverk for veiavgifter, bilavgifter, transportavgifter og bensinavgifter omtales, og det skal ses på et mulig rammeverk for øremerking av inntekter.
Europolitics peker på at Kommisjonen fortsatt satser på Offentlig Privat Samarbeid for å finansiere infrastruktur, og har planer om å identifisere prosjekter innenfor det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) som vil egne seg for å mobilisere privat kapital.
- å halvere bruken av tradisjonelle biler i bytransport innen 2030, med full utfasing innen 2050
- å tredoble lengden på nettverket for høyhastighetstog innen 2050, med en ferdigstillelse innen 2050.
- å flytte 30 prosent av godstransporten, på avstander over 300 km, til andre transporttyper (50 prosent innen 2050)
- å ha tilfredsstillende forbindelse fra alle havner til godstog-nettverket
- å ha en større anvendelse av prinsippene om "user pays" og "polluter pays", og øke forpliktelsene til privat sektor for å fjerne skjevheter, generere inntekter og sikre finansiering
- å halvere antall dødsulykker på veiene innen 2020, - og at antallet skal gå mot null innen 2050.
Andre tiltak som omtales i utkastet til hvitbok er avgifter: "Transport charges and taxes should be restructured". Regelverk for veiavgifter, bilavgifter, transportavgifter og bensinavgifter omtales, og det skal ses på et mulig rammeverk for øremerking av inntekter.
Europolitics peker på at Kommisjonen fortsatt satser på Offentlig Privat Samarbeid for å finansiere infrastruktur, og har planer om å identifisere prosjekter innenfor det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) som vil egne seg for å mobilisere privat kapital.
fredag 25. februar 2011
Russland kritiserer EUs energimarkedspolitikk
Russlands statsminister Vladimir Putin sa på en pressekonferanse i Brussel 24. februar at EUs energipolitikk kunne føre til økte priser. Det er kravet om ar Russland må følge regelverket knyttet til tredje energimarkedspakken som Putin kritiserer, og spesielt "unbundling" - at selskaper, som Gazprom, må skille mellom produksjon av gass og transport til sluttbruker. Putin sa på pressekonferansen: "The third energy package, it is quite clear, will harm the activities of our energy companies. We are talking in practice about the confiscation of property." Denne begrensningen i eierskap krever at flere aktører er involvert, noe som betyr økte priser, sier Putin.
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso pekte på at EU ber om at utenlandske selskaper skal godta de samme reglene som EUs selskaper må følge, og viste til at Norge må følge reglene i energimarkedspakken.
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso pekte på at EU ber om at utenlandske selskaper skal godta de samme reglene som EUs selskaper må følge, og viste til at Norge må følge reglene i energimarkedspakken.
Bulgaria og Romania framleis på Schengen-vent
Justis- og innanriksrådet bestemte torsdag at Bulgaria og Romania ikkje blir innlemma i Schengen-området før dei har betra sine juridiske system og innsatsen mot korrupsjon. Dei nye kriteria kjem i tillegg til sju tekniske krav som må oppfyllast for å delta i det europeiske området for fri bevegelse.
Det ungarske formannskapet nådde dermed ikkje målet om å sikra ein tidsplan for nabolandas Schengen-inntog.
Tyskland føreslo å begynna med opne luftgrenser mot Bulgaria og Romania, etterfølgd av landegrensene, samt å utarbeida ein mulegheit for mellombels suspensjon frå Schengen-systemet. Sverige var blant landa som uttrykte støtte til dette framlegget.
Det ungarske formannskapet nådde dermed ikkje målet om å sikra ein tidsplan for nabolandas Schengen-inntog.
Tyskland føreslo å begynna med opne luftgrenser mot Bulgaria og Romania, etterfølgd av landegrensene, samt å utarbeida ein mulegheit for mellombels suspensjon frå Schengen-systemet. Sverige var blant landa som uttrykte støtte til dette framlegget.
Vikarbyrådirektivet - oppdatert informasjon
Vi viser til innslag på Nrk om EUs vikarbyrådirektiv, hvor leder i Transportarbeiderforbundet, Roger Hansen, mener at direktivet kan føre til at bedrifter som Adecco får større makt. se også NTB-melding om at NHO og LO er delvis enige om at en innføring av EUs vikarbyrådirektiv vil bedre arbeidsbetingelsene i bemanningsbransjen.
For de som ønsker å vite mer om direktivet og implemneteringen i Norge, viser vi til følgende informasjon:
For de som ønsker å vite mer om direktivet og implemneteringen i Norge, viser vi til følgende informasjon:
- Siste nytt:
Vikarbyrådirektivets gjennomføring i Sverige 24.1.11 - Europapolitisk redegjørelse:
Utenriksministeren redegjorde 16.11.10 - Europautvalget :
Utenriksministeren redegjorde 30.9.10 (informasjonspakke) - Annet:
Arbeidsdepartementets høring, frist 10.12.10
Fafo-notat - mulige konsekvenser for norsk rett 2010
De Facto-notat - fra vondt til verre? 2010
torsdag 24. februar 2011
Britiske lorder kritisk til EUs politi-innsats i Afghanistan
Europautvalget i det britiske Overhuset, House of Lords, har lagt fram en innstilling med kraftig kritikk av EUs innsats, EUPOL, for å bygge opp en lokal politistyrke i Afghanistan.
Ifølge innstillingen er politisektoren i Afghanistan et område der EU kunne gjøre et ledende bidrag. Men årsaker som liten forpliktelse fra EU-land til å sende mannskaper, problemer i det afghanske politiet med analfabetisme, korrupsjon og desertering og den allmenne sikkerhetssituasjonen i Afghanistan gjør det til en reell fare for at EU mislykkes på et område der man skulle vise lederskap.
Den planlagte størrelsen på 400 polititjenestemenn på EU-innsatsen har hele tiden vært for liten til å kunne utgjøre et viktig bidrag. Samtidig har ikke EU-landene noen gang klart å komme opp i dette tallet, påpeker innstillingen. Ved utgangen av november 2010 var tallet på polititjenestemenn 246, derav 11 fra Norge. I tillegg kommer 60 personer som er rekruttert internasjonalt, ifølge innstillingen.
Europautvalget i Overhuset mener at størrelsen på EUPOL i både mannskap og budsjett er relativt liten sammenlignet med ISAFs innsats på politi-trening. Komiteen mener at dette kan føre til at EUs innsats på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området får et dårlig ry.
Finnen Jukka Savolainen har ledet EUPOL siden sommeren 2010. Han uttalte nylig at det var gjort store framskritt og at målsettingen om en nasjonal afghansk politistyrke på 170 000 ved utgangen av 2012 var innen rekkevidde. Ifølge Savolainen består denne nå av 122 000 polititjenestemenn. Ifølge en artikkel i New York Times var Savolainen nå en av de som stilte spørsmål ved NATOs beslutning om å trekke sine soldater ut av Afghanistan i løpet av 2014.
Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen.
Ifølge innstillingen er politisektoren i Afghanistan et område der EU kunne gjøre et ledende bidrag. Men årsaker som liten forpliktelse fra EU-land til å sende mannskaper, problemer i det afghanske politiet med analfabetisme, korrupsjon og desertering og den allmenne sikkerhetssituasjonen i Afghanistan gjør det til en reell fare for at EU mislykkes på et område der man skulle vise lederskap.
Den planlagte størrelsen på 400 polititjenestemenn på EU-innsatsen har hele tiden vært for liten til å kunne utgjøre et viktig bidrag. Samtidig har ikke EU-landene noen gang klart å komme opp i dette tallet, påpeker innstillingen. Ved utgangen av november 2010 var tallet på polititjenestemenn 246, derav 11 fra Norge. I tillegg kommer 60 personer som er rekruttert internasjonalt, ifølge innstillingen.
Europautvalget i Overhuset mener at størrelsen på EUPOL i både mannskap og budsjett er relativt liten sammenlignet med ISAFs innsats på politi-trening. Komiteen mener at dette kan føre til at EUs innsats på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området får et dårlig ry.
Finnen Jukka Savolainen har ledet EUPOL siden sommeren 2010. Han uttalte nylig at det var gjort store framskritt og at målsettingen om en nasjonal afghansk politistyrke på 170 000 ved utgangen av 2012 var innen rekkevidde. Ifølge Savolainen består denne nå av 122 000 polititjenestemenn. Ifølge en artikkel i New York Times var Savolainen nå en av de som stilte spørsmål ved NATOs beslutning om å trekke sine soldater ut av Afghanistan i løpet av 2014.
Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen.
Islendinger mer positive til EU
Ifølge Islandsk.no viser EUs halvårlig oponionsundersøkelse, Eurobarometer, at 38 prosent av islendingen mener medlemskap i EU kan være bra for Island, mens 48 prosent mener at Island ikke vil får det bedre. Undersøkelsen ble gjennomført i november 2010. Tilsvarende tall for mai i fjor var henholdsvis 29 og 58 prosent. På spørsmål om deltakelse i euro-samarbeidet svarer 66 prosent at de er for mens 28 prosent er i mot. I mai 2010 var tilsvarende tall 41 prosent for og 41 prosent mot.
I det siste nyhetsbrevet fra The Robert Schuman Foundation omtales også Eurobarometer. Det pekes på at 73 prosent av europeere mener at innbyggerne i hjemlandet er dårlig informert om EU-saker. For Sverige er tallet 80 prosent. Halvparten svarte at det var en fordel for landet at de var medlem av EU. Dette er en nedgang på tre prosent. Den største nedgangen fant man i Storbritannia, Spania, Irland og Hellas.
I det siste nyhetsbrevet fra The Robert Schuman Foundation omtales også Eurobarometer. Det pekes på at 73 prosent av europeere mener at innbyggerne i hjemlandet er dårlig informert om EU-saker. For Sverige er tallet 80 prosent. Halvparten svarte at det var en fordel for landet at de var medlem av EU. Dette er en nedgang på tre prosent. Den største nedgangen fant man i Storbritannia, Spania, Irland og Hellas.
Britiske parlamentarikere ønsker parlamentarisk forum for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk
Europautvalget i det britiske Overhuset, House of Lords, og Utenrikskomiteen i Underhuset, House of Commons, går i to nesten likelydende innstillinger inn for at det etableres en EU Interparliamentary Conference on Foreign Affairs, Defence and Security (COFADS) når Vestunionen og Vestunionens parlamentariske forsamling legges ned i midten av 2011.
De britiske parlamentarikerne tenker seg en såkalt ”conference of committees” som bygger på de eksisterende komiteene for utenrikskomiteene (COFACC) og forsvarskomiteene (CODCC) i EUs medlemsland. I innstillingen vises det også et brev fra den britiske Europaministeren, David Liddington, der han tar til orde for at et slikt parlamentarisk forum også inkluderer europeiske NATO-land som ikke er medlem av EU og EUs kandidatland.
Spørsmålet om et slikt parlamentarisk forum var også tema for en interpellasjonsdebatt reist av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) i Stortinget 15. februar 2011.
Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen
De britiske parlamentarikerne tenker seg en såkalt ”conference of committees” som bygger på de eksisterende komiteene for utenrikskomiteene (COFACC) og forsvarskomiteene (CODCC) i EUs medlemsland. I innstillingen vises det også et brev fra den britiske Europaministeren, David Liddington, der han tar til orde for at et slikt parlamentarisk forum også inkluderer europeiske NATO-land som ikke er medlem av EU og EUs kandidatland.
Spørsmålet om et slikt parlamentarisk forum var også tema for en interpellasjonsdebatt reist av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) i Stortinget 15. februar 2011.
Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen
Høring om beskatning av finanssektoren
Kommisjonen har bedt om innspill i en høring om beskatning av finanssektoren.
Målet med høringen er å finne ut
- om finanssektoren bør beskattes
- hvilke virkninger beskatningen vil kunne ha
- hvordan beskatningen eventuelt bør utformes og hvordan den kan implementeres
Spørsmålet om hva skatteinntektene skal brukes til, er ikke del av høringen.
Høringen tar opp:
- Financial Activities Tax (FAT) eller «bank levy», der tanken er at skatten skal gjelde finansielle aktiviteter, rettet mot overskudd og lønninger i finanssektoren, beskatning av grunnrente eller beskatning av overskudd fra aktiviteter som vurderes til å innebære risiko.
- Financial Transactions Tax (FTT) eller «Tobinskatt« er tenkt som en global skatt, der man beskatter (relativt lavt) verdien på enkelt-transaksjoner innenfor et bredt utvalg finansielle instrumenter.
Frist for innspill er 19. april 2011.
Resultatet av høringen blir sannsynligvis offentliggjort sammen med en konsekvensanalyse i løpet av våren/sommeren 2011. Et viktig spørsmål er hvorvidt FTT eller FAT kan eller bør innføres i EU alene.
Målet med høringen er å finne ut
- om finanssektoren bør beskattes
- hvilke virkninger beskatningen vil kunne ha
- hvordan beskatningen eventuelt bør utformes og hvordan den kan implementeres
Spørsmålet om hva skatteinntektene skal brukes til, er ikke del av høringen.
Høringen tar opp:
- Financial Activities Tax (FAT) eller «bank levy», der tanken er at skatten skal gjelde finansielle aktiviteter, rettet mot overskudd og lønninger i finanssektoren, beskatning av grunnrente eller beskatning av overskudd fra aktiviteter som vurderes til å innebære risiko.
- Financial Transactions Tax (FTT) eller «Tobinskatt« er tenkt som en global skatt, der man beskatter (relativt lavt) verdien på enkelt-transaksjoner innenfor et bredt utvalg finansielle instrumenter.
Frist for innspill er 19. april 2011.
Resultatet av høringen blir sannsynligvis offentliggjort sammen med en konsekvensanalyse i løpet av våren/sommeren 2011. Et viktig spørsmål er hvorvidt FTT eller FAT kan eller bør innføres i EU alene.
onsdag 23. februar 2011
EU vil betra førskuleundervisinga
EU-kommisjonen la i førre veke fram ein handlingsplan som skal sikra barns utvikling gjennom førskuleundervising og barnepass. Tidleg undervising og pleie blir sett på som eit viktig grunnlag for livslang læring, sosial integrasjon, personleg utvikling og framtidig arbeidsliv.
Kommisjonen kjem med fleire framlegg, og oppmodar mellom anna om:
- Allmenn førskuleundervisning basert på stabil finansiering og god forvalting
- Integrert tilgang til utdanning og pass
- Undervisingsplanar som passar alder og har den rette balanse mellom harde og mjuke ferdigheiter
- Fokus på personale når det gjeld kvalifikasjonar, lønningar og arbeidsvilkår
- Kvalitetssikring og standardar til å overvaka framsteg
Planen blir tatt opp på møte i Rådet i mai.
Kommisjonen kjem med fleire framlegg, og oppmodar mellom anna om:
- Allmenn førskuleundervisning basert på stabil finansiering og god forvalting
- Integrert tilgang til utdanning og pass
- Undervisingsplanar som passar alder og har den rette balanse mellom harde og mjuke ferdigheiter
- Fokus på personale når det gjeld kvalifikasjonar, lønningar og arbeidsvilkår
- Kvalitetssikring og standardar til å overvaka framsteg
Planen blir tatt opp på møte i Rådet i mai.
Situasjonen i Nord-Afrika set EU på prøve
EU slit med å svara på uroa i Nord-Afrika med ei samla og tydleg stemme. Nabolanda Italia, Malta og Kypros er mellom anna ueinige i finske og tyske krav om diplomatiske sanksjonar mot Libya.
Innanfor energiområdet har Italia måtta stenga tilførselen frå ein viktig gassleidning til Libya, og det er også venta fleire vanskar for den europeiske energiforsyninga. Fleire europeiske land er storimportørar av libysk olje, og Muammar al-Gaddafi har trua med å sabotera oljeinstallasjonane i landet.
Samtidig har EU-byrået Frontex starta si deltaking i vakthaldet av Schengen-grensa mot sør, etter at flyktningstraumen frå Nord-Afrika særleg har blitt ei utfordring for den italienske øya Lampedusa i det siste. Frontex har sendt 30 ekspertar, fire fly, to helikopter og to skip til den italienske kysten. Ekspertar frå Sverige er mellom desse.
Noreg har også blitt bedne om å bidra, men Jan Erik Nybakk i Politidirektoratet seier til ABC Nyheter at ein først må få oversikt om ein har nok tenestemenn å avsjå til slike operasjonar.
EU fryktar no endå større auke i flyktningstraumen, i kjølvatnet av krisa i Libya. Den italienske utanriksministeren åtvarar også om at det kan koma fleire hundre tusen libyske flyktningar til Italia.
I tillegg skal al-Gaddafi ha trua med å opna for fri ferd til Europa for flyktningar, dersom EU støttar dei regimekritiske demonstrantane i landet.
24. februar samlast EU-innanriksministrane til rådsmøte, der respons til korleis ein skal møta den oppheita flyktningsituasjonen i Sør-Europa vil vera sentralt.
Innanfor energiområdet har Italia måtta stenga tilførselen frå ein viktig gassleidning til Libya, og det er også venta fleire vanskar for den europeiske energiforsyninga. Fleire europeiske land er storimportørar av libysk olje, og Muammar al-Gaddafi har trua med å sabotera oljeinstallasjonane i landet.
Samtidig har EU-byrået Frontex starta si deltaking i vakthaldet av Schengen-grensa mot sør, etter at flyktningstraumen frå Nord-Afrika særleg har blitt ei utfordring for den italienske øya Lampedusa i det siste. Frontex har sendt 30 ekspertar, fire fly, to helikopter og to skip til den italienske kysten. Ekspertar frå Sverige er mellom desse.
Noreg har også blitt bedne om å bidra, men Jan Erik Nybakk i Politidirektoratet seier til ABC Nyheter at ein først må få oversikt om ein har nok tenestemenn å avsjå til slike operasjonar.
EU fryktar no endå større auke i flyktningstraumen, i kjølvatnet av krisa i Libya. Den italienske utanriksministeren åtvarar også om at det kan koma fleire hundre tusen libyske flyktningar til Italia.
I tillegg skal al-Gaddafi ha trua med å opna for fri ferd til Europa for flyktningar, dersom EU støttar dei regimekritiske demonstrantane i landet.
24. februar samlast EU-innanriksministrane til rådsmøte, der respons til korleis ein skal møta den oppheita flyktningsituasjonen i Sør-Europa vil vera sentralt.
tirsdag 22. februar 2011
Økte grenseverdier for sprøytemiddelrester
I tidskrifet Ren Mat, utgitt av Oikos, Økologisk Landslag, omtales EUs regelverk for grenseverdier for sprøytemiddelrester i mat. Ren mat har funnet endringer for 40 ulike stoffer, hvor EU enten har godkjent nye sprøytemidler eller kjente midler brukt på nye vekster. Artikkelen peker spesielt på at EU og norske myndigheter vurderer hvert enkelt stoff, uten å se på om stoffene har uheldige effekter når de virker sammen.
Høringsrundene i Norge om nytt regelverk er "mest en formalitet", skrives det. Merete Dæhli i Mattilsynet forsvarer vedtakene og sier: «Verdiene er fastsatt i EU etter vurderinger av eksperter der, basert på gode modeller og med sikkerhetsmarginer å gå på. Fokus er på å beskytte konsumentene».
Høringsrundene i Norge om nytt regelverk er "mest en formalitet", skrives det. Merete Dæhli i Mattilsynet forsvarer vedtakene og sier: «Verdiene er fastsatt i EU etter vurderinger av eksperter der, basert på gode modeller og med sikkerhetsmarginer å gå på. Fokus er på å beskytte konsumentene».
Riksdagen kritisk til EU-forslag om utdeling av mat
Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges riksdag mener at EU-kommisjonens forslag om utdeling av mat til de svakest stilte i EU er i strid med nærhetsprinsippet. De anbefaler at det sendes en grunngitt uttalelse til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.
Forslaget om utdeling av mat inngår i et forslag til ny forordning om en felles markedsordning for landbruksprodukter. Kommisjonen argumenterer med at forslaget er et landbrukspolitisk tiltak, mens komiteen i Riksdagen på sin side mener at dette er sosialpolitikk og hører inn under medlemslandenes ansvarsområde.
De nasjonale parlamentene har fristen til 8. mars for å sende en grunngitt uttalelse. Et tilsvarende forslag har tidligere vært kritisert av de nasjonale parlamentene. Den gangen i november 2010, sendte Danmark, Frankrike, Nederland, Storbritannia og Sverige en grunngitt uttalelse.
Forslaget om utdeling av mat inngår i et forslag til ny forordning om en felles markedsordning for landbruksprodukter. Kommisjonen argumenterer med at forslaget er et landbrukspolitisk tiltak, mens komiteen i Riksdagen på sin side mener at dette er sosialpolitikk og hører inn under medlemslandenes ansvarsområde.
De nasjonale parlamentene har fristen til 8. mars for å sende en grunngitt uttalelse. Et tilsvarende forslag har tidligere vært kritisert av de nasjonale parlamentene. Den gangen i november 2010, sendte Danmark, Frankrike, Nederland, Storbritannia og Sverige en grunngitt uttalelse.
Alkoholpolitikk i EU - fleip eller fakta?
Alkohol som helseproblem har blitt et tema i EU, spesielt etter at Finland (andre halvår 2006) og Sverige (andre halvår 2009) som formannsland framhevet dette som et prioritert område.
Interessen har gått opp og ned, men EU har nå bygget opp institusjoner:
- The Committee on National Alcohol Policy and Action
- The European Alcohol and Health Forum
- The Committee on Data Collection, Indicators and Definitions
De kan stabilisere det politiske engasjementet for å redusere alkoholrelaterte skader i Europa.
Hovedkonklusjonene i rapporten er at EU har utviklet en alkoholpolitikk til tross for at mange spådde det motsatte, at de nordiske landene har vært viktige for utviklingen og at fokus har skiftet fra om EU skal ha en alkoholpolitikk til hvordan alkoholpolitikken skal være.
Alcohol on the European Union´s Political Agenda: Getting Off the Policy Roller-Coaster? av Trygve Ugland, SIRUS-report 1/2011.
Interessen har gått opp og ned, men EU har nå bygget opp institusjoner:
- The Committee on National Alcohol Policy and Action
- The European Alcohol and Health Forum
- The Committee on Data Collection, Indicators and Definitions
De kan stabilisere det politiske engasjementet for å redusere alkoholrelaterte skader i Europa.
Hovedkonklusjonene i rapporten er at EU har utviklet en alkoholpolitikk til tross for at mange spådde det motsatte, at de nordiske landene har vært viktige for utviklingen og at fokus har skiftet fra om EU skal ha en alkoholpolitikk til hvordan alkoholpolitikken skal være.
Alcohol on the European Union´s Political Agenda: Getting Off the Policy Roller-Coaster? av Trygve Ugland, SIRUS-report 1/2011.
mandag 21. februar 2011
Dansk angrep på EU-lønningane
Medan lønningane i Europa har gått ned med fem prosent sidan 2008, har dei tilsette i EU-systemet opplevd lønsvekst på nesten fire prosent. «Repsektløst» kommenterer den danske finansministeren Claus Hjort Frederiksen i ein artikkel i Politiken, der han også varslar oppgjer med høge EU-lønningar når Danmark tek over formannskapet i 2012.
Ein talsmann for EU-kommisjonen svarar at: «lønningerne er nødvendige, hvis EU skal tiltrække de bedste og bede dem om at flytte fra deres hjemland ».
Politiken skriv at om lag 1600 EU-tilsette tener meir enn den danske statsministeren (som har ei årsløn på 1,4 millionar danske kroner).
Ein talsmann for EU-kommisjonen svarar at: «lønningerne er nødvendige, hvis EU skal tiltrække de bedste og bede dem om at flytte fra deres hjemland ».
Politiken skriv at om lag 1600 EU-tilsette tener meir enn den danske statsministeren (som har ei årsløn på 1,4 millionar danske kroner).
Høyring om gruppesøksmål
EU-kommisjonen ønskjer innspel i høyring om gruppesøksmål innanfor EU. Gruppesøksmål, eller kollektive tvisteløysingsordningar, kan sikra grupper rett til erstatning. Konsultasjonen kjem på bakgrunn av tidlegare initiativ innanfor konkurranseretts- og forbrukarområdet. E-handel, miljørett og finansielle tenester er også trekte fram som område der kollektiv tvisteløysing kan vera aktuelt.
Høyringa har frist 30. april.
Justisdepartementet planlegg å presentera norske synspunkt, og ønskjer innspel frå norske interessentar innan 25. mars. Det er uklart om den vidare oppfølginga frå EU vil vera EØS-relevant.
Høyringa har frist 30. april.
Justisdepartementet planlegg å presentera norske synspunkt, og ønskjer innspel frå norske interessentar innan 25. mars. Det er uklart om den vidare oppfølginga frå EU vil vera EØS-relevant.
Høyring om elektronisk ID og signaturar
EU-kommisjonen lanserte 18. februar open høyring om elektronisk identifikasjon, autentifikasjon og signaturar innanfor den digitale indre marknaden. I dag skal problema med å kontrollera identitet og signaturar hindra utviklinga av EUs onlineøkonomi.
Høyringa har frist 15. april.
Resultata av høyringa skal brukast i revisjon av det eksisterande direktivet om elektroniske signaturar, samt i planlegginga av eit initiativ om godkjenning av e-ID og e-autentifikasjon.
Høyringa har frist 15. april.
Resultata av høyringa skal brukast i revisjon av det eksisterande direktivet om elektroniske signaturar, samt i planlegginga av eit initiativ om godkjenning av e-ID og e-autentifikasjon.
fredag 18. februar 2011
Nye komitologi-regler vedtatt
Rådet vedtok 14. februar de nye komitologi-prosedyrene: forordningen om gjennomføringsbestemmelser (implementing acts). De nye reglene er et resultat av endringer knyttet til Lisboatraktatens artikel 291.
Kommisjonen er gitt myndighet til å supplere eller gjennomføre basisrettsaktene gjennom utfyllende regelverk. Betegnelsen komitologi beskriver et sett av komiteer som er satt til å overvåke Kommisjonens gjennomføring. Det er medlemslandenes interesser som ivaretas i komiteene, og gir de mulighet for kontroll av og innflytelse over Kommisjonens vedtak. Ifølge Håndbok i EØS-arbeid er 70-80 prosent av rettsaktene som innlemmes i EØS-avtalen utfyllende regelverk.
Det skilles i utgangpunktet mellom delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. Kravet til komitologi er fjernet fra de delegerte rettsaktene, og de nye reglene som ble vedtatt 14. februar gjelder kun for gjennomføringsrettsakter. Ifølge artikkelen "EU lawyers struggle with new 'comitology' rules" (Euractiv) er forskjellen mellom disse uklar, noe som kan skape problemer. Jurist Anna Piesiak ved den polske EU-delegasjonen sier: "We need to slow down the EU decision-making process and make sure that we fully explain to our parliaments what is going on in comitology."
Tideligere kunne en komite blokkere Kommisjonens forslag med simpelt flertall. De nye reglene innebærere krav om kvalifisert flertall. I et slik tilfelle vil Kommisjonen legge fram forslaget for en "ankekomité". Tidligere var det Rådet som var ankeinstans, med de nye reglene er det en annen komité, med representanter fra medlemslandene. Alle dokumentene som blir lagt fram for komiteene skal være åpne og oversendes Rådet og Europaparlamentet. De to institusjonene kan avgi en uttalelse om at forslaget går ut over den hjemmelen Kommisjonen har fått.
I artikkelen "A shift in the balance of power" skriver Alan Hardacre og Michael Kaeding ved European Institute of Public Administration (EIPA): "The changed procedures for implementing acts has made the regulatory landscape more favourable to the Commission, giving it considerable flexibility as to when it can implement measures that receive ‘no opinion' in committee votes – something that might make it easier to authorise genetically modified crops or foods"
Regelverket trer i kraft 1. mars 2011.
Kommisjonen er gitt myndighet til å supplere eller gjennomføre basisrettsaktene gjennom utfyllende regelverk. Betegnelsen komitologi beskriver et sett av komiteer som er satt til å overvåke Kommisjonens gjennomføring. Det er medlemslandenes interesser som ivaretas i komiteene, og gir de mulighet for kontroll av og innflytelse over Kommisjonens vedtak. Ifølge Håndbok i EØS-arbeid er 70-80 prosent av rettsaktene som innlemmes i EØS-avtalen utfyllende regelverk.
Det skilles i utgangpunktet mellom delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. Kravet til komitologi er fjernet fra de delegerte rettsaktene, og de nye reglene som ble vedtatt 14. februar gjelder kun for gjennomføringsrettsakter. Ifølge artikkelen "EU lawyers struggle with new 'comitology' rules" (Euractiv) er forskjellen mellom disse uklar, noe som kan skape problemer. Jurist Anna Piesiak ved den polske EU-delegasjonen sier: "We need to slow down the EU decision-making process and make sure that we fully explain to our parliaments what is going on in comitology."
Tideligere kunne en komite blokkere Kommisjonens forslag med simpelt flertall. De nye reglene innebærere krav om kvalifisert flertall. I et slik tilfelle vil Kommisjonen legge fram forslaget for en "ankekomité". Tidligere var det Rådet som var ankeinstans, med de nye reglene er det en annen komité, med representanter fra medlemslandene. Alle dokumentene som blir lagt fram for komiteene skal være åpne og oversendes Rådet og Europaparlamentet. De to institusjonene kan avgi en uttalelse om at forslaget går ut over den hjemmelen Kommisjonen har fått.
I artikkelen "A shift in the balance of power" skriver Alan Hardacre og Michael Kaeding ved European Institute of Public Administration (EIPA): "The changed procedures for implementing acts has made the regulatory landscape more favourable to the Commission, giving it considerable flexibility as to when it can implement measures that receive ‘no opinion' in committee votes – something that might make it easier to authorise genetically modified crops or foods"
Regelverket trer i kraft 1. mars 2011.
Utkast til veikart for lavkarbon-økonomi i 2050
EU-kommisjonens utkast til veikart for lavkarbon-økonomi i 2050 er tilgjengelig. Det endelige forslaget ventes 2. mars, muligens som en større pakke sammen med en plan for energieffektivisering.
EU vedtok i oktober 2009 å redusere drivhusgassutslippene til 80-95 prosent av 1990-nivået i 2050. Europolitics skriver at veikartet "indikerer at det er behov for drastiske tiltak" for å nå målene, og at Kommisjonen regner med store reduksjoner innenfor kraftsektoren og større vekt på energieffektivisering. Det er behov for innovative løsninger for å mobilisere til investeringer i energi og transport.
Ifølge Euractiv er veikartet i hovedsak en kostnadsanalyse av de ulike stegene som er nødvendig for å nå 2050-målene. Det pekes på at Kommisjonen mener at EU kan redusere drivhusgassutslippene med 25 prosent innen 2020 ved hjelp av energieffektivisering. Dette går inn i debatten om EU skal øke sitt klimamål fra 20 til 30 prosent innen 2020, hvor blant annet energikommisær Günther Oettlinger har advart mot industridød dersom målet økes. Climate Action Network (CAN), der blant andre Naturvernforbundet deltar, ga 16. februar ut en rapport om kostnader og fordeler ved å øke EUs klimamål.
Veikartet for lavkarbon-økonomi var på høring. Statoil ga innspill til høringen i desember 2010, og viser til at Europa kan nå 2050-målet raskere og på en mer kostnadseffektiv måte hvis naturgass får spille en betydelig rolle i framtidens energimiks.
EU vedtok i oktober 2009 å redusere drivhusgassutslippene til 80-95 prosent av 1990-nivået i 2050. Europolitics skriver at veikartet "indikerer at det er behov for drastiske tiltak" for å nå målene, og at Kommisjonen regner med store reduksjoner innenfor kraftsektoren og større vekt på energieffektivisering. Det er behov for innovative løsninger for å mobilisere til investeringer i energi og transport.
Ifølge Euractiv er veikartet i hovedsak en kostnadsanalyse av de ulike stegene som er nødvendig for å nå 2050-målene. Det pekes på at Kommisjonen mener at EU kan redusere drivhusgassutslippene med 25 prosent innen 2020 ved hjelp av energieffektivisering. Dette går inn i debatten om EU skal øke sitt klimamål fra 20 til 30 prosent innen 2020, hvor blant annet energikommisær Günther Oettlinger har advart mot industridød dersom målet økes. Climate Action Network (CAN), der blant andre Naturvernforbundet deltar, ga 16. februar ut en rapport om kostnader og fordeler ved å øke EUs klimamål.
Veikartet for lavkarbon-økonomi var på høring. Statoil ga innspill til høringen i desember 2010, og viser til at Europa kan nå 2050-målet raskere og på en mer kostnadseffektiv måte hvis naturgass får spille en betydelig rolle i framtidens energimiks.
torsdag 17. februar 2011
Frontex skal hjelpa Italia
EU ønskjer å starta ein felles operasjon med italienske styresmakter dei komande dagane, for å hjelpa i arbeidet med den auka innvandringsstraumen frå Nord-Afrika.
Yttergrensebyrået Frontex er i samtalar med medlemslanda om kva utstyr og ekspertar som trengst. Det vil i så fall vera andre gong ein nyttar seg av innsatsstyrkar på denne måten, i november i fjor blei 200 offiserar sendt til å patruljera grensa mellom Hellas og Tyrkia. Noreg deltok i denne operasjonen.
Diskusjonar rundt innvandring til Hellas og Italia vil venteleg prega justis- og innanriksrådet neste veke. Statssekretær Pål K. Lønseth deltek som norsk representant.
Yttergrensebyrået Frontex er i samtalar med medlemslanda om kva utstyr og ekspertar som trengst. Det vil i så fall vera andre gong ein nyttar seg av innsatsstyrkar på denne måten, i november i fjor blei 200 offiserar sendt til å patruljera grensa mellom Hellas og Tyrkia. Noreg deltok i denne operasjonen.
Diskusjonar rundt innvandring til Hellas og Italia vil venteleg prega justis- og innanriksrådet neste veke. Statssekretær Pål K. Lønseth deltek som norsk representant.
Abonner på:
Innlegg (Atom)