EUs naboland i sør bør få tilgang til den indre marknaden og medlemskap i EØS. Det kjem fram i eit eksklusivt intervju med kommissær for utviding og naboskapspolitikk, Štefan Füle, i Euractiv i dag.
I intervjuet føreslår kommissæren ambisiøse svar frå EU på hendingane i den arabiske verda, og samanlikna utviklinga med revolusjonane i Aust-Europa i 1989 og dei påfølgjande EU- og NATO-medlemskapane for desse landa.
Difor ønskjer Füle at EU stiller opp for landa i sør: «once they embark on the road of reform I think they should be aware that they will have in us a very solid, coherent [and] helpful partner [...] We are ready to embark on economic integration with those countries [...] with the idea of gradually creating the kind of European economic area which is working so well in Europe».
Heile intervjuet kan lesast her: Štefan Füle: EU won't allow Arab revolutions to be 'stolen'.
Sjå også kommentar i Dagens Næringsliv 14. april: EØS i spill.
onsdag 13. april 2011
Små skritt mot et regelverk for smart grid
Intelligente strømnett (smart grid) har vært et tema i EU siden den tredje energipakke ble vedtatt i 2009. Europakommisjonen publiserte 12. april en meddelelse hvor de peker på manglende investeringer i Europa både når det gjelder smarte nett og strømmålere. Euractiv beskriver meddelelsen som "baby steps" mot et nytt regelverk på området.
Kommisjonen foreslår følgende tiltak for å øke utbyggingen av smart grid:
Det har vært arbeidet for at EU skal utarbeide en egen Nordsjøstrategi, hvor behovet for et samarbeid om strømnett har vært ett av temaene. 5. april arrangerte Europakommisjonen et konsultasjonsmøte med EU-landene om samarbeidet i Nordsjøen, hvor Norge deltok. På møtet var det ingen støtte til en Nordsjøstrategi. Det ble vist til at det allerede er flere prosesser og institusjoner, og at det er ønske om en gradvis tilnærming basert på eksisterende politikk, virkemidler og organisering under EUs maritime politikk. Kommisjonen vil utarbeide et dokument om Nordsjøen i 2012/13, usikkert i hvilken form.
Se også:
NorGer - artikkel i Aftenposten sjøkabel fra Norge til Tyskland, 14.4.11
Statnett vil benytte Kvilldal som landingspunkt for kabel til England Statnett, 11.4.11
Kommisjonen foreslår følgende tiltak for å øke utbyggingen av smart grid:
- utvikle tekniske standarder
- ivareta datavern (intelligente strømmålere hos forbrukerne)
- etablere et rammeverk for å kunne gi insentiver for utbygging av smart grid
- garantere et åpent og konkurransedyktig detaljistmarked til nytte for forbrukerne
- gi fortstatt støtte til nyskaping (teknologi og systemer)
Det har vært arbeidet for at EU skal utarbeide en egen Nordsjøstrategi, hvor behovet for et samarbeid om strømnett har vært ett av temaene. 5. april arrangerte Europakommisjonen et konsultasjonsmøte med EU-landene om samarbeidet i Nordsjøen, hvor Norge deltok. På møtet var det ingen støtte til en Nordsjøstrategi. Det ble vist til at det allerede er flere prosesser og institusjoner, og at det er ønske om en gradvis tilnærming basert på eksisterende politikk, virkemidler og organisering under EUs maritime politikk. Kommisjonen vil utarbeide et dokument om Nordsjøen i 2012/13, usikkert i hvilken form.
Se også:
NorGer - artikkel i Aftenposten sjøkabel fra Norge til Tyskland, 14.4.11
Statnett vil benytte Kvilldal som landingspunkt for kabel til England Statnett, 11.4.11
Norge skiller seg ut i fornybar-statistikk
Eurostat publiserte 11. april tall som viser at fornybarandel i Norges energibruk falt fra 44,2 til 42,4 prosent i perioden 1999 til 2009. Alle EU-landene, bortsett fra Malta, hadde en øking . Største økningen var det i Danmark (fra 8% til 17%), Sverige (fra 27% til 34%) og Tyskland (fra 2% til 8%), målt i andel av totalt brutto innenlands energiforbruk. Norge har en langt høyere fornybarandel enn de andre EU-landene.
Ifølge Eurostat var olje fremdeles hovedenergikilden i EU i 2009, med en andel av den totale energibruken på 36,6 prosent (39,2 prosent i 1999), mens gass stod for 24,5 prosent (22,4 prosent i 1999). I Norge økte oljeandelen fra 34,2 prosent til 38,9 prosent i perioden 1999 til 2009, ifølge Eurostat.
Ifølge Eurostat var olje fremdeles hovedenergikilden i EU i 2009, med en andel av den totale energibruken på 36,6 prosent (39,2 prosent i 1999), mens gass stod for 24,5 prosent (22,4 prosent i 1999). I Norge økte oljeandelen fra 34,2 prosent til 38,9 prosent i perioden 1999 til 2009, ifølge Eurostat.
I dagens muntlige spørretime svarte statsråd Ola Borten Moe følgende på et spørsmål fra Borghild Tenden om Eurostat-tallene: «De tallene jeg sitter på, tyder ikke på at fornybarandelen i Norge er på tur ned, men tvert imot på tur opp, så det er mulig at det er behov for en ørliten samkjøring på tall».
tirsdag 12. april 2011
GMO - Parlamentet styrker den nasjonal handlefriheten
Europaparlamentets miljøkomite ønsker at medlemslandene kan forby dyrking av godkjente genmodifiserte organismer (GMO) ut fra en miljørisiko. Flertallet i komiteen vedtok dermed å utvide den nasjonale handlefriheten i forhold til forslaget som Kommisjonen la fram i juni.
Miljøkomiteen ønsker at godkjenning fortsatt skal skje på EU-nivå, men at landene kan forby dyrking ut fra miljøkriterier som for eksempel resistens mot plantevernmidler og behovet for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Dette kommer i tillegg til Kommisjonens kriterier: "public morals", "public order" og "cultural policy". Kommisjonens forslag ble lagt fram etter flere års strid om felles EU-regler for utsetting og dyrking av GMO.
Ifølge EUovserver er det usikkert hva Rådet vil komme fram til. Tyskland og Frankrike er bekymret for fragmentering av det indre marked, og at man vil få problemer med WTO. Østerrike (anti-GMO) og Nederland (pro-GMO) støtter begge Kommisjonen forslag. Plenumsbehandlingen i Europaparlamentet skjer i juni.
Regjeringens EØS-notatet om Kommisjonens forslag ble publisert 26. november 2010. Der sto det at forslaget "anses å være foreløpig EØS-relevante og akseptable for Norge. Økt nasjonal handlefrihet i EU, hvor det kan legges til grunn andre forhold enn GMO-enes helse- og miljøeffekter, trekker i retning av den norske genteknologilovens bestemmelser om å vektlegge etikk, bærekraft og samfunnsnytte i tillegg til helse- og miljørisiko". EØS-notatet er endret, og vurderingen er fjernet.
Miljøkomiteen ønsker at godkjenning fortsatt skal skje på EU-nivå, men at landene kan forby dyrking ut fra miljøkriterier som for eksempel resistens mot plantevernmidler og behovet for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Dette kommer i tillegg til Kommisjonens kriterier: "public morals", "public order" og "cultural policy". Kommisjonens forslag ble lagt fram etter flere års strid om felles EU-regler for utsetting og dyrking av GMO.
Ifølge EUovserver er det usikkert hva Rådet vil komme fram til. Tyskland og Frankrike er bekymret for fragmentering av det indre marked, og at man vil få problemer med WTO. Østerrike (anti-GMO) og Nederland (pro-GMO) støtter begge Kommisjonen forslag. Plenumsbehandlingen i Europaparlamentet skjer i juni.
Regjeringens EØS-notatet om Kommisjonens forslag ble publisert 26. november 2010. Der sto det at forslaget "anses å være foreløpig EØS-relevante og akseptable for Norge. Økt nasjonal handlefrihet i EU, hvor det kan legges til grunn andre forhold enn GMO-enes helse- og miljøeffekter, trekker i retning av den norske genteknologilovens bestemmelser om å vektlegge etikk, bærekraft og samfunnsnytte i tillegg til helse- og miljørisiko". EØS-notatet er endret, og vurderingen er fjernet.
Lik håndhevelse av regelverk mot ulovlig fiske
Europakommisjonen har nylig vedtatt en forordning med detaljerte regler for hvordan medlemslandene skal implementere EUs regelverk for fiskerikontroll. De nye gjennomføringsbestemmelsene åpner for kontroll av hele forsyningskjeden ("fra garn til bord"), og har ordninger som gjør at Kommisjonen kan sikre at medlemsstatene overholder kontrollreglene.
Ifølge Kommisjonens pressemelding er den nye gjennomføringsforordningen nødvendig for at kontrollforordningen fra 2010 skal anvendes fullt ut og sikre like vilkår for fiskere og medlemsland. Sanksjoner har blitt harmonisert og et nytt poengsystem skal garantere at alvorlige overtredelser skal får like konsekvenser i alle medlemslandene. Kommisjonen vil blant annet få utvidet mulighet for kontroll, inspeksjon og revisjon, i tillegg til å kunne trekke tilbake EU-midler og redusere kvoter. "This is the hard in the middle of the crisis but we have to give the signal that the time for responsible fishing has begun", sa kommisær Maria Damanaki da hun 12. april startet "nulltoleranse"-kampanjen mot ulovlig fiske.
Ifølge Kommisjonens pressemelding er den nye gjennomføringsforordningen nødvendig for at kontrollforordningen fra 2010 skal anvendes fullt ut og sikre like vilkår for fiskere og medlemsland. Sanksjoner har blitt harmonisert og et nytt poengsystem skal garantere at alvorlige overtredelser skal får like konsekvenser i alle medlemslandene. Kommisjonen vil blant annet få utvidet mulighet for kontroll, inspeksjon og revisjon, i tillegg til å kunne trekke tilbake EU-midler og redusere kvoter. "This is the hard in the middle of the crisis but we have to give the signal that the time for responsible fishing has begun", sa kommisær Maria Damanaki da hun 12. april startet "nulltoleranse"-kampanjen mot ulovlig fiske.
Italia får ikkje støtte frå dei andre EU-landa
EU meiner nordafrikanarane, som har skapt kaos på den italienske øya Lampedusa, først og fremst er økonomiske innvandrarar. Dei er ikkje politiske flyktningar og må difor returnerast. På Malta har det derimot kome rundt tusen flyktningar frå Libya som har behov for humanitært opphald i EU. Det var hovudbodskapen etter møtet i Justis- og innanriksrådet 11. april, kor statssekretær Pål K. Lønseth i Justis- og politidepartementet var norsk representant.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte at Noreg, saman med fem EU-medlemsland, hadde godtatt å ta inn nokre av flyktningane som har kome til Malta, og oppmoda fleire medlemsland om å visa liknande solidaritet.
Italia er derimot i ein isolert situasjon, og har mellom anna bede EU om å ta i bruk eit omfordelingsdirektiv som gjer det muleg å fordela innvandrarar utover Europa i tilfelle store migrasjonsstrømmar til enkeltland. Italienske styresmakter har i mellomtida begynt å utsteda mellombels opphaldsløyve til innvandrarar, noko som gjer at fleire EU-land har trua med å gjeninnføra grensekontroll i strid med Schengen-reglar.
Italias innanriksminister Roberto Maroni sa etter møtet måndag at han snart ikkje kan sjå noko grunn til å bli i EU: «It's fine when Italy contributes to euro bail-outs, to wars, but on this very specific issue of helping us out, EU states are absolutely not willing to show solidarity».
President i Europakommisjonen, José Manuel Barroso besøkte Tunisia 12. april, for samtalar om mellom anna tilbakesending av tunisiske innvandrarar. Eit ekstraordinært rådsmøte skal avhaldast 12. mai.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte at Noreg, saman med fem EU-medlemsland, hadde godtatt å ta inn nokre av flyktningane som har kome til Malta, og oppmoda fleire medlemsland om å visa liknande solidaritet.
Italia er derimot i ein isolert situasjon, og har mellom anna bede EU om å ta i bruk eit omfordelingsdirektiv som gjer det muleg å fordela innvandrarar utover Europa i tilfelle store migrasjonsstrømmar til enkeltland. Italienske styresmakter har i mellomtida begynt å utsteda mellombels opphaldsløyve til innvandrarar, noko som gjer at fleire EU-land har trua med å gjeninnføra grensekontroll i strid med Schengen-reglar.
Italias innanriksminister Roberto Maroni sa etter møtet måndag at han snart ikkje kan sjå noko grunn til å bli i EU: «It's fine when Italy contributes to euro bail-outs, to wars, but on this very specific issue of helping us out, EU states are absolutely not willing to show solidarity».
President i Europakommisjonen, José Manuel Barroso besøkte Tunisia 12. april, for samtalar om mellom anna tilbakesending av tunisiske innvandrarar. Eit ekstraordinært rådsmøte skal avhaldast 12. mai.
mandag 11. april 2011
Uttalelser om Icesave-avstemningen
60 prosent stemte nei til Icesave-avtalen i folkeavstemningen 9. april. Nedenfor er lenker til uttalelsene fra Europakommisjonen og ESA, med korte sitat:
Europakommisjonen: "the Commission will closely monitor the further developments in the framework of Iceland's existing commitments to fully respect its obligations deriving from membership in the European Economic Area" [...] "the Commission maintains its support for EFTA's surveillance authority as the competent authority in this case and we hope for a swift resolution. The outcome of the referendum does not impact on the ongoing accession negotiations, to which the Commission remains fully committed".
EFTAs overvåkingsorgan (ESA): "Unless the letter from the government contains arguments that alters our preliminary conclusions in the case, the next formal step would be to send Iceland a final warning, a Reasoned Opinion. This final warning will give Iceland two months to rectify their breach of the EEA Agreement. If Iceland continues to be in breach of the agreement, the case will be sent to the EFTA Court".
Europakommisjonen: "the Commission will closely monitor the further developments in the framework of Iceland's existing commitments to fully respect its obligations deriving from membership in the European Economic Area" [...] "the Commission maintains its support for EFTA's surveillance authority as the competent authority in this case and we hope for a swift resolution. The outcome of the referendum does not impact on the ongoing accession negotiations, to which the Commission remains fully committed".
EFTAs overvåkingsorgan (ESA): "Unless the letter from the government contains arguments that alters our preliminary conclusions in the case, the next formal step would be to send Iceland a final warning, a Reasoned Opinion. This final warning will give Iceland two months to rectify their breach of the EEA Agreement. If Iceland continues to be in breach of the agreement, the case will be sent to the EFTA Court".
Bakgrunnsinformasjon om postdirektivet
Norge:
- Kort omtale i informasjonspakken 7.2.11
- Fem norske utredninger om postdirektivet
- Oversikt over dokumenter, høringer m.m. - Europalov.no
- Liberalisation of the postal market - kort bakgrunnsnotat fra biblioteket i Europaparlamentet
- Sverige: vedtok implementering i juni 2010
- Finland: vedtok implementering i mars 2011
- Danmark: vedtok implementering i desember 2010
fredag 8. april 2011
Ikkje semje om erstatningsorgan for VEUs parlamentarikerforsamling
Brusselbrev fra Per S. Nestande
Hovudpunkta i rapporten er:
Se også: det belgiske formannskapet sine konklusjonar frå møtet. Sjå spesielt side 4-6 for drøftingane om erstatningsorgan for VEU PA, jf. særskilt punkt 5 b side 6 om deltaking av ikkje-EU NATO-land.
Hovudpunkta i rapporten er:
- Det vart ikkje oppnådd semje om organiseringa av ein struktur som skal gje nasjonale parlament og Europaparlamentet (EP) innsyn i utanriks og forsvarspolitikken pga. usemje om talet på delegatar frå EP
- Sett med norske auge er det positivt at det var brei semje om å opne for at europeiske NATO-land kan delta som observatørar i den nye strukturen
- Presidentane drøfta også europeisk semester i budsjettpolitikken og parlamentas innsyn i arbeidet til nasjonale overvakings- og tryggingstenester og Europol.
- Neste ordinære møte finn stad i Warszawa 16. og 17. april 2012, men det kan bli ei ekstraordinært møte seinare i år for å avklare spørsmålet om den nye strukturen for innsyn i utanriks og forsvarspolitikken.
Se også: det belgiske formannskapet sine konklusjonar frå møtet. Sjå spesielt side 4-6 for drøftingane om erstatningsorgan for VEU PA, jf. særskilt punkt 5 b side 6 om deltaking av ikkje-EU NATO-land.
Europaparlamentet vedtok 3 rapportar om Single Market Act
Brusselbrev fra Per S. Nestande
Under plenumssesjonen i Strasbourg denne veka, vedtok EP tre rapportar som innspel til Europakommisjonens (Kommisjonen)s melding om den indre marknaden framover (Single Market Act) som vart lagt fram i fjor haust. Alle tre rapportane vart vedtekne med store fleirtal.
Dei tre rapportane omhandla respektivt styring av den indre marknaden for næringslivet og vekst (Single market for enteprises and growth), omsynet til borgarar og forbrukarane (Single market for Europeans) og styrking av styringa og samarbeidet (Governance and partnership in the single market) . Rapportane er EPs innspel til Kommisjonens arbeid med Single Market Act.
Under plenumssesjonen i Strasbourg denne veka, vedtok EP tre rapportar som innspel til Europakommisjonens (Kommisjonen)s melding om den indre marknaden framover (Single Market Act) som vart lagt fram i fjor haust. Alle tre rapportane vart vedtekne med store fleirtal.
Dei tre rapportane omhandla respektivt styring av den indre marknaden for næringslivet og vekst (Single market for enteprises and growth), omsynet til borgarar og forbrukarane (Single market for Europeans) og styrking av styringa og samarbeidet (Governance and partnership in the single market) . Rapportane er EPs innspel til Kommisjonens arbeid med Single Market Act.
Europaparlamentet diskuterte Island
Europaparlamentet roser Island for framskritt i forhandlingene om medlemskap, men viser til at det stadig er enkelte følsomme områder som må avklares: Icesave-saken, hvalfangst, distriktspolitikk og Islands ønske om å beskytte fiskeri- og landbruk.
Det kommer fram i resolusjonen som ble vedtatt 7. april, og som tar utgangspunkt i Kommisjonens første årlige statusrapport for Island. Parlamentets resolusjonen omtaler blant annet:
Füle opplyste videre at de reelle forhandlingene med Island etter planen ville starte 27. juni, og at «I am positive that, with our joint support and, most importantly, with the involvement and support of its people, Iceland is capable of making real progress in the direction of the European Union».
Se også en kort omtale av andre reaksjoner på Kommisjonens statusrapport, blant andre fra den islandske regjeringen, fiskeri- og landbruksorganisasjonene og nei- og ja-bevegelsene. (Library Briefing/ Europaparlamentet).
Det kommer fram i resolusjonen som ble vedtatt 7. april, og som tar utgangspunkt i Kommisjonens første årlige statusrapport for Island. Parlamentets resolusjonen omtaler blant annet:
- Makrellforhandlingen: «opfordrer Island og EU til at have en konstruktiv tilgang til fælles forvaltning af makrelfiskeriet, og opfordrer Island til at holde god gang i forhandlingerne om dette spørgsmål, navnlig med det mål at nå til enighed om en langsigtet, bæredygtig kvotedelingsordning».
- Reform av EUs fiskeripolitikk: «opfordrer, i betragtning af at den fælles fiskeripolitik i øjeblikket er ved at blive revideret, og at den gældende EU-ret kan blive ændret inden Islands tiltrædelse, Island og EU til at gribe dette kapitel i forhandlingerne konstruktivt an med henblik på at finde en gensidigt tilfredsstillende løsning på bæredygtig forvaltning og udnyttelse af fiskeressourcerne».
- Icesave: «noterer sig den islandske presidents beslutning om at sende lovforslaget til folkeafstemning, og håber på en afslutning af den overtrædelsesprocedure, der den 26. maj 2010 blev indledt af EFTA-Tilsynsmyndigheden mod Island».
- Arktis: «mener, at Islands medlemskab af EU ville styrke Unionens muligheder for at spille en mere aktiv og konstruktiv rolle i det nordlige Europa og i Arktis og dermed bidrage til multilateral forvaltning og bæredygtige politiske beslutninger i regionen; [...] at Islands tiltrædelse af EU yderligere ville forankre den europæiske tilstedeværelse i Arktisk Råd».
Füle opplyste videre at de reelle forhandlingene med Island etter planen ville starte 27. juni, og at «I am positive that, with our joint support and, most importantly, with the involvement and support of its people, Iceland is capable of making real progress in the direction of the European Union».
Se også en kort omtale av andre reaksjoner på Kommisjonens statusrapport, blant andre fra den islandske regjeringen, fiskeri- og landbruksorganisasjonene og nei- og ja-bevegelsene. (Library Briefing/ Europaparlamentet).
torsdag 7. april 2011
Skatt i flere varianter
Tre parlamentsmedlemmer, Jutta Haug, Alain Lamassoure and Guy Verhofstadt, har foreslått tre nye skatter: europeisk merverdiavgift, karbonskatt og FTT – skatt på finanstransaksjoner. De tre peker på at fellesoppgavene i EU øker (for eksempel energi, romfart og klima), mens midler ikke finnes i tilsvarende grad. Forslaget er utdypet i rapporten Europe for growth for a radical change in financing the EU.
USAs ønske om innsyn i amerikanske statsborgeres sparing/pengeplasseringer i EU, FATCA, volder hodebry. Kommisjonen og det ungarske formannskapet, som støtter tiltak mot skatteunndragelser, vil drøfte saken med USA. Samtidig påpeker de at det gjør europeiske selskaper mindre konkurransedyktige enn tilsvarende amerikanske selskaper, og peker på at EU er i ferd med å revidere egen lovgivning, blant annet på skatt og opplysningsplikt om bankinnskudd. Dette arbeidet går imidlertid trått fordi Østerrike og Luxembourg har blokkert saken med henvisning til at de vil likestilles med Sveits.
USAs ønske om innsyn i amerikanske statsborgeres sparing/pengeplasseringer i EU, FATCA, volder hodebry. Kommisjonen og det ungarske formannskapet, som støtter tiltak mot skatteunndragelser, vil drøfte saken med USA. Samtidig påpeker de at det gjør europeiske selskaper mindre konkurransedyktige enn tilsvarende amerikanske selskaper, og peker på at EU er i ferd med å revidere egen lovgivning, blant annet på skatt og opplysningsplikt om bankinnskudd. Dette arbeidet går imidlertid trått fordi Østerrike og Luxembourg har blokkert saken med henvisning til at de vil likestilles med Sveits.
onsdag 6. april 2011
Grønnbok om næringslivsledelse
Kommisjonen har lagt fram en grønnbok som skal se på prinsippene for bedriftsledelse i europeiske selskaper. Tidligere har Kommisjonen sendt en grønnbok om det samme i finansinstitusjoner. Fokus er blant annet:
- Hvordan styrearbeidet drives
- Hvem som sitter i styrene – blant annet kvinneandelen
- Styremedlemmenes honorarer
- Bærekraftige og langsiktige beslutninger
- Overvåking og håndheving av nasjonale regler
Forsterka politisamarbeid i Norden og EU
Justisdepartementet i Sverige presenterte i dag (6.april) ei utgreiing om forsterka politisamarbeid i Norden og EU. Utgreiinga føreslår at det svenske politiet i større grad enn i dag skal kunna dra nytte av samarbeidet med politiet i andre nordiske og europeiske land. Det blir også føreslått å utvida felles tenestegjering for nordisk politi.
Utgreiinga tek utgangspunkt i grenseoverskridande politisamarbeid, som blir gjort muleg gjennom vedtak i EU, i Prüm-avtala og Atlassamarbeidet (europeisk samarbeidsorganisasjon for politiets spesielle innsatsgrupper).
I kapittel 5.5 står det om Noreg og norsk tilknyting til svensk politi, Prüm-avtala og Atlassamarbeidet.
Utgreiinga tek utgangspunkt i grenseoverskridande politisamarbeid, som blir gjort muleg gjennom vedtak i EU, i Prüm-avtala og Atlassamarbeidet (europeisk samarbeidsorganisasjon for politiets spesielle innsatsgrupper).
I kapittel 5.5 står det om Noreg og norsk tilknyting til svensk politi, Prüm-avtala og Atlassamarbeidet.
Krav om nasjonale strategiar for romfolk
Justiskommissær Viviane Reding presenterte 5. april eit rammeverk med fleire forslag for å betra situasjonen for romfolk i EU. Rammeverket skal vera rettleiande og mobilisera bruk av EU-midlar til integrering. Medlemslanda bli oppmoda om å få på plass tiltak innanfor fire område:
- Arbeid
- Utdanning
- Helse
- Bustad
Før utgangen av året skal landa presentera sine nasjonale strategiar, og EU-byrået for grunnleggjande rettar (FRA) skal få oppgåva med å måla resultata av dei nasjonale tiltaka.
Reding krev ulike strategiar i ulike land: «problems are different in Bulgaria where you have hundreds of thousands of Roma and in Luxembourg, where there are only a few hundred […] Most important to me is that Member States help ensure that all Roma children complete at least primary school».
Utvisingar av romfolk frå Frankrike i fjor sommar sette situasjonen for romfolket høgt på dagsordenen i EU. I det siste har det mellom anna vore fleire angrep retta mot romfolk i Europa, til dømes i Ungarn.
ERGO Network (European Roma Grassroots Organisation Network) var kjapt ute med å etterlysa fokus på diskriminering i forslaget frå Kommisjonen: «We are really disappointed that the framework does not set out any concerted approach to tackle the discrimination of Roma. It only talks about the response of member states to have projects for social inclusion».
I ein interpellasjon 18. januar i år svara utanriksminister Jonas Gahr Støre på situasjonen for romfolket i Noreg og Europa. Betre integrering av romfolk innanfor EU-området blir også tema på møtet i Det europeiske råd 24. juni.
- Arbeid
- Utdanning
- Helse
- Bustad
Før utgangen av året skal landa presentera sine nasjonale strategiar, og EU-byrået for grunnleggjande rettar (FRA) skal få oppgåva med å måla resultata av dei nasjonale tiltaka.
Reding krev ulike strategiar i ulike land: «problems are different in Bulgaria where you have hundreds of thousands of Roma and in Luxembourg, where there are only a few hundred […] Most important to me is that Member States help ensure that all Roma children complete at least primary school».
Utvisingar av romfolk frå Frankrike i fjor sommar sette situasjonen for romfolket høgt på dagsordenen i EU. I det siste har det mellom anna vore fleire angrep retta mot romfolk i Europa, til dømes i Ungarn.
ERGO Network (European Roma Grassroots Organisation Network) var kjapt ute med å etterlysa fokus på diskriminering i forslaget frå Kommisjonen: «We are really disappointed that the framework does not set out any concerted approach to tackle the discrimination of Roma. It only talks about the response of member states to have projects for social inclusion».
I ein interpellasjon 18. januar i år svara utanriksminister Jonas Gahr Støre på situasjonen for romfolket i Noreg og Europa. Betre integrering av romfolk innanfor EU-området blir også tema på møtet i Det europeiske råd 24. juni.
tirsdag 5. april 2011
Lagring av passasjerdata og personvernet
EUs talsmann for datasikkerhet, Peter Hustinx, er kritisk til Kommisjonens forslag til direktiv om tilgang til opplysninger om flypassasjerer (PNR). I uttalelsen legger han vekt på omfanget av innsamlingen og stiller spørsmål ved nødvendigheten veid opp mot hensynet til personvernet.
Forslaget til direktiv ble lagt fram 2. februar i år, og pålegger flyselskap å overføre personopplysninger (PNR) til nasjonale myndigheter. Opplysningene kan anvendes for å bekjempe terrorisme og grov kriminalitet. PNR (Passenger Name Record) er opplysninger i bookingssystemene, og omfatter for eksempel navn, adresse, mobilnummer, kredittkortinformasjon og e-postadresser.
Peter Hustinx viser til personvern-forbedringer i forhold til et tidlig utkast til direktiv. Samtidig peker han på at han i flere tidligere saker, sist i forbindelse med evalueringen av datalagringsdirektivet, har insistert på at behovet for å samle inn og lagre store mengder informasjon "should rely on a clear demonstration of the relationship between use and result".
Forslaget til direktiv gjelder alle reiser til og fra EU. Storbritannia ønsker å utvide direktivet til også å gjelde reiser innenfor EU. Ifølge EUobserver har de fått støtt fra 17 av medlemslandene. Saken skal behandles i Rådet 11. april. En utvidelse av forslaget til å omfatte reiser innenfor EU ventes ikke å få støtte i Europaparlamentet.
I Meld. St. 7 (2010–2011), Kampen mot organisert kriminalitet, framheves dette forslaget som ett av fire tiltak i Stockholmsprogrammet som er "svært interessante i kampen mot organisert kriminalitet", og at Regjeringen vil vurdere å be om tilslutning. Ifølge NTB sier Minna Fryden, talsperson for kommisær Cécilia Malmström, at "dersom Norge og Sveits vil henge seg på gjennom en bilateral avtale, skulle det gå utmerket".
Se også: Sverige säger ja till kartläggning av flygresenärer Sveriges radio, 8.4.11
Forslaget til direktiv ble lagt fram 2. februar i år, og pålegger flyselskap å overføre personopplysninger (PNR) til nasjonale myndigheter. Opplysningene kan anvendes for å bekjempe terrorisme og grov kriminalitet. PNR (Passenger Name Record) er opplysninger i bookingssystemene, og omfatter for eksempel navn, adresse, mobilnummer, kredittkortinformasjon og e-postadresser.
Peter Hustinx viser til personvern-forbedringer i forhold til et tidlig utkast til direktiv. Samtidig peker han på at han i flere tidligere saker, sist i forbindelse med evalueringen av datalagringsdirektivet, har insistert på at behovet for å samle inn og lagre store mengder informasjon "should rely on a clear demonstration of the relationship between use and result".
Forslaget til direktiv gjelder alle reiser til og fra EU. Storbritannia ønsker å utvide direktivet til også å gjelde reiser innenfor EU. Ifølge EUobserver har de fått støtt fra 17 av medlemslandene. Saken skal behandles i Rådet 11. april. En utvidelse av forslaget til å omfatte reiser innenfor EU ventes ikke å få støtte i Europaparlamentet.
I Meld. St. 7 (2010–2011), Kampen mot organisert kriminalitet, framheves dette forslaget som ett av fire tiltak i Stockholmsprogrammet som er "svært interessante i kampen mot organisert kriminalitet", og at Regjeringen vil vurdere å be om tilslutning. Ifølge NTB sier Minna Fryden, talsperson for kommisær Cécilia Malmström, at "dersom Norge og Sveits vil henge seg på gjennom en bilateral avtale, skulle det gå utmerket".
Se også: Sverige säger ja till kartläggning av flygresenärer Sveriges radio, 8.4.11
Euro-pluss-pakten = demokratisk underskudd?
I en artikkel i Politiken 31. mars hevdet professor Christen Sørensen om euro-pluss-pakten at «Den vil […] overføre reel politisk indflydelse fra parlamenterne til stats- og regeringscheferne.»
Sørensen peker på at pakten ikke er juridisk bindende, og spør hva som vil skje dersom et medlemsland ikke vil gjennomføre det som stats- og regjeringsledere har blitt enige om. Og hva skjer dersom et større euroland, som Frankrike, ikke gjør det? Det er jo dette som har vært problemet i mange år, landene har for så vidt vært enige om retningslinjer for økonomisk politikk, men ikke nødvendigvis fulgt dem.
Om Danmark spesielt skiver Sørensen: «Men disse problemer, om bl.a. demokratisk underskud, blev tilsyneladende ikke drøftet, da der mellem de fleste politiske partier for nylig blev enighed om, at Danmark skulle tilslutte sig pagten.»
For mer utfyllende som motsetninger mellom overordnet økonomisk politikk og demokratisk underskudd i EU, se SIEPS-rapport 2(2011)
Sørensen peker på at pakten ikke er juridisk bindende, og spør hva som vil skje dersom et medlemsland ikke vil gjennomføre det som stats- og regjeringsledere har blitt enige om. Og hva skjer dersom et større euroland, som Frankrike, ikke gjør det? Det er jo dette som har vært problemet i mange år, landene har for så vidt vært enige om retningslinjer for økonomisk politikk, men ikke nødvendigvis fulgt dem.
Om Danmark spesielt skiver Sørensen: «Men disse problemer, om bl.a. demokratisk underskud, blev tilsyneladende ikke drøftet, da der mellem de fleste politiske partier for nylig blev enighed om, at Danmark skulle tilslutte sig pagten.»
For mer utfyllende som motsetninger mellom overordnet økonomisk politikk og demokratisk underskudd i EU, se SIEPS-rapport 2(2011)
Kamp mot terror via felles EU-etterretning?
Eit nytt indre sikkerheitsorgan, som samlar aktivitetane til dei eksisterande sikkerheitsorgana Eurojust, Europol og Frontex, blei føreslått under ei høyring i Europaparlamentet førre veke.
Direktør for tiltak mot terrorisme ved Europakommisjonen, Olivier Luyckx, føreslo å bruka EUs nye utanriksteneste (EEAS) som modell for eit slikt organ: «set up a system that would mirror the one that is being set up for monitoring external crises [in the EEAS], a one-stop shop for information-sharing.»
Peter Gridling, med ansvar for arbeidet mot terror i Austerrike, gjekk vidare i sitt innlegg og tok mellom anna opp spørsmålet om ei framtidig EU-etterretningsteneste: «I think it's realistic to start thinking about it». Gridling gav også eit sjeldan innblikk i dagens etterretningssamarbeid, der EU-medlemslanda pluss Noreg og Sveits, deler informasjon gjennom Club de Berne (ikkje EU-organ).
Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) la 29. mars fram sitt utkast til rapport om EU-tiltak mot terror, etter Kommisjonen la fram ei melding i fjor. Saka skal behandlast i plenum 23. juni.
Direktør for tiltak mot terrorisme ved Europakommisjonen, Olivier Luyckx, føreslo å bruka EUs nye utanriksteneste (EEAS) som modell for eit slikt organ: «set up a system that would mirror the one that is being set up for monitoring external crises [in the EEAS], a one-stop shop for information-sharing.»
Peter Gridling, med ansvar for arbeidet mot terror i Austerrike, gjekk vidare i sitt innlegg og tok mellom anna opp spørsmålet om ei framtidig EU-etterretningsteneste: «I think it's realistic to start thinking about it». Gridling gav også eit sjeldan innblikk i dagens etterretningssamarbeid, der EU-medlemslanda pluss Noreg og Sveits, deler informasjon gjennom Club de Berne (ikkje EU-organ).
Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) la 29. mars fram sitt utkast til rapport om EU-tiltak mot terror, etter Kommisjonen la fram ei melding i fjor. Saka skal behandlast i plenum 23. juni.
Galileo - Rådet ønsker kostnadskutt
Transportministrene i EU behandlet 31. mars midtveisevalueringen av EUs satelittnavigasjonssystem Galileo. I konklusjonen fra møtet gis det støtte til å fortsette arbeidet, men det legges vekt på at Kommisjonen må "identify all possible options" for kostnadsreduksjon samt direkte og indirekte inntekter. Rådet avviser at næringslivet skal stå for visse kostnader, og står fast på at prosjektet skal finansieres over EU-budsjettet.
Kommisjonen la fram midtveisevalueringen i januar i år. Aftenposten skrev i artikkelen "Gigantsprekk for europeiske satelittsatsing" at Norges direkte bidrag vil øke med over 1 milliard kroner.
Prioritering av arbeidet med Galileo blir bekreftet i romfartsstrategien som Kommisjonen la fram 4. april. Strategien er et første steg mot en integrert romfartspolitikk. Lisboatraktaten innført romfart som et område med "delt kompetanse" (mellom EU og medlemslandene). Strategien legger det opp til økt støtte til forskning for å styrke europeisk teknologisk uavhengighet, skape jobber og styrke konkurranseevnen.
Ifølge Europolitics får strategien en lunken mottakelse hos industrien og Europaparlamentet. Den omtales som generell og forsiktig, og det vises til at forklaringen "seems to reside in the budgetary sphere". Det vises imidlertid til at Kommisjonen vurderer å legge fram et forslag i 2011 for et "distinct and complementary European space programme of more sector-based actions based on other articles in the treaty or other legal acts”.
Kommisjonen la fram midtveisevalueringen i januar i år. Aftenposten skrev i artikkelen "Gigantsprekk for europeiske satelittsatsing" at Norges direkte bidrag vil øke med over 1 milliard kroner.
Prioritering av arbeidet med Galileo blir bekreftet i romfartsstrategien som Kommisjonen la fram 4. april. Strategien er et første steg mot en integrert romfartspolitikk. Lisboatraktaten innført romfart som et område med "delt kompetanse" (mellom EU og medlemslandene). Strategien legger det opp til økt støtte til forskning for å styrke europeisk teknologisk uavhengighet, skape jobber og styrke konkurranseevnen.
Ifølge Europolitics får strategien en lunken mottakelse hos industrien og Europaparlamentet. Den omtales som generell og forsiktig, og det vises til at forklaringen "seems to reside in the budgetary sphere". Det vises imidlertid til at Kommisjonen vurderer å legge fram et forslag i 2011 for et "distinct and complementary European space programme of more sector-based actions based on other articles in the treaty or other legal acts”.
mandag 4. april 2011
Frankrike utfordrar Schengen-reglar
Frankrike og Italia spelar ifølgje Euractiv «ping-pong» med flyktningar. Mange av dei nordafrikanske flyktningane som kjem til den italienske øya Lampedusa i desse dagar, blir sendt vidare til leirar på det italienske fastlandet. Derifrå reiser tusenvis vidare til slektningar i Frankrike.
Den siste tida har fransk politi sendt fleire av desse tilbake til Italia, noko som er i strid med EU-lovgjevinga. «The French authorities cannot send them back to Italy» sa innanrikskommissær Cecilia Malström 1. april, og viste til Schengen-reglar om at det ikkje finst noko de facto grense mellom Frankrike og Italia.
Italias statsminister Silvio Berlusconi sitt svar er å trua med å utsteda løyve for nordafrikanske flyktningar som ønskjer å besøka slektningar i EU-land. Berlusconi besøker Tunisia i dag (4. april), der retur av tunisiske flyktningar står høgt på dagsordenen.
Den siste tida har fransk politi sendt fleire av desse tilbake til Italia, noko som er i strid med EU-lovgjevinga. «The French authorities cannot send them back to Italy» sa innanrikskommissær Cecilia Malström 1. april, og viste til Schengen-reglar om at det ikkje finst noko de facto grense mellom Frankrike og Italia.
Italias statsminister Silvio Berlusconi sitt svar er å trua med å utsteda løyve for nordafrikanske flyktningar som ønskjer å besøka slektningar i EU-land. Berlusconi besøker Tunisia i dag (4. april), der retur av tunisiske flyktningar står høgt på dagsordenen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)