Brusselbrev frå Per S. Nestande.
Kommisjonens forslag til reform av fiskeripolitikken
• Kommisjonen ynskjer reform av politikken for å bevare fiskeribestandane i Europa
• Kommisjonen foreslår m.a. overførbare kvoter, forbod mot utkast og regionalisering
• Forslaget vil nå bli behandla av Europaparlamentet og Rådet
Kommissær Damanaki la 13. juli fram Europakommisjonens ein pakke med framlegg til reform av den felles fiskeripolitikk i EU.
Kommisjonen viser til at dagens politikk ikkje fungerar og at om ingenting blir gjort vil berre 8 av 136 fiskeribestandar vere berekraftige i 2022. Kommisjonen foreslår derfor tiltak som skal bidra til auka berekraft og effektivitet. Tiltaka omfattar forbod mot utkast av viktige arter, regionalisering der detaljforvaltninga skal overlatast til medlemslanda og næringa og overførbare fiskekvoter på nasjonalt nivå. Kommisjonen foreslår også å betre forbrukarmerking, styrking av oppdrettsnæringa og å bidra til berekraftige internasjonale fiskeriavtaler.
Kommissæren presenterte framlegg i fiskerikomiteen i Europaparlamentet same dag. Ho sa dette var eit historisk framlegg. Framlegget fekk blanda mottaking blant dei mange medlemmane som kommenterte det. Det synes vere delte oppfatningar om dei flest av dei sentrale delane av framlegget. Spesielt var det mange som kommenterte overførbare kvoter og forbodet mot utkast. Mellom anna er det uro for at overførbare kvoter skal føre til konsentrasjon og dermed svekke næringsgrunnlaget i regionane. Nokon meinte forbodet mot utkast er urealistisk og ikkje vil kunne bli handheva, medan andre meinte det ikkje gjekk langt nok. Det synes vere ei meir positiv haldning til regionalisering av politikken.
Europaparlamentet og Rådet har felles lovgivingsansvar for fiskeripolitikken etter Lisboa-traktaten. Samarbeidsklimaet har i utgangspunktet vore dårleg og prega av usemje om kor lang EPs rett til medbestemming går. Det er derfor spenning knytt til korleis samarbeidet om reformpakken vil bli.
Reformpakken omfattar i alt fram 5 dokument:
• Melding om reform av fiskeripolitikken
• Forordning om den felles fiskeripolitikken
• Forordning om felles organisering av marknadene for fiskeri og fiskeoppdrettsprodukt
• Melding om den eksterne dimensjonen i EUs fiskeripolitikk
• Rapport om å bevaring av og berekraftig utnytting av fiskeriressursane.
fredag 15. juli 2011
EUs landbrukspolitikk på agendaen
Brusselbrev fra Per S. Nestande
Framtida til den felles landbrukspolitikken i EU - Fellesmøte mellom landbrukskomiteen i Europaparlamentet og nasjonale parlament 12. juli 2011
• Bred enighet blant de som deltok om å videreføre en sterk felles landbrukspolitikk i EU med vekt på matvaresikkerhet, miljø og bygdeutvikling
• Ulike oppfatninger om hva det betyr i praksis og om tiltak som øvre grenser for støtte per bruk og fordelingen mellom direktestøtte, miljøtiltak og bygdeutvikling
• Det ligger an til en hard dragkamp både om størrelsen på budsjettet og om fordelingen mellom ulike områder.
Landbrukskomiteen (AGRI) i Europaparlamentet (EP) og om lag 50 medlemmer av nasjonale EU-parlament hadde et fellesmøte om framtida til den felles landbrukspolitikken (CAP) 12. juli 2011. EP vedtok i juni en rapport om dette der EP understreket betydningen av en god finansiering av CAP også framover. Det vil i praksis si at EP ønsker CAP på reelt samme nivå som i dag. Formannen i AGRI sa EP derfor er skuffet over at Europakommisjonen har foreslått en reell nedgang i sitt forslag til langtidsbudsjett . Rapportøren, Albert Dess (tysk, kristendemokrat), viste til at rapporten ble vedtatt med et stort flertall i EP og dermed ga et sterkt signal til Kommisjonen om EPs holdninger. EP vektlegger matvaresikkerhet, økt produksjon, trygg mat, bevaring av kulturlandskap, bygdeutvikling, mindre byråkrati og å sikre rettferdig fordeling mellom ulike land og regioner.
Det polske formannskapet understreket betydningen av en sterk CAP, men at det er behov for reform. Dette gjelder ikke minst for å sikre like vilkår for alle bønder i Europa der det i dag er store forskjeller i støttenivåene mellom de sentral- og østeuropeiske landene og de vestlige landene. Det er viktig å sikre at støtten er basert på objektive kriteria og at CAP bidrar til et grønnere Europa uten at det fører til økte administrative byrder for bøndene. Det polske formannskapet ser fram til et godt samarbeid med EP i forhandlingene framover og inviterte til et fellesmøte for videre drøfting i Warszawa 25. og 25. september i år.
Kommissær for landbruk, Dacian Ciolos, sa han støttet hovedlinjene i EPs rapport og sa seg også enig i betydningen av tilstrekkelig finansiering. Han understreket at direktestøtte bør videreføres, men i basert på objektive framfor historiske kriteria. Kriteriene bør fremme økonomisk og økologisk landbruk. Det er også viktig å sikre gode vilkår for mindre bruk og unge bønder. Det er også viktig å bidra til strukturendringer, bygdeutvikling og å stimulere til forskning og innovasjon.
En lang rekke medlemmer av AGRI og nasjonale parlamenter tok ordet i den etterfølgende debatten. De fleste var enige i behovet for reform av CAP, mer vekt på miljø og å sikre nyskaping og unngå byråkratisering. Mange tok til orde for å jevne ut dagens forskjeller mellom nye og gamle medlemsland. Det var ulike oppfatninger om Kommisjonens forslag om en øvre grense for støtte per bruk. Noen mente dette er helt nødvendig for å sikre legitimitet og også for å skape rom i budsjettet for andre prioriterte områder, mens andre mente det ville gi uheldige innslag. Bl.a. viste en parlamentariker fra Tsjekkia til at pga. store gjennomsnittsbruk der, ville tsjekkisk landbruk komme dårlig ut av en slik grense.
Det var også en del innlegg som avslørte uenighet når det blir snakk om politikk på detaljnivå. Dette gjaldt alt fra melk (behovet for kvoter og dagens straffegebyr for land som produserer utover den nasjonale kvoten), vin (sikre støtte til kvalitetsproduksjon), tobakk (videreføre støtte til produsenter i Hellas og Bulgaria som har få alternative produkter) til miljø (en polsk representant sa de ikke var villige til å lide pga. miljøkrav som slår hardt ut i et land med mye energi basert på kull).
Samlet sett ligger det altså an til en hardt dragkamp både om størrelsen på CAP i forhold til resten av budsjettet, og deretter på innretningen av CAP på detaljnivå.
En lang rekke parlament og parlamentarikere utarbeidet skriftlige bidrag i forkant av møtet. Disse er lagt ut på Europaparlamentets hjemmesider der også en offisiell oppsummering av møtet vil bli publisert.
Framtida til den felles landbrukspolitikken i EU - Fellesmøte mellom landbrukskomiteen i Europaparlamentet og nasjonale parlament 12. juli 2011
• Bred enighet blant de som deltok om å videreføre en sterk felles landbrukspolitikk i EU med vekt på matvaresikkerhet, miljø og bygdeutvikling
• Ulike oppfatninger om hva det betyr i praksis og om tiltak som øvre grenser for støtte per bruk og fordelingen mellom direktestøtte, miljøtiltak og bygdeutvikling
• Det ligger an til en hard dragkamp både om størrelsen på budsjettet og om fordelingen mellom ulike områder.
Landbrukskomiteen (AGRI) i Europaparlamentet (EP) og om lag 50 medlemmer av nasjonale EU-parlament hadde et fellesmøte om framtida til den felles landbrukspolitikken (CAP) 12. juli 2011. EP vedtok i juni en rapport om dette der EP understreket betydningen av en god finansiering av CAP også framover. Det vil i praksis si at EP ønsker CAP på reelt samme nivå som i dag. Formannen i AGRI sa EP derfor er skuffet over at Europakommisjonen har foreslått en reell nedgang i sitt forslag til langtidsbudsjett . Rapportøren, Albert Dess (tysk, kristendemokrat), viste til at rapporten ble vedtatt med et stort flertall i EP og dermed ga et sterkt signal til Kommisjonen om EPs holdninger. EP vektlegger matvaresikkerhet, økt produksjon, trygg mat, bevaring av kulturlandskap, bygdeutvikling, mindre byråkrati og å sikre rettferdig fordeling mellom ulike land og regioner.
Det polske formannskapet understreket betydningen av en sterk CAP, men at det er behov for reform. Dette gjelder ikke minst for å sikre like vilkår for alle bønder i Europa der det i dag er store forskjeller i støttenivåene mellom de sentral- og østeuropeiske landene og de vestlige landene. Det er viktig å sikre at støtten er basert på objektive kriteria og at CAP bidrar til et grønnere Europa uten at det fører til økte administrative byrder for bøndene. Det polske formannskapet ser fram til et godt samarbeid med EP i forhandlingene framover og inviterte til et fellesmøte for videre drøfting i Warszawa 25. og 25. september i år.
Kommissær for landbruk, Dacian Ciolos, sa han støttet hovedlinjene i EPs rapport og sa seg også enig i betydningen av tilstrekkelig finansiering. Han understreket at direktestøtte bør videreføres, men i basert på objektive framfor historiske kriteria. Kriteriene bør fremme økonomisk og økologisk landbruk. Det er også viktig å sikre gode vilkår for mindre bruk og unge bønder. Det er også viktig å bidra til strukturendringer, bygdeutvikling og å stimulere til forskning og innovasjon.
En lang rekke medlemmer av AGRI og nasjonale parlamenter tok ordet i den etterfølgende debatten. De fleste var enige i behovet for reform av CAP, mer vekt på miljø og å sikre nyskaping og unngå byråkratisering. Mange tok til orde for å jevne ut dagens forskjeller mellom nye og gamle medlemsland. Det var ulike oppfatninger om Kommisjonens forslag om en øvre grense for støtte per bruk. Noen mente dette er helt nødvendig for å sikre legitimitet og også for å skape rom i budsjettet for andre prioriterte områder, mens andre mente det ville gi uheldige innslag. Bl.a. viste en parlamentariker fra Tsjekkia til at pga. store gjennomsnittsbruk der, ville tsjekkisk landbruk komme dårlig ut av en slik grense.
Det var også en del innlegg som avslørte uenighet når det blir snakk om politikk på detaljnivå. Dette gjaldt alt fra melk (behovet for kvoter og dagens straffegebyr for land som produserer utover den nasjonale kvoten), vin (sikre støtte til kvalitetsproduksjon), tobakk (videreføre støtte til produsenter i Hellas og Bulgaria som har få alternative produkter) til miljø (en polsk representant sa de ikke var villige til å lide pga. miljøkrav som slår hardt ut i et land med mye energi basert på kull).
Samlet sett ligger det altså an til en hardt dragkamp både om størrelsen på CAP i forhold til resten av budsjettet, og deretter på innretningen av CAP på detaljnivå.
En lang rekke parlament og parlamentarikere utarbeidet skriftlige bidrag i forkant av møtet. Disse er lagt ut på Europaparlamentets hjemmesider der også en offisiell oppsummering av møtet vil bli publisert.
fredag 8. juli 2011
VEUs etterfølgingorgan - Europaparlamentets tilnærming
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Under sesjonen i Strasbourg denne veka, vedtok i går Europaparlamentet ein resolusjon om EPs tilnærming i samband med etablering av ein nytt organ som skal sikre parlamentarisk kontroll og innsyn i utanriks- og forsvarspolitikken.
EP har som kjend kravd å bli representert med fleire medlemmar enn dei nasjonale parlamenta i det nye organet som skal erstatte VEU. Dette førte til at ein ikkje vart samd om eit nytt organ på møtet til parlamentspresidentane i Brussel i april. Det er nå opp til det polske EU-formannskapet å prøve å finne eit kompromiss mellom dei nasjonale parlamenta og EP. Presidenten i EP, Jerzy Buzek er som kjent polakk og vil ha uformell kontakt med formannskapet framover. Sentrale medlemmar i EP skal være uroa for at han vil vere for ettergjevande i desse kontaktane, og fekk dermed vedteke resolusjonen i hastefart denne veka. Resolusjonen seier ikkje noko om det konkrete talet på delegatar frå EP, men seier likevel at EPs “own representation in any new form of interparliamentary cooperation should be of a scale which reflects the range and importance of its role in scrutinising CFSP/CSDP, recognises the common European nature of such policies and satisfies the need to reflect the political and geographic pluralism of the House”. Dette synes vere eit klart signal til Buzek om ikkje å vere ettergjevande overfor nasjonale parlament i spørsmålet om talet på delegatar.
I den korte debatten i EP om denne saken understreka talspersonane frå dei ulike partigruppene behovet for parlamentarisk innsyn og kontroll på dette området og uttrykte håp om ei snarleg semje med nasjonale parlament. Samstundes understreka dei behovet for ein passende representasjon for EP. Kommisjonen ved visepresident Maroš Šefčovič (kommissær for interinstitusjonelt samarbeid) understreka også at det er viktig å involvere EP og nasjonale parlament og uttykte også håp om ei snarleg løysing på spørsmålet. Det polske formannskapet var ikkje tilstades under debatten.
Under sesjonen i Strasbourg denne veka, vedtok i går Europaparlamentet ein resolusjon om EPs tilnærming i samband med etablering av ein nytt organ som skal sikre parlamentarisk kontroll og innsyn i utanriks- og forsvarspolitikken.
EP har som kjend kravd å bli representert med fleire medlemmar enn dei nasjonale parlamenta i det nye organet som skal erstatte VEU. Dette førte til at ein ikkje vart samd om eit nytt organ på møtet til parlamentspresidentane i Brussel i april. Det er nå opp til det polske EU-formannskapet å prøve å finne eit kompromiss mellom dei nasjonale parlamenta og EP. Presidenten i EP, Jerzy Buzek er som kjent polakk og vil ha uformell kontakt med formannskapet framover. Sentrale medlemmar i EP skal være uroa for at han vil vere for ettergjevande i desse kontaktane, og fekk dermed vedteke resolusjonen i hastefart denne veka. Resolusjonen seier ikkje noko om det konkrete talet på delegatar frå EP, men seier likevel at EPs “own representation in any new form of interparliamentary cooperation should be of a scale which reflects the range and importance of its role in scrutinising CFSP/CSDP, recognises the common European nature of such policies and satisfies the need to reflect the political and geographic pluralism of the House”. Dette synes vere eit klart signal til Buzek om ikkje å vere ettergjevande overfor nasjonale parlament i spørsmålet om talet på delegatar.
I den korte debatten i EP om denne saken understreka talspersonane frå dei ulike partigruppene behovet for parlamentarisk innsyn og kontroll på dette området og uttrykte håp om ei snarleg semje med nasjonale parlament. Samstundes understreka dei behovet for ein passende representasjon for EP. Kommisjonen ved visepresident Maroš Šefčovič (kommissær for interinstitusjonelt samarbeid) understreka også at det er viktig å involvere EP og nasjonale parlament og uttykte også håp om ei snarleg løysing på spørsmålet. Det polske formannskapet var ikkje tilstades under debatten.
mandag 4. juli 2011
Framlegg til langtidsbudsjett for EU 2014-2020
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
Europakommisjonens framlegg til langtidsbudsjett for EU 2014-2020 - “Reforming the budget – changing Europe”
• Kommisjonen presenterte 29. juni sitt framlegg til langstidsbusjett for EU for perioden 2014-2020 etter å ha brukt heile dagen til å drøfte dei siste detaljane.
• Kommisjonen foreslår ein liten auke i budsjettet. Dersom det blir vedteke vil det medføre at den felles landbrukspolitikken relativt sett får ein noko mindre del av det samla budsjettet enn i dag, og at det blir ein auke i løyvingane til forsking, innovasjon og infrastruktur.
• Framlegget medfører ei omlegging og styrking av fleire av dei programma Noreg deltek i, inkludert rammeprogrammet for forsking.
• Kommisjonen foreslår å styrke EU-finansieringa av budsjettet og varslar mellom anna at den vil kome med eit framlegg til ein europeisk skatt på finanstransaksjonar i haust.
Vedtaksprosedyre og timeplan
Budsjettet må vedtas av Rådet og i Parlamentet i form av ei budsjettforordning. Etter Lisboa-traktaten skal Parlamentet vedta budsjettforordninga med simpelt fleirtall, og Rådet må deretter komme fram til eit samrøystes vedtak.
Kommisjonen ynskjer at budsjettet skal vedtas i løpet av 2012, men det blir ikkje utelukka at det fyrst vil komme eit vedtak (seint) i 2013. Euobserver melder at det polske formannskapet vil ha ein konferanse mellom alle involverte aktørar i haust.
Sentrale element i framlegget
• Etablering av Horizon 2020 som eit felles strategisk rammeverk for forsking og utvikling. Dette skal omfatte dagens 7. rammeprogram for forsking, innovasjonelementa i rammeprogrammet for konkurranseevene og innovasjon (CIP) samt det europeiske instittuttet for innovasjon og teknologi. Horizon 2020 får ei samla ramme på 80 mrd euro.
• Satsing på infrastruktur med ei ramme på 40 mrd euro i tillegg til pengar frå utjamningsprogrammet og bidrag frå medlemsland og privat kapital. Satsinga skal omfatte investeringar i både transport-, energi- og ikt-nettverk.
• Den felles landbrukspolitikken får ein noko mindre del av totalbudsjettet (ein reduksjon frå 39,4% til 36,2%) og det blir lagt opp til ei styrking av miljøprofilen, mindre varisjon i støttesastsar mellom EU-landa, klararer kriterie for tildeling av bygdeutviklingsstøtte samt ei øvre grense i støtte per bruk.
• Betre integrering av miljøpolitikken i andre politikkområde og ein auke i løyvingane til miljøtiltak på 20%
• Etablering av eit nytt utdanningsprogram som skal bidra til mobilitet, samarbeid mellom utdanningsinstusjonar og betre måling av effektiviteten i utdanninga.
• Etablering av eit nytt program for konkurranseevene og små og mellomstore verksemder med vekt på tilgang på risikokapital, tiltak for auke konkurranssevne, sikre marknadstilgang og fremje entreprenørskap
• Ei viss styrking av utjamningspolitikken (ein auke frå 35% til 36,7% av budsjettet) med vekt på etablering av ein kategori for overgangsregionar (som har BNP på mellom 75% og 90% av EU-snittet), strengare vilkår for å få støtte og eit felles strategisk rammeverk for politikken. Det europeiske sosialfondet er foreslått vidareført som eit viktig instrument i kampen mot arbeidsløyse og fattigdom.
• Styrking av fellesskapsfinansieringa av budsjettet med innføring av ein europeisk skatt på finanstranasksjonar (det konkrete framlegget til ein slik skatt kjem til hausten), omlegging av EU-inntektene frå merverdiavgifta samt å fjerne eksisterande rabattordningar som fleire land har i sine budsjettbidrag til EU.
• 5% reduksjon i talet på tilsette i EU-institusjonane (Kommisjonen, Parlamentet, Rådet og andre) som eit symbol på at også EU tek ansvar i ein situasjon der mange medlemsland gjennomfører store kutt. For å sikre same adminstrative kapasitet som i dag foreslås arbeidsveka utvida frå 37,5 til 40 timer. Samtidig blir pensjonalderen heva frå 63 til 65 år.
Les Kommisjonens spørsmål og svar om budsjettet her og ei omtale av framlegget på ulike område her.
Europakommisjonens framlegg til langtidsbudsjett for EU 2014-2020 - “Reforming the budget – changing Europe”
• Kommisjonen presenterte 29. juni sitt framlegg til langstidsbusjett for EU for perioden 2014-2020 etter å ha brukt heile dagen til å drøfte dei siste detaljane.
• Kommisjonen foreslår ein liten auke i budsjettet. Dersom det blir vedteke vil det medføre at den felles landbrukspolitikken relativt sett får ein noko mindre del av det samla budsjettet enn i dag, og at det blir ein auke i løyvingane til forsking, innovasjon og infrastruktur.
• Framlegget medfører ei omlegging og styrking av fleire av dei programma Noreg deltek i, inkludert rammeprogrammet for forsking.
• Kommisjonen foreslår å styrke EU-finansieringa av budsjettet og varslar mellom anna at den vil kome med eit framlegg til ein europeisk skatt på finanstransaksjonar i haust.
Vedtaksprosedyre og timeplan
Budsjettet må vedtas av Rådet og i Parlamentet i form av ei budsjettforordning. Etter Lisboa-traktaten skal Parlamentet vedta budsjettforordninga med simpelt fleirtall, og Rådet må deretter komme fram til eit samrøystes vedtak.
Kommisjonen ynskjer at budsjettet skal vedtas i løpet av 2012, men det blir ikkje utelukka at det fyrst vil komme eit vedtak (seint) i 2013. Euobserver melder at det polske formannskapet vil ha ein konferanse mellom alle involverte aktørar i haust.
Sentrale element i framlegget
• Etablering av Horizon 2020 som eit felles strategisk rammeverk for forsking og utvikling. Dette skal omfatte dagens 7. rammeprogram for forsking, innovasjonelementa i rammeprogrammet for konkurranseevene og innovasjon (CIP) samt det europeiske instittuttet for innovasjon og teknologi. Horizon 2020 får ei samla ramme på 80 mrd euro.
• Satsing på infrastruktur med ei ramme på 40 mrd euro i tillegg til pengar frå utjamningsprogrammet og bidrag frå medlemsland og privat kapital. Satsinga skal omfatte investeringar i både transport-, energi- og ikt-nettverk.
• Den felles landbrukspolitikken får ein noko mindre del av totalbudsjettet (ein reduksjon frå 39,4% til 36,2%) og det blir lagt opp til ei styrking av miljøprofilen, mindre varisjon i støttesastsar mellom EU-landa, klararer kriterie for tildeling av bygdeutviklingsstøtte samt ei øvre grense i støtte per bruk.
• Betre integrering av miljøpolitikken i andre politikkområde og ein auke i løyvingane til miljøtiltak på 20%
• Etablering av eit nytt utdanningsprogram som skal bidra til mobilitet, samarbeid mellom utdanningsinstusjonar og betre måling av effektiviteten i utdanninga.
• Etablering av eit nytt program for konkurranseevene og små og mellomstore verksemder med vekt på tilgang på risikokapital, tiltak for auke konkurranssevne, sikre marknadstilgang og fremje entreprenørskap
• Ei viss styrking av utjamningspolitikken (ein auke frå 35% til 36,7% av budsjettet) med vekt på etablering av ein kategori for overgangsregionar (som har BNP på mellom 75% og 90% av EU-snittet), strengare vilkår for å få støtte og eit felles strategisk rammeverk for politikken. Det europeiske sosialfondet er foreslått vidareført som eit viktig instrument i kampen mot arbeidsløyse og fattigdom.
• Styrking av fellesskapsfinansieringa av budsjettet med innføring av ein europeisk skatt på finanstranasksjonar (det konkrete framlegget til ein slik skatt kjem til hausten), omlegging av EU-inntektene frå merverdiavgifta samt å fjerne eksisterande rabattordningar som fleire land har i sine budsjettbidrag til EU.
• 5% reduksjon i talet på tilsette i EU-institusjonane (Kommisjonen, Parlamentet, Rådet og andre) som eit symbol på at også EU tek ansvar i ein situasjon der mange medlemsland gjennomfører store kutt. For å sikre same adminstrative kapasitet som i dag foreslås arbeidsveka utvida frå 37,5 til 40 timer. Samtidig blir pensjonalderen heva frå 63 til 65 år.
Les Kommisjonens spørsmål og svar om budsjettet her og ei omtale av framlegget på ulike område her.
onsdag 29. juni 2011
EFTA-domstolen: Norge somler i pensjonssak
Norge er dømt for andre gang i EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en EFTA-dom fra 2007 om likestilling ved utbetaling av pensjon.
Saken dreier seg om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse kombinert med inntekt. Da EFTAs overvåkingsorgan stevnet Norge for EFTA-domstolen i desember i fjor, var det første gang det skjedde med et EFTA-land, se pressemeldingen fra ESA av 22. desember 2010.
Saken dreier seg om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse kombinert med inntekt. Da EFTAs overvåkingsorgan stevnet Norge for EFTA-domstolen i desember i fjor, var det første gang det skjedde med et EFTA-land, se pressemeldingen fra ESA av 22. desember 2010.
Hellas og euroen : mulige scenarier
Debt restructuring in the euro area : a necessary but manageable evil? fra tenketanken Bruegel, juni 2011.
Forfatteren ser på mulige scenarier for Hellas: Å gi flere lån som også involverer private investorer eller en restrukturering av gjelden.
«There are two possible responses to the Greek debt crisis: ‘Plan A’, continued official lending, for as long as needed, with possible voluntary private sector involvement, and ‘Plan B’, coercive pre-emptive or post-default restructuring with significant face value reduction in privately-held debt. Both options have risks, but it is necessary to move to Plan B sooner or later. The impact on Greece could be mitigated by foreign bank ownership and proper liquidity support measures. The direct spillover impact on the rest of the euro area seems small. But there is the risk of contagion, which is a serious concern. There is a cautious case for delaying somewhat Plan B in order to prepare for it.»
Forfatteren ser på mulige scenarier for Hellas: Å gi flere lån som også involverer private investorer eller en restrukturering av gjelden.
«There are two possible responses to the Greek debt crisis: ‘Plan A’, continued official lending, for as long as needed, with possible voluntary private sector involvement, and ‘Plan B’, coercive pre-emptive or post-default restructuring with significant face value reduction in privately-held debt. Both options have risks, but it is necessary to move to Plan B sooner or later. The impact on Greece could be mitigated by foreign bank ownership and proper liquidity support measures. The direct spillover impact on the rest of the euro area seems small. But there is the risk of contagion, which is a serious concern. There is a cautious case for delaying somewhat Plan B in order to prepare for it.»
fredag 24. juni 2011
Danmark: Skepsis til euroen
I en meningsmåling i regi av Danske Bank sier 56,7 prosent at de helt eller ganske sikkert ville stemt nei til euroen ved en folkeavstemning nå. Det betyr at motstanden er større enn noen gang siden innføringen av euro i 1999.
Sjefsøkonom i Danske Bank, Steen Bocian, sier at «the costs of not being part of the eurozone appear significantly less than just a little more than two years ago.»
Nasjonalbankdirektør Nils Bernstein støtter deltagelsen i eurosamarbeidet, men mener at en folkeavstemning ikke bør holdes før det er klart at svaret blir ja. Et nei-resultat kan utsette neste folkeavstemning, og dermed deltagelse, unødvendig.
Sjefsøkonom i Danske Bank, Steen Bocian, sier at «the costs of not being part of the eurozone appear significantly less than just a little more than two years ago.»
Nasjonalbankdirektør Nils Bernstein støtter deltagelsen i eurosamarbeidet, men mener at en folkeavstemning ikke bør holdes før det er klart at svaret blir ja. Et nei-resultat kan utsette neste folkeavstemning, og dermed deltagelse, unødvendig.
Ny grønbok om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar
Europakommisjonen presenterte 22. juni ei ny grønbok om modernisering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar. Moderniseringa av direktivet er eitt av tolv forslag i styrkinga av den indre marknaden.
Kommissær Michel Barnier meiner eit modernisert direktiv vil «make the European economy more competitive while encouraging growth and job creation […] We need to make it easier for professionals to go to where job vacancies exist».
Planar om eit europeisk yrkeskvalifikasjonsbevis (”Professional card”), for å letta prosessen for personar som søkjer arbeid i utlandet, er med i grønboka. I ei høyring tidlegare i år, hadde Helse- og omsorgsdepartementet følgjande innvendingar mot eit slikt bevis: «”Professional Card” anbefales ikke når det gjelder helsepersonell så sant dette ikke til enhver tid er oppdatert. ”Professional Card” gir en status over kompetanse og anmerkninger i utstedelsesøyeblikket. Den gir ingen garanti for forhold som kan ha påløpt etter utstedelse og kan således gi falsk informasjon om helsepersonellet.».
Europakommisjonen ønskjer no å få nye innspel i ei open høyring fram til 20. september. Kommisjonen vil deretter arrangera konferanse om tema 7. november, og eit lovforslag kan ventast i desember.
Kommissær Michel Barnier meiner eit modernisert direktiv vil «make the European economy more competitive while encouraging growth and job creation […] We need to make it easier for professionals to go to where job vacancies exist».
Planar om eit europeisk yrkeskvalifikasjonsbevis (”Professional card”), for å letta prosessen for personar som søkjer arbeid i utlandet, er med i grønboka. I ei høyring tidlegare i år, hadde Helse- og omsorgsdepartementet følgjande innvendingar mot eit slikt bevis: «”Professional Card” anbefales ikke når det gjelder helsepersonell så sant dette ikke til enhver tid er oppdatert. ”Professional Card” gir en status over kompetanse og anmerkninger i utstedelsesøyeblikket. Den gir ingen garanti for forhold som kan ha påløpt etter utstedelse og kan således gi falsk informasjon om helsepersonellet.».
Europakommisjonen ønskjer no å få nye innspel i ei open høyring fram til 20. september. Kommisjonen vil deretter arrangera konferanse om tema 7. november, og eit lovforslag kan ventast i desember.
torsdag 23. juni 2011
Innskottsgaranti – forhandlingar startar i juli
Brusselbrev fra Per Nestande.
Forhandlingar mellom Rådet og Europaparlamentet startar i juli.
EUs finansministre er nå samde om ein posisjon for endringar i direktivet om innskottsgaranti. Spørsmålet om eit unnatak som sikrar vidareføring av det norske garantinivået har ikkje vore drøfta i Rådet.
Finanskomiteen i Europaparlamentet vedtok som kjent si innstilling i mai. Dermed er Rådet og Parlamentet nå klare til å starte forhandlingar om ein felles tekst. Europakommisjonen deltek også i forhandlingane. Slike forhandlingar – ofte omtala som triologar – har som mål å få semje om ein felles posisjon som deretter blir vedteke av Parlamentet og Rådet. Frå Parlamentet vil formannen i finanskomiteen leie forhandlingane, men både saksordføraren og skuggesaksordførarane vil delta i forhandlingsdelegasjonen. ECON-sekretariatet opplyser at dei nå arbeider for å fastsette tidspunkt for eit fyrste forhandlingsmøte i juli. Det er ikkje venta at ein blir samde om ein felles posisjon før etter sommarferien, dvs. i september. Sjølv om det på nokre punkt er viktige skilnadar i posisjonane til dei to institusjonane, synes vurderinga vere at det er gode sjansar for å kome fram til ein slik felles posisjon. ECON-sekretariatet ville likevel ikkje spekulere i kor raskt eit formelt vedtak kan skje.
Møter mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament
Brusselbrev fra Per Nestande.
Oppdatert oversikt over planlagte fellesmøter mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament i EU-landa i andre halvår 2011.
Representantar frå Stortinget har vore inviterte på nokre slike fellesmøte tidlegare. Eg tek gjerne i mot innspel om det er møte i denne oversikt det kan vere interesse for norsk deltaking på. Eg kan i tilfelle ta opp med EP om det er mogleg å få ein invitasjon til norske parlamentarikarar. IMCO har allereie signalisert at dei legg opp til å invitere norske parlamentarikar til møtet 10. - 11. oktober om den indre marknaden.
Eg vil elles delta på møtet 12. juli om den felles landbrukspolitikken fram til 2020.
Oversikt over forkortingar for komitéar i EP.
Oppdatert oversikt over planlagte fellesmøter mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament i EU-landa i andre halvår 2011.
Representantar frå Stortinget har vore inviterte på nokre slike fellesmøte tidlegare. Eg tek gjerne i mot innspel om det er møte i denne oversikt det kan vere interesse for norsk deltaking på. Eg kan i tilfelle ta opp med EP om det er mogleg å få ein invitasjon til norske parlamentarikarar. IMCO har allereie signalisert at dei legg opp til å invitere norske parlamentarikar til møtet 10. - 11. oktober om den indre marknaden.
Eg vil elles delta på møtet 12. juli om den felles landbrukspolitikken fram til 2020.
Oversikt over forkortingar for komitéar i EP.
onsdag 22. juni 2011
Flygninger på norsk kontinentalsokkel - tilleggsopplysninger
I listen over rettsakter som Europautvalget har fått tilsendt i forkant av møtet i EØS-komiteen 1. juli omtales forordning 1008/2008 (se side 135). Administrasjonens koordineringsgruppe for EU/EØS-saker ønsker å komme med tilleggsopplysninger til denne forordningen, som er en revisjon av EUs tredje luftfartspakke.
Et sentralt tema i de norske høringene om forordningen har vært om den gjelder for helikoptertrafikken på kontinentalsokkelen. Dette er ikke nevnt i regjeringens omtale av forordningen.
Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. I et høringsbrev av 2. september 2009 antok Samferdselsdepartementet at forordningen ville gjelde kontinentalsokkelflyginger, og at særnorske regler ikke kunne opprettholdes. I høringsbrevet av 22. desember 2010 har departementet endret mening: «Norge legger til grunn at det følger av EØS-avtalens egen virkeområdebestemmelse at lufttransportforordningen ikke gjelder for flyaktivitet på kontinentalsokkelen. Vi har derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde». Departementet gir ingen begrunnelse for endret standpunkt eller for hvorfor man ikke ber om tilpasninger.
NHO Luftfart skriver i et høringssvar av 15. februar i år at: «NHO Luftfart har ellers merket seg at departementet nå mener at EØS avtalens virkeområdebestemmelse fastslår at forordningen ikke kommer til anvendelse på kontinentalsokkelen. Samtidig er vi orientert om at EASA utarbeider et flyoperativt regelverk som etter sigende også vil komme til anvendelse innenfor dette virkeområdet. I praksis vil da noe EU regelverk komme til anvendelse, samtidig som departementet ”legger til grunn” at annet EU regelverk ikke kommer til anvendelse på det samme området. En slik situasjon vil skape usikkerhet omkring den rettslige og markedsmessige situasjon for flygninger på norsk kontinentalsokkel. Det er derfor ønskelig med en klargjøring fra departementet på dette spørsmålet».
Regelverket som NHO viser til i sitatet over er forordning 216/2008, om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA). Samferdselsdepartementet omtaler forordningen i høringsbrevet fra september 2009, og skriver: «Regelverket vil erstatte alle nasjonale særregler. Norske myndigheter vil etter implementering antakelig ikke lenger kunne vedta verken strengere bestemmelser eller gi lettelser i de vedtatte reglene der man skulle se behov for dette».
Norsk helikopteransattes forbund skriver i sitt høringssvar 14. februar i år: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden». Det vises til departementets merknader til paragraf 2 i forskriften om gjennomføring av forordning 1008/2008, hvor det står: « EØS-avtalen gjelder ikke for Svalbard. Det geografiske virkeområdet for de tre forordningene som den nye forordningen erstatter, videreføres gjennom denne bestemmelsen».
Generalsekretær i Norsk Flygerforbund, Sigurd Løkholm, uttalte til Stavanger Aftenblad 3. desember 2009: «Vårt høye sikkerhetsnivå skyldes seriøst samarbeid mellom arbeidstakere, myndigheter og ansatte. EU-forordningen vil innebære et slag mot sikkerhetsarbeidet».
Et sentralt tema i de norske høringene om forordningen har vært om den gjelder for helikoptertrafikken på kontinentalsokkelen. Dette er ikke nevnt i regjeringens omtale av forordningen.
Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. I et høringsbrev av 2. september 2009 antok Samferdselsdepartementet at forordningen ville gjelde kontinentalsokkelflyginger, og at særnorske regler ikke kunne opprettholdes. I høringsbrevet av 22. desember 2010 har departementet endret mening: «Norge legger til grunn at det følger av EØS-avtalens egen virkeområdebestemmelse at lufttransportforordningen ikke gjelder for flyaktivitet på kontinentalsokkelen. Vi har derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde». Departementet gir ingen begrunnelse for endret standpunkt eller for hvorfor man ikke ber om tilpasninger.
NHO Luftfart skriver i et høringssvar av 15. februar i år at: «NHO Luftfart har ellers merket seg at departementet nå mener at EØS avtalens virkeområdebestemmelse fastslår at forordningen ikke kommer til anvendelse på kontinentalsokkelen. Samtidig er vi orientert om at EASA utarbeider et flyoperativt regelverk som etter sigende også vil komme til anvendelse innenfor dette virkeområdet. I praksis vil da noe EU regelverk komme til anvendelse, samtidig som departementet ”legger til grunn” at annet EU regelverk ikke kommer til anvendelse på det samme området. En slik situasjon vil skape usikkerhet omkring den rettslige og markedsmessige situasjon for flygninger på norsk kontinentalsokkel. Det er derfor ønskelig med en klargjøring fra departementet på dette spørsmålet».
Regelverket som NHO viser til i sitatet over er forordning 216/2008, om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA). Samferdselsdepartementet omtaler forordningen i høringsbrevet fra september 2009, og skriver: «Regelverket vil erstatte alle nasjonale særregler. Norske myndigheter vil etter implementering antakelig ikke lenger kunne vedta verken strengere bestemmelser eller gi lettelser i de vedtatte reglene der man skulle se behov for dette».
Norsk helikopteransattes forbund skriver i sitt høringssvar 14. februar i år: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden». Det vises til departementets merknader til paragraf 2 i forskriften om gjennomføring av forordning 1008/2008, hvor det står: « EØS-avtalen gjelder ikke for Svalbard. Det geografiske virkeområdet for de tre forordningene som den nye forordningen erstatter, videreføres gjennom denne bestemmelsen».
Generalsekretær i Norsk Flygerforbund, Sigurd Løkholm, uttalte til Stavanger Aftenblad 3. desember 2009: «Vårt høye sikkerhetsnivå skyldes seriøst samarbeid mellom arbeidstakere, myndigheter og ansatte. EU-forordningen vil innebære et slag mot sikkerhetsarbeidet».
tirsdag 21. juni 2011
Kommisjonens vurderingar om EUs energimarknad framover
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Energi var eit sentralt tema på EFTAs halvårlige seminar i juni. Europakommisjonen presenterte sine vurderingar for utviklinga framover og bakgrunnen for politikken. Akesptable prisar, stabil forsyning og integrering av fornybar energi er hovudmål. Gjennomføring av vedtatte reglar, utvikling av infrastruktur og retningsliner for marknadsovervaking er sentralt for å sikre dette. ACER – EUs nyoppretta byrå for samarbeid mellom energiregulatorar - i Ljubjana, er viktig i denne samanhengen. Kommisjonen sa også at dei forventar at Noreg fullt ut følgjer og gjennomfører EUs reglar for den indre marknanden også på enerigområdet.
På seminaret presenterte også Statnett sine prioriteringar og sitt europeiske engasjement. Den tidlegare leiaren for sekretariatet til industri-, energi- og forskningskomiteen i Europaparlamentet sankka om denne institusjonens rolle i høve til utviklinga av energimarknaden i Europa.
I tillegg var det også orienteringar frå EFTA, ESA, EFTA-domstolen, EFTAs statistiske kontor og FMO. Alle presentasjonane frå seminaret er tilgjengelege på EFTAs heimesider.
Energi var eit sentralt tema på EFTAs halvårlige seminar i juni. Europakommisjonen presenterte sine vurderingar for utviklinga framover og bakgrunnen for politikken. Akesptable prisar, stabil forsyning og integrering av fornybar energi er hovudmål. Gjennomføring av vedtatte reglar, utvikling av infrastruktur og retningsliner for marknadsovervaking er sentralt for å sikre dette. ACER – EUs nyoppretta byrå for samarbeid mellom energiregulatorar - i Ljubjana, er viktig i denne samanhengen. Kommisjonen sa også at dei forventar at Noreg fullt ut følgjer og gjennomfører EUs reglar for den indre marknanden også på enerigområdet.
På seminaret presenterte også Statnett sine prioriteringar og sitt europeiske engasjement. Den tidlegare leiaren for sekretariatet til industri-, energi- og forskningskomiteen i Europaparlamentet sankka om denne institusjonens rolle i høve til utviklinga av energimarknaden i Europa.
I tillegg var det også orienteringar frå EFTA, ESA, EFTA-domstolen, EFTAs statistiske kontor og FMO. Alle presentasjonane frå seminaret er tilgjengelege på EFTAs heimesider.
Dansk grensekontroll og mulege konsekvensar
Den planlagde danske grensekontrollen skaper debatt i både Danmark og Europa.
Eit nytt notat frå DIIS (Danish Institute for International Studies) skisserer danskane sitt nye dilemma mellom innanriks- og utanrikspolitiske omsyn.
Notatet presenterer mulege politiske, juridiske og diplomatiske konsekvensar av den forsterka grensekontrollen. Ein av konklusjonane er at Danmark nok ein gong utfordrar EU-systemet, noko som styrkar oppfattinga av landet som eit EU-politisk problembarn.
Eit nytt notat frå DIIS (Danish Institute for International Studies) skisserer danskane sitt nye dilemma mellom innanriks- og utanrikspolitiske omsyn.
Notatet presenterer mulege politiske, juridiske og diplomatiske konsekvensar av den forsterka grensekontrollen. Ein av konklusjonane er at Danmark nok ein gong utfordrar EU-systemet, noko som styrkar oppfattinga av landet som eit EU-politisk problembarn.
Nytt Schengen-byrå på trappene
I Justis- og innanriksrådet førre veke blei ein einige om å støtta opprettinga av eit nytt IT-byrå som skal administrera tre sikkerheitsverktøy for Schengen-landa: informasjonssystemet SIS II, visuminformasjonssystemet VIS og EUs biometriske database for fingeravtrykk av asylsøkjarar, Eurodac.
Noreg har tilknyting til alle desse systema, og vil delta i IT-byrået som skal etablerast innan utgangen av 2012.
Også komiteen for borgarrettar i Europaparlamentet (LIBE) støtta opprettinga av eit slikt byrå, i sitt komitémøte førre veke. Rapporten frå komiteen skal behandlast i plenumssesjonen i juli.
Noreg har tilknyting til alle desse systema, og vil delta i IT-byrået som skal etablerast innan utgangen av 2012.
Også komiteen for borgarrettar i Europaparlamentet (LIBE) støtta opprettinga av eit slikt byrå, i sitt komitémøte førre veke. Rapporten frå komiteen skal behandlast i plenumssesjonen i juli.
EUs støttekontor for asylsaker offisielt opna
Støttekontoret for asylsaker (EASO) er offisielt opna i Valletta på Malta. Kontoret skal vera eit uavhengig EU-byrå som skal samarbeida tett med nasjonale asylstyresmakter, Europakommisjonen og FNs høgkommissær for flyktningar.
Oppgåvene vil vera å sørgja for tolkings- og omsetjingstenester, informasjon om opphavsland og støtte i arbeidet med søknader. Kontoret vil også tilby ekstra støtte til medlemsstatar under «særleg press».
EU sitt mål er å få plass eit felleseuropeisk asylsystem innan utgangen av 2012, arbeidet har til no vore stoppa av Rådet. I justis- og innanriksrådet førre veke blei det lagt vekt på at det praktiske samarbeidet begynte å koma på plass ved at EASO opnar.
Aftenposten skreiv 10. mai i år: «Regjeringen jobber nå iherdig for at Norge skal få delta i EUs nye sentral for koordinering på asylområdet (EASO)». I stortingsmeldinga om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i eit europeisk perspektiv, frå mars i fjor, varsla regjeringa at ein skulle arbeida for å tilknytta seg asylkontoret.
Oppgåvene vil vera å sørgja for tolkings- og omsetjingstenester, informasjon om opphavsland og støtte i arbeidet med søknader. Kontoret vil også tilby ekstra støtte til medlemsstatar under «særleg press».
EU sitt mål er å få plass eit felleseuropeisk asylsystem innan utgangen av 2012, arbeidet har til no vore stoppa av Rådet. I justis- og innanriksrådet førre veke blei det lagt vekt på at det praktiske samarbeidet begynte å koma på plass ved at EASO opnar.
Aftenposten skreiv 10. mai i år: «Regjeringen jobber nå iherdig for at Norge skal få delta i EUs nye sentral for koordinering på asylområdet (EASO)». I stortingsmeldinga om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i eit europeisk perspektiv, frå mars i fjor, varsla regjeringa at ein skulle arbeida for å tilknytta seg asylkontoret.
mandag 20. juni 2011
Kompromiss om forordning om matinformasjon
I siste runde med trepartsforhandlinger om merking av næringsmidler ble det 14. juni inngått et kompromiss mellom Rådet og Parlamentet. Vanskelige spørsmål som merking av opprinnelsesland, slakting uten bedøvelse og transfett ble løst ved at Kommisjonen skal utarbeide konsekvensanalyser for disse sakene etter at forordningen har virket noen år. Kompromisset ligger nært opp til Rådets forslag på disse områdene. Alkoholholdige drikker, lesbare næringsdeklarasjoner og allergimerking er områder hvor Parlamentet har fått gjennomslag.
fredag 17. juni 2011
Siste advarsel om svensk ulvejakt
Europakommisjonen er ikke fornøyd med den svenske regjeringens svar i saken om svensk ulvejakt. I en grunngitt uttalelse, som er den andre og siste advarselen, understreker Kommisjonen at den svenske lisensjakten på ulv er i strid med EUs direktivet om forvaltning av det biologiske mangfoldet (habitatdirektivet) og er kritisk til de svenske planene for å minske innavl.
EU-kommisjonen har ved flere anledninger henvendt seg til den svenske regjeringen for å få svar på hva som blir gjort for å beskytte den svenske ulvestammen. Den svenske regjeringen har to måneder på å gjøre endringer, dersom saken ikke skal havne i EU-domstolen.
Miljøvernminister Andreas Carlgren uttalte i desember 2010 at den svenske regjeringen ikke vil stoppe lisensjakten. Arbeidet med å sette ut genetisk friske ulver vil også fortsette. Miljøvernminister sa den gang at han ikke trodde saken vil ende i EU-domstolen.
Habitatdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge ikke er bundet av dette regelverket.
EU-kommisjonen har ved flere anledninger henvendt seg til den svenske regjeringen for å få svar på hva som blir gjort for å beskytte den svenske ulvestammen. Den svenske regjeringen har to måneder på å gjøre endringer, dersom saken ikke skal havne i EU-domstolen.
Miljøvernminister Andreas Carlgren uttalte i desember 2010 at den svenske regjeringen ikke vil stoppe lisensjakten. Arbeidet med å sette ut genetisk friske ulver vil også fortsette. Miljøvernminister sa den gang at han ikke trodde saken vil ende i EU-domstolen.
Habitatdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge ikke er bundet av dette regelverket.
onsdag 15. juni 2011
Parlamenta styrkar dialogen med Kommisjonen
Den politiske dialogen mellom Europakommisjonen og dei nasjonale parlamenta blei styrka i fjor, det viser årsrapporten om samhandlinga med parlamenta. Nasjonale parlament har fått mulegheit til å koma med innspel direkte til Kommisjonen når det gjeld nye forslag og høyringsdokument.
I 2010 mottok Kommisjonen 387 innspel frå parlamenta i medlemslanda, ein auke på nesten 60 prosent.
Parlamenta har også ei rolle som voktarar av subsidaritetsprinsippet, og i mai blei det sett ”ny rekord” etter at 13 parlament hadde kome med innvendingar mot eit forslag om felles EU-skatt for selskaper (CCCTB). Det måtte ha kome minst 18 innspel før Kommisjonen hadde vore forplikta til å endra forslaget.
I 2010 mottok Kommisjonen 387 innspel frå parlamenta i medlemslanda, ein auke på nesten 60 prosent.
Parlamenta har også ei rolle som voktarar av subsidaritetsprinsippet, og i mai blei det sett ”ny rekord” etter at 13 parlament hadde kome med innvendingar mot eit forslag om felles EU-skatt for selskaper (CCCTB). Det måtte ha kome minst 18 innspel før Kommisjonen hadde vore forplikta til å endra forslaget.
Gresk krisepakke
EUs finansministre møttes 15. juni for å diskutere utformingen av en krisepakke for Hellas. Det skisseres tre muligheter: at nedbetalingstiden på eksisterende lån forlenges (forslag fra Den europeiske sentralbanken med støtte fra flere EU-land), at gjelden restruktureres med hjelp fra private långivere (forslag fra Tyskland, sentralbanken og Frankrike er svært skeptisk) eller at Hellas ikke kan betale for seg.
Framover: Mange mener at saken vil avgjøres på et møte mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy i Berlin 17. juni. Eurosonens finansministre møtes for å diskutere saken 19. juni. Det ventes en beslutning på toppmøtet 23.-24. juni.
Dagens næringsliv skiver 14. juni at Det internasjonale pengefondet (IMF) kan bli nødt til å ta de tøffe beslutningene EU ikke er i stand til.
Framover: Mange mener at saken vil avgjøres på et møte mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy i Berlin 17. juni. Eurosonens finansministre møtes for å diskutere saken 19. juni. Det ventes en beslutning på toppmøtet 23.-24. juni.
Dagens næringsliv skiver 14. juni at Det internasjonale pengefondet (IMF) kan bli nødt til å ta de tøffe beslutningene EU ikke er i stand til.
Icesave: ESA mener Island er forpliktet til å betale
Island er forpliktet til å betale garantibeløpet på 20.000 Euro til innskytere i Nederland og Storbritannia. Det er konklusjonen i den grunngitte uttalelsen fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i den såkalte Icesave-saken.
Det betyr at ESA tilbakeviser svaret fra den islandske regjeringen, som i et brev 2. mai fastslo at Island ikke brøt EØS-avtalen. Dersom Island ikke retter seg etter kravene i løpet av tre måneder, vil ESA vurdere å ta saken til EFTA-domstolen.
Samme dag som ESA sendte den grunngitte uttalelsen, avviste den islandske finansministeren ESAs krav, og skriver følgende: "Iceland's position is that the obligation concerning the deposits does not involve a state guarantee, and there is nothing in ESA's reasoned opinion to alter this position taken by the government". Han viser til at alle partiene i Allting støtter regjeringens krav.
Det betyr at ESA tilbakeviser svaret fra den islandske regjeringen, som i et brev 2. mai fastslo at Island ikke brøt EØS-avtalen. Dersom Island ikke retter seg etter kravene i løpet av tre måneder, vil ESA vurdere å ta saken til EFTA-domstolen.
Samme dag som ESA sendte den grunngitte uttalelsen, avviste den islandske finansministeren ESAs krav, og skriver følgende: "Iceland's position is that the obligation concerning the deposits does not involve a state guarantee, and there is nothing in ESA's reasoned opinion to alter this position taken by the government". Han viser til at alle partiene i Allting støtter regjeringens krav.
Abonner på:
Innlegg (Atom)