Rådets konklusjoner om EUs samarbeid med EFTA-landene

Rådet vedtok 20. desember konklusjonene om EUs samarbeid med EFTA-landene. I innledningen vises det til at samarbeidet de siste to årene har vært stabilt og nært, og at Rådet ser fram til en videre styrking og fordyping av forbindelsen. De fire EFTA-landene og EØS-avtalen omtales deretter i egne kapitler.

EØS-avtalen fungerer etter Rådets mening tilfredsstillende og tiltak for å redusere etterslepet av rettsakter blir positivt omtalt. Rådet understreker imidlertid at «the principles of homogeneity and legal certainty guarantee the efficiency, sustainability and ultimately the credibility of the single market and must therefore continue to guide the action of all parties in relation to the functioning of the EEA Agreement».

Rådet viser til Europakommisjonens arbeidsdokument om EØS-avtalen, og at de vil se nærmere på notatet de kommende månedene og diskutere dette på neste møtet i EØS-rådet.

EU sitt samarbeid med Norge omtales som å være preget av et høyt nivå av samarbeid og stabilitet, og Rådet utdyper dette i ni punker, blant annet:

• åpner for å se på forslag til et utvidet samarbeid på det sivilrettslige området
• ønsker et dypere samarbeid med Norge på utenriks- og sikkerhetsområdet, spesielt en fortsatt norsk deltakelse i EU-operasjoner.
• beklager at Norge har tatt selsaken til WTO
• ser fra til den kommende revisjon i 2013/14 av artikkel 19 om handel med landbruksprodukter, samtidig som man dypt beklager det norske tollvedtaket for ost og kjøtt. Rådet «strongly encourages» Norge til å reversere vedtaket.
• omtaler spesielt energi- og miljøsamarbeidet, fiskeripolitikken, Arktis og EØS-midlene. 

Toppmøtet - demokratisk legitimitet og nasjonale parlament

På møtet i Det europeiske råd 13.-14. desember (toppmøtet) ble blant annet rådspresident Herman Van Rompuys rapport Towards a Genuine Economic and Monetary Union diskutert. Et sentralt spørsmål er hvordan EU kan styrke sin demokratiske legitimitet i forbindelse med det tettere økonomiske og finanspolitiske samarbeidet, noe som også er knyttet til i hvor stor grad og hvordan de nasjonale parlamentene skal involveres.

Konklusjonen fra toppmøtet sier følgende om demokratisk legitimitet og nasjonale parlament: «På nationalt plan vil skridt i retning af yderligere integration af rammerne for finanspolitikken og den økonomiske politik kræve, at medlemsstaterne sikrer passende inddragelse af deres parlamenter. Yderligere integration af politikudformningen og større samling af kompetencer skal ledsages af en tilsvarende inddragelse af Europa-Parlamentet. Nye mekanismer, der øger samarbejdsniveauet mellem de nationale parlamenter og Europa-Parlamentet i overensstemmelse med artikel 13 i traktaten om stabilitet, samordning og styring og protokol (nr. 1) til traktaterne, kan bidrage til denne proces. Europa-Parlamentet og de nationale parlamenter vil sammen fastlægge tilrettelæggelse og fremme af en konference mellem deres repræsentanter for at drøfte ØMU-relaterede spørgsmål».

Ifølge Fagligt.eu understreket den tyske forbundskansleren Angela Merkel at de nasjonale parlamentene må med i et eventuelt arbeid med reformkontrakter. Hun distanserer seg dermed fra Europakommisjonens formann José Manuel Barroso, som nedtoner arbeidet med de nasjonale parlamentene og satser på økt innflytelse for Europaparlamentet.

Tollsaken - Kommisjonens svar på skriftlig spørsmål

Europakommisjonen har svart på et skriftlige spørsmål om norsk toll på ost og kjøtt. Spørsmålet ble stil av danske Bendt Bendtsen og to andre medlemmer av EPP-gruppen i Europaparamentet. Kommisjonen understreker i svaret at den er sterkt imot den norske endringen, og at dersom den blir vedtatt vil undersøke mulighetene for «domstolsprøvelse».

På spørsmålet om sanksjoner og gjengjeldelse, svarer Kommisjonen at den vil overveie alle de muligheter som eksisterer. Imidlertid ser ikke Kommisjonen noen sammenheng mellom denne saken og forhandlingene mellom EU og EØS EFTA-landene om postdirektivet og innskuddsgarantidirektivet. For disse sakene vil EU fortsette med å presse på for en rask avslutning av forhandlingene innen for rammen av EØS-avtalen.

Arbeidsdokument om EUs vurdering av EØS-avtalen

Europakommisjonens arbeidsdokument knyttet til vurderingen av EØS-avtalen foreligger. Dokumentet er utarbeidet av EUs utenrikstjeneste i nært samarbeid med Kommisjonen, og er et innspill til debatten som foregår i Rådet mellom medlemslandene.

Dokumentet A review of the functioning of the European Economic Area : Commission Staff Working document stiller følgende spørsmål:

• Should the EU launch the procedure foreseen under Article 102 and/or Article 103 of the EEA Agreement in some specific unresolved cases?
• Should the EU seek for a common framework for some agreements between the EEA EFTA countries and the EU?
• How does one ensure that the EEA EFTA institutions continue to function in a credible and legitimate manner in case Iceland joins the EU?
• How does one ensure coherence/linkage between the discussions between the EU and Switzerland on institutional matters and the EEA framework?
• How does one ensure coherence/linkage between the ongoing EU discussions on relations with the small sized states and the EEA framework?

Det er usikkert om EUs vurdering av EØS-avtalen vil bli vedtatt før jul, men det er antydet at det kan skje på transportministrenes Rådsmøte 20. og 21. desember. Usikkerheten skyldes at Rådet parallelt arbeider med vurderingen av forholdet til Sveits.

Det italienske parlamentet får økt EU-kontroll

Det italienske parlamentet har enstemmig vedtatt en ny EU-lov - Act on the Italian participation to the EU. Den erstatter en lov fra 2005 og gir parlamentet en større rolle for kontroll av regjeringens europapolitikk. Regjeringen skal sende følgende til parlamentet:

• begrunnelse og konsekvensanalyse av nye forslag til EU-lovgivning og Europakommisjonens konsultasjonsdokumenter
• utkast til avtaler innenfor økonomi- og finansområdet
• notater og rapporter fra den italienske EU-delegasjonen

I tillegg skal regjeringen informere parlamentet før og etter møter i Det europeiske råd. Det samme gjelder for møter i Rådet, dersom parlamentet ber om det. Regjeringen må handle i samsvar med parlamentets interesser eller gi en forklaring dersom de tar et annet standpunkt i løpet av forhandlingene i Rådet.

Nye personvernregler kan ramme offentlige myndigheter

Danske kommuner advarer mot at forslaget til forordning om behandling av persondata kan bli en bombe under digitaliseringen av den offentlige sektoren. Omfattende krav til behandling av personopplysninger vil forsinke og fordyre selvbetjeningsløsninger, og kan føre til at digitaliseringsplaner må revurderes. Det kommer fram i ukebrevet Momentum.

I et brev til Folketingets Europaudvalg ønsker KL at forslaget skal endres til et direktiv, og at bør være færre administrative byrder, lavere bøter og klare regler. KL mener forordningen rammer offentlig sektor skjevt i forhold til at man i utgangspunktet skulle løse problemer knyttet til internetthandel, sosiale nettverk og grensekryssende dataoverføring.

I tillegg er KL bekymret for at den danske arbeidsmarkedsmodellen settes under press siden det kan bli vanskelig gjennom tariffavtaler å vedta mer omfattende regler for vern av personopplysninger. I følge den danske regjeringens notat til Folketinget deler både dansk LO og den danske arbeidsgiverforeningen denne bekymringen.

Den danske regjeringen støtter langt på vei innvendingen fra de danske kommunene og mener forslaget ikke skaper den rette balansen mellom merverdi og omkostninger. Forslaget er svært ambisiøst og omfattende og regjeringen mener at man bør vurdere å gjøre om forslaget til et direktiv.

I følge EUobserver er det flere land som ønsker å lempe på kravene til offentlige myndigheter. Kommisær Viviane Reding mener imidlertid at dette er «irresponsible and makes the legislation incomplete».

Europaparlamentets saksordfører, Jan Philip Albrecht (Tyskland, De Grønne), er forventet å legg fram utkastet til rapport i januar 2013. Ifølge EUobserver er Parlametet «i rute» med tanke på å få et vedtak før valget til nytt parlament i 2014, og de politiske gruppene er enige om de fleste hovedtemaene i forslaget.

Van Rompuys rapport om EUs framtid

Folketingets EU-konsulent har utarbeidet et kort notat til Europaudvalget om rådspresident Herman Van Rompuys nye rapport Towards a Genuine Economic and Monetary Union. Rapporten er et veikart for gjennomføringen av blant annet en bankunion, et eget eurolandbudsjett og EU-reformkontrakter, og er et underlag for diskusjonene på møtet i Det Europeiske Råd 13. og 14. desember. Notatet omtaler også Europakommisjonens rapport En plan for en udbygget og egentlig ØMU.

Ifølge notatet inneholder ikke Van Rompuys rapport mange nye forslag, men den foreslår en overordnet tidsplan i tre etapper basert på om reformforslagene krever traktatsendring eller ikke.

Et sentralt spørsmål er hvordan EU kan styrke sin demokratiske legitimitet i forbindelse med det tettere økonomiske og finanspolitiske samarbeidet. Van Rompuy mener det er Europaparlamentet som først og fremst skal sikre legitimiteten for beslutninger tatt på europeisk nivå.

De nasjonale parlamentenes viktigste funksjon er fortsatt å føre parlamentarisk kontroll med egen regjering, og rapporten inneholder bare sporadiske forslag om å dra inn de nasjonale parlamentene i EU. Van Rompuy anbefaler at landenes regjeringer involverer de nasjonale parlamentene i godkjenningen av reformkontraktene og mer generelt i det europeiske semester.

Folketingets EU-konsulent omtaler også Europaparlamentets egne diskusjoner om hvilken rolle institusjonen skal ha når de behandler saker som bare gjelder eurolandene. Europaparlamentets president Martin Schulz foreslo nylig å opprette en ny «eurokomite» i Parlamentet, med medlemmer fra alle EU-landene unntatt Storbritannia.

E-helse 2012-2020 - helsevesenets digitale framtid

Europakommisjonen la 7. desember fram handlingsplanen for e-Helse 2012-2020. Målet er å fjerne hindringer for å kunne utnytte digitale løsninger  i helse- og omsorgssektoren fullt ut. Dette skal bedre kvaliteten, gi pasientene mer kontroll og gi lavere kostnader. Handlingsplanen er ikke merket som EØS-relevant.

Kommisjonen forplikter seg til innen 2014 å legge fram en grønnbok om mobil helse med vekt på kvalitet og åpenhet.

Samtidig med handlingsplanen la Kommisjonen også fram et arbeidsdokument om telemedisin. Det ser på hvilke EU-bestemmelser som finnes i dag, og hindringene helsesektoren står ovenfor når det gjelder å levere grensekryssende tjenester innenfor telemedisin. Arbeidsdokumentet peker blant annet på disse utfordringene:

• Skal man ha lisens/være registrert i pasientens medlemsland?
• Hvordan skal helseopplysninger behandles?
• Har pasienter rett til refusjon?
• Hvilket system for skadeansvar gjelder ved rettstvister?

Til tross for den økonomiske krisen har det vært en vekst på verdensmarkedet for telemedisin fra 9,8 milliarder USD i 2010 til 11,6 milliarder USD i 2011. Dette, sammen med andre fakta, betyr at situasjonen endrer seg raskt og at handlingsplanen må være fleksibelfor å kunne tilpasses utviklingen, står det i Kommisjonens pressemelding.

EFTA-domstolen uttaler seg om alkoholsalg

EFTA-domstolen har avgitt uttalelse i to saker knyttet til salg av alkohol. I begge sakene har Norge gitt et skriftlig innlegg og deltatt i de muntlige høringene.

Salg av energidrikker med alkohol - sak E-19/11
EFTA-domstolen mener at det islandske alkoholmonopolet kan nekte å selge alkoholholdige drikker som inneholder et stimulerende middel som koffein. Det var det utenlandske selskapet Vín Tríó som saksøkte den islandske staten da de ble nektet å selge Mokai Cider og Cult Shaker fordi de inneholdt koffein. Se også omtale i Europarett nr 20/2012.

Merking av alkoholholdige drikker - sak E-2/12
EFTA-domstolen mener at det islandske alkoholmonopolets regler om merking er i strid med EØS-retten. Uttalelsen gjelder to saker i Reykjavík tingrett:
- «Nektelsesvedtaket»: kan monopolet avvise drikker hvor merkingen er ladet eller irrelevant? (Knyttet til salg av Black Death Beer och Páskagull)
- «Merkingsvedtaket»: kan monopolet kreve at det må komme klart fram at et produkt inneholder alkohol?
Begge vedtakene er i strid med EØS-avtalen. Reglene som «nektelsesvedtaket» var basert på skulle ha vært meldt til EFTAs overvåkingsorgan ESA. At Island ikke overholdt meldeplikten er et tilstrekkelig kvalifisert brudd på EØS-retten til å utløse erstatningsansvar for staten, mener EFTA-domstolen.

Nytt EFTA EØS-arbeidsprogram

Liechtenstein, som har formannskapet i EFTA EØS i første halvår av 2013, har lagt fram et arbeidsprogram med vekt på:

• å sikre en effektiv innlemmelse av nye og utestående rettsakter
• å lede forhandlinger med sikte på at Kroatia skal bli part i EØS-avtalen
• å styrke kunnskapen om EØS-avtalen

Når det gjelder EU-initiativ knyttet til finanskrisen nevnes spesielt forslaget om en bankunion og konsekvensene det vil ha for det indre markedet for finansielle tjenester, og muligheten for at det indre marked blir en del av Det europeiske semester. Det er ønske om å komme til enighet om deltakelse i de tre tilsynsmyndighetene på finansområdet (ESA) og i systemrisikorådet.

Arbeidsprogrammet omtaler 24 konkrete rettsakter og politikkområder. Når det gjelder de seks «problemrettsaktene» som har vært omtalt i de to siste EØS-rådsmøtene, så ønsker formannskapet å sluttbehandle telekom-pakken, forordningen om legemidler til barn og ny mat-forordningen. De vil arbeide for en «gjensidig tilfredsstillende løsning» for innskuddsgarantidirektivet. Datalagringsdirektivet og postdirektivet er ikke nevnt.

Liechtenstein ønsker blant annet å sluttbehandle veitransportpakken, Single European Sky-pakke II, direktivet om salg av forsvarsutstyr innen EU og regelverket for genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer.

På energiområdet trekkes det fram to forslag: direktivet om energieffektivisering og forordningen om energiinfrastruktur. Regler for håndheving av utsendingsdirektivet, revisjonen av arbeidstidsdirektivet og bedre kjønnsrepresentasjon i styrer framheves på arbeidslivsområdet.

Riksdagens omorganisering av EU-informasjon er politikk

Konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag er kritisk til omorganiseringen av EU-upplysningen. Komiteen mener at det nylige vedtaket om at EU-upplysningen ikke lenger skal være en egen enhet, men del av Riksdagens øvrige informasjonsvirksomhet, burde vært behandlet politisk.

Det var Konstitutionsutskottet som på midten av 90-tallet tok initiativ til å opprette EU-upplysningen som en egen enhet i Riksdagen «med tydlig identitet och möjligheter att självständigt marknadsföra sig som allmänhetens EU-upplysning».

Det forutsettes at omorganiseringen følges opp slik at kvaliteten på informasjonen til allmennheten sikres, står det i Konstitutionsutskottet betänkande 2012/13:KU1.

EU foreslår endring for å likestille norsk deltakelse

Etter forhandlinger med Norge har Europakommisjonen lagt fram et forslag til endring av ERIC-forordningen, slik at Norge og andre assosierte land likestilles med EU-land når det gjelder stemmerett. I utgangspunktet avviste Kommisjonen Norges ønske, og viste til at forutsetninger om likebehandling bare gjelder innenfor de fire frihetene.

ERIC-forordningen ble vedtatt i 2009 og skal forenkle forskningssamarbeidet mellom EU-land, assosierte land (som Norge) og tredjeland. Den er et juridisk rammeverk som skal gjøre det enklere å etablere og drifte forskningsinfrastrukturer gjennom felles konsortier. I utgangspunktet skulle et konsortium ha minst tre EU-land som medlemmer og EU-land skal til sammen ha majoriteten av stemmer i styrende organer.

I det nye forslaget fra Kommisjonen endres dette til: «der skal mindst én medlemsstat sammen med mindst to medlemsstater eller associerede lande til for at etablere et ERIC. Desuden foreslås det, at medlemsstaterne eller de associerede lande tilsammen skal have flertallet af stemmerettighederne i deltagerforsamlingen».

Det betyr at Norge som deltaker eller eventuelt vertsland, og dermed betydelig finansieringskilde, får samme rettigheter som et EU-land. I Europautvalget 5. juni i år uttrykte utenriksminister Jonas Gahr Støre bekymring for at man ikke fikk på plass denne løsningen, noe som også kunne få betydning for arbeidet med norsk tilslutning til det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon (Horisont 2020).

Ikke-bindende bestemmelser må følge EU-retten

EU-rettens innflytelse på «myke bestemmelser» er ikke like kjent som dens innflytelse på bindende bestemmelser, skriver det svenske Kommerskollegium i en ny rapport. Også ikke-bindende bestemmelser og tiltak skal utformes slik at de ikke unødig hindrer fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital, og det vises til eksempler som informasjon på nettsteder, pressemeldinger, policy- og veiledningsdokumenter og uttalelser fra tjenestemenn.

Rapporten er ment som en hjelp til både statlig og kommunale myndigheter. Den forklarer EU-retten og presiserer at en hindring kan være tillatt dersom den er nødvendig og egnet for å oppnå visse legitime formål.

Ett av eksemplene gjelder forbrukerråd om å handle lokalt produsert mat. En gjennomgang av nettsiden til de 20 største svenske kommunene viser at 15 av dem inneholder informasjon som oppfordrer til å handle lokalt produsert mat. Det er tvilsomt om klimaargumentet kan brukes for å rettferdiggjøre bruddet på EU-retten, mener Kommerskollegium. I fjor ble Livsmedelsverkets arbeid med miljøsmart kostråd stanset av Europakommisjonen.

Läkemedelsverkets advarsel om å kjøpe legemidler fra useriøse nettsteder er et annet eksempel. Informasjonskampanjen kan sees som en oppfordring til å kjøpe legemidler på apotek i stedet for på nett, noe som indirekte kan diskriminere utenlandske apotek. Kommerskollegium har ikke vurdert om kampanjen kan motiveres ut fra et ønske om forbrukerbeskyttelse, men bruker det som et eksempel på at det er viktig at myndighetene tenker på EU-retten ved utforming av lignende advarsler.

Rådet og EP splittet om håndhevingsdirektivet

Det er stor uenighet om deler av forslaget til nye håndhevingsregler for utsendingsdirektivet. I løpet av den siste uken har saken vært diskutert både i Rådet og i Europaparlamentet. Uenigheten gjelder i hovedsak to tema:

• Skal det være en uttømmende liste over hvilke kontrolltiltak som er tillatt (artikkel 9)?
  Saksordføreren i Parlamentet støtter Kommisjonens forslag om en uttømmende liste. I Rådet var landene delt. Italia, Tyskland, Finland, Malta, Danmark, Slovakia, Bulgaria og Spania ønsker en åpen liste som gir nasjonalt handlingsrom og er mer fleksibel.
  
  Den norske regjeringen ønsker en åpen liste, og mener forslaget fra Kommisjonen kan få
  betydning for dagens regelverk knyttet til id-kort i bygg- og anleggsbransjen, registreringsplikt for bemanningsforetak og godkjenningsordningen i renholdsbransjen.
  
• Krav om solidaransvar overfor direkte underleverandører i byggebransjen (artikkel 12).
  Saksordføreren i Parlamentet ønsker å fjerne kravet om solidaransvar. I Rådet støttes dette av Litauen, Storbritannia, Tsjekkia og Ungarn, mens Slovenia og Bulgaria ønsker at solidarasvar skal gjelde alle sektorer.
  
  Den norske regjeringen viser i EØS-notatet til at forslaget er betydelig snevrere enn den norske ordningen for solidaransvar, og det legges til grunn at dette kan opprettholdes.

Mer informasjon om håndhevingsdirektivet og diskusjonene i arbeids- og sosialkomiteen i Europaparlamentet, se informasjonspakken til det siste møtet i Europautvalget.

Se også Langt fra EU-forlig om udstationerede, Fagligt.eu

Personvern: muleg å gløymast på nett?

«Retten til å bli gløymt» på nettet er ein av reguleringane som har fått mykje merksemd i det nye EU-forslaget til personvernforordning.

No viser EUs eige nettsikkerheitsbyrå ENISA til at dette har sine tekniske avgrensingar, og kan vera vanskeleg å gjennomføra. Difor føreslår byrået nokre pragmatiske løysingar, som at søkemotorar filtrerer vekk tilvisingar til informasjon som blir lagra i og utanfor EU.

Nettforskar ved Universitetet i Lund, Marcin de Kaminski, seier til svenske Europaportalen at diskusjonen om «retten til å bli gløymt» er problematisk fordi «Internett er skapt for å hugsa, ikkje å gløyma».

Ingvild Næss og Jan Morten Evertsen i advokatfirmaet Thommessen skreiv nyleg eit innlegg om det nye forslaget, der dei også skisserte nokre utfordringar for næringslivet: «Når en kunde henvender seg til en bedrift og krever at personopplysninger slettes, må den aktuelle bedriften nå også gi beskjed til tredjeparter som har fått tilgang til opplysningene om å slette disse. Vår erfaring er at bedrifter ofte ønsker å tøye reglene for å unngå å måtte slette opplysninger.»

Irland, som tar over EU-formannskapet etter nyttår, vil prioritera behandlinga av personvernforslaga det neste halvåret.

Gjeldssanering: EU-domstolen avviser krav om bosted

EU-domstolen mener at krav om bosted i den den svenske loven om gjeldssanering er i strid med retten til fri bevegelighet for arbeidstakere. Ifølge Eurorett nr 19/2012 kan den norske loven om frivillig eller tvungen gjeldsordning for privatpersoner indikere at et tilsvarende bostedskrav på søknadstidspunktet også gjelder i norsk rett.

Saken gjelder en svensk statsborger, Ulf Kazimierz Radziejewski, som drev et behandlingshjem i Sverige. I 1996 gikk det konkurs. Radziejewski har bodd og arbeidet i Belgia siden 2001. Han søkte i 2011 gjeldsordning i den svenske Kronofogden, men fikk avslag ut fra at bosted i Sverige er et vilkår ifølge den svenske loven om gjeldssanering.

EU-domstolen slår fast i sin uttalelse at enhver nasjonal bestemmelse som hindrer eller avskrekker en unionsborger fra å søke arbeid i et annet medlemsland, utgjør en hindring for arbeidskraftens bevegelighet. Bosettingskravet var derfor i strid med Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV), artikkel 45.

Den svenske regjeringen hadde vist til tre forhold for å begrunne at bostedskravet likevel kunne opprettholdes, blant annet at et slikt krav var nødvendig for å kunne samle inn, undersøke og etterprøve opplysninger om skylderens økonomi og personlige forhold. EU-domstolen anså at det i prinsippet var legitimt for et medlemsland å ville kontrollere en skyldners økonomiske og personlige forhold før en gjeldssanering ble innvilget, men fant imidlertid at bosettingskravet i saken gikk ut over hva som var nødvendig for nå dette målet. EU-domstolen tilbakeviste derfor denne begrunnelsen, i likhet med de to andre begrunnelsene som ble anført.

Nytt IT-byrå i EU – Noreg snart med?

EUs nye IT-byrå på justis- og innanriksfeltet begynte sin aktivitet 1. desember.

Byrået samlar styringa av informasjonssystema som blir brukt i Schengen-samarbeidet (VIS, Eurodac, SIS II), og skal mellom anna sikra kontinuerleg utveksling av data mellom nasjonale styresmakter. Kjerneoppgåva er å sikra at informasjonssystema fungerer til ei kvar tid.

Noreg skal vera i forhandlingar om deltaking i byrået, og i Justisdepartementet sitt budsjettforslag for 2013 kjem det fram at det er viktig å sikra avgrensa stemmerett i byrået. It-byrået har publisert eit faktaark om byrået, der det også står at det nærmar seg ei avtale med Noreg.

Byrået held til i Tallinn i Estland.

Reinfeldt kritiserer svenske EU-parlamentarikere

Statsminister Fredrik Reinfeldt er kritisk til at svenske EU-parlamentarikere stemmer for økte EU-utgifter til tross for at partiene på hjemmeplan har et annet syn. «De svenska europaparlamentarikerna har naturligtvis sin fulla rätt att representera vilka uppfattningar de vill. Men det blir förvirrande när de representerar partier som i riksdagen och EU-nämnden företräder en helt annan uppfattning», sa Reinfeldt ifølge Europaportalen.

Flere av de svenske EU-parlamentarikerne stemte for resolusjonen som langt på vei støtter Europakommisjonens budsjettforslag. Resolusjonen legger vekt på å øke budsjettet for forskning, innovasjon og infrastruktur, og foreslår å beholde nivået på budsjettet for samhørighetspolitikken og den felles landbrukspolitikken.

Göran Färm, budsjettansvarlig i den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet, presiserer at man ikke må følge en nasjonal posisjon: «Det är det som är hela poängen med Europaparlamentet. Där ska vi försöka komma överens i europeiska politiska grupper. I EU måste vi kunna hålla både en nationell boll i luften och ett europeiskt perspektiv».

Cecilia Wikström (Folkpartiet) kritiserer Reinfeldts utspill og presiserer at hun må tenke på det beste for hele EU og ikke bare se til Sverige, som har 1,5 prosent av EUs befolkning. «Det viner ingen partipiska från Rosenbad till Bryssel [...] Min partiledare här heter Guy Verhofstadt», sier Wikström til Europaportalen.

Statnetts eierskap til utenlandskabler - reaksjoner

Advokatfirmaet Thommessen har vurdet forslag til endring av energilovens regler om utenlandskabler i forhold til EØS-avtalen. Vurderingen er gjort på oppdrag fra Agder Energi i forbindelse med Olje- og energidepartementets høring. Agder Energi er en av fem parter i NorthConnect (kabelprosjekt mellom Norge og Skottland), og som hvis OEDs forslag vedtas ikke vil kunne få konsesjon.

I høringsnotatet går regjeringen inn for å lovfeste at bare Statnett, eller selskaper det har dominerende innflytelse over, kan gis konsesjon for utenlandsforbindelser. Forslaget til endring kommer etter at EFTAs overvåkingsorgan ESA har stilt spørsmål ved de norske konsesjonsreglene for utenlandskabler.

Advokatfirmaet Thommessen konkluderer blant annet med at eierbegrensningene:

• ikke er nødvendige for å innføre EUs tredje energimarkedsdirektiv eller andre EU/EØS-forpliktelser
• ikke i seg selv er i strid med energimarkedsdirektivet, men det bryter med grunntanken bak direktivet
• er problematiske i forhold til EØS-avtalens regler om fri kapitalbevegelse, og at de går vesentlig lenger enn det som er nødvendig for å nå målene.

Ifølge nyhetsbrevet Montel (nr. 47/2012) varsler NorthConnect at de vil ta saken til ESA dersom endringene gjennomføres. De krever også at det foretas en konsekvensutredning av forslaget før det blir vedtatt. I Montel (nr. 45/2012) omtales Norsk Hydros svarbrev. Hydro mener at Statnett fortsatt bør eie og drive kabler som har stor betydning for forsyningssikkerheten, men at økende kraftoverskudd bidrar til at kabler legges for å dra nytte av kommersielle muligheter. Forslaget vil hindre Norge i å tilpasse organiseringen og utnytte fleksibiliteten i EU-lovgivningen.

LO skriver i sitt svarbrev at de ønsker et sterkt offentlig eierskap over naturressurser og infrastruktur, og er tilfreds med at eierskapet til utenlandskabler skal forbeholdes Statnett. Miljøstiftelsen Zero frykter at lovendringen vil begrense framtidig utbygging av mellomlandsforbindelser og dermed ha svært negativ effekt for Norges globale klimabidrag. For å unngå disse uheldige konsekvensene skisserer Zero fem endringer.

Teknisk ukeblad refererer 5. desember til et brev fra Statnett til NorthConnect hvor det står at hvis Statnett bygger kabler til Tyskland og England, er det ikke plass til en kabel til Skottland.

EU og romorganisasjonen ESA - et nytt EU-byrå?

Europakommisjonen ønsker på lang sikt å knytte Den europeiske romorganisasjonen ESA nærmere EU. I meddelelsen som ble lagt fram i midten av november skisseres to tilnærminger:

• et forbedret samarbeid ut fra «status quo», hvor ESA som et mellomstatlig organ kommer under tilsyn av EU (til en viss grad etter modell av EUs forsvarsbyrå)
• ESA endres til et EU-byrå

ESA er et mellomstatlig samarbeid mellom 17 EU-medlemsland, Norge og Sveits. I tillegg har Canada en bilateral samarbeidsavtale. Formålet er å fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. «Medlemskapet i ESA er hjørnestenen i Norges offentlige satsing på romvirksomhet», sa næringsminister Trond Giske i en pressemelding 21. november, og viser til at Norge har forpliktet seg til å delta med inntil 1,1 milliarder kroner i ESAs programmer.

I forbindelse med Lisboatraktaten ble romvirksomhet et EU-ansvarsområde, og dermed et virkemiddel for å nå EUs mål. Dagens løsning har fem strukturelle hindringer mener Kommisjonen:

• Finansiering - prosjekter som finansieres både fra ESA og EU skaper vanskeligheter. ESAs innkjøp har «geografisk avkastning» som formål, mens med gjennomføring av EU-prosjekter må ESA følge «mest for pengene»-prinsippet.
• Medlemskap - medlemmer av ESA, som ikke er med i EU, har uforholdsmessig stor innflytelse på forhold som kan påvirke EU.
• Sikkerhets- og forsvarsspørsmål - hindringer knyttet til at ESA også omfatter land som ikke er med i EU er et enda mer "akutt problem" når det er snakk om forsvars- og sikkerhetsspørsmål».
• Koordinering av politikk - koordinering og samarbeid avtales ved tidkrevende forhandlinger på programnivå uten formelle mekanismer på politisk nivå.
• Europaparlamentet - ESA har ingen formell tilknytning til Europaparlamentet.

Det langsiktige målet om å knytte ESA nærmere EU bør gjennomføres mellom 2020 og 2025, mener Kommisjonen. Løsningen skal bevare de grunnleggende kjennetegnene med ESA (valgfrie program støttet av medlemslandene), men samtidig innføre vedtak med kvalifisert flertall og ansvarlighet overfor Parlamentet. Det bør etableres en fleksibel medlemsstruktur som gjør det mulig for Norge og Sveits å delta i visse programmer, gjennom en avtale med EU.

Kommisjonen oppfordrer Parlamentet og Rådet til å komme med innspill. Meddelelsen er en første skisse, og flere av medlemslandene i EU skal være skeptiske. Innspillene vil være utgangspunktet for en mer detaljert kost-nytte-analyse av de ulike løsningene.

ESA-direktør Jean-Jaques Dordain omtalte forholdet mellom ESA og EU i sin  tale på European Interparliamentary Space Conference 21.-23. november: «ESA and the EU should work on a complementary basis that is the only right way to have ESA and the EU working together».

Se også: Rådskonklusjoner fra 18. februar 2013.